TRANSPORTPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRANSPORTPLAN 2007-2019"

Transkript

1 TRANSPORTPLAN

2

3 FORORD Transportplan for Vestlandet trekkjer opp Vestlandsrådet sine mål og strategiar for ei framtidsretta transportutvikling. Planen omhandlar følgjande område: Vegsektoren, med Kyststamvegen, aust-vest-sambanda, øvrig vegnett, rassikring, og ferjedrift Jernbane Sjøtransport Luftfart Regional kollektivtransport Byområde Finansiering og organisering I tillegg er det i planen også lagt til grunn at transportsystemet skal vera universelt utforma og tilgjengeleg for alle trafikantgrupper. Innleiinga av planen peikar på nokre grunnleggjande føresetnader for transportpolitikken. Mål og strategiar i planen vil framover bli vidareført og ytterlegare konkretisert i handlingsplanar innanfor dei enkelte politikkområda. Tiltak vert i hovudsak føresett gjennomført i perioden fram til Transportplan for Vestlandet er utarbeidd av dei fire vestlandsfylka i fellesskap. Planen har vore til brei høyring hjå kommunar, offentlege etatar og interesseorganisasjonar. På grunnlag av planframlegg og innkomne merknader, vart planen handsama i Vestlandsrådet den , jfr. møteprotokollen som er vedlagt planen. Januar 2007 Framsidebilete: Atlanterhavsvegen Foto: Bård Løken / Norsk Designråd 3

4 INNHALD 1. Eit velutvikla transportsystem - ein nøkkel til suksess... 5 Vestlandet skapar verdiar Transportintensivt næringsliv Europeisk transportpolitikk Miljø og transport Rassikring, tryggleik og beredskap 2. Vegsystem E39 Kyststamvegen Aust-vest samband Øvrig vegnett Rassikring Ferjer 3. Jernbane Status og utfordringar Mål og strategiar 4. Sjøtransport Status og utfordringar Mål og strategiar 5. Luftfart Status og utfordringar Mål og strategiar 6. Kollektivtransport regionalt Status og utfordringar Mål og strategiar 7. Transport i og gjennom byane Status og utfordringar Mål og strategiar 8. Finansiering og organisering Ulike utfordringar i dei enkelte transportsektorane Overordna utfordringar Vegsektoren "Prosjektfinansiering" Organisering av bompengeordninga 4

5 1 EIT VELUTVIKLA TRANSPORTSYSTEM - EIN NØKKEL TIL SUKSESS Vestlandet er eitt av dei mest ressursrike områda i i Europa, og ei drivkraft i i norsk eksport og verdiskaping. Driftige verksemder og innbyggjarar er viktig for norsk økonomi, no og i i framtida. Mangelen på gode og effektive transportårer er likevel ein hemsko for vidare utvikling. I I ein global økonomi med stadig aukande krav til effektive transportar av menneske og gods, er det ei høgt prioritert nasjonal oppgåve å sikre ei vesentleg betra transportutvikling på Vestlandet.. Samanknyting av bu- og arbeidsmarknadsregionane langs kysten er avgjerande for den vidare utnyttinga av det økonomiske og kreative potensialet ein finn her. For vidare utvikling på Vestlandet, trengs ei storsatsing på gode ferdselsårer på land, sjø og i i lufta. Transportsystemet må universelt utformast mot eit Vestland med gode kommunikasjonar tilgjengeleg for alle. 1.1 Vestlandet skapar verdiar Over ein firedel av folketalet i i Noreg Vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har til til saman over ein firedel av folketalet i i Noreg. Vestlandet har ein allsidig busettingsstruktur med to storbyar, fleire mellomstore byar og mange bygdebyar, og ein næringsstruktur som i i dag i i stor grad er knytt til til lokale ressursar og teknologikompetanse. Kunnskapsbaserte næringar og naturgjevne føresetnader Vestlandet er sterkt prega av naturgeografien som gjer effektiv kommunikasjon til ei stor utfordring. Samstundes har dette òg påverka og lagt grunnlaget for dei næringsstrukturelle og kompetansemessige fortrinn landsdelen har. Vestlandet har, blant anna som følgje av naturgjevne føresetnadar, ein dominerande posisjon i i norsk eksportretta verdiskaping, også om vi ser bort frå oljeverksemda. Verdiskapinga på Vestlandet er viktig for nasjonaløkonomien, og kjem heile nasjonen til gode. Undertrykt transportbehov Trass i i eksportrekordar, gode tider innan fleire næringar og mange levedyktige regionar, har Vestlandet ei rekkje utfordringar knytt til utvikling av transportårer og samferdsel. Mangelfulle kommunikasjonar gir i i dag eit stort undertrykt transportbehov i i landsdelen. Tidlegare gjennomførte fjordkryssingsprosjekt har vist at infrastrukturtiltak kan gi heilt nye og utvida regionar med positiv nærings- og folketalsutvikling. "" Vankunna når det gjeld dei såkalla "distriktene" er skremmande. Mange sentrale meiningsdannarar trur fullt og fast at når folk på Vestlandet får tura fram med oljeutvinning og fiskeoppdrett, så er det berre fordi desse kostbare aktivitetane blir subsidierte av symbolprodusentane i i Akersgata. "" Kjartan Fløgstad forfattar av "Osloprosessen" til til bladet Vestlandsaksen 5

6 Figur 1.2 Verdiskaping og eksport Maritim-, kraft-, olje-, fiske- og metallindustri, samt reiseliv, er blant dei store drivkreftene i norsk fastlandsøkonomi. Vestlandet har høgare aktivitet innan vareproduserande verksemd enn resten av landet. Vestlandsfylka med sine 1,2 mill. innbyggjarar, sto i 2004 for heile 39 prosent av norsk eksport av tradisjonelle varer * [SSB]. I tillegg kjem olje- og gassektoren. Fiskeeksport er særleg viktig i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. *tradisjonelle varer = alle varer utanom skip og oljeplattformer samt råolje, naturgass og kondensat Maritim industri Auke i verdiskaping på Vestlandet Vestlandet låg i 2002 over landssnittet med omsyn til verdiskaping per sysselsett. Samtlege vestlandsfylke har hatt ein auke i BNP per sysselsett mellom 2000 og Størst har auken vore i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I same periode har Oslo/Akershus hatt ein kraftig reduksjon i BNP per sysselsett. Havbruk Foto olje Raffineri 6

7 1.2 Det mangfaldige Vestlandet Ulike utfordringar Sjølv om Vestlandet er ein region med svært mange fellestrekk, er det viktig å peike på at det internt i landsdelen også er store ulikskapar. Transportutfordringane er ikkje dei same overalt, og Vestlandsrådet vil understreke at alle delar av landsdelen må sikrast ei tenleg transportutvikling. Vestlandet har både fleire av dei største byområda i landet, og distriktsområde som har heilt andre problem og utfordringar. Folkevekst i storbyregionar, nedgang i bygde- og småbyregionar Dei to storbyregionane, Bergen og Stavanger, utgjer aleine 47 prosent av samla folketal i landsdelen. Dei to storbyregionane er samstundes dei største vekstregionane både med omsyn til næringsog folketalsutvikling. Småbyregionane (Møre og Romsdal og Haugesundområdet) har omlag 22 prosent av folketalet, medan 19 prosent bur i det ein kan kalle bygdebyregionar (Jæren, Sunnhordland, Odda, Voss, Førde, Florø og Ørsta/Volda). Det er særleg dei små bygderegionane som i størst grad opplever både negativ folketilvekst og næringsutvikling - ofte to sider av same sak. Omlag 11 prosent av innbyggjarane bur i slike område. Fig 1.3 1,2 millionar bur på Vestlandet Vestlandet har i dag omlag 1,2 millionar innbyggjarar, eller 26 prosent av folketalet i landet. Av desse bur om lag i Rogaland, i Hordaland, i Sogn og Fjordane, og i Møre og Romsdal. I følgje SSB vil samtlege fire Vestlandsfylke oppleve folketilvekst i åra framover. Veksten vil vere størst i Rogaland og Hordaland. Folketalsstruktur pr 1.januar Prosent 0-19 år år år 67+ Sum Noreg 26,0 34,3 26,7 13,0 100 Rogaland 29,0 35,4 24,6 11,0 100 Hordaland 27,0 34,8 25,4 12,7 100 Sogn og Fjordane 27,7 30,8 26,6 14,9 100 Møre og Romsdal 26,5 31,5 27,5 14,5 100 Utvikling av robuste ABS-regionar heng saman med god infrastruktur Velfungerande arbeids- bustad og serviceregionar (ABS-regionar) er eit direkte resultat av mobilitet og reisetid i transportsystemet. På Vestlandet er det eit problem at mange regionar vert for små og sårbare på grunn av for dårlege kommunikasjonar. Å sikre betre tilknyting til større sentra er difor eit viktig mål for delar av Vestlandet. For dei meir tettfolka kystområda ligg det eit stort potensial i tettare integrasjon og samanvekst, spesielt for "bybandet" Bergen- Nord- Jæren, men også mellom byane i Møre- og Romsdal. Statistisk sentralbyrå si inndeling av kommunar etter sentralitet, viser at 20 av 38 kommunar i Møre og Romsdal i dag ligg innanfor 45 minutt reisetid til Ålesund, Molde eller Kristiansund. I Sogn og Fjordane ligg dei fleste kommunane slik til at det tek meir enn 45 minutt å reise til eit senter på mellom 5000 og innbyggjarar (Førde eller Florø). Berre fem kommunesentra ligg innanfor ei reisetid på 45 min. til desse. Hordaland er delt mellom fleire store sentrale kommunar med Bergen som hovudsenter, og eit stort tal mindre periferikommunar med lang reisetid til eit senter av ein viss storleik. I alt er det 13 av 34 kommunar som soknar til Bergensregionen, medan 17 kommunar ligg slik til at det tek meir enn 45 minutt å reise til eit senter på mellom 5000 og innbyggjarar. Rogaland er det fylket med størst del kommunar (14 av 26) med reisetid innanfor 75 minutt til eit senter med meir enn innbyggarar (Stavanger/Sandnes). Vidare er det tre kommunar som ligg innanfor 60 minutt reisetid til eit senter mellom og innbyggjarar. Tre kommunar ligg innanfor ei reisetid på 45 minutt til eit senter mellom 5000 og innbyggjarar, og det er seks kommunar der det tek meir enn 45 minutt å reise til eit slikt senter. Fig. 1.4 Kart over ABS-regionar og ulike regiontypar på Vestlandet. Kjelde: Østlandsforskning 7

8 1.3 Transportintensivt næringsliv Hovudtrekk i næringsstrukturen Næringsstrukturen på Vestlandet er prega av: Maritime og marine næringsverksemder Transportkrevjande industri Eksportretta og konkurranseutsett næringsliv "Vestlandet har et konkurranseutsatt og transport-intensivt næringsliv. Et bedre vegnett er en forutsetning for videre utvikling av næringslivet og utvikling av robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner". Bjørn M. Stangeland Adm. dir., NHO avd. Rogaland To av tre arbeidsplassar på Vestlandet er lokalisert til bybandet mellom Stavanger/Nord Jæren og Bergen, ein akse prega av stor dynamikk og nær busette. I småbyaksen Ørsta/Volda - Ålesund - Molde - Kristiansund i nordvest ligg 17 prosent av arbeidsplassane på Vestlandet. Dette er ein region prega av handlekraft og entreprenørskap, men har mindre økonomiske dimensjonar enn storbyaksen i sør. FjordVestlandet er området som ligg mellom byaksane på sørvestlandet og nordvestlandet, og er prega av spreidd busetjing, svakare senterstruktur, utsette næringsverksemder, små arbeidsmarknadar og liten dynamikk Maritime og marine næringar er basert på lokalt ressursgrunnlag som fiske, fiskeoppdrett og skipsbygging på den eine sida, og næringar i tilknyting til oljeverksemda på den andre. I tillegg finn ein store innslag av tradisjonelle industrinæringar som møbelindustri og næringsmiddelindustri i landsdelen. Rogaland har dessutan ein ikkje ubetydeleg landbruksproduksjon. Tradisjonell kraftkrevjande industri er i dag mindre dominerande enn før. Felles for store delar av næringslivet på Vestlandet er at det er transportintensivt. Ein stor del av verksemdene produserer varer som krev transport av råvarer og ferdige produkt. Det dreiar seg om alt frå fisk frå fiskemottak og havbruksanlegg til transport av møblar frå fjordstrøka på Nordvestlandet. Sjølv om god tilgang til sjøen er ein naturgitt fordel, er transportsystemet innretta slik at vesentlege delar av denne transporten i dag går som vegtransport. Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal er, saman med Vest- Agder, dei fylka som eksporterte mest av tradisjonelle varer i 2004, jfr figur 1.2. Målt per innbyggjar er Sogn og Fjordane fylket med nest størst eksportinntekter. Verksemdene på Vestlandet må leve med tilspissa konkurranse, men er sårbare for utviklinga med nye produksjonsmåtar som set strenge krav til rask, sikker og presis framkost for varer og gods. 1.4 Europeisk transportpolitikk "Motorways of the Sea"... Transportkorridoren langs Vestlandskysten er ein del av EU sitt overordna transportnettverk TEN-T EU har teke på alvor dei store ulempene med lastebiltransport, og satsar sterkt på utvikling av "motorvegar til sjøs". EU vil også gi finansiell støtte til land som vil investera i infrastruktur som trengs for å realisera aktuelle motorvegar til sjøs. Dette inneber at EU vil bidra til finansiering av tiltak i hamner og terminalar, tilførselsvegar, jernbanetilknytingar og terminalanlegg. Vestlandsrådet støttar ein slik politikk tilpassa norsk geografi og busetnadsstruktur, og meiner dette må innarbeidast i Nasjonal transportplan. Transportutfordringane for næringslivet Hovudutfordringane for næringslivet kan oppsummerast til: altfor kostbar, tidkrevjande og usikker framføring av råvarer og produkt manglande tilgang til høgt kvalifisert arbeidskraft. Det siste er ikkje alltid gitt så stor merksemd, men faktum er at regionar med dårleg utvikla transportnett framstår som mindre attraktive for arbeidskraft med naudsynt spisskompetanse. Fig. 1.5 EU satsar sterkt på motorvegar til sjøs 8

9 Intermodale løysingar Eit hovudmål i europeisk transportpolitikk er å få meir transport vekk frå vegnettet og over på jernbane og sjø. Flaskehalsar i vegnettet og miljøomsyn er viktige grunngjevingar. Dette er ikkje berre framtidsvisjonar, men noko som faktisk er i ferd med å gjennomførast. Problema og flaskehalsane på vegnettet og jernbanen i Nord-Tyskland er no så store at marknaden tvingar fram ei overføring til meir sjøtransport. Politikken i EU fokuserer sterkt på intermodale transportar, eller det ein kan kalle saumlause transportkjeder mellom fleire transportformer. Sentralt i denne satsinga står altså sjøtransporten eller "motorvegane til sjøs". Utvikling og tilpassing til denne typen dør-til-dør transportkjeder vert stadig meir avgjerande også for norsk næringsliv. Sett frå Europa ligg alt til rette for at direkte sjøbasert transport til og frå effektive hamner på vestlandskysten vil vere framtidas transportløysing. 1.5 Miljø og transport Mobilitet som miljøproblem Dei største miljøutfordringane for transportsektoren er aukande utslepp av klimagassar, nedbygging av areal, og øydelegging av viktige natur- og kulturmiljø. Støy og luftforureining, særleg svevestøv og NO2, er eit stort problem i dei større byområda. Transportutviklinga på Vestlandet må både ha eit globalt og lokalt miljøperspektiv. Fig. 1.6 Vestlandet ligg sentralt til i NMC-korridoren Vestlandsrådet vil peike på at eit velfungerande moderne samfunn er grunna på mobilitet - flyt og tilgjenge for arbeidskraft og næringstransport. Samstundes som Noreg har forplikta seg til å reduserte utslepp av klimagassar, har både næringsliv og folk flest eit behov for betre tilgjenge og høgare mobilitet. Dette kravet er ikkje urimeleg, men særleg i byområda må transportpolitikken innrettast slik at ein dempar forureining og energibruk mest mogleg. Prioritering av miljøvennlege transportformer Transportpolitikken på Vestlandet må byggje opp under meir miljøvennlege transportformer der det er mogleg. I byområda er potensialet særleg stort for persontransporten, der nye kollektivløysingar vert heilt avgjerande for å dempe den store veksten i bilbruk. Der det fins parallelle alternativ, må ein også i sterkare grad prioritere dei mest bærekraftige transportformene for lengre regionale og nasjonale personreiser. For stykkgodstransporten er det særleg nye transportmønster med overgang frå vegtransport til sjø- og jernbanetransport som i første rekkje vil gje miljøvinstar. Fig. 1.7 Byområda på Vestlandet har store utfordringar i forhold til lokale og globale miljøeffektar av aukande biltrafikk. 9

10 1.6 Rassikring, tryggleik og beredskap 1.7 NTP må bli eit vendepunkt for Vestlandet Trygg transport, sikring av kritiske lekkar i transportsystemet Blant viktige utfordringar for transportpolitikken på Vestlandet, er også omsynt til tryggleik, risiko og sårbarheit (ROS). Fleire delar av Vestlandet har store trafikksikringsproblem på vegnettet, noko som understrekar at naudsynt vegsatsing handlar om meir enn framkomst og næringstransport. Vestlandsrådet vil vidare understreke at Vestlandet har svært mange "kritiske" lekkar i transportsystemet. Bruer, tunnelar, ferjesamband, lufthamner og skipsleier er sårbare, der svikt kan medføre store konsekvensar for innbyggjarane i landsdelen. God beredskap og trygging av liv og verdiar ved natur- eller menneskeskapte katastrofar må vere ein grunnleggjande del av transportpolitikken. Sist men ikkje minst gjeld også at Vestlandet har svært mange rasutsette stader der ein årleg opplever isolerte område og i enkelte høve også tap av menneskeliv. Rassikring er difor eit viktig tema i transportpolitikken for vestlandsfylka. Eksempel - plan for transportberedskap, Hordaland Det er mange grunnar til at vestlandsfylka og staten no i fellesskap må leggje opp ei ny og målretta transportsatsing. Nasjonal transportplan må markere eit vendepunkt for å sikre at transporttilbodet på Vestlandet ikkje vert ein bremsekloss for vidare utvikling. 1,2 millionar innbyggjarar på Vestlandet har til liks med andre krav på effektiv, trygg og riktig prisa transport både lokalt og regionalt. Noreg treng det kreative og transportintensive næringslivet i vest. I ein global økonomi, der transport i stadig større grad vert ein konkurransefaktor, vil kampen om marknadsandelar og dyktig arbeidskraft hardne til. Vestlandet og Noreg har ikkje råd til å miste konkurranseevne og kompetanse på grunn av underutvikla samferdselsstruktur. Vestlandet er i dag heilt i "tetsjiktet" blant regionane med høgast transportkostnader i Europa. Betra transporttilbod er avgjerande for å utnytte potensialet i nye vekstområde. Havbruk og reiseliv er døme på viktige satsingsområde for Noreg og Vestlandet. Tilpassing til EU og europeisk transportpolitikk med utvikling av "motorvegar til sjøs" må følgjast opp. Transportkorridoren langs Vestlandskysten er her ein del av EU sitt overordna transportnettverk TEN-T, og utvikling av effektive og direkte transportløysingar mellom Vestlandet og Europa må ha høg prioritet. Miljøomsyn tilseier at ein større del av godstransporten må over på sjø og bane. Dette understrekar behovet for å følgje opp transportstrategiane i EU. For persontransporten er auka mobilitet eit viktig mål for å skape robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar på Vestlandet. Særleg i storbybyområda er det likevel avgjerande at miljøulempene med høg mobilitet vert dempa ved å satse på gode kollektive løysingar. Omsyn til risiko og sårbarheit (ROS) er sentralt for transportnettet på Vestlandet. Trafikktryggleik og trygging av liv og verdiar ved natur- eller menneskeskapte katastrofar er viktig, særleg fordi Vestlandet har svært mange kritiske lekkar i transportsystemet, som bruer, tunnelar, ferjesamband, og rasutsette område. Den høge bompengebelastninga m.a på stamvegane på Vestlandet gir auka transportkostnader for næringslivet og innbyggjarane. Dei statleg løyvingane til veginvesteringar må aukast for å redusere denne uheldige bompengebelastninga og for å ta att etterslepet i tidlegare planlagde og prioriterte utbyggingsprosjekt. Auka regionalpolitisk styring og medverknad er ein føresetnad for å utvikle eit effektivt og heilskapleg transporttilbod på Vestlandet. Dagens ansvars- og oppgåvefordeling innanfor samferdselsområdet må endrast for å få til meir koordinert ressursbruk. Slik situasjonen no er blitt er det viktig at vi rettar større merksemd enn tidlegare på drift og vedlikehald av den infrastrukturen (vegkapitalen) vi alt har bygd opp 10

11 2 VEGSYSTEM Naturgitte forhold, men også manglande investeringar, gjer at vegtransporten på Vestlandet er prega av barrierar, tidsbruk og kostnader som langt overstig det ein finn andre stader i landet. Ferjer og bompengar er ein del av dette. Det er også eit faktum at store deler av vegnettet internt på Vestlandet, og vegsambanda austover, ikkje tilfredsstiller det ein kan kalle normal standard. I motsetnad til mange andre delar av landet, er ikkje vegnettet på Vestlandet utbygd. Nullvisjonen for trafikkulukker legg også sterk fokus på trafikksikring og bygging av gang- og sykkelvegar, også langs stamvegane. Behovet for investeringar, rassikring og auka vedlikehald på vegnettet er svært stort. Dagens løyvingar gir på ingen måte rom for å løyse desse utfordringane. 2.1 E39 Kyststamvegen E39 Kyststamvegen - ein berebjelke for nasjonal og regional økonomisk utvikling E39 Kyststamvegen er "ryggraden" i transportsystemet på Vestlandet, og er eit høgt prioritert gjennomgåande vegsystem for alle vestlandsfylka. Kyststamvegen knyt saman nokre av dei mest folkerike, ressursrike og verdiskapande delane av landet vårt. Vegen går både gjennom distriktskommunar og ei rekkje knutepunkt og byar langs kysten, og er også bindeledd mellom Stavanger/Nord-Jæren og Bergen, to av dei største byområda i landet. Det er langs vestlandskysten at ein finn viktige vekstnæringar som Noreg skal leve av når oljeeventyret ebbar ut. Ei kraftig utvikling og utbetring av E39 Kyststamvegen er ein strategi som skal redusere barrierane og avstandsulempene for nord-sør-transporten på Vestlandet og sikre betre utnytting av nærings- og verdiskapingspotensialet som ligg her. Sentrale grunngjevingar for strategien er: E39 Måløy Florø Knarvik Bergen Leirvik Haugesund Ålesund Volda Førde Kristiansund Molde Ørsta Voss Odda Åndalsnes Sogndal Sunndalsøra Oslo Drammen Trondheim utvida bu- og arbeidsmarknadsregionar, auka mobilitet, og reduserte avstandsulemper, noko som er særs avgjerande i kampen om kvalifisert arbeidskraft og for transportkostnader og levegrunnlag for folk og næringsliv. Stavanger Sandnes Ålgård Egersund Grenland eit meir effektivt, miljøvennleg og direkte sjøbasert godstransportmønster mellom Vestlandet og Europa, med E39 som matesystem i samspel med hamneknutepunkta. Kristiansand Låg standard - undertrykt transportbehov Det manglar mykje på at standarden for E39 Kyststamvegen er tråd med dei måla som gjeld. Reisetider, kostnader og avstandsulemper er utan samanlikning dei største i Noreg, og dermed også i europeisk samanheng. Ein finn til dømes ikkje mange andre så tettfolka område som Stavanger-Bergen der reisetida mellom endepunkta er kring fem timar! E39 Kyststamvegen har framleis åtte ferjestrekningar og ei rekkje bompengeprosjekt. Vegstandarden på store delar av strekninga, både i distrikta og byane, er langt unna stamvegstandard. Eit stort undertrykt transportbehov kan illustrerast ved at trafikketterspørselen har vore langt større enn prognosane for dei fleste bompengefinansierte ferjeavløysingsprosjekta som er gjennomførte. E39 Kyststamvegen E39 Kyststamvegen, ferjestrekning Øvrig stamvegnett Sjøtransport Jernbane By / knutepunkt Figur 2.1. E39 Kyststamvegen frå Trondheim til Kristiansand er omlag 1000 km lang og utgjer ein åttandedel av stamvegnettet i Noreg. E39 går gjennom alle dei større hamnene og byområda langs kysten, og er også ei viktig åre i tilknyting til alle aust-vest-sambanda. I tillegg til generelt låg standard har Kyststamvegen framleis åtte fjordkryssingar med ferje. Dette gir manglande fleksibilitet og framkomst, og kraftig auke i reisetid og kostnader. Samstundes er bompengeutlegga langs Kyststamvegen formidable, noko som kjem i tillegg til ei heil rekkje andre bompengefinansierte vegprosjekt på Vestlandet. 11

12 På høg tid å gjere noko... Vestlandsfylka har lenge peika på eit nødvendig krafttak for Kyststamvegen som eit samla grep for Noreg og landsdelen. I samband med Nasjonal transportplan tok Vestlandsrådet initiativet "Vest39" til forsert utbygging og felles prioritering av prosjekt langs E39. Trass i allereie svært høg bompengeandel, er det framleis vilje på Vestlandet til eigeninnsats for å få gjennomført viktige prosjekt. Ein klar føresetnad for dette må vere at staten stiller opp med ein kraftig auke i sine løyvingar. Ved stortingshandsaminga av NTP vart det i nokon grad lagt inn ekstra midlar til Kyststamvegen. Dette er også innarbeidd i Statens vegvesen sitt handlingsprogram for perioden og Trass i at enkelte viktige prosjekt er lova oppstart i 2009, er det i handlingsprogrammet likevel ikkje noka særskilt satsing på E39 Kyststamvegen. Svært mykje av midlane i første periode er etterslep frå tidlegare periodar. Det er nærast blitt ein tradisjon at Kyststamvegen vert lova statlege midlar i andre planperiode og at rammer i handlingsprogrammet ikkje vert fulgt opp i dei årlege løyvingane over statsbudsjettet. Tilsynelatande "satsingar" har difor i praksis vore vore flytting av etterslep. Figur 2.2 Stavanger-Bergen, Oslo-Lillehammer Eit døme på kostnads- og avstandsulempene langs Kyststamvegen er ei samanlikning av dagens reisetid og kostnader for ein tur med vogntog mellom Stavanger og Bergen, og mellom Oslo og Lillehammer. Reisetida mellom Stavanger og Bergen er nær dobbelt så lang. I første rekkje ekstra sjåførtid, to ferjestrekningar og seks bompengeutlegg (inkl. ferjeinnkreving), gjer at kostnadene er meir enn dobbelt så høge mellom Stavanger og Bergen. Merk at ferje- og bompengekostnader her er rekna med 40% rabatt, noko transportørane kun oppnår ved store førehandsbetalte utlegg. Utan rabatt vert samla kostnad for Stavanger-Bergen omlag 5500 kroner per tur. Standard einingskostnader er brukt for tidsavhengige og distanseavhengige køyretykostnader (TØI). Figur 2.3 Ferje- og bompengeutlegg mellom sentrale knutepunkt i Sør-Noreg, vogntog (inntil 19 m), fullpris. Per sept

13 Figur 2.4 Oppsummering av stamvegutgreiingane for E39 Kyststamvegen E39 Statens vegvesen gjennomfører i 2005/2006 utgreiingar for stamvegnettet, der ein ser på utfordringar i eit 30-års perspektiv. Stamvegane er her delt inn i ruter. Innanfor kvar rute har Statens vegvesen vurdert utbyggingsbehov og -kostnader for prosjekt/delparsellar. Her følgjer ei kort oppsummering av stamvegutgreiingane for E39 Kyststamvegen. Rutene innanfor vestlandsfylka er i første rekkje 4a og 4b. Lengst sør, mellom Stavanger og Kristiansand, er E39 Kyststamvegen ein del av rute 3. Måløy Florø Knarvik Bergen Leirvik Haugesund Molde Ålesund Volda Ørsta 4a Kristiansund Førde Rv55 Voss 4c 5a 4b 6d 6e 6c Rv50 Rv7 5c Borlaug 5b Seljord Trondheim Klett Oppdal Dombås Otta 6a Hønefoss Sandvika Oslo Drammen Stavanger Sandnes Ålgård 3 4c Kristiansand 3 Skien/Porsgrunn Rute 3 E39/E18 Kristiansand- Stavanger 4a E39 Stavanger- Ålesund 4b E39 Ålesund- Trondheim (Klett) Hovudutfordringar på stamvegruta Strekninga er 255 kilometer lang. På E39 Stavanger-Mandal er det mange ulukkesutsette strekningar med smal vegbreidde og dårleg kurvatur. Dette er samstundes ei viktig transportåre med svært høg tungtrafikkandel. For strekninga E18/E39 Mandal-Oslo har Statens vegvesen utfrå trafikkmengder lagt til grunn behov for firefelts veg. Samla utbyggingsbehov for E39 mellom Kristiansand og Stavanger er omlag 12,4 mrd kroner. Omlag 4,0 mrd gjeld utbyggingsbehov i Rogaland. E39 Kyststamvegen mellom Stavanger og Ålesund er 543 kilometer lang, og har i tillegg heile seks, dels lange ferjestrekningar. Ruta går gjennom to storbyområde, Bergen og Stavanger, og knyter saman nasjonalhamnene Stavanger, Karmsund, Bergen, og Ålesund. Ei viktig utfordring for ruta er å redusere køyretid/-kostnader mellom Bergen og Stavanger, og binde saman bu- og arbeidsmarknadsregionar på denne strekninga. Lenger nord, mellom Bergen og Ålesund, er ruta prega av lange strekningar med framkomstproblem med dårleg vegbreidde, kurvatur og stigning. Deler av strekninga er også rasutsett. Fjerning av flaskehalsar og generell standardheving og rassikring er difor ei hovudutfordring her. For dei høgtrafikkerte delane av ruta, i storbyområda Nord-Jæren og Bergen, må utvikling av E39 tilpassast byutviklinga på ein forsvarleg måte. Utfordringane gjeld i første rekkje miljø- og trafikktryggleik, framkomst og tilknyting til terminalar og andre vegruter. Også andre byar og tettstader langs ruta har dels slike problem. Betring av ferjetilbodet er ei utfordring for heile ruta. Samla utbyggingsbehov mellom Stavanger og Ålesund er kostnadsrekna til omlag 27,5 mrd kroner (inklusiv 3 mrd i sekkepostar). Dette overslaget inkluderer vedtekne prosjekt som Svegatjørn-Rådal (HO) og Kvivsvegen(SF/MR), og nye store prosjekt som Rogfast (RO), Jektevik-Våge(HO), Fjøsanger-Danmarksplass(HO), Nyborg-Klauvaneset (HO) og Langeland-Moskog (SF). E39 mellom Ålesund og Klett er 259 km lang. Mellom Ålesund og Bergsøya(xRv70) er vegen hovudpulsåra i Møre og Romsdal for distribusjon av varer. Ruta har også stor verknad for del-leveransar i industriproduksjon som verft, møbel og petroleum (basetransport). Ferjesambandet E39 Molde - Vestnes er det viktigaste ferjesambandet i fylket (4. størst i landet) med stor tungtrafikk, der trafikantane har årlege transportkostnader på ca 150 mill kr. Dagens standard på store deler av ruta medfører at det lite godstransport på strekningen Betna Stormyra. Trafikken av tunge kjøretøy for langtransport veljer heller Rv65 om Surnadal pga større vegbreidde. Potensialet for overføring av denne trafikken til ein utbedra E39 langs Vinjefjorden er svært stort pga vesentleg kortare og flatare trase. Eksisterande veg er eit resultat av utbetringar over lang tid og med ulike standardkrav. Ruta har lange parti med smal køyrebane og manglande midtlinje. Omlag 140 km eller 55% av veglengda har ikkje tilfredsstillande geometrisk standard. Ferjestrekninga over Halsafjorden er ein flaskehals og virkar avvisande for store køyrety. Om vinteren kan også den kuperte og svingete traseen mellom Høgkjølen og Forve gi framkomstproblem. Lange strekninger på ruta har nedsett fartsgrense på grunn av mykje randbusetnad og avkøyrsler. Her manglar det også ofte gang- og sykkelveg. Samla utbyggingsbehov for ruta er kostnadsrekna til ca 5,9 mrd kroner ("anbefalt" utbyggingsstrategi, inkl. sekkepostar). Det meste av dette, omlag 4,8-4,9 mrd gjeld E39 i Møre og Romsdal. 13

14 Ferjefri kyststamveg er det langsiktige målet! På lang sikt er det viktig for Vestlandsrådet å slå fast at målet er ein heilt ferjefri kyststamveg. Av vedtekne E39-prosjekt per idag er det berre Kvivsvegen som vil erstatte eitt av dei åtte ferjesambanda på Kyststamvegen. Plan- og idéarbeid er likevel sett igang for fleire andre. I Møre og Romsdal har ein starta prosjektet Ferjefri stamveg i Møre og Romsdal frå gode enkeltprosjekt til ein samla regionalpolitisk strategi. Her vil ein sjå på dei tre attståande ferjeavløysingsprosjekta i fylket etter at Kvivsvegen er bygd. I Hordaland har fylkestinget tidlegare peika på eit ferjefritt vegsamband over Tysnes og Fusa med påkobling på E39 sør for Bergen som eit aktuelt alternativ for ei indre ferjefri riksvegline i eit lengre tidsperspektiv. Dette vil og kunne vurderast som eit framtidig alternativ for ein ferjefri Kyststamveg i Hordaland. Vidare er det formell planprosess i gang i Rogaland for tettare samanknyting av sør- og nordfylket ved ferjefri fjordkryssing av Boknafjorden (Rogfast). Det mest utfordrande langtidsprosjektet vil vere kryssing av Sognefjorden. Bru- og tunnelteknologi er likevel i utvikling, og Vestlandsrådet vil arbeide for at den ferjefrie Kyststamvegen ein dag vil kunne bli ein realitet. Den gjennomgåande reisetida vil kunne reduserast med fleire timar, truleg ned mot 3,5 timar mellom Stavanger og Bergen, 5,5 timar mellom Bergen og Ålesund, og 4,5 timar mellom Ålesund og Trondheim. E39 Måløy Florø Knarvik Bergen Leirvik Haugesund Stavanger Sandnes Ålgård Ålesund Volda Førde Kristiansund Molde Ørsta Voss Odda Åndalsnes Sogndal Sunndalsøra 5,5 timar 3,5 timar 4,5 timar Grenland Oslo Drammen Trondheim Egersund Figur 2.5. Ein ferjefri Kyststamveg vil ha svært stor innverknad for transporttihøva til folk og næringsliv på Vestlandet. Den gjennomgåande reisetida vil reduserast med fleire timar. Sikker framkomst til rett tid vil innebere ein ny tidsæra for næringstransporten. Fleire av desse prosjekta er enno i ein tidleg idéfase, og Vestlandsrådet føreset at ein i løpet av NTP-perioden må få ei planavklaring for den ferjefrie Kyststamvegen. Dei sju attståande ferjestrekningane etter at Kvivsvegen er bygd, vil vere (prosjekt i parentes): Kristiansand Mortavika-Arsvågen (Rogfast) Sandvikvåg-Halhjem (stamveg via Tysnes) Oppedal - Lavik Lote-Anda Festøya-Solevåg (Eiksundsamb-Hareidslandet-Ålesund) Vestnes-Molde (kryssing av Romsdalsfjorden) Kanestraum-Halsa (kryssing Halsafjorden/Talgsjøen) Mål og strategiar for E39 Kyststamvegen Oppfølgjing av handlingsprogrammet Vestlandsrådet føreset full oppfølgjing av vedteke handlingsprogram for inneverande periode Nye etterslep er ikkje akseptabelt. Større nye E39-prosjekt som Vestlandsrådet tek for gitt med gjennomføring eller oppstart i fireårsperioden er: Vigeland-Osestad (VA), Eiganestunnelen (RO), Svegatjørn-Rådal (HO), Vågsbotn-Hylkje (HO), Romarheimsdalen (HO), Torvund- Teigen (SF), Kvivsvegen (SF/MR), Knutset-Høgset (MR), og Renndalen-Staurset bru (MR/ST). Ei markert kursendring i Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan må markere ei kursendring i høve til E39 Kyststamvegen. Vestlandsfylka har vilje til delvis bompengefinansiering, men staten må no ta eit hovudgrep for å sikre ei framskunda utvikling langs heile E39. Politisk må dette innebere kraftig auka økonomisk innsats og endringar i finansieringsopplegg. Vestlandsrådet ynskjer tett dialog og samarbeid med vegetaten om konkrete prioriteringar og prosjektutvikling. Prosjektfinansiering E39 Kyststamvegen er eit naturleg val for utprøving av "prosjektfinansiering". Vestlandsrådet foreslår strekningane Stavanger- Bergen og Bergen-Ålesund (inkl. Kvivsvegen og Nyborg-Klauvaneset) som aktuelle strekningar for eit slikt opplegg. Ferjefri Kyststamveg på lang sikt Sjølv om det på kort sikt er mest viktig å løyse dei mest prekære framkomstproblema for E39 Kyststamvegen, vil Vestlandsrådet på lang sikt leggje til grunn mål og strategiar om ein ferjefri Kyststamveg. Vestlandsrådet føreset ei planavklaring for ferjefri Kyststamveg i løpet av NTP-perioden

15 Utbyggingsbehov Stamvegutgreiingane rute E39 3, 4a Kyststamvegen og 4b: ~ 45 mrd Trondheim Knutset-Høgset (Gjemnesaksla) Harangen-Høgkjølen Renndalen Staurset bru Betna-Valsøya Molde Hjartåberga Kvivsvegen Ålesund Førde Torvund - Teigen Bergen Romarheimsdalen Vikanes - Romarheim Stavanger Sandvikvåg ferjekai Jektevik - Sandvikvåg Vågsbotn - Hylkje Sørås - Hop Svegatjørn - Rådal Halhjem ferjekai Prosjekt som ligg inne med gjennomføring eller oppstart i NTP Handlingsprogram Handlingsprogram Samla strekningsvis behov Arsvågen ferjekai Mortavika ferjekai Anleggskostnad Over 1000 mill mill Inntil 100 mill mill.kr. Kr.sand Tjensvollkrysset Eiganestunnelen Sandved Stangeland Figur 2.6 Samla strekningsvis utbyggingsbehov (stamvegutgreiingane), og oversikt over enkeltprosjekt som ligg inne med oppstart eller gjennomføring i NTP

16 2.2 Aust-vest samband Gode vegsamband aust-vest er viktige for det nasjonale og regionale transporttilbodet E39 I tillegg til ei sterk satsing på E39 Kyststamvegen, er det viktig for Vestlandet med gode vegsamband austover. Både i forhold til persontransport og næringstransportar, er desse sambanda sentrale i fleire samanhengar. Ein overordna og nasjonal funksjon er sjølvsagt å sikre eit effektivt transporttilbod over fjellet mellom Vestlandet og Austlandet. Dei fleste av desse sambanda er då også ein del av stamvegnettet. Ein må likevel heller ikkje gløyme den meir regionale og lokale funksjonen desse vegane representerer. Særleg for dei indre delane av Vestlandet er desse sambanda hovudårer og "livsnerver" som skal sikre grunnlag for busetting og næringsliv. E39 Rv70 E136 Rv15 Rv5 E16 Rv52 Rv50 E6 For persontransporten dekkjer desse sambanda både nytte- og fritidsreiser. Dette gjeld både dei lengre reisene aust-vest med ekspressbuss eller privatbil, og kortare arbeids- og fritidsreiser kring lokale sentra. Fleire ruter har også ein vesentleg funksjon i høve til turisme og reiseliv. Rv7 E134 Rv36 For næringstransporten vil dei fleste av desse sambanda ha ein viktig funksjon uavhengig av nye strategiar og mål om eit meir direkte sjøbasert transportmønster for stykkgods mellom Vestlandet og Europa. Utvikling og betring av framkomst, vinter-regularitet og reisetid er sentrale mål for dei viktigaste næringsrutene. Ulike dekningsområde og funksjonar Ein analyse av transportmønsteret på fjellovergangane i NTPkorridor 5 mellom Austlandet og Vestlandet, sjå eiga oversikt, viser at aust-vest-sambanda i varierande grad har overlappande dekningsområde. Vinterregularitet og andre forhold gir også nokre klare skilnader i høve til funksjon for den enkelte ruta. Nokre er spesielt viktige for næringstransporten, medan andre i større grad vert nytta av ferie- og fritidstrafikken. Lengst sør er E134 i ei særstilling fordi ruta i liten grad har overlappande dekningsområde med andre ruter. Ruta er også viktig både i forhold til næringstransport og reiseliv/ persontransport. Eit geografisk skilje går i dag ved Boknfjorden, der ein på sørsida har eit ferjefritt alternativ via E18. Nord for Hardangervidda er det i større grad overlapp mellom eit nett av alternative ruter. På grunn av stabile vinterforhold er det særleg E16/Rv5 og Rv52 som er viktige for næringstrafikken. Rv7 over Hardangervidda er den viktigaste ruta for ferie- og fritidstrafikken om sommaren. På Nordvestlandet er aust-vest-sambanda E136 og Rv70 hovudårer inn og ut av Møre og Romsdal. Rutene er ikkje fjellovergangar med vinterproblem som lenger sør. Rv15 over Strynefjellet har også liten konkurranseflate mot rutene lenger sør, mellom anna på grunn av ferje og bompengar på Rv5. E39 Nye enkeltprosjekt kan gi innkortingar og endringar i stamvegnett og transportmønster E18 Vestlandsrådet vil peike på nokre større enkeltprosjekt som vil gi viktige effektar for stamvegnettet og aust-vest-transporten. Figur 2.5 Aust-vest vegsystema kan grovt delast inn etter kva område dei i hovudsak dekkjer på Vestlandet. Sør for Hardangervidda er alternativa E39/E18 via Sørlandet eller E134 over Haukeli. Nord for Hardangervidda er eit heilt system av alternative ruter som i hovudsak dekkjer Bergensområdet, Hardanger/Voss, Sogn og Sunnfjord. Områda lengst nord på Vestlandet, frå Nordfjord til Nordmøre, vert i hovudsak dekt av tre ruter som alle går over fjellet til samanføring med E6. Bygging av Rogfast under Boknafjorden vil utløyse eit nytt og større virkefelt for E134 Haukelivegen ved at Stavanger/Nord-Jæren får ferjefri tilknyting. Særleg vil også ei framtidig utvikling av vegnettet mellom Odda og Bergen, og nye tunnelar i Røldal-Seljestad-området, kunne auke virkeområdet for E134 og gi vesentleg innkorta samband mellom Bergen og Oslo/Grenland over Haukeli. For Rv13/Rv7 vil bygging av Hardangerbrua særleg styrke den indre stamvegruta 4c, og grunnlaget for ferie- og fritidstrafikken over Hardangervidda. Bygging av Kvivsvegen og Eiksundsambandet vil flytte virkeområdet for Rv15 nordover på Sunnmøre. Rv15 er i dag hovudsambandet for kring personar, og med Kvivsvegen og Eiksundsambandet vil dette talet doblast. 16

17 Figur 2.6 Analyse av transportmønsteret på fjellovergangane i sør Statens vegvesen Region vest har i 2005 gjennomført ein analyse av transportmønsteret på fjellovergangane i NTPkorridor 5 mellom Austlandet og Vestlandet. Denne gjeld dei fem overgangane E16 Filefjell, Rv50 Geiteryggen, Rv52 Hemsedal, Rv7 Hardangervidda, og E134 Haukeli. Øvrige aust-vest samband som E18/E39, Rv15, E136 og Rv70 er ikkje med i denne analysen, som mellom anna basert på ei reisevaneundersøking (RVU) der start- og endepunkta for den enkelte reisa er registrert på kommunenivå (her slått saman til soner). Nokre hovudkonklusjonar frå analysen Total trafikk (ÅDT) mellom sonene Dei viktigaste relasjonane finn ein mellom sonene Osloog Bergensområdet. Også trafikken mellom Osloområdet og Indre Vest er relativt stor, jfr tabell og figur. Det er store sesongvariasjonar i høve til reiseformål. Om sommaren utgjer ferie- og fritidsreisene heile 80% av reisene over fjellet Tungtrafikken utgjer omlag 20 prosent av den totale trafikken over fjellet. Andelen er størst på Rv52 Hemsedal (27,8%), E16 Filefjell (21,2%), og E134 Haukeli (19,3%). Omlag 1/3 av den totale tungtrafikken går på E134 Haukeli. Dei resterande 2/3 er fordelt på dei fire sambanda nord for Hardangervidda. Oslo og Bergen er viktigaste destinasjonar for godstrafikken over fjellet. E16 og Rv52 er nære konkurrentar når det gjeld trafikken i nordre del av korridoren og avviklar hhv. 15 % og 20 % av trafikken over fjellet. Rv50 har lite å seie for trafikken over fjellet samanlikna med dei øvrige rutene i korridoren. Nord for Hardangervidda er Rv. 7 den viktigaste vegen for ferie- og fritidstrafikken og den minst viktige for næringstrafikken (med unntak av Rv50). E134 er i ei særstilling ved at ruta ikkje har noko reell konkurranseflate mot dei øvrige vegane i korridoren. ÅDT total Indre Øst Indre Vest Ytre Vest N Ytre Vest S Til/fra Øst Nord Øst Bergensområdet Osloområdet Sør Øst Til/fra Vest

18 Figur 2.7 Trondheim Oppsummering av stamvegutgreiingane for aust-vest sambanda Kristiansund 4b 4b Klett Statens vegvesen gjennomfører i 2005/2006 utgreiingar for stamvegnettet, der ein ser på utfordringar i eit 30-års perspektiv. Stamvegane er her delt inn i ruter. Innanfor kvar rute har Statens vegvesen vurdert utbyggingsbehov og -kostnader for prosjekt/delparsellar. Her følgjer ei kort oppsummering av utgreiingane for aust-vest-sambanda med stamvegstatus. Desse er rute 3, 5a, 5b, 5c, 6c, 6d og 6e. Måløy Florø Ålesund 4a 4a 6d 6e 6c 5c Borlaug Oppdal Dombås Otta 6a Bergen Haugesund 4a Stavanger Ålgård Voss Rv50 4c Rv7 5a 4c 5b Hønefoss Sandvika Oslo Drammen Seljord Skien/Porsgrunn 3 Frå E16 - Filefjell 3 Kristiansand Rute 3 E39/E18 Ålgård- Kristiansand- Oslo 5a E134/Rv36 Haugesund- Drammen, Eidanger- Seljord 5b Rv52/Rv7 Borlaug- Hønefoss Hovudutfordringar på stamvegruta På E39 Stavanger-Mandal er det mange ulukkesutsette strekningar med smal vegbreidde og dårleg kurvatur. Dette er samstundes ei viktig transportåre med svært høg tungtrafikkandel. For strekninga E18/E39 Mandal-Oslo har Statens vegvesen utfrå trafikkmengder lagt til grunn behov for firefelts veg. Samla utbyggingsbehov langs ruta er kostnadsrekna til rundt 30 mrd kroner. Av dette utgjer behovet på E39 mellom Kristiansand og Stavanger omlag 12,7 mrd. E134 over Haukeli er ei svært viktig rute for næringstransport, og har store utfordringar særleg knytt til stigningsforhold, og også vinterdrift. Nye tunnelstrekningar Røldal-Haukeli vil kunne betre situasjonen vesentleg. For låge tunnelar har vore eit problem, men dette er no noko som vil bli utbetra. Både i vest og aust går vegen også gjennom ei rekkje by- og tettstadområde med store utfordringar i høve til trafikksikring og miljø. Samla utbyggingsbehov for ruta er kostnadsrekna til ca 12,2 mrd kroner (inkl sekkepostar). Prosjekt på E134 mellom Haugesund og Telemark gr. utgjer omlag 3,4 mrd. Rv52/Rv7 over Hemsedal er den kortaste og mest brukte stamvegruta mellom Bergen og Oslo, og er særs viktig for næringslivet på Vestlandet mellom Bergen og Nordfjord. Strekninga Borlaug-Gol har regularitet og stigningsforhold i vinterhalvåret som den største utfordringa. Sør for Gol er hovudutfordringa i første rekkje ulukker og enkelte for låge bruer. Samla utbyggingsbehov for ruta er kostnadsrekna til ca 4,2 mrd kroner (inkl sekkepostar). Rv52-prosjekt mellom Borlaug og Gol utgjer omlag 0,6 mrd. 5c E16/Rv5 Bergen/Florø- Sandvika 6c Rv15 Måløy-Otta E16 Bergen-Sandvika (over Filefjell/Valdres), med arm (Rv5) via Sogn til Florø, er den mest vinterstabile av fjellovergangane, noko som særleg er viktig for verksemder som er sårbare i forhold til transporttid. Utfordringane varierer langs ruta, men kurvatur, vegbreidde og stigning fører til avviklingsproblem på høgtrafikerte strekningar og ved oppstigningane til Filefjell. For Rv5 er det særleg kurvatur og vegbreidde på strekningane Sogndal-Kaupanger, Førde-Naustdal og i Florø sentrum som er problemet. Samla utbyggingsbehov for ruta er kostnadsrekna til ca 14,9 mrd kr (inkl sekkepostar). Av dette gjeld omlag 1,5 mrd Rv5. Rv15 Måløy-Otta over Strynefjellet er i dag hovudsamband mellom Nordfjord/Søre Sunnmøre og Austlandet. Vegen er særs viktig for det varierte næringslivet i regionen. Om sommaren er Rv15 også ei viktig rute for reiselivet. Ruta vil få utvida omland ved bygging av Kvivsvegen og Eiksundsambandet. Utfordringane for Rv15 er ma. stenging av Strynefjellet pga. stor rasfare om vinteren. Her er også låge og smale tunnelar eit problem. Vegbreidde og kurvatur er for dårleg på fleire strekningar av Rv15. Samla utbyggingsbehov for ruta er kostnadsrekna til minimum 2,5 mrd kroner (brukbar standard). Hovudtyngda av investeringsbehovet ligg frå Strynefjellet og vestover. 18

19 6d E136 Ålesund- Dombås 6e Rv70 Kristiansund- Oppdal E-136 Ålesund-Dombås er den viktigaste eksportvegen i fylket. Fleire strekningar har smal og svingete veg, og berre 15km av den 225km lange strekninga mellom Ålesund og Dombås held stamvegstandard. Det er og vanskar med stigning øvst i Romsdalen. Stamvegen er framleis ikkje tilfredsstillande sikra mot ras. Vidare er det kapasitetsproblem på innfartsvegen til Ålesund i rushtida. Samla utbyggingsbehov for ruta er kostnadsrekna til om lag 2,8 mrd. kr. Rv 70 mellom Kristiansund og Oppdal har variabel standard. Største utfordringane er knytt til kurvatur og manglande breidde mellom Ålvundfoss og Øygarden, låge tunnelar samt rasproblem mellom Oppdøl og Sunndalsøra og låge rasoverbygg i Sunndalen. Sterk stigning ved fylkesgrensa gir framkomstproblem på vinterføre. Det er kapasitetsproblem i rushtida inn mot Kristiansund. Samla utbyggingsbehov for ruta er kostnadsrekna til om lag 2,7 mrd. kr. Mål og strategiar for aust-vest sambanda Vestlandsrådet vil understreke at gode aust-vest-samband er avgjerande for folk og næringsliv på Vestlandet. I tillegg til ei sterk satsing på E39 Kyststamvegen, er det difor viktig med investeringar på aust-vest-sambanda. Oppfølgjing av handlingsprogrammet til NTP Vestlandsrådet legg til grunn full oppfølgjing av vedtekne prosjekt i handlingsprogram for NTP i inneverande periode. Balansert satsing mellom ulike dekningsområde, styrking av fortrinn innanfor same dekningsområde Grunna ulike dekningsområde, går Vestlandsrådet i hovudsak inn for ei balansert utvikling av aust-vest-vegsystema mellom ulike deler av Vestlandet og Austlandet. Innanfor vegsystem med same dekningsområde må det prioriterast slik at dei enkelte rutene sine fortrinn vert styrka. Særleg framkomst og vinter-regularitet for næringstrafikken må sikrast for alle delar av Vestlandet. Mål og strategiar for ulike delar av Vestlandet Sør for Hardangervidda vil Vestlandsrådet særleg framheve satsing på E134 Haukelivegen med utbetring av stigningsforhold, vinterdrift og innkorting. Dei viktigaste prosjekta på ruta ligg vest for Haukeli, ma. innkorting ved Røldal. Vestlandsrådet vil arbeide for ei vidare overordna planlegging av ei samla utvikling av aust vest vegsambanda mellom Odda og Bergen. I ei slik planlegging må det og vurderast ei påkobling mot eit framtidig indre ferjefritt nord-sør vegsamband over Tysnes og Fusa. Nord for Hardangervidda vil Vestlandsrådet framheve E16 som mest sentral i høve til sikker framkomst for næringstrafikken. Strekningar som må prioriterast er særleg Borlaug-Maristova og Tyin-Øye Vestlandsrådet legg vekt på at Rv7 over Hardangervidda og Rv15 over Strynefjellet er viktige aust-vest samband som må sikrast heilårsdrift. På Nordvestlandet vil Vestlandsrådet ha størst fokus på den viktigaste eksportvegen - E

20 2.3 Øvrig vegnett Stamvegnettet Heile vegnettet Øvrig vegnett Kapillærårene må fungere Stamvegane er dei viktigaste hovudårene, og får gjerne størst merksemd. Likevel kan ikkje vegnettet fungere utan at også det øvrige vegnettet er tilfredsstillande. Øvrige riksvegar og fylkesvegar utgjer mesteparten av vegnettet, og skal sikre folk og næringsliv eit godt transporttilbod heilt fram, og knyte alle delar av Vestlandet til stamvegnettet. Situasjonen for riks- og fylkesvegnettet i landsdelen er likevel langt unna dei måla som gjeld, både i høve til standard, tryggleik, framkomst og vedlikehald. Vegbreidde og kurvatur som andre tek for sjølvsagt, er ofte unntaket på Vestlandet.På dette vegnettet finn vi mange av dei mest rasutsette vegstrekningane i landet. Vegstandarden altfor dårleg For øvrige riksvegar har Statens vegvesen Region vest gjennomført tilstandsanalysar (TAV-analysar for fylka Sogn og Fjordane, Hordaland, og Rogaland). Desse er basert på vurdering av ialt 15 ulike standardkriteriar sett i forhold til vegnormalane. Resultata er nedslåande og langt verre enn landsgjennomsnittet for Neistrekningar på øvrig riksvegnett. Aller verst er situasjonen i Sogn og Fjordane og i Hordaland. Samla for dei tre fylka er heile 63% definert som Nei-strekningar. Ein manglar direkte samanliknbare tal, men situasjonen i Møre og Romsdal er ikkje betre enn for dei tre andre Vestlandsfylka. Vestlandsrådet legg til grunn at Nasjonal transportplan må sikre ein vesentleg reduksjon i andelen Nei-strekningar på Vestlandet. Likeeins må rammeoverføringane gjere det mogleg med investeringar og oppgradering av fylkesvegettet, i første rekkje delen som er definert som viktige transportruter for næringstransporten. Etterslep i vedlikehald trugar vegkapitalen Særleg det øvrige vegnettet på Vestlandet har vore kraftig forsømt i forhold til vedlikehald. Manglande løyvingar gjer at etterslepet no er så stort at det trugar vegkapitalen. For øvrige riksvegar er det rekna ut eit samla etterslep på vel 2,5 mrd kroner for dei fire fylka. Dette er 33% av samla etterslep i landet. Vestlandet sin andel (km) av øvrig riksvegnett er omlag 26%. For fylkesvegane er tilsvarande sum vel 3,0 mrd eller 28% av samla etterslep i landet sjølv om Vestlandet kun har 23% av samla fylkesveglengde. Også i forhold til drift er det store manglar, til dømes for vinterdrift på viktige fjellovergangar. Nye krav til stamvegar og utrusting av tunnelar vert ikkje kompensert, og reduserer midlane ytterlegare. Regional styring må vidareførast og utviklast Tilstanden for øvrig vegnett på Vestlandet understrekar behovet for eit sterkare regionalt grep om utvikling og prioriteringar. På kort sikt vil Vestlandsrådet gå inn for ei vidareføring av forsøkssordninga for øvrig riksvegnett og rassikring som tre av fylka no deltek i. I samband med ei regionreform vil Vestlandsrådet gå inn for ein regional transportetat med ansvar også for øvrig vegnett. Figur 2.10 Fylkesvis fordeling av Nei-, Brukbar-, og Ja-strekningar etter Statens vegvesen Region vest sine TAV-analysar (total for 15 ulike kriteria). Kjelde Handlingsprogram NTP Ein manglar samanliknbare tal for Møre og Romsdal, men situasjonen er ikkje betre her. Ein føresetnad for at tunge køyrety kjem gjennom Ytre Tysse er at alle vindu er attletne! Sitat frå ein skriftleg merknad av Statens vegvesen om Rv49 og vurderingar kring ny veg utanom Ytre Tysse i Samnanger. 20

TRANSPORTPLAN 2007-2019. Høyringsutgåve

TRANSPORTPLAN 2007-2019. Høyringsutgåve TRANSPORTPLAN 2007-2019 Høyringsutgåve FORORD Transportplan for Vestlandet trekkjer opp Vestlandsrådet sine mål og strategiar for ei framtidsretta transportutvikling. Planen omhandlar følgjande område:

Detaljer

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo SEKRETARIATET IS RV7 Telefon 32 08 51 40 Telefaks 32 08 16 44 E-post: regionraadet@hallingnett.no Kontor: Ål kulturhus 3570 Ål Dykkar referanse: Vår

Detaljer

2015/396-7. Høyring - "Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet"

2015/396-7. Høyring - Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkivsaksnr.: 15/335. Høyring - Utgreiing om samband mellom Austlandet og Vestlandet

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkivsaksnr.: 15/335. Høyring - Utgreiing om samband mellom Austlandet og Vestlandet SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkivsaksnr.: 15/335 Arkiv: Q10 Høyring - Utgreiing om samband mellom Austlandet og Vestlandet Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Statens vegvesen

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste

Møteprotokoll. Sakliste Sogn regionråd Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Eikum Hotell, Luster Møtedato: 17.06.2016 Tid: 09:30 12:10 Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/16 16/1581 Nasjonal transportplan 2018-2029

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Rv.7 Hardangervidda. Vegtrasé Storlia-Haugastøl. Trafikkanalyse

Rv.7 Hardangervidda. Vegtrasé Storlia-Haugastøl. Trafikkanalyse Vegtrasé Storlia-Haugastøl Trafikkanalyse Mai 2010 INNHALD 1 INNLEIING... 3 2 PROBLEMSTILLINGAR... 4 3 VEGTRASÉ... 5 3.1 TRASÈ... 5 3.2 AVSTANDAR OG REISETIDER... 5 4 KONSEKVENSAR... 6 4.1 KØYREAVSTANDAR

Detaljer

Statsbudsjettet 2010. Møte med stortingsbenken 09.11.09

Statsbudsjettet 2010. Møte med stortingsbenken 09.11.09 Statsbudsjettet 2010 Møte med stortingsbenken 09.11.09 Nytt inntektssystem Nye kostnadsnøklar frå 2011 Vert lagt fram i kommuneproposisjonen mai 2011 Bygger på Borge-utvalet med nokre tilleggsutgreiingar

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

i utvikling Handlekraftig og funksjonell s.6 Transportplan for Vestlandet s.7 Hva er Kisoll s. 38 Kraftpriser i et ikke-fungerende marked s.

i utvikling Handlekraftig og funksjonell s.6 Transportplan for Vestlandet s.7 Hva er Kisoll s. 38 Kraftpriser i et ikke-fungerende marked s. i utvikling Nr. 3 2006, 11. årgang Handlekraftig og funksjonell s.6 Transportplan for Vestlandet s.7 Hva er Kisoll s. 38 Kraftpriser i et ikke-fungerende marked s. 66 Rogaland fylkeskommune nr. 3-06 NNHOLD

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 15/277. Høyring av "Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet"

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 15/277. Høyring av Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 15/277 Høyring av "Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet" Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Viktige samferdselsprosjekt i Hordaland

Viktige samferdselsprosjekt i Hordaland Fellesmøte Bergen bystyre / Hordaland fylkesting Viktige samferdselsprosjekt i Hordaland Organisering av Region vest Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 14.10.2014 1 [mill. kr] Investering - Fylkes-

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal?

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? E16 SANDVIKA - HØNEFOSS E16 Sandvika Wøyen Forberedende arbeid 2013, planlagt oppstart 2014 og åpning 2018 I siste seksårsperiode

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument for NTP 2018-2029

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument for NTP 2018-2029 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2016/1163 Løpenr.: 10373/2016 Arkivkode: 113 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Jan Myrekrok Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP Sotrasambandet Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP INNHALD 1. Landets mest traffikerte to-felts veg 3 2. Nytt sotrasamband 4 3.

Detaljer

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Regionale utviklingstrekk vegen framover Regional planstrategi har ei målsetting om å styrke fylket sin

Detaljer

Status E39 og andre viktige prosjekter

Status E39 og andre viktige prosjekter Logistikkdagen 2015 Status E39 og andre viktige prosjekter Organisering av Region vest Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 10. 11. 2014 Logistikkdagen 2015 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region

Detaljer

Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund: Fylkeskommunane sitt syn. Fylkesordførar Åshild Kjelsnes, Sogn og Fjordane

Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund: Fylkeskommunane sitt syn. Fylkesordførar Åshild Kjelsnes, Sogn og Fjordane Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund: Fylkeskommunane sitt syn Fylkesordførar Åshild Kjelsnes, Sogn og Fjordane Vedtak i Fylkestinget i Sogn og Fjordane (FT-sak 1/12): Endeleg vedtak i Fylkestinget likt

Detaljer

Finansiering og bygging

Finansiering og bygging Ny E134 Seljestad Røldal Vågsli Finansiering og bygging MØTE I RØLDAL 12. APRIL 2012 BØRGE SKÅRDAL MÅL KNYTT TIL 2013-BUDSJETT Generelt. Samferdselspolitikken skal stø opp under næringspolitikken og mål

Detaljer

Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv

Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2014 Vil indre strok på Vestlandet berre

Detaljer

GUL MIDTSTRIPE TIL HOVDEN INNAN 2023 RV9 SETESDAL VEGEN HEIM - VEGEN FRAM

GUL MIDTSTRIPE TIL HOVDEN INNAN 2023 RV9 SETESDAL VEGEN HEIM - VEGEN FRAM GUL MIDTSTRIPE TIL HOVDEN INNAN 2023 RV9 SETESDAL VEGEN HEIM - VEGEN FRAM RV9 - LIVSÅRA I SETESDAL Trygg og effektiv Rv9 gjennom Setesdal er ein grunnpilar for vidare utvikling og vekst i regionen. Nasjonal

Detaljer

UTGREIING OM VEGSAMBAND MELLOM AUSTLANDET OG VESTLANDET

UTGREIING OM VEGSAMBAND MELLOM AUSTLANDET OG VESTLANDET SAK 05-15 UTGREIING OM VEGSAMBAND MELLOM AUSTLANDET OG VESTLANDET Saksopplysning 21.1.2015 overleverte Statens vegvesen rapport «Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet» til samferdselsminister

Detaljer

Statens vegvesen som byggherre og kontraktspart

Statens vegvesen som byggherre og kontraktspart EBA Vestenfjelske Entreprisedagen i vest 20. april 2016 Statens vegvesen som byggherre og kontraktspart Helge Eidsnes Regionvegsjef [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region vest: totalbudsjett 16 14

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

19.11.2007 Handlingsprogram Oppfølgjingssaker

19.11.2007 Handlingsprogram Oppfølgjingssaker Handlingsprogram - Transportplan Vestlandet 2007-2019 19.11.2007 Handlingsprogram Oppfølgjingssaker 2 Handlingsprogram - Transportplan Vestlandet 2007-2019 FORORD Transportplan for Vestlandet 2007-2019

Detaljer

RV9 - LIVSÅRA I SETESDAL

RV9 - LIVSÅRA I SETESDAL GUL MIDTSTRIPE til hovden innan 2023 RV 9 SETESDAL VEGEN HEIM - VEGEN FRAM RV9 - LIVSÅRA I SETESDAL Trygg og effektiv Rv 9 gjennom Setesdal er ein grunnpilar for vidare utvikling og vekst i regionen. Nasjonal

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201105851-2 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.06.2011 23.06.2011 HØYRINGSUTTALE - STATENS

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: Q10 &13 Arkivsaksnr.: 15/484-3. Fråsegn om utgreiing om samband mellom austlandet og vestlandet

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: Q10 &13 Arkivsaksnr.: 15/484-3. Fråsegn om utgreiing om samband mellom austlandet og vestlandet Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: Q10 &13 Arkivsaksnr.: 15/484-3 Fråsegn om utgreiing om samband mellom austlandet og vestlandet * Tilråding: 1. Kommunestyret støttar Statens vegvesen

Detaljer

E39 mål eller verkemiddel?

E39 mål eller verkemiddel? -Ein tydeleg medspelar E39 mål eller verkemiddel? Konferansedagane «Inspirasjon Møre og Romsdal», Molde 21.11.13. Påstand! Gode kommunikasjonar ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg, føresetnad for regional

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 29.05.2012 32853/2012 Lage Lyche Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 Riksvegbudsjettet

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Foto: Håkon Aurlien Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over

Detaljer

Me som skal flytta fjedl

Me som skal flytta fjedl Me som skal flytta fjedl E134: NTP, status og veien fram til målet Åge Hillestad - prosjektleiar Historie Frå uminnelig tid har det vore ferdsel over Røldalsfjellet Frå 1200-talet har det vore kløvveger

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534 30/03 '05 15:17 FAX STATEN;* VEGVESEN VEGKONT 57 65 59 36 @]002 HORDALAND FYLKESKOMMUNE! Fylkesrådmannen i Hordaland Postboks 7900 5020 BERGEN Eksp. U.off. 3 O MARS 2005 Saksh. Behandlende eining: Region

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2012/1039 Arkivkode: Q12 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALUTGREIING RV. 15 STRYNEFJELLET, HØYRING

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200506709-20 Arkivnr. 812.T07 Saksh. Aarethun, Thorbjørn Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2006 22.02.2006-23.02.2006

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRINGSUTTALELSE TIL NYE VEGFORBINDELSER MELLOM ØSTLANDET OG VESTLANDET

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRINGSUTTALELSE TIL NYE VEGFORBINDELSER MELLOM ØSTLANDET OG VESTLANDET Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HIHA-15/1340-4 37942/15 08.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 23.04.2015

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Forslag til handlingsprogram for investeringer på stamvegnettet 2006-2015

Forslag til handlingsprogram for investeringer på stamvegnettet 2006-2015 Forslag til handlingsprogram for investeringer på stamvegnettet 2006-2015 Februar 2005 49 Korridor 4 Stavanger Bergen Ålesund Trondheim E39 Kristiansand Bergen 1. Innledning Ruta omfatter E39 fra Kristiansand

Detaljer

Hva skjer i Møre og Romsdal?

Hva skjer i Møre og Romsdal? Hva skjer i Møre og Romsdal? Lage Lyche Samferdslesavdelinga Norvegkonferansen 7. sept 2010 1 Innovative Møre og Romsdal Verdensrekord i djupne på undersjøisk fjelltunnel (Eiksundsambandet) 287 meter Ei

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune

Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune Trafikksikringskonferanse for kommunane, 22.11.2011 Øivind Hauge Støle, leiar Fylkestrafikksikringsrådet Grunnlaget Fylkeskommunene sitt ansvar for trafikksikring,

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Samferdselsprosjekt i Rogaland

Samferdselsprosjekt i Rogaland Samferdselsprosjekt i Rogaland Ledermøte RIF, onsdag 11. mars 2015 Stine Haave Åsland Vegavdeling Rogaland Region vest: NTP 2014-2023 Investeringer store riksvegsprosjekt (stat + bompenger) Rogaland: E39

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201002107-21 Arkivnr. 811 Saksh. Utne, Bente Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 18. 09.2013 25.09.2013 15.10.2013 VOSSAPAKKO

Detaljer

Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57 75 60 00, slik at varamedlem kan bli innkalla.

Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57 75 60 00, slik at varamedlem kan bli innkalla. FLORA KOMMUNE Formannskapet Møteinnkalling/Tilleggssaker Møtedato: 17.01.2012 Møtestad: Flora Rådhus, Rettsalen Møtetid: Kl. 12:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde

Detaljer

Høringsuttalelse til Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Høringsuttalelse til Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Byrådssak 92/15 Høringsuttalelse til Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet NIHO ESARK-03-201500990-16 Hva saken gjelder: Statens vegvesen har i samarbeid med Jernbaneverket lagt fram

Detaljer

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over Raumadalen over

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal

Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal 2003 1 Innhold 1. Er det konsistens mellom budsjett og NTP 2. Planlagte prosjekt

Detaljer

Høyring av forslag til klassifisering av øvrige riksvegar ved gjennomføring av forvaltningsreforma - uttale

Høyring av forslag til klassifisering av øvrige riksvegar ved gjennomføring av forvaltningsreforma - uttale Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep. 0033 Oslo SEKRETARIATET IS RV7 Telefon 32 08 51 40 Telefaks 32 08 16 44 E-post: regionraadet@hallingnett.no Kontor: Ål kulturhus 3570 Ål Dykkar referanse:

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

BOMPENGESØKNAD. Rv 13 Jobergtunnelen. Voss og omland bompengeselskap AS 24. mai 2013

BOMPENGESØKNAD. Rv 13 Jobergtunnelen. Voss og omland bompengeselskap AS 24. mai 2013 BOMPENGESØKNAD Rv 13 Jobergtunnelen 1 Innhald 2 Innleiing 3 3 Omtale av prosjektet 4 4 Kostnadsoverslag 5 5 Finansieringsopplegg 5 6 Bompengeopplegg 5 7 Utviding av Vossapakko og konsekvens for nedbetaungstida

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^ FDALAND FYLKESKOMMUNE ;aknr.2^lo0l>s'/ Dok.nr. L 1 3 SEPT 2010 Arkivnr. OoCh Eksp. 'u.off. Saksh. t^7^! ^ / Vestlandet tiar over 1,2 mill innbyggjarar og eit areal som dekker nærare 60 000 kvadratkilometer

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2012: SAMFERDSEL? AUKAR MED 2,4 MILLIARDAR

STATSBUDSJETTET 2012: SAMFERDSEL? AUKAR MED 2,4 MILLIARDAR 07.10.11 STATSBUDSJETTET 2012: SAMFERDSEL? AUKAR MED 2,4 MILLIARDAR I sin pressemelding i forbindelse med statsbudsjettet sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.- Forslaget til statsbudsjett

Detaljer

Ferjefri E39. Spennende utfordringer for samferdsels-norge. Novapoint Brukermøte, Haugesund, 21. mai 2014

Ferjefri E39. Spennende utfordringer for samferdsels-norge. Novapoint Brukermøte, Haugesund, 21. mai 2014 Mathias Kjerstad Eidem Prosjektleder, Fjordkryssingsprosjektet Statens vegvesen, Region vest 21052014 Ferjefri E39 Spennende utfordringer for samferdsels-norge Novapoint Brukermøte, Haugesund, 21. mai

Detaljer

, t fl DES. 2009 I Arkivnr. /// Saksh. I Eksp. i U-off. statens vegvesen. E39 Nordre innfartsåre i Bergen - forsøk med sambruksfelt - høyring

, t fl DES. 2009 I Arkivnr. /// Saksh. I Eksp. i U-off. statens vegvesen. E39 Nordre innfartsåre i Bergen - forsøk med sambruksfelt - høyring HORDALAND FYLKESKOMMUNEI Sjå adresseliste statens vegvesen Saknr./^^/;//^Dok.nr. /, t fl DES. 2009 I Arkivnr. /// Saksh. I Eksp. i U-off. Behandlande eining: Region vest Sakshandsamar/innvalsnr: Erling

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Orientering frå Forum Nye Bergensbanen

Orientering frå Forum Nye Bergensbanen Orientering frå Forum Nye Bergensbanen Adelheid Nes Hallingtinget 07 11 2014 Forum Nye Bergensbanen FNB er ein interesseorganisasjon med formål å arbeide for modernisering av Bergensbanen og bygging av

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

UTTALE TIL UTGREIING OM VEGSAMBANDA MELLOM AUSTLANDET OG VESTLANDET

UTTALE TIL UTGREIING OM VEGSAMBANDA MELLOM AUSTLANDET OG VESTLANDET SAK 01-15 UTTALE TIL UTGREIING OM VEGSAMBANDA MELLOM AUSTLANDET OG VESTLANDET Saksopplysning Bakgrunn Statens vegvesen la 21.1.2015 fram si strategiske utgreiing om vegsambanda mellom aust - vest. Føremålet

Detaljer

Høyring - Kystruta Bergen - Kirkenes Ny konkurranseutsetting

Høyring - Kystruta Bergen - Kirkenes Ny konkurranseutsetting Vestlandsrådet Side 1 av 5 Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: 4 Tal uprenta vedlegg: 2 Høyring - Kystruta Bergen - Kirkenes Ny konkurranseutsetting Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt

Detaljer

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Fylkeskommunen som samferdselsaktør 2 veieiere: Rogaland fylkeskommune: 2.508 km

Detaljer

Eiendomskonferansen 2015. 12.10.2015 Bjørn M. Alsaker SVV

Eiendomskonferansen 2015. 12.10.2015 Bjørn M. Alsaker SVV Eiendomskonferansen 2015 12.10.2015 Bjørn M. Alsaker SVV Før vegvesenet fekk frie tøyler med oselvaren og hest som einaste framkomstmiddel!!! Eiendomskonferansen 2015 Tankar om vegutbygging på Vestlandet

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 Til Sogn og Fjordane fylkeskommune V/ samferdsleavdelinga. Att.: Dina Lefdal Frå Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane Dato: 18.5.2016 v/ Audun Heggestad Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013. Lage Lyche

NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013. Lage Lyche NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013 Lage Lyche Møre og Romsdal fylkeskommune Budsjett på ca 1,4 milliard I perioden 2009-2013 har Samferdselsavdelinga økt fra 13 til 28 ansatte Frå 2010: 3108 km fylkesveg

Detaljer

SAK 01/08 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 14.12.2007 Vedtak Møteprotokoll 14.desember 2007 vart vedteke.

SAK 01/08 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 14.12.2007 Vedtak Møteprotokoll 14.desember 2007 vart vedteke. MØTEBOK REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Møtedato: 1.februar 2008, kl. 08:00 11:00 Stad: Gol, Gol kommunehus REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Desse møtte frå Regionrådet: Erik Kaupang, Torleif Dalseide, Olaug Grønseth

Detaljer

Status vegprosjekter i Rogaland

Status vegprosjekter i Rogaland Møte med Rogalandsbenken Sola den13. januar 2015 Organisering av Region vest Status vegprosjekter i Rogaland Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 13.01.2015 1 Region vest: NTP 2014-2023 Investeringar

Detaljer

Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene

Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Statens vegvesen Vegdirektoratet Mandat for Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Det er knyttet stor nasjonal og lokal interesse til hvilke forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet som

Detaljer

Nye Bergensbanen. Adelheid Nes Plankonferansen 28-29 10 2014 GODSTRAFIKK TURISME PERSONTRAFIKK PENDLING MILJØ NATUR HURTIG POSITIV FART

Nye Bergensbanen. Adelheid Nes Plankonferansen 28-29 10 2014 GODSTRAFIKK TURISME PERSONTRAFIKK PENDLING MILJØ NATUR HURTIG POSITIV FART Nye Bergensbanen Adelheid Nes Plankonferansen 28-29 10 2014 Innhald Kva? Ei skildring av dagens Bergensbane Korleis? Nye Bergensbanen Kvifor? Bergensbanen i ein større samanheng Forum Nye Bergensbanen

Detaljer

Ferjefri E39. -enkeltprosjekter eller hele? Prosjektleder Ferjefri E39 Olav Ellevset Vegdirektoratet. Molde 22. november 2012

Ferjefri E39. -enkeltprosjekter eller hele? Prosjektleder Ferjefri E39 Olav Ellevset Vegdirektoratet. Molde 22. november 2012 Ferjefri E39 -enkeltprosjekter eller hele? Prosjektleder Ferjefri E39 Olav Ellevset Vegdirektoratet Molde 22. november 2012 E39 Kristiansand - Trondheim Kvivsvegen 7 ferjestrekninger i dag etter at Kvivsvegen

Detaljer

Bompengepakken Stord Vestside Søknad om utviding av bompengeperioden med 2 år

Bompengepakken Stord Vestside Søknad om utviding av bompengeperioden med 2 år Bompengepakken Stord Vestside Søknad om utviding av bompengeperioden med 2 år Prosjektomtale Etter initiativ frå Stord kommune er det utarbeida ein søknad i samarbeid mellom Stord og Fitjar kommunar og

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

MØTEBOK REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

MØTEBOK REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MØTEBOK REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Møtedato: Fredag 25.3.2011 Stad: Ål, Tingstugu Desse møtte frå Regionrådet: Oddvar Grøthe, Torleif Dalseide, Erik Kaupang, Gerd Eli Berge, Tor Egil Buøen, Kåre Olav Solhjell,

Detaljer