Prosjektplan. Hovedprosjekt Tjenestekonsept inn på tunet. Inn på Tunet Trøndelag SA
|
|
- Snorre Sunde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektplan Hovedprosjekt Tjenestekonsept inn på tunet Inn på Tunet Trøndelag SA
2 !""#$%&' SAMMENDRAG... 2! 2. BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 4! 2.1 INN PÅ TUNET... 4! 2.2 INN PÅ TUNET TRØNDELAG SA... 4! 2.3 LEVERANDØRGÅRDENE... 5! 2.4 MORGENDAGENS HELSE OG OMSORG... 6! 2.5 NAV OG INN PÅ TUNET... 7! 2.6 INN PÅ TUNET FOR BARN OG UNGE... 8! 2.7 OPPSUMMERENDE RAPPORT FRA TENKELOFT, TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING... 9! 2.8 NASJONAL HANDLINGSPLAN FOR INN PÅ TUNET... 9! 2.9 GODKJENNINGSORDNING FOR INN PÅ TUNET - GÅRDER... 10! 2.10 VÅRT NASJONALE NETTVERK... 11! 2.11 NYTT, NYTTIG OG NYTTIGGJORT... 11! 2.12 ARBEIDSOPPGAVEN... 12! 3. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 13! 3.1 PROSJEKTMANDATET... 13! Navn... 13! Prosjekteier... 13! Prosjektmål... 13! Rammebetingelser... 14! 3.2! ORGANISERING... 14! 3.3 OPPFØLGING... 15! 3.4 FORVENTEDE RESULTATER... 15! 4. ØKONOMI... 16! 4.1 BUDSJETT MED FINANSIERINGSPLAN... 16! Side 1
3 Sammendrag Inn på Tunet Trøndelag SA (IPTT) eies av 40 gårdbrukere i Trøndelagsfylkene, bedriften har følgende ambisjon: Inn på Tunet Trøndelag SA skal være den ledende inn på tunet- bedriften regionalt, arbeidet skal ha høy nasjonal standard. IPTT omsatte i 2012 Inn på tunet (IPT)-tjenester for 2,5 millioner, dette er en liten del av vårt potensielle marked som vi finner innenfor kommunenes helse- og oppvekstsektor samt NAV. Gjennom konseptutvikling vil IPTT øke salget og styrke hele organisasjonens rolle som leverandør av kvalitativt gode velferdstjenester fra gården, vår unike arena. Rammene ligger i gården, konseptene skal utvikles etter markedets behov og med bakgrunn i erfaring og kunnskap hos våre inn på tunet- leverandører. Hovedprosjektet har som formål å utvikle, utprøve og ta i bruk nye tjenestekonsept innen inn på tunet. Ferdigutviklede konsept skal sammenfattes i en veileder på 2-5 sider som også gjøres tilgjengelig for kjøpersiden. Ferdigutviklede konsept vil gi kjøpere og leverandører økt trygghet, lavere transaksjonskostnader, tydelige tjenestetilbud, god rolleforståelse og økt kjennskap til og kunnskap om inn på tunet- tjenestene. IPTT gjennomførte i perioden et forprosjekt med formål å kartlegge mulighetene for å utarbeide konkrete tjenestekonsept innenfor utvalgte tjenesteområder i inn på tunet- markedet. Forprosjektet var en kunnskapsinnsamling og møter med utvalgte markeder ble gjennomført før vi valgte ut tre områder og arrangerte tenkeloft med disse. De tre markedsområdene er NAV, barnevern og kommunal helse- og omsorgssektor. Resultatet fra de tre tenkeloftene danner hovedgrunnlaget for utvikling, utprøving og dokumentasjon av nye konkrete tjenestekonsept. Side 2
4 Nasjonal handlingsplan for inn på tunet, lagt frem av Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks-og matdepartementet i september 2013, peker på at videreutvikling av inn på tunet innenfor ulike markedsområder bør skje i dialog med og på basis av særskilte behov hos kjøpere og brukere av tilbudet. Meld.St.29 ( ) Morgendagens omsorg, peker på at flere av omsorgstjenestene kan løses på andre arenaer og av andre aktører enn det offentlige selv. Meldingen vektlegger videre aktiv omsorg som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester. Begrepet aktivt omsorg åpner for ny tenking rundt tjenestetilbud og bruk av et mangfold av ressurser, der inn på tunet kan være en løsning. Når det gjelder arbeids- og velferdsetaten sier Meld.St.46 ( ) Flere i arbeid at et er ønskelig å videreutvikle samarbeidet mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og næringslivet. Prosjektet har følgende resultatmål Utvikle, utprøve og dokumentere minimum tre ulike tjenestekonsept innenfor inn på tunet i markedene NAV, barnevern og helse/omsorg. Sikre at konseptene har nødvendig forankring hos alle parter. Konkretisere konseptene i veiledere, presentert på en salgbar måte. Konseptene utvikles regionalt og eies av IPTT, spredning til andre regioner og nasjonalt kan i fremtiden aktualiseres gjennom IPTTs nasjonale nettverk. Side 3
5 2. Bakgrunnen for prosjektet 2.1 Inn på tunet Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter for aktiviteter, der stell av dyr og planter, drift av skogen, pleie av kulturlandskapet, vedlikehold av maskiner og bygningsmasse utgjør aktivitetsgrunnlaget for Inn på tunet. Målsettingen med IPT er primært å bidra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings-, helse-, eller sosialsektoren, og omfatter aktiviteter med utgangspunkt i både gårdens og bondens ressurser. 2.2 Inn på Tunet Trøndelag SA Bedriften er et samvirkeforetak som eies av 40 gårdbrukere i Trøndelagsfylkene. Hoveddelen av gårdbrukerne er også aktive leverandører av IPT- tjenester. Bedriftens hovedoppgave er å markedsføre og selge IPT- tjenester for sine gårdbrukere. Det er videre etablert en egen avdeling i bedriften som tilbyr kurs og rådgiving samt deltar i utviklingsprosjekt innenfor fagfeltet. IPTT ble stiftet av 6 gårdbrukere i Verran kommune i 2006, siden den tid har bedriften vært i kontinuerlig og til tider sterk vekst. Både eiere, styret og administrasjonen er vant til å leve med utvikling og endring samt legger stor vekt på å være fleksibel og åpen for nye markedsmuligheter. Bedriften er liten, den disponerer 100% stillingsressurs fordelt på to ansatte, og det er kort vei mellom eiere, styret og administrasjon. IPTT har de siste årene vært brukt som eksempel på hvordan gårdbrukere gjennom bruk av samvirkeorganiseringen tar tak og ønsker å videreutvikle en tilleggsnæring. Vi har delt våre erfaringer og kompetanse med gårdbrukere, rådgiverapparat og utviklingsmiljøer over hele landet. Side 4
6 IPTT har en strategi for perioden med følgende hovedmålsettinger: Omsetningen for IPTT s leverandører skal øke med 50 % innen IPTT skal øke antallet leverandører i vår region med 10 gårder innen IPTT skal utvikle og tilby tjenester som tilfredsstiller nasjonal standard og har god kvalitet. (Hele strategidokumentet er vedlagt prosjektplanen.) Arbeidet med ny strategi igangsettes tredje kvartal Bedriften har deltatt i programmet SMB utvikling i Verran kommune, her fikk man blant annet utarbeidet en SWOT analyse. Analysen sier blant annet følgende vedrørende bedriftens styrker og muligheter: Gode leverandører, som også har eierskap i IPTT. Engasjement og vilje til å tenke annerledes. Godt nettverk, godt og kompetent styre. Nasjonalt i front på IPT-kompetanse. Muligheter for konseptualisering, standardisering av produkter. Stort marked, kan ta større andel. Profesjonalisering av tjenesten vil øke betalingsvillighet. (Rapporten i sin helhet er vedlagt prosjektplanen.) 2.3 Leverandørgårdene En viktig og avgjørende faktor for å lykkes i utviklingsarbeidet er leverandører med eierskap til prosjektet. IPTT har aktive leverandører i begge Trøndelagsfylkene. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å prøve ut konsepter i praksis, til kunder over hele regionen. Alle våre leverandører er godkjente etter nasjonal godkjenningsordning for inn på tunet gårder, dette er et krav hos IPTT. IPTT har siden oppstarten i 2006 hatt fokus på videreutvikling og kompetanseheving blant leverandørene, bedriften har faglig oppdatering gjennom leverandørsamlinger, blant annet inkludert førstehjelpskurs, minimum to ganger per år. Side 5
7 Leverandørene har vært godt involvert i utviklingen av hovedprosjektet, de er kjent med arbeidet som skal gjøres og sin egen rolle som innovatører. Utprøvingen av tjenestekonsept vil skje ute på gårdene. Leverandørenes eierskap til arbeidet, vilje til egeninnsats og forståelse av nytteverdi for ferdig konsept vurderes som avgjørende for å lykkes. 2.4 Morgendagens helse og omsorg Vi har gjennomført samtaler med kunder innenfor helse- og omsorgssektoren samt tenkeloft med representanter for sektoren i Steinkjer kommune. Konklusjon og refleksjon etter gjennomført tenkeloft: - Det eksisterer en del IPT-tjenester innen området helse- og omsorg, sektoren er positiv men passiv. Kan skyldes at man driver mye tjenesteproduksjon selv og IPT-tilbudet kommer til en viss grad som konkurranse til egne tjenester (penger). - Fokus på nye velferdstjenester og flere hender gjør at kundene trenger hjelp til å se i hvilke situasjoner og til hvilke brukere IPT er kvalitativt gode og konkurransedyktige tjenester. - Det synes å være tilpasninger til det offentlige innkjøpsregelverket for helse- og sosialtjenester som gir muligheter, stort fokus på innovative innkjøp. Sektoren påpekte at man har gode oppfatninger om IPT, blant annet vurderes godkjenningsordningen som positiv, kontakt med natur og dyr samt mulighetene for variasjon i oppgaver og tilbud om årntli arbe. Fremtidige behov innenfor sektoren: - Kjøp av tjenester til krevende enkeltbrukere - Løse problemer med å rekruttere ekstrapersonale (helger, ferier) flytte brukerne ut på gården - Kjøpe tjenester til barn og unge med spesielle behov Følgende må tas hensyn til i videre utvikling av tjenestekonsept: - Helse og omsorg ønsker at tjenestetilbydere skal gi et tilbud på totalpakken, inkludert for eksempel transport til og fra gården. - Oppstart av nye tilbud må inneholde plan for rekruttering av brukere. - Lokalisering av tilbudene kan ha både muligheter og utfordringer. Side 6
8 Anbud er den foretrukne innkjøpsformen, rammeavtaler anbefales også. Tjenestekonsesjon ble spilt inn som en mulighet, da knyttet til fritt brukervalg. Meld.St.29 ( ), Morgendagens omsorg beskrives som en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. IPTT har vært tilstede når Helse og omsorgsdepartementet presenterer meldingen, og får bekreftet at det er gode muligheter for videre utvikling av inn på tunet innenfor feltet. Det vektlegges en politikk som - utvikler nye tilbud i grenseflaten mellom omsorgstjenesten og næringslivet, - styrker omsorgssektorens rolle som en kompetent og krevende bestiller Videre beskrives samvirke som selskapsform, herunder tilbydersamvirke, som godt egnet til å bli benyttet på velferdsområdet og i samhandling med kommunene om utvikling av omsorgstjenestene. Meldingen peker på at all innovasjon og utvikling av nye tjenester må skje med bakgrunn i den enkelte brukers behov, samt beskriver aktiv omsorg som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester. Inn på tunet omtales positivt i meldingen, blant annet sies Flere av omsorgstjenestens oppgaver kan løses på andre arenaer og av andre aktører enn det offentlige selv IPTT vektlegger innholdet i Meld.St.29 og dens intensjoner vil være viktige i det videre arbeidet. 2.5 NAV og inn på tunet Gjennom møter og gjennomført tenkeloft med NAV Nord-Trøndelag har vi fått bedre innsikt i hvilke muligheter vi som tjenesteleverandører har innenfor området. NAV er opptatt av arbeidslinja, det vil si at virkemidler og velferdsordninger enkeltvis og samlet utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp om målet om arbeid for alle. Tildeling av tiltak er basert på individuelle vurderinger og må bygge opp om målsettingen å komme i jobb. Inn på tunet tjenester vurderes som hensiktsmessig med tanke på å styrke kompetansen og evnen til arbeid samt øke muligheten for vanlig arbeid. Dette fører til at IPT-tjenesten hovedsakelig er aktuell tidlig i tiltakskjeden (langt unna arbeid) eller for de som vurderes å ikke kunne tilbake til ordinært arbeidsliv (varig tilrettelagte tiltak). Side 7
9 NAV kjøper inn tjenester på følgende tre måter: 1. Fra skjermet virksomhet (vekstbedrifter og rehabiliteringsbedrifter) 2. Enkeltkjøp fra bedrifter i forbindelse med individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak. Behov- og tiltaksvurdering gjøres av lokal saksbehandler. 3. Innkjøp via anbud i henhold til lov om offentlige anskaffelser. IPTT vurderer punkt 2 som mest relevant for våre leveranser. Punkt 3 har muligheter gitt at salgsledd og leverandører oppgraderes til å fylle kravene i utlyste anbud. Punkt 1 brukes i dag som kjøpsmetode i Grønt Arbeid, her kjøper vekstbedrifter inn på tunettjenester fra gårdene. Det er en modell med store økonomiske utfordringer, ettersom en gitt godtgjøring skal deles på i vårt tilfelle vekstbedrift, samvirkeforetak og leverandørgård. Avstanden mellom oppdragsgiver (NAV) og gård oppleves videre utfordrende stor, man er avhengig av usedvanlig god kommunikasjon i alle ledd for å lykkes. IPTT er opptatt av at konseptutvikling innenfor næringen må føre til at vi som tilbydere får direkte tilgang til markedet, i dette tilfellet NAV. Punkt 1 vurderes derfor som lite aktuelt i vår videre konseptutvikling. IPTT sin videre strategiske tilnærming til NAV bygger på - ønske om mest mulig direkte kontakt mellom lokal saksbehandler og leverandørgård, sikre god informasjonsflyt i oppfølging av den enkelte bruker - øke lokal saksbehandlers kjennskap til og kunnskap om hvordan inn på tunet kan kjøpes og tas i bruk - god forankring på regionalt nivå, eksempelvis gjennom en regional rammeavtale som lokale saksbehandlere kan støtte seg på i innkjøpet Utvikling av tjenestekonsept til NAV skal ivareta punktene ovenfor. 2.6 Inn på tunet for barn og unge Det kommunale barnevernet har i flere år vært kjøper av inn på tunet tjenester, og vi har de siste årene opplevd en jevn stigning i etterspørselen etter våre tjenester. Inn på tunet tjenester innenfor området er hovedsakelig gårdshelger samt timeavlastning på ettermiddagstid i ukene. Dette er ikke forebyggende tjenester, men gis for å avlaste familier som av ulike grunner vurderes dra nytte av tilbudet. Side 8
10 I våre samtaler, møter samt gjennomført tenkeloft med Fosen barnevern gis tydelige signaler på at barneverntjenesten ønsker å vri virkemiddelbruken over på flere forebyggende tiltak, lokale løsninger samt tilbud til hele familier. Som eksempel på ønskede nye tjenester har vi fått: - Utvikle opplevelsestun for foreldre og barn, avlastning for hele familier, dette må inneholde elementer som setter foreldre bedre i stand til å utføre omsorg. Fokus ønskes på gode aktiviteter, gjerne inkludert dyr. Mulig oppfølging i en mentorrolle. - Etablering av en god arena med gode rammer for gjennomføring av tilsyn under samvær. - Oppfølgingstjeneste for unge hybelboere. Barneverntjenesten er videre tydelige på at det er behov for flere akuttplasser, beredskapshjem. Frem til i dag har ikke beredskapshjem vært definert innenfor inn på tunet- området, det er interessant å vurdere om denne tjenesten i en utviklet form kan legges opp som et inn på tunetkonsept. Fosen barneverntjeneste ønsker å delta aktivt i utvikling og utprøving av nye tjenester. Vi velger å bygge videre på kontakten med dem, når konseptene er klare vil vi ta de i bruk i resten av regionen. 2.7 Oppsummerende rapport fra tenkeloft, Trøndelag Forskning og Utvikling Trøndelag Forskning og Utvikling ved Morten Stene har vært engasjert i forprosjektet. Oppgaven har vært å delta i utarbeidelse, gjennomføring og oppsummering av de tre tenkeloftene. En nøytral og faglig oppdatert observatør oppleves svært nyttig for IPTT i vurderingen av fremtidige satsinger og muligheter. Arbeidet gjennomført av TFoU er oppsummert i egen rapport, vedlagt prosjektplanen. 2.8 Nasjonal handlingsplan for inn på tunet Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har sammen utarbeidet nasjonal handlingsplan for inn på tunet ( ), den ble lansert i september 2013 og er per dato den sterkeste nasjonale føringen innenfor næringen. Side 9
11 Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet samt Kunnskapsdepartementet har deltatt med innspill i arbeidet som ligger bak handlingsplanen. Nasjonal handlingsplan vektlegger at tjenesteutviklingen av inn på tunet må skje med utgangspunkt i brukernes behov. Handlingsplanen setter fokus på utvikling av tilbud innenfor demens, skole og pedagogikk samt psykisk helse og rusomsorg. I tillegg pekes det på mulighetene som ligger i å utvikle IPT-tilbud på andre områder, i dialog med og på basis av behov hos kjøpere og brukere av tilbudet. Handlingsplanens tiltak er innenfor områdene - konseptutvikling - kommunikasjon og informasjonsutveksling - koordinering og samarbeid - kunnskap, utdanning og forskning - godkjenningsordning og kvalitetssikring. Nasjonal handlingsplan sier at Mye tyder på at bedre og mer formalisert samarbeid på tilbydersiden vil være et viktig bidrag til utvikling på området. Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag har pekt på samvirkeorganisering av tilbydere som et viktig virkemiddel for å øke verdiskapingen og omfanget av inn på tunet. 2.9 Godkjenningsordning for inn på tunet - gårder For utvikling av Inn på tunet tjenestene og for å sikre legitimitet og forutsigbarhet har det vært nødvendig å arbeide med standardisering og kvalitetssikring. I 2010 ble det derfor utarbeidet et kvalitetssystem for gården som arena for tjenesteproduksjon. Utviklingsarbeidet ble gjort i et samarbeid mellom avtalepartene i landbruket, KS, forsikringsbransjen, Landbrukets HMS-tjeneste og Matmerk. Standarden ble utviklet som en KSL-standard og det er besluttet at standarden skal videreutvikles og driftes av Matmerk. Bruken av standarden startet i En egen godkjenningsordning for inn på tunet ble iverksatt i Matmerk godkjenner gårdene som IPT-tilbydere basert på kvalitetssystemet for IPT. Side 10
12 Alle leverandører til Inn på Tunet Trøndelag SA må oppfylle bedriftens krav om å være godkjent inn på tunet- leverandør etter nasjonal standard Vårt nasjonale nettverk Norges Bondelag representerer mange av tilbyderne innenfor inn på tunet næringen. Organisasjonen arbeider aktivt for å videreutvikle næringen, sikre tilbydere gode rammevilkår samt knytter inn på tunet tett opp til det aktive landbruket. Matmerk er i Nasjonal handlingsplan for inn på tunet gitt i oppgave å forvalte og videreutvikle den nasjonale godkjenningsordningen for inn på tunet- tilbydere, drift av nasjonal nettside for inn på tunet, utvikling av veiledere, delansvar for nasjonal erfaringskonferanse samt utarbeiding av kommunikasjonsstrategi for IPT. IPTT har valgt å bruke ressurser på å knytte gode kontakter både til Norges Bondelag og Matmerk, dette for å dele erfaringer og kompetanse i den videre utviklingen av næringen. IPTT deltar videre som partner i forprosjekt i regi av Norsk Institutt for Landbruksforskning, NILF, Ta samfunnet i bruk, innovative konsepter for bruk av landbrukets ressurser i velferdssektoren. IPTT vurderer deltakelse i dette prosjektet som viktig med bakgrunn i at på dagens nivå er erfaringsutveksling og samarbeid med andre viktige kriterier for å lykkes. Prosjektet i regi av NILF er per i dag til behandling hos Forskningsrådet. Inn på Tunet Akershus SA er organisert på og arbeider på samme måte som IPTT. Bedriften ble stiftet i 2010, IPTT deltok i stiftelsesprosessen og våre to bedriften har etter den tid etablert god tradisjon for erfaringsutveksling Nytt, nyttig og nyttiggjort IPTT velger i prosjektet å utvikle tjenestekonsept som er helt nye, har nye brukergrupper eller nye måter for kjøp av tjenester. En betegnelse på innovasjon er at noe er nytt, nyttig og nyttiggjort. Side 11
13 Nytt er dette ettersom inn på tunet- tjenesten her tilbys til brukergrupper som tidligere ikke har hatt tilbud på med gården som arena og vi utvikler ny praksis for kjøp av tjenester fra landbruket. Ulike nasjonale føringer, beskrevet ovenfor, viser at samfunnet ønsker å dra nytte av denne typen tjenesteutvikling. For at tjenesten skal bli nyttiggjort må den utprøves, evalueres og dokumenteres. Det blir arbeidsoppgaven i dette prosjektet Arbeidsoppgaven Gjennomført forprosjekt konkluderer med at vi ønsker å utvikle nye tjenestekonsept i de tre markedene NAV, barnevern samt kommunal helse- og omsorgssektor. Gården er arenaen for utprøving av tjenestene. Det skal dokumenteres erfaringer fra både pågående samt nyutviklede tjenestetilbud innen de tre områdene, på utvalgte leverandørgårder. Det skal utvikles og beskrives en kjerne i konseptene, denne er lik for alle og vil inneholde for eksempel krav til godkjenning hos leverandør, juridiske og kontraktsmessige forhold, pris og lignende. Utover kjernen får konseptene tematiske ulikheter etter hvilket marked de utvikles for. Når kjerne og tematiske ulikheter er klarlagt må det utvikles og legges inn rom for brukertilpasning utover standard konsept, skreddersøm. Det vurderes viktig å starte med blanke ark når vi går inn i prosessen, dette for å sikre at vi tar hensyn til markedsbehovene og ny kunnskap som vil fremkomme i kartleggingsprosessen. Samtidig har IPTT og våre leverandørgårder verdifull erfaring fra salg og leveranse av inn på tunet- tjenester som skal hensyntas og inkluderes i prosessen. Det vil bli lagt vekt på intervjuer med brukere, kunder og leverandører i prosessen. Innsamlet material skal bearbeides før det legges til grunn for ferdig tjenestekonsept. Side 12
14 3. Beskrivelse av prosjektet 3.1 Prosjektmandatet Navn Hovedprosjektet har fått navnet Tjenestekonsept inn på tunet Prosjekteier Inn på Tunet Trøndelag SA Prosjektmål Formål Utvikle, utprøve og ta i bruk nye tjenestekonsept innenfor inn på tunet Resultatmål Utvikle, utprøve og dokumentere minimum tre ulike tjenestekonsept innenfor inn på tunet i markedene NAV, barnevern og helse/omsorg. Sikre at konseptene har nødvendig forankring hos alle parter. Konkretisere konseptene i veiledere, presentert på en salgbar måte. Hovedaktiviteter Velg ut eksisterende eller etablere nytt tjenestetilbud innenfor våre tre områder, eks opplevelsestun (nytt), tilsynsarena (nytt), tilbud til helse- og omsorg, arbeidstrening og andre. Etabler god dialog med bruker og kunde, i nært samarbeid med leverandør. Gjennomfør og dokumenter utprøvingsperioden på gården o Fra brukerne o Fra kundene o Fra leverandørgårdene o Fra IPTT, salgsleddet Side 13
15 Tjenestekonsept inn påtunet,hovedprosjekt Utvikle konseptbasertpåerfaring,kunnskapog utprøvdeendringer. Utformeveileder,presenterekonseptenepåensalgbarmåte Rammebeti ngelser Prosjektet planleggesgjennomførti perioden Organisering Prosjekteier Inn på Tunet Trøndelag SA Styringsgruppe Styret i IPTT Ansvarlig prosjektleder Daglig leder IPTT Finansiering Inn på Tunet Trøndelag SA Innovasjon Norge Nettverk,nasjonalforankring NILF Matmerk NorgesBondelag Inn påtunetakershussa Utfører Prosjektmedarbeider IPTT Utfører Konsulent, engasjerestil definerte arbeidsoppgaver Utviklingsarena, utprøving Utvalgte markeder: NAV, barnevern og kommunal helse- og omsorgssektor Utvalgte leverandørgårder, IPTT Side14
16 3.3 Oppfølging Styret er gitt hovedansvaret for økonomi og fremdriftsoppfølging. Dette følges opp i styremøtene. Prosjektleder ansvarer for prosjektgjennomføring og fremdrift i det daglige arbeidet. 3.4 Forventede resultater IPTT forventer at resultatene, tjenestekonseptene, fra hovedprosjektet vil gi bedriften betydelig økning i salg av tjenester. Utvikling og forankring av de riktige tjenestekonseptene innenfor området vil gjøre bruk av inn på tunet betydelig enklere for våre kunder. Videre forventes det at våre kunder gjennom at de gjennom å ha deltatt i deler av prosjektet vil få bekreftet landbruket som leverandør av gode velferdstjenester. IPTT vil vurdere forprosjektets suksess etter følgende: Minimum tre nyskapende tjenestekonsept innenfor inn på tunet er utviklet, utprøvd og dokumentert. Vi har tatt konseptene i bruk gjennom at de er pakket og gjort klare for markedsføring og salg Side 15
17 4. Økonomi 4.1 Budsjett med finansieringsplan Kostnader Ansatteressurs, IPTT - 100% stillingsressurs fordelt på prosjektleder og prosjektmedarbeider ,- kr Godtgjøring, deltakelse styrets leder Innleie, konsulent Produktutviklingskostnader Kontorhold, prosjektmedarbeider Reisekostnader, møter, prosjektdeltakere og kunder ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr Sum kostnader ,- Finansiering Egne midler - bedriftsutvikling/markedsføring ,- kr - lønnskostnader, kontorhold ,- kr Eget arbeid - styrets leder ,- kr - styremedlemmer ,- kr Bedriftsutvikling, Innovasjon Norge ,- kr Sum finansiering ,- Side 16
Prosjektplan. Forprosjekt Tjenestekonsept inn på tunet. Inn på Tunet Trendelag SA
\\.,\ET eve, tf. Prosjektplan Forprosjekt Tjenestekonsept inn på tunet Inn på Tunet Trendelag SA Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt Innhold SAMMENDRAG 2 2 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET 4 2] INN PATWEEE
DetaljerProsjektplan. Bedriftsetablering
Forprosjekt, Inn på tunet Sørlandet SA Prosjektplan Bedriftsetablering Inn på tunet Sørlandet SA Side 1 Innhold SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 4 2.1 INN PÅ TUNET... 4 2.2 INN PÅ TUNET
DetaljerInn på tunet. -En verden av muligheter. Hege Lindstrøm Daglig leder Inn på tunet Norge SA. Tlf
Inn på tunet -En verden av muligheter Ny bonde Mo i Rana 22.11.16 Tlf. 979 60 744 hege.lindstrom@innpatunet.no Hege Lindstrøm Daglig leder Inn på tunet Norge SA Østre Stavrum gård Inn på tunet Norge SA
DetaljerSøknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Inntrøndelag regionalt næringsfond Kompetansemiljø Inn på tunet Norge
Søknad Søknadsnr. 2016-0022 Søknadsår 2016 Arkivsak 2016-0022 Støtteordning Prosjektnavn Inntrøndelag regionalt næringsfond Kompetansemiljø Inn på tunet Norge Kort beskrivelse Inn på tunet Norge SA ble
DetaljerHandlingsplan for Inn på tunet
Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet 8.nov 2013 1 Handlingsplanen vedtatt av regjeringen 2.sept 2013 2 Handlingsplanen er utarbeidet av og Kommunal- og regionaldepartementet
DetaljerInn på tunet. - En verden av muligheter - Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag
Inn på tunet - En verden av muligheter - Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag Min verden av muligheter Stavrum
DetaljerSamvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.
Samvirke Hvem skal eie verdiskapningen? Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA Inn på tunet, definisjon Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede
DetaljerHandlingsplan for Inn på tunet
Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping
DetaljerGården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging
Inn på tunet Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Handlingsplan 2013 2017 Prioriterte tjenestesektorer for videreutvikling av IPT I handlingsplanperioden skal det spesielt arbeides
Detaljer2015-17. Inn på tunet - handlingsplan. Fylkesmannen i Telemark UTKAST. Vennlighet er et språk den døve kan høre. og den blinde kan se.
UTKAST 2015-17 Inn på tunet - handlingsplan Foto: Runa Bjone Vennlighet er et språk den døve kan høre og den blinde kan se. Helen Keller Fylkesmannen i Telemark Innhold Side Hva er Inn på tunet? 1 Bakgrunn
DetaljerProsjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte
Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 INN PÅ TUNET Rådmannsforums forslag til vedtak: Innen 1. september 2011 kartlegges behovet i kommunene for kjøp Inn
DetaljerPROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008)
PROSJEKTPLAN GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) 1 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling
DetaljerKOMMUNIKASJONS- STRATEGI INN PÅ TUNET
KOMMUNIKASJONS- STRATEGI INN PÅ TUNET Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn og mål... 4 3. Kommunikasjonsmål... 5 4. Målgrupper, ansvar og strategier... 7 4.1 Kommunikasjonsmål 1... 9 4.2 Kommunikasjonsmål
DetaljerInn på Tunet - Løftet
Inn på Tunet - Løftet Erfaringer, suksesskriterier og veien videre. MED MEISTRING SOM BALLAST - STAVANGER 2. -3. NOVEMBER Morten Stenstadvold 12.01.2016 2 «tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester
DetaljerØstre Stavrum gård. Inn på Tunet Trøndelag SA. Norges Bondelag og Matmerk. Inn på tunet. -En verden av muligheter (og noen utfordringer) 07.09.
Inn på tunet -En verden av muligheter (og noen utfordringer) Hege Lindstrøm Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA Tlf: 979 60 744 hege.lindstrom@innpatunet. no Morten Stene Forsker Trøndelag Forskning
DetaljerFoto: Runa Bjone. «Vennlighet er et språk den døve kan høre
Foto: Runa Bjone «Vennlighet er et språk den døve kan høre og den blinde kan se.» Helen Keller Innhold Side Hva er Inn på tunet?...... 1 Bakgrunn....... 2 Situasjonen i Telemark... 2 Aktuelle aktører i
DetaljerInn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester
Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester Bygdeforskningsdagen sesjon III Anne Strøm Prestvik og Ivar Pettersen, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Inn på tunet Definisjon: Tilrettelagte
DetaljerInn på tunet og Ut på vidda
Inn på tunet og Ut på vidda Ved Ethel Seljevold fmtr.no Mestring, trivsel og integrering Status IPT 340 godkjente gårder i Norge Startet i 2001 som prosjekt FM gir støtte og veiledning til gårdbrukerne
DetaljerBakgrunn. Inn på tunet (IPT): Fra utprøving til modent forretningskonsept? www.tfou.no
Inn på tunet (IPT): Fra utprøving til modent forretningskonsept? Forskerseminar Bygdeforskningsdagen 5. november 2013 Seniorforsker Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Bakgrunn Inn på tunet er
DetaljerEvaluering av Inn på tunet løftet resultat og vegar vidare. Voss Ragna Flotve
Evaluering av Inn på tunet løftet resultat og vegar vidare Voss 02.02.16 Ragna Flotve Inn på tunet - Løftet 18 mill. 2010-2012 LMD/KMD initiativ Hovedmål: «Inn på tunet skal være en naturlig del av et
DetaljerHandlingsplan for Inn på tunet i Oppland
HELSE- OG SOSIALAVDELINGEN, OPPVEKST- OG UTDANNINGSAVDELINGEN OG LANDBRUKSAVDELINGEN Fra Sæterbakken Trivselsgård Handlingsplan for Inn på tunet i Oppland 2015-2017 www.fylkesmannen.no/oppland Forord
DetaljerInn på Tunet sett fra kommunal sektor. Bjørn Arild Gram, nestleder i KS
Inn på Tunet sett fra kommunal sektor Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Helse og omsorg kommunenes største utgiftspost Nær 75 milliarder kroner på tjenester til pleie- og omsorgstrengende i 2009 I Norge
DetaljerKundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016
*Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen
DetaljerInn På Tunet, Kongsberg kommune. Organisering/forankring Gjennomføring Gårdene
Organisering/forankring Gjennomføring Gårdene Vi kjører film https://www.youtube.com/watch?v=n4miif jjxfm&feature=player_embedded Arbeidslag Inn på tunet Sikre - tverrfaglig samarbeid, helhetlig tjenestetilbud,
DetaljerProgramnotat for Inn på tunet-løftet Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet
Programnotat for Inn på tunet-løftet 2010-2012 Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 07.01.2010 07.02.2010 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...
DetaljerKvalitetssikring av Inn på tunettjenester
0 Kvalitetssikring av Inn på tunettjenester Lunde, Telemark, 15.02.11 Henrik Solbu, KSL Matmerk 1 Lang historie med tilbud IPT-historie Jordbruksforhandlingene 2006: Systematiser et system! Forprosjekt
DetaljerEierdokument. - Vi utvikler mennesker - Vedtatt: Høylandet kommunestyre. Overhalla kommunestyre. Grong kommunestyre. Namsskogan kommunestyre
- Vi utvikler mennesker - Eierdokument 2019 Vedtatt: Høylandet kommunestyre Overhalla kommunestyre Grong kommunestyre Namsskogan kommunestyre Lierne kommunestyre Eierdokument for NAMAS Vekst AS Utgangspunkt:
DetaljerRegional omstilling. Ordningen Regional omstilling bidrar til vekst og verdiskaping i kommunene. Næringsvennlig region
Regional omstilling Regional omstilling er en ekstraordinær innsats for kommuner eller regioner hvor det lokale næringslivet forvitrer eller forsvinner, og mange arbeidsplasser går tapt. Ordningen Regional
DetaljerInnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge
InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerEn innovasjon blir til: Digital støttespiller
Foto: Jo Michael En innovasjon blir til: Digital støttespiller Dialogkonferanse Digital støttespiller, Trondheim 14. mai 2014 St. Olavs hospital, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin og Stavne Arbeid
DetaljerNedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.
Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet
DetaljerNasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser
Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser 1 500 mrd pr år Offentlig sektors etterspørsel etter fremtidsrettede løsninger er et av de mest kraftfulle virkemidlene
DetaljerNye Kirkenes sykehus. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Dialogkonferanse, Tromsø 31. mars Foto: Jo Michael
Foto: Jo Michael Nye Kirkenes sykehus Dialogkonferanse, Tromsø 31. mars 2014 Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonale utfordringer krever nye løsninger Offentlige anskaffelser må utnyttes på
DetaljerKOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING
KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon
DetaljerProsjektbeskrivelse «Kom inn på tunet på Hadeland»
Innhold 1 Bakgrunn...3 1.1 Formålet med prosjektet...3 2 Forankring...3 2.1 Politisk...3 2.2 Er prosjektet i tråd med nasjonale og regionale politiske føringer?...3 3 Mål...4 3.1 Hovedmål...4 3.2 Delmål...4
DetaljerStortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet
Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren
DetaljerKompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø
Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for
DetaljerSmartere anskaffelser av velferdsteknologi. Hvordan gjør vi det? Møteplass Namsos 18. mars 2015
Smartere anskaffelser av velferdsteknologi Hvordan gjør vi det? Møteplass Namsos 18. mars 2015 Offentlig sektor kan spille en viktig rolle som pådriver for innovasjon. Stor innkjøpsmakt, og en betydelig
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerSLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3
SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2
DetaljerAttføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt
Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt Økt etterspørsel etter arbeidskraft Antall registrerte ledige og tilgangen av ledige stillinger i media. Sesongjusterte tall.
DetaljerNasjonalt prosjekt et samarbeid mellom NRL og LMD Læring og omsorg i reindriften
Nasjonalt prosjekt 2016-2019 - et samarbeid mellom NRL og LMD Læring og omsorg i reindriften Å oppleve mening og mestring Reindriften har gode ressurser knyttet til natur, kultur, dyr og mennesker Utgangspunktet
DetaljerSMB-Utvikling - for næringslivet i Søndre Land. Veiviser innen energieffektivisering og virksomhetsutvikling
SMB-Utvikling - for næringslivet i Søndre Land Hvem er vi? Fossekalls virksomhet er å drive rådgivende og utøvende forretningsutvikling, gjennomføre analyser og lede utviklingsprosesser innen privat og
DetaljerInn på tunet i Trondheim
Inn på tunet i Trondheim Tekst: Kirsti Buseth og Sølvi Linde Foto: Carl Erik Eriksson Inn på tunet er et tilbud om aktiviteter på gårdsbruk for enkeltmennesker eller grupper. Tilbudet blir tilpasset ulike
DetaljerMatmerk Postboks 487 Sentrum 0105 OSLO. Tilskudd til Stiftelsen Matmerk for budsjettåret 2015
Matmerk Postboks 487 Sentrum 0105 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/910-16.02.2015 Tilskudd til Stiftelsen Matmerk for budsjettåret 2015 Tilskudd til Stiftelsen Matmerk er for 2015 fastsatt til 52 mill. kroner,
DetaljerLeverandørdialog i offentlige anskaffelser. Dialogkonferanse Larvik kommune 13. november 2015, Gørill Horrigmoe
Leverandørdialog i offentlige anskaffelser Dialogkonferanse Larvik kommune 13. november 2015, Gørill Horrigmoe Programmet videreføres 2015-2019 Ny programperiode skal bidra til et høyere tempo i omstillingen
DetaljerKravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon
Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 06/
Matmerk Postboks 487 Sentrum 0105 OSLO Deres ref Vår ref Dato 06/3030 24.01.2014 Tilskudd til Stiftelsen Matmerk for budsjettåret 2014 Tilskudd til Stiftelsen Matmerk er for 2014 fastsatt til 56 mill.
DetaljerProsjekt «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen»
Prosjekt «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen» BAKGRUNN De åtte kommunene i Fjellregionen (Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal
DetaljerHandlingsplan 2013 2017. Inn på tunet
Handlingsplan 2013 2017 Inn på tunet Forord Dagens samfunnsutvikling med en økende aldrende befolkning, behov for alternative opplæringsarenaer for barn og unge og arbeidstreningsbehov for personer som
DetaljerOm leverandørdialog og samspill i offentlige anskaffelser
Om leverandørdialog og samspill i offentlige anskaffelser Dialogkonferanse Lokaliseringsløsninger i kommunal helse- og omsorgstjeneste, Trondheim 19. mars 2015 Smartere innkjøp. Sørge for bedre og mer
DetaljerSaknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur
DetaljerMøteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for helse og sosial Møtested: møterom 3, Storfjord Rådhus Dato: 20.10.2010 Tidspunkt: 09:00
Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Styret for helse og sosial Møtested: møterom 3, Storfjord Rådhus Dato: 20.10.2010 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 772 12 800. Forfall kan også
DetaljerForfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for omsorg og miljø Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 01.12.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak
Program for folkehelsearbeid i Trøndelag 2017-2023 Planlegge tiltak Plan for evaluering Prosjekt-plan kommuner Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid Involvere og utvikle Velge tiltak Evaluere Planlegge
DetaljerDagaktivitetstilbud for personer med demens. Elin H. Aarø Strandli Prosjektleder Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bodø,
Dagaktivitetstilbud for personer med demens Elin H. Aarø Strandli Prosjektleder Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bodø, 04.10.13 1. Nasjonal satsing: Hovedmål i Demensplan 2015 Ett av hovedmålene
DetaljerFoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg
FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål
DetaljerInnovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene
Innovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene Steinkjer, TFoU, 7. des 2016 1 Innovative anskaffelser nødvendig når helsehus og velferdsteknologiske løsninger skal anskaffes
DetaljerSak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak HS-møte 13.06.12 Dato: 2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Saksbehandler/-sted:
DetaljerMandat for utvalget 1. Innledning. 2. Bakgrunnen for utvalget
Mandat for utvalget 1. Innledning Regjeringen setter med dette ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå offentlige finansierte velferdstjenester i Norge i dag, med sikte på å kartlegge pengestrømmer
DetaljerTorun Bakken Ingvill Flo Johannes Skaar
Torun Bakken Ingvill Flo Johannes Skaar Hva er regional omstilling? Tilbud til kommuner i omstilling Verktøy for omstilling av lokalt næringsliv Økonomisk støtte fra fylkeskommunen Hva er INs rolle? Nasjonalt
DetaljerSesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling. Johannes Skaar Spesialrådgiver
Sesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling Johannes Skaar Spesialrådgiver Regional omstilling som offentlig virkemiddel Hva er regional omstilling? En nasjonal ekstraordinær innsats for kommuner
DetaljerInn på tunet (IPT): Fra utprøving til modent forretningskonsept?
Inn på tunet (IPT): Fra utprøving til modent forretningskonsept? Forskerseminar Bygdeforskningsdagen 5. november 2013 Seniorforsker Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Bakgrunn Inn på tunet er
DetaljerOppfølging av klagenemndas vedtak om å få en prinsipiell vurdering av støtte til bedriftsnettverk i klagesak fra GOAL AS
Saknr. 14/8836-12 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Oppfølging av klagenemndas vedtak om å få en prinsipiell vurdering av støtte til bedriftsnettverk i klagesak fra GOAL AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet
DetaljerNasjonalt program for leverandørutvikling
Foto: Jo Michael Nasjonalt program for leverandørutvikling Framtidens byer 17. mars 2010 Nasjonalt program for leverandørutvikling Presentasjon 1. Bakgrunn nasjonalt leverandørutviklingsprogram 2. Om programmet,
DetaljerOslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet
1 Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 22.08.2017 Takk for at vi ble invitert til å gi innspill til Palliasjonsutvalget i møte 19. juni. Med dette sender
DetaljerVelferdsteknologi «Trygg sammen»
Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014
STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker
DetaljerDigitalisering og deling i kommunal sektor
Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING
AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet
DetaljerKort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver
Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-
DetaljerSmarte, innovative offentlige anskaffelser. Behov møter marked. Dialogkonferanse Tromsø 5. oktober 2015
Smarte, innovative offentlige anskaffelser. Behov møter marked Dialogkonferanse Tromsø 5. oktober 2015 1 Smarte, innovative offentlige anskaffelser Hvordan sette behov for nye eller bedre løsninger i offentlig
DetaljerForskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester
Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer
DetaljerProsjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse
Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene
Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Samling for kommuner og samarbeidsparter Steinkjer 20. mars - Trondheim 22. mars Kommuner som søkte i 2017 Nye kommuner 2018 Formål med dagen Status
DetaljerInnovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling
Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Inger Aarvig, prosjektdirektør i NHO, 03.11.10 Foto: Jo Michael Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000 færre enn 100 årsverk),
DetaljerInnovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger
Innovasjonsstrategi 2018-2020 Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjon i Bærum kommune Innovasjonsstrategien «På vei mot morgendagens løsninger» ble vedtatt i 2014. Systematisk arbeid har så
DetaljerByR STEINKJERREGIONEN SØKNAD TIL FASE 2
ByR STEINKJERREGIONEN SØKNAD TIL FASE 2 Landbruk 21 Skog 22 Midt i biomassen med blikket rettet framover ByREGIONS PROGRAMMET _ FASE1 Prosjektet har som mål å stimulere til samskapt merverdi i alle deler
DetaljerØverhagaen helseog velferdssenter
Øverhagaen helseog velferdssenter Dialogkonferanse arkitekt- og rådgivertjenester, Røros kommune 20. des 2016 1 Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerNOTAT TIL POLITISK UTVALG
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner
DetaljerStatssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011
Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011 Først: Anskaffelsesregelverket sier ingenting om noe skal konkurranseutsettes eller
DetaljerInn på tunet - løftet
Innovasjon Norge Akersgata 13 0104 Oslo Telefon : 22 00 25 00 Telefaks : 22 00 25 01 E-post: post@innovasjonnorge.no Innsendt dato: 11.01.2011 Referansenummer: PVQWBL Inn på tunet - løftet Foretaksdata
DetaljerASVL Midt Norge fagkonferanse 2015
ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 Oppsummering av rundbordskonferanse fra 5 grupper: SPØRSMÅL 1 Hva er bedriftene opptatt av i forhold til AFT? Hvordan selge seg inn? Rekrutering til det nye tiltaket
DetaljerInnovative anskaffelser - strategisk virkemiddel for utvikling
Innovative anskaffelser - strategisk virkemiddel for utvikling Anne Romsaas KS Forskning, innovasjon og digitalisering NOKIOS Trondheim, 1. november 2017 «Teknologiutvikling og digitalisering er en drivkraft
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572
DetaljerHelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015
HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerMATSTRATEGI TROMS
MATSTRATEGI TROMS 2018 2019 Velkommen til et felles løft for mat og drikke fra Troms! Matstrategigruppa i Troms har definert en retning for utviklingen de nærmeste årene, og vi håper at du vil være med.
DetaljerKommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret
Kommunedelplan landbruk 2014-2025 Planprogram Vedtatt av kommunestyret 10.09.2014. 2 3 Innhold 1. Bakgrunn og formål.6 1.1 Formål med planarbeidet 6 1.2 Formål med planprogrammet...6 1.3 Overordnede føringer.6
DetaljerVelferdsteknologi Hallingdal Fagdag og markedsdialog 1. november
Velferdsteknologi Hallingdal Fagdag og markedsdialog 1. november Velferdsteknologi i Hallingdal Nasjonalt Velferdsteknologiprogram Mål og hensikt med dagen v/ Cecilie Møller Endresen, prosjektleder Nasjonalt
Detaljer1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4
Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1
DetaljerInnkalling. Utvalg: Regionrådet Møtested: Søndre Land - kommunestyresalen i rådhuset på Hov Dato: Tid: Kl. 08:30
Innkalling Utvalg: Regionrådet Møtested: Søndre Land - kommunestyresalen i rådhuset på Hov Dato: 14.12.2018 Tid: Kl. 08:30 Forfall meldes fra snarest mulig til postmottak@gjovik.kommune.no, slik at varamedlem
DetaljerMØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd
MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd INTRODUKSJON TIL DAGEN Bjørn Grønli Innovasjonsansvarlig i Helse Sør-Øst RHF Medlem i styringsgruppen for InnoMed Statsråd Bjarne Håkon Hansens utfordring Satt litt på spissen:
DetaljerTrykte vedlegg: - Søknad om tilskudd til forprosjekt og etablering av Onner Invest AS Utrykte vedlegg: - Prosjektplan. Hamar,
Saknr. 12/1043-5 Ark.nr. 037 &40 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering forprosjekt Onner Invest AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerRegional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte
Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:
DetaljerMagiske og verdifulle opplevelser i Nord- Trøndersk natur «MOVOINN» Erfaringskonferansen Aino Holst Oksdøl, hovedprosjektleder
Magiske og verdifulle opplevelser i Nord- Trøndersk natur «MOVOINN» Erfaringskonferansen 21.11.2013 Aino Holst Oksdøl, hovedprosjektleder «Regionalt samarbeid og langsiktig satsing gir suksess» LANGSIKTIGHET
DetaljerFondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)
Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
Detaljer