Handlingsprogram med budsjett 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsprogram 2011-2014 med budsjett 2011"

Transkript

1 Handlingsprogram med budsjett 2011 Rådmannens forslag 1. november

2 2 Handlingsprogram

3 Innledning... 6 Sammendrag Rammebetingelser Kommuneplan Befolkningsutviklingen i Frogn Statsbudsjettet Økonomi årsbudsjett og økonomiplan Totaloversikt Skatteinntekter Rammetilskudd Ordinært rammetilskudd (inntektssystemet) og skjønn Momskompensasjon investering Rente- og avdragskompensasjon Inntekter enhetene Gebyrer, brukerbetaling Øremerkede tilskudd og refusjoner Utgifter enhetene Lønns- og prisvekst Prioriteringer - enhetenes rammer Investeringer Renter og avdrag Samfunn, tjenester og brukere Innledning Oppvekst og opplæring Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Styringsindikatorer Velferd, helse og omsorg Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak

4 Styringsindikatorer Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Styringsindikatorer Natur- og kulturlandskap Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Næringspolitikk Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Samferdsel og teknisk infrastruktur Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Styringsindikatorer Miljø og beredskapsarbeid Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Boligpolitikk Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Medarbeidere Organisasjonskart Enhetenes oppgaver Rekruttere og beholde medarbeidere Nærvær Kompetanseutvikling Verdiene Seniorpolitikk Styringsindikatorer Informasjon og interne systemer Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet

5 5.2. Tjenester på nett Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten IKT i barnehagen og grunnopplæringen Geografisk informasjon Innkjøp og elektronisk handel Arkivering, saksbehandling og elektronisk forvaltning Infrastruktur, arkitektur og utstyr Fri programvare Grønn IKT Styringssystemer og strategisk IKT-ledelse Interkommunalt IKT samarbeid Kompetanseutvikling Informasjonssikkerhet Styringsindikatorer Vedlegg Driftsbudsjettet, tall i 1000 kr, faste 2011 priser Investeringer , tall i 1000 kr, faste 2011 priser Veiledende rekkefølge for boligbygging Tiltaksplan idrett, friluftsliv og nærmiljø , tall i 1000 kr Tiltaksplan for trafikksikkerhet Gebyrregulativ, plan-, bygge-, delings- og utslippssaker Gebyrregulativ, kart, oppmåling og seksjonering Kostra-sammenlikning

6 Innledning Kommunen vil i årene som kommer, stå overfor en økt andel eldre borgere, og behovet for kommunale tjenester vil samlet sett øke. Kommunen har allerede utfordringer knyttet til å dekke brukernes behov med tilgjengelige ressurser. For å håndtere utfordringene i perioden har kommunen behov for å øke produktiviteten i tjenesteproduksjonen, tilse at det er samsvar mellom behov og tilbud fra kommunen og øke brutto inntekter. Det er avgjørende at kommunen kan ta investeringer som vil bidra til lavere driftskostnader og forsvarlig kvalitet i tilbudet fram i tid. Økonomisk handlefrihet til nye investeringer Budsjettet for 2011 er derfor stramt og det legges opp til et netto driftsresultat på 3 prosent. For å skape en sunn økonomi i årene fremover i Frogn kommune, tas det sikte på at budsjettene for 2012 til 2014 opprettholdes omtrent på samme netto driftsresultat. Hensikten er å kunne gi økonomisk handlefrihet til nye investeringer, som Frogn kommune vil trenge for å møte utfordringer knyttet til befolkningsveksten og endringer i sammensetningen av befolkningen. institusjonsplasser. Det må sikres at kapasiteten på institusjonsplasser og boliger med bemanning bygges ut gradvis slik at kostnadsveksten holdes under kontroll. Det er foreslått flere tiltak for å oppnå dette. 2. Prognosene viser at barne- og ungdomskullene de ti neste årene vil være omtrent på samme nivå som i dag, til tross for en samlet befolkningsvekst for kommunen. Dagens skolestruktur videreføres til tross for overkapasitet. Rådmannen foreslår å effektivisere ressursbruken innenfor dagens struktur. 3. Videreføring og styrking av forebyggende arbeid spesielt innenfor oppvekst- og helsesektoren. 4. Det legges opp til økning av gebyrene ved at det innføres selvkost på plan-, oppmåling og byggesak. Øvrige gebyrer økes opp mot Follo-nivå. 5. For å sikre en kvalitativ god og kostnadseffektiv drift av kommunens tjenesteproduksjon og for å sikre at vi er godt rustet til å kunne møte nye krav og behov på en aktiv måte, legges det opp til en omfattende satsing på kompetanseutvikling og innføring og modernisering av IKT-systemer. Mye av denne satsingen på kompetanse-utvikling vil skje innenfor skole, men også innenfor barnehage, barnevern og pleie- og omsorg. Totalt sett foreslås cirka 20 millioner kroner i perioden 2010 til Driftsnivået på kommunens administrative funksjoner foreslås redusert med 2 millioner kroner i Av dette utgjør stillinger 1,2 millioner kroner. Rådmannen vil gjennomføre en kartlegging av administrative stillinger for å sammenlikne nivået med andre kommuner. 7. Rådmannen vil styrke internkontrollen og oppfølgingen av enhetenes budsjetter for å sikre en høy produktivitet, effektivitet og at budsjettrammene holdes. Tiltak For å oppnå 3 prosent netto driftsresultat foreslås en rekke tiltak for perioden 2011 til 2014: 1. For å møte økte behov innenfor helse, pleie og omsorg er det viktig at kommunen kan tilby gode avlastningstilbud som alternativ til 6

7 Sammendrag Handlingsprogrammets hovedprofil Økonomisk handlefrihet: For å sikre økonomisk handlefrihet til nye investeringer har det vært viktig å nå kommuneplanens mål om 3 prosent netto driftsresultat. Økt omsorg: Økte behov innen omsorg generelt og eldreomsorg spesielt, tas på alvor. Dette innebærer at vi går inn i første fase av forberedelsene på eldrebølgen med videre utbygging av omsorgstilbud på Ullerud. I tillegg bygges psykiatriboliger. Kompetanse: Kompetanseutvikling og IKTsatsing videreføres fra 2010 til og med 2012 med blant annet: videreutdanning av lærere kvalifisering av førskolelærere videre utdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge helse og omsorg innenfor psykiatri, demens, geriatri osv. metodikk innenfor tidlig innsats dyktiggjøre ledere Forebyggende arbeid: Vi viderefører og styrker det forebyggende arbeidet innen: lavterskeltilbud fra barnevern og familieteam dagsentre, korttidsopphold og ulike avlastningstilbud det etableres egen oppvekstenhet SLT rusmiddelpolitisk plan skoler og barnehager Kontroll: Rådmannen vil styrke internkontrollen og oppfølgingen av enhetenes budsjetter for å sikre en høy produktivitet, effektivitet og at budsjettrammene holdes. Det blir satset på prosjektstyring i investeringsprosjekter. Det blir opprettet en ny stilling som kontroller, for å styrke kommunenes kontroll av ressursbruk, og om denne er i samsvar med kommunestyrets krav, vedtak og forutsetninger. Samfunn, tjenester og brukere Oppvekst og opplæring: Skolene har samlet sett overkapasitet og høyere kostnader enn landsgjennomsnittet til undervisning. Den fysiske standarden på skolemiljøet er høy. Dagens skolestruktur vil bli videreført i planperioden. Det forutsettes mer effektiv utnyttelse av ressursene innenfor skole og barnehage. Satsing på kompetanse og IKT vil også føres videre. Ny oppvekstenhet skal etableres. Satsingen på forebygging og tidlig innsats vil bli ytterligere styrket. Det er behov for å øke bemanningen i barnevernet og ny psykologstilling er opprettet. Velferd, helse og omsorg: Kommende periode skal kommunen følge opp den statlige samhandlingsreformen og kommunens egen analyse og tiltaksplan for eldreomsorgen. Frogn har nest høyest dekningsgrad i Follo for eldre over 80 år i institusjon. Utover i perioden vil flere innbyggere mellom 67 og 79 år ha behov for tjenester. Frogn mangler ulike tilbud etter prinsippet om beste effektive omsorgsnivå. For eksempel omsorgsbolig uten heldøgns bemanning. Frogn kommune vil satse på avlastningstilbud og innsatsteam i hjemmetjenesten som motiverer, trener opp og gir nødvendig medisinsk oppfølging. Bokollektiv for demente på Ullerud vil være i full drift i Bygg B på Ullerud ferdigstilles og nye dagsenter tilbud etableres. Nye boliger innen psykiatri oppføres i perioden og ACT- 7

8 team settes i drift i Haukåsen tas gradvis i bruk som PU-boliger. Helseenheten legges ned som egen enhet og oppgavene flyttes til andre enheter. Å redusere sosialhjelp gjennom tettere oppfølging av brukere, vil være et annet mål i perioden. Kirke-, kultur-, idretts- og friluftsliv: I 2011 utarbeides en kulturstrategi. Flerbrukskirken er under planlegging. I løpet av 2011 er det behov for å klargjøre framtidige ambisjoner i forhold til idrettsanlegg. Samarbeidet mellom turisme, næring og kultur skal utvikles. Næringsutvikling: Frogn kommune vil i kommende planperiode styrke sitt vertskapsansvar i forhold til turisme i samarbeid med lokalt næringsliv. Næringsutvikling er et viktig tema som behandles i kommuneplanrulleringen i Boligbygging: Vedtatte reguleringsplaner og utbyggingsplaner muliggjør følgende boligutvikling de fire første årene: Boligutvikling Eventuelle nye mål for boligbyggetakt vil bli drøftet i forbindelse med kommuneplanrulleringen i Økonomisk situasjon Frogn kommunes regnskap for 2009 viser et netto driftsresultat på 8 millioner kroner. I tertialrapport nr 2/2010 er prognosen for netto driftsresultatet 13 millioner kroner. Kommunenes økonomiske forutsetninger for er meget utfordrende: lav bruttoinntekt pr innbygger marginale fondsmidler høy gjeld økt andel eldre med tilsvarende økning i behov for tjenester Mest alvorlig er det imidlertid at Frogn har utfordrende forutsetninger, med hensyn til inntektsnivå i forhold til behovet for kommunale tjenester. Denne problemstillingen er illustrert i figuren under. Frogn har et behov for kommunale tjenester på nivå med 94 prosent av landsgjennomsnittet. Med gjennomsnittlige kostnader fra kommunene i Follo, ville vi brukt kroner pr innbygger på å betjene dette behovet. Totale brutto inntekter ligger under denne gjennomsnittskostnaden for å håndtere behovet i Frogn. Dette er bildet i Bildet blir trolig forverret i 2011 på grunn av endrede forutsetninger i statsbudsjettet. Skatteinngang For 2010 anslås skatteinntektene til 403 millioner kroner. Dette er 7 millioner kroner lavere enn opprinnelig budsjett. Nivået på skatteinntekter kan imidlertid variere fra år til år, og det understrekes derfor at det er usikkerhet knyttet til skatteanslaget. Disposisjonsfond Disposisjonsfondene utgjorde totalt 28 millioner kroner. I budsjettet for 2010 er det 8

9 vedtatte disponeringer på om lag 8 millioner kroner. Pr anslås fondet dermed å utgjøre 33 millioner kroner (forutsatt avsetning av overskudd i regnskapet 2010 på 13 millioner kroner) som er på linje med minimumskravet i kommuneplanen. Gjeldsgrad Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter utgjorde i ,8 prosent. Med dette har Frogn kommune en høyere gjeldsbyrde enn både gjennomsnittet av landets kommuner og gruppe 7 i Kostra. En relativ høy netto lånegjeld bidrar til høye renteutgifter for kommunen. Økonomiplan Det vises til innledningen. Rådmannens forslag til handlingsprogram balanserer med et netto driftsresultat på: Nto driftsresultat (i mill kr) ,0 29,6 22,8 24,7 Eller i prosent av driftsinntektene: 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % R 2009 B 2010 B2011 B 2012 B 2013 B 2014 Gjeldende kommuneplan har mål om 3 prosent. Brukerbetaling og gebyrer Rådmannen har lagt til grunn prinsippet om selvkost, full kostnadsinndekning innenfor vann, avløp, renovasjon, feiing, plan, oppmåling og byggesak. Kommunen har engasjert ekstern konsulent for å kvalitetssikre beregningene. Innenfor de andre områdene er det lagt til grunn at gebyrene ikke bør ligge vesentlig under de andre Follo kommunene. Prisen for vann holdes uendret på 13,44 kroner pr kubikkmeter. For avløp går prisen ned fra 16,38 til 10,14 kroner. Prisutviklingen skyldes at det er lagt til grunn relativ høy boligbygging sammenliknet med faktisk boligbygging Helårs renovasjonsavgiften økes fra 2261 kroner til 2487 kroner for Avgiftene øker også fordi det legges opp til ny utvidet kildesortering i Follo. Maksimalpris for barnehageplass fastsettes av Stortinget og er for 2011 foreslått satt til samme kronebeløp som for 2010, det vil si kroner pr måned for en hel plass. Det foreslås endringer i den inntektsgraderte betalingen slik at satsene blir mer likt Follo for øvrig. Skolefritidsordningen prisjusteres med 2,8 prosent. Ny sats for hel plass blir kroner og for halv plass kroner. Husleier prisjusteres med konsumprisindeksen. Parkeringsavgiftene gjøres like i hele Drøbak, dvs. 25 kroner pr time. Fortsatt 2 timers gratis parkering Bankløkka. Gebyrene innenfor plan-, byggesak- og oppmåling økes til Follo-nivå. Det foreslås at gebyrene for fremtiden settes til selvkost. Egenandelen for kulturskolen er økt med 100 kroner pr semester. Egenandelen for hjemmetjenester økes for å komme mer på linje med sammenlignbare kommuner. Det vises til kapittel 2.4 for nærmere omtale av gebyrene. 9

10 Investeringer Eiendomsstrategi er lagt fram og behandlet politisk i Utgangspunktet er tjenesteenhetenes behov fram mot Fremtidige bygninger må være fleksible og kunne omgjøres fra et behov til et annet. Noen bygninger vil også kunne ha ulike brukergrupper til forskjellige tider på dagen. Effektiv drift henger også sammen med miljøeffektive bygninger. De største investeringene i rådmannens forslag er knyttet til helse, pleie og omsorg. Her nevnes følgende investeringer: bygg B Ullerud psykiatribolig og bolig dobbeltdiagnose psykiatri/rus vedlikehold/oppgradering av bygg er videreført med 2,5 millioner kroner pr år Befolkningsutvikling fødselstall vil holde seg på samme nivå 1-5-årsgruppen vil reduseres og nå sitt bunnpunkt i 2014, deretter øke igjen. mens det blant barneskolebarna blir flere i planperioden, vil ungdomsskoleelevene bli tilsvarende antall færre. samlet vil aldersgruppen 6 15 år ha en stabil utvikling i tiår fremover. den yrkesaktive befolkningen vil ha en vekst på bortimot 4 prosent fram mot pensjonistgruppen mellom 67 og 79 år øker med over 30 prosent i planperioden gruppen over 80 år vil trolig øke over 15 prosent. Medarbeidere I kommende periode skal det fortsatt være søkelys på å redusere og holde et lavt sykefravær. Arbeidet med blant annet langtidsfriskprogrammet videreføres. Det legges også opp til en omfattende satsing på kompetanseutvikling. Videre er det særlig viktig for kommunen å kunne rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Engasjement, respekt, profesjonell og raushet er Frogn kommunes verdier, som skal gjenspeile vår virksomhet. Hovedsatsinger innen IKT Deltakelse i informasjonssamfunnet og tjenester på nett. Nye tidsmessige nettsider for Frogn kommune ble lansert i Det arbeides videre med demokratiportal og selvbetjeningsportal. Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten. I 2011 skal det arbeides med tilknytning til Helsenett for utveksling av meldinger og pasientjournal mellom pleie og omsorgstjenesten, fastleger og helseforetak. Kommunen skal bruke håndterminaler for effektiv informasjonsutveksling i hjemmetjenesten. Totalt antyder prognosene følgende utvikling, forutsatt prognoser for boligbygging basert på boligprogrammet: Befolkningsutvikling IKT i barnehagen og grunnskolen. Kommunen skal videreutvikle bruken av digital læringsplattform som arena for kommunikasjon og læring. Det foreslås en betydelig satsing i tråd med IKT - strategien for grunnskolen i Frogn. Gode støttesystemer og arbeidsverktøy. Det planlegges ny elektronisk samarbeidsarena for alle ansatte, elektronisk fakturering og innkjøp, støttesystem for 10

11 investeringsprosjekter og nytt saksbehandlingssystem. Drøbak 1. november 2010 Lise Sannerud rådmann 11

12 12 Handlingsprogram

13 1. Rammebetingelser 1.1. Kommuneplan Frogn skal være inspirasjonskilden for borgerne i å skape seg et godt liv. Organisasjonen Frogn kommune skal arbeide aktivt for å bidra med påfyll til inspirasjonskilden og for at alle som arbeider i Frogn kommune skal være inspirert til å nå viktige mål på betydningsfulle områder. Kommuneplanens mål og strategier fram til 2017 er et resultat av politiske prosesser, samarbeid i fagmiljøene og med interessegrupper, samt dialoger mellom disse. På flere arenaer ble hovedutfordringer for Frogn-samfunnet drøftet. I handlingsprogrammet for er utvalgte strategier fra kommuneplanen løftet fram. Strategiene representerer i stor grad videreføring av strategiene fra tidligere handlingsprogram. De utvalgte strategiene har sitt utgangspunkt i utfordringer som vi ser at vi har i dag og som vi forventer vil komme. Strategiene er også grunnlagt på politiske saker som kommunestyret ønsker å prioritere kommende periode. De langsiktige mål som er vedtatt i kommuneplanen ligger også som føringer for arbeidet innen fokusområdet samfunn, tjenester og brukere i del 3 i handlingsprogrammet. Til strategiene er det ført opp tiltak som prioriteres i handlingsprogrammet Disse følges opp i virksomhetsplanene til hver enkelt enhet og med rapporteringer i månedsrapporter, tertialrapporter og årsmelding Befolkningsutviklingen i Frogn Befolkningsveksten i perioden 2004 til 2009 har i gjennomsnitt ligget på nærmere 1,9 prosent. Befolkningsprognosen vises i tabellen nedenfor, tall per Alder

14 Sum Forskjellen på fjorårets prognose og reelle tall for 2009 skilte bare 37 personer totalt sett. De reelle tallene var noe lavere i gruppen mellom 50 og 60 år og i gruppene over 67 år. Noen få flere fødsler og noen flere tenåringer enn prognosene viste var det også. Ved inngangen til 2. kvartal i år var folketallet Tendensen i befolkningsutviklingen kan sies å være som følger: Årlige fødselstall ser ut til å holde seg på samme nivå som i Hele gruppen 1 5 år vil reduseres i planperioden og nå sitt bunnpunkt i Deretter vil den trolig øke på igjen. Mens det blant barneskolebarna kan bli rundt 50 flere i planperioden, vil ungdomsskoleelevene bli tilsvarende antall færre. Aldersgruppen 6 15 ser ut til å ha et stabilt nivå det neste tiåret. Den yrkesaktive befolkningen vil ha en vekst på bortimot 4 prosent fram mot Pensjonistgruppen mellom 67 og 79 år øker med over 30 prosent i planperioden, mens gruppen over 80 år vil trolig øke med 15 prosent. Det kan være nyttig å se befolkningsutviklingen i et lengre perspektiv. Figuren under viser trendene for utvalgte aldersgrupper. Figur - Befolkningsprognose utvalgte aldersgrupper mot år år år år år år år år 14

15 Prognosene fram mot 2030, med gjennomsnittlig boligbygging på boliger per år som en av forutsetningene, viser stabilt antall barnehagebarn og antall elver i grunnskolen. Antall innbyggere over 80 øker markant og det er en stor økning i gruppen år Statsbudsjettet 2011 Regjeringen legger i statsbudsjettforslaget opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kr. Dette tilsvarer 1,7 prosent. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten i samlede inntekter er 2,75 mrd. kr frie inntekter. Realvekst kommunesektoren Milliarder kroner. Mrd kroner Frie inntekter 2,75 Tiltak finansiert over rammetilskuddet 1,5 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrer 0,2 Samlede inntekter 5,65 Frie inntekter Veksten i de frie inntektene antas blant annet å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Øremerkede overføringer Tabellen viser at en stor del av veksten kommer som øremerkede tilskudd. Satsinger i forhold til kommunene er: Økt satsing på skolen med blant annet økt antall timer undervisning og gratis leksehjelp. Investeringstilskudd til omsorgsboliger, sykehjemsplasser med maksimalt kr pr plass i sykehjem og maksimalt kroner til omsorgsbolig. Rentefrie lån til skoler, svømmehaller og kirker. Satsing på barnevernet Informasjon om statsbudsjettet finnes her: Odin: Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS): 15

16 2. Økonomi årsbudsjett og økonomiplan 2.1. Totaloversikt Hovedkomponenter Frogn kommunes økonomi i 1000 kr ( er i faste 2011-priser.) R 2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B Skatt Rammetilskudd Inntekter enhetene Sum inntekter Utgifter enhetene Netto finansutgifter Sum utgifter Netto driftsresultat I prosent av inntekter 1,1 % 2,5 % 3,0 % 3,8 % 3,0 % 3,2 % Tabellen viser hovedkomponentene i Frogn kommunes økonomi. I de neste hovedpunktene i dette dokumentet omtales de ulike linjene i oversikten over. Punkt 2.2 Punkt 2.3 Punkt 2.4 Punkt 2.5 Punkt 2.7 Skatteinntekter Rammetilskudd Inntekter enhetene Utgifter enhetene Netto finansutgifter (renter og avdrag) Tabellen viser netto driftsresultat med for perioden Rådmannens forslag innebærer et netto driftsresultat for 2011 på 3 prosent av driftsinntektene. For perioden er netto driftsresultatet fra 2,9 prosent til 3,8 prosent. Dette er gjort mulig ved følgende tiltak: Økte behov er undergitt en streng kontroll og til dels forventet dekket innenfor eksisterende rammer eller med krav til effektivisering. Omprioriteringer for å dekke nye behov. Økte gebyrinntekter som innebærer at prisene i Frogn kommune blir mer på linje med de andre Follo-kommunene. I gjeldende kommuneplan er det et mål at netto driftsresultat skal utgjøre 3 prosent av driftsinntektene og at disposisjonsfondet minimum skal utgjøre 20 millioner kroner. Disse målsettingene oppfylles i rådmannens forslag til handlingsprogram. 16

17 2.2. Skatteinntekter Tabellen under viser anslag for skatteinntektene. Kommentarer under tabellen. Skatteinntekter i 1000 kr ( er i faste 2011 priser). R 2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B2014 Skatt på inntekt og formue Herav: Eiendomsskatt på verker og bruk Vekst i statsbudsjettet * Sum skatteinntekter * B2010 er anslag regnskap. Anslag utarbeidet av kemneren i Follo. I skatteanslaget er det lagt til grunn at inngangen for 2010 blir 405 millioner kroner, dvs. vekst fra 2009 som forutsatt i statsbudsjettet på 5,7 prosent. Anslått skatteinngang i 2010 er framskrevet med anslag i statsbudsjettet til 2011, dvs. nedgang på 6,5 prosent. For årene er det lagt til grunn en realvekst i skatteinntektene i statsbudsjettene pr år på 0,5 prosent. I handlingsprogrammet for forslo rådmannen innføring av eiendomsskatt på verker og bruk. I 2011 blir muligheten for eiendomsskatt utvidet til også å inkludere næring som ikke er verker og bruk, det vil si kontor, butikker og lignende. Grunnlaget for eiendomsskatt er dermed betydelig utvidet uten at det innføres generell eiendomsskatt på bolig. Selskapsskatt ble innført fra 2005 og har blitt tilført kommunesektoren gjennom rammetilskuddet. Fra 2009 ble selskapsskatten fjernet Rammetilskudd Sum rammetilskudd kroner er i faste 2011 priser. R 2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B Ordinært rammetilskudd Momskomp. investering ført i drift Rente- og avdragskompensasjon Sum rammetilskudd Ordinært rammetilskudd (inntektssystemet) og skjønn Rammetilskuddet er beregnet ved hjelp av modell utarbeidet av Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Ved beregningen er følgende forutsetninger lagt til grunn: For perioden er årlig realvekst i rammene på 1 prosent. Dette gir et stabilt rammetilskudd målt i kroner pr innbygger. Skjønnstildeling på 2,2 millioner kroner for hele planperioden. 17

18 Symmetrisk inntektsutjevning ble innført fra 2005 Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatt og landsgjennomsnittet, kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter får kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Momskompensasjon investering Full momskompensasjon ble innført fra og med budsjettåret Inntektene har vært ført i driftsbudsjettet. Dette er lagt om og inntektene skal nå føres i investeringsbudsjettet og reduserer dermed behovet for låneopptak til investeringer. Staten har lagt opp til at inntektene gradvis, over en fireårs periode, skal føres over til investeringsbudsjettet. I budsjettet er det lagt til grunn at inntektene fra momskompensasjon i sin helhet føres i investeringsbudsjettet fra og med Dette gjør det lettere å se den langsiktige balansen i økonomiplanen. Rådmannens forslag bidrar dessuten til å redusere veksten i lånegjelden. Denne praksisen er videreført i dette handlingsprogrammet. Rente- og avdragskompensasjon Frogn kommune mottar rente og avdragskompensasjon knyttet til følgende investeringer: skolebygg for tilrettelegging for seksåringer i 1997 omsorgsboliger Haukåsen omsorgsboliger Sogstiveien 10 og 11 ombygging Seiersten ungdomsskole (kun rentekompensasjon) Ullerud sykehjem psykiatriboliger i Lensmannssvingen Kompensasjonen knytter seg til ulike satsingsområder fra staten siden Kompensasjonen beregnes med utgangspunkt i serielån på år og den til enhver tid gjeldene rentesats. Budsjett for 2011 er satt til samme nivå som regnskapet for I det fremlagte statsbudsjettet er det foreslått investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem som kommunen bygger med maksimalt kroner pr omsorgsbolig og maksimalt kroner pr sykehjemsplass. Det gis ikke rente og avdragskompensasjon slik tilfellet var da Ullerud sykehjem ble bygget. Rentefrie lån til skoler, svømmehaller og kirker er videreført i statsbudsjettet for Frogn kommune var tidligere tildelt en ramme på i cirka 35 millioner kroner som kan nyttes til de aktuelle formålene. Det er uavklart hvorvidt det fortsatt er begrensninger i form av en ramme pr kommune Inntekter enhetene Gebyrer, brukerbetaling Kart og oppmåling, byggesaksbehandling, reguleringsplaner mv. 18

19 Mål for plansak, byggesak og oppmåling/geodata er selvkost. Det er viktigere å redusere saksbehandlingstid og forbedre service framfor å holde lave priser. De siste årene er gebyrene øket gradvis for å nærme seg selvkost og ved hjelp av en ny selvkostmodell er det i høst foretatt en selvkostberegning for hvert av de tre områdene. For å nå denne målsetningen må spesielt gebyrene på plansaker øke betraktelig. Behandling av reguleringsplaner er veldig arbeidskrevende og sammenlignet med nabokommuner har Frogn hatt vesentlig lavere gebyrer. For å utjevne dette forholdet er gebyret for behandling av detaljplaner tredoblet. De fleste andre kommuner har også et gebyr for konsekvensutredning på detaljplaner som har krav om dette. Arbeidet med konsekvensutredninger er også arbeidskrevende. Det er derfor tatt inn et nytt punkt om konsekvensutredninger i gebyrregulativet og det skal betales et gebyr som tilsvarer 50 prosent av beregnet gebyr for behandling av detaljplanen som utløser KU-kravet. Siden de aller fleste dispensasjonssøknader gjelder dispensasjon fra planer skal inntektene fra dispensasjonssaker overføres fra byggesaker til plansaker. Dette er også i henhold til Kostra og selvkostmodellen. For å kompensere for dette er det generelle tillegget på byggesaksgebyrer økt med om lag 10 prosent, enkelte forblir uendret, mens andre øker noe mer. Oppmålingsgebyrene er i gjennomsnitt øket om lag 15 prosent. Gebyret på eiendomsopplysninger og situasjonskart er ikke økt. Gebyrene i Frogn vil etter økningene ligge omtrent på gjennomsnittet for Follo. Med disse gebyrene er det ut fra de siste årenes nivå på plan-, bygg- og oppmålingssaker beregnet at byggesak og oppmåling vil være i selvkost, mens det for plansak fortsatt vil være underdekning. Det vises til vedlegg 6 og 7 for oversikt over de enkelte gebyrsatser. Vann Ved inngangen til 2011 er akkumulert underskudd på vann anslått til 8,7 millioner kroner. Dette underskuddet har vedvart noen år. Det er derfor viktig at dette underskuddet reduseres. I vedlegg 3 finnes forslag til veiledende rekkefølge for boligbygging. Det er anslått en betydelig boligbygging i de kommende årene på boliger pr år. I tillegg er det vedtatt at flere hytteområder kan knytte seg til det kommunale nettet. I selvkostberegningen for vann og kloakk er følgende boligbygging lagt til grunn: Hytter Boliger Dette er betydelig lavere enn veiledende rekkefølge for boligbygging. Rådmannen har valgt lav boligbygging for å sikre at underskuddet blir redusert. Rådmannen foreslår videre at prisen ikke økes for Med foreslått boligbygging og ingen prisøkning vil underskuddet bli nedbetalt med 7,5 millioner kroner i

20 Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Eiendom med vannmåler Kroner pr m3 8 11,2 13,44 13,44 Fast avgift, kroner Eiendom uten vannmåler Helårs bebyggelse etter klasse 0 < 60 m m og over Eiendommer med bare vann 0 < 60 m m og over Eiendom med vann og kloakk 0 < 60 m m og over Tilknytningsavgift Minstegebyr < Tillegg minstegebyr > 140, tillegg pr m Tilknytningsgebyr pr boenhet uteb eget gnr.bnr., pr. m2 bruksareal 20

21 Avløp Ved inngangen til 2011 er akkumulert underskudd på avløp anslått til 1 million kroner. Underskuddet har vedvart noen år. Samme forutsetninger som for vann legges til grunn vedrørende boligbygging. Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Eiendom med vannmåler Kroner pr m ,7 16,38 10,14 Fast avgift, kroner Eiendom uten vannmåler Helårs bebyggelse etter klasse 0 < 60 m m og over Hytter med vann og kloakk 0 < 60 m m og over Tilknytningsavgift Minstegebyr < Tillegg minstegebyr > 140, tillegg pr m Tilknytningsgebyr pr boenhet uteb eget gnr.bnr., pr. m2 bruksareal *satsene for hytter med vann og kloakk er iht forskrift satt til 67 % av satsene for helårs bebyggelse Renovasjon Ved inngangen til 2011 er akkumulert underskudd anslått til 3,9 millioner kroner. Follo Ren står foran en større omlegging av renovasjonsordningen med betydelige kostnadsøkninger. Det foreslås at gebyrene økes med 10 prosent. Det anslås at dette vil redusere underskuddet med om lag 1 million kroner. Rådmannen foreslår at gebyrene økes i henhold til tabellen under. Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Helårsrenovasjon Sommerrenovasjon Tilleggsstativ Abonnementer med avtale med Follo Ren om våt kompostering (20% rabatt på helårsabbonnement) 21

22 Feiing Det anslås at selvkostregnskapet er i tilnærmet balanse pr Satsene må økes for dekke de kostnader som er budsjettert av SFB. Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Pipe inntil 1 etasje med kjeller og loft For overskytende etasje, og pr løp Parkering Frogn har de siste tre årene hatt om lag kroner pr år i parkeringsinntekter. Regnskapet viser at ordningen med to timers gratis parkering på Bankløkka, som ble innført i 2008, har gitt kommunen om lag kroner lavere inntekter pr år. Kommunestyret har tidligere ikke ønsket å gå tilbake til den gamle ordningen med betaling fra første time eller å redusere gratis parkeringen til én time. I dette budsjettet foreslår derfor rådmannen kun å likestille prisen for all parkering i kommunen til 25 kroner timen. Tidligere har det vært én pris for Bankløkka og én for annen parkering. Prisen på årskortene er indeksjustert. Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Årskort fastboende Årskort næringsdrivende og andre Timesparkering (gratis to timer Bankløkka) Timesparkering ellers i Drøbak Årsavgiften er utgangspunkt for månedsleie Diverse utleie Satsene for leie av torgplass, telt og strøm er indeksjustert fra i fjor. De andre utleieprisene er tilpasset prisen på torgplassene. Det foregår dog svært lite utleie i disse kategoriene (salgsvirksomhet friområder og uteservering). Formannskapet vedtok i oktober å innføre leie etter nærmere bestemte satser for båtplasser i den nye gjestehavnen. Det legges opp til en indeksjustering av disse i årene som kommer. 22

23 Utleie salgsvirksomhet badestrender/friområder Sesongpris (15. april - 1. oktober) Dagpris Døgnpris Utleie Badeparken avgjøres for hver sak. Utleie uteservering fortau, gategrunn ol i Drøbak Sats 1 pr. sesong (15. april - 1. oktober) Sats 2 pr. sesong (15. april - 1. oktober) Utleie torgplass Pris pr dag Strøm pr dag Sesongplass (15. mai - 1. oktober) Strøm pr sesong (15. mai - 1. oktober) Helårsplass Strøm helårsplass Teltleie pr. døgn Julemarked - uten telt, pr.dag Julemarked med leie kommunalt telt Drøbak gjestehavn 2011 Dagfortøyning inntil fem timer fram til klokka Inntil 20 fot fot fot fot 300 Strømleie alle størrelser 50 Tilleggsavgift (ikke betalt/synlig kontrollseddel) 300 Maksimum oppholdstid inntil tre døgn Husleie Husleier prisjusteres i tråd med leiekontrakter, det vil si med konsumprisindeks. Når det er mulig i henhold til leiekontrakten økes husleien til tilnærmet markedsleie. Barnehage Maksimalpris og søskenmoderasjon fastsettes av staten. Maksimalprisen holdes uendret på kroner i Frogn kommune har egne inntektsgraderte satser. De ligger om lag én tredel lavere enn snittet for Follo-kommunene. Sammenligning gebyrer Follo Snitt Follo Barnehager Frogn Ås Oppeg. Nesodd. Ski Vestby Enebakk Månedssats med årsinntekt kroner Månedssats med årsinntekt kroner Månedssats med årsinntekt kroner Månedssats med årsinntekt kroner Kostpenger per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer

24 For å nærme seg kommunen som ligger nest lavest, foreslår rådmannen to grep. Det ene er å forenkle og redusere antallet graderte satser, slik at det bare blir to. Skillet vil da gå ved 4 G (om lag kroner i årsinntekt). De som tjener mer, betaler statens maksimalpris, mens de under får en redusert pris. Den reduserte prisen foreslås til kroner pr måned i Den er kun foreslått prisjustert for 2011 og er fortsatt godt under gjennomsnittet for den laveste satsen i Follo (1 520 kroner i 2009). Denne endringen vil gi kommunen en økt inntekt på ca kroner. Hel plass pr. måned Ny gradering Kroner Familiens inntekt under 4 G Familiens inntekt mellom 4 og 5 G Familiens inntekt mellom 5 og 6 G Under 4,5 G Familiens inntekt over 6 G Over 4,5 G Kost Kost utover 200 kroner pr. måned kan avtales lokalt med foreldrene. Redusert oppholdstid: Ved kortere opphold gis redusert betaling. Disse satsene fastsettes prosentvis i forhold til hva en heldagsplass koster. Søskenmoderasjon: For to barn betales 170 prosent (85 prosent for hvert barn, til sammen 30 prosent søskenmoderasjon). For det tredje barnet gis 50 prosent søskenmoderasjon. Gebyr ved for sent henting av barn: Det innkreves et gebyr på 250 kroner pr barn ved for sent henting av barn. Skolefritidsordning Frogn sine priser for SFO ligger på snittet for de andre Follo-kommunene, men noe over den sammenlignbare kostra-gruppen og Akershus-kommunene. Utvalgene og kommunestyret får en egen sak i høst om gratis leksehjelp i SFO-tiden. Tabellen under viser priser for 2011 som er prisjustert 2,8 prosent fra Det må senere eventuelt korrigeres for gratis leksehjelp Hel plass pr. mnd Halv plass pr. mnd Kost fastsettes ved de ulike skolene ut fra tilbud Kulturskole, kino Prisene for kulturskolen i Frogn ligger i 2010 på linje med Ås og Vestby. Nesodden har lavere priser, mens Ski og Oppegård ligger høyt over. For at inntektene skal svare noenlunde til utgiftene for dette tilbudet, foreslås de økt de med 100 kroner pr semester i Det legges videre opp til en vekst på 50 kroner pr semester fra Ingen familier betaler for mer enn 2,5 barn. Instrumentleie er 300 kroner pr semester. 24

25 Kulturskole Priser pr. semester Barnekor Individuell undervisning Teater Tegne/malelinja Famelinja Kino Prisene på kinobilletter styres i stor grad av distributørene og det lokale markedet. Kultur og fritid legger opp til økte inntekter ved at besøkstallet øker i 2011 (se nærmere omtale i punkt 3.4). Hjemmetjenester Frogn har 260 brukere som mottar praktisk bistand i hjemmet etter sosialtjenesteloven 4-2. Prisene for disse tjenestene er inntektsavhengig. Om lag halvparten av disse, 120 personer, tilhører husstander med inntekter som er lavere enn 2 G. Kommunestyret har tidligere bestemt at disse ikke skal betale for tjenestene de mottar. Helse- og omsorgsdepartementet mener kommunene i 2010 kunne ta en egenandel på inntil 160 kroner i måneden for denne gruppen. Dette er hovedårsaken til at Frogn kommunes priser for praktisk bistand i hjemmet og vaktmestertjenester ligger så å si nederst blant sammenlignbare kommuner i Follo, Akershus og kostra-gruppe 7. Hvis Frogn hadde økt sine priser til gruppe 7-nivå (2009-tall), ville kommunen i 2010 ha fått inn kroner i merinntekter. Egenbetaling for praktisk bistand 2009 Neso Vest Oppe Enebakk Snitt grup- Aker (i kroner pr mnd.) Frogn dden Ås by gård Ski Follo pe 7 shus Abn.pris inntekt < 2 G Abn.pris inntekt 2-3 G Abn.pris inntekt 3-4 G Abn.pris inntekt 4-5 G Abn.pris inntekt > 5 G Timepris inntekt < 2 G Timepris inntekt 2-3 G Timepris inntekt 3-4 G Timepris inntekt 4-5 G Timepris inntekt > 5 G Rådmannen foreslår at kommunen i 2011 legger seg på statens maksimale egenandel for praktisk bistand/vaktmestertjenester for husstander med inntekt under 2 G. For denne gruppen blir det ingen timesats, kun én månedspris uavhengig av hvor mange timer en bruker får tildelt. Dette vil dekke kommunens basale utgifter til forbruksmateriell. Denne satsen pleier staten å endre i desember med virkning fra 1. januar påfølgende år. Hvis staten øker denne egenandelen for 2011, endrer Frogn også denne andelen fra 1. januar neste år uten nytt vedtak. Gjeldende sats for 2010 står i tabellen. Dette gir en økt inntekt på kroner utover prisjustering. 25

26 Videre legges det et løp over tre år, hvor Frogn sine priser justeres til snittet for Follo. Frogns priser lå i 2009 om lag 18 prosent under dette snittet. Rådmannen foreslår derfor en endring på 6 prosent i Hjemmehjelp og vaktmester. Kroner. Trygde- Månedspris Timepris Månedspris Timepris Månedspris Timepris grunnlag < 2 G G G G G > 6 G Følgende prinsipper gjelder for betalingssystemet: Betaling for vaktmestertjenester skjer pr. oppdrag i hele timer. Timesatsen er i forhold til inntekt. Brukere som får hjemmehjelp åtte timer eller mer i måneden betaler et abonnement (månedspris). Abonnementssats tilsvarer åtte timepriser. Brukere som trenger mindre enn åtte timer hjelp pr. måned betaler timepris. Men for gruppen med inntekt under 2 G, er det kun månedspris uansett hvor mange timer som forløper. Betalingssatsen fastsettes på bakgrunn av husstandens samlede alminnelige inntekt i siste ligning. For hjemmehjelpstimer skjer betaling etter faktisk medgått tid, dog ikke utover vedtatt tid. Når likningen for forrige år foreligger i oktober, blir denne lagt til grunn ved beregning av egenandel, og det kan bli justeringer i betalingssatsene for den enkelte bruker. Endringer kan også skje når grunnbeløpet G justeres hvert år pr. 1. mai. Trygghetsalarm Kommunen kjøper tjenesten fra en alarmleverandør. De som tjener mindre enn 2 G har en lavere pris enn de som tjener mer. Hjemmesykepleien har i tillegg kostnader for beredskap og utrykninger. I 2009 var det 324 utrykninger og 114 samtaler over telefon. Dette utgjør om lag et halvt årsverk. I forhold til de øvrige Akershus-kommunene ligger Frogn-prisene lavt. Dagtilbud Frogn har over flere år hatt en uendret pris på 75 kroner for dagopphold på dagsenter. Dette inkluderer middag som er internpriset til 35 kroner. Det blir dermed 40 kroner igjen som går til bemanning, drift av tjenesten og transport til og fra fast bosted. Budsjettet for senteret er 3,5 millioner kroner. I tillegg kommer drift av bygningen. Senteret har 36 brukere, som i snitt kommer to-tre ganger i uken, slik at summen av brukernes egenandel er relativt liten. Rådmannen foreslår derfor å endre denne prisen til 80 kroner. Kommunen har anledning til å ta betalt for transport til og fra dagsenteret. Det har Frogn ikke gjort tidligere. I 2010 betalte Frogn om lag en halv million kroner for denne transporten. Kommunen leier av et foretak en minibuss med sjåfør som henter brukerne hjemme. Kommunen blir fakturert for tidsforbruk og kilometer. 26

27 Dette er en veldig raus gratistjeneste for et lite antall brukere. Rådmannen foreslår derfor et spleiselag hvor kommunen og brukerne deler på denne utgiften. Det vil utjevne kostnadene for denne tjenesten i forhold til andre tjenester innen omsorg og oppvekst. Rådmannen foreslår at hver bruker betaler 90 kroner tur/retur pr. dagsbeløp. Dette vil dekke halvparten av utgiftene til transport. Til sammenligning er minsteprisen for en enveis drosjetur 98 kroner. Hva har dette å si for den enkelte bruker? Gjennomsnittsbrukeren er på dagsenteret to-tre dager i uken. Det blir om lag elleve dagsbesøk i måneden. For 2011 vil det koste kroner pr mnd, som inkluderer 22 måltider, i tillegg frukt, kaffe og transport. Korttidsopphold Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter egenandelen for korttidsopphold i institusjon. Dette gjør de vanligvis i desember med virkning fra 1. januar påfølgende år. Frogn pleier å følge denne satsen. I 2010 var egenandelen 125 kroner pr døgn. Hvis staten øker egenandelen også i år, øker også Frogn satsen uten nytt vedtak fra 1. januar neste år. Middagsservering til hjemmeboende foreslås indeksregulert til 57 kroner. Trygghetsalarm Inntil 2 G pr måned G eller mer pr måned Dagtilbud Middagsservering pr middag Opphold Sogsti dagsenter pr dag Tur/retur reise dagsenteret pr dag 90 Korttidsopphold institusjon pr døgn Administrasjonskostnader Kommunen begynte i 2010 å ta betalt for administrasjonskostnader for fakturering. Med en prisvekst på 2,8 prosent neste år, økes disse kostnadene fra 35 til 36 kroner. Kommunen følger statens satser for forsinkelsesrenter. Staten fastsetter denne renten hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Andre halvår 2010 er den på 9,0 prosent. Purregebyret tilsvarer én tidel av inkassosatsen, som reguleres hvert år. I 2010 var gebyret 60 kroner Pr. faktura Øremerkede tilskudd og refusjoner De største inntektene fra øremerkede tilskudd og refusjoner finner vi innenfor sykepengerefusjoner og tilskudd ressurskrevende tjenester. Øremerkede tilskudd er budsjettert i henhold til gitte forutsetninger i statsbudsjettet. 27

28 2.5. Utgifter enhetene Lønns- og prisvekst Årslønnsvekst for 2011 er i statsbudsjettet anslått til 3,25 prosent. Lønnsveksten er i sin helhet avsatt på rådmannsgruppa. Disse midlene vil bli budsjettjustert ut til enhetene når etter hvert som resultatet av lønnsoppgjørene er ferdigforhandlet. Lønnsveksten for 2011, er anslått å utgjøre om lag 14,5 millioner kroner. Prisveksten for varer og tjenester er i statsbudsjettet anslått til 1,75 prosent. I utgangspunktet er det ikke kompensert for prisstigning på driftsutgifter i perioden. Imidlertid kompenseres enkelte enheter for spesielle utgifter og tilskudd til interkommunale selskaper. Kjøp av varer og tjenester utgjør ca 85 millioner kroner. Antatt prisvekst utgjør dermed om lag 1,5 millioner kroner. Store deler av dette beløpet må enhetene dekke inn gjennom effektivisering eller reduksjon i tjenestetilbud. Arbeidsgivers innbetaling til pensjon er satt til 10 prosent på enhetene. I tillegg er det satt av 11,5 millioner kroner til pensjonskostnader hos rådmannen. Pensjonskostnadene forventes å øke med om lag 1 million kroner per år utover ordinær lønnsvekst i årene fremover. Utgifter til pensjon vil derfor utgjøre en betydelig kostnadsvekst i perioden. Frogn betaler selv alle kostnader knyttet til avtalefestet pensjon for aldergruppen år. Pr i dag er uttaket 30 prosent av arbeidstakerne i den aktuelle aldersgruppen. Dette representerer en kostnad på 1,6 millioner kroner pr år. Ved økning i uttaket på 10 prosentenheter, øker kostnadene på lang sikt med 0,5 millioner kroner. Prioriteringer - enhetenes rammer I dette kapittelet gis det en omtale av endringer i rammene for de ulike enheter. Enkelte enheter er her sett i sammenheng, herunder skole/barnehage, pleie- og omsorg/hjemmetjenester, samt støtteenhetene/rådmannsgruppen. For å møte veksten i etterspørselen etter kommunens tjenester er det nødvendig å redusere kostnadsveksten til tjenesteproduksjonen. Det er behov for reduksjoner er av et slikt omfang at det er helt nødvendig med noen strukturelle endringer. Nedenfor gis det en omtale av budsjettforslaget for de ulike tjenesteområder. Her fremkommer det hvilke endringer som følger av lønns- og prisvekst, vedtak og nye behov, for eksempel nye brukere. Sum endringer på dette området representerer det nivået rammen må ligge på, dersom tjenestetilbudet skal videreføres på dagens nivå samtidig som tjenesten organiseres på samme måte som tidligere. Rådmannens forslag til effektivisering og omprioriteringer i tjenesteproduksjonen fremkommer i en egen oppstilling. På den måten synliggjøres det hvilke krav som stilles de enkelte enheter for å redusere kostnadsnivået. Skole og barnehage Kvalitetsindikatorer for skolen i Frogn viser relativt høy kvalitet, jamfør styringsindikatorer i del 3.2. Skolelokalene, det fysiske skolemiljøet har også høy kvalitet. Imidlertid er det betydelig innsparingspotensial sammenliknet med andre kommuner. Skolene i Frogn har lav kapasitetsutnyttelse. Dette gir både høye kostnader pr elev og høye utgifter til skolelokaler. Det vises til vedlegg 8 for nærmere beskrivelse Kostra. Rådmannen foreslår at kostnadene i skolene reduseres 28

29 med 2 millioner i 2011 og ytterligere 2 millioner i Dette vil ha litt ulike konsekvenser for den enkelte skole. OOK har vedtatt skoleeierstrategi som det forutsettes vil forbedre kvaliteten i skolen. Satsing på kompetanseutvikling i skolen videreføres på samme nivå som i 2010, det vil si cirka ti lærere som får etterutdanning pr år. Staten finansiere 50 prosent av kommunens utgifter. I løpet av en treårs periode vil cirka 25 lærere eller 15 prosent av lærerne ha fått hevet sin kompetanse. Det må antas at dette isolert sett vil høyne kvaliteten i skolen. Høsten 2010 ble det innført ekstra undervisningstime for trinn, samt to timer leksehjelp per trinn i 1. til 4. I statsbudsjettet er dette fulgt opp med bevilgning på helårsbasis Dette er lagt inn i rådmannens forslag. Elevtallet på barnetrinnet har ikke endret seg dette skoleåret. Elevtallet på ungdomstrinnet er redusert med 15 elever. I 2010 er det gjennomført brukerundersøkelse i de kommunale og private barnehagene. Responsen var relativt lav med svarprosent på 40 prosent. Tilfredshet i kommunale og private barnehager samlet var 4,8 på en skala fra 1 6 der 6 er best. Snittet for alle kommunene i utvalget på portalen bedrekommune er omtrent på samme nivå. Kostnadene pr barnehageplass i Frogn ligger over gruppe 7 og snittet for Akershus. Frogn har full dekningsgrad etter statens definisjon. Rådmannen foreslår at kostnadene i de kommunale barnehagene reduseres med 1 million kroner, det utgjør om lag 0,3 årsverk pr barnehage. Det er foreslått tilsvarende reduksjon på 1 million kroner i overføringene til de private barnehagene. Innenfor barnehage er det betydelige endringer i statens finansieringssystem. Øremerkede tilskudd på 77 millioner kroner er for Frogn kommune overført til rammetilskuddet. De private vil fra 2011 ikke få statstilskudd, men få alle overføringer fra Frogn kommune. Overføringene fra Frogn til de private øker derfor betydelig fra 2010 til 2011, men dette skyldes i hovedsak en teknisk omlegging av tilskuddene fra staten. De nye reglene trer i kraft fra 1. januar 2011 og gir større fleksibilitet i forhold til å øke likebehandlingen av kommunale og private barnehager ytterligere. Kommunen vil så snart som mulig vurdere det nye regelverket og sørge for forutsigbarhet for de private barnehagene. Ved behov for politisk avklaring vil det bli fremmet egen sak. Det foreslås at foreldrebetalingen i barnehagene endres i retning av gebyrnivået for Follo, jamfør del

30 Budsjettforslag skole og barnehage, tall i kr, faste 2011 priser Netto ramme Lønns- og prisvekst, vedtak og endringer i behov 1 Økning spesialundervisning Kjøp av skoleplasser Gjesteelever - elever fra andre kommuner - økt inntekt Statsbudsjett ekstra u-time 1-7 klasse Statsbudsjett Gratis leksehjelp Reduksjon elevtall Økt antall plasser SFO Økt inntekt SFO, prisjustering Endring antall brukere Regnbuen - netto effekt Kompetanseutvikling lærere Videreutdanning av lærere, kommunal andel Endret finansiering skoleskyss Økte overføringer til private barnehager Psykologstilling, vedtak KS 84/ Endre inntektsgradert betaling, økt inntekt Statstilskudd kommunal barnehage Statstilskudd private barnehager Tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne Tilskudd til minoritetsspråklige barn Skjønnsmidler Effektivisering - omprioritering 21 Innsparing kommunale barnehager Redusert overføring private barnehager Innsparing skole Økte inntekter ved endret inntektsgradert betaling Sum endringer effektivisering og omprioritering Sum endringer netto ramme Rådmannens forslag til netto ramme

31 Kommentarer: 1. Økt spesialundervisning i 2011 i henhold til vedtak fattet av PPT. 2. Økte utgifter til elever plassert på eksterne skoler i andre kommuner, herunder Follo barne- og ungdomsskole. 3. Økt inntekt knyttet til skoleplasser i Frogn for elever fra andre kommuner. 4. I statsbudsjettet for 2010 er det foreslått én ekstra undervisningstime for trinn. Til sammen utgjør dette en økt timetallsutvidelse tilsvarende 1/4 millioner kroner. 5. Statsbudsjettet 2010 omfatter ekstra leksehjelp i trinn. I statsbudsjettet for 2010 er det foreslått to timer leksehjelp per trinn i trinn. Til sammen utgjør dette en økt timetallsutvidelse tilsvarende 0,8 millioner kroner. 6. Elevtallet reduseres med 15 elever fra 2010 til Dette medfører lavere utgifter. 7. Flere elever i SFO gir økte utgifter. 8. Økte inntekter SFO knyttet til flere elever og indeksjustering av satsene. 9. Færre elever ved Regnbuen, Drøbak skole gir reduserte utgifter. 10. Kompetanseutvikling av lærere fortsetter på samme nivå som i 2010, det vil si cirka ti hvert år som får videre utdanning. Programmet opphører i Kompetanseutvikling av lærere - delvis statlig finansiert inntekt bortfaller fra Innsparing ved endret finansieringsopplegg for skoleskyss. 13. Private barnehager mottar et kommunalt tilskudd som skal sikre likebehandling av private og kommunale barnehager. Tilskuddet er utformet slik at private barnehager skal motta samme offentlige finansiering som kommunale barnehager. Det er større omlegginger av finansieringssystem fra Dette medfører en viss usikkerhet knyttet til dette beløpet. 14. Psykologstilling, vedtak KS 84/ , 80 prosent stilling, øremerket arbeid b/u, plassert PPT. 15. Justering av inntektsgradert betaling, økt inntekt, jamfør gebyrkapittel. 16. Statlig driftstilskudd kommunale barnehager bortfaller som øremerket tilskudd og legges inn i rammetilskuddet. 17. Statlig driftstilskudd private barnehager bortfaller som øremerket tilskudd og legges inn i rammetilskuddet til kommunen. 18. Statlig driftstilskudd barnehage til barn med nedsatt funksjonsevne bortfaller som øremerket tilskudd og legges inn i rammetilskuddet. 19. Statlig driftstilskudd kommunale barnehager til minoritetsspråklige bortfaller som øremerket tilskudd og legges inn i rammetilskuddet. 20. Skjønnsmidler til kommunale barnehager bortfaller som øremerket tilskudd og legges inn i rammetilskuddet. 21. Kostra-tall viser at flere kommuner har lavere kostnader pr plass enn Frogn kommune. Det foreslås å redusere rammen med 1 million kroner. 22. Ved en mer effektiv organisering av kommunale barnehager reduseres også beregnet tilskudd til private barnehager, da sum offentlig finansiering per oppholdstime skal være på samme nivå i private og kommunale barnehager. 23. Innsparing i skolesektoren ligger i budsjett. 24. Justering av inntektsgradering gir økte inntekter. 31

32 Pleie og omsorg i institusjon og hjemmebaserte tjenester Det er i 2010 gjennomført brukerundersøkelser som viser at tilfredsheten med tjenestene er omtrent på snittet av kommuneutvalget på portalen bedrekommune. Dekningsgraden på institusjon og hjemmetjenester er høy i Frogn. Kostnadene pr sykehjemsplass og pr mottaker av hjemmetjeneste ligger under gruppe 7 og snittet i Akershus. Dette kan ha sammenheng med høy dekningsgrad. Behovet vil øke betydelig i fireårsperioden og det forutsettes investeringer for å kunne senke driftskostnadene samtidig som tilbudet opprettholdes i kvalitet og omfang. I rådmannens forslag til handlingsprogram er det en betydelig satsing innenfor området: åpning bokollektivet på Ullerud etablering av innsatsteam for å håndtere konsekvenser av samhandlingsreformen og økt antall eldre investering i bygg B på Ullerud. dagsenter for demente og økt kapasitet på øvrig dagsenter I Stortingsmelding 50 ( ) påpekes det at dekningsgraden for heldøgns omsorgstilbud bør være 25 prosent av antall innbyggere 80 år og over. Det understrekes videre at behovsanslaget gjelder folk i alle aldersgrupper som har behov for heldøgns omsorgs og pleie, ikke bare de som er over 80 år. Frogn hadde i 2009 den høyeste dekningsgraden for alle aldersgrupper i Follo med 30 prosent. Imidlertid anser vi i likhet med SSB, som administrerer Kostra, dette måltallet for uegnet til å beskrive dekningsgraden for eldre. Når vi ser på dekningsgraden i institusjon og bolig med heldøgns bemanning kun til eldre over 80 år var også dette høyest i Follo med 15,4 prosent. På grunn av høy dekningsgrad i 2009 er antall plasser allerede redusert fra 103 til 96. I 2011 vil bokollektivet på Ullerud åpnes og kapasiteten vil øke betydelig. Kommunen har ikke venteliste på institusjonsplasser. Vi ønsker å benytte hele det nye anlegget som holder en meget høy standard, uavhengig av om behovet øker like mye. Som en konsekvens av dette vil man kunne frigjøre plass på Grande som igjen skaper muligheter for øke kapasiteten på dagsentertilbudet der det i dag er ventelister. Sogsti dagsenter kan dermed frigjøres til andre formål. Netto er det budsjettert med en økning på seks plasser institusjon og omsorgsbolig med heldøgns bemanning samlet sett. Ved samlokalisering av tjenester i bygg B på Ullerud er det forutsatt en effektiviseringsgevinst på berørte enheter med 3 millioner kroner fra Hjemmetjenesten vil få en ressurskrevende bruker som aldersmessig ikke utløser statlig bidrag. Merkostnaden i hjemmetjenesten knyttet til denne ene brukeren er betydelig. Som følge av samhandlingsreformen vil helseforetakene redusere antall liggedøgn ved sykehusene. Kommunene vil få dagbøter for manglende mottakskapasitet. Ulike sykehus har ulik praksis og Frogn vil i perioden få økt press på utskrevne pasienter fra Ahus. For å møte den økte etterspørselen vil hjemmetjenesten i Frogn etablere et innsatsteam. Det antas at innsatsteamet i hovedsak vil være tilstrekkelig til å møte behovsveksten i fireårsperioden. Utviklingen i antall eldre øker noe i perioden. Økningen i behovet vil skifte fra økning i yngre eldre til eldre over 80 år etter

33 Budsjettforslag pleie og omsorg, tall i kr, faste 2011 priser Netto ramme Institusjon og bolig med heldøgnsbemanning 1 Bokollektiv Ullerud Dagtilbud for demente, jmf. Kommunestyret juni Driftsutgifter til Bokollektiv og dagsenter Utstyr kjøkken - steemkjeler Kjøleanlegg bårerom IKT- lisenser, årlig vedlikeholdsutgifter Bærbare telefoner til Ullerud sykehjem Arbeidstilsynet og mattilsynet og avvik på Grande Sum endringer Sum endringer effektivisering og omprioritering 9 Vaskeritjeneste innsparing Innsparing ved samlokalisering bygg B Reduserte kostnader Grande Sum endringer Hjemmetjenesten 12 IKT-lisenser årlig vedlikehold Ressurskrevende bruker Økt bemanning, innsatsteam + befolkningsøkning Økt betaling hjemmetjeneste Økt betaling dagsenter eldre Økt betaling trygghetsalarm Sum endringer Sum endringer netto ramme Rådmannens forslag til netto ramme Kommentarer: 1. Det er ønskelig å benytte hele det nye anlegget som holder en meget høy standard, uavhengig av om behovet øker like mye. Som en konsekvens av dette vil man kunne frigjøre plass på Grande som igjen skaper muligheter for øke kapasiteten på dagsentertilbudet der det i dag er ventelister. 2. Bemanning dagsenter til demente fra mars

34 3. Driftsutgifter bokollektiv og dagsenter 4. Utstyr kjøkken - dampkjeler var en mindre engangsbevilgning i 2010, denne posten utgår fra Kjøleanlegg bårerom, var en mindre engangsbevilgning tatt over drift i 2010, denne posten utgår fra IKT-lisenser, årlig vedlikeholdsutgifter øker med kroner. 7. Bærbare telefoner til Ullerud sykehjem øker med kroner. 8. Arbeidstilsynet og mattilsynet, og avvik på Grande. Jvf. handlingsplaner godkjent av tilsynsorganene og avvikene er nå lukket under forutsetninga av at tiltakene i handlingsplanen gjennomføres. 9. Vaskeritjeneste innsparing ved ny kontrakt. 10. Ved samlokalisering av tjenester i bygg B på Ullerud er det forutsatt en effektiviseringsgevinst på berørte enheter med 3 millioner kroner fra Helårseffekt ved reduksjon plasser IKT-lisenser årlig vedlikehold 13. Ressurskrevende bruker vil få tjenester fra hjemmetjenesten. Alder på bruker begrenser kommunens mulighet til å få dekket deler av kostnadene. 14. Økt bemanning til innsatsteam for å håndtere samhandlingsreformen og endret praksis mht tidligere utskrivning av pasienter fra Ahus. Antas også å dekke vekst i antall eldre med behov for hjemmetjenester. 15. Økt betaling hjemmetjeneste, jamfør del 2.4 om gebyrer 16. Økt betaling dagsenter eldre, jamfør del 2.4 om gebyrer 17. Økt betaling trygghetsalarm, jamfør del 2.4 om gebyrer Rehabilitering Rådmannens vurdering er at kvaliteten innenfor tjenesten er middels til høy. Med kommunens økonomiske grunnlag må utgiftsnivået senkes og veksten i utgiftene begrenses. For å oppnå dette er det viktig å satse på avlastningstilbud og at boliger med heldøgns bemanning tas i bruk gradvis. Kommunen har i dag tre boliger med heldøgns bemanning. På Haukåsen er det en blanding av eldre og funksjonshemmede. Rådmannen foreslår at Haukåsen gradvis avvikles som omsorgsboliger for eldre og tas i bruk som boliger for funksjonshemmede. For perioden foreslås fire til seks boliger omdisponert til bolig for funksjonshemmede. Dette vil sikre en gradvis oppbygging av kapasitet, en rasjonell drift og dermed reduserte utgifter pr bruker. Rådmannen foreslår å redusere kostnadene i eksisterende boliger med 2 millioner kroner på årsbasis. I tillegg er utgiftene omsorgslønn redusert med 1 million kroner forhold til anslått behov. Rådmannen har initiert endringer i rutinene for tildeling av omsorgslønn og støttekontakt. Kommunen vil fullføre igangsatt arbeid (dypdykk) med gjennomgang av ressursbruken i tjenesten i løpet av Inntil dypdykket er fullført er det usikkerhet knyttet til utgiftsbehovet i enheten. Rådmannen har derfor avsatt 2,7 millioner kroner på reservepost sentralt til dekning av eventuelle merutgifter knyttet til nye brukere. 34

35 Budsjettforslag rehabilitering, tall i kr, faste 2011 priser Netto ramme Arbeids- og aktivitetssenteret Leiebiler 3 stk nye arbeidsplasser i private foretak Indeksregulering kjøp av plasser Økte utgifter ny finansierinsordning private fysioterapeuter Haukåsen - gradvis nye boliger for funksjonshemmede Økt avlastning (støttekontakt, omsorgslønn, andre tiltak) Miljøarbeidertjeneste ny bruker og økte behov - Haukåsen IKT-lisenser, årlig vedlikeholdsutgifter Inntekter 10 Redusert inntekt ressurskrevende brukere Økte inntekter Brukerstyrt personlig asistent Reduserte leieinntekter Fugleveein og Nøkkelbo Sum endringer Effektivisering - omprioritering 13 Redusert bemanningsfaktor boliger Omsorgslønn Sum endringer effektivisering og omprioritering Sum endringer netto ramme Rådmannens forslag til netto ramme Kommentarer: 1. Utgifter nye brukere 2. Utgifter til tre nye leiebiler i henhold til særavtale 3. Kjøp av to arbeidsplasser for funksjonshemmede i private bedrifter 4. Indeksregulering kjøp av plasser eksternt 5. Finansieringsordningen for fysioterapeuter ble lagt om fra Fra 2011 får denne omlegging helårsvirkning. 6. Det foreslås at Haukåsen tas i bruk gradvis som PU-boliger fra Det legges opp til økning i private avlastningstiltak som alternativ til egen bolig. 8. Økt bemanning Haukåsen knyttet 1 ny beboer. 9. Økte utgifter lisenser IKT-system. 10. Regnskapstall for 2009 viser at utgiftene til ressurskrevende tjenester er budsjettert om lag 0,5 millioner kroner for høyt. 35

36 11. Det er anslått økte inntekter knyttet til brukerstyrt personlig assistanse. 12. Leieinntekter på Fugleveien er budsjettert for høyt, tilsvarende knyttet til bruker på ekstern institusjon. 13. Rådmannen foreslår å redusere kostnadene i boligene for funksjonshemmede tilsvarende 2 millioner kroner på årsbasis. 14. Omsorgslønn er redusert med kroner i forhold til innmeldt behov. Rådmannen har initiert endringer i rutinene for tildeling av omsorgslønn og støttekontakt. Helse, NAV og barnevern Helse, NAV (sosiale tjenester) og barnevern er alle områder som har hatt stor vekst de senere årene og hvor det fortsatt ventes økte behov for kommunale tjenester, spesielt innenfor helse/psykiatri. Kostra-tall viser at det er innsparingspotensial innenfor barnevern og sosialhjelp om Frogn hadde det samme utgiftsnivået som de beste Follo kommunene. I rådmannens forslag til handlingsprogram er det en betydelig satsing og ressursøkning innenfor området: Ny psykiatribolig 2012 Ny bolig dobbeltdiagnose psykiatri/rus 2013 Forebygge barn og unge Kommunestyrets behandling av RUSH planen følges opp Betydelig aktivitetsøkning i flyktningarbeidet Neste side: Budsjettforslag helse, NAV og barnevern, tall i kr, faste 2011 priser 36

37 Netto ramme Helse 1 Bolig dobbeldiagnose psykiatri, rus - lønn Bolig psykiatri - lønn Psykiatriboliger drift Lensmannssvingen Ressurskrevende bruker Helse Ressurskrevende bruker Follo legevakt Basistilskudd leger Helse justering lønn turnuskandidat IKT-lisenser, årlig vedlikehold Helse opprettelse av ACT-team i Follo Økte utgifter støttekontakt barn NAV 13 Miljøarbeidertjeneste, Bo- og oppfølgingsteam - ny stilling Bortfall statstilskudd til bo og oppfølgingsteam Økonomisk sosialhjelp Statstilskudd til kvalifiseringsprogrammet er lagt i rammetilskuddet Ny stilling lov om sosiale tjenester Introduksjonsstønad, flyktninger Gjenforening flyktninger 0 20 Pris- og lønnsjustering Follo kvalifiseringssenter Pris- og lønnsjustering Krisesenteret og Incestsenteret NY stilling flyktningekonsulent Økt integreringstilskudd flyktninger Integrerinstilskudd enslige mindreårige flyktninger Økt inntekt til utgifter for skoleelev - gjenforening flyktninger -479 Barnevern 26 Nye stillinger Øremerkede stillinger barnevern Ny plasseringer i fosterhjem Driftsutgifter for enslige mindreårige flyktninger Refusjon utgifter bolig enslige mindreårige Stilling RUSH Sum endringer Effektivisering - omprioritering 32 Enhetsleder Helse Reduserte utgifter sosialhjelp 34 Reduserte utgifter fosterhjem Sum effektivisering og omprioritering Sum endringer netto ramme Rådmannens forslag til netto ramme

38 Kommentarer: 1. Bolig dobbeltdiagnose psykiatri, rus; det er flere brukere som har behov for slik tilbud. Rådmannen har likevel ikke funnet rom for dette før i Psykiatribolig er prioritert i Kommunen kjøper i dag én plass og må sannsynligvis kjøpe flere plasser i løpet av Driftsutgifter nye psykiatriboliger. 4. Bemanningen på Lensmannssvingen overføres til ny psykiatribolig. Boligene i Lensmannsvingen betjenes av ambulant team. 5. Ny ressurskrevende bruker 6. Ny ressurskrevende bruker som flytter inn i psykiatribolig ved åpning av denne. 7. Utgifter til Follo legevakt øker med kr. 8. Basistilskuddet til leger øker med kr som følge av økt innbyggertall og justerte satser. 9. Justering lønn turnuskandidat 10. Økte IKT-lisenser 11. Det er vedtatt opprettet akutt team psykiatri i Follo. Teamet vil være i drift fra Økte utgifter til støttekontakt barn. Rådmannen har redusert budsjettposten med kroner ut fra innmeldte behov. 13. Miljøarbeider i Bo og Oppfølgingsteam har tidligere vært finansiert av statlige forsøksmidler. Stillingen ble vedtatt videreført med kommunale midler ved kommunestyrets behandling av RUSH-planen. 14. Bortfall statstilskudd, jamfør kommentar over. 15. Det er innmeldt behov for å øke sosialhjelpen med 2 millioner kroner. Rådmannen foreslår at utgiften økes med 0,5 millioner kroner midlertidig i Ny saksbehandler foreslås opprettet for å holde utgiftene på dagens nivå. Kvalifiseringsprogrammet er videreført på dagens nivå, det vil si 2,4 millioner kroner. Dette bør samlet gjøre det mulig å videreføre dagens utgiftsnivå. 16. Jamfør kommentar kvalifiseringsprogram over. 17. Ny stilling lov om sosial tjenester, jamfør linje Erfaringstall viser at betydelig økning i introduksjonsstønaden til flyktninger. 19. Gjenforening flyktninger har nettoutgift lik 0 i Frogn kommune har flere bruker i Follo kvalifiseringssenter. Dette er hovedårsaken til den store økningen her. 21. Pris og lønnsjustering Follo krise- og incestsenter. P.t. er budsjettet ikke ferdigbehandlet i representantskapet. Den store økningen skyldes teknisk omlegging av statlig finansiering. 22. Ny stilling som flyktningkonsulent er opprettet i 2010 og må videreføres i Økt integreringstilskudd knyttet til mottak av flyktninger. 24. Integreringstilskudd knyttet til mottak av enslige mindreårige flyktninger. 25. Økt inntekt knyttet til økte skoleutgifter flyktninger. De økte utgiftene er satt opp på Drøbak skole. 26. Tre nye stillinger på barnevern er forutsatt finansiert med øremerkede tilskudd. Det forutsettes at søknaden er behandlet av kommunestyret innen Øremerket tilskudd knyttet til stillingene over. 28. Det er usikkert hvor mange nye plasseringer kommunen får i Ut fra mulige kjente saker har enheten meldt behov for opp mot 2 millioner kroner. Rådmannen forutsetter at godtgjøringen til fosterhjem justeres slik at utgiftene ikke øker mer enn 1 million kroner. 29. Driftsutgifter til ny bolig for enslige mindreårige flyktninger. 38

39 30. Refusjoner knyttet til utgiftene over. Øvrige utgifter dekkes av integreringstilskudd, jamfør linje Ved kommunestyrets behandling av RUSH-plan ble det forutsatt opprettet stilling som RUSHkonsulent finansiert med statlige midler. 32. Etter vedtak om opprettelse av oppvekstenhet er enhet for helse redusert betydelig. Rådmannen har på denne bakgrunn omfordelt gjenværende oppgaver på rehabilitering, hjemmetjenesten og samfunnsutvikling. Dette gir innsparing på enhetslederstilling. 33. Det er forutsatt at utgiftene til sosialhjelp holdes på samme nivå som opprinnelig budsjett Det er forutsatt at utgiftene til fosterhjem begrenses ut fra de behov som er innmeldt. Det forventes reduksjon på 1 million kroner. Kultur og fritid Frogn kommune har betydelig høyere utgifter til kultur enn gruppe 7 og flere av de andre Follo kommunene. Det foreslås enkelte omprioriteringer i ulike kulturaktiviteter, med bakgrunn i at alle områder må bidra til en reduksjon i kommunens utgifter. Budsjettforslag kultur og fritid, tall i kr, faste 2011 priser Netto ramme Lønns- og prisvekst, vedtak og endringer i behov 1 Overføring til kirken, lønnsjustering Drift Flerbrukskirke Kino - økte billettinntekter Kommunestyrets vedtak lydanlegg - engangstiltak Kulturskolen, økte gebyrinntekter Kulturskolen - eget kommunstyrevedtak Sum endringer Effektivisering - omprioritering 7 Reduksjon aktiv på dagtid Buss fra Dal til fritidsklubb Drøbak nedlegges Sum endringer effektivisering og omprioritering Sum endringer netto ramme Rådmannens forslag til netto ramme Kommentarer: 1. Lønnsvekst kirken 2. Det er forutsatt driftsutgifter til nytt bygg kirken fra Økte billettinntekter, blant annet som følge av digitalisering. 4. Lydanlegg kino var engangstiltak

40 5. Økte gebyrinntekter kulturskolen som følge av flere elever og økte satser. 6. Økt aktivitet kulturskolen vedtatt av kommunestyret i egen sak Det foreslås å redusere overføringene til DFI for tiltaket aktiv på dagtid. Rådmannen mener tilbudet kan gjennomføres med lavere kostnader. 8. I mangel av offentlig kommunikasjon har Underhuset fritidsklubb hatt tilbud om buss mellom Dal og Seiersten, for de ungdommene som er bosatt der. En måling viser at gjennomsnittlig antall brukere har vært fire, fem personer, maks antall har vært tolv personer. Tilbudet foreslås derfor avviklet. Støtteenhetene og rådmannsteamet Kostra-tall viser at det er et potensial for reduserte kostnader i administrasjon. Imidlertid er praksis på kostnadstilordning for administrative funksjoner svært forskjellig i ulike kommuner. Kostra-tallene alene er ikke gode nok til å vurdere produktiviteten i de administrative funksjonene. Agenda Kaupang som tidligere har analysert kommuneøkonomien i Frogn supplerer Kostra-tallene med egne tellinger av administrative stillinger. Frogn har bestilt en slik gjennomgang. Støtteenhetene har i løpet av 2010 arbeidet med omprioritering og effektivisering, ut fra krav om permanent innsparing på 1,5 millioner kr pr år fra og med 2011, noe som tilsvarer en reduksjon i rammen med om lag 3,5 %. For å styrke internkontrollen i kommunen foreslås opprettet egen stilling (økonomicontroller). Controller skal utøve kontroll av kommunens ressursbruk og om denne er effektiv og i samsvar med kommunestyrets krav, vedtak og forutsetninger. Dette skal også bidra til økt grad av realistisk budsjettering og bedre utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser. Økt fokus på kostnadsanalyser og økonomistyring, vil gi innsparinger gjennom at man kan avdekke og realisere effektiviseringspotensial i organisasjonen. I en stor organisasjon endres forutsetningene kontinuerlig med muligheter for kostnadsreduksjon. Egen innkjøpsstilling nedlegges. Controller vil vurdere risikoer på alle områder, herunder innkjøp. I handlingsprogrammet for var det forutsatt at bevilgning til næringsrådet skulle tas ut i Rådmannen har økt denne med kroner og omdisponert summen på kroner til formålet reiseliv, turisme, næring. 40

41 Tabell Budsjettforslag støtteenhetene og rådmannsteamet, tall i kr, faste 2011 priser Netto ramme Lønns- og prisvekst, vedtak og endringer i behov 1 Kommunevalg 2011, Stortingsvalg Pensjon Overtallige Lønnspott Seniortiltak Vikariat barnevern Skole - minoritetsspråklige Mulig ressurskrevende brukere ESAK moduler Gerica moduler innen helse og omsorg, helsenett Lisens og vedlikehold delmoduler Dialogseminar politikere/administrasjon Ny stilling økonomisk controller Godtgjøring folkevalgte Omstillingsmidler fra Fylkeskommunen Arkivprosjektet, avvikling arkivdepot nedre kjeller rådhuset Overføringer, felles innkjøpsordning Reiseliv, turisme og næring Sum endringer Effektivisering - omprioritering 18 Reduserte utgifter bedriftshelsetjeneste Kemnerkontor Overgang til elektronisk handel Microsoft Lisensavtale, revidert Brannvesen - salg IKT drift Reduserte stillinger Reduksjon kopimaskiner Sum endringer effektiviseringog omprioritering Sum endringer netto ramme Rådmannens forslag til netto ramme

42 Kommentarer: 1. Det er lagt inn kr til å avholde kommunevalg i 2011 og kroner til stortingsvalg i Økte utgifter til pensjon grunnet valg av løsning med 15 års amortisering. Dette er svært vanlig løsning norske kommuner. 3. Grunnet reduserte utgifter i flere enheter er det lagt inn 1 million kroner til overtallige. Det anslås at året 2011 brukes til å omplassere overtallige. 4. Utgifter til lønnsvekst 2011 slik det er forutsatt i forslag til statsbudsjett. 5. Antall ansatte over 62 øker og dermed uttaket av vedtatte seniortiltak. Økte utgifter her er positivt fordi det indikerer at flere venter med pensjonering og dette vil begrense kommunens utgifter til AFP. 6. Engangstiltak 2010 tas ut i Utgifter til minoritetsspråklige er lagt i rammen for den enkelte skole. 8. Det er usikkerhet knyttet til mulige nye ressurskrevende brukere både på helse og rehabilitering. Rådmannen foreslår derfor at bevilgning på 2,7 millioner kroner opprettholdes i Økte lisenskostnader IKT. 10. Avsatt for Gerica programmoduler innen helse og omsorg. Ny løsning er basert på standard moduler som har lisens og vedlikeholdsutgifter på om lag kr per år. Tilknytning til Helsenett innebærer faste kostnader til linje og sikkerhetsmoduler på cirka kr per år. Moduler for meldingsutveksling over Helsenett har vedlikeholdskostnader. Totalt øker IKTlisenser med kr. 11. Avsatt i budsjett for lisens og delmodul, programvare. 12. Det er foreslått kr for dialogseminar for politikere og administrasjon. 13. Ny stilling foreslås opprettet, økonomisk controller. 14. Økte godtgjørelser til folkevalgte Omstillingsmidler budsjettert i 2010 bortfaller i Det er avsatt midler i 2011 og 2012 for fjerning av arkivdepot i kjeller rådhuset. Arkivverdig materiale flyttes til Kolben Oppegård. 17. Kommunene Vestby, Ås, Nesodden og Frogn har et administrativt samarbeid innenfor innkjøp. Rådmennene har i felleskap valgt en løsning med to årsverk fordelt på de fire kommunene. Frogn kommune har tidligere valgt egen løsning med egen innkjøper. Rådmannen foreslår nå å gå inn i samarbeidsløsningen. 18. Det fremmes egen sak om endret organisering av bedriftshelsetjenesten knyttet opp mot forskriftsendring. Rådmannen har foreslått løsning med større grad av kjøp eksterne tjenester. 19. Prisjustering overføring til kemnerkontoret. Bevilgningen redusert med kroner. 20. Som et ledd i IKT-satsingen til Frogn kommune er det satt av ressurser til å klargjøre organisasjonen for elektronisk handel, herunder integrert innkjøp og fakturabehandling. Arbeidet med innføring av dette startet i Det er satt av en netto innsparing i driftsbudsjettet på kroner årlig fra og med 2013 som følge av dette. 21. Reduserte utgifter etter revidert lisensavtale med Microsoft. 22. Økte inntekter vertskommune avtale Brannvesen med kroner. 23. Det foreslås reduserte stillinger på kroner. De fleste reduksjonene er knyttet til ulike effektiviseringsprosjekter som sluttføres i Egen innkjøpsstilling foreslås nedlagt. 24. Utgiftene til kopimaskiner på rådhuset reduseres. 42

43 Teknisk drift og forvaltning, samfunnsutvikling Frogn kommunes bygningsmasse har en gjennomgående høy standard. Rådmannens vurdering er at veier og parker også holder en tilfredsstillende standard. Kostra-tall for 2009 viser at kommunen har et betydelig innsparingspotensial innenfor det tekniske området. Dette skyldes blant annet lave inntekter på VAR og innenfor byggesak, plan og oppmåling. Innen samfunnsutvikling er rådmannens forslag en justering av gebyrer innen plan, byggesak og kart til selvkostnivå. I rådmannens forslag til handlingsprogram er følgende viktig å trekke fram: Det legges opp til selvkost innenfor byggesak, plan og oppmåling. Dette forbedrer kommunens budsjettbalanse med 1,3 millioner kroner. Det vedtas selvkost fra 2010 slik at eventuelle underskudd kan dekkes inn med gebyrer for senere år. Energiutgiftene er ikke økt i 2011 utover energikostnader til nye bygg. Det er lagt inn driftsutgifter til alle nye bygg som ferdigstilles, herunder bokollektivet. Utgiftene til renhold pr kvadratmeter er noe redusert i forhold til dagens standard. Husleien i bokollektivet er satt til 8000 kroner pr måned. Med denne husleien vil kommunen subsidiere hver beboer med cirka kroner pr år og total 2,4 millioner kroner pr år for hele kollektivet. 43

44 Tabell Budsjettforslag TDF og samfunnsutvikling, tall i kr, faste 2010 priser Netto ramme Lønns- og prisvekst, vedtak og endringer i behov 1 Drift av brannvesenet Gamle brannstasjon leieinntekter Støymåling veier Drift av dagsenter på Ullerud bygg D Drift av bokollektiv Ullerud Leieinntekter bokollektiv Ullerud Driftstilskudd fra Akershus fylkeskommune - kunstgressbane Forsikring bygg og biler Leieinntekter Drøbak Gjestehavn Driftsutgifter Drøbak Gjestehavn, sjødel Sjøtorget utvendig vedlikehold av bygg Flyfoto (ortofoto) og kartoppdatering FDV - Sogsti Dagsenter Drift toaletter Parkkafeen flyktningeboliger, teknisk drift Feiervesenet Økt inntekt feiing Allè Kirkegata Sikring fjellskjæring Gylteveien Kommunale avgifter Indeksregulering utleieboliger Uleie kommunale boliger Utleie næringsbygg Byggeskikkprosjekt Strategisk næringsplan Follo Vanndirektiv Sum endringer Effektivisering - omprioritering 27 Redusert renhold pr kvm 28 Ikke gitt kompensasjon for antatt økning i energiutgifter Økte gebyrer Sum endringer effektivisering og omprioritering Sum endringer netto ramme Rådmannens forslag til netto ramme

45 Kommentarer: 1. Driftsutgifter til brannstasjonen på Korsegården øker med kr i Dette er kroner lavere enn lagt til grunn i budsjettforslaget fra SFB. 2. Anslåtte inntekter ved utleie av gamle brannstasjon. 3. Støymåling veier engangstiltak 2010 som utgår fra Driftsutgifter dagsenter demente Ullerud. Dette er TDF sine kostnader til renhold, oppvarming, forsikringer etc. 5. Driftsutgifter til renhold, vaktmester, strøm m.m. ved etablering av bokollektiv på Ullerud med kr første år, fra 2012 opp til 1,2 millioner kroner ved helårsdrift. 6. Leieinntekter fra beboere ved bokollektiv Ullerud. Det er forutsatt månedlig husleie på 8000 kroner, det vil si leieinntekt på kroner kroner pr boenhet. 7. Driftstilskudd fra Akershus fylkeskommune til kunstgressbane. 8. Økte utgifter forsikring på biler og eiendommer. 9. Anslag leieinntekter i 2011 ved Drøbak gjestehavn. 10. Budsjetterte driftsutgifter i 2011 ved sjødelen i Drøbak gjestehavn med kroner. 11. Kommunen har overtatt ansvaret for utvendig vedlikehold på sjøtorget. Det avsettes kr pr år. 12. Det er planlagt gjennomført nødvendig flyfotografering og oppdatering av kartverk i Sogsti dagsenter flyttes til Grande. Dette gir reduserte utgifter med kroner. 14. Avsatt for helårsdrift av toaletter ved Parkkafeen. 15. Drift av tre innkjøpte flyktningboliger med kroner første år og kroner de følgende. 16. Budsjettert drift av feiervesenet i henhold til budsjettforslag. 17. Økte inntekter i henhold til økte utgifter. 18. Allé i Kirkegaten har trær med råte og må erstattes, avsatt kroner. Engangstiltak Avsatt midler til fjellsikring av utsatt vei ved Gylte. Engangstiltak. 20. Økte utgifter kommunale avgifter etterslep fra tidligere år. 21. Kommunale utleieboliger, leiesatsene indeksreguleres og gir økte inntekter med kroner. 22. Utleie kommunale flyktningboliger gir inntekt på kr i 2011, økende til 1,3 millioner kroner i Kommunale næringsbygg gir økte leieinntekter på kroner. 24. Byggeskikkprosjektet er planlagt avsluttet i Det har vært satt av kroner per år i en treårsperiode til arbeidet med strategisk næringsplan for Follo. Prosjektet avsluttet Arbeidet med implementering av EUs vanndirektiv avsluttet i Utgifter til renholder reduseres med kroner i Det er i 2011 ikke gitt kompensasjon for meldt økte utgifter til energi med kroner. 29. Økte inntekter ved gebyrendring på 1,3 millioner kroner. Mål om selvkost innenfor byggesak, plan og oppmåling. 45

46 2.6. Investeringer Rådmannen har tatt utgangspunkt i investeringsprogrammet i gjeldende handlingsprogram Målet om netto driftsresultat på 3 prosent betinger en kritisk gjennomgang av planlagte investeringer som ikke har direkte sammenheng med endringer i demografi eller er lovpålagt oppgaver. Brutto investeringer kroner. Inklusive mva IKT IKT-grunnskole Elektronisk arkiv Ny flyktningbolig Bolig psykiatri Bolig psykiatri/rus Handlingsplan idrett, friluft og nærmiljø Bygg B Ullerud Husvik infrastruktur 10 Biler og maskiner TDF Opprusting kommunale bygg inkl UU Trafikksikkerhetstiltak Høydebasseng Heer Hovedplan for kloakk Hovedplan for vann Startlån Sum ekskl Startlån Detaljert finansiering av det enkelte prosjekt finnes i vedlegg 2. Sum finansiering for det enkelte år er slik: Brutto investering med finansiering kroner Brutto finansieringsbehov Tilskudd og momskompensasjon Bruk av disposisjonsfond Bruk av lån Sum finansiering Det legges opp til at det brukes 21,8 millioner kroner av disposisjonsfond. Det er investeringer med kort levetid (for eksempel IKT) som er finansiert med fondsmidler. Dette forutsetter at regnskapene kan avsluttes med positive netto driftsresultater og at det gjøres avsetninger til disposisjonsfondet. Lånegjelden øker med om lag 50 millioner kroner om dette investeringsprogrammet vedtas. Det er lagt opp til at Grande og Sogsti dagsenter blir frigjort i løpet av perioden. Det er ikke forutsatt salg av disse eiendommene i dette handlingsprogrammet. Det legges fram egen sak der salg blir vurdert. 46

47 Kommentarer til den enkelte investering: 1. IKT: For å fremme effektivisering, bedre økonomistyring og intern kontroll legges det inn årlig 2 millioner kroner i perioden Strategier og tiltak innenfor interne systemer i del 5 i dette dokumentet viser hva som skal gjennomføres. Viktige fokusområder innen IKTinvesteringer er elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten, arkivering, saksbehandling og elektronisk forvaltning samt infrastruktur, arkitektur og utstyr. 2. IKT-grunnskole: Videreføres fra 2010 til 2011 og 2012 i tråd med vedtatt IKT-strategi for grunnskolen. 3. Fullelektronisk arkiv: Staten, KS, Frogns innbyggere og det lokale næringslivet forventer økt tilgjengelighet til digital informasjon fra kommunen. En forutsetning for dette er at arkivet og saksbehandlingen i Frogn blir fullelektronisk og at vi digitaliserer byggesak- og eiendomsarkivet. Frogn kommune har i dag et papirbasert arkiv og delvis elektronisk saksbehandling. Vi driver derfor en uhensiktsmessig og kostnadskrevende dobbeltarkivering. Dette vil også sikre disse originaldokumentene mot brann og vannlekkasjer. Det blir også frigjort plass i rådhuset. Hvis kommunen ikke blir fullelektronisk, får vi ikke realisert disse immaterielle gevinstene. Det vil heller ikke være mulig å effektivisere arkiv/saksbehandling med ett årsverk. Videre drift vil dessuten gi økte kostnader i størrelsesorden 2,75 millioner kroner fordi man må skaffe mer arkivplass, øke bemanningen i arkivet og uansett avlevere dagens arkiv. Saksbehandlingen av byggesaker vil enten bli dyrere eller ta lengre tid. 4. Ny flyktningbolig: Frogn kommune har mål om å bosette ti flyktninger pr år. I tillegg er det vedtatt å ta imot enslige mindreårige. Det er på denne bakgrunn behov for to boliger. Det budsjetteres med kjøp av én bolig og det forutsettes dermed at én kan kjøpes ved salg av andre leiligheter. 5. Bolig psykiatri: Kommunen har i dag åtte leiligheter til psykiatri i Lensmannssvingen. Disse boligene er beregnet for personer som ikke krever døgnbemanning. Beboerne i Lensmannsvingen får tilbudt bolig for et treårsperspektiv og forventes å kunne fungere på et lavere omsorgsnivå etter dette. Den nye boligen er en omsorgsbolig for seks til ti personer med heldøgns bemanning og med et lengre boperspektiv, minimum fem år. Boligen er planlagt brukt til personer med ren psykiatri diagnose. Det kjøpes i dag to plasser. 6. Bolig dobbeltdiagnose psykiatri og rus: Det er udekkede behov for heldøgnsbasert oppfølging for gruppen med alvorlige psykiske lidelser og rusproblematikk. Nye boliger med heldøgns bemanning er under planlegging. Boligen kan gi et tilrettelagt tilbud til inntil ti brukere. 7. Handlingsplan idrett, friluft og nærmiljø: Det er lagt inn bevilgning i tråd med forslag til handlingsplan. Det vises til vedlegg 4. Det største prosjektet er tilbygg Frognhallen. 8. Bygg B - Ullerud: Det vises til egen sak behandlet i utvalgene oktober Det er ikke forutsatt salg verken av Grande, eller Sogsti dagsenter. Det vil bli fremmet egen sak med vurdering av salg. 9. Husvik infrastruktur: Kommunen forskutterer utgifter til infrastruktur i Husvikområdet (sak 70/10, behandlet i kommunestyret ). Her er budsjettert refusjon fra båtforeningene slik det var forutsatt ved behandlingen. 10. Biler, maskiner TDF: Bil- og maskinparken har en gjennomsnittsalder på ti år, de eldste opp mot år. Det eldste maskinene må byttes for å sikre en stabil drift og for å unngå høye vedlikeholdskostnader. 11. Standardheving i kommunale bygg: Det vises til forvaltningsrevisjonsprosjekt behandlet av kommunestyret Prosjektet konkluderte med at det benyttes for lite ressurser til rehabilitering av kommunale bygg. Rådmannen opprettholder 2,5 millioner kroner pr år til vedlikehold/standardheving. Det forutsettes at deler av bevilgningen benyttes til UU-tilpasning. 12. Trafikksikkerhetstiltak: Er lagt inn i samsvar med handlingsplan for trafikksikkerhet. Det vises til egen omtale om trafikksikkerhet i vedlegg 5. 47

48 13. Høydebasseng Heer: Prosjektet er vedtatt tidligere med bevilgning på 10 millioner kroner. Det er behov for 14 millioner kroner for å gjennomføre prosjektet. Investeringen dekkes fullt ut gjennom gebyrinntekter på vann. 14. Hovedplan for kloakk: Investeringer lagt inn i tråd med vedtatt plan for vann/kloakk. 15. Hovedplan vann: Samme kommentar som for hovedplan kloakk. 16. Formidlingslån/startlån: rådmannen foreslår 8 millioner kr pr år. Ved eventuelt større behov må man komme tilbake til dette i tertialrapportene Renter og avdrag Renter og avdrag på gjeld Ved utgangen av 2010 vil lånegjelden være 710 millioner kroner (ekskl. startlån). Beregning av renter og avdrag tar utgangspunkt i eksisterende låneportefølje og de nye lånevolumene som er gjengitt i punkt 2.6 over. Renten for nye lån i perioden er satt til henholdsvis 2,6; 3,1; 3,5 og 4,0 prosent. Det er i samsvar med de renteforventningene som er i markedet. I tillegg kommer renter på formidlede startlån. Avdrag er satt til minimum i henhold til kommuneloven, det vil si at avdragene står i forhold til avskrivningene på eiendelene. Gjennomsnittlig avdragstid vil i 2010 være cirka 30 år med vedtatte investeringer. Renteinntekter Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittlig likviditetsbeholdning på 150 millioner kroner. Kommunestyret har åpnet adgang for begrenset plassering av overskuddslikviditet i rentebærende verdipapirer og norske rentefond. I forbindelse med plassering av midler i rentebærende verdipapirer har kommunen opprettet en trekkrettighet på konsernkontoen. Rådmannen ønsker å ha muligheten til benytte en trekkrettighet som ledd i likviditetsstyringen 48

49 3. Samfunn, tjenester og brukere 3.1. Innledning Denne delen handler om fokusområdet samfunn, tjenester og brukere. Den bygger på mål- og strategier i gjeldende kommuneplan. Utvalgte strategier fra kommuneplanen er løftet fram og aktuelle tiltak er knyttet opp mot disse strategiene. Strategiene representerer i stor grad en videreføring av strategier og tiltak i handlingsprogrammet Tiltakene skal gjennomføres innenfor de foreslåtte budsjettrammene i planperioden Innenfor hvert temaområde nedenfor er det innledet med en beskrivelse av situasjon og utfordringer som er grunnlaget for valg av tiltak og prioriteringer. Interessante nøkkeltall for de ulike områdene er også fremlagt som del av situasjonsbeskrivelsen. Noen målindikatorer er valgt ut for viktige områder. Strategiene for samtlige samfunnsområder vil bli revidert i ny kommuneplan Oppvekst og opplæring Situasjon og utfordringer Oppvekst og opplæringsarenaene Som det ble beskrevet i kommuneplanen er barnehage en svært viktig oppvekstarena siden stadig flere barn tilbringer mer tid i barnehage. Dette gjenspeiles i arbeidet med barnehagenes innhold og kvalitet. Barnehagene i Frogn har lav pedagogdekning i forhold til andre kommuner i Akershus. Dette er bekymringsfullt med hensyn til dagens omfattende krav som stilles til tjenestene. Det er helt nødvendig å rekruttere flere pedagoger til barnehagene. Å gi assistenter mulighet til deltidsutdanning er ett virkemiddel som er benyttet og som vi vil fortsette med. Det må fortsatt være søkelys på overgangene mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring. Sammenheng sikres gjennom gode overgangsrutiner og et samarbeid på ledernivå og på utføringsnivå. Barnehagenes ansvar for læring er fastsatt i Rammeplan for barnehager blant annet gjennom sju fagområder. For å lykkes med dette arbeidet må personalet skoleres. Vi satser dette året spesielt på å skolere alle ledere i pedagogisk ledelse. Assistentene vil få styrket sin kompetanse når det gjelder å følge opp rammeplanen. Felles fokusområder i barnehagene er språkstimulering, matematikk, forebyggende arbeid knyttet til mobbeplan og barns rett til medvirkning. Barns språkferdigheter kartlegges fra fylte to år i alle barnehager i Frogn kommune. Opplysningene følger barn med spesielle behov over i skolen dersom foresatte ønsker dette. En veileder for arbeidet med femåringene er i bruk i barnehagene. Denne sikrer at alle barn har fått samme tilbud før de begynner på skolen. Frogn kommune har full barnehagedekning ut fra regjeringens definisjon. Det viser seg imidlertid at ventelistene øker utover høsten og våren, slik at flere barn står uten barnehageplass fra de fyller ett år til nytt opptak og ledige plasser i august. Noen flere barn kan tas inn på nyåret uten å øke bemanningen, men med 49

50 hensyn til pedagogdekningen bør dette gjøres bare i begrenset grad for at det ikke skal gå utover kvaliteten. Tilskuddene til barnehager legges i rammeoverføringene til kommunen Det må etableres gode systemer for beregning av tilskudd til de private barnehagene. Skolestruktur Etter tider med store barne- og ungdomskull og maksimal utnyttelse av skolebyggene i Drøbak og omegn, er det nå overkapasitet på barneskolene. Prognosene basert på prognoser for boligbygging/boligprogram, tyder på at overkapasiteten vil vedvare. På ungdomstrinnet er det fortsatt store kull som er utfordrende i forhold til romkapasitet og voksentetthet. På sikt vil kullene stabilisere seg og etter hvert vil antall ungdomsskoleelever bli redusert dersom boligbyggingen holdes på planlagt nivå. Grunnskolene og kulturskolen er oppvekstarenaer som gir barn og unge grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger, gjør kulturen levende og stimulerer barn og unge til å være aktive og skapende. Utfordringene for skolene er først og fremst knyttet til følgende områder: lese- og skriveferdigheter, regneferdigheter og tallforståelse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og sosial og kulturell kompetanse. Arbeidet med elevvurdering går parallelt på alle skolene, og er et sentralt satsingsområde i perioden. Planen mot mobbing er revidert både for skole og barnehage, og nye spørreundersøkelser om mobbing er utarbeidet for alle trinn på grunnskolen. Undersøkelsen blir gjennomført i oktober hvert år. I tillegg er Elevundersøkelsen obligatorisk for 7. og 10. trinn. Ny skoleeierstrategi Skoleeierrollen skal styrkes i perioden. De ulike rollene og ansvarsforholdene skal tydeliggjøres. Det legges opp til en sterkere involvering fra politisk nivå og fra foresatte. Den lovbestemte årlige tilstandsrapporten som skal behandles i OOK, vil gi muligheter til å vurdere dagens kvalitet i Frognskolen og gi styringssignaler om ønsket fremtidig kvalitet. Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er innført i alle skolene. Læreplanen utfordrer skolene til å tenke nytt både når det gjelder innhold og organisering. Det er viktig å komme inn med tidlig hjelp og støtte når elevene skal lære de grunnleggende ferdighetene som er å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy. I denne perioden fortsetter fokuset på barnetrinnet, men ungdomstrinnet må ha en spesiell oppmerksomhet de nærmeste årene. Det vil komme en Stortingsmelding som omhandler ungdomstrinnets utfordringer som blant annet er skolevegring, teoritrøtte elever og ungdommer som strever med livene sine. Ungdomsskolelærerne opplever stor belastning på grunn av store dokumentasjonskrav, høy leseplikt og mindre voksentetthet enn på barnetrinnet og i videregående skole. Frogn-skolene vil i perioden planlegge for og gjennomføre lokale ordninger for alternativ opplæring som kan motivere teoritrøtte elever som trenger en praktisk-teoretisk tilnærming til læring. Skolene vil skreddersy disse oppleggene til den enkelte elev. Skolene vil dele erfaringer med de lokale ordningene som blir etablert i perioden, slik at tilbudene blir best mulig for elevene. Den høyeste av alle ambisjoner i skolen er å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs forutsetninger. En god lærerdekning er viktig for å lykkes med dette. 50

51 Endringer i Opplæringsloven, knyttet til vurdering av elevens læringsutbytte og skolen som virksomhet, trådte i kraft Arbeid med elevvurdering vil være hovedsatsing for Frogn skolene i Alle skolene er med i et prosjekt som ledes av Imtec der alle skoleledere og skolenes plangrupper deltar. Hovedmålet er å bedre læringsresultatene gjennom en bedre elevvurderingspraksis. Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn, og utfordrer skolene til å følge opp resultatene på skole- og individnivå. Kultur- og fritidsarenaene Betydningsfulle fritidsarenaer for ungdom i Frogn, utenom hjemmet, er idrettslag, kulturarenaer, kafeer og klubber. Samvær med jevnaldrende er viktig og man bruker etter hvert mindre tid sammen med familie. Mange setter pris på mer uformelle og uforpliktende møteplasser. Andel medlemskap i organisasjonene synker med alderen, og er markant innen idretten. Tema kultur behandles også i avsnitt om kirke, kultur, idrett og friluftsliv. Se også vedlegg 7: Idrett, friluftsliv og nærmiljø. Barneverntjenesten Antall meldinger til barneverntjenesten økte med 24 meldinger i Økningen ser ut til å fortsette i Arbeidet med samarbeidsavtaler og samarbeidsrutiner er intensivert i 2009 og 2010 og enheten er inne i en fase med sluttføring av gjenstående avtaler. Det er et sterkt fokus på ansvarliggjøring av foreldre og foreldres nettverk, på interne rutiner og internkontroll. Flere av tjenestens ansatte har tatt og er i ferd med å ta videreutdanning. Politikerne vedtok våren 2010 opprettelse av bolig for fem enslige mindreårige asylsøkere i 2010 og fem i Arbeidet med etableringen av tiltaket er i gang og det forventes at beboerne flytter inn i boligen i november/desember. Den nye organiseringen av barneverntjenesten sammen med PPT, utekontakt, SLT, familieteam og helsestasjonen gir sammen med foreslåtte tiltak i RUSH og verbalforslag 6 nye muligheter for enda større satsing på forebyggende arbeid, tidlig intervensjon, samarbeid og kompetanseutvikling. Samordnet forebyggende arbeid mot rus og kriminalitet Arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan er sluttført og politisk behandlet høsten De tiltakene i planen som foreslås iverksatt i har søkelys på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid. Den politiske behandlingen av verbalforslag 6 vedrørende styrking av det forebyggende arbeidet for barn/unge har samme mål. Samhandling og samhandlingskompetanse Alle tjenester som berører barns oppvekst fra fødsel til nesten voksen, har kontinuerlig utfordringer med å sikre god samhandling seg i mellom. Dette gjelder overganger barnehage- grunnskole- videregående skole, alt forebyggende barne- og ungdomsarbeid, arbeid mot rus, mobbing, for psykisk helse osv. For å møte disse utfordringene har barnevern, PP-tjenester, skoler og barnehager forpliktende samarbeidsavtaler og faste møter. 51

52 Barneverntjenesten har forpliktende avtaler med barnehagene, helsestasjonen, sosialtjenesten og er i ferd med å utarbeide avtale med kultur og psykiatritjenesten i kommunen. Samarbeidet mellom barnehage og skole er også styrket gjennom forpliktende avtaler på møter og hospitering. Gode overgangsrutiner er utarbeidet på alle nivåer. Fem ansatte har våren 2010 avsluttet en omfattende videreutdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge. Tidlig forebygging på områdene omsorg, helse og atferd Det er kontinuerlig behov for å holde fokus på at personalet i alle oppvekstenheter har nok kunnskap om barn i risikosituasjoner og mot til å reagere og bidra til endring så tidlig som mulig. Antall alvorlige barnevernssaker har økt de senere år og problemstillingene rundt vanskeligstilte barn er mer omfattende enn tidligere. I opptrappingsplan for psykisk helse er særlig skolehelsetjenesten fremhevet som viktig forebyggende virksomhet. Det fremmes høsten 2010 forslag om styrking av det forebyggende arbeidet rettet mot barn/unge med begynnende psykiske vansker eller rusproblemer gjennom forslag om opprettelse av nye stillinger. Familieteamet er innarbeidet som et forebyggende lavterskeltilbud for kommunes innbyggere. Familieråd er innarbeidet som en metode i barneverntjenestens arbeid. Formålet er å ansvarliggjøre familier og nettverk til beste for barn og ungdoms oppvekst. Oppvekst Barnevern: Antall saker pr. saksbehandler 22,7 24,2 24,8 Undersøkelser innenfor frist H/V i % 50/54,5 36,4/13 18,2/27,1 Tiltaksplaner i saker i % H/V 71/55,6 58,4/73,1 79/78,7 Antall meldinger Mål, strategier i fokus og tiltak Langsiktige mål Alle barn og unge er sikret et helhetlig og godt oppvekstmiljø Det er etablerte arenaer for medbestemmelse og medvirkning for barn og unge Rusmiddelbruken blant unge er redusert Barn og unge med psykiske lidelser får nødvendig hjelp Familier i krise får tilstrekkelig hjelp Strategi 1- Sikre barn og unge et godt opplæringstilbud med fokus på grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter og en opplæring tilpasset hver enkelt person Tiltak Når 52

53 1 Fornyet kommunal satsing på matematikk i barnehager og skoler. Gjennom matematikkforberedende aktiviteter i barnehager og tilpasset undervisning for alle i skolene, samt varierte undervisningsmetoder, kompetanseheving hos lærere og foresatte og økt bruk av konkretiseringsmateriell 2 Gjennomføre, videreføre og kvalitetssikre tiltak i plan for språkstimulering og leseog skriveopplæring i barnehager og skoler. 3 Følge opp kommunal plan for arbeidet mot mobbing i barnehager og skoler, som innebærer rutiner for forebygging, handling og oppfølging av mobbetilfeller. 4 Utvikle innholdet i læringssamtalen/ elevsamtalen som defineres som en gjentagende samtale mellom elev/lærer om motivasjon, læringsstrategier, faglige og sosiale mål. 5 Arbeide for en videreutvikling av den tilpassede opplæringen, både innhold og organisering med fokus på lokale, skreddersydde tiltak på den enkelte skole og erfaringsdeling av disse i en ressursbank. 6 Forbedre praksis i elevvurdering gjennom økt kompetanse. (Hovedsatsingsområde for skolene i Frogn). 7 Skape god kvalitet i leksehjelpen på trinnet etter en evaluering av forsøksåret 2010/11 8 Gjennomføre skolering av assistenter, knyttet til Rammeplan for barnehager Gjennomføre skolering av pedagoger i ledelse Kvalitetssikring av innholdet i SFO-tilbudet og innføring av leksehjelp trinnet Utvikle biblioteket som en læringsarena i skolen Benytte kvalitetssikringssystemet Kvalitetslosen på en måte som tilfredsstiller opplæringslovens krav Strategi 2 Videreutvikle tverrfaglig samarbeid om barn og unges fysiske, sosiale og faglige utvikling Tiltak 1 Utvikle samarbeid med skole og barnehage for å oppnå "livslang læring" Følge opp samarbeidstiltak i Rusmiddelpolitisk handlingsplan rettet mot tidlig intervensjon og forebyggende arbeid. Når Sluttføre arbeidet med utarbeidelse av forpliktende samarbeidsavtaler mellom barneverntjenesten og alle aktuelle samarbeidspartnere. Avtalene skal være rettet mot både generelt samarbeid, mot definerte risikoutsatte grupper og i enkeltsaker Iverksette tverrfaglig opplæring i f.h.t. tidlig oppdagelse og intervensjon Strategi 3 - Sørge for et helhetlig og tilgjengelig tilbud til familier i krise Tiltak Når 1 Etablering av psykologtilbud for barn/unge med begynnende psykiske vansker Videreutdanning av familieveiledere og familieveiledere/saksbehandlere

54 3 Etablering av tilbud til barn/unge med begynnende rusvansker 2011 Strategi 4 - Sikre trygge skoleveier og gode steder for lek og utfoldelse Tiltak 1 Revidere årlig trafikksikkerhetsplan i forbindelse med handlingsprogrammet årlig 2 Følge opp tiltak i årlig vedtatt trafikksikkerhetsplan årlig 3 Vurdere trafikkforhold, sikre traseer/stier for gående og syklende, samt kvalitet på lekeområdene i alt planarbeid Når årlig Strategi 5 - Sikre barn og unges reelle innflytelse på alle oppvekstarenaer og i planleggingsarbeidet Tiltak 1 Utvikle elevmedvirkning og medbestemmelse gjennom: It s learning (ITL), læringssamtalen, utviklingssamtaler, røykfri skole, elevråd, kantine, UKS 2 Arrangere høring i UKS og (evt skoler og barnehager) i relevante reguleringssaker av et visst omfang, temaplaner, handlingsprogram, kommuneplan med mer Når årlig 3 Gi leder i UKS talerett ved behandling av plansaker i utvalg for miljø, plan og bygg årlig Strategi 6 - Sikre at de ansatte har den nødvendige faglige og sosiale kompetansen for å møte de nye utfordringene Tiltak 1 Individuelle kompetanseutviklingsplaner og -tiltak innenfor ulike temaområder, nærmere beskrevet under del 4, Medarbeidere 2 Bygge opp IKT kunnskap, nærmere beskrevet i del 5, Informasjon og interne systemer Når Styringsindikatorer Styringsindikatorene skal måle kvalitet og ressursbruk innenfor ulike områder. De er ment å gi økt kunnskap om tilstand og gi grunnlag for politiske beslutninger. Styringsindikatorene ble drøftet på dialogseminaret i juni 2010 og følgende ble prioritert: Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler Forrige resultat 2009 Mål (Kritiske 2010 suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) Ønsket Godt nok M1 M1.1 54

55 Styrke barnehagen som læringsarena Ledelse,organisering og god tilrettelegging av arbeidet Brukerundersøkelse 4,8 5 4,8 Sikre likeverdighet og høy kvalitet i alle barnehager M1.2 Registrere Andel styrere og pedagogiske ledere i barnehager med godkjent Andel førskolelærerutdanning 59 % 100% 85 førskolelærerer i barnehagene M2 M2.1 Alle barn under skolepliktig alder skal ha tilbud om Samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Ingen Hovedopptak og suplerende opptak gjennom året 100% jmf statens definisjon 100 % 100 % barnehageplass barn på venteliste. M3 M3.1 TRAS - registrering. 87 % av alle 95 % 90 % ( tidlig registrering av skolestartere God språkutvikling Antall barn med språk ) for alle barn i aldersadekvat barnehagen utvikling M4 M4.1 God opplæring- Leseferdigheter Nasjonale prøver 5. Grunnleggende trinn 2,1 * 2,3 2,1 faglige og sosiale 3,3 3,4 3,2 ferdigheter, tilpasset hver enkelt elev. Nasjonale prøver 8. trinn 18,6% på nivå1 og 2 17% 18% Nasjonale prøver 9. trinn Første gang ,5 3,4 16 % 17 % M4.2 Regneferdigheter Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn 2,1 2,3 2,1 3,3 3,3 3,1 19,6% på nivå 1 og 2 18% - nivå1og 2 19% - nivå 1 55

56 og 2 Nasjonale prøver 9. trinn Første gang ,4 17% 3,2 18% Eksamen 10. trinn 3,4 3,5 3,4 M4.3 Andel lærere m/godkjent utdanning KOSTRA 96,70 % 100 % 98 % M5 M5.1 Forebygge skolevegring i u- skolen for å motvirke drop-outs i videregående Trivsel Elevundersøkelsen M5.2 Forekomst av mobbing Elevundersøkelsen 1,3 ** 1.0 ** 1.3 ** Lokal undersøkelse Resultater som på Elevundersøkelsen M5.3 Elevfravær på u- trinnet Fraværstatistikk 1,75 % 0,50 % 1 % M5.4 Andel elever til videregående opplæring KOSTRA 96.8% 98 % 97 % M6 Effektiv ressursbruk Kostnader pr elev KOSTRA M7 Antall meldinger til Egen telling av 37 % 70 % 60 % Tidlig innsats barneverntjenesten på barn under 9 år meldinger og meldere 56

57 M8 Gode hjelpetiltak Alle barn i barneverntj. 78,7 % 100 % - 95 % Nødvendig hjelp til som har en tiltaksplan barn og familier i krise M9 Rask behandling Andel saker 23,5 % overskridelse av 0 % 10 % Gode barnevernstjenester hjelp i rett tid gjennomført innen lovpålagt frist på 3 mnd. undersøkelsesfrister Antall saker pr. saksbehandler 24, * Skalaen for resultater nasjonale prøver er 1-3 på barnetrinnet, 1-5 på ungdomstrinnet. 1 er lavest. * * Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 betyr lite mobbing Velferd, helse og omsorg Situasjon og utfordringer Samhandlingsreformen St. melding nr. 47, samhandlingsreformen ble presentert 18. juni Her presenteres 3 hovedutfordringer: 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Samhandlingsreformen foreslår flere tiltak for å møte disse utfordringene, hvorav ett innebærer en ny fremtidig kommunerolle. Kommunen skal i større grad enn i dag oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidligere faser. Fra 2012 skal kommunene ta på seg større ansvar for sykdomsbehandling. Finansiering av dette er ikke avklart. Kommunene oppfordres til å gå inn i samarbeidsprosjekter blant annet med sykehusene. Frogn kommune har startet arbeid med å utarbeide strategier med utgangspunkt i de viktigste årsakene til sykdomsfravær blant sysselsatte. De viktigste grunnene til fravær er psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. En viktig målgruppe er unge uføre, en gruppe som tenderer til å vokse. Strategiarbeidet har også sitt utspring fra samhandlingsreformens utfordringer og det vil først og fremst bli satset på å utarbeide forebyggende tiltak. 57

58 Generelt om behov for omsorgsboliger I perioden vil de være behov for anslagsvis 20 boliger med heldøgns tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne/ psykisk utviklingshemming, psykisk lidelse og rus/ psykiatri. Omsorgsboliger for eldre er i ivaretatt gjennom tiltak i eldreplanen og eiendomsstrategien. I første rekke handler det om å oppføre helsebygg B på Ullerud. Pleie- og omsorg for eldre Det er i 2010 gjennomført brukerundersøkelser som viser at tilfredsheten med tjenestene er omtrent på snittet av kommuneutvalget på portalen bedrekommune. Dekningsgraden på institusjon og hjemmetjenester er høy i Frogn. Kostnadene pr sykehjemsplass og pr mottaker av hjemmetjeneste ligger under gruppe 7 og snittet i Akershus. Dette kan ha sammenheng med høy dekningsgrad. Behovet vil øke betydelig i fireårsperioden og det forutsettes investeringer for å kunne senke driftskostnadene samtidig som tilbudet opprettholdes i kvalitet og omfang. I rådmannens forslag til handlingsprogram er det en betydelig satsing innenfor området: Åpning bokollektivet på Ullerud Etablering av innsatsteam for å håndtere konsekvenser av samhandlingsreformen og økt antall eldre Investering i bygg B på Ullerud. Dagsenter for demente og økt kapasitet på øvrig dagsenter I Stortingsmelding 50 ( ) påpekes det at dekningsgraden for heldøgns omsorgstilbud bør være 25 prosent av antall innbyggere 80 år og over. Det understrekes videre at behovsanslaget gjelder folk i alle aldersgrupper som har behov for heldøgns omsorgs og pleie, ikke bare de som er over 80 år. Frogn hadde i 2009 den høyeste dekningsgraden for alle aldersgrupper i Follo med 30 prosent. Imidlertid anser vi i likhet med SSB, som administrerer Kostra, dette måltallet for uegnet til å beskrive dekningsgraden for eldre. Når vi ser på dekningsgraden i institusjon og bolig med heldøgns bemanning kun til eldre over 80 år var også dette høyest i Follo med 15,4 prosent. På grunn av høy dekningsgrad i 2009 er antall plasser allerede redusert fra 103 til 96. I 2011 vil bokollektivet på Ullerud åpnes og kapasiteten vil øke betydelig. Kommunen har ikke venteliste på institusjonsplasser. Vi ønsker å benytte hele det nye anlegget som holder en meget høy standard, uavhengig av om behovet øker like mye. Som en konsekvens av dette vil man kunne frigjøre plass på Grande som igjen skaper muligheter for øke kapasiteten på dagsentertilbudet der det i dag er ventelister. Sogsti dagsenter kan dermed frigjøres til andre formål. Netto er det budsjettert med en økning på 6 plasser institusjon og omsorgsbolig med heldøgns bemanning samlet sett. Med St.meld. 25 fra 2006 og samhandlingsreformen St.meld. 47 fra 2009 legges større vekt på kvalitet på tjenester. Dette gjelder også innenfor omsorg. Samhandling mellom spesialisthelsetjeneste/ sykehus og kommunehelsetjenesten blir viktig. A-hus vil for eksempel sette en grense på fire liggedøgn. På grunn av avvikling av rehabiliteringsplasser og færre liggedøgn i sykehusene øker behovet for rehabilitering, medisinsk behandling og oppfølging i kommunen. Sykere pasienter i sykehjemmene krever økt vekt på fagutvikling av helsepersonell og økt tilstedeværelse av lege. Frogn kommune ønsker i størst mulig grad å legge til rette for at utskrevne pasienter kan flytte direkte hjem. 58

59 For å oppnå dette vil vi blant annet bygge opp en tverrfaglig sammensatt gruppe, innsatsteam, som motiverer, trener opp og gir nødvendig medisinsk oppfølging, rehabilitering. I 2010 ble det lagt fram en analyse for eldreomsorg fram mot 2030 med tiltaksplan. Den belyser dekningsgrader og fremtidige utfordringer og strategier for omsorgstjenestene. Planen danner grunnlag for viktige veivalg de nærmeste årene innen eldreomsorg og legger sterke premisser for kommunens økonomiske prioriteringer. Tilbud for demente Bokollektiv for personer med demens åpner i mars I tilknytning til bokollektivet opprettes eget dagsentertilbud med plass til syv hjemmeboende personer med demens i perioden. Dagsentertilbud Dagsenteret er et populært og godt tilbud for å opprettholde funksjonsnivået som bidrar til det å bo lengst mulig hjemme. Siden Sogsti dagsenter ikke lenger er egnet som dagsenter, både på grunn av byggets forfatning og økte behov, er ny lokalisering planlagt i helsebygg B. I mellomtiden vurderes alternative lokaliseringer. Hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i vår viste høy tilfredshet med kvaliteten på hjemmebaserte tjenester. Tilgjengelighet og respekt for brukerne var de særskilt fornøyd med. Hjemmebaserte tjenester yter tjenester til hele befolkningen, en del av dem er under 67 år. Flere oppdrag og utskrivninger av pasienter fra sykehus som ikke er ferdig behandlet, gjør også hjemmesykepleien mer kompleks. Kronikere skal også ha mest mulig behandling nærmest mulig hjemstedet. Dette gjelder alle kommuner. Kvalitetssikring av eksisterende tjenester og videreutvikling av tjenestetilbudet blir viktig fremover. Det vil spesielt være behov for kompetanseutvikling i sykepleie innen fagfeltene nevrologi, psykiatri, smertebehandling, geriatri, demens og omsorg ved livets slutt. Omsorgsfaget vil trenge videreutvikling med vekt på aktivitet for å opprettholde fysiske ferdigheter, egenomsorg og livskvalitet. Bruk av håndholdte datamaskiner (PDAer) i hjemmebaserte tjenester er et viktig ledd i effektivisering og kvalitetssikring av dokumentasjon innen fagområdet. Ressurskrevende brukere Den kommunale andelen av kostnader knyttet til såkalte ressurskrevende brukere er kr pr bruker. Utover dette gis 80 prosent statlig tilskudd av overskytende beløp. Det gis kun tilskudd til brukere som er under 68 år. Antall ressurskrevende brukere er lavere enn for eksempel i andre follokommuner, noe tabellen på neste side viser. 59

60 Kommune Antall ressurskrevende brukere pr Øremerkede tilskudd i 2009 Frogn Ås Vestby Nesodden Tilbud til personer med psykisk utviklingshemming På landsbasis har 0,45 prosent av befolkningen psykisk utviklingshemming. I Frogn ligger nivået jevnt over noe lavere, med 0,4 prosent. Dette legges til grunn når vi planlegger for fremtidige tjenestetilbud for personer med psykisk utviklingshemming. I en kommune av Frogns størrelse vil det blant de som er utviklingshemmet være stor variasjon i behov for omsorg og oppfølging. Alderssammensetningen blant brukere med psykisk utviklingshemming har endret seg de senere årene. Fra å ha vært en kommune med lik fordeling mellom voksne og barn i 2002 har vi nå flest voksne, 44 voksne og 13 barn i Det ble bygd ti boliger i 2007 og flere boliger var planlagt i I 2011 vil etterspørselen etter rehabiliteringstjenester øke unge voksne med psykisk utviklingshemming slutter eller har sluttet videregående skole og noen vil flytte i egen bolig. Kommunen skal sørge for avlastningstjenester, jobbtilbud, aktivitetstilbud, miljøarbeidertjeneste, samt omsorgslønn. Frogn kommune inngikk en samarbeidsavtale med Follo boligbyggelag i 2005 for å oppføre inntil 23 boliger til personer med psykisk utviklingshemming. De første ti ble ferdigstilt høsten 2008 i Fugleveien 27. De resterende boligene planlagt å bygge i Bringebærhagen og skulle stå ferdig i januar På grunn av endrede finansieringsbetingelser fra Husbanken og staten fikk Follo boligbyggelag avslag på søknad om tilskudd. Prosjektet ble derfor lagt ned i sin nåværende form. Frogn kommune har vurdert alternative boligløsninger, blant annet omdisponering av leiligheter i Haukåsen borettslag som i dag brukes av eldre. Til sammen har Haukåsen 22 leiligheter hvorav ni leiligheter er tildelt personer med psykisk utviklingshemming og 13 leiligheter til eldre med behov for omsorgsbolig. Åtte av de 13 eldre får hjemmebaserte tjenester hele døgnet. Det foreslås at åtte av de eldre som bor på Haukåsen i 1. etasje, vil få tilbud i bokollektivet på Ullerud. De fem resterende leilighetene i 2. etasje på Haukåsen tildeles personer med psykisk utviklingshemming etter hvert som de blir ledige. Dette er omtalt i eiendomsstrategien. Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, reduserer faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Folkehelsearbeidet skal bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak med sikte på å utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. Arbeidet skal fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og være med på å skape gode 60

61 oppvekstvilkår for barn og unge. Ikke minst skal folkehelsearbeidet forebygge sykdommer og skader. Stortingsmelding 47 om samhandlingsreformen understreker også dette. I Frogn har vi egen folkehelsekoordinator som sammen med kommunelege, miljørettet helsevern og øvrige virksomheter i kommunen har ansvar for å rette søkelys på dette arbeidet. Frogn kommune har startet et strategiarbeid i tilknytning til samhandlingsreformen. Strategiarbeidet har i hovedsak søkelys på folkehelse. Svangerskapsomsorg Samhandlingsreformen legger nye føringer for utskrivelse fra sykehus etter fødsel. Dette innebærer at kommunen får barselkvinner hjem ett døgn etter fødsel dersom det har vært et ukomplisert forløp. Erfaringsmessig ser vi at flere barselkvinner opplever problemer knyttet til amming. Frogn kommune styrker kompetansen på helsestasjonen ved å gjennomføre et opplegg som munner ut i godkjenning som Ammekyndig helsestasjon. Helsestasjonen har også fått et nytt krav om å gjennomføre hjemmebesøk tidligere enn før. Nå er målet å få gjennomført hjemmebesøket senest tiende dagen etter hjemmebesøk. Barnet skal være veid fra sju til ti dager etter fødsel. Sosial deltakelse og arbeid I arbeidet med habilitering, rehabilitering, psykisk helse og sosial bistand er det en hovedoppgave å bistå brukeren til egen innsats for å oppnå best mulig funksjonsevne og mestring i hverdagen. Alt arbeid innen omsorg og oppfølging i bolig skal iht. kommuneplanen baseres på tjenestebrukernes ressurser. En viktig i drivkraft i oppfølgingsarbeidet er for eksempel å gi beboerne anledning til å bidra positivt i nærmiljøet. Bistand og utvikling av nye arbeidsmetoder gis ut i fra brukernes ønsker og behov og fokuset skal være på muligheter og løsninger fremfor problemer. Oppfølgingsarbeidet skal bestrebe seg på en forståelse av hele livssituasjonen, med personene i sentrum, deres bosituasjon, praktiske hverdag, arbeidssituasjon, aktiviteter, fritid, - å bo og å leve. Helhet og samordning i bolig- og omsorgs-, oppfølgingstilbudet er derfor fortsatt viktig. Nav Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked. Tjenesten skal ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, blant annet ved å stimulere til arbeid og deltakelse. NAV har også ansvar for å sikre inntekt ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Utfordringer framover er å videreutvikle tjenestene, skape et godt arbeidsmiljø for ansatte og et velfungerende kontor for brukerne. I henhold til RUSH skal Nav satse ytterligere på Bo -og oppfølgingstjenesten, samt tidlig intervensjon. Flyktningarbeidet er et viktig område med satsing på bosetting av flere mindreårige og god oppfølging av voksne flyktninger som allerede er bosatt. Økonomisk sosialhjelp søkes holdt på et minimumsnivå, og kvalifiseringsprogrammet benyttes i sterk grad. Andelen sosialhjelpsmottakere med individuell plan er betraktelig høyere i Frogn enn i sammenlignbare kommuner og i fylket. 61

62 For å redusere utbetalingene til økonomisk sosialhjelp, og gi brukerne andre muligheter til forsørgelse så raskt som mulig, er det nødvendig å øke kapasiteten på grunnbemanningen. I tillegg vil det være gunstig å videreføre engasjementet for tiltaksarbeider i planperioden for å oppnå bedre resultater på dette området. Økonomisk rådgivningstjeneste, gjeldsrådgivning, har stor etterspørsel og en voksende andel brukere. På noe lengre sikt kan det bli nødvendig å styrke kapasiteten, foreløpig er utgifter til dette ikke lagt inn i handlingsprogrammet. Psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse har gitt kommunen mulighet til å utvikle flere gode tjenester for en styrket psykisk helse. Frogn kommune har styrket sin tverrfaglige kompetanse innenfor psykisk helse for barn og unge. I tillegg har kommunen som følge av rusmiddelpolitisk handlingsplan opprettet ressursteam som skal jobbe forebyggende blant barn og unge med tanke på tidlig innsats. For å styrke det forebyggende arbeidet ytterligere er psykologtilbudet også bedret med en psykologstilling. Som følge av ny rettighetslov for barn som pårørende til alvorlig syke jobbes det fram samarbeidsrutiner internt og eksternt for å ivareta og følge opp denne gruppen. Det er udekkede behov for oppfølging hele døgnet for to ulike grupper innenfor psykiatrien. Personer med kombinasjon av alvorlige psykiske lidelser og rusproblematikk, samt personer med langvarige oppfølgingsbehov grunnet sin psykiske lidelse. To nye boliger med heldøgnsbemanning er derfor under planlegging. Boligene vil kunne gi et tilrettelagt tilbud for inntil ti brukere i hver bolig. Begge boligene ferdigstilles i løpet av perioden. Det er også opprettet et aktivt oppsøkende behandlingsteam, ACT-team, i Follo. Teamet skal følge opp deler av denne gruppen. Ved behov for heldøgnsbemannet bolig er det fortsatt nødvendig å kjøpe tjenester inntil de planlagte boligene er i drift. Økt press på kommunale fysioterapeuter De faste kommunale fysioterapistillingene har ikke økt på ti år. Veksten i fysioterapistillinger har vært i privat praksis. Kommunale fysioterapitjenester etterspørres. Det er stort trykk både på rehabiliteringsavdelingen på Grande, på helsestasjonen og i skolene. Med økt press på tjenesten vil dette føre til ventelister. I følge KOSTRA er antall årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere noe høyere enn i andre kommuner og i fylket. Antall fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem ligger omtrent på samme nivå som andre. Antall årsverk av fysioterapeuter pr 1000 plasser i institusjon er på lavere nivå enn i Akershus men noe høyere enn i gruppe 7. Elektronisk samhandling og IKT i helsevesenet Helsenettet er nå på plass og skal settes i verk. Dette krever investeringer av nye programvarer for å drive elektronisk samhandling i helsevesenet. Det handler for eksempel om å investere i nye moduler i kommunens eksisterende dokumentasjonsprogrammer som brukes i alle helseenhetene, slik at vi kan motta epikriser, laboratoriesvar og medisinlister fra spesialisthelsetjenesten, eller å kunne kommunisere med fastlegene. Dette øker også kostnadene til oppdateringer og vedlikehold av eksisterende dataprogrammer. 62

63 Mål, strategier i fokus og tiltak Langsiktige mål At innbyggere med omsorgsbehov får nødvendig omsorg og trygghet basert å den enkeltes individuelle behov At alle innbyggere gis støtte og inspirasjon til å styrke egen velferd og helse At mennesker med psykiske lidelser og sammensatte problemer får et bedre og helhetlig tilbud Strategi 1- Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud Tiltak Når Opprette, prioritere boliger psykiatri Vektlegge nettverksbygging og sosiale ferdigheter med henblikk på å kunne flytte fra omsorgsbolig til egen bolig med lavere omsorgsnivå Ferdigstille demensplanen og implementere tiltakene Gi bo-veiledning til leietakere av kommunale boliger årlig årlig Strategi 2 - Utvikle nye arbeidsmetoder som bidrar til økt livskvalitet hos brukere av kommunens bo- og oppfølgingstjenester og som samtidig sørger for effektiv bruk av ressursene. Tiltak Når Videreutvikle Nav-kontoret med godt arbeidsmiljø, gode rutiner og samarbeidsformer som gir brukerne muligheter Bidra til å forme gode arbeidsplasser til personer med behov for tilrettelagt arbeid. Utrede muligheter for arbeidstrening Videreutvikle arbeidsmetoder i bo- og oppfølgingsteamet Legge til rette for og motivere til frivillig arbeid Strategi 3 - Styrke forebyggende helsearbeid for barn, unge og eldre Tiltak 1 Utarbeide strategier og tiltak ift. forebyggende arbeid for eldre knyttet til eldreanalysen og samhandlingsreformen 2 Videreføre forebyggende tiltak for eldre, seniorkontakttjenesten, tilbud om hjemmebesøk/samtale, ulike forebyggende kursvirksomhet for målgruppen jfr. Eldreplanen Når Implementere tiltak vedtatt i henhold til rusmiddelpolitisk handlingsplan (RUSH) Igangsetting av Ressursteam jfr rusmiddelpolitisk handlingsplan (RUSH) Vurdere hvordan kommunens folkehelsearbeid, samfunnsmedisin, smittevernberedskap og legevakt kan styrkes

64 6 Styrket forebygging i videregående skole gjennom skolehelsetjeneste finansiert av Fylkeskommunen i en fireårsperiode Ferdigstillelse av helsestasjonen som godkjent Ammekyndig helsestasjon Sikre at alle barselkvinner får hjemmebesøk av helsesøster innen 10. dag etter fødsel 2011 Strategi 4 - Styrke tilbudet til voksne med psykiske lidelser Tiltak Når 1 Utvide og utvikle innhold i tilbudet ved Ressurssenter for psykisk helse. årlig 2 Tilrettelegge for samarbeid med ACT-teamet i Follo Strategi 5 - Ivareta brukermedvirkning for å sikre samsvar mellom forventninger og tjenestetilbud Tiltak Når Utvikle innkomstsamtaler, brukerråd og andre arenaer for samhandling og dialog med tjenestemottakere, pårørende/foresatte Utforme og gjennomføre brukerundersøkelse Vurdere oppstart av brukerpanel ved Nav-kontoret Annet hvert år 2011 Styringsindikatorer Styringsindikatorene skal måle kvalitet og ressursbruk innenfor ulike områder. De er ment å gi økt kunnskap om tilstand og gi grunnlag for politiske beslutninger. Styringsindikatorene ble drøftet på dialogseminaret i juni 2010 og følgende ble prioritert: Hva vi må Kritiske Hva skal vi måle Hvordan vi måler Forrige Ønsket resultat Godt nok lykkes med suksessfaktorer resultat 1. Trygghet, aktivitet Bruker-tilfredshet Bruker- Score 4 Score ikke Tilfredsstillend undersøkelse lavere enn 4 e fleksible boog omsorgstilbud Utviklet botilbud tilpasset brukerbehov (skala fra 1-4) på brukertilfredshet 2. Utvikle Kompetente Bruker-tilfredshet Brukerundersøkel Brukerundersøk Score 3 tjenester og medarbeidere se elsen score 4 arbeidsmetod er som bidrar til økt 64

65 livskvalitet og Medarbeider- Medarbeider Score 4 sørger for effektiv bruk av ressursene tilfredshet Medarbeiderundersøkelsen Undersøkelsen 5 KOSTRA Landsgjennomsn Som gruppe 7 KOSTRA ittet Rett kompetanse på rett sted til rett tid Kompetansekartlegging Innehar og riktig bruk av Innehar og riktig bruk av kompetansen kompetansen 3. Styrke Prioritere ressurser Mindre bruk av Tilsvarende NOVA Rush-planen forbyggende til forebyggende rusmidler og NOVA angir ambisjons- helsearbeid arbeid senere debut undersøkelse, nivået blant ungdom se egen årlig telling i Samarbeid mellom RUSH planen 10. klassetrinn kommune og frivillig sektor Kompetente medarbeidere Bruk av kompetanse Behovs- og ressurs-vurdering Riktig kompetanse på rett sted God Avventer flere KOSTRA kompetanse- indikatorer i styring samhandlings-- strategien Jfr tiltak i samhandlingsstr ategien (kommer) 4. Styrke Sammen-hengende Bruker-tilfredshet Bruker- Score ikke Score 3 tilbudet til tiltakskjede ift tjenester, bolig, undersøkelse lavere enn innbyggere aktivitet og fritid 4(skala fra 1-4) med nedsatt på fysisk og eller brukertilfredshet psykisk funksjonsevne 65

66 5. Ivareta Inkludering Brukertilfredshet Bruker- Score ikke Score 3 brukermedvirk undersøkelser lavere enn ning for å 3(skala fra 1-4) sikre samsvar mellom Brukerråd på brukertilfredshet forventninger og tjenestetilbud Andel KOSTRA sosialhjelpsmotta kere med stønad mer enn 6 mnd 3.4. Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Situasjon og utfordringer Kultur Frogn har et rikt og mangfoldig kulturliv. Det fordrer et godt samspill mellom private kulturtilbydere, frivillige lag og foreninger og kommunen for å videreutvikle og opprettholde det høye nivået. Kulturlov av 2. juni 2007 innebærer en lovfesting av at offentlige myndigheter i stat, fylkeskommune og kommune har et ansvar for å tilby befolkningen et variert kunst- og kulturtilbud. Frogns lokale kulturpolitikk kan sies å ha følgende utfordringer: 1. Kulturlivet har behov for en arena tilrettelagt for det lokale kulturliv (ref. kulturarenautredningen) 2. Tilby alle barn og unge som ønsker det en plass i kulturskolen 3. Utvikle Den kulturelle skolesekken i samsvar med nasjonale mål 4. Nye lokaler til drift og utvikling av kino og bibliotek (ref. kulturarenautredningen) 5. Behov for oppgradering av utendørsarenaene / møteplassene (Badeparken, Seiersten skanse etc.) 6. Styrke samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner og utnytte frivilligheten som ressurs for å møte fremtidens kulturutfordringer i alle livets faser for Frogns innbyggere 7. Styrke samarbeidet med turistnæringen og opplevelsesnæringen lokalt og interkommunalt, med særlig hovedvekt på opplevelseskultur. Kulturlivet har uttrykt at det viktigste virkemiddelet for å ivareta og styrke det lokale kulturlivet er en kulturarena som tilfredsstiller utøvernes behov for øving, produksjon og framvisning. Behovene er beskrevet i kulturarenautredningen Mulighetsstudie våren Den samme utredningen beskriver også framtidige behov for moderne drift av kino og bibliotek. Kulturskolens innhold er mangfoldig og på høyt faglig nivå, og er et skoleslag der elevene får delta ut fra egne forutsetninger og evner og uten opptakskrav. 140 barn står på står på ventelisten og et nasjonalt mål for kulturskolen er å gi tilbud til 30 % av alle skoleelever. I dag dekker tilbudet cirka 18-66

67 19 prosent av grunnskoleelevene i Frogn. Det er vedtatt å styrke samarbeidet mellom kulturskolen og skolene (SFO). Dersom det blir satt fortgang i forslaget om heldags skolen fra sentralt hold, vil et slikt samarbeid styrke kvaliteten i skoledagen. Faste kurs i SFO i regi av kulturskolen er i gang, og vil bli videreført i Dette er kurs innen teater og musikk. I tillegg benytter barnehagene kulturskolelærere som kurs/foredragsholdere på sine plandager. Kulturskolen har som målsetning å være en kulturskole for alle fra år. Kulturskolen ønsker å være et lokalt ressurssenter som også kan gi spesialtilpassede tilbud innen helse, psykisk helse, eldreomsorg ol. Det er etablert samarbeid mellom kulturenheten og helseenhetene våre, og sammen er det søkt tilskudd til videreutvikling av ordningen Den kulturelle spaserstokk hvor ansatte i kulturskolen gir kulturelle opplevelser til beboerne på sykehjemmene Grande og Ullerud. Den kulturelle skolesekken som har til hensikt å gi alle barn og unge en profesjonell kunst og kulturfaglig opplæring/opplevelse holder høy kvalitet og er godt integrert i skolen. Det som gjenstår for å gjøre den komplett og i tråd med nasjonale mål, er blant annet å utvikle lokalhistoriske prosjekter og gi de innføring i lokal arkitektur. Frogn bibliotek er et viktig tilbud, både for våre innbyggere og for turister i sommerferien. Det er behov for økt tilgjengelighet i form av økt åpningstid, for å kunne gi et godt tilbud. Voksenavdelingen i 1.etasje ble pusset opp i 2008, og resulterte i økt besøk og utlån. Barne- og ungdomsavdelingen har behov for den samme oppgraderingen. Det er åpnet ny filial på Dyrløkkeåsen kultursenter som er åpen 2 ganger pr. uke på kveldstid. Frogn bibliotek har nå overtatt arrangementet Bokbadet, som tidligere ble arrangert av Drøbak Kunstforening. Badeparken står i en særstilling i Frogn. Den ble valgt av innbyggerne som Frogns tusenårssted og er hele bygdas utendørsarena. Både amfiet og scenen trenger oppgradering for å kunne fungere som en sikker, funksjonell og attraktiv utendørsarena. Den frivillige organisasjonen Badeparkens venner er i gang med et prosjekt rundt en oppgradering og videreutvikling av amfiscenen. Kirken Et viktig prosjekt for Frogn kommune er å etablere flerbrukskirke. Utbygging av flerbrukskirke er vedtatt innenfor en total kostnadsramme på 43 millioner kroner. Det foreligger et ferdig prosjektert prosjekt på Trekanttomta som det er mottatt totalentreprisetilbud på som overstiger vedtatt budsjettramme. Det er en utfordring å få etablert en flerbrukskirke innenfor vedtatt budsjettramme med det omfang og volum som ligger til grunn for prosjektet. Administrasjonen har derfor nedsatt en prosjektgruppe som jobber med skisseprosjekt ut fra ulike alternativer. Det inviteres til en politisk beslutning om hvilket av skisseprosjektene det skal jobbes videre med i et forprosjekt. Forprosjektet kan legges fram for politisk behandling våren Drøbak kirke er en god konsertarena for Sommerkonsertene og Ad Astra-konsertene som arrangeres i sommerhalvåret. Disse konsertene trekker mange besøkende til Drøbak sentrum hver lørdag. Flygelstiftelsen har nå samlet inn og fått kjøpt et nytt kvalitetsflygel til kirken som benyttes til konsertvirksomheten. Ad Adstra-konsertene er en konsertserie som utføres av talentfulle unge musikere. Det er etablert, og vil bli videreført et interkommunalt samarbeid med kulturskole i Follo, slik at også lokale kulturskole- 67

68 elever deltar på konsertserien. Fra og med i år ble denne konsertserien også utvidet ved at Oscarsborg ble benyttet som konsertarena. Dette vil bli videreført neste år. Friluftsliv Nærheten til sjøen og marka og mulighet for fysisk aktivitet i variert natur- og kulturlandskap er viktige ressurser for innbyggerne i Frogn. Den lokale grønnstrukturen, med grønne lunger, turveier, stier og adkomst til nærrekreasjonsområder er viktig i dag og for de neste generasjonene. Tilrettelegging av eksisterende friområder langs kysten, etablering av nye friområder og arbeid med kyststi er viktige strategier for å sikre friluftsliv. Tiltaksarbeidet vil gjelde for hele planperioden på ulike områder. Videre strategier, planformål og bestemmelser for marka utformes i kommuneplanarbeidet våren Kultur, idrett og friluftslivsplanen Tiltak for kultur, idrett og friluftsliv vurderes årlig i handlingsprogrammet og er søknadsgrunnlag for spillemidler og andre aktuelle tilskudd. Se vedlegg 4. Foruten idrettsarenaer som er høyt prioritert på tiltakslista, er det følgende faktorer som er retningsgivende for prioriteringen av tiltak til planen: Tiltak som tilrettelegger for uorganisert aktivitet for folk i alle livsfaser. Det innebærer at nærmiljøanlegg og friluftstiltak vil bli høyt prioritert. Tiltak som tilgodeser breddeidrett (når flest mulig innbyggere i den aktuelle aldersgruppen). Tiltak i skole og barnehage, samt den organiserte idrettens breddetilbud vil bli prioritert. Vedlikehold, rehabilitering og utvikling av eksisterende anlegg. Det er kontinuerlig stort behov for vedlikehold, rehabilitering og utvikling av eksisterende anlegg. Dette bør i vesentlig grad ha prioritert fremfor nybygging. Rådmannens forslag til prioritering av tiltak gjøres ut fra en helhetlig vurdering av tiltak sett opp mot hovedmålsetningen i kommuneplanen og tidligere prioriteringer i henhold til kommunedelplan for idrett. Rådmannens foreløpige forslag ble lagt fram som temadiskusjon i politiske møter i utvalgene i oktober i år, og legges nå fram med endelig prioritering av tiltak. Idrettsarenaer Idrettslivet i Frogn har stor aktivitet og er mangfoldig. Hallkapasiteten er svært god og økonomiske bidrag fra kommunen er på et høyt nivå. Det pågår et skisseprosjekt for etablering av Svømmeanlegg i Frogn. Plankomiteen for svømmehall har konkludert med at anlegget skal ha sin beliggenhet på Seiersten i forbindelse med Frognhallen. Med etablering av svømmeanlegg her oppnår man i større grad enn tidligere et senter for idrett og fritidstilbud. Investering i et svømmeanlegg i kommunal regi vil medføre en investering i størrelsesorden millioner kroner, avhengig av konseptvalg. Mål, strategier i fokus og tiltak Langsiktige mål Drøbaks rolle som Follos kulturby er befestet i nært samspill med Oscarsborg Etablerte idrettsarenaer og kulturelle møteplasser opprettholdes i god stand og gir befolkningen et like mangfoldig tilbud som i dag Universell utforming skal vurderes ved all rehabilitering og nyetablering av slike arenaer og møteplasser 68

69 Eksisterende og planlagte nye idretts- og kulturarenaer videreutvikles i samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører Ved vurdering av nye kirkelige, idretts- og kulturarenaer skal anlegg som fremmer folkehelse og uorganisert aktivitet prioriteres Viktige områder for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturhistorie er sikret og gjort tilgjengelige Tilbudet for uorganisert aktivitet/ aktiviteter med frivillig deltagelse skal styrkes I 2011 utarbeides en kulturstrategi. Strategi 1 Kommunens kulturtjenesteproduksjon (bibliotek, kino og kulturskole) videreutvikles. Tiltak Når 1 2 Videreutvikle kulturskolen som et lokalt ressurssenter, særlig innen helse/eldreomsorg Digitalisering av Drøbak kino Strategi 2 Sikre tilstrekkelig arenaer til kultur, idrett og friluftsformål gjennom planarbeid Tiltak Når 1 Plankomite for etablering av ny svømmehall skisseprosjekt ferdig Utredning av alternativer for plassering og utforming av flerbrukskirke Ullerud gjennom ny planprosess sikres for fortsatt fremtidig bruk til offentlig formål, idrett Strategi 3 Legge til rette arenaer som motiverer ungdom til kulturell, idrettslig eller friluftslivsaktivitet uten prestasjonspress Tiltak 1 Videreutvikle skateanlegget på Seiersten med flere moduler 2011 Når 2 15 % av kultur- og idrettsmidlene som skal fordeles skal øremerkes søkere som fremmer fri aktivitet uten prestasjonspress Strategi 4 Støtte opp under skolenes og barnehagenes sentrale rolle for barns opplæring i og kunnskap om kultur, med særlig fokus på opplevelse og egenutøvelse Tiltak 1 Videreføre samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolene, SFO og barnehagene Ferdigstille den kulturelle skolesekken, slik at den også omfatter lokalarkitektur og lokalhistorie 2011 Når Strategi 5 Arbeide særskilt for å sikre allmennhetens tilgang til marka og kystområdene Tiltak 1 Videreutvikle igangsatte tiltak langs kysten, innarbeide strategier, planformål og bestemmelser i kommuneplanen Når

70 Strategi 6 Sikre og vedlikeholde eksisterende og planlagt nye stinett, nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og - arenaer, idretts- og kulturbygg, i hht gjeldende forskrifter og drifte disse tilfredsstillende i forhold til dagens bruk Tiltak 1 Etablere anlegg, drift og vedlikehold av Gyltholmen Oppgradere Torkildstranda sine kjøre-, parkering- brettseiler- og kyststiarealer. Nærmiljømidler godkjent Strategi 7 Sikre tilstrekkelig arealer til kultur, idrett og friluftsformål gjennom planarbeid Tiltak 1 Vurdere formål/behov for formålet i reguleringsplaner og ved rullering av kommuneplan Vurdere å sikre Ullerud for fortsatt fremtidig bruk til offentlig formål, idrett Når 2011 Når 70

71 Styringsindikatorer Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler (Kritiske suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) Forrige resultat 2009 Ønsket Mål 2011 Godt nok M1 M1.1 Drøbak kino, digitalisering Antall solgte billetter M1.2 gj.snitt besøk pr.forestilling M2 M2.1 Kulturskolen antall elever M2.2 elever på venteliste M2.3 brukertilfredshet rapporteringssystem rapporteringssystem cetus talldata 17% av grunnskole-elever 100% av grunnskole-elever 20% av grunnskole-elever cetus talldata brukerundersøkelse vil bli utarbeidet og gjennomført høsten % tilfredshet 80% tilfredshet M3 M3.1 Fritidsklubber antall unike brukere i 5-7 trinn M3.2 antall unike brukere i 8-10 trinn M3.3 antall besøk 5-7 trinn M3.4 antall besøk 8-10 trinn eget rapporteringssystem eget rapporteringssystem eget rapporteringssystem eget rapporteringssystem registreres fra % 40 % registrres fra % 40 % 2084 stk stk M3.5 M4 M4.1 Bibliotek Fordeling kjønn Antall utlån pr. innbygger M4.2 antall besøk pr. innbygger M4.3 M5 M5.1 Utekontakt antall åpningstimer Antall henvendelser M5.2 M6 M6.1 Generell kultur/idrett gi rett hjelp på rett nivå utgifter til kultursektor pr.innbygger M6.2 utgifter til kirke pr.innbygger M6.3 antall brukere i Dyrløkkeåsen flerbrukshall pr. time eget rapporteringssystem eget rapporteringssystem eget rapporteringssystem eget rapporteringssystem egen registrering fortløpende evaluering på tvers av enheter/samhandling Kostra Kostra egen telling av tilsynsvakt registreres fra /50 50/50 4,3 5,12 4,7 3,4 4, timer pr.uke alle som har behov

72 3.5. Natur- og kulturlandskap Situasjon og utfordringer Naturen i Frogn kommune er mangfoldig og rik. Mangfoldet er først og fremst knyttet til vannmiljø og rik vegetasjon ut mot kysten. Sikring av både enkeltsteder og en langsiktig og helhetlig arealforvaltning som ivaretar trekkruter og områder for mer arealkrevende arter, er en utfordring i Frogn. Kulturminner, kulturlandskap, biologisk mangfold og jordvern med viktige verdier skal ivaretas og synliggjøres gjennom kommunens arealforvaltning. Frogn har mange slike verdier og det vil være konflikter mellom disse og utbyggingsinteresser i de fleste større saker. Mye kan tilpasses og justeres gjennom planprosess. Det arbeides med å begrense forurensning av badestrender i kommunen og forurensning av borebrønner. Vurderinger av egnethet for avløp gjøres for den enkelte resipient. EUs vanndirektiv maner også til nedbørfeltbasert forvaltning av vassdragene. Frogn deltar i PURA som ser spesielt på Bunnefjorden og Årungen. I kommuneplanarbeidet skal grunnarbeidet som er gjort i forbindelse med markaplan tas opp og markagrense og grønn strek evalueres. Mål, strategier i fokus og tiltak Ivareta Drøbaks særegne arkitektur og kulturmiljø Ta vare på et godt utvalg fornminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø Ivareta særegen arkitektur og kulturmiljø knyttet til feriehjem, kystkultur og et utvalg hytteområder Opprettholde arealet med høyproduktiv dyrka og dyrkbar jord Opprettholde verdifulle sammenhengende kulturlandskap Opprettholde en overordnet, sammenhengende grønnstruktur (Marka), inkludert grøntkorridorer, grønne lommer og 100-m skoger i og ved tettbebyggelsen Forbedre vannkvaliteten i retning av naturtilstand, jfr. miljømål for vannforekomstene Opprettholde og sikre alle kommunens vannmiljøer og vassdragstilknyttede arter Ta vare på leveområder for sjeldne, sårbare og trua arter og naturmiljø, og arter/ naturmiljø der Frogn har særskilt ansvar Øke kunnskap og bevissthet omkring kommunens biologiske mangfold, kulturlandskap, kulturminner og -miljøer, særegne arkitektur og kulturhistorie blant Frogns innbyggere Strategi 1 Prioritere pådriver- og kontrolloppgaver knyttet til særlig forurensende avløp fra bebyggelse utenfor Drøbak tettsted Tiltak 1 Følge opp kontroll- og tilsynssystem for godkjente avløpsrenseanlegg Utstede pålegg om opprydding i ulovlige utslipp Når 72

73 3.6. Næringspolitikk Situasjon og utfordringer I de fleste kategorier av næringsstørrelser har det vært en liten økning i antall bedrifter, bortsett fra bedrifter med mellom 10 og 19 ansatte. 100 ansatte og over ansatte ansatte ansatte 5-9 ansatte ansatte Ingen ansatte Kommuneplan Næringsutvikling er ett viktig tema som skal behandles i rullering av kommuneplan Viktige problemstillinger skal behandles og viktige veivalg skal drøftes politisk og legges inn i kommuneplanen. Som del av kommuneplanarbeidet vil en stedsanalyse for Drøbak og omegn kartlegge og vurdere muligheter og begrensninger som ligger i infrastruktur, eksisterende næringsstruktur, kulturmiljø og areal. Næringsutvikling i Drøbak og omegn ses i sammenheng med til tettstedsutviklingen og Drøbaks plass i regionen. Hvilke typer næringer og hvordan det med hell kan legges til rette for vil også drøftes. Drøbak som reiselivsdestinasjon vil også drøftes i lys av infrastrukturens muligheter og begrensninger og behov for investeringer. Det legges vekt på deltakelse fra lokalt næringsliv i denne prosessen. Næring på Horgen tas opp til ny behandling, utbygging ved Fossen er nærliggende og nye innspill på næringsarealer skal vurderes i kommuneplanen. Satsning på reiseliv I 2010 ble kommunens ressursbruk rettet mot næringsliv, kultur og reiseliv gjennomgått. Hensikten var å få vurdert alternative satsningsområder, oppgaver og andre bidrag fra kommunens side og stake ut en tydelig kurs for kommunens innsats videre. Gjeldende kommuneplan påpeker behovet for en samordnet og helhetlig satsning på reiseliv og turisme. Dette synet er bekreftet i flere næringsfora, gjennom innspill på frokostmøter og stormøter høsten 2009, og gjennom evalueringen av næringsrådet som ble foretatt før sommeren

74 Hvilke oppgaver en ønsker å få utført, hvordan oppgavene fordeles mellom kommunens tjenester og næringslivsaktører, samt organiseringen av oppgavene utredes og vil være gjenstand for politisk drøfting fremover. Uenighet og samarbeid I evalueringen av Frogn Næringsråd kom det frem at interessekonflikter blant næringsdrivende i Frogn hindrer samarbeid. Kunsten å samarbeide på tross av uenighet er en utfordring for næringsaktørene og for Frogn kommune som samarbeidspartner. Kommunens bidrag vil blant annet være å inkludere næringsdrivende i aktuelle saker og utviklingsplaner og be om råd. Det legges opp til utvidet samarbeid næring reiseliv og turisme. Rådmannen har satt av kroner til dette formålet. Bredbånd Økt etterspørsel etter bredbånd for næringslivet både for Frogn og i Follo løses av private aktører. Frogn kommune deltar ikke i Akershus fylkeskommunes arbeid med offentlig utbygging av bredbånd for det private marked. Mål, strategier i fokus og tiltak Strategi 1 Frogn kommunes kvaliteter som kystkommune skal videreutvikles som konkurransefortrinn Tiltak 1 Opparbeide Drøbak Gjestehavn med tilfredsstillende servicefunksjoner Når 2 Sikre opplevelsesverdier og næringsverdier i behandling av saker i området Skiphelle-Drøbak-Husvk, Lehmannsbrygga, Sjøtorget, Noroltomta, parkering, bebyggelsesplan for Husvik, samt i markaplan og arbeid med kystkulturstien Strategi 2 Vern av kulturmiljøet og verneplanen skal være basis i utvikling av turistnæring i gamle Drøbak Tiltak 1 Følge opp plan for antikvarisk spesialområde i konkrete saker som Noroltomta og Sjøtorget. Når årlig Strategi 3 Sikre utvikling av Oscarsborg som reiselivsdestinasjon og næringsmotor i nært samspill med det lokale næringslivet Tiltak 1 Sikre at Oscarsborgsbåten anløper sjøtorget gjennom hele året Bidra til å bygge opp godt samarbeidsklima om videre utvikling Utarbeide strategier og tiltak gjennom kommuneplanarbeidet Når Strategi 4: Områder nær rv 23 på Måna og Holt utvikles til næring med formål lager/ industri og kontor. Området sør for rundkjøringa kan utvikles til formål kontor, forretning og småindustri. 74

75 Tiltak 1 Følge opp reguleringsplan Når Strategi 5 - Legge til rette for nye arenaer for bærekraftige, arealeffektive og fremtidsrettede næringer. Tiltak 1 Gjenoppta reguleringsplanarbeid for næring ved Horgen Følge opp regulering ved Fossen 2011 Når 3.7. Samferdsel og teknisk infrastruktur Situasjon og utfordringer Frogn kommune skal sørge for best mulige kommunale tjenester innen renovasjon, samferdsel, vannforsyning, avløpsrensing og andre forhold som gjelder infrastrukturen. De tjenestene kommunen gir, skal imøtekomme brukernes behov og utføres på en god faglig, økonomisk og effektiv måte. Frogn kommune har stort fokus på å optimere drift og vedlikehold av kommunaltekniske anlegg. Nye utfordringer er knyttet til alternative miljøvennlige og besparende energiformer. Vi skal være forberedt på nye føringer innen klima, energi og miljø og utarbeide tiltak fremover. Kommunen har sett på muligheter og utarbeidet tiltak for redusering av energiforbruk i kommunale bygninger og for kommunalt veilys. Infrastrukturkapasiteten i Drøbak og omegn er utfordrende med flaskehalser ned til Gamle Drøbak og over Sogsti. I forbindelse med kommuneplanrulleringen og utforming av en tettstedsanalyse, vil infrastrukturens muligheter og begrensninger kartlagt. Stedsanalysen vil peke ut mulige veivalg med konsekvenser som legges frem for de folkevalgte våren Deretter innarbeides strategier og eventuelle arealplanløsninger i kommuneplan Eiendom og bygg De fleste utfordringer på området eiendom er omtalt og behandlet i Eiendomsstrategien. Kort oppsummert er har vi følgende utfordringer; løse utfordringer i kommunal tjenesteproduksjon, hovedsakelig innenfor pleie og omsorg gjennom å restrukturere kommunens bygningsmasse legge til rette for og prioritere utleieboliger for særlig vanskeligstilte brukere legge til rette for videreutvikling av arenaer og anlegg for idrett og friluftsliv disponere kommunal bygg- og eiendomsmasse som ikke er av strategisk betydning for Frogn kommune. Når eiendomsstrategien er vedtatt vil den bli et særdeles viktig styringsdokument for prioriteringer og innsatsområder de kommende år. 75

76 Veinett og maskinpark Frogn kommune har en relativt sett god bygningsstandard. Det er gjort gode prioriteringer for bygninger selv om bygningsmassen krever vedlikehold og oppgraderinger. Når det gjelder teknisk oppgradering og vedlikehold av veinettet er utfordringene større. Det kommunale veinettet i Frogn består av mange trange veier hvor det er nødt til å være en god standard for at ikke trafikkfarlige situasjoner skal oppstå. Det er behov for å utforme en ny hovedplan for vei. Drift av veinettet, særlig vinterstid krever god kapasitet på utstyr. Vesentlige deler av maskinparken til drift av veinett er det behov for å skifte ut. Utbyggingsprosjekter I komplekse utbyggingsprosjekter er det nødvendig at kommunen har et godt prosjektstyringsverktøy Ny organisering av investeringsprosjekter stiller krav til oppfølging og rapportering. Det er derfor viktig å knytte til en egen modul i Agresso for økonomisk prosjektstyring. Det prioriteres i VA-området Sommeren 2010 ble det foretatt en systemrevisjon av VA-området utført av Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Under revisjonen ble det tillyst at utslippstillatelse fra renseanlegg skal opp til ny behandling og at det vil komme ny utslippstillatelse med endrede krav. Det kan gi noen utfordringer når det gjelder krav til teknisk oppbygging av renseanlegg, samt tekniske innretninger på avløpsnettet. I tillegg kan dette bety at kommunen må bruke ressurser på kontroll og tilsyn på separate avløpsanlegg, samt innstramming av praksis for behandling av separate utslippstillatelser. Avløpssanering og nytt høydebasseng er fortsatt sentrale arbeidsområder i planperioden. Det er behov for å rullere hovedplan for vann og avløp. Det jobbes med en samordning av VA-fagfeltet for å kunne forvalte VA-spørsmål i et helhetlig perspektiv. Universell utforming Kommuneplanen har universell utforming som en gjennomgående strategi. Universell utforming er utforming av omgivelser og produkter på en slik måte at mennesker i størst mulig grad kan benytte dem uten behov for spesiell tilpasning eller design. Universell utforming omfatter planlegging, bygging, drift og forvaltning av bygninger, anlegg og uteområder, tjenesteproduksjon og service, salg av produkter og bruk av informasjons og kommunikasjonsteknologi. Arbeidet med universell utforming på eksisterende bygninger og eiendommer er et prioritert område i planperioden og det vil være nødvendig å videreføre arbeidet med de investeringer som trengs på lengre sikt for å oppnå universell utforming fullt ut. For nybygg er det gjort endringer i Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter (Tek 10), som pålegger at all ny bebyggelse skal være universelt utformet. Dette legges også til grunn i planlegging av ny bebyggelse. Omdømme Behandling av byggesaker, oppmålingssaker og reguleringssaker har stor betydning for Frogn kommunes omdømme. Det er planlagt å gjennomføre en spørreundersøkelse hos brukerne/søkerne i 76

77 løpet av Følgende faktorer er viktig for å oppnå fornøyde søkere/brukere: En god flyt i informasjon og interne systemer er viktig for at søkerne skal få rask behandling av sine søknader. God kvalitet og godt bearbeidet kommuneplan med tydelige bestemmelser og reguleringsplanbestemmelser bidrar til god og effektiv byggesaksbehandling. Verdier som profesjonalitet og respekt samt god informasjonsformidling. Tilgjengelighet at oppgitte ordninger og tider for avtalebestillinger (samtaler og ringeavtaler) overholdes. Saksbehandlingstid på byggesaker var lik gjennomsnittet for Akershus i Antikvarisk spesialområde Drøbak og stor variasjon i reguleringsplanenes bestemmelser gjør mange byggesaker spesielt komplekse og tidkrevende. Mange saker krever uttalelse fra verneforening og /eller overordnede myndigheter. Når det gjelder ulovligheter som ulovlig deponi, byggetiltak som for eksempel bryggeanlegg, felling av trær og så videre, er dette ressurskrevende å følge opp. Ny plan og bygningslov og delingslov innebærer økt ressursbruk til opplæring av saksbehandlere og utforming av nye maler (for skjema og brev, referanser til paragrafer etc.), og rutiner knyttet til saksbehandling, arkivering osv. Det er ny tidsfrist på 16 uker for oppmålingssaker og dette innebærer, for en kort periode, noe tap av gebyrinntekter. Med nye ansatte kreves gode rutinebeskrivelser av saksbehandlingsprosedyrer og her gjenstår det en del arbeid. Videre er det avgjørende for god og effektiv saksbehandling at saksbehandlingssystemet K2000/E-sak fungerer optimalt. Arbeid gjenstår for å oppnå et velfungerende saksbehandlingssystem. Mål, strategier i fokus og tiltak Langsiktige mål Samferdselstiltak som prioritert i Samferdselsstrategi for Follo, vedtatt av Frogn kommune, er realisert Det kommunale veinettet har en tilfredsstillende standard Alle skoleveier og veistrekninger med mange myke trafikanter har god trafikksikring Kommunale utleieboliger og formålsbygg i standard, størrelse og antall er tilpasset det behov som til enhver tid er til stede Offentlige bygg og anlegg skal være vedlikeholdt slik at standarden holdes på et godt nivå Offentlige rom, som torget, Badeparken, andre friområder, skolegårder mv. skal holdes ryddig og tiltalende Drikkevannskvalitet opprettholdes på dagens gode nivå og med tilfredsstillende overkapasitet Alle helårs- og fritidsboliger i kommunen har tilfredsstillende avløpsordninger Utlekking fra ledningsnettet innen Drøbak rensedistrikt er redusert til under 20 % av den totale mengden avløpsvann Energiforbruket per innbygger ikke skal økes Avfallsmengden per innbygger reduseres Særskilte oppgaver Tiltak 1 Etablere gode og omforente styringssystemer for bygge-/anleggsprosjekter ved etablering av egen prosjektstyringsmodul i Agresso Når

78 2 Utvikle en strategi for utbygging av teknisk infrastruktur som vil møte en fremtidig bolig- og befolkningsvekst og ønsket næringsutvikling. 3 Videreføre og implementere eiendomsstrategi for å sikre en optimal bygge- og eiendomsstruktur for fremtidig kommunal tjenesteproduksjon i kommende kommuneplanperiode 4 Videreføre og avslutte prosjekter knyttet til etablering av flerbrukskirke, utbygging av bokollektiv for demente på Ullerud. 5 Iverksette fremtidige politiske vedtak knyttet til følgende prosjekter; planlegging av svømmehall, bygging av landdel Drøbak Gjestehavn, for- og hovedprosjekt by B Ullerud, andre nye prosjekter som konsekvens av eiendomsstrategi Etablere rekrutteringsplan for TDF 2011 Strategi 1 Å sikre tilstrekkelige ressurser til løpende og langsiktig drift- og vedlikehold av kommunale veier, bygninger og offentlige rom Tiltak 1 Bygningsvedlikehold basert på tilstandsbasert vedlikeholdsplanlegging Effektiv arealutnyttelse kommunale formålsbygg Når Strategi 2 Utvikle avfallshåndteringen med henting av flere fraksjoner ved bolig og/ eller bedre tilrettelegging av gjenvinnings- og returstasjoner Tiltak 1 Ta stilling til Follo Rens løsninger på fremtidig avfallsbehandling Etablere miljøstasjon Når Strategi 3 Gi pålegg til alle som ikke har tilfredsstillende avløp Tiltak 1 Etablere kontrollsystem for avløpsanlegg. Iverksette tilsyn på separate avløpsanlegg i regi av Miljøkontoret Når 2011 Strategi 4 Øke fornyelsestakten av avløpsrør innen Drøbak rensedistrikt Tiltak Når 1 Saneringsplan avløp iht hovedplan avløp Prosjekt Storgrava, avløp Avløp Trolldalen og sanering pumpestasjon iht hovedplan avløp Strategi 5 Videreføre program for vannkvalitetsovervåkning Tiltak Når 1 Nytt høydebasseng iht hovedplan vannforsyning Reforhandle avtaler for nødvann Saneringsplan vannforsyning iht hovedplan vann Deltakelse i PURA, EUs vanndirektiv

79 Strategi 6 Videreføre strategier og arbeid for etablering av et sammenhengende nett for nyttesykling. Tiltak 1 Bidra til at manglende gang og sykkelveier blir prioritert, spesielt høyt prioriterte strekninger i kommunens trafikksikkerhetsplan og regionale / nasjonale planer Når Bistå Statens vegvesen i arbeidet med sykkelvei mellom Drøbak og Ås Strategi 7 Å holde god oversikt over drifts- og vedlikeholdsbehov for vurdering av ressursbehov og slik at behov for ekstraordinære investeringer meldes opp i god tid før budsjettbehandling Tiltak 1 Rullere hovedplan vann og avløp Utarbeide en hovedplan vei 2011 Når Strategi 8 Energibehov dekkes gjennom miljøvennlige energibærere og metoder for energiutveksling Tiltak 1 Avslutte arbeidet med klimaplan og gjennomføre tiltak Systematisk arbeid for redusering av energiforbruk i kommunale bygninger og for kommunal veibelysning, følge opp og implementere løsninger i politiske vedtak for verbalforslag om energiforbruk. Når Styringsindikatorer Styringsindikatorene skal måle kvalitet og ressursbruk innenfor ulike områder. De er ment å gi økt kunnskap om tilstand og gi grunnlag for politiske beslutninger. Styringsindikatorene ble drøftet på dialogseminaret i juni 2010 og følgende ble prioritert: Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler Forrige resultat Mål (Kritiske suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) Ønsket Godt nok M1 M1.1 Effektiv eiendomsdrift Kapasitetsutnyttelse KOSTRA Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger 3 131, , ,- M1.2 79

80 Effektiv arealbruk Rapport pr. mnd., m² pr innbygger 0 % 5 % M1.3 Effektiv energibruk, Energikostnad pr m² 116,- 116,- 107,- ENØK arbeid M2 M2.1 Tilfredsstillende kvalitet bygg Tilstrekkelig vedlikehold og gode rutiner for drift KOSTRA Vedlikehold pr m² 124 kr/m² 130 kr/m² 125 kr/m² M3 M3.1 Energiforbruk per innbygger Miljøvennlig ikke øker nybygging KOSTRA Energiforbruk pr innbygger M4 M4.1 Avfallsmengde Husholdningsavfall i reduseres kg KOSTRA 483 kg 483 kg kg pr innbygger M5 M5.1 Boligkontor, belegg kom. utleieboliger Vakans Ant. ledige leiligheter 0 % 5 % M6 M6.1 Brukertilfredshet Tilgjengelighet, informasjon, veiledning, oppfølgning Spørreundersøkelse M7 Akseptabel veistandard M7.1 Andel fylkesvei med fast dekke KOSTRA 100 % 94 % M7.2 80

81 Andel kommunale veier og gater med fast dekke KOSTRA 95 % 70 % M9 Plan og byggesaksbehandling M9.1 Profesjonell, effektiv byggesaksbehandling Medgått tid før svar. Enhet kalenderdager 38 dager 34 dager 38 dager M9.2 God saksbehandling Antall klager til Fylkesmannen, som blir tatt til følge M9.3 God service, tilgjengelighet, informasjon, veiledning, respekt Brukernes tilfredshet og kom. omdømme, spørreundersøkelse 3.8. Miljø og beredskapsarbeid Situasjon og utfordringer Sårbarhet for Frogn En ny ROS-analyse for Frogn gjennomføres for å få kunne planlegge kommunens beredskap bedre. De områdene som skal prioriteres er klima og energi, samt brannsikkerhet i Drøbak sentrum. Klima og energi For å nå nasjonale mål innenfor energi og klima er man avhengig av at tiltak gjennomføres på alle nivå, fra samfunns- til individnivå. Kommunenes lokalkunnskap og rolle som pådriver anses som en 81

82 viktig nøkkel til å realisere potensialene innen energi- og klimapolitikken. Plan- og bygningsloven, samt nye tekniske forskrifter (TEK 10), gir føringer for hvordan kommunene kan påvirke utviklingen. Kommunestyret har vedtatt at Frogn kommune skal lage en lokal energi- og klimaplan som skal være et viktig verktøy i Frogns miljøarbeid. Dette arbeidet avsluttes i En kommunal statusrapport, som er en del av en energi- og klimaplan, vil også bidra til å gi innbyggerne bedre informasjon om lokale miljøforhold. Kommunens nye utbyggingsprosjekter gir miljømuligheter og utfordringer som for eksempel økt energibehov. Arbeid med alternative energiforsyning og avfallshåndtering kan i 2011 gi spennende miljøprosjekter i Frogn. Brannsikkerhet i Drøbak Brannsikkerhet i Drøbak sentrum er ett av flere tema som kommuneplanen anbefaler at man har et spesielt søkelys på i beredskapsarbeidet. Mål, strategier i fokus og tiltak Langsiktige mål for beredskapsarbeidet Trygt og robust lokalsamfunn Velorganisert system som forebygger risiko for tap av liv og skade på helse, miljø, materielle og andre samfunnsmessige verdier Tilstrekkelig beredskapskompetanse og ressurser til å hjelpe mennesker i krise Effektiv og koordinert kommune som takler uforutsette hendelser og begrenser skader i krisesituasjoner Strategi 1 Sørge for brannsikkerhet i Drøbak sentrum og offentlige bygg Tiltak Når 1 Gjennomføre prosjekt for brannsikkerhet i Drøbak sentrum Strategi 2 Ha fokus på sårbarhet Tiltak Når 1 Revidere ROS-analyse Boligpolitikk Situasjon og utfordringer Boligutviklingen i Frogn I Boligprogram for var det opprinnelig planlagt for 208 nye boliger i Det ble i realiteten ferdigstilt til sammen 110 boliger i Om lag 60 prosent er blokkleiligheter, 25 prosent eneboliger og 15 prosent er rekkehus og tomannsboliger. 82

83 Fram til 1. september i år ble det ferdigstilt 29 boliger. I tillegg ble 24 boliger igangsatt på Ullerud sykehjem. Vi kan vente oss at noen flere boliger ferdigstilles innen utgangen av Blant annet er også 47 leiligheter på Gamle Sogsti skole igangsatt, men kan forventes å være ferdigstilt først i begynnelsen av Erfaringsvis er det stor variasjon av nye boliger fra år til år. Likevel ser man en tendens til en økning i boligbyggingen i Frogn de siste årene frem til 2010 sammenliknet med de første årene etter For hele Drøbak og omegn er det de kommende årene fortsatt lagt til rette for utbygging som ligger godt over målsettingen om 100 boliger i gjennomsnitt per år med til sammen cirka 560 boliger for hele planperioden. I realiteten ser boligutviklingen ut til å ligge rimelig nær målsettingen i gjeldende kommuneplan. I Dal skolekrets ser det ut til å skje en opptrapping av boligbyggingen. Byggeaktiviteten i 2009 og 2010 var relativt lav, men flere reguleringsplaner er behandlet eller er under behandling. Nærmere 90 nye boliger forventes å komme i løpet av kommende fireårs periode. I veiledende rekkefølge for boligbygging fremgår det at det blir en jevn boligbygging i Nordre Frogn. Det er snakk om cirka 16 boliger i året, med unntak av i 2010 hvor aktiviteten har vært relativt lav. Vedtatte reguleringsplaner og ønsker om fremdrift i utbyggingsplaner muliggjør følgende boligutvikling de fire første årene: Nordre Frogn Drøbak og omv Totalt Å oppnå en jevn og balansert boligutvikling er et spørsmål om marked. Men boligutviklingen kan også påvirkes gjennom god planlegging. Selv om det er en netto innflytting på i gjennomsnitt over 40 personer med null boligbygging og det skjer generasjonsskifter av innflyttere i de eldre eneboligene, vil barnetallet være stabilt mens gruppen eldre vil vokse Dermed blir ubalansen i aldersstrukturen forsterket dersom ingen nye boliger bygges. Med boligbygging på 100 boliger i året i snitt vil vi ha skolekapasitet frem til mot forutsatt at vi har flytende skolekretsgrenser og kan være fleksible i forhold til barnekullene og ungdomskullene. Per i dag er det fortsatt store ungdomskull, noe som kompenseres med romslig plass til barneskolekullene. Det gjøres oppmerksom på at Dal skole har god kapasitet. Eventuelle nye mål for boligbyggetakt vil bli drøftet i 2010 i forbindelse med kommuneplanrullering. 83

84 Flere blokkleiligheter Som diagrammet viser er det leiligheter i blokker som har dominert boligbyggingen de siste årene. Likevel er det eneboligene som preger boligtilbudet i Frogn Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Boliger for vanskeligstilte Frogn kommune forvalter til sammen 154 utleieboliger. Utleie skjer i all vesentlighet til brukere med særskilte behov. Tildeling av boliger skjer i samarbeid mellom samtlige enheter som har ansvar for vanskeligstilte brukere, samt NAV. Det er i noen tilfeller en utfordring å håndtere henvendelser fra naboer til brukere som har lav boevne, og vansker med å kontrollere egen adferd. Mål, strategier i fokus og tiltak Langsiktige mål for boligpolitikken Mest mulig jevn og balansert befolkningsutvikling Mangfoldig boligtilbud for en befolkning i ulike livsfaser og sosioøkonomisk situasjon, og tilpasset alle funksjonsnivå. Gode boliger i gode bomiljøer. Styrket befolkningsgrunnlag med unike bokvaliteter ved Dal/Blylaget/Knardal med en skånsom boligutvikling Ryddig og forutsigbar konvertering av hytter til boliger i de mest sentrale deler av kommunen Strategi 1 - En kontrollert og jevn vekst i boligbyggingen, ved bruk av rekkefølgebestemmelser, vedtak av reguleringsplaner og utbyggingsavtaler. Tiltak Når 84

85 1 Bruke veiledende rekkefølge for boligbygging som et verktøy for å styre boligbyggingstakt og ønsket boligpolitikk, samt å prioritere hvilke reguleringsplaner som skal realitetsbehandles Avklare og videreutvikle kommunens bruk av utbyggingsavtaler Redegjøre for hvilke typer boliger (leiligheter, eneboliger osv.) som bygges i kommunen. Vurdere eventuell sammenheng mellom boligtyper og aldersgrupper i befolkningen, i forbindelse med kommuneplanrullering Strategi 2 - Boligbygging skal bygge på prinsippene om universell utforming; omgivelsene og boligene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som overhodet mulig Tiltak 1 Alle nye boligprosjekter som kommunen står ansvarlig for bygges med universell utforming Når Sikre at universell utforming blir vurdert i alle planprosesser, formulert i reguleringsplaner med tilhørende utbyggingsavtaler, bebyggelsesplaner og byggesaker Strategi 3 - Legge til rette for fleksibelt boligtilbud for vanskeligstilte og bofellesskap som kan motvirke isolasjon og ensomhet, gi sosial tilhørighet, trygghet og bedre livskvalitet Tiltak 1 Vurdere fremtidige boligtilbud med oppfølging for vanskeligstilte med psykiske lidelser og for voksne med psykisk utviklingshemninger. (Behov, planlegging, lokalisering) Når Vedta og følge opp eiendomsstrategien og tiltaksplan for eldre Strategi 4 - Gode boliger i gode bomiljøer Tiltak 1 Sikre tverrfaglige innspill tidlig i planprosesser /større reguleringer, (teknisk infrastruktur, boligpolitiske strategier, barn og unges interesser, folkehelse, bomiljøkvaliteter, universell utforming, vurdering av arealer til offentlige formål) 2 Revidere kommunens boligpolitikk Boligpolitisk handlingsplan og innarbeide bl.a. klima- og miljøhensyn/tiltak (oppfølging av klimaplan), samt beslutte tiltak for å løse boligbehovet for vanskeligstilte grupper. 3 Utrede konsekvenser av at kommunen selv foretar områderegulering i områder for konvertering fra hytte til bolig Når Strategi 5 Styrke befolkningsgrunnlaget på Dal med en skånsom boligutvikling Tiltak 1 Ferdigstille reguleringsplan for kommunens område ved Dalsbanen Vurdere å legge ut nye områder på Dal til boligformål i forbindelse med kommuneplanrulleringen Når

86 86 Handlingsprogram

87 4. Medarbeidere 4.1. Organisasjonskart Nedenfor er kommunens administrative organisering pr oktober 2010: RÅDMANNSGRUPPEN RÅDMANN KOMMUNALSJEF STAB- OG STØTTE- ENHETER TJENESTE- ENHETER TJENESTE- ENHETER PERSONAL, ORGANISASJON OG POLITISKE TJENESTER NAV FROGN BARNEHAGE OG SKOLE- FAGLIGE TJENESTER BORGERKONTAKT OG TJENESTER BARNEVERN DRØBAK SKOLE ØKONOMI HJEMMEBASERTE TJENESTER DYRLØKKEÅSEN SKOLE IKT HELSE HEER SKOLE PLEIE OG OMSORG SEIERSTEN SKOLE SAMFUNNSUTVIKLING (PLAN OG BYGGSAK) REHABILITERING SOGSTI SKOLE TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING KULTUR OG FRITID DAL SKOLE 87

88 4.2. Enhetenes oppgaver Rådmannsteamet Oppfølging av innbyggernes tjenestebehov, og at behovsdekning og kvalitet på kommunens tjenester måles og vurderes. Sørge for bruker- og samfunnsfokus i organisasjonen Informasjon om tjenesteytingen, herunder service- og kvalitetsnivå. Utforming av visjoner, mål og plansystem i samhandling med politisk ledelse. Løpende kontakt og samhandling med ordfører og øvrige folkevalgte. Støtte til resultatenheter og bygging av felles organisasjons- og ledelseskultur. Sikre et godt arbeidsmiljø på alle nivå i organisasjonen. Sikring av koordinering og helhetlige disposisjoner og strategiske veivalg. Sikring av rammer, rutiner og retningslinjer for virksomheten. Ansvar for iverksetting av vedtak og tilbakemelding av resultater. Barnehage og skolefaglige tjenester Godkjenning og drift av kommunale barnehager Godkjenning og tilsyn av private barnehager Tildeling av økonomisk støtte til private barnehager og parker Barnehageopptak Pedagogisk psykologisk tjeneste Spesialpedagogisk team Skolefaglige tjenester, grunnskolekoordinator og koordinator kunnskapsløftet Grunnskolene Drøbak, Heer, Sogsti, Dyrløkkeåsen og Dal skole: Innføring av læreplanverket for Kunnskapsløftet. Enhetenes oppgave er å gi barn i grunnskolealder opplæring etter denne planen. Gi tilpasset opplæring og spesialundervisning etter elevenes behov. Gi elevene i trinn et helhetlig tilbud i samarbeid med SFO Drøbak skole: Skole- og fritidstilbud til barn med multifunksjonshemninger Seiersten ungdomsskole og Dyrløkkeåsen skole: Gi obligatorisk grunnskoleopplæring trinn etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet Seiersten ungdomsskole: Gi tilpasset opplæring, spesialundervisning og grunnskoleopplæring for voksne etter elevenes behov Helsetjenester Allmennlegetjeneste (fastleger), allmennmedisinske offentlige legeoppgaver Samfunnsmedisin (smittevern, medisinskfaglig rådgivning) Miljørettet helsevern (interkommunalt samarbeid tre Follo-kommuner) Helsestasjonsvirksomhet til barn og ungdom Skolehelsetjeneste Jordmortjeneste Familieteam Seniorkontakt Psykiatrisk sykepleie/psykisk helsearbeid (ambulant tjeneste) Ressurssenter for psykisk helse (dagsenter/miljøarbeidertjeneste) Bofellesskap for personer med psykiske lidelser Hjemmebaserte tjenester Hjemmesykepleie Trygghetsalarmer Praktisk hjelp i hjemmet i form av hjemmehjelp og ambulerende vaktmester Sogsti dagsenter Delaktig i tildelning av kommunale boliger Bemannet omsorgsbolig Haukåsen IKT Utarbeide kravspesifikasjoner og foreta forespørsler Foreta anskaffelser innen IKT og telefoni for alle virksomheter Ivareta brukerens-, funksjonelle og økonomiske krav ved anskaffelser samt kvalitetssikre leveranser. Klargjøring og leveranse innen IKT og Telefoni, samt ivareta samspill og koordinering der flere aktører er med. Drift, vedlikehold av felles- og fagsystemer samt teknisk infrastruktur innen IKT og 88

89 telefoni for alle virksomheter i Frogn kommune. Drift av systemer iht. vertskommuneavtaler med Follo kommuner og IKS Tilrettelegge, koordinere og bistå i kommunens interne og eksterne informasjons- virksomhet Brukerstøtte og opplæring Forvaltning og vedlikehold av kommunens avtaleverk knytte til IKT og telefoni med tilhørende revisjoner og rapporteringer IKT sikkerhet og kvalitetssikring av IKT virksomheten Prosjektstyring, prosjektdeltakelser Utvikling av teknologi og systemportefølje Utnytte teknologiske trender og muligheter, samt ivareta standarder og retningslinjer Kultur og fritid Kulturskole Drøbak kino Bibliotek Den kulturelle skolesekken Dyrløkkeåsen kultursenter Fem fritidsklubber Kriminalforebyggende barn- og ungdomsarbeid, SLT Kulturarrangementer/kulturformidling/kunst nerisk utsmykking Samarbeid med frivillige lag og foreninger Den Norske kirke Nordisk samarbeid Oppfølging Turistinformasjonen Utekontaktteam Personal, organisasjon og politiske tjenester Overordnet personalforvaltning/ -utvikling Arbeidsavtaler/effektuere tilsettingsvedtak/permisjoner/ rådgivning i forhold til personal saker HMS- rådgiving, forebyggende helsearbeid /Bedriftshelsetjeneste Kompetanseutvikling på tvers av organisasjonen samt folkevalgtopplæring Samarbeid med tillitsvalgte, forhandling sekretariat Sekretariat for alle folkevalgte organ samt Ungdommens kommunestyre og Eldrerådet Folkevalgtes arbeidsvilkår Saksbehandling i forhold til alkoholloven og serveringsloven Valgsekretariat/gjennomføring Klagesaksbehandling etter intern klageordning Utnevnelse av domsmenn/lagmenn Kvalitetssikring av saksfremlegg til politisk behandling Sykefraværsoppfølging Lærlinger Pensjonsordninger og forsikringer Strategisk personalarbeid Informasjonssikkerhet/personopplysningslo v lokale forhandlinger lederopplæring velferdsordninger Pleie og omsorg i institusjon Drifte Grande sykehjem med 68 plasser. Drifte Ullerud sykehjem med 35 plasser Innen for ovennevnte antall plasser drifte en korttidsavdeling med rehabiliterings muligheter 12 plasser. Kjøkkendrift (internt/eksternt levering av mat) Samarbeide med søknadskontoret om tildeling av tjenester og vederlagsberegning. Kjøp og salg av sykehjemsplasser Fagutvikling og rekruttering av helsepersonell Samarbeid med spesialisthelsetjenesten (sykehusene) Den kulturelle spaserstokken Rehabilitering Fysioterapitjeneste Ergoterapitjeneste og hjelpemiddelhåndtering Frogn Eldresenter Frivillighetssentralen Bofellesskap for voksne utviklingshemmede, Einebu og Haukåsen omsorgsboliger, Fugleveien 27 Miljøarbeidertjeneste Opplærings- og aktivitetssenter Privat og kommunal avlastning for barn og unge med fysisk og /eller psykisk funksjonshemming i Tranevn. 20 Støttekontakttjeneste og personlig assistentordning Omsorgslønn Kjøp av SFO-plass til brukere over 12 år. 89

90 Samfunnsutvikling Kommuneplanlegging, samfunnsplanlegging Miljøvern (inkl. Miljøkontoret), utslippssaker /miljøkontor Regulerings- og bebyggelsesplanlegging Byggesaksbehandling Kart- og oppmålingstjenester (geodata) og forvaltning av geografisk informasjon. Naturforvaltning (med viltforvaltning), og kulturforvaltning (herunder kulturvern) Tilsyn innen plan- og bygningsloven og deler av forurensningsloven Næringsutvikling, næringskontakt Koordinering/bidrag i handlingsprogram, tertialrapport, årsmelding, aktuelle utredninger Borgerkontakt og tjenester Ansvar for publikumsmottak og sentralbord. Ansvar for det arkivfaglig arbeidet i alle kommunens arkiv også spesialarkiv, all post til og fra kommunen, journalføring i dokumentbehandlingssystem. Kvalitetssikring av dokumentbehandling Opplæring av K2000/Esak til alle brukere av systemet Ansvar for all fakturering av kommunale tjenester, inkludert oppfølging og innfordring av alle avgifter Koordinering av alt kommunikasjonsarbeidet i kommunen Tilrettelegging av informasjon, tjenestebeskrivelser og elektroniske søknadsskjemaer på Follo-kommunenes selvbetjeningsportal, web-redaktøransvar i samarbeid med IKT. Søknadskontor for behandling og vedtak av søknader til tjenester innenfor pleie og omsorg, rehabilitering, hjemmebaserte tjenester og psykiatri. Merkantil bistand etter avtale med tjenesteenhetene. Nav Tiltak etter sosialtjenesteloven: Økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning og rustiltak samt bo- og oppfølgingstjenester Bosetting av flyktninger, norskopplæring/introduksjonsprogram ved Follo kvalifiseringssenter Hele det statlige tjenestetilbudet fra tidligere trygdeetat og A-etat: veiledning og oppfølging, familie- og pensjonsytelse, yrkesrettet attføring, sykepenger, hjelpemidler. Barnevern Råd og veiledning og forebyggende arbeid Tiltak etter barnevernloven: Utredning av barn og unges omsorgssituasjon. Tiltak i og utenfor hjemmet. Teknisk drift og forvaltning Forvaltning av kommunale eiendommer og kommunaltekniske anlegg (VAR) Forvaltning av kommunale boliger og formålsbygg Forvaltning av låne- og tilskudds ordninger til boliger Gjennomføre kommunale utbyggingsprosjekter (bygg, VAR, tekniske osv) Utredning av temaplaner og prosjekter Sikring av stabil og god vannforsyning til alle abonnenter Oppfylle myndighetenes krav til drift av renseanlegg og avløpsinstallasjoner Innsamling og deponering av husholdningsavfall gjennom Follo ReN Drift/vedlikehold av kommunale veier, vei - og gatelys, havner, parker, friområder, idrettsanlegg, bygninger og boliger Gjennomføre vedlikeholdsprosjekter i henhold til tilstandsbasert vedlikeholdsplan. Opprettholde nåværende standard på vann- og avløpsanlegg, ved å gjennomføre opprusting og - rehabilitering, samt nyanlegg. Gjennom serviceavtaler gi informasjon om hva den enkelte betaler for, -omfang, -pris, kvalitet og forpliktelser som er knyttet til leveransen Sørge for at renholdet i kommunen blir utført til en god nok kvalitet. Økonomi Lønn og føring av kommunens regnskap inkludert to særregnskaper Koordinerende ansvar for innkjøp Handlingsprogram, årsmelding, tertialrapporter Forvaltning av likvider og lånegjeld i henhold til gjeldende finansreglement Bistå og støtte 20 enheter innenfor økonomi 90

91 Handlingsprogram Situasjon og utfordringer Kultur +64,8% Administrasjon -2,9% Tekniske tjenester -2,9% Omsorg +50,4% Oppvekst +26,9% 840 Årsverk total +30,0% Antall årsverk har økt fra litt over 600 i 2005 til 840 årsverk i Sektorene som har vekst i årsverk er: Oppvekst som i hovedsak kan forklares med statens satsing på full barnehagedekning og tilbud til mindreårige flyktninger Omsorg som skyldes åpning av Ullerud sykehjem, psykiatrisatsing og nye boliger PU Tekniske tjenester øker blant annet på grunn av nye bygg knyttet til tjenesteytingen nevnt i kulepunktene over. Personalpolitisk strategi Kommunen skal være en fremtidsrettet kommune som tilpasser seg nye krav og utfordringer. Som en konsekvens av innbyggernes behov må Frogn kommunes virksomheter tilpasses, utvikles og endres. Innbyggernes behov for kommunale tjenester skal styre virksomhetenes arbeid og de ansattes møte med borgerne. Motiverte og engasjerte medarbeidere en forutsetning for gode resultater og utvikling av kommunens tjenestetilbud. Med en personalpolitisk strategi skal både ledere og ansatte møte kommuneovergripende og virksomhetsspesifikke utfordringer på best mulig måte, og gis anledning til å ta i bruk sine ressurser og kompetanse for at kommunen skal nå sine mål. Dette stiller store krav til ledere og ansatte. Seniorpolitiske virkemidler er utarbeidet og implementert, det er inngått IA-avtale, lokal lønnspolitisk strategi er vedtatt og det er utarbeidet et verdigrunnlag og etiske retningslinjer. Kriterier for lederlønn er satt, samt prinsipper for medbestemmelse. Ledelse og lederutvikling God ledelse er en forutsetning for et godt arbeidsmiljø, kompetente medarbeidere og måloppnåelse. Frogn kommunes ledere skal ha høy grad av lederkompetanse, være tydelige og stimulere til 91

92 kreativitet og nyskapning. For å utvikle og beholde dyktige ledere må vi ha en helhetlig og strategisk plan for ledelse og lederutvikling basert på verdigrunnlag og ledelsesprinsipper. Enhetslederne og rådmannsgruppen gjennomførte et lederutviklingsprogram våren Det er videre behov for å forbedre opplæringen av mellomledernivået i FK. Det er viktig å stimulere til ulike lederstillinger, men også legge til rette for andre karriereveier Rekruttere og beholde medarbeidere Situasjon og utfordringer Attraktiv som arbeidsplass Å tiltrekke seg relevant kompetanse i alle ledd i organisasjonen er en av våre store utfordringer. Undersøkelser viser at nesten halvparten av den yrkesaktive befolkningen i Norge har skiftet jobb de siste fire årene. Kommuner og fylker er blant de minst attraktive arbeidsplassene. Lav arbeidsledighet bidrar også til rekrutteringsutfordringer. Vi må derfor være opptatt av å bli attraktiv som arbeidsgiver, og synliggjøre positive egenskaper som skiller Frogn fra andre kommuner. Vi må arbeide med å opparbeide oss et positivt omdømme, fokusere på godt lederskap og vektlegge verdien av å skape en god virksomhetskultur og et godt arbeidsmiljø. Vi må fortsette å etterstrebe en fleksibel organisasjon og vi må være opptatt av fornying og alternative måter å organisere arbeidet på. I tillegg må kommunen som arbeidsplass gjenspeile det mangfold som finnes i samfunnet og ha fokus på dette i ansettelsesprosesser. Et viktig virkemiddel for rekruttering er å ha et differensiert belønningssystem eller å tilby ansatte goder som motiverer flere søkere til ledige stillinger. Å videreutvikle en lønnsstrategi som ivaretar dette er et satsingsområde i planperioden. Muligheten for faglig og personlig utvikling er viktig både i forhold til å rekruttere og å beholde medarbeidere. Medarbeiderundersøkelsen fra april 2010 viser dette tydelig. For mange utdanningsgrupper virker interessante faglige miljøer rekrutterende. Det er en ledelsesutfordring å utvikle slike faglige interessante og utfordrende fagmiljøer. Behovet for utvikling av robuste fagmiljøer er tilsvarende i teknisk sektor og i utdanningssektoren. Synliggjøring av alternative karriereveier vil kunne bidra til at ansatte ønsker å bli. Etterspurte medarbeidere Det har vist seg å være stor konkurranse om førskolelærere etter at full barnehagedekning ble en realitet. Frogn kommune er lavest i Follo på pedagogtetthet i barnehagene, og de kommunale barnehagene kommer dårligst ut. Dekningsgraden er nå 56 prosent. Allmennlærere vil også mangle på kortere sikt. Det samme med helsefagarbeidere. Den demografiske utviklingen får stor betydning for arbeidsgiverrollen. På lengre sikt vil det bli særlig mangel på helsepersonell i følge Statistisk sentralbyrå sine prognoser. Samhandlingsreformen gir mange muligheter for å utvikle gode tjenester for innbyggerne. Den gir også utfordringer og nye muligheter for kommunen som arbeidsgiver til å finne nye løsninger. IKT-personell og ingeniører har vært en vanskelig gruppe å tiltrekke seg for kommunene, og i tillegg vil det om noen år være behov for å rekruttere fagpersoner innen vann, vei og avløp. 92

93 Mangfold Likebehandling legges til grunn for ansettelsesprosessene. Mangfold er viktig for arbeidsmiljøet og ikke minst for å bidra til et mangfold av gode rollemodeller på oppvekstarenaene. Lærlinger Det har vist seg vanskelig å rekruttere lærlinger. Et tiltak for å øke rekrutteringen er å bruke unge fagutdannede ansatte i en rekrutteringsstrategi overfor elever i ungdomsskolen. Et annet tiltak er å markedsføre Frogn kommune som lærebedrift i de videregående skolene i Follo. Strategi 1 Frogn kommune skal rekruttere kvalifisert personell i alle stillinger Tiltak 1 Den ansatte i Frogn kommune skal gis utviklingsmuligheter Utvikle alternative karriereveier Tett samarbeid med utdanningssystemer for økt rekruttering innen kritiske rekrutteringsområder. Når Strategi 2 Frogn kommune skal ha et lønnsnivå og belønningssystem som er tilpasset markedet og gjør kommunen til en attraktiv arbeidsgiver Tiltak 1 Videreutvikle gode lønns og belønningssystemer Når Strategi 3 Frogn kommune skal til enhver tid ha 13 lærlinger Tiltak Når 1 Tilrettelegge for lærlingplasser Strategi 4 Frogn kommune skal gjenspeile det mangfoldet som til enhver tid finnes i samfunnet Tiltak 1 Implementere en rekrutteringsstrategi i forhold til ansettelse av personer med minoritetsbakgrunn i kommunens personal politisk strategi Når Stimulere til utdanning og videreutdanning, fag og språkopplæring for ansatte med minoritets bakgrunn

94 4.4. Nærvær Situasjon og utfordringer Medarbeiderundersøkelse Over 70 prosent av de ansatte deltok i en medarbeiderundersøkelse som ble gjennomført i Undersøkelsen tok for seg tema arbeidsmiljø, ledelse, trivsel, stolthet over egen arbeidsplass og mulighet for kompetanseutvikling. Samlet sett ga svarene inntrykk av tilfredshet blant de ansatte. Spesielt bra var inntrykket av overordnet ledelse og faglig og personlig utvikling. 77 prosent svarte at de kjenner godt til Frogn kommunes verdigrunnlag. Når det gjelder varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen var det en noe lav score (4,7 mot landssnitt 4,8). Dette skyldes for lite informasjon om hva og hvordan det kan varsles. Det blir satt opp kurs for ledere og ansatte januar Enhetene vil fokusere på temaet i lokale samarbeidsfora og i medarbeidersamtaler. Alle enheter har utarbeidet tiltaksplan knyttet til medarbeiderundersøkelsen. Ny medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres i Sykefravær Sykefraværstall for 2009 var på 9,6 prosent. Så langt i 2010 er fraværstallet 6,6 prosent. Dette er hentet fra Nav og er legemeldt fravær ved 2. kvartal. Egen fraværsregistrering i Agresso viser at det totale fraværet for 2. kvartal 2010 ligger på 7,66 prosent. Langtidsfraværet er 5,80 prosent. Målet er et sykefravær på under 6 prosent. Årsakene til sykefravær er sammensatte. I begynnelsen av 2009 ble det igangsatt et samarbeid mellom økonomi, personal og bedriftshelsetjenesten (nærværsgruppe) for oppfølging av enhetene i forhold til sykefravær. Nærværsgruppens oppgave var å se på muligheter for tilretteleggingstilskudd, unntak fra arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom eller graviditet, i tillegg til ergonomiske og arbeidsmiljømessige forhold. Arbeidet var tenkt som et støttetiltak for enhetene i nærværsarbeidet. I forlengelsen av dette holdes spesielt fokus på avdelinger som har høyt fravær. Ulike arbeidsmiljøtiltak er tilpasset den enkelte arbeidsplass. Nærværstiltak som trening i arbeidstiden og motivasjonsøkter gjennomføres for medarbeidere som ønsker det. Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere gjøres av den enkelte leder med bistand fra Bedriftshelsetjenesten (dialogmøter). I tillegg har seks ansatte og ledere, over det siste året, blitt skolert i Langtidsfrisk -metodikk, som de har satt i verk på flere arbeidsplasser, eksempelvis innen pleie- og omsorg, renhold, teknisk drift og forvaltning, skole og barnehager. Tiltak for gravide medarbeidere som er planlagt med oppstart i Jordmor skal følge opp gravide med veiledning og tilrettelegging for å unngå tidlig sykemelding. Tiltaket er et forsøk over to år som finansieres av HMS midler fra Storebrand. Bedriftshelsetjenesten har i 2009/2010 hatt søkelys på nærværsarbeid og har i samarbeid med ledelse og vernetjeneste jobbet målrettet mot enheter og virksomheter med høyt fravær. Årsaker til fravær er sammensatt og det finnes ingen entydige svar på hvordan en skal oppnå redusert fravær. Ulike tiltak både på individ- og systemnivå, er nødvendig for å oppnå økt nærvær. Frogn kommune har iverksatt flere tiltak for å øke nærværet på arbeidsplassen: 94

95 Det er etablert et nærværsteam som besøker arbeidsplasser med høyt fravær og veileder ledere i nærværsarbeid. Bedriftshelsetjenesten gjennomfører lovbestemt, systematisk arbeidsplassbesøk med fokus på nærværsarbeid. NAV arbeidslivssenter har gitt tilbud om tett oppfølging og samarbeid til arbeidsplasser som har høyt fravær. Utvalgte gruppeledere, tillitsvalgte og representant fra bedriftshelsetjenesten har gjennomført kurset Langtidsfrisk. BHT har gitt bistand til arbeidsplasser som ønsker å jobbe etter prinsippene i langtidsfrisk. Enhetsledere leverer månedsrapporter om status i sykefraværet som en del av resultatoppnåelsen. Resultatet har i 2010 vist en tydelig nedgang i sykefraværet, både generelt og i de virksomheter som har hatt et særlig høyt fravær. Legemeldt fravær 2. kvartal 2010 sank med 3,3 prosent fra 2. kvartal Undersøkelser har vist at det som gir resultat i nærværsarbeid, er at man har et kontinuerlig fokus kombinert med ulike former for nærværstiltak samtidig. Forebygging og oppfølging Frogn kommune skal fortsette å fokusere på å ha ansvarlige ledere på alle nivåer i arbeidet med å forebygge sykefravær og tidlig pensjonering. Det krever kompetanse innen områdene forebygging, tilrettelegging og oppfølging av langtidssykemeldte. Det betinger søkelys på hva som fremmer nærvær og trivsel på arbeidsplassen kontra fravær/sykemeldinger. IA-avtalen inneholder et delmål for aktivt nærværsarbeid og alle virksomheter må forholde seg til denne avtalen. Et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er blant annet å dempe risiko, redusere en stresset arbeidssituasjon og øke tryggheten. Alle kommunens virksomheter skal være aktive i sin praktisering av HMS. Strategi 1 - Medarbeiderundersøkelser med påfølgende forbedringstiltak skal gjennomføres for hele organisasjonen annethvert år for å dokumentere medarbeidere og lederes trivsel og læringsmuligheter på arbeidsplassen Tiltak 1 Medarbeiderundersøkelse med utarbeidelse av påfølgende handlingsplan årlig 2 Hver virksomhet blir ansvarlig forbedringstiltak i sin enhet Når Strategi 2 - Bruke medarbeidersamtale som styringsverktøy i HMS arbeid Tiltak 1 Utvikle resultat og utviklingsorientert samtale i sammenheng med verdi implementeringen. Når Ledere skal gjennomføre medarbeidersamtaler med sine ansatte minst en gang i året Opplæring i medarbeidersamtaler av samtlige ledere

96 4 Ledere på alle nivåer rapporterer til sin overordnet på gjennomføring og hvis det samlet sett viser noen tendensen Strategi 3 - Alle virksomheter skal aktivt følge opp IA- avtale med systematisk fokus på nærværsarbeid og reduksjon av sykefravær samt videreføre HMS-tiltak Tiltak 1 Alle tjenestesteder skal utarbeide en sosial tiltaksplan som leveres nærmeste leder Tilrettelegge for fysisk aktivitet og sunn livsstil Ledere på alle nivåer skal følge vedtatte rutiner knyttet til fraværsoppfølging Oppfriskning og opplæring ved behov, av regler og rutiner knyttet til IA-avtalen Når 4.5. Kompetanseutvikling Situasjon og utfordringer Organisasjonens evne til nytenkning og endring Samfunnsendringer påvirker forvaltning og tjenesteproduksjon og får konsekvenser for arbeidsformer, personal-, leder- og kompetanseutvikling. Skal kommunen være i stand til å innfri forventninger til service, kvalitet og effektivitet, krever det en konstant vilje til nytenking og kritisk blikk på måten kommunens ansatte utfører sine oppgaver på. I denne sammenheng må vi rette oppmerksomhet på to områder, nemlig faglig utvikling og opplæring og utvikling av våre interne systemer. Kompetanseutvikling er som nevnt er et viktig virkemiddel i rekrutteringssammenheng og det gir faglig kvalitet i alle ledd i tjenestekjeden. Frogn kommune skal være en lærende organisasjon som stimulerer til organisatorisk, faglig og personlig utvikling. Ansatte lærer best i egen arbeidssituasjon. Det er derfor en utfordring for kommunens virksomheter å utvikle en kultur der en ser viktigheten av, og gir rom for, god læring hos alle ansatte. Ledelsens utfordring er å legge til rette for gode læringsarenaer på arbeidsplassen. Strategi 1 - Sikre opplæringstiltak på strategiske områder Tiltak Når 1 Videreutvikle et helhetlig lederutviklingsprogram for alle ledernivåer i kommunen Kartlegge strategiske utviklingsområder for kommunen Strategi 2 - Alle ansatte skal ha en kompetanseutviklingsplan for en bestemt periode Tiltak 1 Alle ledere med personalansvar må sikre at medarbeidersamtalen inneholder en plan for den ansattes kompetanseutvikling Når Strategi 3 - Alle virksomheter må sikre at ansatte utvikler og oppdaterer IKT-ferdigheter, kunnskap om interne systemer for effektiv samhandling og oppgaveløsning 96

97 Tiltak Når 1 Opplæring i interne systemer IKT-satsning for mottatte midler fra VOX Strategi 4 - Frogn kommune skal være en læringsarena Tiltak Når 1 Benytte internasjonale kontakter som læringsarena for kommunens ansatte Stimulere til deltakelse i lærende nettverk Tilrettelegge for god læring og intern kompetansedeling i daglig arbeid Utvikle og ta i bruk nye læringsmetoder Inngå gjensidig forpliktende avtaler med Høgskoler, universiteter og regionalt næringsliv 6 Kompetanseutveksling og kompetansemobilitet på tvers av virksomhetsgrenser må stimuleres ved å utrede mulighetene for systematiske hospiteringsordninger og utdanningspermisjoner Det skal satses på mentorordninger både i den enkelte virksomhet og også på tvers av virksomheter der det er gjennomførbart. 8 Utnytte mulighetene og føringene som ligger i Samhandlingsreformen til samarbeid og læring på tvers av enheter Verdiene Frogn kommune arbeider etter verdiene engasjement, respekt, profesjonell og raushet. Situasjon og utfordringer Det er en utfordring for ledere og medarbeidere i Frogn kommune å se på hele kommuneorganisasjonen som sin arbeidsgiver og ikke bare den lokale arbeidsplassen. Vi har en stor oppgave i å skape en felles identitet og kulturforståelse på tvers av arbeidsplasser og virksomheter. Å utvikle et felles verdigrunnlag vil bidra til å utvikle organisasjonskulturen i kommunens virksomheter i positiv og ønsket retning. Når det gjelder etiske retningslinjer vil verdiorienteringen bidra til høy etisk standard blant ansatte og ledere. Frogn kommunes verdier må ha kontinuerlig oppmerksomhet også fremover. 18. november 2010 arrangeres det felles verdidag der etiske dilemmaer og utfordringer knyttes opp mot våre verdier. Det vil også videre arrangeres temadager for ansatte og politikere i kommunen. Strategi 1 Frogn kommune skal ha et felles verdigrunnlag Tiltak Når 1 Forankre verdigrunnlaget i hver enkelt enhet Verdidag og temadager for alle ansatte

98 4.7. Seniorpolitikk Situasjon og utfordringer Arbeidstakerne i aldersgruppen år er en gruppe i vekst og som vi ønsker å beholde. Dersom mange ønsker å gå av med AFP mister vi verdifull arbeidskraft og kompetanse i organisasjonen. Mange av seniorene besitter en kjernekompetanse som det er svært vanskelig å nyrekruttere. Derfor må vi ha en seniorpolitikk som motiverer eldre arbeidstagere til å stå lenger i arbeid. Strategi 1 - Frogn kommune skal ha en seniorpolitikk som bidrar til individuelt tilpasset arbeidstid, arbeidssted og arbeidsoppgaver Tiltak 1 Alle virksomheter må innenfor gjeldende avtaleverk etablere tiltak for seniormedarbeidere som inneholder forslag til fleksible arbeidsvilkår 2 Ta i bruk motiveringstiltak i henhold til seniorpolitiske retningslinjer rettet mot eldre arbeidstakere slik at de lettere kan se sine muligheter i arbeidssituasjonen og ønske å stå lenger i arbeid Når Strategi 2 - Oppfylle delmål 3 i IA avtalen Tiltak Når 1 Utvidet seniormedarbeidersamtale etter fylte 55 år med fokus på sen karriere Styringsindikatorer Styringsindikatorene skal måle kvalitet og ressursbruk innenfor ulike områder. De er ment å gi økt kunnskap om tilstand og gi grunnlag for politiske beslutninger. Styringsindikatorene ble drøftet på dialogseminaret i juni 2010 og følgende ble prioritert: Hva vi må Hva vi skal Hvordan vi måler Forrige Mål lykkes med måle resultat 2009 (Kritiske 2011 suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) Ønsket Godt nok M1 M1.1 Medarbeiderundersøkelse *4,4 5 4,5 Nærvær og arbeidsmiljø Trivsel i FK M1.2 Agresso sykefravær fraværsregistrering 9,6 % 6 % 7 % M2 M2.1 Medarbeiderundersøkelse 4,5 5 4,5 98

99 Gode ledelse ledere M2.2 medarbeiderundersøkelse 4,7 6 6 Mobbing, diskriminering Og varsling M3 M3.1 Medarbeiderundersøkelse 4,2 5 4,5 Kompetanseutvikling Faglig og personlig utvikling M4 Beholde kompetanse M4.1 Andel AFP uttak Egen registrering agresso 20 pers. 5 % 10 % *Måleindikator skala fra 1-6 som beste 99

100 5. Informasjon og interne systemer Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi representerer en betydelig endrings faktor i samfunnsutviklingen og er et effektivt virkemiddel for omstilling, effektivisering og kvalitetsheving i kommunesektoren. Effektiv bruk av IKT kan i stor grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. Digital inkludering handler om å inkludere alle innbyggerne i informasjons- samfunnet, uavhengig av - alder, funksjonsdyktighet, kompetanse, geografi og kulturell bakgrunn. En viktig forutsetning for digital inkludering er tilgang til digitalt innhold, digitale tjenester samt universell utforming av offentlige nettsteder. Digital inkludering er også viktig for utvikling av lokaldemokratiet. Ved å legge til rette for dialog og samhandling på Internett kan kommunen skape økt innsikt i politiske prosesser og debatt om viktige lokalpolitiske spørsmål. IKT kan bidra til en mer helhetlig og samordnet offentlig sektor ved at informasjon og tjenester kan sammenstilles på tvers av sektorer og offentlige virksomheter og tilpasses den enkelte brukers behov. Samtidig kan informasjon registreres, lagres og utveksles mellom offentlige virksomheter. IKT er også et viktig virkemiddel for å bedre kvaliteten på offentlige tjenester. Ved å gjøre informasjon tilgjengelig på Internett og etablere integrerte elektroniske tjenester kan søknadsprosesser forenkles og forbedres. Oppdatert og korrekt informasjon er avgjørende for å kunne treffe raske og gode beslutninger i offentlig saksbehandling. Innen utdanningssektoren kan IKT være med på å skape bedre læringsmiljø, tilpasset den enkelte elevs evner og interesser. IKT gir tilgang til oppdaterte kunnskapskilder og mulighet for samhandling og kunnskapsdeling med andre. Samtidig kan IKT bidra til å styrke samarbeidet mellom hjem og skole. På helse- og omsorgsområdet kan IKT bidra til mer korrekt dokumentasjon og raskere informasjonsutveksling mellom fastleger, sykehus og helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Korrekt og tilgjengelig informasjon i rett tid er nødvendig for å kunne gi pasienter trygg behandling og pleie. Effektivisering ved bruk av IKT systemer krever investeringer og drift av løsninger. Behovet for nye løsninger må være forankret i reelle behov som støtter seg på strategiske virksomhetsmål. God dokumentasjon av gevinstene ved IKT investeringer er viktige for å sikre at mål om kvalitetsheving, effektivisering og frigjøring av ressurser oppnås Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Situasjon og utfordringer 100

101 Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at borgerne har tillit til lokalpolitikerne, og at de folkevalgte setter dagsordenen, styrer ressursbruken og leverer det de lover. En fellesnevner for disse punktene er god kommunikasjon, dialog og samhandling med borgerne. Frogn kommune har lansert nye og tidsmessige nettsider. Den enkelte bruker kan selv tilpasse forsiden etter sitt ønske og behov. Elektroniske tjenester er en integrert del av siden. Videre utvikling vil gjøre tjenestene enda bedre for borgerne. Eksempler Frogn kommune, ny nettside med WEB 2.0 funksjoner på videre utvikling er elektroniske tjenester basert på innsynsløsninger i offentlige registre og systemer, ta i bruk BankID og den nasjonale eid for sikker pålogging til tjenestene og øke publikums elektroniske dialog med kommunen ved å kunne melde inn- og følge saker som har med kommunens tjenester å gjøre på nett. Et annet element vil være å ta i bruk videoer på nettsiden, blant annet ifra politiske møter. Frogn kommune er opptatt av åpenhet, noe som gjenspeiles i kommunens verdier. IKT er et godt verktøy for å synliggjøre formelle politiske prosesser i kommunen. Gjennom aktiv bruk av teknologi kan kommunen gjøre det enklere for innbyggerne å skaffe seg informasjon om prosesser og beslutninger i politiske fora. Med edemokrati modulen er sakspapirer/vedtak og postlister med dokumenter er tilgjengelig på nett via innsyn i kommunens Sak/Arkiv system. Møter i politiske utvalg kan også overføres på nettet, noe som bidrar til å gjøre debatter og prosesser mer åpne. Det er også viktig å legge til rette for deltakelse og påvirkning gjennom ulike kanaler som kommunens nettside, e- post, blogger, chat og SMS. Sosiale medier åpner for nye samhandlingsformer. Facebok og Twitter er tatt i bruk for å gi økt brukermedvirkning. Strategi 1: Frogn kommune har en åpen og tilgjengelig forvaltning som legger til rette for informasjon, deltakelse og påvirkning gjennom ulike kanaler samt gir de folkevalgte organer gode nettbaserte arbeidsverktøy Tiltak 1 Videreutvikle edemokratimodulen som et arbeidsverktøy for de folkevalgte 2010 Når 2 Etablere strategi og retningslinjer i forhold til sosiale medier som Facebook og Twitter 3 Overføring av politiske møter på nett for økt kunnskap og engasjement i politiske beslutninger Etablere ny mikrofon og lyd-/av-løsning i kommunestyresalen

Handlingsprogram 2012-2015 med budsjett 2012. Kommunestyrets vedtatte Handlingsprogram 10. desember 2011

Handlingsprogram 2012-2015 med budsjett 2012. Kommunestyrets vedtatte Handlingsprogram 10. desember 2011 Handlingsprogram 2012-2015 med budsjett 2012 Kommunestyrets vedtatte Handlingsprogram 10. desember 2011 1 2 Handlingsprogram 2012 2015 Innledning... 7 Sammendrag... 9 1. Rammebetingelser... 14 1.1. Kommuneplan

Detaljer

Handlingsprogram 2010-2013 med budsjett 2010

Handlingsprogram 2010-2013 med budsjett 2010 Handlingsprogram 2010-2013 med budsjett 2010 Kommunestyrets vedtak 14. desember 2009, inkludert Rådmannens tilleggsnotat av 6. januar 2010 2 Innledning. 5 Sammendrag.,,7 Kommunestyrets verbalvedtak 12

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Handlingsprogram 2012-2015 med budsjett 2012. Rådmannens forslag 1. november 2011

Handlingsprogram 2012-2015 med budsjett 2012. Rådmannens forslag 1. november 2011 Handlingsprogram 2012-2015 med budsjett 2012 Rådmannens forslag 1. november 2011 1 2 Handlingsprogram 2012 2015 Innledning... 7 Sammendrag... 9 1. Rammebetingelser... 15 1.1. Kommuneplan 2005-2017... 15

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016. Rådmannens forslag 1. november 2012

Handlingsprogram 2013-2016. Rådmannens forslag 1. november 2012 Handlingsprogram 2013-2016 Rådmannens forslag 1. november 2012 Kommunens rammebetingelser Stramme økonomiske forutsetninger Moderat brutto inntektsnivå 3 % netto driftsresultat 890 millioner, nominell

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016 med budsjett 2013. Rådmannens forslag 1. november 2012

Handlingsprogram 2013-2016 med budsjett 2013. Rådmannens forslag 1. november 2012 Handlingsprogram 2013-2016 med budsjett 2013 Rådmannens forslag 1. november 2012 1 2 1. Rammebetingelser... 14 1.1. Kommuneplan 2005-2017 og høringsutkast 2012-2024... 14 1.2. Befolkningsutviklingen i

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 15.11.2012 Sak: Arkivnr : 151 Handlingsprogrammet 2013-2016 Nye opplysninger med økonomisk effekt og svar på spørsmål Rådmannen viser til

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Budsjettet i Randaberg 2015. KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015

Budsjettet i Randaberg 2015. KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015 KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015 Forutsetninger for Randaberg Krf Randaberg Kommune er en bra kommune å bo i med gode kommunale tjenester Prioriterer de svakeste i samfunnet samt familier

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Hovedprofil - utfordringer

Hovedprofil - utfordringer Hovedprofil - utfordringer Hovedtrekkene i gjeldende økonomiplan / strategidokument er lagt til grunn. Sikre god tjenesteyting og videreføre omfang og kvalitet i tjenestene kombinert med stramme økonomiske

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 ÅRSBUDSJETT 2014 Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 3 Kommunestyrets vedtak årsbudsjett 2014 3.1 Generelle forhold 3.1.1 Visjon og satsningsområder Den visjon og de overordnede

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/733-10 Arkiv: 151 Saksbeh: Emma Smeland Nygårdseter Dato: 20.11.2013 Utv.saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyret Møtedato Økonomiplan 2014-2017 og budsjett

Detaljer

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015.

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015. Nord-Odal kommune Arkiv: FE - 231, TI - &00 ArkivsakID: 15/2298-1 Saksbehandler: Ellisiv Hovig Dato: 18.10.2015 Saksframlegg Priser og gebyrer - kommunale tjenester 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016 med budsjett 2013

Handlingsprogram 2013-2016 med budsjett 2013 Handlingsprogram 2013-2016 med budsjett 2013 Kommunestyrets vedtak Korrigert versjon juni 2013 1 2 1. Rammebetingelser... 20 1.1. Kommuneplan 2005-2017 og høringsutkast 2012-2024... 20 1.2. Befolkningsutviklingen

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Informasjon (les innstillingen slik): Punkt 1-12 er rådmannens opprinnelige innstilling. Punkt 13-23 er endringer som formannskapet foreslår. Eksempel: Rådmannens forslag

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Rådmannens forslag 21. oktober 2015 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629 Dato: 03.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Åfjord - Komite for kommuneutvikling 19.11.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Helge Humstad 1630 KOMMUNALE

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER Rådmannen viser

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 Saknr. Tittel: 97/13 Budsjett 2014, drift og investering

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Økt parkering 50 %, men 2 timer på BL (650) (700) (750) (750) Nei til ekstrabevilgning gallup (200)

Økt parkering 50 %, men 2 timer på BL (650) (700) (750) (750) Nei til ekstrabevilgning gallup (200) Side 1 av 5 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2007 Sak: PS 122/07 Resultat: Annet forslag vedtatt Endelig vedtak: 1. Budsjett 2008 og økonomiplan 2009-2011 a) Rådmannens forslag til årsbudsjett for

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV:

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV: KONGSBERG KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 05.12.2012 Sak: 126/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 12/7358 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT OG HANDLINGSPROGRAM 2013-2016

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 14:15 18:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helge Sandåker

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer