Prosjektplan. Bedriftsetablering

Transkript

1 Forprosjekt, Inn på tunet Sørlandet SA Prosjektplan Bedriftsetablering Inn på tunet Sørlandet SA Side 1

2 Innhold SAMMENDRAG BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET INN PÅ TUNET INN PÅ TUNET SØRLANDET SA INN PÅ TUNET NORGE SA ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE MARKEDET FOR INN PÅ TUNET TJENESTENE NASJONALE FØRINGER INNENFOR NÆRINGEN GODKJENNINGSORDNING FOR INN PÅ TUNET GÅRDER STYRINGSGRUPPE OG PROSJEKTLEDER BESKRIVELSE AV PROSJEKTET PROSJEKTMANDATET Navn Prosjekteier Prosjektmål Rammebetingelser ORGANISERING OPPFØLGING RESULTATMÅL VED PROSJEKTETS SLUTT HOVEDAKTIVITETER ØKONOMI BUDSJETT MED FINANSIERINGSPLAN Side 2

3 Sammendrag Inn på tunet Sørlandet ble etablert og registrert i 2016 og skal nå etablere seg og finne rammene for videre arbeid. Bedriften skal fokusere på å profesjonalisere tilbudet av tjenester, utvikle nye tjenester og hente ut gevinster ved samarbeid om markedsføring, tilbud, fakturering og lignende oppgaver. Kundene skal oppleve større synlighet, forenklet informasjonsinnhenting og trygghet når avtaler inngås. Per februar 2016 er det 8 godkjente tilbydere av IPT tjenester i Vest- Agder og 9 godkjente tilbydere i Aust- Agder. Inn på tunet Sørlandet SA har en uttalt målsetting om å knytte til seg flest mulig av IPT- tilbyderne på Sørlandet. Utviklingen i omsorgs- og helsepolitikken peker i retning av mobilisering av et bredere sett med samfunnsressurser for å løse voksende oppgaver. Kombinasjonen av en stadig eldre befolkning, en foruroligende utvikling av psykiske helseplager i unge aldersgrupper og et stadig større behov for å sørge for at ungdom og immigranter ikke faller utenfor arbeidslivet, vil bidra til et økt behov for alternative tilpassede tilbud i velferdssektoren. Vi kan derfor forvente av etterspørselen etter IPT tjenester vil være økende fremover. Nasjonal handlingsplan, , for Inn på Tunet, ble lagt frem av Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet i september Dette er per i dag den sterkeste nasjonale føringen på området. Handlingsplanen peker på at bedre og mer formalisert samarbeid på tilbydersiden vil være et viktig bidrag til utvikling på området. Ansvaret for fremtidig organisering bør imidlertid ligge hos tilbyderne selv. Prosjektet har følgende formål: Bonden som tilbyder av Inn på tunet- tjenester gjennom Inn på tunet Sørlandet SA skal vinne konkurransen i relevante markeder Side 3

4 2. Bakgrunnen for prosjektet 2.1 Inn på tunet Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter for aktiviteter, der stell av dyr og planter, drift av skogen, pleie av kulturlandskapet, vedlikehold av maskiner og bygningsmasse utgjør aktivitetsgrunnlaget for inn på tunet. Målsettingen med IPT er primært å bidra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings-, helse-, eller sosialsektoren, og omfatter aktiviteter med utgangspunkt i både gårdens og bondens ressurser. 2.2 Inn på tunet Sørlandet SA Inn på tunet Sørlandet SA ble etablert i 2015 (registrert i 2016). Bedriftens forretningside er todelt: Gi økt verdiskaping til deltakerne gjennom å utvikle og koordinere deltakernes IPT tilbud, sørge for mer effektiv markedsføring av tilbudene, ivareta salg og forhandling av avtaler, samt utføre tilknyttede tjenester for deltakerne. Skape merverdi overfor dem som etterspør tjenestene ved å skape større synlighet, forenklet informasjonsinnhenting og sørge for en mer koordinert utvikling av tilbudene. Bedriften ledes av et styre og har per i dag ikke ansatt daglig leder. Bedriften ble medlem i Inn på tunet Norge i november 2016, dette valget vil styrke Inn på tunet Sørlandet i sin satsing på inn på tunet som forretningsområde. 2.3 Inn på tunet Norge SA Bedriften er et samvirkeforetak som eies av 6 regionale salgsorganisasjoner innenfor inn på tunet samt Norges Bondelag. De regionale salgsorganisasjonene er Inn på Tunet Telemark SA, GOAL AS (Hedmark), Inn på Tunet Trøndelag SA og Gårdsopplevelser Nord SA (Nordland), Inn på tunet Akershus SA og Inn på tunet Sørlandet SA. Etableringen er støttet av Norsk Bonde- og småbrukarlag samt Matmerk. Side 4

5 Bedriften har i sine vedtekter forpliktet seg til å sørge for at de regionale salgsorganisasjonene har leverandører som er godkjente, eller i prosess for å bli godkjent, etter nasjonalt kvalitetssikringssystem for inn på tunet. Inn på tunet Norge SA har følgende målsetting: Bonden som tilbyder av velferdstjenester skal vinne konkurransen i relevante markeder. Følgende rollefordeling ligger til grunn: Bonden - produsent og leverandør av kvalitetssikrede velferdstjenester Regional salgsorganisasjon - markedsførings- og salgsarbeid på vegne av leverandørene i sin region. Oppfølging og ivaretakelse av sine leverandører. Nasjonalt samvirke, Inn på tunet Norge SA - leverandør av sentral påvirkning, materiell, merkantile tjenester, felles tjenestekonsept, IPT-kompetanse Det er viktig å påpeke at alle aktørene må ta en selvstendig ansvar for sunn, faglig og økonomisk bærekraftig utvikling. Samarbeidsmodellen skal styrke den enkelte. 2.4 Andre samarbeidspartnere Bondelagene i Vest-Agder og Aust-Agder har over tid støttet en forsterket satsing på Inn på tunet. De ser potensialet for økt verdiskaping og inntjening på gårdene gjennom mer tjenestesalg. Bondelagene bidrar i prosjektet med deltakelse i styringsgruppen samt økonomisk støtte. Innovasjon Norge Agder har vært en god støttespiller og rådgiver i bedriftsutviklingsfasen, videre søkes finansiering til bedriftsutvikling herfra. Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder har over år stimulert til mer bruk av inn på tunet i fylket, både gjennom arbeid mot markedet samt gjennom å legge til rette for etablering av nye tilbud. De inviteres inn i prosjektet gjennom deltakelse i styringsgruppen. 2.5 Markedet for inn på tunet tjenestene Det offentlige er den største kjøperen av IPT-tjenester og vi finner kundene innen helse- og oppvekstsektor i kommunene, barnevern, fylkeskommunen (vg skoler), NAV og lokale arbeidsmarkedsbedrifter. Markedet må betegnes som stort, tjenestene har et ikke utnyttet potensial, men samtidig komplekst og med varierende tradisjon for kjøp av tjenester utenfor egne rammer. Side 5

6 Stortingsmelding om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer, Meld.St. 31 ( ) beskriver markedet for inn på tunet på følgende måte: Kommunane er den største kjøparen av IPT-tenester. Tenesta blir i all hovudsak kjøpt av dei enkelte kommunane sine fagetatar. I tillegg er arbeidsog velferdforvaltinga (NAV) kjøparar av IPT-tenestar på kommunalt nivå. Ei undersøking (NILF 2013) viser at om lag 60 pst. av kommunane har eitt eller fleire IPT-tilbod. Manglande kjennskap til, eller ynskje om å prøve ut nye former for tilbod og tenester, kan vere årsak til at ein del kommunar ikkje har IPTtilbod. I undersøkinga til NILF kom det også fram at oppstart av IPT-tilbod i kommunane hittil i stor grad har vore avhengig av enkeltpersonar i kommunane, kombinert med påtrykk frå tilbodssida. Det er difor mykje som tyder på at ei betre forankring av IPT-tilbod i kommunane vil vere viktig for utvikling av området framover. Landbruket har også ei utfordring knytt til å gjere seg synleg som ein god og konkurransedyktig tenesteleverandør. I tillegg til kvalitetssikra tilbod, er det viktig med god dokumentasjon rundt økonomien i tilboda på kort og lang sikt. God kommunikasjon mellom landbruket og tenestesektoren, og god kompetanse hos tilbydar er sentralt. God tilbyder organisering regionalt og nasjonalt skal bidra til at landbruket blir synlig som tjenesteleverandør samt sikre god kommunikasjon til kjøpergruppenes representanter på nasjonalt nivå. 2.6 Nasjonale føringer innenfor næringen Nasjonal handlingsplan, , for Inn på Tunet, ble lagt frem av Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet i september Dette er per i dag den sterkeste nasjonale føringen på området. Tiltakene i handlingsplanen rettes mot utvikling av veiledende materiell, kommunikasjon og informasjonsutveksling, koordinering og samarbeid, kunnskap, utdanning og forskning samt godkjenningsordning og kvalitetssikring. Handlingsplanen peker på at bedre og mer formalisert samarbeid på tilbydersiden vil være et viktig bidrag til utvikling på området. Ansvaret for fremtidig organisering bør imidlertid ligge hos tilbyderne selv. Faglaga i landbruket, Norges Bondelag og Norsk bonde og småbrukarlag, har begge opprettet egne fagutvalg for inn på tunet. Utvalgene skal bidra til utvikling innenfor næringen, sette fokus på flaskehalser, skape møteplasser og behandle konkrete saker fra enkelttilbydere. Landbruksnæringen, spesielt gjennom faglaga, har et sterkt ønske om og vil satse på å utvikle en robust IPT-næring. Stortingsmelding om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer, Meld.St. 31 ( ) har inn på tunet som et viktig område: Side 6

7 Som kjøparar må kommunane følgje eiga sektorlovgjeving, samt regelverk for offentleg anskaffing og regelverk for innkjøp av private tenester. Kommunane må også ta omsyn til budsjett og føringar og regelverk frå sentrale styresmakter. Utvikling og innovasjon av nye tilbod er ressurskrevjande. Utviklinga av IPT-tenester, inngåing av kontraktar og oppretting av rutinar for oppfølging og kvalitetssikring av tilboda, må vere ein prosess mellom tilbydar og kjøpar. Det er er mykje som tyder på at eit betre og meir formalisert samarbeid mellom fleire IPT-tilbydarar, gjennom samvirke eller andre organisasjonsformar, kan vere eit viktig tiltak på området. Eit formelt samarbeid om marknadsføring, kvalitetsutvikling og kompetansebygging kan medverke til profesjonalisering av næringa og gjere IPT som tenestekonsept tydeleg for både kjøparar og brukarar. Per 2013 fanst det regionale IPTnettverk i 11 fylke. Det er likevel få av nettverka som per i dag har etablert eit formalisert og profesjonelt samarbeid slik det er beskrive over. Side 7

8 2.7 Godkjenningsordning for inn på tunet gårder For utvikling av Inn på tunet tjenestene og for å sikre legitimitet og forutsigbarhet har det vært nødvendig å arbeide med standardisering og kvalitetssikring. I 2010 ble det derfor utarbeidet et kvalitetssystem for gården som arena for tjenesteproduksjon. Utviklingsarbeidet ble gjort i et samarbeid mellom avtalepartene i landbruket, KS, forsikringsbransjen, Landbrukets HMS-tjeneste og Matmerk. Standarden ble utviklet som en KSL-standard og det er besluttet at standarden skal videreutvikles og driftes av Matmerk. Bruken av standarden startet i En egen godkjenningsordning for inn på tunet ble iverksatt i Matmerk godkjenner gårdene som IPT-tilbydere basert på kvalitetssystemet for IPT. Tilbydere innenfor inn på tunet som er knyttet til IPT Sørlandet SA forplikter seg til å være godkjente etter nasjonal godkjenningsordning. Les mer om ordningen på Styringsgruppe og prosjektleder Inn på tunet Sørlandet SA ønsker å oppnevne styringsgruppe for prosjektet som beskrevet under. Sammensetningen er gjort ut fra en samlet vurdering i forhold til kompetanse, forankring og bredde. Ikke navngitte medlemmer er per dato ikke avklart, men inviteres inn. Prosjektleder skal engasjeres, kriteriene er beskrevet under. Hege Lindstrøm, Inn på tunet Norge SA, styringsgruppens leder Hege er daglig leder i IPT Norge SA, leder av Inn på tunet- utvalget hos Norges Bondelag samt leder faggruppen for IPT hos Matmerk. Brit Mjåland, IPT Sørlandet SA, styringsgruppemedlem Brit er styreleder i IPT Sørlandet SA. Hun har drevet med Inn på tunet på Mjåland gård siden 2001, og er en av stifterne av IPT Sørlandet. Side 8

9 Gunn Lindland, IPT Sørlandet SA, styringsgruppemedlem Gunn er IPT-tilbyder på Lindland gård og en av stifterne i IPT Sørlandet SA Anne-Lill Roland, Vest-Agder/ Aust-Agder Bondelag, styringsgruppemedlem Ikke navngitt, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, styringsgruppemedlem Ikke navngitt, Innovasjon Norge Agder, observatør Prosjektleder, skal engasjeres Man vil engasjere prosjektleder ut fra følgende kriterier: - god kompetanse innenfor markedsføring og salg - god kunnskap om markedet og markedssystemer - god kommunikator behersker muntlig og skriftlig kommunikasjon, gjennomfører utredningsoppgaver - tar utfordringer på en offensiv- og positiv måte - jobber selvstendig, kan lede andre - har kontroll på økonomi og regnskap, og kan følge opp vedtatte mål og strategier - forbereder saker for styringsgruppen og er sekretær for denne Side 9

10 3. Beskrivelse av prosjektet 3.1 Prosjektmandatet Navn Prosjektet har fått navnet Forprosjekt, Inn på tunet Sørlandet SA Prosjekteier Inn på tunet Sørlandet SA Prosjektmål Bonden som tilbyder av Inn på tunet- tjenester gjennom Inn på tunet Sørlandet SA skal vinne konkurransen i relevante markeder Rammebetingelser Prosjektet planlegges gjennomført i perioden Organisering Utviklingsprosjektet eies av Inn på tunet Sørlandet SA, styret oppnevner styringsgruppe som beskrevet under punkt 2.8 som har ansvar for prosjektets økonomi og fremdrift. 3.3 Oppfølging Styringsgruppen rapporterer til styret i Inn på tunet Sørlandet SA. Prosjektleder er ansvarlig for prosjektgjennomføring og fremdrift i det daglige arbeidet. 3.4 Resultatmål ved prosjektets slutt Strategi for forretningsområdet inn på tunet er utviklet med følgende punkt o Markedsføring og salg o Rekruttering og leverandørutvikling o Bærekraftig økonomi innenfor forretningsområdet inn på tunet Markedsanalyser er gjennomført System for rekruttering og opplæring av nye leverandører innenfor inn på tunet er utviklet og tatt i bruk Tjenestekonsept innenfor inn på tunet er markedsført og solgt Inn på tunet Sørlandet skal være synliggjort i aktuelle kommuner Side 10

11 3.5 Hovedaktiviteter Utvikle strategi for forretningsområdet inn på tunet. Det må utvikles rutiner for: o Markedsføring og salg o Rekruttering og leverandørutvikling o Økonomi Markedet for inn på tunet er ikke kartlagt, følgende markedsanalyser skal gjennomføres: o Dagtilbud for hjemmeboende personer med demens o Skole og oppvekst o Arbeid, aktivitet, integrering Analysene skal gjennomføres i form av møter med markedet i utvalgte kommuner i bedriftens område. Kommunene velges ut med bakgrunn i tilbyderkapasitet i bedriften, det innebærer at det må finnes godkjente inn på tunet- tilbydere i området som kan møte en eventuell etterspørsel i etterkant av gjennomført undersøkelse. Bedriften skal rekruttere og bidra til at nye inn på tunet- gårder blir leveringsdyktige. Dette gjøres i form av informasjonsmøter, kurse nye tilbydere, bistå tilbydere i godkjenningsprosessen. Markedsføring og salg er hovedoppgaven for å lykkes med mer bruk av inn på tunet på Sørlandet. Prosjektleder skal rekrutteres med fokus på egenskaper knyttet til markedsføring, salg og kundebehandling. Opplæring innenfor inn på tunet blir gitt i samarbeid med Inn på tunet Norge SA. Kommunene skal gjøres oppmerksomme på inn på tunet og gis kunnskap om hva velferdstjenester fra landbruket innebærer av muligheter. Det skal gjennomføres markedsmøter både med politisk og administrativ ledelse i utvalgte kommuner. Side 11

12 4. Økonomi 4.1 Budsjett med finansieringsplan Kostnader Prosjektleder Strategi, eier og leverandørsamlinger Markedsanalyser Regnskap, kontorhold Reisekostnader, møter, prosjektdeltakere og kunder Sum kostnader ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr Finansiering Egne midler, IPT Sørlandet SA ,- kr Vest-Agder og Aust-Agder Bondelag ,- kr Inn på tunet Norge SA ,- kr Eget arbeid, fakturerbart - Leverandørene ,- kr Innovasjon Norge ,- kr Sum finansiering ,- kr Side 12