i utvikling Handlekraftig og funksjonell s.6 Transportplan for Vestlandet s.7 Hva er Kisoll s. 38 Kraftpriser i et ikke-fungerende marked s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i utvikling Handlekraftig og funksjonell s.6 Transportplan for Vestlandet s.7 Hva er Kisoll s. 38 Kraftpriser i et ikke-fungerende marked s."

Transkript

1 i utvikling Nr , 11. årgang Handlekraftig og funksjonell s.6 Transportplan for Vestlandet s.7 Hva er Kisoll s. 38 Kraftpriser i et ikke-fungerende marked s. 66 Rogaland fylkeskommune

2 nr NNHOLD Hvordan kan man tenke seg at regionen fungerer i Samferdselssjefen tar et langt hopp inn i fremtiden. s6 Transportplan for Vestlandet s7 Nr. 3 sept årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forside: Lysefjord-brua Forsidefoto: Langeteig, Statens Vegvesen s62 Rogaland Fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: edme.rindal.fredriksen@rogfk.no ISSN: Rogaland i utvikling Hvordan skal vi dekke vårt fremtidige behov?

3 For lite - godt nok - for mykje Rogaland er en viktig destinasjon for oss sier Bjørn Kjos adm. dir. i Norwegian Minnet spelar meg kanskje eit puss, men eg kan ikkje hugsa at dei som var vaksne før oss utgjorde eit sutrekor om samfunn, levekår og det offentlege. Sjølv om det då var mindre, ja for lite av det meste, var gleda dess større over det som fanst, over det som fungerte. Ikkje slik i dag. Vanstyre høyrer me om. Det meste skulle og kunne vore betre. Det offentlege er unødig kostnad. Alle skal væra sin eigen lukkesmed. Det trengst gull. Og gull finst. I bøtter og spann. Det kan dei som sel båtar, bilar og reiser slå fast. Men koret held fram. Med aukande styrke. Meir-meir-meir. Det er som me prøver leva myten om Kong Midas. Han som hadde eit ynskje,at alt han tok i skulle bli til gull. Han fekk det som han ville, og det blei hans bane. Han fekk naturleg nok ikkje i seg mat, og svalt i hel. Slik blir hovudfokuset - meg og mitt. Oss og vårt blir andre sitt ansvar. Allmenn respekt for,og vilje til samfunnsbygging forvitrar. I staden er det individuell velstand som er tema,der målet synest å vera at kvar og ein skal ha det som i det gode jærske uttrykket : Blir det bære nå blir det bare ringt. Ja ringt og ringt. Bjølla burde ha ringt. For kjem me dit då er ikkje nok godt nok då er nok blitt for mykje. Likevel er det så lite. For bakom høyrer me sår barnegråt i Libanon. Terje Fatland Fylkesdirektør regionalutvikling s42 s48 Om ein kjølig og nøytralt prøver å lytta til omen frå samfunnsdjupet, kan ein ikkje unngå å høyra at god utvikling er synonymt med meir av alt. Og då målt i personleg rikdom og velstand. Er den solid nok er det ikkje trong eller bruk for fellesskap og velferdsstat. Er det då blitt slik at me må få oss eit skot for baugen,eller oppleva ei krise der det handlar om helse liv og lagnad før me ser kor kjærkome det er at tenester og velferd frå fellesskapet er til og fungerar? Må me få eit varselskot for å bli vekte opp frå overmett,sjølvopptadd og likesæl dvale? Eg veit ikkje om det er overgangen frå entusiastisk ung til litt meir reflekterande vaksen som er skulda, men eg kjøper ikkje lenger utan vidare opplesen definisjon på god utvikling. Men vedgår likefullt at det nå ein gong er slik at me blir målte på kor fort me får hjula til å sviva. På kva pengehaug som til sist ligg igjen i potten. Og der nok aldri er godt nok. Flor og Fjære på Sør Hidle, en perle verd et besøk. Foto: Bitmap

4 TEMA Samferdsel På full fart inn i fr 4 Rogaland i utvikling

5 emtiden

6 TEMA Samferdsel Handlekraftig og funksjonell Vi er i året Tidlig august måned og det er et fantastisk seinsommervær som jeg kan se ut på fra kontorvinduet mitt. Rogalendingene, undertegnede inkludert, er blitt enda bedre til å nyte det gode liv med mat, kultur og natur. Ferien er unnagjort i inn- og utland med mange gode opplevelser. Stemningen på jobb er god. Det ble nå et drøyt år siden den nye regionreformen gjennomført, og både politikere og administrasjon trives i sin nye tilværelse. En tilværelse der vi får kombinere den nøkterne jærbonden sin dugnads- og entreprenørånd med kystfiskerens evne til å ta risiko å satse når anledningen byr seg. Vi får bruke det beste av oss vi har fått ansvar og ikke minst reell myndighet over egen utvikling. Innenfor samferdselsområdet har de nye regionene fått et helhetlig ansvar politisk, faglig og finansielt for den regionale samferdselspolitikken. Det innebærer at vi har fått muligheten til å være handlekraftige og funksjonelle for å ivareta samferdselsoppgaver, tilpasset regionenes egne utfordringer og behov. Ansvaret for øvrige riksveger, utenom stamveger der vi skal levere faglig og praktisk bistand til Vegdirektoratet, for riksvegferjer og offentlig kjøp av jernbanetjenester av regional karakter, er overført fra staten til regionene, og samordnes nå med regionens ansvar for de nåværende fylkesvegene og kollektivtransporten. Det siste innebærer f. eks. at vi på Jæren og i Dalane endelig har fått integrert buss- og banetilbudet på en funksjonell måte. Regionene har også fått ansvar for å sikre en helhetlig fysisk infrastruktur for IKT-tjenester, med et særlig ansvar for å bygge ut bredbånd til de deler av landet der slik utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Og regionene er tildelt et utvidet ansvar for utvikling av viktige knutepunkt som havner og flyplasser som naturlig skal utvikles i nært samarbeid med kommunene. Regiontinget vedtok på juni-møtet byggestart for bybanen på Nord-Jæren. Et endelig klarsignal i motsetning til tidligere da denne typen saker tok årevis med sentral behandling i Det ble nå et drøyt år siden den nye regionreformen gjennomført, og både politikere og administrasjon trives i sin nye tilværelse. En tilværelse der vi får kombinere den nøkterne jærbonden sin dugnadsog entreprenørånd med kystfiskerens evne til å ta risiko å satse når anledningen byr seg. direktorater og departementer før Stortinget til slutt fikk saken på sitt bord til sluttbehandling. Regiontinget hadde også på det samme møtet til orientering statusrapport på byggingen av E39 Rogfast tunnelforbindelsen under Boknafjorden som er godt i rute. En annen stor samferdselsak på det samme regiontinget, var klarsignal for forsert utbygging av sykkelvegnettet i byområdene nord og sør for Boknafjorden. Gledelig spesielt nå som vi endelig begynner å se resultater fra tidligere års sykkelsatsing. Og folkehelsedata viser at den økte sykkelbruken har fått flere i god form. Samordnet areal- transportplanlegging er høgt på dagsorden. De gode erfaringene fra bl. a. fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren, er blitt lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt og viderføres. Regionene har nå også fått totalansvaret for gjennomføring og virkemiddelapparatet. Gode avveiinger mellom privatbil- og kollektivtransport gjøres under samme tak. Prosjekter gjennomføres og tiltak iverksettes når behovene tilsier det. Det internasjonale samarbeidet blomster som aldri før. EU`s neste rammeprogram har åpnet for nye spennende Interreg-prosjekter der vi bruker erfaringene vi har tilegnet oss fra tidligere prosjekter. Petroleumskompetansen fra Vestlandet er overført til utviklingen i Barentshavet. Samarbeidsrelasjonene våre både på norsk og russisk side er videreutviklet. Og hva har så skjedd i Oslo der Stortinget har gitt fra seg betydelig makt til de nye regionene. Jo faktisk også der er stemningen god. Stortingspolitikerne gir sommerintervjuer og beskriver hvordan en nå nasjonalt satser strategisk på bl. a. utvikling av offentlig infrastruktur som et ledd i å tilrettelegge for robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner, et konkurransedyktig næringsliv og verdiskapning. De har sett behovet for å bruke mer statlige penger til infrastrukturutbygging. Og de synes det er kjekt å få tilbakemelding på at staten oppfattes som en forutsigbar og troverdig samarbeidspartner i motsetning til i året 2006 der vi i Rogaland hadde erfaring med at det statlige bidraget ofte uteble eller i beste fall kom sterkt forsinket. Norge er en viktig aktør i forhold til utviklingen i nordområdene og internasjonale konflikter og de sentrale politikerne arbeider mye med hvordan vi kan videreutvikle denne rollen. Scenario eller virkelighet? Vi går en spennende høst i møte. Nyt den! Bruk og sett pris på alle de mulighetene vi har i fylket vårt. Tekst: Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Foto: Bitmap 6 Rogaland i utvikling

7 Transportplan for Vestlandet De fire Vestlandsfylka har i fellesskap utarbeidd ein Transportplan for Vestlandet som skal sendast på høyring og sluttbehandsamas i løpet av hausten i år. Planen trekkjer opp Vestlandsrådet sine mål og strategiar for ei framtidsretta transportutvikling. Planen omhandlar følgjande område: Vegsektoren, med Kyststamvegen, aust-vest-sambanda, øvrig vegnett, rassikring, og ferjedrift Jernbane Sjøtransport Luftfart Regional kollektivtransport Byområde Finansiering og organisering Planen er Vestlandsfylka sitt felles innspel til revisjonen av Nasjonal Transportplan for perioden I dei påfølgjande artiklane gir vi eit utdrag frå planen. Tekst: Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Foto: Scanpix

8 TEMA Samferdsel Eit velutvikla transportsystem - ein nøkkel til suksess Visjon VESTLANDET: ein attraktiv region for folk og næringsliv ein region med høg verdiskaping basert på våre unike ressursar, i tråd med folket og næringslivet sitt behov ein region med aktivt folkestyre, god forvaltning og nærleik til avgjerdsprosessane. Eit heilskaplegog samanhengande transportsystem skal byggjast ut med tilfredsstillande standard. Universell utforming, trafikktryggleik og miljøomsyn skal leggjast til grunn for utvikling av samferdsletiltak. Utviklinga av transportsystemet på Vestlandet skal byggje opp under den sterke næringsutviklinga. Overordna mål for transportpolitikken på Vestlandet Transporttilbodet skal medverka til ei positiv verdiskaping og sikra robuste bustad og arbeidsmarknadsregionar. Transporttilbodet skal medverka til å oppnå viktige miljøpolitiske målsettingar. Risikoen for ulukker innanfor alle transportformer skal reduserast. Transportsystemet skal vere tilgjengeleg for alle trafikantgrupper Det skal utviklast gode koplingar mellom ulike transportformer med vekt på intermodal transport Vestlandet er eitt av dei mest ressursrike områda i Europa, og ei drivkraft i norsk eksport og verdiskaping. Driftige verksemder og innbyggjarar er viktig for norsk økonomi, no og i framtida. Mangelen på gode og effektive transport-årer er likevel ein hemsko for vidare utvikling. I ein global økonomi med stadig aukande krav til effektive transportar av menneske og gods, er det ei høgt prioritert nasjonal oppgåve å sikre ei vesentleg betra transport-utvikling på Vestlandet.. Samanknyting av bu- og arbeidsmarknadsregionane langs kysten er avgjerande for den vidare utnyttinga av det økonomiske og kreative potensialet ein finn her. Vestlandet skapar verdiar Over ein firedel av folketalet i Noreg Vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har til saman over ein firedel av folketalet i Noreg. Vestlandet har ein allsidig busettingsstruktur med to storbyar, fleire mellomstore byar og mange bygdebyar, og ein næringsstruktur som i dag i stor grad er knytt til lokale ressursar og teknologikompetanse. Kunnskapsbaserte næringar og naturgjevne føresetnader Vestlandet er sterkt prega av naturgeografien som gjer effektiv kommunikasjon til ei stor utfordring. Samstundes har dette òg påverka og lagt grunnlaget for dei næringsstrukturelle og kompetansemessige fortrinn landsdelen har. Vestlandet har, blant anna som følgje av naturgjevne føresetnadar, ein dominerande posisjon i norsk eksportretta verdiskaping, også om vi ser bort frå oljeverksemda. Verdiskapinga på Vestlandet er viktig for nasjonaløkonomien, og kjem heile nasjonen til gode. Undertrykt transportbehov Trass i eksportrekordar, gode tider innan fleire næringar og mange levedyktige regionar, har Vestlandet ei rekkje utfordringar knytt til utvikling av transportårer og samferdsel. Mangelfulle kommunikasjonar gir i dag eit stort undertrykt transportbehov i landsdelen. Tidlegare gjennomførte fjordkryssingsprosjekt har vist at infrastrukturtiltak kan gi heilt nye og utvida regionar med stor dynamikk og vekstkraft. Det mangfaldige Vestlandet Ulike utfordringar Sjølv om Vestlandet er ein region med svært mange felles-trekk, er det viktig å peike på at det internt i landsdelen også er store ulikskapar. Transportutfordringane er ikkje dei same overalt, og Vestlandsrådet vil understreke at alle delar av landsdelen må sikrast ei tenleg transportutvikling. Vestlandet har både fleire av dei største byområda i landet, og distriktsområde som har heilt andre problem og utfordringar. Folkevekst i storbyregionar, nedgang i bygdeog småbyregionar Dei to storbyregionane, Bergen og Stavanger, utgjer aleine 47 prosent av samla folketal i landsdelen. Dei to storbyregionane er samstundes dei største vekstregionane både med omsyn til nærings- og folketalsutvikling. 8 Rogaland i utvikling

9 Verdiskaping og eksport Maritim-, kraft-, olje-, fiske- og metallindustri, samt reiseliv, er blant dei store drivkreftene i norsk fastlandsøkonomi. Vestlandet har høgare aktivitet innan vare-produserande verksemd enn resten av landet. Vestlandsfylka med sine 1,2 mill. innbyggjarar, sto i 2004 for heile 39 prosent av norsk eksport av tradisjonelle varer * [SSB]. I tillegg kjem olje- og gassektoren. Fiskeeksport er særleg viktig i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. *tradisjonelle varer = alle varer utanom skip og oljeplattformer samt råolje, naturgass og kondensat Auke i verdiskaping på Vestlandet Vestlandet låg i 2002 over landssnittet med omsyn til verdiskaping per sysselsett. Samtlege vestlandsfylke har hatt ein auke i BNP per sysselsett mellom 2000 og Størst har auken vore i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I same periode har Oslo/Akershus hatt ein kraftig reduksjon i BNP per sysselsett.

10 TEMA Samferdsel Figur 1,2 millionar bur på Vestlandet Vestlandet har i dag omlag 1,2 millionar innbyggjarar, eller 26 prosent av folketalet i l andet. Av desse bur om lag i Rogaland, i Hordaland, i Sogn og Fjordane, og i Møre og Romsdal. I følgje SSB vil samtlege fire Vestlandsfylke oppleve folketilvekst i åra framover. Veksten vil vere størst i Rogaland og Hordaland. Folketalsstruktur pr 1.januar Prosent 0-19år 20-44år 45-66år 67+ Sum Noreg 26,0 34,3 26,7 13,0 100 Rogaland 29,0 35,4 24,6 11,0 100 Hordaland 27,0 34,8 25,4 12,7 100 Sogn og Fj. 27,7 30,8 26,6 14,9 100 Møre og Ro. 26,5 31,5 27,5 14,5 100 Småbyregionane (Møre og Romsdal og Haugesundområdet) har omlag 22 prosent av folketalet, medan 19 prosent bur i det ein kan kalle bygdeby-regionar (Jæren, Sunnhordland, Odda, Voss, Førde, Florø og Ørsta/Volda). Det er særleg dei små bygderegionane inne i fjordarmane som i størst grad opplever både negativ folketilvekst og næringsutvikling - ofte to sider av same sak. Omlag 11 prosent av innbyggjarane bur i slike område. Utvikling av robuste ABS-regionar heng saman med god infrastruktur Velfungerande arbeids- bustad og serviceregionar (ABS-regionar) er eit direkte resultat av mobilitet og reisetid i transportsystemet. På Vestlandet er det eit problem at mange regionar vert for små og sårbare på grunn av for dårlege kommunikasjonar. Å sikre betre tilknyting til større sentra er difor eit viktig mål for delar av Vestlandet. For dei meir tettfolka kystområda ligg det eit stort potensial i tettare integrasjon og samanvekst, spesielt for "bybandet" Bergen- Nord-Jæren, men også mellom byane i Møre- og Romsdal. Transportintensivt næringsliv Hovudtrekk i næringsstrukturen Næringsstrukturen på Vestlandet er prega av: Maritime og marine næringsverksemder Transportkrevjande industri Eksportretta og konkurranseutsett næringsliv To av tre arbeidsplassar på Vestlandet er lokalisert til bybandet mellom Stavanger/Nord Jæren og Bergen, ein akse prega av stor dynamikk og nær busette. I småbyaksen Ørsta/Volda - Ålesund - Molde - Kristiansund i nordvest ligg 17 prosent av arbeidsplassane på Vestlandet. Dette er ein region prega av handlekraft og entreprenørskap, men har mindre økonomiske dimensjonar enn storbyaksen i sør. FjordVestlandet er området som ligg mellom byaksane på sørvestlandet og nordvestlandet, og er prega av spreidd busetjing, svakare senterstruktur, utsette næringsverksemder, små arbeidsmarknadar og liten dynamikk Maritime og marine næringar er basert på lokalt ressurs-grunnlag som fiske, fiskeoppdrett og skipsbygging på den eine sida, og næringar i tilknyting til oljeverksemda på den andre. I tillegg finn ein store innslag av 10 Rogaland i utvikling

11 tradisjonelle industri-næringar som møbelindustri og næringsmiddelindustri i landsdelen. Rogaland har dessutan ein ikkje ubetydeleg landbruksproduksjon. Tradisjonell kraftkrevjande industri er i dag mindre dominerande enn før. Felles for store delar av næringslivet på Vestlandet er at det er transportintensivt. Ein stor del av verksemdene produserer varer som krev transport av råvarer og ferdige produkt. Det dreiar seg om alt frå fisk frå fiskemottak og havbruksanlegg til transport av møblar frå fjordstrøka på Nordvestlandet. Sjølv om god tilgang til sjøen er ein naturgitt fordel, er transport-systemet innretta slik at vesentlege delar av denne transporten i dag går som vegtransport. Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal er, saman med Vest-Agder, dei fylka som eksporterte mest av tradisjonelle varer i 2004, jfr figur 1.2. Målt per innbyggjar er Sogn og Fjordane fylket med nest størst eksportinntekter. Verksemdene på Vestlandet må leve med tilspissa konkurranse, men er sårbare for utviklinga med nye produksjonsmåtar som set strenge krav til rask, sikker og presis framkost for varer og gods. Transportutfordringane for næringslivet Hovudutfordringane for næringslivet kan oppsummerast til: altfor kostbar, tidkrevjande og usikker framføring av råvarer og produkt manglande tilgang til høgt kvalifisert arbeidskraft. Det siste er ikkje alltid gitt så stor merksemd, men faktum er at regionar med dårleg utvikla transportnett framstår som mindre attraktive for arbeidskraft med naudsynt spisskompetanse "Vestlandet har et konkurranseutsatt og transportintensivt næringsliv. Et bedre vegnett er en forutsetning for videre utvikling av næringslivet og utvikling av robuste boog arbeidsmarkedsregioner". Bjørn M. Stangeland Adm. dir., NHO avd. Rogaland Europeisk transportpolitikk "Motorways of the Sea"... Transportkorridoren langs Vestlandskysten er ein del av EU sitt overordna transportnettverk TEN-T EU har teke på alvor dei store ulempene med lastebil-transport, og satsar sterkt på utvikling av "motorvegar til sjøs". EU vil også gi finansiell støtte til land som vil investera i infrastruktur som trengs for å realisera aktuelle motorvegar til sjøs. Dette inneber at EU vil bidra til finansiering av tiltak i hamner og terminalar, tilførselsvegar, jernbanetilknytingar og terminalanlegg. Vestlandsrådet støttar ein slik politikk, tilpasset Noregs geografi og busetnadsstruktur og meiner dette må innarbeidast i Nasjonal transportplan. Intermodale løysingar Eit hovudmål i europeisk transportpolitikk er å få meir transport vekk frå vegnettet og over på jernbane og sjø. Flaskehalsar i vegnettet og miljøomsyn er viktige grunngjevingar. Dette er ikkje berre framtidsvisjonar, men noko som faktisk er i ferd med å gjennomførast. Problema og flaskehalsane på vegnettet og jernbanen i Nord- Tyskland er no så store at marknaden tvingar fram ei overføring til meir sjøtransport. Politikken i EU fokuserer sterkt på intermodale transportar, eller det ein kan kalle saumlause transportkjeder mellom fleire transportformer. Sentralt i denne satsinga står altså sjøtransporten eller "motorvegane til sjøs". Utvikling og tilpassing til denne typen dør-til-dør transport-kjeder vert stadig meir avgjerande også for norsk næringsliv. Sett frå Europa ligg alt til rette for at direkte sjøbasert transport til og frå effektive hamner på vestlandskysten vil vere framtidas transportløysing.

12 TEMA Samferdsel Miljø og transport Mobilitet som miljøproblem Dei største miljøutfordringane for transportsektoren er aukande utslepp av klimagassar, nedbygging av areal, og øydelegging av viktige natur- og kulturmiljø. Støy og luftforureining, særleg svevestøv og NO2, er eit stort problem i dei større byområda. Transport-utviklinga på Vestlandet må både ha eit globalt og lokalt miljøperspektiv. Vestlandsrådet vil peike på at eit velfungerande moderne samfunn er grunna på mobilitet - flyt og tilgjenge for arbeidskraft og næringstransport. Samstundes som Noreg har forplikta seg til å reduserte utslepp av klimagassar, har både næringsliv og folk flest eit behov for betre tilgjenge og høgare mobilitet. Dette kravet er ikkje urimeleg, men særleg i byområda må transportpolitikken innrettast slik at ein dempar forureining og energibruk mest mogleg. Prioritering av miljøvennlege transportformer Transportpolitikken på Vestlandet må byggje opp under meir miljøvennlege transportformer der det er mogleg. I byområda er potensialet særleg stort for persontransporten, der nye kollektivløysingar vert heilt avgjerande for å dempe den store veksten i bilbruk. Der det fins parallelle alternativ, må ein også i sterkare grad prioritere dei mest bærekraftige transportformene for lengre regionale og nasjonale personreiser. For stykkgodstransporten er det særleg nye transportmønster med overgang frå vegtransport til sjø- og jernbanetransport som i første rekkje vil gje miljøvinstar. Rassikring, tryggleik og beredskap Trygg transport, sikring av kritiske element i transportsystemet Blant viktige utfordringar for transportpolitikken på Vestlandet, er også tryggleik og risiko og sårbarheitsomsyn (ROS). Fleire delar av Vestlandet har store trafikksikringsproblem på vegnettet, noko som understrekar at naudsynt vegsatsing handlar om meir enn framkomst og næringstransport. Vestlandsrådet vil vidare understreke at Vestlandet har svært mange "kritiske" element i transport-systemet. Bruer, tunnelar, ferjesamband, lufthamner og skipsleier er sårbare, der svikt kan medføre store konsekvensar for innbyggjarane i landsdelen. Likeeins gjeld dette dei mange rasutsette områda, der ein årleg opplever tap av menneskeliv og isolerte område. God beredskap og trygging av liv og verdiar ved natur- eller menneske-skapte katastrofar må vere ein grunnleggjande del av transportpolitikken. NTP må bli eit vendepunkt for Vestlandet Det er mange grunnar til at vestlandsfylka og staten no i fellesskap må leggje opp ei ny og målretta transportsatsing. Nasjonal transportplan må markere eit vendepunkt for å sikre at transport-tilbodet på Vestlandet ikkje vert ein bremsekloss for vidare utvikling. 1,2 millionar innbyggjarar på Vestlandet har til liks med andre krav på effektiv, trygg og riktig prisa transport både lokalt og regionalt. Noreg treng det kreative og transportintensive næringslivet i vest. I ein global økonomi, der transport i stadig større grad vert ein konkurranse-faktor, vil kampen om marknads-andelar og dyktig arbeidskraft hardne til. Vestlandet og Noreg har ikkje råd til å miste konkurranseevne og kompetanse på grunn av under-utvikla samferdsels-struktur. Vestlandet er i dag heilt i "tetsjiktet" blant regionane med høgast transport-kostnader i Europa. Betra transporttilbod er avgjerande for å utnytte potensialet i nye vekstområde. Havbruk og reiseliv er døme på viktige satsingsområde for Noreg og Vestlandet. Tilpassing til EU og europeisk transportpolitikk med utvikling av "motorvegar til sjøs" må følgjast opp. Transportkorridoren langs Vestlandskysten er her ein del av EU sitt overordna transportnettverk TEN-T, og utvikling av effektive og direkte transport-løysingar mellom Vestlandet og Europa må ha høg prioritet. Miljøomsyn tilseier at ein større del av godstransporten må over på sjø og bane. Dette understrekar behovet for å følgje opp transportstrategiane i EU. For persontransporten er auka mobilitet eit viktig mål for å skape robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar på Vestlandet. Særleg i storbybyområda er det likevel avgjerande at miljøulempene med høg mobilitet vert dempa ved å satse på gode kollektive løysingar. Risiko og sårbarheits-omsyn (ROS) er sentralt for transportnettet på Vestlandet. Trafikktryggleik og trygging av liv og verdiar ved natur- eller menneske-skapte katastrofar er viktig, særleg fordi Vestlandet har svært mange kritiske element i transportsystemet, som bruer, tunnelar, ferjesamband, og rasutsette område. Tekst: Gunnar Eiterjord Samferdselssjef 12 Rogaland i utvikling

13 Vegsystem Figur Ein ferjefri Kyststamveg vil ha svært stor innverknad for transporttihøva til folk og næringsliv på Vestlandet. Den gjennom-gåande reisetida vil reduserast med fleire timar. Sikker framkomst til rett tid vil innebere ein ny tidsæra for næringstransporten. Naturgitte forhold, men også manglande investeringar, gjer at veg-transporten på Vestlandet er prega av barrierar, tidsbruk og kostnader som langt overstig det ein finn andre stader i landet. Ferjer og bompengar er ein del av dette. Det er også eit faktum at store deler av veg-nettet internt på Vestlandet, og vegsambanda austover, ikkje tilfredsstiller det ein kan kalle normal standard. Behovet for investeringar, rassikring og auka vedlikehald på vegnettet er svært stort. Dagens løyvingar gir på ingen måte rom for å løyse desse utfordringane. E39 Kyststamvegen E39 Kyststamvegen - ein berebjelke for nasjonal og regional økonomisk utvikling E39 Kyststamvegen er "ryggraden" i transportsystemet på Vestlandet, og er eit høgt prioritert gjennomgåande vegsystem for alle vestlandsfylka. Kyststamvegen knyt saman nokre av dei mest folkerike, ressursrike og verdiskapande delane av landet vårt. Vegen går både gjennom distriktskommunar og ei rekkje knutepunkt og byar langs kysten, og er også bindeledd mellom Stavanger/ Nord-Jæren og Bergen, to av dei største byområda i landet. Det er langs vestlandskysten at ein finn viktige vekstnæringar som Noreg skal leve av når oljeeventyret ebbar ut. Ei kraftig utvikling og utbetring av E39 Kyststamvegen er ein strategi som skal redusere barrierane og avstands-ulempene for nord-sør-transporten på Vestlandet og sikre betre utnytting av nærings- og verdiskapingspotensialet som ligg her. Sentrale grunngjevingar for strategien er: utvida bu- og arbeidsmarknadsregionar, auka mobilitet, og reduserte avstandsulemper, noko som er særs avgjerande i kampen om kvalifisert arbeidskraft og for transportkostnader og levegrunnlag for folk og næringsliv. Dei sju attståande ferjestrekningane etter at Kvivsvegen er bygd, vil vere (prosjekt i parentes): Mortavika-Arsvågen (Rogfast) Sandvikvåg-Halhjem (stamveg via Tysnes) Oppedal-Lavik (kryssing av Sognefjorden) Lote-Anda (Omlegging via Rv60 Innvik-Olden-Stryn) Festøya-Solevåg (Eiksundsamb-Hareidslandet-Ålesund) Vestnes-Molde (kryssing av Romsdalsfjorden) Kanestraum-Halsa (kryssing Halsafjorden/Talgsjøen) Fleire av desse prosjekta er enno i ein tidleg idéfase, og Vestlandsrådet føreset at ein i løpet av NTP-perioden må få ei planavklaring for den ferjefrie Kyststamvegen.

14 TEMA Samferdsel eit meir effektivt, miljøvennleg og direkte sjøbasert gods-transportmønster mellom Vestlandet og Europa, med E39 som matesystem i samspel med hamneknutepunkta. Låg standard - undertrykt transportbehov Det manglar mykje på at standarden for E39 Kyststamvegen er tråd med dei måla som gjeld. Reisetider, kostnader og avstandsulemper er utan samanlikning dei største i Noreg, og dermed også i europeisk samanheng. Ein finn til dømes ikkje mange andre så tettfolka område som Stavanger-Bergen der reisetida mellom endepunkta er kring fem timar! E39 Kyststamvegen har framleis åtte ferjestrekningar og ei rekkje bompengeprosjekt. Vegstandarden på store delar av strekninga, både i distrikta og byane, er langt unna stamvegstandard. Eit stort undertrykt transportbehov kan illustrerast ved at trafikketterspørselen har vore langt større enn prognosane for dei fleste bompenge-finansierte ferjeavløysings-prosjekta som er gjennomførte. På høg tid å gjere noko... Vestlandsfylka har lenge peika på eit nødvendig krafttak for Kyststamvegen som eit samla grep for Noreg og landsdelen. I samband med Nasjonal transportplan tok Vestlandsrådet initiativet "Vest39" til forsert utbygging og felles prioritering av prosjekt langs E39. Trass i allereie svært høg bompengeandel, er det framleis vilje på Vestlandet til eigeninnsats for å få gjennomført viktige prosjekt. Ein klar føresetnad for dette må vere at staten stiller opp med ein kraftig auke i sine løyvingar. Ved stortingshandsaminga av NTP vart det i nokon grad lagt inn ekstra midlar til Kyststamvegen. Dette er også innarbeidd i Statens vegvesen sitt handlingsprogram for perioden og Trass i at enkelte viktige prosjekt er lova oppstart i 2009, er det i handlingsprogrammet likevel ikkje noka særskilt satsing på E39 Kyststamvegen. Svært mykje av midlane i første periode er etterslep frå tidlegare periodar. Det er nærast blitt ein tradisjon at Kyststamvegen vert lova statlege midlar i andre planperiode og at rammer i handlings-programmet ikkje vert fulgt opp i dei årlege løyvingane over statsbudsjettet. Tilsynelatande "satsingar" har difor i praksis vore vore flytting av etterslep. Ferjefri kyststamveg er det langsiktige målet! På lang sikt er det viktig for Vestlandsrådet å slå fast at målet er ein heilt ferjefri kyststamveg. Av vedtekne E39-prosjekt per idag er det berre Kvivsvegen som vil erstatte eitt av dei åtte ferjesambanda på Kyststamvegen. Plan- og idéarbeid er likevel sett igang for fleire andre. I Møre og Romsdal har ein starta prosjektet Ferjefri stamveg i Møre og Romsdal frå gode enkeltprosjekt til ein samla regionalpolitisk strategi. Her vil ein sjå på dei tre attståande ferjeavløysingsprosjekta i fylket etter at Kvivsvegen er bygd. I Hordaland har fylkestinget tidlegare peika på eit ferjefritt vegsamband over Tysnes og Fusa med påkobling på E39 sør for Bergen som eit aktuelt alternativ for ei indre ferjefri riksvegline i eit lengre tids-perspektiv. Dette vil og kunne vurderast som eit framtidig alternativ for ein ferjefri Kyststamveg i Hordaland. Vidare er det formell planprosess i gang i Rogaland for tettare samanknyting av sør- og nordfylket ved ferjefri fjordkryssing av Boknafjorden (Rogfast). Det mest utfordrande langtidsprosjektet vil vere kryssing av Sogne-fjorden. Bru- og tunnelteknologi er likevel i utvikling, og Vestlandsrådet vil arbeide for at den ferjefrie Kyststamvegen ein dag vil kunne bli ein realitet. Den gjennomgåande reise-tida vil kunne reduserast med fleire timar, truleg ned mot 3,5 timar mellom Stavanger og Bergen, 5,5 timar mellom Bergen og Ålesund, og 4,5 timar mellom Ålesund og Trondheim. Tekst: Gunnar Eiterjord Samferdselssjef FAKTA Mål og strategiar for E39 Kyststamvegen Oppfølgjing av handlingsprogrammet Vestlandsrådet føreset full oppfølgjing av vedteke handlingsprogram for inneverande periode Nye etterslep er ikkje akseptabelt. Større nye E39-prosjekt som Vestlandsrådet tek for gitt med gjennomføring eller oppstart i fireårsperioden er: Vigeland-Osestad (VA), Eiganestunnelen (RO), Svegatjørn-Rådal (HO), Vågsbotn-Hylkje (HO), Romarheimsdalen (HO), Torvund- Teigen (SF), Kvivsvegen (SF/MR), Knutset- Høgset (MR), og Renndalen-Staurset bru (MR/ST). Ei markert kursendring i Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan må markere ei kursendring i høve til E39 Kyststamvegen. Vestlandsfylka har vilje til delvis bompenge finansiering, men staten må no ta eit hovudgrep for å sikre ei fram skunda utvikling langs heile E39. Politisk må dette innebere kraftig auka økonomisk innsats og endringar i finansieringsopplegg. Vestlandsrådet ynskjer tett dialog og samarbeid med vegetaten om konkrete prioriteringar og prosjektutvikling. Prosjektfinansiering E39 Kyststamvegen er eit naturleg val for utprøving av "prosjektfinansiering". Vestlandsrådet foreslår strekningane Stavanger-Bergen og Bergen-Ålesund (inkl. Kvivsvegen og Nyborg-Klauvaneset) som aktuelle strekningar for eit slikt opplegg. Ferjefri Kyststamveg på lang sikt Sjølv om det på kort sikt er mest viktig å løyse dei mest prekære framkomstproblema for E39 Kyststamvegen, vil Vestlandsrådet på lang sikt leggje til grunn mål og strategiar om ein ferjefri Kyststamveg. Vestlandsrådet føreset ei planavklaring for ferjefri Kyststamveg i løpet av NTP-perioden Rogaland i utvikling

15 Figur Ferje- og bompengeutlegg mellom sentrale knutepunkt i Sør-Noreg, vogntog fullpris.

16 TEMA Samferdsel Sjøtransport Sjøtransporten dominerer utanriks godstransporten til og frå Vestlandet.. Rekna i tonn er det meste av dette bulktransportar retta mot dei private (bulk) hamnene. Det er likevel stykkgodstransportane som er dei viktigaste når det gjeld konkurrerande bruk av transportmåtar, kostnader, ulike krav til terminalhandtering, og transportkvalitet.. Det er stykkgodset som er sentralt i arbeidet med å utvikle meir direkte retta transportar mellom Vestlandet og Europa. Status og utfordringar Stor godstrafikk over Vestlandshamnene Sjøtransporten står for opp mot 90 prosent av den totale gods-transporten til og frå Vestlandet. Under 10 prosent av transportvolumet (i tonn) over hamnene på Vestlandet, er stykkgods. Ein vesentleg del av transportane er retta mot dei private (bulk)hamnene, der petroleumsprodukta er dominerande men det er også store volum med tørrbulk til metallog steinindustrien, og til fiskeindustrien. Fleire private anlegg ligg innafor dei offentlege hamnedistrikta, og medverkar til store godsvolum i statistikkane. Stykkgodset går i hovudsak over nokre få offentlege hamner. Det er stykkgodstransportane som er sentrale i konkurranse om kostnader, ulike krav til terminalhandtering, bruk av ulike transportmåtar og transportkvalitet. Det er i denne marknaden trafikkhamnene må finne sin plass. Figur Oversikt over hamnestrukturen, med nasjonalhamnene og andre hamner på Vestlandet. I tillegg fins ei rekkje større private hamneanlegg og også ein del mindre offentlege hamner, cruisehamner mv. 16 Rogaland i utvikling

17 For totaltrafikken er det stor retningsubalanse i skipstrafikken til og frå Vestlandet. For stykkgods er forholdet lasta/lossa som 55/45, dvs at det er bulkgodset og råvarene til dei private storhamnene og industrianlegga som gir ubalansen. Persontrafikken konsentrert til storbyhamnene Persontrafikken over hamnene er dominert av innan-landsk snøggbåt- og riksvegfergetrafikk, samt Hurtigruten. Det er også stor trafikk med utanriks ferjer. Utanlandsferjene på Vestlandet er konsentrert til Bergen, Haugesund og Stavanger og går til Storbritannia, Danmark og Færøyane-Island- Shetland. Det er og i Handlingsprogrammet for Møre og Romsdal (RUP 2006) under utgreiing ei ny ferjerute frå Midt-Noreg (Kristiansund) til Rosyth i Skottland. Cruisetrafikken er viktig for dimensjonering av nokre hamneanlegg. Europa satsar på sjøtransport EU har teke på alvor dei store ulempene med lastebil-transport, og satsar sterkt på utvikling av "Motorways of the Sea" (MoS). Transportkorridoren langs Vestlandskysten er her ein del av EU sitt overordna transportnettverk TEN-T EU har også signalisert mogleg finansiell støtte til land som vil investera i infrastruktur i desse korridorane. Dette kan innebere bidrag til finansiering av tiltak i hamner og terminalar, tilførselsvegar, jernbanetilknytingar og terminalanlegg. "Northern Maritime Corridor" (NMC) Alle vestlandsfylka er med i Interreg IIIb prosjektet "Northern Maritime Corridor" (NMC) der hovedmålsettinga er å utvikle transportkorridoren frå kontinentet langs norskekysten opp til Russland som ein del av EU sitt overordna transportnettverk TEN-T. Korridoren har i dag ein viktig transportfunksjon, noko som vil forsterkast ytterlegare med auka aktivitet innanfor olje- og gassektoren i Barentshavet. Vestlandet er godt budd på hamnesida Det er marknadskreftene som i stor grad styrer hamne-sektoren og sjøtransporten. Oppgåvene for det offentlege er i første rekkje å legge tilrette for ei samfunnsmessig god utvikling av sjøtransporten, og å sikre rammevilkår med god infrastruktur i tilknyting til hamnene. Nasjonal transportpolitikk legg opp til ein hamnestruktur med to nivå: nasjonale hamner og lokale hamner. Elleve hamner på Vestlandet er rekna som offentlege trafikkhamner, fire av desse er utpeikt som nasjonale hamner: Nye skip som skal setjast inn i utanrikstrafikk frå hausten 2006/vinteren 2007, vil ha ro/ro-tilbod og vere retta mot desse hamnene. Innafor gjeldande nasjonal hamnepolitikk er det opp til hamnene sjølve å ta grep om interne samarbeidsformer og utvikle rasjonelle løysingar for terminalar som knutepunkt i transportkjeder i samhandling med offentlege transportetatar, hamnebrukarar og vareeigarar. Arbeidet er retta mot terminalar generelt og terminalar som knutepunkt i transportkjeder spesielt. Hamnene vert meir og meir ein integrert del av fleirmodale transportløysingar der sjø- og landtransportar møtes. Dette har samanheng med at transportselskapa vert større og færre og omfattar Hamnestruktur Vestlandet Hamner Hamneklassifisering Interkommunalt samarbeid i dag (Antal kommunar) Eigersund Andre hamner Stavanger Nasjonalhamn 4 Sandnes Andre hamner Karmsund Nasjonalhamn 6 Stord Andre hamner Bergen Nasjonalhamn 11 Flora Hamn og Næring Andre hamner Nordfjord Andre hamner 5 Ålesundregionen Nasjonalhamn 4 Molde og Romsdal Andre hamner 7 Kristiansund og Nordmøre Andre hamner 12 Figur Hamnestruktur for Vestlandet fleire moglege transportval enn tidlegare. Selskapa veit best å setje saman dei riktige transportdelane til eit heile der lastbærar- og transportval tilfredsstiller ulike krav til effektivitet og kvalitet hjå kundane med mellom anna større vekt på intermodale løysingar. Desse utviklingstrekka må hamnene fylgje opp. Sju av dei offentlege hamnene på Vestlandet har etablert interkommunale hamnesamarbeid. Det er fleire etablerte hamnesamarbeid på Vestlandet enn elles i landet. Dette hamnenettverket må sjåast i samanheng med stoda og utviklinga på næringssida og status og kvalitet på veg- og banetilkoblingane til hamnene. Hamnene på Vestlandet er dermed godt rusta til å møte framtidige transportutfordringar, men det likevel behov for å utvida og styrke det regionale samarbeidet. Blant dei største utfordringane i seglingsleia, er tilgangen til Bergen hamn etter at Askøybrua vart bygd. Utsprenging av ny innsegling over Herdlaflaket må sikrast. Vidare er bygging av Stad skipstunnel avgjerande for ei tryggare seglingslei Konsentrasjon av utanrikstrafikken om nokre få hamner er naudsynt På Vestlandet er det ei strategisk sentral oppgåve å arbeide for betre og meir samordna

18 TEMA Samferdsel infrastrukturtiltak både på sjø- og landsida. Hamnesamarbeid må difor oppfattast som ein klar styrke i utvikling og effektivisering av samferdsleapparatet - i første rekkje lokalt og regionalt. Dei tre store hamneregionane er alle retta mot den same marknaden - stykkgods og kyst- og Nordsjøtrafikken, og dette er ein avgrensa marknad med omsyn til transportvolum. Det er eit ønskje frå transportørane at godstransport vert konsentrert til nokre få hamner. Ein hamnekonsentrasjon eller val av hovudhamner for utanrikstrafikk, kan bli eit resultat etter stendige samanslåingar og endringar i eigarskapa til transportselskapa - dei vert færre, større og dekkjer dei fleste transportmåtar. Dei kan styre store delar av transportavviklinga og i dette ligg og valg av transport, hamner og terminalar. Fleire transportselskap og reiarlag har allereie teke grep om dette og etablert sine "eigne" knutepunkthamner eller snuhamner mellom innanriks og utanriks trafikk. Eit sett av hamner kan i sum utgjere eit knutepunkt Ein polysentrisk hamnestruktur på Vestlandet kan i praksis fungere som eitt knutepunkt. Føresetnaden er då at ein lukkast med ei rasjonell arbeidsdeling mellom enkelthamnene. Vestlandsrådet vil peike på at betre organisering og arbeidsdeling er særs avgjerande for å utvikle eit sterkt hamneknutepunkt på Vestlandet. leire storbyhamner må førebu seg på nye krav og ny lokalisering Regionale hamneløysingar opnar for nye lokaliseringar av hamneanlegg og gjev grunnlag for alternativ hamneutvikling for storbyane. Det vil i praksis seie at det kan vere mogleg, på lang sikt, å leggje til rette for endringar eller flytting av hamnetilbodet i bysentra. Desse endringane må hamnebrukarane tidleg ta del i. Tekst: Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Mål og strategiar for sjøtransporten Vestlandsrådet har følgjande hovudmål og strategiar for vidare utvikling av sjøtransporten: Organisering, samarbeid og oppgåvefordeling Hamnesamarbeidet på Vestlandet må vidareutviklast for å oppnå auka spesialisering, betre oppgåvedeling og ressursutnytting. Det må leggjast opp til meir fleksibilitet og dynamikk i hamnene sitt tilbod og engasjement retta mot næringslivet. I dette ligg behov for meir kjennskap til transportmarknaden og transportbrukarane sine behov. Større hamneselskap vil letta dette arbeidet, og sikre betre slagkraft og kompetanse. Utvikling av tilbringarsystem og terminalar Transportselskapa vert færre og større med tilbod som dekkjer fleire transportformer. Hamnetilbodet må utviklast for dette gjennom utvikling og deltaking i planlegging og tilrettelegging av veg/banetilkoblingar, terminalar, areal-, kai- og bruk av utstyr. Stykkgodshamnene må sikrast eit teneleg tilbringarsystem. Utvikling av skipsleia Stad skipstunnel må byggjast, noko som vesentleg vil betre regulariteten og tryggleiken i korridoren Utsprenging av ny innsegling til Bergen må gjennomførast "Motorways of the Sea" Norske styresmakter må bidra til å utvikle transportkorridoren langs norskekysten som ein del av EU sitt overordna transportnettverk TEN-T. Dette må forankrast i Nasjonal transportplan og gjeld både rammevilkår med avgiftspolitikk, og utvikling av gode intermodale løysingar med tilførselsvegar, jernbanetilknytingar og terminalanlegg. ( ** ) Sogn og Fjordane har nokre merknader til tilknytning til strategiane for utanlandstrafikk. 18 Rogaland i utvikling

19 Har me råd til å halde liv i Oslo Tanken slo meg no i sumar då eg nok ein gong i Oslo-avisane såg kor dei harselerte med det dei framstilla som samfunnsøkonomisk ulønnsom vegbygging i distrikta. Og distrikta ja det er etter deira definisjon sånn omtrentlig alt som ligg utanom tolvmilssona kring Oslo. Heller ikkje då det nokre dagar seinare kom fram tal på at nettopp det mest ulønnsomme prosjektet, Bjørvika-tunnelen, ligg midt i Oslo-gryta, endra lyden i pipa seg. Ja, ja tenkte eg alt er som vanleg og tok ferie også frå sladrepressa fotball-vm var over og då var det der lite anna fornuftig å lese om. Det er jo ikkje så lett for dei der borte å forstå det at det nye økonomiske tyngdepunktet her i landet, ligg langs kysten. Det er slik i dag og vil i framtida endå sterkare vere på Vestlandet og i Nord-Noreg at vekstpotensialet ligg. Alt i dag er resten av landet heilt avhengig av eksportinntektene frå aktivitetane ved og utanfor kysten av Vestlandet, Trøndelag og Nord- Noreg. Petroleumsressursane og utbygging og forvaltning av havbruksnæring og fiskeri vil være dei viktigaste hjørnesteinene for å trygge samfunnet vårt i komande generasjonar. Eg las nyleg ein undersøkelse om ein liten kommune på Vestlandet som viser at myten om at storsamfunnet subsidierer distriktene er feil. Denne kommunen subsidierte derimot storsamfunnet med om lag 100 millionar kroner - kvart år. I undersøkelsen var det tatt med alle pengene som vart betalt til staten i form av skatt og avgifter. På den andre sida var det tatt med alt som kommunen fekk utbetalt i statlege tilskot. Resultatet var at denne vesle kystkommunen netto betalte to millionar kroner i veka til staten. Og så kan me ta med at riksvegen inn til kommunen er både smal og kronglete, nærast som ein krøttersti. Dette syner at noko meir av dei verdiane som kvar veke vert sendt ut av kommunen, heller skulle vore brukt til utbygging av infrastruktur i eigen kommune. I Oslo er det vel sånn omtrentleg offentleg ansatte som skal forvalte og administrere oss andre. Og dei vert stadig fleire syner bl. a. tal i frå det såkalla effektutvalet i ein NOU som kom ut for nokre år sidan. Ingen andre land har så mange sentralt statlege ansatte i forhold til folketalet som oss. Det er kystsamfunnene som subsidierer storsamfunnet. Tok du an? Tekst/foto: Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Petit

20 TEMA Samferdsel FINANSIERING OG ORGANISERING Det er per registrert søkere til videregående opplæring i Rogaland skoleåret 2006/2007. Søkertallet inkluderer alle søkerne, både de med ungdomsrett, voksenrett, fullføringsrett og de som ikke har opplæringsrett. Søkertallet har økt med nesten 600 i forhold til inneværende skoleår. Søkertallet vil øke ytterligere når søknadene fra andre fylker til landslinjer og landsdekkende tilbud i Rogaland foreligger. Det vil først være klart i slutten av mai. Ulike utfordringar i dei enkelte transportsektorane Organisering, ansvar, og finansiering av investeringar og drift innan samferdsel heng nøye saman. Innanfor dei enkelte transportsektorane er det store ulikskapar i forhold til status og utfordringar på dette feltet. Vestlandsrådet sin politikk i høve til sjøtransport, luftfart, jernbane og regional buss- og båttrafikk er oppsummert i eigne delkapittel i transportplanen. Dette utdraget oppsummerer: Overordna utfordringar Finansiering og organisering innanfor vegsektoren Overordna utfordringar Samferdsel meir enn halvert på 20 år Sidan midten av 1980-talet er samferdselsandelen av stats-budsjettet redusert frå omlag 7 prosent til rundt 3 prosent. Noko av dette skuldast organisatoriske og budsjettekniske endringar, men dette rokkar likevel ikkje ved at det har vore ein betydeleg nedgang i satsinga på samferdsel her til lands. I statsbudsjettet for 2006 er samla utgifter under Samferdsels-departementet på 21,5 mrd, herav omlag 10 mrd til drift. Det er rom for auka statleg satsing Frå statleg hald vert det, av frykt for ein oppjaga økonomi, hevda at vi ikkje kan bruke fleire statlege kroner til samferdsel. Økonomane er likevel delte i synet på dette, og mange meiner at norsk økonomi no tåler ein større bruk av statsmidlar. I ein situasjon med skrikande og særskilte behov for investeringar, der Vestlandet opplever at ein stadig havnar bak i køen, vil Vestlandsrådet ta til orde for at rammene i Nasjonal transportplan må aukast monaleg i høve til dagens nivå. Auka rammer - utjamne regionale skilnader Det er tidlegare dokumentert store regionale skilnader i statlege investeringar, både totalt og innan samferdsel. Tendensen er klar på at stadig meir av veg- og jernbane-midlane vert brukt i det sentrale austlandsområdet, i første rekkje Oslo/Akershus. Vestlandsrådet vil ikkje underkjenne dei store transportutfordringane ein har på austlandet, men vil peike på at auka rammer og nasjonal satsing på samferdsel kan bidra til å jamne ut uheldige skilnader regionane imellom. Auka løyvingar vil vere å satse på framtida, og vil kome alle landsdeler og fylke til gode. Kompensasjon for statlege krav og pålegg I tillegg til dei generelt lågare statlege prioriteringane av samferdsel, vil Vestlandsrådet peike på problemet med manglande kompensasjon for ei rekkje nye statlege krav og pålegg. Den fylkeskommunale økonomien vert skvisa ved at ramme-tilskota til fylka ikkje vert utvida. Mange av desse krava slår svært uheldig ut for vestlandsfylka, dette gjeld til dømes manglande kompensasjon for sterk auke i drivstoffpris vektårsavgift nye sikringskrav for båtar høgare standardkrav for buss/båt (universell utforming) Regional organisering og samordning For deler av samferdselssektoren er det ei utfordring å få løfta organisering og finansieringsordningar opp på eit regionalt nivå, der ein ser dette på tvers av fylkesgrensene. Dette gjeld til dømes innan den regionale kollektivtransporten. I tillegg til å gi eit betra og meir samanhengande transport-tilbod, vil Vestlandsrådet peike på at dette også vil kunne gje betre utnytting av ressursane. Vegsektoren Dagens vegfinansiering Den statlege finansieringa innanfor vegsektoren er delt mellom stamvegmidlar og fylkesvise overføringar: Stamvegmidlar fordelt rutevis Øvrige riksvegar fylkesvis rammeoverføring Fylkesvegar fylkesvis rammeoverføring 20 Rogaland i utvikling

Etne kommune SAKSUTGREIING

Etne kommune SAKSUTGREIING Utval Formannskap Etne kommune SAKSUTGREIING HORDALANDTYLKES KOMMUNE Arkivnr, S- To? 3 O NOV. 2006 Møtedato Saksh. 21.11.2006 09j0a?6ff. ELS Saksh.m*. Sakshandsamar: Elisabeth Silde Arkiv: N-700 Arkivsaknr:

Detaljer

MÅLA FOR NORSK SAMFERDSEL Kursdagane ved NTNU Samferdsel Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp), Trondheim 3. januar 2007

MÅLA FOR NORSK SAMFERDSEL Kursdagane ved NTNU Samferdsel Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp), Trondheim 3. januar 2007 MÅLA FOR NORSK SAMFERDSEL Kursdagane ved NTNU Samferdsel 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp), Trondheim 3. januar 2007 Om samferdsla Samferdsel er ein viktig føresetnad for busetnad, næringsutvikling

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

NTP fleip eller fakta? Samferdselspolitikk ein del av næringspolitikken

NTP fleip eller fakta? Samferdselspolitikk ein del av næringspolitikken NTP fleip eller fakta? Samferdselspolitikk ein del av næringspolitikken LOs samferdselspolitiske konferanse 20. mars 2007 Statsråd Liv Signe Navarsete Hovudpunkt Arbeidsdeling, konkurranseflater og avvegingar

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Revidert Vest 39 - Samla finansierings- og utbyggingsplan for E 39 Kyststamvegen

Revidert Vest 39 - Samla finansierings- og utbyggingsplan for E 39 Kyststamvegen Revidert Vest 39 - Samla finansierings- og utbyggingsplan for E 39 Kyststamvegen Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Vestlandsrådet viser til tidlegare handsaming

Detaljer

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Regionale utviklingstrekk vegen framover Regional planstrategi har ei målsetting om å styrke fylket sin

Detaljer

Regionale møter - Samferdselsavdelinga. Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur

Regionale møter - Samferdselsavdelinga. Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur - Samferdselsavdelinga Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur November Samferdselskonferanse Oktober Oktober 3. Tertial rapport Desember Vedtak Økonomiplan og budsjett Januar Tildelingsbrev frå MRFK

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

NTP NÆRINGSLIVET SITT SAMFERDSLEFORUM I SOGN OG FJORDANE v/ VIDAR GRØNNEVIK, LEIAR

NTP NÆRINGSLIVET SITT SAMFERDSLEFORUM I SOGN OG FJORDANE v/ VIDAR GRØNNEVIK, LEIAR NTP 2014 2023 NÆRINGSLIVET SITT SAMFERDSLEFORUM I SOGN OG FJORDANE v/ VIDAR GRØNNEVIK, LEIAR NÆRINGSLIVET SITT SAMFERDSLEFORUM Næringslivet sitt samferdsleforum i Sogn og Fjordane er eit fritt og uavhengig

Detaljer

TRANSPORTPLAN 2007-2019. Høyringsutgåve

TRANSPORTPLAN 2007-2019. Høyringsutgåve TRANSPORTPLAN 2007-2019 Høyringsutgåve FORORD Transportplan for Vestlandet trekkjer opp Vestlandsrådet sine mål og strategiar for ei framtidsretta transportutvikling. Planen omhandlar følgjande område:

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Strategien peikar på fire særlege utfordringar for reiselivet på Vestlandet:

Strategien peikar på fire særlege utfordringar for reiselivet på Vestlandet: Saksutredning: REISELIVSSTRATEGI FOR VESTLANDET 2013-2020 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: Vestlandsrådet har utarbeidd og vedteke ein felles reiselivsstrategi for Vestlandet. Bakgrunnen var

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

RAPPORT SPØRJEUNDERSØKING FERJESAMBANDET KVINNHERAD STORD. Undersøkinga er gjennomført i juni-august

RAPPORT SPØRJEUNDERSØKING FERJESAMBANDET KVINNHERAD STORD. Undersøkinga er gjennomført i juni-august RAPPORT SPØRJEUNDERSØKING FERJESAMBANDET KVINNHERAD STORD Undersøkinga er gjennomført i juni-august 2017 Bakgrunn Regionen Sunnhordland deltek i Byregionprogrammet med prosjektet Byen og regionsenteret

Detaljer

Riksveg 52 Hemsedalsfjellet. Den nordlege hovudvegen aust - vest

Riksveg 52 Hemsedalsfjellet. Den nordlege hovudvegen aust - vest Riksveg 52 Hemsedalsfjellet Den nordlege hovudvegen aust - vest Ulike konsept 2016 2 01.11.2016 Riksveg 52. Hemsedalsfjellet Tilråding i KVU Statens vegvesen går inn for Hemsedal som den andre hovudvegen

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP Sotrasambandet Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP INNHALD 1. Landets mest traffikerte to-felts veg 3 2. Nytt sotrasamband 4 3.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^ FDALAND FYLKESKOMMUNE ;aknr.2^lo0l>s'/ Dok.nr. L 1 3 SEPT 2010 Arkivnr. OoCh Eksp. 'u.off. Saksh. t^7^! ^ / Vestlandet tiar over 1,2 mill innbyggjarar og eit areal som dekker nærare 60 000 kvadratkilometer

Detaljer

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo SEKRETARIATET IS RV7 Telefon 32 08 51 40 Telefaks 32 08 16 44 E-post: regionraadet@hallingnett.no Kontor: Ål kulturhus 3570 Ål Dykkar referanse: Vår

Detaljer

TRANSPORTPLAN 2007-2019

TRANSPORTPLAN 2007-2019 TRANSPORTPLAN 2007-2019 FORORD Transportplan for Vestlandet trekkjer opp Vestlandsrådet sine mål og strategiar for ei framtidsretta transportutvikling. Planen omhandlar følgjande område: Vegsektoren,

Detaljer

Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå Vestnes kommune

Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå Vestnes kommune VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 2009/369 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: 07.04.2009 Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Kollektivstrategi for Hordaland - Årsrapport 2016

Kollektivstrategi for Hordaland - Årsrapport 2016 Trafikktilbod - Skyss Arkivnr: 2014/278-42 Saksbehandlar: Stine Karoline Olsen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 15.03.2017 Fylkesutvalet 30.03.2017 Fylkestinget

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.10.2014 60985/2014 Maria Bolstad Dale Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 22.10.2014 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 18.11.2014 Fylkestinget

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56 Austevoll kommune Hordaland Fylkeskommune 5020 BERGEN Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 24.11.2016 John Tveit 16/343-56 Melding om vedtak Høyringsuttale frå Austevoll kommune til intensjonsplan for

Detaljer

Høyring - Kystruta Bergen - Kirkenes Ny konkurranseutsetting

Høyring - Kystruta Bergen - Kirkenes Ny konkurranseutsetting Vestlandsrådet Side 1 av 5 Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: 4 Tal uprenta vedlegg: 2 Høyring - Kystruta Bergen - Kirkenes Ny konkurranseutsetting Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Hovudutfordringar i Nasjonal transportplan Dialogmøte med samferdsleministeren 24. juni 2019

Hovudutfordringar i Nasjonal transportplan Dialogmøte med samferdsleministeren 24. juni 2019 Hovudutfordringar i Nasjonal transportplan 2022-2033 Dialogmøte med samferdsleministeren 24. juni 2019 Fakta om Vestland fylke 43 kommunar, samla innbyggartal på om lag 633 000. Eksportverdien frå Vestland

Detaljer

Statsbudsjettet 2010. Møte med stortingsbenken 09.11.09

Statsbudsjettet 2010. Møte med stortingsbenken 09.11.09 Statsbudsjettet 2010 Møte med stortingsbenken 09.11.09 Nytt inntektssystem Nye kostnadsnøklar frå 2011 Vert lagt fram i kommuneproposisjonen mai 2011 Bygger på Borge-utvalet med nokre tilleggsutgreiingar

Detaljer

Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindingane frå NTP står fast og kjem tidleg i perioden.

Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindingane frå NTP står fast og kjem tidleg i perioden. Behandling i Fylkestinget - 18.10.2016 Tove-Lise Torve (AP) fremma følgjande fellesforslag: «Saker til Statsbudsjettet: Samferdsel Tunnelsikring Ny tunnelsikringsforskrift krev at tunnelane på fylkesvegnettet

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund: Fylkeskommunane sitt syn. Fylkesordførar Åshild Kjelsnes, Sogn og Fjordane

Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund: Fylkeskommunane sitt syn. Fylkesordførar Åshild Kjelsnes, Sogn og Fjordane Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund: Fylkeskommunane sitt syn Fylkesordførar Åshild Kjelsnes, Sogn og Fjordane Vedtak i Fylkestinget i Sogn og Fjordane (FT-sak 1/12): Endeleg vedtak i Fylkestinget likt

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011. Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/382-16 Asbjørn Skår Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Formannskapet Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

E39 mål eller verkemiddel?

E39 mål eller verkemiddel? -Ein tydeleg medspelar E39 mål eller verkemiddel? Konferansedagane «Inspirasjon Møre og Romsdal», Molde 21.11.13. Påstand! Gode kommunikasjonar ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg, føresetnad for regional

Detaljer

Søknad om støtte til «Midt-Norge - Føregangsregion for sjøtransport»

Søknad om støtte til «Midt-Norge - Føregangsregion for sjøtransport» saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.06.2019 71071/2019 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 03.09.2019 Søknad om støtte til «Midt-Norge - Føregangsregion for

Detaljer

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534 30/03 '05 15:17 FAX STATEN;* VEGVESEN VEGKONT 57 65 59 36 @]002 HORDALAND FYLKESKOMMUNE! Fylkesrådmannen i Hordaland Postboks 7900 5020 BERGEN Eksp. U.off. 3 O MARS 2005 Saksh. Behandlende eining: Region

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Haugesund : Jæren pakke 2 / E39. Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune

Haugesund : Jæren pakke 2 / E39. Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune Haugesund 17.03. 2011: Jæren pakke 2 / E39 Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune E39 Stangeland-Sandved 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument for NTP 2018-2029

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument for NTP 2018-2029 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2016/1163 Løpenr.: 10373/2016 Arkivkode: 113 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Jan Myrekrok Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument

Detaljer

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201002107-21 Arkivnr. 811 Saksh. Utne, Bente Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 18. 09.2013 25.09.2013 15.10.2013 VOSSAPAKKO

Detaljer

Regional transportplan Sogn og Fjordane

Regional transportplan Sogn og Fjordane Regional transportplan Sogn og Fjordane 2014-2023 Folkemøte Balestrand, Kviknes hotell 16.1.2013 Regional transportplan for Sogn og Fjordane Bakgrunn: Ny plan- og bygningslov 2010. Regional planstrategi:

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Revidert Vest 39 Samla finansierings- og utbyggingsplan for E 39 Kyststamvegen. Ny handsaming i Vestlandsrådet 22. april

Revidert Vest 39 Samla finansierings- og utbyggingsplan for E 39 Kyststamvegen. Ny handsaming i Vestlandsrådet 22. april Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Revidert Vest 39 Samla finansierings- og utbyggingsplan

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

MRFK sitt plansystem, mål og utfordringar Handlingsprogram NTP verknader

MRFK sitt plansystem, mål og utfordringar Handlingsprogram NTP verknader MRFK sitt plansystem, mål og utfordringar Handlingsprogram NTP verknader Regionale møte samferdsel 2013 Arild Fuglseth Samferdselsjef Krevjande oppgåver og prosjekt Regionale møte 2013 04.11.2013 2 Prognose

Detaljer

Omklassifisering av fylkesveg til riksveg

Omklassifisering av fylkesveg til riksveg SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11976-38 Saksbehandlar: Helge Inge Johansen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 11.11.2015 Fylkesutvalet 03.12.2015 Omklassifisering

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

NTP - hovudutfordringar

NTP - hovudutfordringar NTP - hovudutfordringar 21.05.19 Samferdsel i Møre og Romsdal 1,5 mrd. kr til drift 3100 km fylkesveg 61 tunneler og om lag 1100 bruer 54 ferjekaier 21 ferjesamband 21,6 mill. kollektivreiser 5 hurtigbåtsamband

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 Vedteke i sak /6 i Fylkestinget.06.6 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

< ul. E39 Kyststamvegen - kommunikasjonsplan. i o. (^gument oo 1/5. < cu D. c -S cl fc if js 9. ^ ^^-» ^ ft" CM (S. & oo. ul C.

< ul. E39 Kyststamvegen - kommunikasjonsplan. i o. (^gument oo 1/5. < cu D. c -S cl fc if js 9. ^ ^^-» ^ ft CM (S. & oo. ul C. w z i o Cfl UJ j o* D Z < J < Q & O X 2T ul C J* 0 Q oo 1/5 00 x3 & oo < ul J* BJ 1/3 JC c/: ^^ S on ca OJ ^ ^^-» ^ ft" CM (S 0 c -S cl fc if js 9 < cu D E39 Kyststamvegen - kommunikasjonsplan (^gument

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

2015/396-7. Høyring - "Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet"

2015/396-7. Høyring - Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

19.11.2007 Handlingsprogram Oppfølgjingssaker

19.11.2007 Handlingsprogram Oppfølgjingssaker Handlingsprogram - Transportplan Vestlandet 2007-2019 19.11.2007 Handlingsprogram Oppfølgjingssaker 2 Handlingsprogram - Transportplan Vestlandet 2007-2019 FORORD Transportplan for Vestlandet 2007-2019

Detaljer

Ole Aasaaren Regionsjef

Ole Aasaaren Regionsjef Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: kl 09.00 11.00 Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 05/16: NTP 2018 2029. Innspill til Oppland fylkeskommune. Sak

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN - HANDLINGSPLAN

OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN - HANDLINGSPLAN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200908102-9 Arkivnr. 816 Saksh. Johansen, Helge Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 07.09.2011 22.09.2011 OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

GENERELT OM PLANFORSLAGET TIL NTP Pkt 1 som innstillinga.

GENERELT OM PLANFORSLAGET TIL NTP Pkt 1 som innstillinga. Samferdselsutvalet 08.05.12 Torill Eidsheim sette på vegne av utvalet fram forslag til ny innstilling. GENERELT OM PLANFORSLAGET TIL NTP 2014-2023 Pkt 1 som innstillinga. BEHOV FOR AUKA RAMMER Tillegg

Detaljer

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

SAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal»

SAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal» Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal» 1. Utviklingsprogrammet for byregionar ByR Nasjonale mål med programmet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan

På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan Per Styve Hordaland fylkeskommune Først litt om vinnarar

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste

Møteprotokoll. Sakliste Sogn regionråd Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Eikum Hotell, Luster Møtedato: 17.06.2016 Tid: 09:30 12:10 Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/16 16/1581 Nasjonal transportplan 2018-2029

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: 1. Vestlandsrådet peiker ut ein delegasjon som reiser til Shanghai i 2010 i samband med EXPO 2010.

Detaljer

Til veljarane i Tysnes

Til veljarane i Tysnes Til veljarane i Tysnes Tysnes er ein god kommune å bu i. Samfunnet vårt er stabilt og det er trygt å veksa opp og bu i Tysnes. Tysnes Senterparti vil arbeida for at Tysnes også i framtida skal vera ein

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 29.05.2012 32853/2012 Lage Lyche Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 Riksvegbudsjettet

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer