Høringsuttalelse fra IFIKK om omorganisering av fakultetets forskerutdanning. Forslag til endring av PhD-programmets organisering f.o.m

Transkript

1 Høringsuttalelse fra IFIKK om omorganisering av fakultetets forskerutdanning. Forslag til endring av PhD-programmets organisering f.o.m Denne høringsuttalelsen er vedtatt av instituttets styre i møte Instituttledelsen har i utarbeidelsen av høringsutkast til styret også innhentet uttalelser fra instituttets PhD-leder og PhD-utvalgsmedlemmer. IFIKK har i dag kandidater på fire forskjellige PhD-linjer: Linje for filosofi, Linje for språkvitenskap, Linje for litteratur og klassiske fag og Linje for musikk- og teatervitenskap, estetikk, kunst- og idéhistorie (MEK). Erfaringene fra disse linjene er høyst variert. Særlig MEK-linjen har blitt opplevd som svært utilfredsstillende både av stipendiater og ansatte. Hovedsynspunkter 1) To saker: IFIKKs styre vil gjerne først påpeke at vi oppfatter at høringsutkastet ikke kun omhandler en omorganisering av fakultetets forskerutdanning, men også en vesentlig endring av fakultetets utlysningspraksis, dvs. bortfall av frie stipender til fordel for utlysning i tråd med faglige prioriteringer og HFs strategiske plan. Selv om spørsmålene er noe relatert til hverandre, ønsker vi at disse to svært viktige sakene blir behandlet hver for seg. Temaet stipendfordeling/-tilsetting er altså noe som bør diskuteres som en egen sak, løst fra spørsmålet om PhD-organisering. 2) Enig i diagnose: IFIKK kjenner seg igjen i og stiller seg bak diagnosen av fakultetets PhD-program slik den fremstilles i notatet, og er glad for at det tas tak i dette. Vi har derfor i utgangspunktet også vært enig i at endringer må til. Ikke minst har vi som institutt følt at PhD-utdanningen har vært for frikoblet fra våre fagmiljøer og har derfor hatt stor sympati for å vurdere en modell som vil knytte PhD-utdanningen tettere til instituttene. 3) Den foreslåtte modellen: Modellen er uklar hva angår ansvars- og myndighetsforhold. Det er f. eks. uklart hvilke oppgaver som skal tilligge PhD-rådet og/eller dekanatet, og hva som skal tilligge instituttet. Relativt mange oppgaver er tillagt instituttnivå, mens myndighet/makt for en stor del synes fortsatt plassert på fakultetsnivå, særlig hva angår faglige prioriteringer, utlysninger og ansettelser. Vi mener at dersom instituttene og deres fagmiljøer skal ha et så stort ansvar for driften av PhD-programmene, må det 1

2 også følge med tilsvarende stor myndighet for fagmiljøene på instituttene til å avgjøre prioriteringer osv., ut fra deres faglige vurderinger, og selvsagt i tråd med UiOs og HFs strategiplaner. 4) Veiledningskulturens betydning: Høringsutkastet legger for stor vekt på sammenhengen mellom forskerutdanningsprogram, store og sterke forskningsmiljøer og PhD-gjennomføringsevne. Andre faktorer kan være vel så viktige for gjennomstrømning og kvalitet, bl.a. veiledningskultur og -praksis. Enkeltveiledere og mindre fagmiljøer kan ha like god evne til å lykkes med dette. Her er det viktig at instituttene får gode strukturer for oppfølging som oppleves ryddige og i tråd med arbeidsgiveransvaret. Vi vil nedenfor gjennomgå og kommentere en del punkter i dokumentet, bl.a. med henblikk på disse synspunktene, og deretter besvare de tre spørsmålene. Kommentarer til enkeltdeler i høringsutkastets Forslag til ny organisering : Organisatoriske hovedprinsipper (s. 5) Fellestilbud (kulepunkt 1): Hva slags fellestilbud er det her snakk om? PhD-råd 1 (kulepunkt 1, også s. 6): Er dette bare rådgivende eller vil det ha beslutningsmyndighet? PhD-råd 2 (kulepunkt 1, også s. 6): Vi ser ikke at et slikt råd nødvendigvis bedrer den faglige forankringen av beslutninger i forhold til dagens modell. For de ettfaglige programmene innebærer det en forverring, for de flerfaglige programmene ikke nødvendigvis noen forbedring. Fakultetet fordeler stipendstillinger (kulepunkt 2, også s.7 Stipendfordeling og tilsetting ): Hvem er fakultetet her? Hvordan tenkes dette gjort rent konkret? Institutt (s. 5-6) Vi har sans for at forskerutdanningen i større grad gjøres til en del av instituttets ordinære virksomhet (s. 6), men ser her at modellen med forskningsleder og eventuelle PhD-ansvarlige trenger grundig gjennomtenkning, og at det er viktig å få en balanse mellom faglig forankring og faren for mer byråkrati (ansvarspulverisering, 2

3 fragmentering o.l.). For IFIKKs del ser vi at vi må jobbe mye med selve modellen på dette punkt dersom den vedtas. På et flerfaglig institutt som IFIKK har vi også fag som har like stor affinitet til andre institutter enn instituttinternt. For eksempel mener vi at språklig- eller litterært orienterte stipendiater innen gresk og latin uansett modell fortsatt burde ha muligheten til å velge denne typen forskerutdanningstilbud/tilknytning. Finansieringsmodell (s. 7) Sammenlignet med ressursoversikten på s. 3 er denne meget vag. I motsetning til avsnittet på side 3 er ingen ting tallfestet. Vi savner eksplisering av utgifter til PhD-ledelse og bedømmelse. Vi frykter at tilskudd per stipendiat og resultatmidler ikke vil dekke de reelle omkostningene. Stipendfordeling og -tilsetting (s. 7-8) Dette punktet ønsker IFIKKs styre, som nevnt ovenfor, diskutert som egen sak. Avsnittet kobler på en svært uheldig måte sammen ansettelsespolitikk og omorganisering av PhDutdanning. Særlig uheldig anser vi innholdet i formuleringen Stipendstillingene vil bli fordelt etter søknad fra instituttene, men stillinger kan også fordeles strategisk etter ulike kriterier og prosesser (s.7) Vi er enig i at det er viktig med integrering av stipendiatene i gode forskningsmiljøer med internasjonale nettverk o.l. Men vi mener at dette må skje på mer fleksible måter. Vi må ikke fraskrive oss muligheten til å få veldig gode søkere på felter som tilfeldigvis ikke er prioritert. Ut fra et søker-/rekrutt-synspunkt er det foreslåtte opplegget svært uheldig. En ensidig satsing på forhåndsdefinerte sterke forskningsmiljøer når det gjelder utlysninger, vil på relativt kort tid kunne føre til sementering og monokulturisering av forskningen på fakultetet, og at man også går glipp av nye impulser (f.eks. i åpne utlysninger), som siden kan vokse seg til store og viktige områder. Vi har også synspunkter på selve definisjonen av sterke forskningsmiljøer. Til tross for at vi primært ønsker en egen debatt om stipendfordeling, velger vi like vel å komme med våre konkrete kommentarer til dette punktet slik det er presentert i det fremlagte høringsutkastet her: 3

4 Vi ønsker prinsipalt en mer fleksibel modell. For å øke dynamikken ønsker vi fortsatt mulighet for å søke strategiske stipender for nytilsatte. Dette er en utmerket måte å støtte opp om de kanskje største økonomiske og faglige investeringene instituttene gjør. På PhD-nivået er det for det meste svært små tall for alle bortsett fra de største fagene, og det er uheldig dersom stillingene utelukkende skal fordeles på et beslutningsnivå der man ikke har oversikt over rekrutterings- eller veiledningssituasjonen, eller fagområdenes mer langsiktige behov. Gode forskningsmiljøer er ikke bare store smått kan også være godt. Mye kan for eksempel gjøres ut av en enkeltforsker, for eksempel en såkalt Yngre fremragende forsker (YFF) eller en nyansatt med strategisk stipend knyttet til seg. Dette har vi svært gode erfaringer med her på IFIKK. Slike gode enkeltforskere er heller ikke nødvendigvis knyttet til forhåndsdefinerte sterke miljøer. Kulepunkt 6 på s. 4 bør derfor endres til sterke miljøer/fagpersoner som kan [ ] I siste setning i første avsnitt under Målsetning [ ] på samme side bør ikke størrelse være noe absolutt kriterium, men ett av flere kriterier. Siste setning på s. 7 bør på samme måte endres til Stipendstillinger vil i større grad konsentreres om fagområder/fagpersoner [ ]. Svar på fakultetets spørsmål 1. Skal fakultetet omorganisere PhD-programmet eller beholde dagens ordning? Gitt vagheten i den nye modellen og at vi ikke ser at den nødvendigvis ivaretar de nye målsetningene bedre enn den vi har i dag, mener IFIKKs styre at vi heller vil utbedre den eksisterende modellen med tanke på bedre integrering i ordinær instituttvirksomhet og instituttkommandolinjer. Dette gjelder særlig det som har med oppfølging av veiledning og arbeidsgiveransvar å gjøre. Forutsetningen for ev. å gå inn på en ny modell må blant annet være at ansvarsforholdene tydeliggjøres, og at mer makt/myndighet gis til hvert institutt og dets fagmiljøer (både mht. prioriteringer, tilsettinger og drift av programmene). Modellen må simpelthen gjøres mer radikal, dvs. man må tørre å legge mer ansvar på instituttene dersom dette skal være en instituttnær modell. 4

5 2. Er det positive erfaringer med dagens ordning fakultetet bør ta vare på og bygge inn i ev. ny organisering? Dersom den nye modellen blir lagt til grunn, er det viktig at man beholder muligheten for å gå på tvers av instituttgrensene. Særlig gjelder dette for stipendiater på klassisk som i dag kan velge å høre til språk- eller litteraturlinjen, men det er også aktuelt for stipendiater fra kunstog idéhistorie. Slik det fremgår av innhentede uttalelser fra våre medlemmer i PhDprogramrådene, er dagens PhD-linjer (med unntak for vår del av MEK-linjen) tross alt mer faglig basert enn instituttene er. 3. Er det forslag til endringer i den foreslåtte organiseringen som vil gi våre kandidater et enda bedre forskerutdanningstilbud? Vi synes skissen legger for lite vekt på tilbud som ikke gis av UiO nasjonale, nordiske og andre. Disse bør kunne godkjennes på lik linje med våre egne tilbud, men dette er ikke avhengig av hva slags modell man velger. For øvrig er det mange tilbud vi savner som går på gjennomføring, for eksempel oppstartsseminarer/introduksjonsmøter, veiledningskultur og oppfølging, men heller ikke denne typen forslag er avhengig av hvilken modell man velger. 5