Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet

Transkript

1 Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Forskningsdekan Einar Lie HF-fakultetet, UiO Blindern, 4. juni 2012 Uttalelse fra IAKH om omorganiseringen av fakultetets forskerutdanning IAKHs styre diskuterte denne saken på sitt møte 16. mai Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt PhD-linjene bør avvikles og ansvaret for forskerutdanningen i all hovedsak legges til instituttene, hersket det full enighet om at dette er en god idé og en endring IAKH ønsker velkommen. Reformen er imidlertid tett knyttet opp til den nye måten å fordele stipendiatstillinger på, og instituttet ser på den med en viss uro. Forskerutdanningen Instituttet ser frem til å kunne gå i gang med arbeidet med å utvikle detaljerte planer for forskerutdanningen, så snart reformen forhåpentligvis er vedtatt av fakultetet. IAKHs egen, foreløpige plan er å la forskergruppene være den viktigste strukturen i forskerutdanningen, i kombinasjon med forskerskoler. Når det gjelder forskerskolene, er IAKH allerede en sterk og erfaren aktør. Instituttet har i ni år drevet en eksternfinansiert nordisk forskerskole for arkeologi, Dialogues with the Past, i samarbeid med en rekke arkeologiske institusjoner i Norden. Denne skolen henvender seg til ca. 400 stipendiater og arrangerer to til tre årlige kurs à 20 stipendiater med internasjonale lærere. For historiestipendiatenes del finnes det konkrete planer både for et norsk forskerskolenettverk og for et nordisk, foreløpig i samarbeid med universitetene i Göteborg og Lund og høyskolen i Södertörn. Vi er også i løpende kontakt med Kulturarvens Institutt for arkeologi, konservering og historie Postadr.: Postboks 1008 Blindern, 0315 OSLO Kontoradr.: Moltke Moes vei 35 Telefon: Telefaks: postmottak@hf.uio.no Org.nr.:

2 2 forskerskole i København, som driver forskerskole for konservatorer. Instituttet har også organisert regelmessige forskningsseminarer spesielt rettet mot master- og Phd-studenter. Forskergruppene skal organiseres på nytt, mindre tematisk og mer kronologisk enn før. Én gruppe vil være rettet mot materiell kultur og dermed være et møtested for arkeologer, konservatorer og historikere med interesse for feltet; de øvrige gruppene vil være viet ulike historiske perioder. Gruppene skal være et tilbud for alle vitenskapelige ansatte, men vil være særlig viktig som forum for manusdrøfting, prosjektpresentasjoner og seminarer med relevans for stipendiatene og deres veiledere. Alle gruppene skal selvsagt være åpne for de som til enhver tid er interessert i det som skal foregå, men stipendiatene skal ha fast tilhørighet til én gruppe. Hver gruppe skal ha en leder som er ansvarlig for drift og opplegg, og disse lederne bør ha jevnlig kontakt seg imellom og med forskningsleder og en eventuell PhD-leder. Dermed vil man sikre seg at kurstilbudet blir godt og enhetlig. I noen sammenhenger vil det også være naturlig å samle alle stipendiatene. Det er en forutsetning for en slik struktur at instituttet får ressurser som kan settes inn i forskerutdanningen, først og fremst med tanke på det arbeidet som vil ligge i å drive forskergruppene som forskerutdanningstilbud. IAKH vil med andre ord understreke betydningen av at overføringen av ansvar også følges opp med overføring av midler. I denne sammenhengen vil vi fremheve at forskerutdanningen ved HF allerede er lavt finansiert, om vi sammenlikner med andre institusjoner: Her har hver stipendiat krav på 126 timers veiledning over 3 år; universitetet i Göteborg gir 400 timer over 4 år, hvorav 3, som hos oss, er viet forskning og forskerutdanning. For historiestipendiatene vil ikke reformen innebære noen altomfattende endring de har i all hovedsak utgjort en egen linje allerede. Det er likevel viktig at noen av de felles humanioraproblemstillingene kan tas opp i en videre HF-ramme, slik som etikk-kurset og eventuelle andre grunnlagsteoretiske problemer. På samme måte som historiestipendiatene vil nå arkeologistipendiatene få en mer fagnær og umiddelbart relevant kursing, og for arkeologene vil dette innebære en vesentlig endring og en forandring til det bedre. Tilbakemeldingene på instituttnivå er at KRA-linjens tilbud ofte har blitt opplevd som perifert. Det er imidlertid viktig at stimulansen til å oppsøke andre tilbud, både på fakultetet og i andre, nasjonale og interenasjonale sammenhenger, opprettholdes. Det vil være en viktig oppgave for instituttet å bidra til dette, slik at en mer umiddelbar relevans ikke fører til at stipendiatene ikke fortsetter å søke utover for å få faglige impulser. Stipendiaten på avdelingen for konservering vil ha naturlig tilhørighet i gruppen for materiell kultur, men vil i sterkere grad enn de øvrige ha behov for å oppsøke kurstilbud utenfor UiO. Dette innebærer

3 3 imidlertid ikke noen endring i forhold til den nåværende forskerutdanningsordningen, som heller ikke har hatt kurs som er spesielt relevante for denne ene stipendiaten. Stipendfordelingen Det er ikke vanskelig å se at den eldre måten å fordele stipendiatstillinger på var unødvendig tid- og ressurskrevende, og IAKH ser i og for seg positivt på en modell der fagmiljøene får tildelt stipendiatstillingene på forhånd og så i langt større grad enn til nå har hånd om søknadsbehandling og tilsettingsprosess. Årets utprøving av den nye modellen har etter instituttets mening likevel ikke fungert godt. For det første medfører kravet om en forutgående utblinking av fagområder som skal kunne få stipendiater, at små fagmiljøer får svært små muligheter til å nå opp i en kamp på fakultetsnivå. Den nye ordningen truer dermed med å konservere skillet mellom store forskningsmiljøer og små undervisningsmiljøer, og flinke kandidater vil miste motivasjonen for å søke seg til fagområder hvor det i realiteten ikke vil være mulig å få stipend og utdanne seg til forsker. Spissformulert er dette en ordning som truer med å innføre et skille mellom et universitets- og et høyskolenivå innenfor fakultetet, og dermed mellom de fagområdene som trekker til seg de beste søkerne og de som ikke gjør det. UiO bør etter vårt syn sikte mot å rekruttere de fremste forskerne og forskertalentene til alle våre fagområder. Denne konserverende effekten styrkes av kravet om at fakultetets prioriterte satsninger skal ligge til grunn for fordelingen. Det er selvsagt naturlig at disse prioriteringene er en viktig faktor i stipendtildelingen, men de er etter hvert gamle og gjenspeiler ikke de hurtige endringene i faglige ressurser og instituttenes prosjektporteføljer godt nok til at de bør være så avgjørende som tilfellet var nå. For det andre hadde løsningen med å la representanter for HFs institutter møtes for å diskutere seg frem til en fordeling av stipendiatstillinger, enkelte uheldige sider. Det viste seg meget klart at de ulike instituttenes ledelser hadde hatt svært ulike oppfatninger av hva et fagområde var. På møtet diskuterte man derfor fordelinger mellom helt ulike størrelser, fra detaljert utformede forskningsprosjekter til hele disipliner. Bestillingen fra fakultetet til instituttene hadde ikke vært klar nok, og dette gjorde det vanskelig å vurdere perspektivene i den samlede fordelingen. I tillegg er det grunn til å spørre seg om prinsippet om at instituttene møtes, ikke bare for å fremheve sine egne styrker, men også svakheter i de andres innspill, er egnet til å styrke det tverrfaglige samholdet og den kollegialiteten humaniora åpenbart trenger nå.

4 4 IAKH vil foreslå at fakultetet fordeler stipendstillingene på de enkelte instituttene snarere enn på definerte fagområder, og gir instituttene tillit til selv å vurdere hvordan stillingene kan fordeles slik at de støtter den viktigste forskningen, trekker til seg de fleste og sterkeste kandidatene, og sikrer dem så god oppfølging som mulig. En slik ordning åpner for større fleksibilitet for oppfølging av pågående forskning og vil dessuten gi de små fagområdene en helt annen mulighet til å oppnå stipendiattildelinger og sikre seg de beste rekruttene. Det vil være rimelig at instituttene samrår seg med fakultetet, men vi foreslår altså at instituttene gis fullmakt til selv å vurdere hvordan ressursene brukes best, ikke bare i forskerutdanningen, men også i den spesifikke fordelingen av stipendiatstillinger. Med vennlig hilsen Erling Sandmo Forskningsleder, IAKH

5 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: HF ADM Forsknings- og administrasjonsseksjonen Dato: Saksnr..: 2012/5656 KARENHA Høring - omorganisering av fakultetets forskerutdanning IFIKKs styre har behandlet saken i sitt møte den 7. juni, og vedtatt følgende høringsuttalelse: Høringsuttalelse fra IFIKK om omorganisering av fakultetets forskerutdanning. Forslag til endring av PhD-programmets organisering f.o.m Denne høringsuttalelsen er vedtatt av instituttets styre i møte Instituttledelsen har i utarbeidelsen av høringsutkast til styret også innhentet uttalelser fra instituttets PhD-leder og PhDutvalgsmedlemmer. IFIKK har i dag kandidater på fire forskjellige PhD-linjer: Linje for filosofi, Linje for språkvitenskap, Linje for litteratur og klassiske fag og Linje for musikk- og teatervitenskap, estetikk, kunst- og idéhistorie (MEK). Erfaringene fra disse linjene er høyst variert. Særlig MEK-linjen har blitt opplevd som svært utilfredsstillende både av stipendiater og ansatte. Hovedsynspunkter 1) To saker: IFIKKs styre vil gjerne først påpeke at vi oppfatter at høringsutkastet ikke kun omhandler en omorganisering av fakultetets forskerutdanning, men også en vesentlig endring av fakultetets utlysningspraksis, dvs. bortfall av frie stipender til fordel for utlysning i tråd med faglige prioriteringer og HFs strategiske plan. Selv om spørsmålene er noe relatert til hverandre, ønsker vi at disse to svært viktige sakene blir behandlet hver for seg. Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Kontoradr.: Telefon: Telefaks: postmottak@hf.uio.no

6 2 Temaet stipendfordeling/-tilsetting er altså noe som bør diskuteres som en egen sak, løst fra spørsmålet om PhD-organisering. 2) Enig i diagnose: IFIKK kjenner seg igjen i og stiller seg bak diagnosen av fakultetets PhDprogram slik den fremstilles i notatet, og er glad for at det tas tak i dette. Vi har derfor i utgangspunktet også vært enig i at endringer må til. Ikke minst har vi som institutt følt at PhD-utdanningen har vært for frikoblet fra våre fagmiljøer og har derfor hatt stor sympati for å vurdere en modell som vil knytte PhD-utdanningen tettere til instituttene. 3) Den foreslåtte modellen: Modellen er uklar hva angår ansvars- og myndighetsforhold. Det er f. eks. uklart hvilke oppgaver som skal tilligge PhD-rådet og/eller dekanatet, og hva som skal tilligge instituttet. Relativt mange oppgaver er tillagt instituttnivå, mens myndighet/makt for en stor del synes fortsatt plassert på fakultetsnivå, særlig hva angår faglige prioriteringer, utlysninger og ansettelser. Vi mener at dersom instituttene og deres fagmiljøer skal ha et så stort ansvar for driften av PhD-programmene, må det også følge med tilsvarende stor myndighet for fagmiljøene på instituttene til å avgjøre prioriteringer osv., ut fra deres faglige vurderinger, og selvsagt i tråd med UiOs og HFs strategiplaner. 4) Veiledningskulturens betydning: Høringsutkastet legger for stor vekt på sammenhengen mellom forskerutdanningsprogram, store og sterke forskningsmiljøer og PhDgjennomføringsevne. Andre faktorer kan være vel så viktige for gjennomstrømning og kvalitet, bl.a. veiledningskultur og -praksis. Enkeltveiledere og mindre fagmiljøer kan ha like god evne til å lykkes med dette. Her er det viktig at instituttene får gode strukturer for oppfølging som oppleves ryddige og i tråd med arbeidsgiveransvaret. Vi vil nedenfor gjennomgå og kommentere en del punkter i dokumentet, bl.a. med henblikk på disse synspunktene, og deretter besvare de tre spørsmålene.

7 3 Kommentarer til enkeltdeler i høringsutkastets Forslag til ny organisering : Organisatoriske hovedprinsipper (s. 5) Fellestilbud (kulepunkt 1): Hva slags fellestilbud er det her snakk om? PhD-råd 1 (kulepunkt 1, også s. 6): Er dette bare rådgivende eller vil det ha beslutningsmyndighet? PhD-råd 2 (kulepunkt 1, også s. 6): Vi ser ikke at et slikt råd nødvendigvis bedrer den faglige forankringen av beslutninger i forhold til dagens modell. For de ettfaglige programmene innebærer det en forverring, for de flerfaglige programmene ikke nødvendigvis noen forbedring. Fakultetet fordeler stipendstillinger (kulepunkt 2, også s.7 Stipendfordeling og tilsetting ): Hvem er fakultetet her? Hvordan tenkes dette gjort rent konkret? Institutt (s. 5-6) Vi har sans for at forskerutdanningen i større grad gjøres til en del av instituttets ordinære virksomhet (s. 6), men ser her at modellen med forskningsleder og eventuelle PhDansvarlige trenger grundig gjennomtenkning, og at det er viktig å få en balanse mellom faglig forankring og faren for mer byråkrati (ansvarspulverisering, fragmentering o.l.). For IFIKKs del ser vi at vi må jobbe mye med selve modellen på dette punkt dersom den vedtas. På et flerfaglig institutt som IFIKK har vi også fag som har like stor affinitet til andre institutter enn instituttinternt. For eksempel mener vi at språklig- eller litterært orienterte stipendiater innen gresk og latin uansett modell fortsatt burde ha muligheten til å velge denne typen forskerutdanningstilbud/tilknytning. Finansieringsmodell (s. 7) Sammenlignet med ressursoversikten på s. 3 er denne meget vag. I motsetning til avsnittet på side 3 er ingen ting tallfestet.

8 4 Vi savner eksplisering av utgifter til PhD-ledelse og bedømmelse. Vi frykter at tilskudd per stipendiat og resultatmidler ikke vil dekke de reelle omkostningene. Stipendfordeling og -tilsetting (s. 7-8) Dette punktet ønsker IFIKKs styre, som nevnt ovenfor, diskutert som egen sak. Avsnittet kobler på en svært uheldig måte sammen ansettelsespolitikk og omorganisering av PhD-utdanning. Særlig uheldig anser vi innholdet i formuleringen Stipendstillingene vil bli fordelt etter søknad fra instituttene, men stillinger kan også fordeles strategisk etter ulike kriterier og prosesser (s.7) Vi er enig i at det er viktig med integrering av stipendiatene i gode forskningsmiljøer med internasjonale nettverk o.l. Men vi mener at dette må skje på mer fleksible måter. Vi må ikke fraskrive oss muligheten til å få veldig gode søkere på felter som tilfeldigvis ikke er prioritert. Ut fra et søker-/rekrutt-synspunkt er det foreslåtte opplegget svært uheldig. En ensidig satsing på forhåndsdefinerte sterke forskningsmiljøer når det gjelder utlysninger, vil på relativt kort tid kunne føre til sementering og monokulturisering av forskningen på fakultetet, og at man også går glipp av nye impulser (f.eks. i åpne utlysninger), som siden kan vokse seg til store og viktige områder. Vi har også synspunkter på selve definisjonen av sterke forskningsmiljøer. Til tross for at vi primært ønsker en egen debatt om stipendfordeling, velger vi like vel å komme med våre konkrete kommentarer til dette punktet slik det er presentert i det fremlagte høringsutkastet her: Vi ønsker prinsipalt en mer fleksibel modell. For å øke dynamikken ønsker vi fortsatt mulighet for å søke strategiske stipender for nytilsatte. Dette er en utmerket måte å støtte opp om de kanskje største økonomiske og faglige investeringene instituttene gjør. På PhD-nivået er det for det meste svært små tall for alle bortsett fra de største fagene, og det er uheldig dersom stillingene utelukkende skal fordeles på et beslutningsnivå der man

9 5 ikke har oversikt over rekrutterings- eller veiledningssituasjonen, eller fagområdenes mer langsiktige behov. Gode forskningsmiljøer er ikke bare store smått kan også være godt. Mye kan for eksempel gjøres ut av en enkeltforsker, for eksempel en såkalt Yngre fremragende forsker (YFF) eller en nyansatt med strategisk stipend knyttet til seg. Dette har vi svært gode erfaringer med her på IFIKK. Slike gode enkeltforskere er heller ikke nødvendigvis knyttet til forhåndsdefinerte sterke miljøer. Kulepunkt 6 på s. 4 bør derfor endres til sterke miljøer/fagpersoner som kan [ ] I siste setning i første avsnitt under Målsetning [ ] på samme side bør ikke størrelse være noe absolutt kriterium, men ett av flere kriterier. Siste setning på s. 7 bør på samme måte endres til Stipendstillinger vil i større grad konsentreres om fagområder/fagpersoner [ ]. Svar på fakultetets spørsmål 1. Skal fakultetet omorganisere PhD-programmet eller beholde dagens ordning? Gitt vagheten i den nye modellen og at vi ikke ser at den nødvendigvis ivaretar de nye målsetningene bedre enn den vi har i dag, mener IFIKKs styre at vi heller vil utbedre den eksisterende modellen med tanke på bedre integrering i ordinær instituttvirksomhet og instituttkommandolinjer. Dette gjelder særlig det som har med oppfølging av veiledning og arbeidsgiveransvar å gjøre. Forutsetningen for ev. å gå inn på en ny modell må blant annet være at ansvarsforholdene tydeliggjøres, og at mer makt/myndighet gis til hvert institutt og dets fagmiljøer (både mht. prioriteringer, tilsettinger og drift av programmene). Modellen må simpelthen gjøres mer radikal, dvs. man må tørre å legge mer ansvar på instituttene dersom dette skal være en instituttnær modell.

10 6 2. Er det positive erfaringer med dagens ordning fakultetet bør ta vare på og bygge inn i ev. ny organisering? Dersom den nye modellen blir lagt til grunn, er det viktig at man beholder muligheten for å gå på tvers av instituttgrensene. Særlig gjelder dette for stipendiater på klassisk som i dag kan velge å høre til språk- eller litteraturlinjen, men det er også aktuelt for stipendiater fra kunst- og idéhistorie. Slik det fremgår av innhentede uttalelser fra våre medlemmer i PhD-programrådene, er dagens PhD-linjer (med unntak for vår del av MEK-linjen) tross alt mer faglig basert enn instituttene er. 3. Er det forslag til endringer i den foreslåtte organiseringen som vil gi våre kandidater et enda bedre forskerutdanningstilbud? Vi synes skissen legger for lite vekt på tilbud som ikke gis av UiO nasjonale, nordiske og andre. Disse bør kunne godkjennes på lik linje med våre egne tilbud, men dette er ikke avhengig av hva slags modell man velger. For øvrig er det mange tilbud vi savner som går på gjennomføring, for eksempel oppstartsseminarer/introduksjonsmøter, veiledningskultur og oppfølging, men heller ikke denne typen forslag er avhengig av hvilken modell man velger. Med hilsen Mathilde Skoie Instituttleder Karen M. Haugland Administrativ leder

11 7 Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Karen M Haugland , k.m.haugland@ifikk.uio.no

12 Det humanistiske fakultet Institutt for kulturstudier og orientalske språk Notat Til: HF ADM Forsknings- og administrasjonsseksjonen Dato: 8. juni 2012 Saksnr.: 2012/5656 Høringsuttalelse om omorganisering av HFs forskerutdanning og ph.d.-program Saken ble behandlet på IKOS styremøte 25. mai 2012, og følgende er IKOS tilsvar på de tre spørsmålene HF-fakultetet stiller i høringsnotat om omorganisering av HFs forskerutdanning og ph.d.-program: Skal fakultetet omorganisere ph.d.-programmet eller beholde dagens ordning? IKOS støtter at ph.d.-programmet omorganiseres i tråd med de forslag og intensjoner som fremkommer i høringsnotatet. IKOS er samtidig opptatt at instituttene kompenseres økonomisk fullt ut og med tilstrekkelig forutsigbarhet for de ekstra arbeidsoppgaver som med dette tillegges instituttet i form av det faglige og administrative ansvaret for ph.d.-program, opptak og opplæringsdel. Det fremgår ikke tilstrekkelig klart om dette er ivaretatt ved den finansieringsmodellen som er skissert på side 7, hvor all finansiering ser ut til å følge prinsippet om stykkprisfinansiering uten noen basisdel. Er det positive erfaringer med dagens ordning fakultetet bør ta vare på og bygge inn i en ev. ny organisering? Det oppleves som positivt at fakultetet i dag har ansvar for gjennomføring av disputas og denne ordningen bør ivaretas også i en ny organisering. Er det forslag til endringer i den foreslåtte organiseringen som vil gi våre kandidater et enda bedre forskerutdanningstilbud? Det viktigste forslag i planen for omorganisering som har positiv effekt på forskerutdanningstilbudet, er at ansvaret legges til instituttenes ordinære virke og derfor også nærmere de enkelte fagmiljøer. Dette vil bidra til et sterkere faglig eierskap til forskerutdanningen. Ut over dette har IKOS ingen forslag til ytterligere forbedringer. Institutt for kulturstudier og orientalske språk Postadr.: Postboks 1010 Blindern, 0315 OSLO Kontoradr.: P.A. Munchs hus, Niels Henrik Ables vei 36, 0371 Oslo Telefon: Telefaks: henvendelser@hf.uio.no Org.nr.:

13 2 Under styrets behandling av denne saken kom det frem synspunkter fra enkelte styremedlemmer om at spørsmålet om å erstatte de frie utlysningene i hele HFs fagbredde med konsentrerte og fagspesifikke utlysninger, burde vært et eget tema i høringsrunden. Det ble argumentert for at det er uheldig at HF på denne måten ikke vil kunne tilby stipend til de beste og mest innovative prosjekter. Det ble videre foreslått fra noen i styret at man subsidiært kunne fordele stipendstillingene til instituttene og la instituttene selv foreta prioriteringene. Med hilsen Ragnhild Rebne Administrativ leder/styresekretær Saksbehandler: Kari Andersen

14 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: HF ADM Forsknings- og administrasjonsseksjonen Dato: Saksnr.: 2012/5656 KARINAKL Svar på høring vedrørende omorganisering av fakultetets forskerutdanning Instituttstyrene blir bedt om å uttale seg om flere punkter, og ILOS svar har i dag blitt behandlet i instituttstyret. Følgende spørsmål er besvart: Skal fakultetet omorganisere ph.d.-programmet eller beholde dagens ordning? Er det positive erfaringer med dagens ordning fakultetet bør ta vare på og bygge inn i ev. ny organisering? Er det forslag til endringer i den foreslåtte organiseringen som vil gi våre kandidater et enda bedre forskerutdanningstilbud? Høringsnotatet ble sendt ut til alle nåværende og avgåtte ph.d.-utvalgsledere og -medlemmer siden 2009 fra ILOS. På grunn av kort frist kom det bare inn tre skriftlige og ett muntlig svar; ingen fra ph.d.-stipendiatene. Innspillene er tatt inn i høringssvaret som følger nedenfor. Skal fakultetet omorganisere ph.d.-programmet eller beholde dagens ordning? Blant innspillene til ledelsen er det delte holdninger til dette spørsmålet. Det påpekes at dagens ordning med disiplinvise ph.d.-linjer har sikret faglig identitet og profilering, og det har virket motiverende at stipendiater fra flere institutter har gått sammen. Samtidig bekreftes påpekningen i evalueringen av dårlig utnyttelse av faglig kompetanse i utvalgene og ved instituttene samt behov for kvalitetssikring og koordinering på tvers av tilbudene. Fra instituttledelsens synspunkt finnes det gode argumenter for en omorganisering: Når instituttenes inntekter nå er gradert i henhold til ph.d.-stipendiatenes gjennomføring, er det rimelig at instituttene også får mulighet og ansvar for å sikre at de som tas opp, gjennomfører på normert tid. Nåværende ordning har skapt uklarhet om ansvaret bl.a. for oppfølging av stipendiater mht gjennomføring og ikke minst utnevning og oppfølging av veiledere. Instituttledelsen ser positivt på en omorganisering som legger ansvaret for ph.d.-utdanningen inn i de vanlige beslutningslinjene ved fakultetet. Det vil sannsynligvis også bedre informasjonsgangen. Et programråd med ansvar for kvalitetssikring og koordinering fremstår som et godt tiltak. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Kontoradr.: Telefon: Telefaks: postmottak@hf.uio.no

15 2 Det er uheldig at gode krefter ikke blir benyttet i forskerutdanningen. Det finnes imidlertid argumenter mot at hele det faglige tilbudet bør ligge på instituttnivå. Se kommentar i svar på siste høringsspørsmål. Er det positive erfaringer med dagens ordning fakultetet bør ta vare på og bygge inn i ev ny organisering? Alle innspill til ledelsen fra dem som har hatt verv innen eksisterende ordning, peker på at det bør gis rom for at originale og utradisjonelle prosjekter som ikke ligger innenfor rammen av det som allerede er definert som et sterkt forskningsfelt, skal kunne vinne fram også i ny ordning. Som nevnt ovenfor påpekes det også at den fagvise inndelingen av ph.d.-linjene (for ILOS del språk, litteratur eller historie/område) har gitt felles referansepunkt, faglig identitet og profilering. Er det forslag til endringer i den foreslåtte organiseringen som vil gi våre kandidater et enda bedre forskerutdanningstilbud? Ved ILOS vil den faglige avstanden mellom doktorgradsarbeider fra ulike disipliner være svært stor. Det finnes idag ph.d-studenter fra ILOS ved samtlige ph.d.-linjer. Mangfoldet gir ILOS og andre flerfaglige institutter særlige utfordringer. Skal disse instituttene tilby fagnære og relevante ph.d.-kurs, vil de ikke kunne sikre kritisk masse til det enkelte kurs. Skulle kursene som en regel arrangeres av flere institutter i samarbeid, er det vanskelig å se gevinsten ved en omlegging til ny ordning. Kanskje ville det være en hensiktsmessig vurdering at overgripende kurs ble tilbudt i ph.d.-programrådets regi (som foreslått i ny ordning), mens instituttene kunne arrangere avhandlingsseminarer (der det snarere er en fordel å være få for å få grundig tilbakemelding på fremlegg). Dette ville kunne involvere flere sterke forskere enn dem som er veiledere. Fagnære kurs og seminarer ut over det som tilhører instituttenes normale virksomhet, kunne anbefales tatt i utlandet, evt. som internasjonale forskerutdanningskurs. I det hele tatt bør internasjonalisering av ph.d.- utdanningen være et siktemål. Dette vil minske behovet for flere ansvarlige for forskerutdanningen ved instituttet (ut over instituttleder, forskningsleder og veiledere), og man ville slik unngå utspredning av ansvaret. Samtidig bør instituttene oppfordres til å organisere ph.d.-kurs som kan tiltrekke seg deltakere fra andre institutter og universiteter, også i utlandet. Det anses som bedre om institutt- og forskningsleder får et tydeligere definert ansvar for oppfølging både av stipendiater og veiledere enn at det oppnevnes ph.d.-ansvarlige for hver disiplin. Det ville være nødvendig hvis obligatorisk kursvirksomhet skulle være ved institutt. Samarbeid mellom institutter om utlysning vil kunne vanskeliggjøre at institutter får stipendiater til sine prioriterte forskningsområder fordi det blir konkurranse mellom instituttene. Det er en bedre løsning om fordeling av stipender skjer i programrådet, og at

16 3 de så utlyses instituttvis. Slik sikres også best at det finnes veileder og fagmiljø til å ta imot stipendiatene. Uansett hvilken modell som blir valgt for organisering av HFs ph.d.-program, er det avgjørende at det finnes gode ordninger for samarbeid på tvers av institutter og fagområder. Men det formaliserte samarbeidet om faglige tilbud og stipendfordeling bør foregå på ph.d.-programnivå, så kan instituttene heller ta ad hoc-initiativer til samarbeid om avhandlingsseminarer eller andre fagnære og relevante tilbud. Med hilsen Kjersti Bale Institutt- og styreleder Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Karina Kleiva ,

17 Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Dato: 4. juni 2012 Høringsuttalelse fra IMK om forslag til endring av Ph.D-programmets organisering IMKs høringssvar har vært sirkulert i instituttstyret og til PhD-leder. IMKs styre har ikke hatt kommentarer til høringssvaret, PhD-leders kommentarer er inkorporert i det endelige høringssvaret fra IMK. IMK deler fakultetets oppfatning av at en omorganisering av ph.d-utdannelsen er ønskelig, og vi slutter oss til de bærende prinsippene i forslaget fra Humanistisk fakultet. IMK har opplevd utfordringer i koordineringen mellom instituttet og linja, og ser at den foreslåtte modellen vil gi bedre muligheter for en effektiv integrering. Gitt at IMK i dag har en forskningsleder i 20% stilling, vil det her være aktuelt å kombinere forskningslederstillingen og stillingen som leder for MEJ-linja. Det vil kreve en gjennomgang av stillingsbeskrivelsen ikke bare til forskningsleder, men også til instituttleder, siden forskningsledelses-oppgavene i dag deles mellom de to. Det tror vi imidlertid er fullt gjørlig, og vil kunne være med på å gi gode organiseringsgevinster. Når det gjelder positive erfaringer med dagens system, knytter de seg for vår del særlig til de romslige mulighetene for tilpassing til våre faglige behov som tverrfaglig miljø. De ser ut til å kunne bli godt ivaretatt også i den framtidige organiseringen. Som tverrfaglige miljøer har IMK og MEJ-linja et særskilt behov for kontakt og samarbeid med SVfakultetets fagmiljøer. Vi forutsetter at det legges til rette for dette også innenfor en ny ordning. På side 7 i uttalelsen framgår at ordninger for å kompensere institutter som i utstrakt grad gir kurstilbud til kandidater tilknyttet andre institutter må vurderes. Vi vil understreke at tilstrekkelig kompensasjon er av avgjørende betydning for økonomien i MEJ-linja. Grunnlaget for en linje på denne størrelsen (den er stor i nordisk medievitenskapelig ph.d-sammenheng) ligger i at den har rekruttert både fra akademiske institusjoner uten egen ph.d-utdanning, og fra den frie Postadresse: Postboks 1093, Blindern, 0317 Oslo E-post: info@media.uio.no Telefon: Telefaks:

18 2 instituttsektoren. Pr. i dag er 17 av MEJ-linjas 35 kandidater finansiert av andre institutter (bl. a. HiL, HiOA, HiV, HiG, SIFO, SINTEF og Norsk Regnesentral). Forøvrig vil vi bemerke at beskrivelsen av finansiering for den nye modellen på side 7 er relativt kortfattet og generell, slik at det er vanskelig å se hvordan en ny modell konkret vil slå ut for de ressurser IMK vil ha tilgjengelig til sin doktorgradsutdanning. Vi vil derfor også holde kommentaren på et generelt plan: Det ligger ganske sterke ambisjoner om kvalitetsheving bakt inn i forslaget til ny organisering, og de vil være vanskelige å realisere dersom modellen betyr færre arbeidstimer tilgjengelig, særlig for de som skal lede ph.d-utdanningen fra Med hilsen Espen Ytreberg Instituttleder

19 Institutt for musikkvitenskap Det humanistiske fakultet Notat Til: HF v/forskningsdekan Einar Lie Dato: 4. juni 2012 Omorganiseringen av fakultetets forskerutdanning høringsuttalelse fra IMV Vi takker for anledningen til å komme med innspill til det utsendte forslaget til ny organisering av fakultetets forskerutdanning. Vi vil innledningsvis slå fast at instituttet mener at den foreslåtte nye modellen, med en mer sentral rolle for instituttene, på en god måte møter de utfordringene som foreligger på forskerutdanningsfeltet ved HF. Slik forslaget er utformet innebærer den foreslåtte omleggingen en mer fornuftig ressursbruk, bedre forankring av forskerutdanningen i fagmiljøenes øvrige virksomhet og ikke minst en sterkere integrasjon av kandidatene i fagmiljøet. Vi har samtidig noen konkrete innspill til hvordan intensjonene bak den foreslåtte omleggingen kan følges opp. De berører fordelingen av stipender, finansieringen av tilbudet til kandidatene og den praktiske håndteringen av instituttenes ansvar for forskerutdanningen. Fordelingen av stipender Et tydelig fortrinn ved de åpne utlysningene som HF til nå har hatt er at de har kunnet fange opp nye, innovative og til dels uventede prosjekter, ofte i grenselandet mellom etablerte fagområder. Det vil være viktig at HF også med den nye modellen sikrer mest mulig åpne utlysninger, som inviterer søkere med prosjekter som går på tvers av fag- og instituttgrenser. I fordelingen av stipendiatstilleimgene bør det videre gjøres en avveining mellom hensynet til stimulering av prioriterte forskningsfelt og hensynet til rekruttering til andre viktige miljøer. Finansieringen av forskerutdanningstilbudet Den foreslåtte finansieringsmodellen framstår i hovedtrekk som fornuftig. Vi er imidlertid opptatt av at hensynet til forutsigbarhet skal veie tungt i utformingen av tilbudet til kandidatene. Vi mener at det har vært et problem ved HF at den måten forskerutdanningstilbudet utformes på innebærer lite forutsigbarhet for kandidatene. Systemet har som kjent vært at linjene tildeles midler for hvert enkelt arrangement etter søknad, ofte på nokså kort varsel. Dette har ofte gitt tilbudet mye lavere markedsføringsverdi enn det burde ha overfor nye kandidater i inn- og utland. For å bøte på dette mener vi fakultetet bør gi en større del av de midlene som i dag holdes tilbake for tildeling etter søknad fra phd-linjene direkte til instituttene, slik at det fra nå av kan skje en kontinuerlig utvikling Institutt for musikkvitenskap Postboks 1017 Blindern, 0315 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: henvendelser@imv.uio.no

20 2 av tilbudet, innenfor forutsigbare rammer for alle involverte. Hensynet til kvalitetssikring av tilbudet på fakultetsnivået, som er viktig, kan uansett ivaretas på andre måter, gjennom det nyopprettede programrådet. Håndteringen av forskerutdanningen på instituttene Vi mener det er riktig å legge det formelle ansvaret for forskerutdanningen til instituttleder. I praksis bør dette bety at instituttets ledergruppe sammen vil ha ansvaret for forskerutdanningen. Instituttene ved HF er svært ulike og forvaltingen av dette nye ansvarsområdet vil derfor måtte håndteres litt forskjellig fra institutt til institutt.forskerutdanningen vil naturlig berøre flere av ansvarsområdene i lederteamene. Forskerutdanningen bør naturligvis i første rekke knyttes tett til forskningsaktivitetene og derfor være en del av forskningsleders portefølje. Samtidig vil det være et viktig mål å utvikle tilbud som har relevans både på MA- og dr. gradsnivå, et ansvar som må forvaltes i god dialog med studieadministrasjonen og som instituttets undervisningsleder derfor bør knyttes tett opp til. Det er derfor gode grunner til å la forskerutdanningen være et felles ansvar for lederteamet, men med en hovedansvarlig som møter i fakultetets programutvalg, slik høringsnotatet foreslår. På denne måten kan hensynet både til bred lokal forankring og god kommunikasjon mellom nivåene i organisasjonen ivaretas. Forholdet til planlagt forskerskole i musikkvitenskap Som kjent er IMV involvert i en søknad om nasjonal forskerskole i musikk, med Norges musikkhøgskole som avsender og eventuell vertsintitusjon. Slik den faglige orienteringen for denne forskerskolen nå ser ut til å bli vil den få en tydeligere innretting mot det utøvende og profesjonsfaglige enn opprinnelig tenkt. Dersom søknaden blir innvilget imøteser vi derfor en dialog med fakultetet for å avklare nærmere hvilken andel av ressursene i HFs forskerutdanning det er naturlig at denne forskerskolen faktisk får. Med hilsen Svein Bjørkås instituttleder Ellen Wingerei adm. leder Inin