Mobiltelefon som kognitiv støtte for personer med ADHD og Asperger syndrom

Transkript

1 Søknad om prosjektmidler fra NVC Nordisk Välfärdscenter Prosjektets navn: Mobiltelefon som kognitiv støtte for personer med ADHD og Asperger syndrom Prosjektansvarig: NAV NONITE Nordnorsk IKT senter Seksjonssjef Siv Einan tlf Prosjektleder/ kontaktperson: Seniorrådgiver Gunnar Michelsen Gunnar.michelsen@nonite.no tlf Postadresse: NAV NONITE Nordnorsk IKT senter Postboks Bodø Norge Kostnadsramme: NOK Søkes finansiert av NVC: NOK Egeninnsats: NOK Prosjektperiode: 01 januar desember 2010

2 Sammendrag Personer med ADHD og Asperger syndrom har ofte kognitive vansker som problemer med organisering av hverdagen, konsentrasjonsvansker, forståelse av sosiale situasjoner og mestring av sosialt samspill. For mange fører dette til problemer med å gjennomføre utdanning og å lykkes i arbeidslivet. Praktisk tilrettelegging som gir forutsigbarhet og oversikt er ofte nødvendig, og avanserte mobiltelefoner kan ha løsninger som i mange tilfeller kan dekke dette behovet. Målet er at personer med ADHD og Asperger syndrom skal kunne benytte vanlig teknologi som mobiltelefoner for å mestre sitasjoner som oppleves stressende. Erfaringer fra de ulike landene skal systematiseres og presenteres i en kursrekke på videokonferanse. Kursrekken gjøres tilgjengelig på NVCs nettsider. Gjennom å dele erfaringer skal prosjektet gi økt kompetanse og inspirasjon til å ta i bruk vanlig teknologi som alternativ til tradisjonelle hjelpemidler, slik at aktuelle brukere får veiledning i valg av løsninger og individuelle tilpasninger. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med hjelpemiddelinstituttene, brukerorganisasjoner og sentrale fagmiljø i Sverige, Danmark, Island, Finland og Norge. Søknaden er basert på innspill fra prosjektforberedende møte som ble gjennomført februar På møtet deltok sentrale brukeorganisasjoner og fagmiljø fra Danmark, Island, Sverige og Norge Bakgrunn for prosjektet IKT er i økende grad en forutsetning for deltakelse i samfunnet, men kan også innebære en risiko for ekskludering av grupper som ikke kan nyttiggjøre seg disse mulighetene. Den teknologiske utviklingen går raskt, og brukergrensesnittene forbedres stadig. Dette gir økte muligheter for alle brukergrupper, men det er en utfordring å sikre at kunnskap om ny teknologi gjøre tilgjengelig. Personer med ADHD og Asperger syndrom har ofte kognitive vansker som problemer med organisering av hverdagen, forståelse av sosiale situasjoner og mestring av sosialt samspill. Konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet kan prege hverdagen og medføre økt sårbarhet for stress, utagerende atferd og isolasjon. For mange gir dette til problemer med å gjennomføre utdanning og å lykkes i arbeidslivet. Praktisk tilrettelegging som gir forutsigbarhet og oversikt er ofte nødvendig. Flere avanserte mobiltelefoner har funksjoner som kan avhjelpe dette behovet. Planleggingskalender med fargekoder gir god visuell struktur og oversikt, og varsling av avtaler og aktiviteter kan knyttes til kalenderen. Ulike påminnelser kan kompensere for

3 manglende tidsoppfatning, problemer med å komme igang og å avslutte aktiviteter. Mange har nytte av GPS funksjonen for å orientere seg. Via GPS kan det også sendes kart til pårørende som viser hvor personen er. Det kan lages små videoklipp som viser hvordan vanskelige situasjoner kan løses. En person med Asperger syndrom kan for eksempel ha problemer med å benytte offentlig transport fordi det er komplisert, stressende og tvinger ham til å være sammen med andre mennesker. Han er usikker på hvordan han skal håndtere situasjonen hvis han må skifte buss, hvis bussen er forsinket eller hvis han kommer for sent til bussen. Ved hjelp av mobiltelefonen kan den kompliserte situasjonen deles opp i små og oversiktlige oppgaver som er lette å løse. For mange brukere, særlig ungdommer, oppleves det stigmatiserende å bruke tradisjonelle hjelpemidler, noe som fører til at mange hjelpemidler blir liggende ubrukte. Bruk av mobiltelefon gir ikke negative assosiasjoner, og kan brukes uten at personen må synliggjøre sin funksjonsnedsettelse. Det er en fordel om et hjelpemiddel minsker fokus på persones problem i steden for å øke den. Brukere med ADHD gir i en undersøkelse i 2009 utført av utført av Pernilla Hallberg ( Linköpings universitet 2009) uttrykk for at hjelpemidlene som fins, ikke er det som hjelper mest og at det som hjelper mest ikke er hjelpemiddel. Dette kan føre til at de verken får økonomisk støtte, eller praktisk hjelp til det de opplever nytte av, men må ta imot det som tilbys på hjelpernes vilkår. Det kan innebære at en person må bruke mindre funksjonelle hjelpemiddel som kan oppfattes stigmatiserende, eller som undervurderer personens muligheter og ressurser. Det har ikke vært tradisjon for å utvikle kunnskap om teknologiiøsninger som ikke finansieres av folketrygden (Norge ) Prosjektet vil løfte fram denne utfordringen, og gi en arena for felles refleksjon knyttet til prioritering av rådgivning og kunnskapsutvikling på vanlige løsninger. Interessen er økende i de nordiske fagmiljøene, og prosjektet vil bygge på erfaringer fra disse prosjektene: Autismeforeningen i Norge og NAV NONITE har gjennomført et prosjekt sammen med ungdommer med Asperger syndrom. Ungdommene prøvde ut Iphone på skolen og i fritiden. Hjälpmedelinstitutet i Sverige har gjennom prosjektet Kognitek og systematisert kunnskap om brukere med ADHD og teknologiske løsninger. Vigersted Skole i Danmark har i gjennomført et prosjekt med PDA som personlig hjelpemiddel for ungdommer med autisme.

4 Felleserfaringer fra disse prosjektene er at tilpasset support, opplæring, kunnskap om nye muligheter og forenkling av programvare, er suksessfaktorer. De fleste av disse brukerne vil være avhengige av andre for å kunne nyttiggjøre seg mulighetene på en strukturert og hensiktsmessig måte. Sentrale nærpersoner må derfor ha kunnskap som gjør at de kan gi veiledning og støtte i valg av modell og individuell tilpasning. Målgruppe Fagmiljø og nærpersoner som har ansvar for tilrettelegging og støtte til brukere med Asperger syndrom og ADHD Brukere med Asperger syndrom og ADHD Mål Målet er at personer med ADHD og Asperger syndrom skal kunne benytte mobiltelefoner for å mestre sitasjoner som oppleves stressende. Prosjektet bygger på prinsippet om digital inkludering og utvikling av digital kompetanse. Hensikten med prosjektet er å motivere til å bruke mobiltelefon og tilknyttede teknologiske løsninger, og å utvikle kunnskap om ulike strategier, tekniske forutsetninger og muligheter. Systematisering og formidling av kunnskap om metoder og guidelines skal gi økt kompetanse og inspirasjon. Brukerne skal få støtte til å prøve ut og tilpasse mobiltelefoner til sine behov, det kan eksempelvis lages webbaserte instruksjoner og diskusjonsgrupper på internett hvor tips og erfaringer med ulike modeller og strategier for bruk deles. Resultat 1. Kursrekke på videokonferanse. Aktuelle temaer vil være metoder for opplæring og support av bruker og støttepersoner, presentasjon av modeller for beste praksis, og teknisk tilrettelegging og forenkling av programvare. 2. Kursrekken vil være tilgjengelig på NVCs nettside. 3. Prosjektet avsluttes med et nordisk symposium hvor kunnskapsproduksjonen fra arbeidsgruppene presenteres. 4. Etablering av nettverk som etter prosjektavslutning bidrar til gjensidig informasjonsutveksling slik at kunnskap nye teknologiske løsninger og muligheter når ut til brukere og fagmiljø. Nettverket møtes på videokonferanse etter behov og medfører ikke kostnader.

5 Aktiviteter Etablere ressursgruppe sammensatt av brukerorganisasjoner, sentrale fagmiljø innenfor områdene ADHD og Asperger syndrom, og deltakere fra de nasjonale hjelpemiddeinstitusjonene / hjelpemiddelinstituttene. Miljøer med teknologisk spisskompetanse trekkes inn i samarbeidet etter behov. Etablere redaksjonsgruppe sammensatt av deltakere fra de nasjonale hjelpemiddelinstitusjonene / hjelpemiddelinstituttene i Sverige, Danmark, Island og Norge. Innhenting og systematisering av kunnskap og metoder for opplæring, support og tilpassning av programvare. Deltakerne i redaksjonsgruppen innhenter erfaringer/materiale fra sine respektive land. Dette materialet systematiseres og tilrettelegges for presentasjon på videokonferanse. Avtaler med og opplæring av foredragsholdere som skal være bidragsytere på videokonferanseprogrammet. Utarbeide forelesningsrekke til videokonferanseprogrammet. Videokonferanserekken gjøres tilgjengelig på NVCs nettsider. Det arrangeres et nordisk symposium som oppsummerer prosjekterfaringene og beskriver modeller for beste praksis. Det etableres nettverk for ajorføring og spredning av kunnskap om nye teknologiske løsninger, evt. også webbaserte instruksjoner og diskusjonsgrupper på internett hvor tips og erfaringer med ulike modeller og strategier for bruk deles. Nordisk nytte Utviklingen innenfor teknologibaserte løsninger skjer raskt, og det er en stor utfordring å sikre ajourført informasjon slik at nye løsninger når ut til aktuelle brukergrupper. Fagmiljøene i Norden er små, og for det enkelte land er innhenting av ny kunnskap kostnadskrevende. Ved å samarbeide og dele kunnskap oppnår vi en raskere og mer effektiv informasjonsflyt. Felles kultur og verdiforankring gjør at erfaringer fra et land kan

6 overføres til de øvrige landene, og ved å utvikle metoder og modeller for beste praksis i fellesskap, oppnår vi en bedre ressursutnyttelse. Felles nordisk kunnskapsutvikling vil gi økt fokus på problemstillingene internasjonalt, og bidra til at brukere utenfor Norden også får tilgang til alminnelig teknologi som alternativ til tradisjonelle hjelpemidler. Det legges engelsk undertekst på kursrekken. Ansatte i hjelpeapparatet, særlig eldre, kan ha motstand mot å ta i bruk teknologi. Prosjektets modell for kunnskapsspredning gjennom videokonferanse og på nett, gjør at informasjonen når ut til langt flere. Vi vil legge vekt på å skape interesse for teknologiske løsninger som alternativ til tradisjonelle hjelpemidler, og opplæringsmodellene vil ha fokus på å motivere til økt bruk. Prosjektorganisering Styringsgruppe: 1. Lisa Riiser, Hjælpemiddelinstituttet, Danmark 2. Ulrika Brändström, Hjälpmedelsinstitutet, Sverige 3. Anki Sandberg Riksförbundet Attention - Interesseorganisasjonen for ADHD, Sverige 4. Jan Dølør, Autismeforeningen, Norge 5. Umsjónarfélag einhverfra, Brukerorganisasjon for Autisme, Island 6. Marika Alm, Finlands Svenska Autism- och Aspergerförening r.f. Avd. Åland, Finand 7. Seksjonssjef Siv Einan NAV NONITE, Norge ( leder styringsgruppa) Prosjektgruppe/ redaksjonsgruppe: 1. Erik Arendal, Hjælpemiddelinstituttet, Danmark 2. Elisabeth Lagerkrans, Hjälpmedelsinstitutet Sverige 3. Sigrún Jóhannsdóttir, Tolvumidstod fatladra, Island 4. Lisbeth Koppang Telnes, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Norge 5. Gunnar Michelsen, NAV NONITE, Norge ( prosjektleder) Ressursgruppe/ referansegruppe: Danmark: Charlotte Holmer Jørgensen, Videnscenter for Autisme Inger Madsen/ Kirsten Henriksen, Vingersted Skole Lone Ree Milkær, ADHDforeningen Norge: Paul Erling Andersen, Autismeforeningen Signe Solås/ Arild Kjølsrud, Statlig spesialpedagogisk støttesystem Kari Steindal, Nasjonal kompetanseenhet for autisme,

7 Rikshospitalet Sylvia Søderstrøm, NTNU Sverige: Pernilla Hallberg, Linköpings universitet Dan Alberyd, Specialpedagogiska skolmyndighet Arbeidsplan Prosjektperiode : tre samlinger/arbeidsmøter i redaksjonsgruppen knyttet til forelesningsrekken, hvorav den første samlingen er et fysisk møte og de to neste foregår på videokonferanse tre møter i styringsgruppen hvorav den første samlingen er et fysisk møte og de to neste foregår på videokonferanse produksjon av en videoforelesningsrekke som et resultat av samlingene i redaksjonsgruppen gjennomføring av videokonferanserekke kombinert med konferansearrangement i hvert land publisering av videoforelesningene på web to planleggingssamlinger for konferansen, en av samlingene foregår på videokonferanse 2010: gjennomføre nordisk konferanse våren 2010 oppsummering og evaluering etablere nettverk Brukermedvirkning Brukere deltar i styringsgruppen og ressursgruppen. Informasjonsplan Prosjektresultat dokumenteres i form av forelesningsrekke som legges ut på prosjektdeltakernes nettsteder.