Program for kurs i bruk av Smarttelefon for unge med ADHD

Transkript

1 Program for kurs i bruk av Smarttelefon for unge med ADHD Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst

2 Innledning Smarttelefon programmet for barn og unge med ADHD er utviklet ved Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst (RKT) ved Oslo universitetssykehus HF. Programmet er utviklet gjennom utprøving på grupper av unge med ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser, med påfølgende justeringer. Vi vil rette en stor takk til deltagerne i disse gruppene for deres deltagelse og verdifulle innspill. Resultatene og tilbakemeldingene fra utprøvingsfasen indikerer at deltagerne har mestret bruken av smarttelefon som et hjelpemiddel i hverdagen, og at utfordringer knyttet til organisering og gjennomføring av daglige gjøremål ble redusert. programmet, som er tenkt som en støtte i gjennomføring av et slikt program. Dette er ikke en fullstendig redegjørelse for relevante tema innen ADHD, teknologi eller systemer for produktivitet og fokus. Programmet er nå fritt tilgjengelig for bruk av fagpersoner som ønsker å benytte programmet i sitt arbeid med ungdom med ADHD. RKT kan på henvendelse tilby opplæring og veiledning i bruk av programmet Programmet er slik det nå fremstår for barn og unge med ADHD og deres foresatte. Her gis en beskrivelse av i

3 1 Om ADHD Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) er en biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som er anslått å ha en forekomst på mellom 3 og 5 % av barnebefolkningen (ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging, 2015). ADHD er en tilstand som er karakterisert ved oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet i så stor grad at det skaper funksjonsvansker i hverdagen. Symptomene på ADHD oppstår som regel før fylte 7 år og for mange vil de vedvare livet ut (ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging, 2015). Konsentrasjonsvansker eller oppmerksomhetssvikt ved ADHD kan vise seg på flere ulike måter. Mange barn og unge med ADHD vil ha vansker med å arbeide med oppgaver som går over tid. Selv om dett kan vise seg annerledes ved høyt motiverende aktiviteter og oppgaver. Relatert til dette vil mange oppleve å bli lett distrahert og dermed miste fokus og stadig skifte fokus, aktivitet eller oppgave. Barn og unge med ADHD vil i de fleste tilfeller også ha vansker med å organisere og holde oversikt over arbeidsoppgaver og gjøremål. Hyperaktivitet viser seg ofte ved at man opplever en kroppslig uro, som fører til at man beveger seg mye rundt omkring og/eller plukker og fikler. Vansker med impulsivitet viser seg hos personer med ADHD ved en nedsatt evne til å tenke seg om før man handler i flere ulike situasjoner. Dette kan føre til at personer med ADHD oftere enn andre avbryter og forstyrrer andre, og at man har vansker med å vente. De beskrevne vanskene er av flere betegnet som utføringsvansker, og ikke forståelsesvansker. I dette ligger det at 2

4 ADHD nødvendigvis ikke fører til vansker med å forstå sosiale normer og kognitive utfordringer, men at vanskene omhandler utføring i ulike situasjoner. Mange med ADHD vil også ha tilleggsvansker. Dette kan være ulike lærevansker, søvnvansker og atferdsvansker. Mange med ADHD vil også ha samtidige psykiske lidelser. Barn og unge med ADHD vil ha vansker med eksekutive funksjoner. Eksekutive funksjoner er prosesser som er viktige for å utføre handlinger på en effektiv og fornuftig måte. Disse funksjonene kan forståes som en samlebetegnelse på flere kognitive funksjoner som inhibisjon, arbeidsminne og kognitiv fleksibilitet. Spesielt ser det ut til at barn og unge med ADHD kan ha vansker innen disse områdene i dagliglivssituasjoner. 3

5 2 Getting Things Done (GTD) Det eksisterer en rekke systemer og teorier som skal øke produktivitet og fokus, en av disse er Getting Things Done (GTD). GTD er i likhet med andre produktivitetsmetoder en metodikk for å organisere oppgaver, prioriteringer og gjøremål og har som formål å gi en struktur og arbeidsform som gjør at man blir mer kreativ, strategisk og fokusert. GTD er et fleksibelt system som kan i stor grad tilpasses individuelt. Grunnlaget for systemet er at man ved å plassere ideer, gjøremål og forpliktelser i et system utenfor hodet frigjøres kapasitet til å få gjort ting og være kreativ. Motsatt tenkes det at dersom man er opptatt med å huske forpliktelser og oppgaver man bør eller må gjøre vil dette gå utover den faktiske gjennomføring av oppgaver og gjøremål. Derfor vil man ved å ha et system som man stoler på utenfor hodet kunne senke stressnivået og øke produktiviteten (Allen, 2012). Smarttelefonprogrammet for barn og unge med ADHD henter elementer fra GTD i tilpasningene og opplæringen i bruk av smarttelefon som hjelpemiddel i hverdagen. Innen GTD definerer man ofte 5 pilarer som en system for å organisere siner gjøremål og avtaler på. Disse omtales kort nedenfor. 1 Samle Innen GTD vil man samle alle ideer, oppgaver og gjøremål i systemet som man etablerer utenfor hukommelsen. Dette gjelder de aller fleste type gjøremål. For å skape et system som er pålitelig og som dekker alle oppgaver, ideer og gjøremål så lager man en lav terskel for å samle ideer, oppgaver og gjøremål og føre de inn i systemet. 2 Behandle Når man har samlet alle gjøremål, oppgaver og ideer inn i systemet må disse 4

6 organiserer og vurderes. For at det innsamlede skal forbi i systemet for å øke oversikt og produktivitet må det være noe som krever handling. Dersom det ikke krever en aktiv handling må man vurdere om det er noe man kan slette eller kaste eller om dette er informasjon som man kan få brukt for i fremtidige gjøremål eller beslutninger. Dersom det er noe man kan ha nytte av på et senere tidspunkt bør informasjonen lagres i et annet system enn GTD systemet. Dersom det er noe som krever en fysisk handling, så må man se om det er en stor oppgave eller et prosjekt som trenger å deles opp i handlingssteg. Langvarige prosjekter må deles opp i håndterbare delhandlinger som er funksjonelle for hver enkelt. Deretter føres de inn i systemet som beskrevet i neste punkt. 3 Organisere Når man står igjen med ting som krever handling, må man først avgjøre om det skal inn i kalenderen eller inn i en oppgaveliste. Hovedregelen er at oppgaver og gjøremål som må utføres på en bestemt dato og tidspunkt skal inn i kalenderen, mens alle andre settes opp i en oppgaveliste. Oppgavelistene innen GTD organiseres inn i Prosjekter og i Kontekst. Prosjekter er større oppgaver og består av flere delhandlinger eller gjøremål som fører frem mot et mål. Med kontekst i denne sammenheng menes hvor eller med hvilket verktøy oppgaven kan gjennomføres. I organiseringsfasen vil det også være relevant å sette tidsfrister, for oppgaver som må gjøres innen en viss tid, med tilhørende påminnelser. 4 Revidere Innen GTD ser man over oppgave og gjøremålslistene ofte og i hvert fall hver gang man har tid til å gjøre noen av oppgavene. Man ser da over hvilke oppgaver som er de neste som bør gjøres og velger ut oppgaver som man kan gjøre. 5 utføre Punkt 5 er hvor man innen GTD faktisk gjennomfører de oppgavene og gjøremålene som man har samlet inn i systemet. Dersom man har laget et godt system ut i fra de prinsippene som er beskrevet vil man på denne måten kunne holde fokus på de oppgavene man har valgt ut og være trygg på at prioriteringene er riktig. 5

7 GTD og smarttelefonprogrammet Smarttelefonprogrammet legger ikke opp til at deltagerne i programmet skal lage seg og implementere et GTD system fullt ut. Like fullt henter programmet som nevnt over flere sentrale punkter herfra, spesielt knyttet til grunntanken om å frigjøre kapasitet til å være produktiv og etterrettelig, og organisering av gjøremål og oppgaver. I programmet her vil d fleste kunne slå sammen de 3 første punktene ved å umiddelbart føre oppgaver og gjøremål inn i en funksjonell liste eller kalenderen. I hvor stor grad hver deltager vil ta i bruk punktene her vil variere, og det er viktig at dette avklares i diskusjonene i hvert gruppemøte. Beskrivelsene av de enkelte møtene i programmet inneholder beskrivelse av et minimum som bør forsøkes for hver deltagerne. 6

8 3 Om smarttelefon En smarttelefon er en mobiltelefon som drives av et operativsystem som åpner for at den som bruker den kan installere og bruke ulike og avansert programvare. De fleste smarttelefoner på markedet i dag inneholder i tillegg til å kunne ringe og motta samtaler en rekke funksjoner som; Musikkavspilling Internettleser GPS og kart Spill Foto- og videomuligheter. dette som standard i dag, eventuelt ved installasjon av gratis programvare. I Norge hovedsakelig tre ulike operativsystemer som dominerer smarttelefonmarkedet; ios, Android og Windows Mobile. I bruk og oppsett har disse tre operativsystemene store likheter og deltagelse i programmet bør være uavhengig av type telefon og operativsystem. Smarttelefoner inneholder også funksjoner som kjennetegner og definerer en Personlig Digital Assistent (PDA). PDA er en enhet som håndterer og ivaretar personlig informasjon. De sentrale funksjonene er kalender, gjøremålslister, kontaktdatabase og en arkivfunksjon for annen informasjon. De aller fleste smarttelefoner på markedet inneholder 7

9 Programmet 8

10 4 Struktur på programmet Varighet og frekvens Programmet består av seks gruppesamlinger, i tillegg til en oppfølgingssamling. De seks gruppesamlingene gjennomføres en gang pr uke i seks påfølgende uker. Oppfølgingssamlingen arrangeres tre måneder etter siste gruppesamling. Samlingene varer 2,5 timer, hvorav 30 minutter er avsatt til pause. Pausen skal inneholde forfriskninger og mulighet for mulighet for samtale og utveksle erfaringer deltagerne i mellom. Utstyr og lokaler Samlingene gjennomføres i rom tilpasset antall deltagere. Det bør være mulig å deltagerne kan sitte rundt et bord eller lignende for å fremme interaksjon mellom deltagerne. Lokalet må ha muligheter for å vise funksjoner som demonstreres på stor skjerm eller lerret. Det må også være tilgang til tråløst nett som er åpent for deltagerne, eventuelt at de gis tilgang til et lukket nettverk i de periodene opplæringen og samlingene foregår. Antall deltagere og sammensetning av gruppe En funksjonell gruppestørrelse er 5 8 ungdommer med ADHD og deres foresatte. Programmet er utviklet for ungdom med ADHD i aldersgruppen år, ledsaget av en foresatt. 9

11 Struktur på møtene Møtene i smarttelefonprogrammet har en løs form, med en fast struktur. Strukturen i alle møtene tar utgangspunkt i dette; i. Gjennomgang av progresjon suksess og utfordringer ii. Kort innledning på tema iii. Praktisk arbeid på tema iv. Pause v. Praktisk arbeid med tema vi. Oppsummering vii.definisjon av plan til neste møte 10

12 5 Møte 1 På det første møtet bør deltagerne ha tilgang til web på en stasjonær eller bærbar datamaskin. Dette kan løses ved å benytte lokaler som inneholder datamaskiner til hvert deltagerpar, eller ved at deltagerne oppfordres til å ta med seg en egen bærbar maskin og får tilgang på nett i lokalene. Formål Formålet med den første samlingen er å gi en kort introduksjon til hva programmet tilbyr, hvordan det skal gjennomføres og bli kjent med hverandre. I løpet av det første møtet skal også det tekniske oppsettet knyttet til kontoer, kalendre gjøres unna. Prinsipper for hva som kan være effektiv bruk av kalender bør også nevnes kort. Introduksjon Møtet bør starte med en kort introduksjon av kurslederne og stedet som kurset gjennomføres på. Presentasjon av deltagerne Deltagerne presenterer seg selv, både ungdom og foresatt. Introduksjonene bør være korte og gode stikkord og gi deltagerne er å si navn, alder, skole og bosted. For at alle deltagerne skal lære hverandres navn så snart som mulig, kan det med fordel benyttes klistrelapper med navn som festet på brystet. Eller navneskilt på bordet. Presentasjon av programmet. Etter presentasjonsrunden presenteres deltagerne for programmet om bruk av smarttelefon. Presentasjonen bør gjennomføres kort og konkret. Den må inkludere 11

13 Formål Formålet med programmet gjøres klart, og det vektlegges at innholdet fokuseres rundt effektiv bruk av verktøyet, mer enn teknisk bruk av verktøyet. Fokuset på bistand i hverdagen vektlegges også. Struktur Strukturen i programmet, og i møtene presenteres kort for alle deltagerne Deltagelse; Deltagerne bør oppmuntres til å være aktivt deltagende i programmet. Grupperegler Gruppen lager sammen 3 til 5 enkle og positivt formulerte regler som gjelder for gruppemøtene. Disse noteres på flip-over, eller på annet sted som gjør at de kan tas frem og gjøres tilgjengelig under hvert gruppemøte. Hovedmålet er at deltagerne utformer reglene, men de bør inkludere oppfordring om at informasjon som fremkommer under møtet forblir i gruppen, at alle spørsmål er gode spørsmål. Når deltagerne har kommet frem med sine regler, bør gruppelederne påføre sin regel, som innebærer at når gruppeleder presenterer tematikk i møtene skal smarttelefonene ligger på bordet urørte. Gjennomgang av deltakernes behov og ønsker. For å avklare forventninger og tilpasse programmet til den enkelte deltagern, gjennomføres en runde om hva de ønsker å få ut av deltagelse i programmet. Hver enkelt bør få anledning til å presentere sine tanker rundt temaet, og motta innspill fra de andre deltagerne. Gjennomgang av tema Oppsett av kontoer og synkronisering Nytten av å ha en online-konto for kalender, påminnelser, epost og lignende presenteres. Det legges vekt på tilgjengelighet uavhengig av hvilken enhet man benytter, fordelene ved at systemet det alltid er oppdatert og hvordan man sikrer en en oppdatert backup. 12

14 Deretter ledes deltagerne gjennom oppsett av en online kalender, det anbefales bruk av (i prioritert rekkefølge) Google, icloud, eller Outlook.com. Hvert ledd i kjeden vises på skjerm/projektor og deltagerne gjennomfører på stasjonær eller bærbar datamaskin. Både deltageren og ledsageren må opprette/sette opp konto for senere deling av kalender og samarbeid. I oppsettet av kalender, bør deltagere og ledsagere også dele kalender med hverandre. I den forbindelse bør gruppen ha en diskusjon og beskrive fordeler og utfordringer ved det å ha innsyn i hverandres kalender gir. Et viktig hensyn er deltagernes behov for privatliv som ungdommer og foreldrenes behov for innsyn. Det bør vises eksempler på hvordan man kan sette enkeltavtaler og lignende som private, slik at den andre kun ser om man er ledig eller ikke. Når konto er opprettet og satt opp ved bruk av PC, settes smarttelefonene opp til å synkronisere med denne kontoen. Dette gjennomføres på tilsvarende måte som ved oppsett av konto, ved at hvert steg visualiseres på skjerm/prosjektor og deltagerne gjennomfører. 13

15 Kalender og deling av kalender Neste punkt på agendaen i første møtet er bruk av kalender. Hovedfokuset her er hvilke gjøremål som bør inn i kalenderen og hvilke som ikke bør inn i kalenderen. Det sentrale punktet er her at avtaler som skal inn i kalenderen er; Oppgaver som må gjøres på et bestemt tidspunkt en bestemt dag Fordeler med å reservere kalenderen til dette formålet er at; Man unngår å blande ting man må gjøre til bestemte tidspunkter med hva man har lyst til å gjøre Dersom man fyller kalenderen med valgfrie oppgaver og gjøremål, vil den fort bli mindre forpliktende enn om man reserverer den for oppgaver som må gjennomføres. Avtaler bør legges inn med varslinger (i noen systemer kalt påminnelser). Deltagerne bør ledes gjennom en diskusjon og drøftinger på hva som er passende tid å få varslinger på. Hvilke ulemper er det med å motta varslene for tidlig i forhold til når gjøremålet faktisk skal gjennomføres? Rutiner for å legge avtaler inn i kalenderen bør også tematiseres allerede her. Hvordan dette gjøres vil variere individuelt, men det sentrale punktet er at avtalen noteres i et system som deltageren benytter umiddelbart etter at avtalen er gjort. For mange vil det mest effektive være å legge avtalen direkte inn i kalenderen så fort avtalen er gjort. For andre og i noen tilfeller vil det mest effektive være å legge avtalen inn i en form for innboks slik som beskrevet innen GTD. 14

16 Hvilken informasjon som skal inn i kalenderen bør også drøftes for å gjøre bruk av kalender effektiv og relevant for deltagerne. For lite eller for mye informasjon i kalenderen vil kunne redusere relevansen av kalenderen. En tommelfingerregel som man bør formidle til deltagerne er at avtalen skal inneholde; Hva som skal gjøres Hvor det skal gjøres Sammen med hvem Starttid Slutttid Dersom tiden tillater det i første møte, benyttes den resterende tiden til å starte å legge inn avtaler som deltagerne allerede har gjort. Dette vil gi en mulighet til å kunne få veiledning og innspill på; Om avtalen bør inn i kalenderen i det hele tatt Hva som er tilstrekkelig og nødvendig informasjon å skrive i kalenderen Hva som er rimelig tid for påminnelse og om påminnelse er tilstrekkelig eller om man bør legge inn reisetid. For å komme i gang med å legge inn avtaler, starter man med å legge inn faste avtaler (som fritidsaktiviteter). Noe som også gir mulighet til å utforske funksjonen gjentagelser. Deretter legges andre avtaler inn. Et vanlig spørsmål som kommer opp i denne fasen er; Hvorfor skal jeg legge inn avtaler jeg allerede husker?. Dette er et relevant spørsmål som man bør vie god tid til å drøfte, både i møte 1 og dersom det er behov i senere møter. Sentrale momenter som gruppeleder skal få inn i diskusjonen er; (1) oversikt, spesielt når man skal lage nye avtaler, (2) et helhetlig system som frigjør kapasitet til å fokusere på andre oppgaver. 15

17 Oppgaver til neste gang Som oppgave til neste gang fyller deltagerne inn de avtalene de allerede har som passer inn i kalenderen. De har også som oppgave å sette inn eventuelle nye avtaler de gjør i perioden i kalenderen. Deltagerne bør gjøres oppmerksomme på at de neste gang vil bli oppfordret til å dele sine erfaringer og tanker om bruk av kalenderen på smarttelefonen for å skape oversikt over hverdagen. 16

18 6 Møte 2 Velkommen Møte 2 starter også med å ønske deltagerne velkommen. Legg spesielt vekt på at det er flott at de kommer tilbake også til møte 2. Navnerunde For å hjelpe alle å huske navnet til gruppeledere, deltagere og ledsagere gjennomføres en runde for å huske navnet til alle. En måte å gjøre dette på er at en deltager begynner med å si Hei, jeg heter... for så å gå videre til personen som sitter til venstre, som da sier Hei, du heter..., og jeg heter... Hvor dette fortsetter runden rund og det blitt ett navn til å huske for hver plass man kommer videre. Status og erfaringer siden sist Gjennomgang av status og erfaringer i perioden mellom det første og det andre møtet bør være hovedinnholdet i møte 2. I denne runden bes deltagerne legge frem hva de har gjort siden det første møtet, og hvilke fordeler og utfordringer de har møtt. I denne gjennomgangen kan det være lurt å notere erfaringer, fordeler og utfordringer på et flip-over ark eller tavle. Denne kan bidra til å avdekke felles utfordringer som flere deltagere har, samt å gi innspill til deltagerne om hvordan man kan benytte kalenderen som et nyttig verktøy i hverdagen. 17

19 I tillegg til å dele erfaringer og inspirere hverandre har denne runden som formål å avklare og sikre at deltagerne har forståelse av hvordan bruk av kalender kan være til hjelp i deres hverdag. Viktig å få avklart følgende; Mulige tekniske utfordringer Dersom noen av deltagerne har tekniske utfordringer, bør disse løses så raskt som mulig for at fokuset kan være på bruk av kalenderen, mer enn de tekniske løsningene. Hvilke avtaler og gjøremål som bør inn i kalenderen Hvilken informasjon avtaler og gjøremål i kalenderen bør inneholde Rutiner for å legge avtalene inn i kalenderen Varsler eller påminnelser, og bruken av disse. Gjennomgang av tema oppgaver og oppgaveanalyse I møte 2 begynner man gjennomgangen av oppgavelister eller gjøremålslister. Hovedfokuset her er å hjelpe deltagerne å identifisere små og store gjøremål eller oppgaver som de ikke gjør umiddelbart, men ønsker eller må gjøre på et senere tidspunkt. Dette bør først og fremst gjøres som en gruppediskusjon hvor både sentrale prinsipper og eksempler noteres på en tavle. Etter en innledende diskusjon for å tydeliggjøre mangfoldet og antallet i gjøremål som det kan være nyttig å ha en oversikt over i et trygt system, bringes diskusjonen over på oppgaveanalyse eller mer korrekt oppdeling av store oppgaver i mindre, mer overkommelige enheter. Det innebærer at man deler oppgaver man skal gjennomføre som inkluderer flere delhandlinger opp i delhandlingene og noterer seg disse. Fordelene med å dele opp oppgavene bør vektlegges for deltagerne. Diskusjonen og gjennomgangen av oppdeling av store mer sammensatte gjøremål i mindre og håndterlige enheter, bør inkludere noen praktiske øvelser for deltagerne. Dette kan gjøres ved at man tar noen av eksemplene på oppgaver deltagerne har kommet med og utfordrer gruppen, enten i plenum eller individuelt, til å dele opp disse i funksjonelle enheter. 18

20 Oppgaver til neste møte. I perioden frem til neste møte skal deltagerne; Fortsette å bruke kalenderen, med eventuelle justeringer som har fremkommet i løpet av møte 2 Lage en liste over gjøremål/oppgaver som han eller hun skal huske å gjøre på ett eller annet tidspunkt. 19

21 7 Møte 3 Velkommen Deltagerne ønskes velkommen tilbake til kurset. Navnerunde. Det gjennomføres også denne gangen en navneaktivitet som har til hensikt å hjelpe alle å huske navnet på deltagerne og ledsagerne. Status og erfaringer siden sist. Gjennomgang av status og erfaringer i perioden siden forrige møte, bør også i dette møtet få stor plass. I denne runden bes deltagerne legge frem hva de har gjort siden forrige møte, og hvilke fordeler og utfordringer de har møtt. I denne gjennomgangen kan det være lurt å notere erfaringer, fordeler og utfordringer på et flip-over ark eller tavle. Gjennomgangen kan bidra til å avdekke felles utfordringer som flere deltagere har, samt å gi innspill til deltagerne om hvordan man kan benytte kalenderen og lister over gjøremål som et nyttig verktøy i hverdagen. I tillegg til å dele erfaringer og inspirere hverandre har denne runden som formål å avklare og sikre at deltagerne har forståelse av hvordan bruk av kalender kan være til hjelp i deres hverdag og hva som hører hjemme i gjøremålslister. Viktig å få avklart følgende; Mulige tekniske utfordringer Dersom noen av deltagerne har tekniske utfordringer, bør disse løses så raskt som mulig for at fokuset kan være på bruk av kalenderen, mer enn de tekniske løsningene. Om bruk av kalenderen Om notering av gjøremål i en liste. 20

22 Gjennomgang av tema organisering av oppgaver Tema for dette møtet er hvordan man kan organisere sine gjøremål i ulike lister. Gjøremålslister kan organiseres inn i tema eller prosjekter. Dette kan være en utvidelse av forrige møte sitt tema hvor man diskuterte hvordan man kan dele opp større oppgaver eller gjøremål i mindre håndterbare skritt mot målet. Et eksempel på dette kan være prosjektoppgave i forbindelse med utdanning. Man kan da ha en egen liste hvor alle gjøremål knyttet til denne oppgaven er samlet. Fordeler og ulemper med en slik organisering bør diskuteres med deltagerne. Gjøremål kan også samles i lister basert på hvor oppgavene kan gjennomføres. Det kan være lister som hjemme, skolen, PC, Telefon og så videre. Da kan man når man har tid finne frem listen som hører til det stedet man er på og hva som er tilgjengelig for å gjøre unna noen gjøremål. Fordeler og ulemper med en slik organisering bør diskuteres med deltagerne. Det er mulig å ha kombinasjon av disse måtene og organisere gjøremålene på. Man kan kombinere disse slik at hvert gjøremål er både knyttet opp mot et større gjøremål eller prosjekt og det er angitt hvor disse kan gjennomføres. Dette vil kreve en del øvelse å få til. Flere benytter seg også av en mindre omfattende kombinasjon hvor man har lister knyttet til sted, med noen lister i forbindelse med spesielle prosjekter. Det anbafales at deltagerne begynner med å organisere gjøremålene i lister knyttet til sted. Etter en diskusjon knyttet til temaet demonstreres hvordan man teknisk kan sette opp ulike løsninger for å organisere lister på smarttelefonen. Dette kan gjøres gjennom ios sin innebygde påminnelser app, evt Wunderlist som er plattform uavhengig. For at organisering av gjøremål i ulike lister skal være funksjonelt vil mange ha nytte av å ha en innboks for gjøremål. Dette er en liste hvor oppgaver noteres ned etter hvert som man får de tildelt eller kommer på de. Deretter setter man av tid noen ganger om dagen hvor man sorterer gjøremålene inn i de respektive listene. Arbeidsform for hvordan man gjøre dette i praksis diskuteres grundig med deltagerne. Diskusjonen bør fokusere på hvilke fordeler deltagerne kan se på forhånd at dette vil potensielt medføre i hverdagen. Utfordringer med denne organiseringen vil også ha en 21

23 plass i diskusjonen, med fokus på hvordan deltagerne kan møte de utfordringene de ser for seg at kan oppstå. Oppgaver til neste møte. I perioden frem til neste møte skal deltagerne; Fortsette å bruke kalenderen, med eventuelle justeringer som har fremkommet i løpet av møte 3 Organisere gjøremålene sine i lister avhengig av sted, og føre inn nye som kommer til. 22

24 8 Møte 4 Velkommen. Igjen ønskes deltagerne velkommen tilbake. Det bør fortsatt vektlegges at det er flott at de møter opp hver gang og at det er viktig for innholdet og effekten av å delta i programmet. Det vil sjelden være behov for navnerunde ved dette møtet. Det kan dog være en fordel om kursleder er påpasselig med å benytte deltagernes navn i samhandlingen. Status og erfaringer siden sist. Forrige møte introduserte et omfattende tema som organisering og bruk av oppgave eller gjøremålslister. Derfor inneholder dette møtet kun gjennomgang av erfaringer og justeringer og videreutvikling de systemene deltagerne prøver ut. Sentral elementer i diskusjonen er; Forskjellen på gjøremål som hører hjemme i kalenderen og de som best kan løses gjennom organisering i gjøremålslister. Dersom der er behov - en rask repetisjon av føring og vedlikehold av kalender. Deling av større prosjekter/gjøremål i håndterbare delhandlinger; et nyttig spørsmål her kan være hva er det neste konkrete jeg må gjøre for å løse oppgaven?. Det vil da ofte være en håndterbar delhandling som kan settes inn i oppgavelisten. Organisering av listene, etter Sted Prosjekt eller tema Eller begge 23

25 Dette punktet bør det fokuseres spesielt på i denne gjennomgangen. Det må understrekes at det ikke finnes en korrekt måte å organisere gjøremålslister på, men at de må ai en oversikt og funksjonalitet i hverdagen. Her er poenget med at listene skal frigjøre kapasitet ved at man ikke har behov for å gå rundt å huske alle små gjøremål. Hvordan notere ned gjøremål og oppgaver etter hvert som de kommet, og rutiner for dette. Rutiner og systemer for å finne frem listene og ta fatt på oppgaver Hvilke oppgaver skal ha tidsfrister og påminnelser knyttet til seg, og hvilke trenger ikke dette. Oppgaver til neste møte. Oppgavene til neste møte er å fortsette utprøvingen av kalender og oppgavelisten, med justeringer drøftet i dette møtet. 24

26 9 Møte 5 Velkommen. Velkomstsekvensen gjentas fra de forrige møtene. Status og erfaringer fra sist. Status og erfaringer fra sist gjennomføres etter mal fra møte 4. Dagens tema annen bruk av smarttelefon. I tillegg til justeringer av avtaler i kalender og oppgavelister skal dette møtet fokusere på andre funksjoner som kan lette hverdagen og gjøre hverdagen mer effektiv. Funksjoner som bør demonstreres er; Organisering av en kontaktdatabase. Prinsipper for dette bør være Hver kontakt har bare en oppføring i listen som inneholder all relevant kontakt informasjon En prioritert kontaktliste/favoritter bør inneholde kontaktinformasjon man benytter ofte, og som man kan trenge rask tilgang til. Bruk av kart til navigering inkludert bruk av offline kart, som finnes i Google maps. Bruk av kalkulator Bruk av andre påminnelsesfunksjoner som krever mer oppmerksomhet for å slå av varslingen. Bruk av tekstbehandling, regneark, og presentasjoner. Som enten Google dokumenter, Microsoft Office eller Apple sine kontorprogrammer. 25

27 Andre som kan vurderes basert på deltagernes ønsker er; Valutakalkulatorer Underholdningsapper Læringsprogrammer Oppgaver til neste gang. Deltagerne fortsetter og benytte kalender, oppgavelister og eventuelle andre funksjoner på smarttelefon som hjelpemiddel i hverdagen, og skaffer seg erfaringer med dette. Basert på dette skal hver deltager forberede en presentasjon av sin erfaring med bruk av disse funksjonene. Stikkord til denne presentasjonen som holdes neste gang er; Hvilke funksjoner bruker jeg Hvordan bruker jeg de Hvilke utfordringer har jeg møtt i løpet av kurstiden Hvilke fordeler har jeg opplevd Hva tenker jeg om bruk av dette fremover. 26

28 10 Møte 6 Velkommen. Velkommen sekvensen gjentas fra de forrige møtene. Deltagernes presentasjoner. Hver deltager fremfører presentasjonene de har forberedt, og får tilbakemelding på dette etter følgende mal; Deltageren presenterer De andre deltagerne (ungdommene) gir tilbakemeldinger Foresatte gir tilbakemelding Kurslederne gir tilbakemelding Alle har som oppgave å gi to positive tilbakemeldinger og et tips til hva som kan hjelpe deltagerne til å få bedre nytte av bruk av smarttelefon. Siste runde med spørsmål. Det gjennomføres en siste avklaringsrunde med spørsmål fra deltagerne. Tilbakemeldinger på programmet. Deltagerne gis anledning til å gi tilbakemeldinger på programmet. Alle bør oppfordres til å komme med minimum en positiv tilbakemelding og et forslag til forbedring av programmet. Avslutning. Programmet avsluttes og deltagerne takkes for deres bidrag og deltagelse. Hver deltager bør nevnes og gis konkret tilbakemelding. 27

29 11 Oppfølgingsmøte etter 3 måneder Velkommen. Deltagerne ønskes velkommen, og formålet med dette møtet presiseres. Formålet med måtet er å dele erfaringer og kunne diskutere eventuelle utfordringer og tilpasse videre bruk av smarttelefon som hjelpemiddel i hverdagen. Status og erfaringer siden sist. Deltagerne presenterer sine erfaringer siden sist. Diskusjonen bør ledes ut i fra de spørsmålene som var ledende for deltagernes presentasjon til møte 6; Hvilke funksjoner bruker jeg Hvordan bruker jeg dem Hvilke utfordringer har jeg møtt i løpet av de siste 3 måneder Hvilke fordeler har jeg opplevd Hva tenker jeg om bruk av dette fremover. Kurslederne og deltagerne gir tilbakemeldinger og forslag til endringer og justeringer som kan hjelpe deltageren til mer effektiv bruk av smarttelefon Spørsmålsrunde. Det gjennomføres en siste avklaringsrunde med spørsmål fra deltagerne. Avslutning. Programmet avsluttes og deltagerne takkes for deres bidrag og deltagelse. 28

30 Referanser Allen, D. (2012). Getting Things Done: The art of stress-free productivity. London; Penguin Books. Helsedirektoratet (2014). ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging. Rett diagnose individuell behandling. Oslo; Helsedirektoratet xxix