VELFERDSTEKNOLOGI FOR BARN OG UNGE MED ADHD OG AUTISME

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "VELFERDSTEKNOLOGI FOR BARN OG UNGE MED ADHD OG AUTISME"

Merete Halvorsen
7 år siden
Visninger:

1 VELFERDSTEKNOLOGI FOR BARN OG UNGE MED ADHD OG AUTISME SPOT Øystein Dale, Seniorforsker

2 Innhold Introduksjon og bakgrunn. Eksempler på teknologi. Presentasjon av prosjektet Erre mulig. Læringspunkter Avsluttende ord

3 Anvendt forskning, teknologi og innovasjon Ekspertise og spisskompetanse fra havrom til verdensrom:

4 Litt om meg Ergoterapeut. 20 år med teknologi og helse. Kliniker/formidler, utvikler og forsker. Siden 2008 FoU/I: Tekniske hjelpemidler, universell utforming av IKT, ehelse og velferdsteknologi. Brukernært.

5 Introduksjon og bakgrunn Kilde:

6 Velferdsteknologi Begrepet velferdsteknologi er under utvikling, og kan forstås ulikt i ulike sammenhenger. I NOU 2011:11 beskrives velferdsteknologi som teknologisk støtte som: " bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne." (25, s.99) Vår forståelse av velferdsteknologi omfatter både hverdagsteknologi (mainstreamteknologi) og spesialutviklede tekniske hjelpemidler.

7 Eksempler på teknologi Kilde:

8 Kalender med varsling på smarttelefon og smartklokke Kilde: Sony/SINTEF (skjermdump fra telefon og bilde av klokke). 8

Kalender Kilde: MobilizeMe/https://itunes.

9 Kalender Kilde: MobilizeMe/ 9

10 Apper Kilde: Wunderlist/SINTEF (skjermdump fra telefon). 10

11 Tidshjelpemidler Kilde: TimeTimer/SINTEF (bilde klokke og skjermdump fra telefon). 11

Dagliglivet Kilde: http://images.philips.

12 Dagliglivet Kilde: 12

13 Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) Nevrologisk forstyrrelse som bla. kjennetegnes ved: o Vedvarende konsentrasjonsvansker. o Hyperaktivitet. o Impulsivitet. Tilstand og ikke en sykdom. Norge har ca. 3 til 5 % av alle barn i grunnskolealder ADHD-diagnose. Mer vanlig hos gutter enn jenter.

14 Autismespekterforstyrrelse (autisme) Utviklingsforstyrrelse som bla. påvirker evnen til gjensidig interaksjon og kommunikasjon og språk. Kan ha begrenset og repeterende aktivitets- og interesserepertoar. Undergrupper; mest vanlige Barneautisme og Asperger syndrom. Store individuelle forskjeller i graden av funksjonsutfordringer. Forekomsten av autisme er ca. 51 per

15 Heterogene grupper med noe til felles Både ADHD og autisme kan føre til store funksjonsutfordringer i hverdagen. Store variasjoner i funksjonsnivå og behov for assistanse. Kan ha behov for ekstra hjelp til å planlegge, strukturere og gjennomføre hverdagsaktiviteter - hjem, skole og fritid. Apper på smarttelefon, nettbrett og smartklokker kan være til hjelp i hverdagen.

17 Erfaringer fra Erre mulig-prosjektet Kilde: SPOT Øystein Dale, SINTEF

Bakgrunn og formål Apper på smarttelefoner og nettbrett og annen velferdsteknologi kan hjelpe barn og unge med ADHD og/eller autisme og deres

I Erre mulig-prosjektet ønsket vi å finne ut: Hvordan slik velferdsteknologi bør være utformet, og hvordan den best kan formidles til de som skal

18 Bakgrunn og formål Apper på smarttelefoner og nettbrett og annen velferdsteknologi kan hjelpe barn og unge med ADHD og/eller autisme og deres familier med å planlegge og gjennomføre hverdagsaktiviteter. I Erre mulig-prosjektet ønsket vi å finne ut: Hvordan slik velferdsteknologi bør være utformet, og hvordan den best kan formidles til de som skal bruke dem. Vi var spesielt opptatt av teknologi som bidrar til struktur i hverdagen, og kommunikasjon og samhandling i familien og mellom hjem og skole. Ikke læringshjelpemidler eller teknologi knyttet til metode/pedagogikk. Kilde: istockphoto.com

19 Samarbeid mellom: Hvem har vært med i Erre mulig? Kommunene Nøtterøy (prosjektansvarlig), Tønsberg og Fredrikstad. NAV hjelpemiddelsentraler i Vestfold og i Østfold, og NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. SINTEF (prosjektleder) og Høgskolen i Sørøst Norge (HSN). En referansegruppe fra bruker- og fagmiljøer har bistått. Finansiering fra Regionale forskningsfond Oslofjordfondet. Prosjektet ble gjennomført i perioden

20 Hva har vi gjort? Kartlagt teknologi, formidling og bruk av velferdsteknologi i kommune/skole. Utstilling av kognitive hjelpemidler på Innovatoriet, HSN. Kurs om bruk av smarttelefoni. Temaverksteder om teknologi, formidling og sosiale læringsroboter. Ulike formidlingsaktiviteter. Hovedaktiviteten var utprøving av velferdsteknologi.

21 Utprøvinger av velferdsteknologi 7 barn med familier sammen med lærerne på 4 skoler prøvde ut velferdsteknologi i 3 kommuner. Prøvd ut fra 2-10 måneder. Fokus på teknologi som bidrar til struktur, og som støtter kommunikasjon og samhandling. Oppfølging fra kommune og hjelpemiddelsentral. SINTEF fulgt utprøvingene og intervjuet deltakerne om deres erfaringer flere ganger.

22 Teknologi som er prøvd ut Kalender-appen MemoAssist og MemoRemote Aktivitetskalenderen Handi Xcover 2 Læringsplattformen Skooler og Office 365 Kilder: Fra v. og

23 Teknologi som er prøvd ut II Delt kalender på smarttelefon: S Planner. Det elektroniske timeglasset Timestokken Smartklokken Apple Watch Kilder: Fra v. og

24 Casepresentasjon Trine Trine er 12 år gammel, går i 7. klasse og har diagnose ADHD. Ønsket å bli mer selvstendig om morgenen, få hjelp til å huske gjøremål og støtte til kommunikasjon med skolen. Prøvde MemoAssist (Trine) og MemoRemote (fjernstyring for foreldre/lærer). Lærerne legger inn skoleting, og foreldrene legger inn påminnelser som angår hjem og privatliv. Hun likte den nye løsningen veldig godt. Den er til stor nytte, og brukes daglig. Gir oversikt og forutsigbarhet.

25 Casepresentasjon Robert Robert er 12 år gammel og går i 7. klasse, og har diagnosen ADHD. Prøvde ut S Planner kalenderapp på telefon for å huske aktiviteter og gjøremål, og delt kalender med foreldre for å støtte samhandling i familien. Skooler og Office 365 på hybrid-pc for samhandling og støtte i skolearbeidet. Kalender-appen fungerte godt og hjalp til med påminnelser, og gav bedre oversikt for Trine og foreldrene. Opplevde Skooler og Office 365 som veldig nyttig bla. ved at det samlet "alt på ett sted", gav bedre oversikt, førte til færre skolebøker og at alt skolearbeidet alltid er automatisk lagret.

26 Læringspunkter Velferdsteknologi kan være til nytte som støtte i hverdagen for barna og foreldrene, og i samhandling og kommunikasjon mellom skole og hjem. Tilfanget av velferdsteknologi for målgruppene er stort og voksende. Det er begrenset kjennskap i kommunene til hva som finnes av velferdsteknologi for målgruppen. Grundig kartlegging av barnets behov, samt støttepersonenes ressurser og begrensinger må ligge til grunn før en tenker på løsninger i form av tilrettelegging og produkter.

27 Læringspunkter II Det er viktig å kartlegge: Teknologi som allerede benyttes av barn/familie/skole, og hvilke muligheter for støtte som ligger i denne. Tilgjengelig infrastruktur som trådløst nettverk og mobildekning m.fl. på de arenaer som teknologien skal benyttes. En velferdsteknologisk løsning som fungerer for ett barn, fungerer nødvendigvis ikke for ett annet med lignende behov. Man må se på barnets og familiens totalsituasjon når man vurderer bruk av velferdsteknologi. Det kan være både sosiale forhold og praktiske anliggende som tilsier at andre tiltak er mer aktuelle.

28 Læringspunkter III Det er viktig å involvere både barn, familie og skole i hele formidlingsprosessen. Brukers motivasjon, bevissthet rundt egne behov og det at teknologien tidlig oppleves som relevant og til nytte fremmer vellykket implementering. Tidlig og nært samarbeid mellom kommune og NAV HMS, og god forankring og koordinering av formidlingsprosessen hos fagpersoner i kommunen og støttepersonene rundt barnet. Man må ikke undervurdere: tiden som trengs, behovet for (opp)læring, repetisjon i formidlingsprosessen.

29 Læringspunkter IV Starte realistisk med en avgrenset løsning, og heller utvide. Jevnlig oppfølging. Velferdsteknologien man velger må: ha høy grad av brukskvalitet, dvs. være hensiktsmessig, effektiv i bruk og "enkel å bruke". være fleksibel og støtte behovet til den enkelte, bla. kunne tilpasses individuelt og fungere sammen med andre løsninger. Ny/gammel teknologi.

30 Prosjektrapport Inneholder bla. Erfaringer fra prosjektet. Anbefalinger på utforming av teknologi og formidling. Oversikt over teknologi og fagressurser. Med mer. Tilgjengelig fra

31 Avsluttende tanker Teknologi er kun ett av flere virkemidler for å støtte barn og unge med ADHD og/eller autisme i deres hverdag. Skole mainstreamløsninger med fokus på tilgjengelighet, universell utforming og interoperabilitet med tekniske hjelpemidler. Utfordringen er ikke tilgang på teknologi, men informasjon, kunnskap/kompetanse, metodikk, tilpasning og tilrettelegging.

32 Stor takk til alle som har bidratt inn i prosjektene! Finansiering fra NAV og Regionale forskningsfond HSF & OFF Takk, for oppmerksomheten! oystein.dale@sintef.no

Like dokumenter

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom