Kom igang med Veiledet selvhjelp på nett
|
|
- Åshild Sletten
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kom igang med Veiledet selvhjelp på nett Kom igang ting å tenke på ved oppstart 1 Dagens bilde
2 Et godt grunnlag! Dagens bilde Til enhver tid vil rundt 20 % av den voksne befolkningen i Norge ha en psykisk lidelse. Noen undersøkelser indikerer et behandlingsgap på 50%, hvor altså halvparten av de som har behov står uten hjelpetilbud. Møtet med denne realiteten kan være hardt for mange nyutdannede fagpersoner. Profesjonsvalget handlet kanskje for de fleste om å utgjøre en forskjell, og man så for seg en fremtidig arbeidsverdag fylt av mening. Sannheten er ofte at psykisk helsefeltet består av hardt arbeid med knappe ressurser, problemer uten enkle løsninger, og knappere tid til å hjelpe den enkelte enn man kanskje skulle ønske. Assistert selvhjelp sin visjon er å være samfunnsnyttig på en måte som får konkret og positiv betydning for enkeltmennesker, både brukere og fagpersoner. Blir det enda en endring? De færreste er glad i store endringer, men for å se humoristisk på det: Det kan se ut som endring er kommet for å bli. Assistert selvhjelp er et fleksibelt verktøy, som gir svært gode muligheter for å justere driften, og vil ikke kreve store endringer i seg selv. Det faglige innholdet vil være kjent for de fleste som har en viss erfaring med kognitiv terapi. Det kreves kun helt grunnleggende datakunnskaper. 2 Lag en plan
3 En plan gir trygghet Det er ingen formelle «krav» til bruk av Assistert selvhjelp, for eksempel i forhold til hvordan man legger opp tjenester og tilbud. Det viser seg likevel klart at det er lurt å ha en plan for hvordan man vil legge opp veiledet selvhjelp. Erfaringsmessig er det disse tjenestene som har best utbytte av tilbudet. Hvis løsningen blir en «ettertanke» som man tar i bruk kun der andre tilnærminger ikke viser seg å virke, eller man ikke har alternativer, vil det være vanskelig å oppnå fullgod effekt av behandlingen. Før dere tar i bruk Assistert selvhjelp kan være nyttig å ta utgangspunkt i den organiseringen dere allerede har: Hvordan kommer brukere i kontakt med hjelpeapparatet? Hvor mange virksomheter gir tilbud til målgruppen? Hvordan følges brukere opp i dag? Det er stor fleksibilitet når det gjelder bruk av løsningen. Det er opp til hver virksomhet å avgjøre hvor mye endringer det blir. Veiledet selvhjelp legger til rette for mer egeninnsats fra bruker og større kapasitet til å gi tilbud i tjenesten. De store mulighetene ligger i redusert tidsbruk pr. bruker uten å gjøre store endringer, samtidig som behandlingskvaliteten opprettholdes. Opplæring av personell Opplæring fra Assistert selvhjelp består gjerne av en kort gjennomgang av det praktiske, (lage kode, finne resultater
4 etc), med estimert varighet 1-2 timer. Sentrale områder som gjennomgås: 1. Om Assistert selvhjelp og tilgang til programmene: Hvordan genere tilgangskoder (kodeside) Hvordan logge inn (brukere) Hvordan finne og bruke terapeutrapport (ansvarlig i virksomheten må sende oversikt med e-postadressene til de som vil bruke) Hva kan du finne i terapeutrapporten. 2. Programmene, struktur og innhold, gjennomføring Overordnet gjennomgang av programmene: Fast struktur (måling, kapitler etc.) Viktigheten av informasjon til brukere Vise ressurser og verktøy (skjema i programmene) + Veiledetselvhjelp.no Hvordan oppfølging kan foregå? Her kan dere gi forslag, eller diskutere ut fra caser på veiledetselvhjelp.no, deres egne erfaringer etc. 3. Viktig grunnlag: Alle som skal veilede andre bør gjennomgå programmet først selv, eventuelt sammen med andre fremtidige veiledere. Det faglige innholdet er kjent for de fleste, men erfaringen er at fagpersoner får best utbytte når de har eierskap til verktøyet og bruker det aktiv. En slik gjennomgang handler derfor mer om å orientere seg i verktøyet enn å lære noe nytt, (selv om mange gir tilbakemelding på at det er nyttig oppfriskning og noen ganger kompetansehevende). Vi anbefaler at alle får en egen demokode til dette formålet. Koden kan siden brukes som oppslagsverk, eller til å vise brukere hvordan programmet fungerer. Oppfølging En god plan
5 En god plan for oppfølging er essensielt, og likevel noe som ofte glipper eller undervurderes. Det trenger ikke være så avansert. Oppfølging kan helt enkelt legges inn som en fast aktivitet (f.eks. i årshjulet). Det bør settes av tid for repetisjon, faglig diskusjon, evaluering og erfaringsdeling internt i enheten eller avdelingen. Innføring uten plan for oppfølging kan øke risiko for at verktøyet ikke blir brukt. Måling og evaluering Mange ønsker naturlig nok å vite om arbeidet gir ønsket resultat. Selv om det er fristende å bruke enkelt tilgjengelige kvantitative målinger, er det viktig å understreke at disse ofte har betydelige begrensninger. En effektiv måte å finne ut om man er på rett vei er ofte å samle brukererfaringer eller erfaringer fra fagpersoner. Dersom andre mål skal benyttes er det viktig å ha et relevant sammenligningsgrunnlag. Ønsker man eksempelvis å se om kapasiteten øker, trenger man historiske tall fra perioden før innføring av Assistert selvhjelp. Man kan også se på intern variasjon, det vil si om man lykkes bedre i noen deler av tjenesten sammenlignet med andre. Målinger som skal avdekke avvik eller utøve kontroll har en rekke negative effekter. Uansett metode bør måling og evaluering alltid sees på som læring. 3 Praksis Viktigheten av oppfølging En god plan (forts.) Det er viktig å understreke at planen bør være konkret når det gjelder oppfølging av brukere. Selvhjelpsløsninger
6 i seg selv er ikke så veldig effektive. Et fåtall er i stand til å både tilegne seg kunnskap og anvende den på en god måte på egenhånd. Det er først når egeninnsats kombineres med en viss strukturert veiledning at det er en betydelig økning i effekt, og tilsvarende mulighet for å øke behandlingskapasiteten. Alle som starter med programmene bør være klar over at det vil kunne være krevende å gjennomføre dem, i den forstand at brukeren må nedlegge en del innsats for å få utbytte av dem. Samtidig vil gjennomføring av aktiviteter i ventetiden kunne gi store helsegevinster. Mange av utfordringene brukeren møter vil dessuten være tilstede uavhengig av om Assistert selvhjelp brukes som verktøy eller ikke. Effektivt og målrettet arbeid vil kreve innsats, men nettprogrammene gir en god struktur og ramme for den praksiske gjennomføringen. Veiledet selvhjelp + Assistert selvhjelp Den vanligste bruksmåten for programmene i dag er i form av individuell oppfølging med veiledet selvhjelp: Fremdrift følger struktur og innhold i programmene Oppfølging foregår pr telefon eller ved fysisk oppmøt Les mer om praktisk gjennomføring her Grunntilbud eller ventelistetilbud Enkelte tjenester tilbyr Assistert selvhjelp som grunntilbud. Det betyr at brukere, så langt det ikke er spesielle hensyn, får tilbud om Assistert selvhjelp med
7 veiledning, før de får annet tilbud. Argumenter for denne organiseringen kan være at programmene gir en god og grunnleggende innføring i aktuelle problemstillinger som uansett vil være nyttig der man vurdere at videre oppfølging er hensiktsmessig. Manglende gjennomføring kan også være med å danne grunnlag for en dialog om motivasjon for videre oppfølging og behandling, eller vurderinger i forhold til om andre tilbud som vil være bedre for den aktuelle brukeren. Mulighet for umiddelbar oppstart Det er rimelig å anta at mange brukere er mest motivert for behandling når de ber om hjelp. Et avslag, både midlertidig og varig, vil kunne redusere motivasjonen eller gjøre det vanskeligere å be om hjelp igjen. Assistert selvhjelp bør ikke forventes å gi stor effekt hvis det tilbys som ren selvhjelp, altså uten veiledning. Hvis alternativet er venteliste kan det likevel være et godt alternativ. Brukeren bør aller helst få en grunnleggende innføring i programmet, og det bør være en tidsramme for når oppfølging kan starte. En effektiv veiledning kan gis på telefon, sammen med kode. (Husk å ikke sende kode på e- post, slik at persondata knyttes til koden). Dersom brukeren kan bruke programmet i påvente av oppfølging bør det kunne anses som en god forberedelse, og langt bedre enn å stå helt uten tilbud. Hvis det ikke foreligger noen plan om oppfølging er det betydelig økt risiko for at brukeren aldri kommer i gang med programmet. Grupper Flere kommuner tilbyr i dag gruppebaserte kurs/worshops basert på orogram fra Assistert selvhjelp, hvor fremdrift følger struktur og innhold i programmene. slike
8 gruppetilbud har flere fordeler: Møte med andre brukere kan redusere skam og gi mulighet for å danne nye relasjoner Effektiv bruk av ressurser, ved at flere brukere kan delta med minimal bruk av fagpersoner Hjemmearbeidet følger tempo til gruppen, slik at de som jobber minst blir mindre sårbare Noen bruker programmene som supplement til tidligere etablerte kurs, eller som valgfritt hjemmearbeid til disse. Det er også enkelte som bruker gruppesamlinger som introduksjon til forløp med Assistert selvhjelp. Tanken er da å gi en kort innføring i aktuelle problemstillinger, samt det nettbaserte kurset, slik at terskelen for å gå i gang med egeninnsats og veiledning reduseres.
En forløpsguide for Assistert selvhjelp
En forløpsguide for Assistert selvhjelp Slik kan du legge opp et behandlingsforløp over 6 uker! Forberedelser Første samtale Veiledningssamtaler Avslutningssamtale Assistert selvhjelp er et fleksibelt
DetaljerErfaringer fra RPH Randaberg
Erfaringer fra RPH Randaberg Vår erfaring er at færre trenger individuell oppfølging etter gjennomført grunntilbud med Assistert selvhjelp og kurs. Det fortalte Lesley Ann Assersen, som er Psykolog ved
DetaljerVEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010
VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker
DetaljerRask Psykisk Helsehjelp
HELSE OG SOSIAL RASK PSYKISK HELSEHJELP Rask Psykisk Helsehjelp Erfaringer fra Kristiansand kommune Prosjekt Rask psykisk helsehjelp 2014-2017 Bakgrunn for prosjektet i Kristiansand Nasjonale føringer
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerUTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:
Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende
Detaljer- i Sel kommune TIDLIG INNSATS
Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerHva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander
DetaljerInformasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode
Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Utdanningene inneholder dager med ferdighetstrening. Hensikten er å få øvelse i praktiske framgangsmåter i kognitiv terapi (kognitiv atferdsterapi).
DetaljerProsjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode
DetaljerMitt livs ABC er en opplæring som retter seg til personell som gir helseog omsorgstjenester til barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming.
Informasjon til deltakere Mitt livs ABC er en opplæring som retter seg til personell som gir helseog omsorgstjenester til barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming. ABC-opplæringen består av temahefter,
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerMestring av Perfeksjonisme og Selvkritikk
Mestring av Perfeksjonisme og Selvkritikk Øk bevissthet om bakgrunn for selvkritikk og høye krav Utforsk leveregler, behov, valgmuligheter og alternativer 6 deler, styr eget tempo For mobil, nettbrett
DetaljerDigital dialog. Veiledet internettbehandling
Digital dialog Veiledet internettbehandling Bakgrunn Prosessen startet sensommer 2012 Samarbeidsprosjekt med Helse Bergen emestring ble anbefalt innført i Vestfold av sentralt fagråd og vedtatt innført
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerStrategitips til språkkommuner
Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.
DetaljerVeileder. Utfordringer og muligheter
Veileder Utfordringer og muligheter Praksisveileder oppdraget: 1. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring: Vekst og utvikling av profesjonell kompetanse Forskrift til opplæringsloven
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
DetaljerKARTLEGGING OG AKTIVITET
Kartlegging INNLEDNING Gruppebaserte forløp er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere og kunder..
DetaljerPARALLELL 5: VOKSNE: BEFOLKNINGSRETTEDE TILTAK I PRAKSIS
PARALLELL 5: VOKSNE: BEFOLKNINGSRETTEDE TILTAK I PRAKSIS Med kommunepsykologene Christin Wangen Sjølie og Ingri Luthen HVEM ER VI? AGENDA 1. Forventninger/føringer fra myndighetene og kommunen som arbeidsgiver
DetaljerRuspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
DetaljerSTRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene
STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE Informasjon til departementene Til departementsråden Difi har satt i gang et kompetansetiltak i strategisk IKT-kompetanse for toppledere. Målgruppen er departementsrådens
DetaljerPilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.
Pilotprosjekt MAT1100 høst 2016 - Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Høstsemesteret 2016 gjennomførte Matematisk institutt (MI) ved UiO, som en del av et pilotprosjekt
DetaljerHar oversikt og er god til å samarbeide!
VEILEDEREN PÅ 1-2-3 Anbefalt gjennomføring av kurs i saksbehandlingsveilederen Har oversikt og er god til å samarbeide! God til å lytte og å se muligheter! «Veilederen på 1-2-3» er et nytt e-læringskurs
DetaljerRASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019
RASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019 Kristin Storvik Prosjektleder Rask Psykisk Helsehjelp Psykologspesialist Helsetjenesten 04 juni 2019 Hva er Rask
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerStudieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerÅrsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
DetaljerOpplæringsportalen finner du på intranettet på www.pasientreiser.no
Opplæringsplan Opplæringsplan Pasientreiser ANS tilbyr et nasjonalt opplæringsprogram. Målet er å bidra til å sikre lik praksis og utvikle gode arbeidsprosesser. Tilbudet består av e-læringskurs, kurs
DetaljerIntroduksjon 3: Teknologi som støtte for læring
Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Teknologi som støtte for læring Universell utforming av læring og undervisning omfatter mer enn det som foregår i undervisningssituasjonen. Det innebærer
DetaljerRetning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU
SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
DetaljerVeien til en pasient- og brukersikker kommune
Veien til en pasient- og brukersikker kommune Gullik Dokken virksomhetsleder Hjemmetjenesten Bodil Bøe Bettum enhetsleder Nes sykehjem Liv Hobbesland Holm rådgiver Hjemmetjenesten Tønsberg Pasient og brukersikker
Detaljer- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.
Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerPersonsentrert omsorg
Personsentrert omsorg - Fra visjon til praksis Lene Dieserud Planer og retningslinjer Nasjonalt: «Demensplan 2020» (og Demensplan 2015) Nasjonal faglig retningslinje om demens Lokalt: Demensplanen «Lev
DetaljerMåling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør Helse- og omsorgsdepartementet for å bidra til mer åpenhet og læring?
Helse- og omsorgsdepartementet Måling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør for å bidra til mer åpenhet og læring? Torunn Omland Granlund, seniorrådgiver Legeforeningens konferanse om pasientsikkerhet
DetaljerÅrsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
DetaljerKAN JEG OG KANIN FÅ HA SAMLINGSTUND I DAG? DA GJØR VI DET PÅ MIN MÅTE! BARNEHAGEVURDERING I BERGEN 2011
BARNEHAGEVURDERING HØSTEN 2011 KAN JEG OG KANIN FÅ HA SAMLINGSTUND I DAG? DA GJØR VI DET PÅ MIN MÅTE! Rapportskjema 1 Formål og hensikt Valg av vurderingsområde: sin brukerundersøkelse/gullstølsbotn barnehage
DetaljerINTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.
INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når
DetaljerBruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern
Bruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern Hvorfor, hvordan og for hvem? Arne Repål Forstandige mennesker tilpasser seg verden. Uforstandige mennesker forsøker å tilpasse verden til sine formål.
DetaljerLokalavdelingene møtte presidenten
Lokalavdelingene møtte presidenten Den 18. februar var lederne i lokalavdelingene samlet til møte med president og visepresidenter i Psykologforeningens lokaler. En styrking av demokratiet i foreningen,
DetaljerALLE HAR BEHOV FOR Å LYKKES MED SALGET
ALLE HAR BEHOV FOR Å LYKKES MED SALGET 68% kjøper deg før ditt produkt eller tjeneste! KONSULENT TRENING VERKTØY Gjennom egen erfaring, og vår nordisk samarbeidspartner, har vi bistått over 700 selskaper
DetaljerSmarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen
Smarte virkemidler i arbeid med mennesker Are Karlsen & Jørn Isaksen Temaer En påstand Tolv kjennetegn ved virkningsfulle tiltak Ti virkningsfulle pedagogiske verktøy Etiske betraktninger og avsluttende
DetaljerSamfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan
DetaljerSpørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
DetaljerMENINGSFULL LEDELSE. Programmet inneholder følgende åtte hovedtema: «Ledelse er kunsten å oppnå resultater gjennom dem man leder».
MENINGSFULL LEDELSE «Ledelse er kunsten å oppnå resultater gjennom dem man leder». Programmet gir deg en innføring i viktige elementer for å lykkes i lederrollen. Du får kunnskap og praktisk verktøy som
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210812 deltid - Omstilling og ledelse Hensikten med studiet er å gi et tilbud om kompetanseutvikling til kommunale ledere, ved at det fokuseres på hva det innebærer å være leder. De
DetaljerU-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden
U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk PB 236 Sentrum 0103 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/1742-3 16.02.2016 VOX Statsbudsjettet 2016 Tildelingsbrev tillegg 01/2016 oppdrag knyttet til kartleggingsverktøy,
DetaljerGled deg til å gå på jobben
Lederprogrammet for deg som er en kvinne i business Enten du leder et enkeltpersonforetak, lite AS eller har lederansvar i et større selskap, vil du ha nytte av å styrke din evne til selvledelse og god
DetaljerYou can do it Kristine Skjæveland
You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og
DetaljerSammen om jobb NAV og Helse
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Sammen om jobb NAV og Helse Erfaringer med arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser fra FoU - prosjektet Jobbmestrende Oppfølging..\Jobben
DetaljerArbeid i grupper. Hvike muligheter ligger i pakkeforløp? Hva vil bli bedre for pasientene? Hvilke lederutfordringer har vi? Råd til arbeidsgruppen:
Arbeid i grupper! Hvike muligheter ligger i pakkeforløp?! Hva vil bli bedre for pasientene?! Hvilke lederutfordringer har vi?! Råd til arbeidsgruppen: Leiarutfordring: Gruppe 6 Organisering Implementering
DetaljerStedsuavhengige tjenester - Bruk av teknologi for sikring av kvalitet og likeverdige tilbud -
Stedsuavhengige tjenester - Bruk av teknologi for sikring av kvalitet og likeverdige tilbud - Jane Kjøterøe, psykologspesialist UNN Vemund N. Myrbakk, fagrådiver og psykologspesialist UNN Hvordan ville
DetaljerHCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon
VELKOMMEN REPETISJON HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst UCD og livssyklusmodell Kognisjon og mentale modeller Intervju, spørsmålstyper og observasjon Behov, krav, personas og scenario DEL 1 HCI,
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerEt detaljert induksjonsbevis
Et detaljert induksjonsbevis Knut Mørken 0. august 014 1 Innledning På forelesningen 0/8 gjennomgikk vi i detalj et induksjonsbevis for at formelen n i = 1 n(n + 1) (1) er riktig for alle naturlige tall
DetaljerMed mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009
Med mattebriller ute 3. samling 20. april 2009 Plan for dagen Med mattebriller ute Teoretisk gjennomgang Rammeplanen Med fokus på de yngste i barnehagen Planlegging, gjennomføring og evaluering Oppsummering
DetaljerDigital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy
Digital kompetanse for alle Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for
DetaljerI fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut?
I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut? Ingen organisasjon kan styres utelukkende etter økonomiske størrelser! Det blir som å kjøre bil ved kun og se
DetaljerKRUS. Arbeidsdriften den sterkeste av alle drifter? Stadig økende behov for opplæring.
Arbeidsdriften den sterkeste av alle drifter? Stadig økende behov for opplæring. Å øke kunnskapen på områder som samhandling, kommunikasjon og instruksjon. (s.25) Kriminalomsorgens utdanningssenter Fra
DetaljerHvordan bli en. Inspirerende Motiverende Klubb? Magnus Johansson NFF HORDALAND
Magnus Johansson NFF Trenerveileder kurset Spiller og Trenerutvikler NFF Hordaland. NFF HORDALAND Hvordan bli en 12 år som trener 1, 2, 3 div. UEFA A-TRENERVEILEDER Uefa A-lisens Uefa A Youth lisens UEFA
DetaljerNasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at
DetaljerSamhandling om pasientopplæring
Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling
DetaljerOpplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming
Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming -en kvalitativ studie av fagpersoners opplevelser Master i helsevitenskap Nina Mortensen, Ergoterapispesialist i barns helse
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerKurs i oppdatering og yrkesplanlegging
Et arbeidsrettet tilbud til personer med psykiske helseplager Vilje viser vei Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging ser nye muligheter Sliter du med psykiske helseplager og ønsker å komme ut i jobb? Vi
DetaljerÅrsplan for Støtvigenga barnehage
Årsplan for Støtvigenga barnehage 2016 1 GRUNN TIL ÅRSPLAN: 2 Barnehagens innhold «. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget (SU) for hver barnehage fastsette en årsplan for
DetaljerNVU-konferansen Stavanger 2003
1 Sterkt endringspress Skoleleder en moderne bedriftsleder Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Forståelse Handling! Nytt i Opplæringslova: skoleleders kompetanse Lokal vurdering/styring/ansettelse 2 Fleksibelt
DetaljerLæring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell
30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling
DetaljerRegional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø
Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog
Detaljerifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019
ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019 Formål: opplæring som veileder Oversikt over innhold Hensikt med workshopene Veileder-rollen Hvem er det for?
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerUtfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør
Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig
DetaljerRPH, Molde Veiledet selvhjelp
RPH, Molde Veiledet selvhjelp Utgangspunkt for RPH, Moldes strategi for bruk av Veiledet selvhjelp Mandat om å bruke en trappetrinnsmodell hvor veiledet selvhjelp skulle være et trinn i tillegg til kurs
DetaljerProgram for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010
Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk er en etat under Kunnskapsdepartementet arbeider for å styrke
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerCanadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM)
Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Kurs for ergoterapeuter Oppfølging 18.juni 2015 Anne Lund Ergoterapeut spesialist i
DetaljerRammeverk seminarrekke
Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle
DetaljerSAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerVidereutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk medisin og rehabilitering
Videreutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk www.kognitiv.no Revidert februar 2019 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for
DetaljerKognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap
Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Grethe Eilertsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud Bakgrunn Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning 2011
Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov
DetaljerVeileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE
Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE Sist oppdatert november 2018 Forord Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen
Detaljer