FLÅ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM ØKONOMIPLAN

Transkript

1 FLÅ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM ØKONOMIPLAN Vedtatt i Kommunestyre sak 55/14 1

2 INNHOLD: SAMLET SAKSFREMSTILLING... 3 ADMINISTRATIV ORGANISERING POLITISK ORGANISERING STRATEGISKE UTFORDRINGER UTVIKLING AV FLÅ KOMMUNE SOM ORGANISASJON RESULTATENHET BARNEHAGE RESULTATENHET SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING RESULTATENHET PLEIE OG OMSORG OG FYSIOTERAPI RESULTATENHET TEKNISKE TJENESTER RESULTATENHET NAV OG SOSIALE TJENESTER RESULTATENHET HELSE PERSONAL, ØKONOMI OG FELLESFUNKSJONER PLAN, BYGGSAK OG NÆRING OFFENTLIG SERVICEKONTOR DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 1 A BUDSJETTSKJEMA 1 B FORDELING ANSVARSOMRÅDE ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT RENTEUTGIFTER AVDRAGSUTGIFTER BRUK AV FOND INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER

3 SAMLET SAKSFREMSTILLING FLÅ KOMMUNE - HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan Økonomiplan for Flå menighetsråd Dokument i saka: Handlingsprogram og økonomiplan for perioden Årsbudsjett for Uttalelse fra Administrasjonsutvalget Uttalelse fra Arbeidsmiljøutvalget Uttalelse fra Eldrerådet Saksopplysninger: Handlingsprogrammet er hjemlet i plan- og bygningslovens Det utgjør den kortsiktige delen av kommuneplanen og viser et samordnet program for kommunen sin virksomhet de nærmeste årene framover. I følge kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den legges til grunn ved budsjettarbeidet i kommunen og øvrig planleggingsvirksomhet. Økonomisk planlegging skal samordnes med annen planleggingsvirksomhet og handlingsprogrammet slik at vedtak som fattes i kommunen er vurdert økonomisk sett i sammenheng med kommunens vedtatte prioriteringer og totaløkonomi. De prioriteringer som ligger til grunn i handlingsprogrammet og økonomiplanen kan ikke fravikes i andre underordnede planer uten at konsekvensene er vurdert i forhold til føringer i disse dokumentene. Rådmannens (administrasjonens) innstilling til handlingsprogram og økonomiplan for perioden ble lagt fram for formannskapet (økonomiutvalget) i møte den Behandling av saken: Formannskapet drøfter handlingsprogrammet og økonomiplanen Formannskapet legger fram innstilling til handlingsprogram og økonomiplan for perioden Kommunestyret vedtar saken. Utvalgene og rådene behandler handlingsprogrammet og økonomiplanen slik: Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Eldrerådet Formålet med å sende saken til ovennevnte utvalg og råd er å gi de muligheter til å komme med innspill og råd i saken før formannskapet som økonomiutvalg legger fram sin innstilling til handlingsprogram og økonomiplan for perioden Denne innstillingen ligger ute til høring med frister angitt i plan- og bygningslovens og kommunelovens 44, 7. ledd. Kommunestyret fatter endelig vedtak i saken. 3

4 Rådmannens forslag til økonomiplan ble sendt fra det politiske sekretariatet (servicekontoret) direkte til følgende adressater : Medlemmer i kommunestyret, leder i eldrerådet, hovedtillitsvalgte, medlemmer i administrasjonsutvalget, medlemmer i AMU, medlemmer i kontrollutvalget, Flå menighetsråd ved kirkevergen, ungdomsrådet, Arbeiderpartiet, samarbeidsliste mellom Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, Bygdelista og Fremskrittspartiet. Kommuneproposisjonen for 2015 det økonomiske opplegget for 2015 Skatteinntekter Skatteanslaget for kommunene er for 2014 nedjustert med om lag 972 mill. kr fra nivået i statsbudsjettet. Det betyr at påregnet skattevekst i år foreløpig reduseres fra 3,7 % til i underkant av 3,0 % i revidert nasjonalbudsjett. Skattereduksjonen for kommunene i år i forhold til nivået i statsbudsjettet skyldes følgende: videreføring av redusert skatteinngang for 2013 (om lag 412 mill. kr) fra det skattenivået som var lagt til grunn for 2013 i statsbudsjettet og ytterligere reduksjon i år som følge av svak skatteinngang i begynnelsen av året og lavere påregnet lønnsvekst (om lag 560 mill. kr). Det legges opp til en realvekst i de frie inntektene for kommunene på mellom 3 ¾ mrd. kr. og 4 ¼ mrd. kr. fra 2014 til Veksten er regnet på grunnlag av det inntektsnivået for i år som blir lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Dersom skatteveksten i år blir større enn påregnet, blir inntektsveksten fra 2014 til 2015 tilsvarende lavere. Demografi: Kommunenes utgifter øker som følge av befolkningsutvikling, både med hensyn til vekst i folketallet og alderssammensetning. Det er lagt til grunn at av veksten i de frie inntektene, vil om lag 2,7 mrd. kr gå til økte utgifter knyttet til befolkningsutviklingen for kommunene. Pensjon: For kommunene kan pensjonskostnadene samlet øke med om lag 0,45 mrd. kr., utover det som blir kompensert gjennom prisjustering av inntektene (prisindikatoren i statsbudsjettet). Rus og psykisk helse: 200 mill. kr. av veksten i de frie inntektene er knyttet til behovet for å styrke de kommunale tjenestene til personer med rusproblem og personer med psykiske lidelser. Midler til rustiltak fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen og midler til psykisk helse fordeles etter helsenøkkelen. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten: 200 mill. kr. av veksten i de frie inntektene er knyttet til behovet for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Dette er en ekstra satsing i 2015 utover den fordelingen som ligger i rammen for mill. kr. - (tabell C, kolonne 4 i «Grønt hefte»). Samlet tilskuddsnivå Samhandlingsreformen Det foreslås å avvikle kommunal medfinansiering fra Kompensasjon for betaling for utskrivningsklare pasienter blir videreført og fordelt mellom kommunene etter delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. Inntektssystemet i 2015 Inntektsutjevningen er 60 % av forskjellen mellom kommunenes skattenivå og gjennomsnittlig skattenivå for landet. Tilleggskompensasjonen er 35 % under 90 % av landsgjennomsnittet. 4

5 Kommuner med under 3200 innbyggere får et småkommunetilskudd, dersom kommunens skattenivå er under 120 % av landsgjennomsnittet, i gjennomsnitt de 3 siste årene. Ordningen med inntektsgarantitilskudd (INGAR) gir kompensasjon for en utvikling i rammetilskuddet på mer enn kr 300,- pr. innbygger under landsgjennomsnittet fra ett år til det neste, ikke hensyntatt endring i skatt, inntektsutjevning, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Kommunereformen Vi viser til kommuneproposisjonen del II Kommunereform for mer utfyllende opplysninger om kommunereformen. Det legges opp til regionale prosesser i perioden Vi vil i dette brevet kortfattet orientere om de økonomiske virkemidlene i reformperioden. Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet videreføres i reformperioden tilsvarende nåværende ordning, dvs. kompensasjon for bortfall av basistilskudd (12,3 mill.kr i 2014) og netto nedgang i regionalpolitiske tilskudd (småkommunetilskudd m.m.). Kommunene vil få tilskuddet i 20 år, med nedtrapping i de siste 5 årene av 20 årsperioden. Det legges opp til å stramme inn ordningen etter reformperioden, men de kommunene som på det tidspunktet har inndelingstilskudd, vil få det videreført. Engangskostnader Det vil bli gitt tilskudd til dekning av engangskostnader etter en standardisert modell, uten søknad. Tilskuddet er et engangstilskudd. Tilskuddet blir differensiert etter tallet på kommuner og tallet på innbyggere i sammenslåingen. Reformtilskudd Det vil bli gitt reformtilskudd til kommuner som får over innbyggere i sammenslåingen. Dette vil erstatte tidligere tilskudd til infrastrukturtiltak. Tilskuddet gis etter en standardisert modell ikke søknad med utbetaling på tidspunkt for sammenslåingen. Inndelingslov Det blir ikke vurdert å være behov for endring i inndelingsloven. Loven vil derfor ikke endres, men rundskrivet blir justert. 5

6 Rådmannens vurderinger: Driftsbudsjettet: Generelt: HOVED- TALLENE (hele 1000) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivning Bruk av avsetninger Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan Netto driftsresultat Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Av tabellen fremgår det at inntekter og utgifter reduseres i budsjettet i 2015 i forhold til regnskap Hovedårsaken til dette er at det ikke er budsjettert med avskrivninger i årsbudsjettene i størrelsesorden kr ,-. Avskrivningen er foretatt i regnskapet I regnskapet blir avskrivningen både en inntekt og utgift med det resultat at den samlet ikke påvirker netto driftsresultat. I tillegg har det de seinere år vist seg at sykelønnsrefusjon og lønnsutgifter ved sykefravær har blitt større en budsjettert. Handlingsprogrammet og økonomiplanen legges fram i balanse. Det driftsmessige positive avviket (overskuddet) burde ligget i størrelsesorden 3 5 % av driftsinntektene. Dette hadde gitt større rom for investeringer og gjenoppbygging av fond. Nøkternhet og kreativitet i oppgaveløsning og forvaltning bør fremdeles tilstrebes i alle ledd. I økonomiplanen ligger det årlige netto driftsresultatene i fra 0,05% - 2,17% av driftsinntektene. Kvaliteten på de kommunale tjenestene forventes å videreføres på et høyt nivå. 6

7 Befolkningsutvikling 01.01: År Folketall År Folketall I prognosemodellen som er benyttet til beregning av skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt at det er personer bosatt i Flå kommune pr og det samme folketallet pr På bakgrunn av at det stadig skapes nye arbeidsplasser og at det tilrettelegges for bygging av leiligheter og boliger forventes det befolkningsvekst i planperioden. Det antas at det vil være flere innbyggere enn 1033 pr Ved økning i folketallet vil rammetilskudd og skatteinntekter øke. Flere innbyggere vil også bety økte kostnader, men det er vanskelig og budsjettere på hvilke tjenester inntektene og kostnadene kommer. Derfor er ikke inntekter og utgifter utover innbyggere budsjettert. Salgsinntektene på kraftrettigheter er satt til kr ,- i planperioden. Salgsinntektene er redusert i forhold til budsjettet for 2014 på grunn av endring i innkjøp av strøm til kommunale bygg. Flå kommune vil fra 2015 bruke andelskraft til eget forbruk. Dette vil redusere strøminntektene, men strømutgiften vil bli tilsvarende redusert. Overskuddet på strømsalget er skattepliktig inntekt. Ved at overskuddet blir redusert medfører det lavere utlignet skatt på Flå kommune. Renteinntekter og renteutgifter LÅNEGJELD, RENTE OG AVDRAGS- UTVIKLING (hele 1000) Lånegjeld Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Sum finansutgifter Det er forutsatt at gjennomsnittlig rentesats på renteutgifter er 2,75% i Renteutgiften i resten av planperioden er også satt til 2,75% på grunn av at det ikke er hensyntatt pris- og lønnsvekst i perioden. Flå kommune har all lånegjeld på flytende rente. Ved beregningen av renteinntekter er det tatt utgangspunkt i at Flå kommune har gjennomsnittlige bankinnskudd på kr ,- hvert år i planperioden. Innskuddsrenten er beregnet til 2,75% hvert år. Det er vedtatt låneopptak på kr ,- i Av lånebeløpet er kr ,- forskuttering av spillemidler til flerbrukshallen. Det forutsettes at Flå kommune vil motta spillemidlene i 2018 og at låne blir nedbetalt dette året. Derfor er avdraget så stort i

8 Skatt på formue og inntekt: Frie inntekter (hele 1000) Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Skatt I følge prognosemodellen vil Flå kommune motta kr ,- i skatteinntekter på inntekt og formue i For er det også budsjettert med kr ,- årlig. Eiendomsskatt: Frie inntekter (hele 1000) Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Eiendomsskatt Eiendomsskatt for er budsjettert med kr ,-. Utskriving av eiendomsskatt vil bygge på takstgrunnlagene som ble fastsatt ved takseringen i 2011 og Overføring gjennom inntektssystemet: Frie inntekter (hele 1000) Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Rammetilskudd Rammetilskuddet gjennom inntektssystemet bygger på diverse objektive kostnadsnøkler. I ovennevnte overføring er også skjønnstilskuddet fra Fylkesmannen inkludert. Overføringen må sees i sammenheng med skatteinngangen, jfr. beregningsmåte ved løpende inntektsutjevnende tilskudd. Ved beregning av rammetilskudd i 2015 har vi brukt prognosemodellen. Rammetilskudd er satt til kr ,- i Beløpet er brukt i hele planperioden på grunn av forventet befolkningsvekst. Likviditet: Under forutsetning av at de foreslåtte rammer ikke endres vesentlig, vil kommunen fortsatt ha en tilstrekkelig likviditet. Rammejusteringer: I økonomiplanen er det ikke hensyntatt pris og lønnsvekst. Deflatoren (lønns- og prisvekst) innarbeides i årsbudsjettene. Alle resultatenhetene har laget et basisbudsjett med utgangspunkt i årsbudsjettet Basisbudsjettet i økonomiplanperioden viderefører dagens tjenesteproduksjon. Det har blitt foretatt enkelte justeringer i nettorammen til enkelte resultatenheter. Disse justeringene er foretatt i samråd med resultatenhetslederne. Justeringene skal ikke føre til et dårligere tjenestetilbud til brukerne av tjenestene. 8

9 Avsetning til forventet lønnsvekst Det er i hele planperioden avsatt i størrelsesorden kr ,- årlig til forventet lønnsvekst. Pensjonskostnader Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse. Arbeidsgivers andel av utgifter til premie Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er beregnet til 19%. Kommunens andel av utgifter til Statens Pensjonskasse er beregnet til 11,55%. Den Norske kirke, Flå og Nes kirkelige fellesråd, avdeling Flå kommune Det årlige drifts- og investeringstilskuddet til Den norske kirke, Flå og Nes kirkelige fellesråd, Flå kommune, er i rådmannens innstilling satt til kr ,-. Det samme beløpet som det ble søkt om. Budsjetteringsmåte: Handlingsprogram og økonomiplan for er framlagt og foreslått vedtatt på rammenivå for resultatenhetene. Stillinger som måtte bli ledige i løpet av programperioden vil i enkelte tilfeller ikke bli besatt så raskt som ønskelig. Dette som et virkemiddel for å holde rammene for lønnsbudsjettene. Flå kommune har ikke budsjettert noe på lånefondet for På grunn av dette er Vedlegg 5, Lånefondets bevilgningsbudsjett, ikke utfylt. Investeringsbudsjettet: I rådmannens innstilling er følgende prosjekter foreslått i økonomiplan : I 2015 er følgende foreslått: IKT tjeneste kr ,- Oppgradering kommunale eiendom kr ,- Oppgradering kommunal vei kr ,- Redskapsbærer kr ,- Opparbeidelse kirkepall kr ,- Skilting vegnavn kr ,- I rådmannens innstilling er følgende prosjekter foreslått i 2016: IKT tjeneste kr ,-. Oppgradering kommunale eiendom kr ,-. Oppgradering kommunal vei kr ,-. Oppgradering ledningsnett kr ,-. I 2017 er følgende foreslått: IKT tjeneste kr ,- Oppgradering kommunale eiendom kr ,- Oppgradering kommunal vei kr ,- Traktor kr ,- Oppgradering ledningsnett kr ,- Renseanlegg kr ,- 9

10 I 2018 er følgende foreslått: IKT tjeneste kr ,- Oppgradering kommunale eiendom kr ,- Oppgradering kommunal vei kr ,- Oppgradering ledningsnett vann kr ,-. Investeringene er på kr ,- Finansiering av investeringsprosjektene i perioden er foreslått ved bruk av fond. Fylkesmannen i Buskerud viser i skriv av til økonomireglene der det er gitt minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Etter kommunelovens 50,7 kan gjenværende løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke overstige levetiden for kommunens anleggsmidler ved det siste årsskiftet. Som en forenkling anbefaler Fylkesmannen å bruke 4,0 % av netto lånegjeld som et minimumskrav for årlige avdrag. Flå kommune vil klare dette kravet. Kommunens disponible fondsbeholdning pr : Regnskap 2013 Frie fond: Disposisjonsfond Sum frie fond Bundne driftsfond : Næringsfond Næringsfond Vassfaret Konsesjonsavgiftsfond Viltfondet Sum bundne fond Ubundne investeringsfond: Investeringsfond Sum ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond: Tomte og boligfond Sum bundne investeringsfond Sum disponible fond pr Kr ,- av disponible fond pr er vedtatt brukt i budsjettet for Årlig innkommer det ca kr ,- til næringsfondet som avsettes på fond. Videre innkommer det ca kr ,- i konsesjonsavgifter. Deler av beløpet brukes i driften årlig, men det avsettes ca kr ,- årlig på fond. Rådmannens innstilling: Handlingsprogram og økonomiplan for perioden legges fram til behandling. Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte sak 7/14 Administrasjonsutvalgets uttalelse Administrasjonsutvalget slutter seg til rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan med følgende merknad; 10

11 Eventuelle nedbemanninger skal fortrinnsvis skje ved naturlig avgang. Enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 5/14 Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse Arbeidsmiljøutvalget slutter seg til rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan med følgende merknad; Eventuelle nedbemanninger skal fortrinnsvis skje ved naturlig avgang. Enstemmig vedtatt. Eldrerådet har behandlet saken i møte Eldrerådets uttalelse Eldrerådet tar handlingsprogrammet og økonomiplan til orientering. Enstemmig vedtatt. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 3/14 Formannskapets vedtak Formannskapet arbeider videre med handlingsprogram og økonomiplan i møte 12. juni Enstemmig vedtatt. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 6/14 Formannskapets vedtak Det arbeides videre med handlingsprogram og økonomiplan i møte 19. juni Enstemmig vedtatt. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 7/14 Formannskapets innstilling 1. Rådmannens forslag til Flå kommunes handlingsprogram og økonomiplan vedtas. 2. Driftsbudsjettet vedtas som skjema 1A og 1B viser i rådmannens innstilling. 3. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2A og 2B for vedtas. Enstemmig vedtatt. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 55/14 Kommunestyrets vedtak 1. Rådmannens forslag til Flå kommunes handlingsprogram og økonomiplan vedtas. 2. Driftsbudsjettet vedtas som skjema 1A og 1B viser i rådmannens innstilling. 3. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2A og 2B for vedtas. Enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT Dato 19.september

12 ADMINISTRATIV ORGANISERING Rådmann Rådgivere: Plan Personal Økonomi Skolefaglig ansvarlig Helse NAV sosiale tjenester Tekniske tjenester Pleie og omsorg - fysioterapi Skole - SFO Barnehage Tjenesteområde: Miljø,fisk,vilt,servicekonotr,politisk sekretæriat, kultur, ungdom Brukere / Innbyggere 12

13 POLITISK ORGANISERING KOMMUNESTYRET (13) Administrasjons utvalg (7) Planutvalg (5) Formannskap (5) STRATEGISKE UTFORDRINGER Hovedmål: Det er et overordnet mål at kommunens innbyggertall skal økes og at alder- og kjønnssammensetningen bedres ved å få flere til å bosette seg i kommunen. I 2023 skal Flå være et livskraftig samfunn med minst 1250 stolte innbyggere. Målet kan virke ambisiøst ut fra SSB sin prognose, men målet tilsvarer et folketall på samme nivå som i Delmål: For å nå målet om et økt folketall må kommunen lykkes på en rekke arenaer. Arbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange enheter med sikte på å: Arbeide for at de som bor og vokser opp i kommunen skal oppleve sterk bolyst, og på den måten utvikle sterk identitet og lojalitetsbånd til kommunen. De som flytter til kommunen må ofte ha en jobb å gå til. Spesielt næringslivet blir utfordret til å synliggjøre hva de kan tilby elever/ungdom og nyutdannede. Arbeide aktivt opp mot egen ungdom, både de som fortsatt går på skole og de som har flyttet ut og utvikle et nettverk for å nå utflytta Flåværinger spesielt og Hallinger generelt. Arbeide for en mer aktiv integrering av innflyttere og tilbakeflyttere, der introduksjonsprogram, velkomstbrev og andre liknende ordninger må vurderes. 13

14 UTVIKLING AV FLÅ KOMMUNE SOM ORGANISASJON Hovedmål: - En organisasjon som setter brukerne og innbyggerne i fokus i sitt utviklingsarbeid. - En utviklingsorientert organisasjon som er i stand til å prioritere innsats etter mål. - En effektiv organisasjon - En bedrift med målrettet personalpolitikk og godt arbeidsmiljø. Delmål: - Gi de ansatte muligheter for kompetansebygging. - Utarbeide helhetlige planer for kompetanseutvikling med utgangspunkt i arbeidsgivers behov. - Vurdere den politiske organiseringen. - Fortløpende vurdere organisasjonsmessige endringer. Samarbeid med andre kommuner: - Utvide det interkommunale samarbeidet. UTVIKLING AV SUNN KOMMUNEØKONOMI Hovedmål: 1. Netto driftsresultat bør utgjøre minst 3 % av driftsinntektene. 2. Kommunens arbeidskapital holdes på et nivå som gjør at kommunen til enhver tid kan oppfylle sine betalingsforpliktelser uten å måtte lånefinansiere drift ved kassakreditter. Delmål: - Tilstrebe å oppnå positive netto driftsresultat som kan brukes til investeringer eller reserver mot uforutsette svingninger. - Investering i drift av vannforsyning og avløp dekkes 100% gjennom vann- og kloakkavgifter % selvkost på tjenestene plansak, byggesak, kart og deling og feiing - Inntekter fra andre avgifter eller egenbetalinger skal utgjøre maksimalt 100% av kostnadene. 14

15 RESULTATENHET BARNEHAGE Talldel Regnskap Budsjett økonomiplan økonomiplan økonomiplan økonomiplan Barnehagetilbud Gen. styrkingstiltak i barnehagene PP- tjeneste barnehage Spesialpedagogisk tilbud barn under 6 år Drift av barnehageanlegg Sum Barnehage Handlingsprogram Status: Flå kommunale barnehage er en 3-avdelings-barnehage. Barnehagen har de siste årene har store variasjoner i barnetallene, men har våren barn fordelt på 56,4 hele plasser. Barnehagen er bemannet med 10,9 årsverk, hvorav 9,8 årsverk er faste stillinger. Gjennomsnittsalderen blant personalet er i dag på 35,5 år (fordelt på 14 personer). Fra ble barnehagen organisert med 3 avdelinger; Bjørnehiet avdeling, Revehiet avdeling og Ekornstubben avdeling. Barna deles på avdelingene ut fra alder, men det vil variere hvilken avdeling som arealmessig passer best for de ulike aldersgruppene. Barnehagen har tidligere kunnet benytte ledige rom til barnegrupper, personalrom, lagerplass o.l, men i dag er alt tilgjengelig areal utnyttet for å tilby flest mulig plasser. Flå kommunale barnehage ble ferdigstilt i 1980, og påbygget i Barnehagens beliggenhet, som nærmeste nabo til stadion og skogen, og med gangavstand til Flå sentrum, er flott. Barnehagen forsøker å nytte det nærmiljøet har å tilby, og har alle forutsetninger for å kunne gi barna rike naturopplevelser og gode læringssituasjoner. Barnehagens viktigste styringsverktøy er Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006 (revidert 2011). Rammeplanen gir barnehagen klare føringer for innholdet i barnehagen, samtidig som den legger vekt på 7 fagområder som barnehagen skal arbeide ut fra. Det er en liten, men svært innholdsrik plan. Arbeidet med å bli kjent med innholdet i planen, og bruke det som et nyttig verktøy i planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter, er et kontinuerlig arbeid som prioriteres i det daglige. Store endringer er skjedd innen barnehagefeltet de siste årene. Det har vært stor satsing på barnehager sentralt som at barnehagen ble lagt inn under Kunnskapsdepartementet og lovbestemt rett til barnehageplass, og dette har gitt barnehagene muligheter til kompetanseløft og vekst, samtidig som det stilles større krav til innholdssiden av tilbudet. Flå barnehage arbeider etter sin formåls- og innholdsparagraf i de kommunale vedtektene, 3, som beskriver hvordan Flå barnehage skal drive sin virksomhet. Barnehageloven 1 Formål er bakt inn i formuleringen: Barnehagen i Flå skal i samarbeid med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 15

16 Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen er en naturlig del av lokalsamfunnet. Lokalt språk og kultur må få sette sitt preg på virksomheten. Barnehagen skal sikre at innholdet i Rammeplan for barnehager blir ivaretatt og satt inn i en lokal ramme. Barnehagen skal ha et nært samarbeid med skole og SFO. Mål. 1. Rammeplanen skal ha en sentral rolle i all planlegging og gjennomføring. 2. Barnehagen skal arbeide for økt fokus rundt språket, og legge til rette for tidlig stimulering i språkutviklingen. 3. La barna få mer innflytelse over egen barnehagedag, ved å legge stor vekt på barnas medvirkning. 4. Bruke uterommets muligheter i stor grad. 5. Det skal arbeides aktivt med holdningsskapende arbeid og inkluderende fellesskap. 6. Barna skal få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. 7. Det skal etableres gapahuk på barnehagens nedre lekeområde, tilrettelagt for de minste. 8. Vedlikeholde og pusse opp barnehagens inne arealer, og skape spennende lekemiljøer. Barnehagen skal ha fokus på lekens betydning for barns læring. 9. Legge større vekt på fagområdene «Natur, miljø og teknikk» og «Antall, rom og form», i tråd med statlig satsing. 10. Prioritere arbeid rundt temaet «mindre stress», og skape en balansert, trygg og tilrettelagt hverdag for barn og voksne. Tiltak. Fag: Det skal legges vekt på Rammeplanens innhold i den daglige planleggingen Språk- og leseplanen i Hallingdal skal være en naturlig del av styringsdokumentene til Flå barnehage Vi skal ha aktive voksne som legger til rette for fysisk aktivitet, både ute og inne Foreldresamarbeid skal vektlegges i det daglige arbeidet og prioriteres i hverdagen Det skal gjennomføres brukerundersøkelse hvert annet år for å kartlegge brukertilfredshet og for å sikre kvaliteten på tilbudet Naturen i barnehagens nærmiljø skal besøkes jevnlig, og minst 1-2 ganger pr. uke Ny plan for overgang barnehage skole skal implementeres i hverdagen Skape spennende lekemiljøer gjennom å bruke fantasien aktivt og legge til rette for å skape god rollelek Innkjøp av interaktiv tavle Personal: Arbeidet med en felles pedagogisk plattform videreføres Ansatte skal jevnlig reflektere og arbeide med temaet «voksenrollen». Alle ansatte har ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø ved å kjenne til Flå kommunes visjon og verdiord, og bruke dette i det daglige arbeidet De ansatte skal gis muligheter til kompetanseheving Flå kommunale barnehage skal være en spennende arbeidsplass som gir rom for personlig vekst og faglige utfordringer 16

17 Økonomi: Barnehagen skal ha god økonomistyring Beredskap Flå barnehage har følgende planer for beredskap: Barnehagens rutinebok og IK-mat er oppdatert i Denne bør oppdateres i løpet av Barnehagens brannrutiner ble revidert høsten Det utarbeides ny plan for overgang barnehage skole, ut i fra felles prosjektet «felles løft- for tidlig innsats». Barnehagens pandemiplan er inkludert i kommunes pandemiplan (vår-09). Risikovurdering for personalet ble foretatt høsten Plan for vold- og gisselsituasjoner ble utarbeidet høsten Perm for krisehåndtering er anskaffet våren

18 RESULTATENHET SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING Talldel Regnskap Budsjett økonomiplan økonomiplan økonomiplan økonomiplan Administrativ ledelse Opplæring av elever i grunnskolealder - basistilbud PP-tjeneste grunnskole Opplæringstilbud for funksjonshemmede Opplæring fremmedspråklige i grunnskolealder Skolefritidstilbud Skoleskyss Forebyggende arbeid - edruskap Sum Skole Handlingsprogram Status: Skolen har pr. i dag 107 elever. Størrelsen på gruppene/klassene er: 6, 15, 8, 11, 12, 10, 9, 8, 13 og trinn holder til i ungdomsskolelokalene i rommet ved siden av musikkrommet, dette på grunn av plassmangel på mellomtrinnet. Når vi inkluderer 7. klasse er det nå 45 elever i det eldste bygget på skolen og 62 i det nyeste fordelt på 22 i 1.etg. og 40 i 2. etg. I dag er det 27 ansatte på Flå skole. Vi har 4 fagarbeidere og en assistent, og dette utgjør en ressurs på totalt ca. 3,4 stilling til bruk i skolen og 0,8stilling for SFO. Administrasjonen består av rektor/enhetsleder i totalt 100 % stilling, assisterende rektor i 60 % stilling og en 70 % merkantilt ansatt. Av de ansatte lærernes totale årsverk på skolen går 20 % stilling til tillitsvalgt, 30 % til overordnet planlegging, 34 % til rådgiver/sosiallærer og ca. 30 % stilling er øremerket til spesialundervisning. Annen spesialundervisning som er nødvendig må tas fra de årsverk som er disponible til klasseundervisning. Lærerstillingene varierer i størrelse og utgjør 12,83 årsverk til reell undervisning etter fratrekk av det forannevnte. Det må også nevnes at lærere har ca. 20 % mindre tid til undervisning pr. uke enn elevenes tilstedeværelse/timetall. Dette vil si at vi ikke ville hatt en lærer pr. klasse til undervisning i alle timer, men dette har vi i løst ved å slå sammen klasser i muntlige og praktiske fag, noe som oppleves som forsvarlig. Alle trinn har p.t. en kontaktlærer hver. Skolen er bygget med tanke på at undervisningen skal foregå i mindre grupper, (intensive kurs som går på utvalgte tema i de enkelte fag), og at det i basene skal være arbeidsstasjoner til den enkelte elev. Det er også tenkt at det kan være en aldersblanding på de tre inndelte klassetrinn, 1-4, 5-6 og Denne modellen for undervisning kan vi ha i kjernefagene matematikk, norsk og engelsk. Siden elevtallet er synkende vil det vurderes å slå sammen klasser i disse fagene, men kun hvis det blir sett på som forsvarlig. Åpningstidene i SFO er fra og fra , mandag, tirsdag, torsdag og fredag, og fra onsdag. 18

19 SFO - Personale/påmeldte barn Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Personale morgen Barn morgen Personale etterm (lærling) 2+1(lærling) 2 1 Barn etterm Resultater 2013: Snittet av standpunktkarakterene våren 2013 ligger på et normalnivå. Fag som ligger på det høyeste nivået skolen har hatt de siste fem årene er engelsk muntlig og skriftlig, mat og helse, musikk og norsk muntlig. For engelsk skriftlig, kunst og håndverk og spesielt musikk ligger Flå skole til dels langt over fylkes- og landsgjennomsnittet. Fag som burde hatt et langt bedre resultat er matematikk og norsk sidemål. Skolen skal framover fokusere ytterligere på den enkelte elevs mulighet til å få best mulig innlæring i de enkelte fagene, og dermed øke sjansene for et bedre resultat. Flå skole er godt under fylkes- og landsgjennomsnittet i skriftlig eksamen i matematikk. Når det gjelder muntlig eksamen i naturfag og samfunnsfag er skolen marginalt under landsgjennomsnittet. Når det gjelder nasjonale prøver høsten 2013 ser Flå skole ut til å ha et forbedringspotensiale. For 5. klasse var resultatene noe skuffende, da spesielt resultatet i lesing var nedslående og langt under gjennomsnittet for fylke og nasjon. 8. klasse var tilnærmet likt med fylkes- og landsgjennomsnittet i lesing, men godt under i engelsk og regning. 9. klasse lå jevnt med fylke/land i lesing, men over i regning. Skolen vil bruke resultatene til å styre deler av undervisningen for høyere måloppnåelse i fagene for de kommende skoleår. Det er fortsatt lagt opp til undervisning med tanke på muntlige framføringer i fagene for å trene i å presentere fagstoff samt det å lære bort til medelever, noe forskning viser har stor læringseffekt. Det blir skrevet halvårsplaner for å kunne implementere denne metoden i undervisningen. Læringsutbytte: Det er prioritert og fokusert på omorganisering av undervisningen for å øke motivasjon og kvalitet i læringsprosessen. I dette arbeidet har vi prioritert fagsamtalen der kompetansemålene er det sentrale. Omorganiseringen er ikke fullført i alle fag, men dette vil gradvis bli gjort. Det har i tillegg vært fokusert tydeligere på hyppigere underveisvurdering der eleven oppfordres og motiveres til egen måloppnåelse. Dette er viktig både for lærerne og elevene med tanke på progresjonen og hva som skal prioriteres framover. Læringsmiljø: Årets 10. klasse har i år beholdt det klasserommet de hadde i 9. klasse, og ingen sitter i det åpne rommet ved basen på ungdomstrinnet. Det gode samarbeidet med barnevern, PPT og helsestasjon med tanke på elevenes læringssituasjon er videreført. Vi opplever samarbeidet med de ulike etatene som svært godt, mye takket være vår organisering med en spes. ped.-koordinator som har den totale oversikten. PPT er svært positiv til vår organisasjonsform og arbeidsmetodikk, men vi vil se på andre metoder som gjør organisasjonen mer effektiv uten at elevene blir skadelidende. Det er fortsatt et stort antall elever ved Flå skole som trenger oppfølging fra eksterne samarbeidspartnere. For klasse- og læringsmiljøet er klasseledelse av avgjørende betydning, og dette vil fortsatt være høyt prioritert. Ordensreglementet ved Flå skole evalueres årlig. 19

20 En regelmatrise som gjelder hvert enkelt område på skolen henger oppe på de forskjellige områdene. Dette er viktige «spilleregler», og disse vil bli gjennomgått hvert år. Fokus på arbeidet mot mobbing er svært viktig, og det er vektlagt hvordan man skal opptre for å avverge konflikter og mobbesituasjoner mellom elever. Man kan ikke arbeide for mye med dette temaet, og det ble innhentet en ekstern foredragsholder høsten 2013 i forbindelse med aksjonsuka mot mobbing. Arbeidet med å forbedre de psykososiale forholdene for elevene ved skolen vil fortsette i årene fremover. Mye positivt kommer fram av elevundersøkelsen 2012 som er den siste vi har fått resultat av. 7. klasse: Flå har likt eller bedre resultat enn fylke/nasjon når det gjelder motivasjon og mobbing, og det er spesielt gledelig at vi har få tilfeller av sistnevnte. 10. klasse: Her kommer skolen veldig bra ut når det gjelder de fleste punktene, og vi har også her lite mobbing. Analyse og bearbeiding av resultatet fra disse undersøkelsene vil bli vektlagt også i fremtiden. Mål: LÆRINGSUTBYTTE: Overordnede mål: 1. Opplæringen skal legge et godt grunnlag for kvalifisering til videre utdanning og yrkesliv. 2. Opplæringen skal sikre alle elever gode basisferdigheter som grunnlag for videre utvikling og læring. 3. Opplæringen skal sikre at elevene blir kompetente brukere av digitale verktøy. 4. Gjennom allsidig fysisk aktivitet å bidra til at elevene føler glede ved å være i god form og ta vare på egen helse. 5. Opplæringen skal utvikle gode og reflekterte holdninger til miljø og bærekraftig utvikling lokalt og globalt. 6. Gjennom skolens daglige arbeid medvirke til sosial utvikling og demokratisk forståelse. Arbeidsmål: Redusere antall elever med lav læring ved å bruke nasjonale prøver og andre prøveresultater som verktøy i arbeidet. Ha mer fokus på underveis- vurdering som motivasjonsfaktor samt legge til rette for at eleven selv kan medvirke i vurderingsarbeidet. Frivillige kartleggingsprøver Ved nasjonale prøver i lesing, matematikk og engelsk skal elevene i Flå minimum ligge likt med fylkes- og landsgjennomsnittet. Målet er å omorganisere og legge vekt på oppfølging av resultatene til den enkelte elev. Ved skriftlig avgangseksamen skal elevene i Flå minimum ligge likt med fylkes- og landsgjennomsnittet. Elevene i avgangsklasser skal trene på eksempeloppgaver i de aktuelle fagene minst 4 ganger i året. Ved kartleggingsprøver i lesing og matematikk skal 85 % av elevene prestere over kritisk grense. Resultatene etter kartleggingsprøvene skal danne grunnlaget for videre progresjon i arbeidet. Grunnopplæringen skal gi elevene et godt utgangspunkt og medvirke til at andelen av elever fra Flå som fullfører videregående opplæring eller lærekontrakt, blir minst like høy som ellers i Hallingdal. Leksehjelpen i den form som vi har i dag vil bli evaluert i løpet av Prosjektet «Felles løft, tidlig innsats» er nå kommet inn i skolen og vil bli et prioritert område de neste årene. Fokusområde den første tiden er overgangen fra barnehage til skole, og et godt samarbeid er innledet. Tidlig innsats vil kunne avdekke faglige og sosiale vansker raskt og dermed lettere kunnet følges opp. Konsentrert arbeid rundt de resultatene som kommer fram av ulik kartlegging og som er sammenligningsgrunnlag i Hallingdal i løpet av grunnskolen, skal ligge i bunn i undervisningen og være retningsgivende for satsingsområdene i fagene. 20

21 Et annet prosjekt skolen er inne i er «Vurdering for læring», som nettopp setter fokus på viktigheten av vurderingen som middel for elevenes utvikling. Dette er et prosjekt også høyskole- og universitetsmiljøene er sterkt inne i. Ungdomstrinnssatsingen/GNIST er initiert av Utdanningsdirektoratet, og er også er prioritert område framover, I tillegg har vi «Ny Giv» som er rettet mot de elevene som sliter mest i sluttfasen av grunnskolen, og prosjektet har blant annet som målsetting at frafallet i videregående skole reduseres. Innføring av læring gjennom fysisk aktivitet vil bli vurdert innført på Flå skole. Helsesøster, skolefaglig ansvarlig, team-leder for småskolen og en gym-lærer har sammen med de andre Hallingdalskommunene besøkt Trudvang skole i Sogndal som har implementert denne metodikken med stort hell. Bedre faglige resultater på nasjonale prøver og bedre fysisk form ses på som en direkte konsekvens av dette. LÆRINGSSTRATEGIER Overordnede mål: 1. Alle elever ved Flå skole skal gjøres kjent med og forstå målene for opplæringa. 2. Alle elever skal bli bevisste egen læring og få hjelp til å utvikle gode læringsstrategier. 3. Skolen fører en aktiv dialog med foreldrene slik at foreldregruppa blir kjent med og delaktig i skolens samlede målsetting og kompetansemålene i de enkelte fag. 4. Skolen organiserer læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte. Arbeidsmål: Mappevurdering etter hver arbeidsplanperiode (14 dager), er et viktig element i elevvurderingen. For å øke motivasjonen, skal det fokuseres på underveisvurdering i stor grad. Målet på sikt er å gi underveis-vurdering en gang i uka. Bevisstgjøre elevene i forhold til egen læring gjennom større elevmedvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen. Elevene skal være med på å utarbeide egne arbeidsplaner for å ivareta tilpasset opplæring. Skolen skal formidle nok og relevant informasjon til foresatte om mål og innhold i undervisningen, og om sitt barns utvikling i forhold til kompetansemålene. Hjem og skole skal ved hjelp av tydelig informasjon samarbeide tett og godt. Den internettbaserte læringsplattformen utvikles videre. Læringsplattformen skal være en arena for informasjon og læring både for elever på alle årstrinn samt foresatte. Informasjon, planer og andre opplysninger vil i større og større grad finnes her. LÆRINGSMILJØ Overordnede mål: 1. Å skape et inkluderende, kreativt og lærende skolemiljø med barn som har lyst til å lære mer. 2. Å utvikle skolen slik at barn, unge og deres foresatte har reell medvirkning og medansvar. 3. Å øke kompetansen hos undervisningspersonell og skoleledere for å få dette til. 4. Læringsmiljøet organiseres slik at alle elevene opplever at de mestrer noe hver dag. 5. Timeressursen må være stor nok til å sikre et forsvarlig og godt pedagogisk tilbud til alle elever. 6. Alle ansatte skal være kompetente og myndiggjorte. 7. Det skal være god tilgang på aktuelle læremidler. 8. Sikre elever og ansatte en miljømessig god arbeidsplass gjennom godt vedlikehold av ute- og inne arealene. 9. Skolen skal ha nulltoleranse med hensyn til mobbing. 21

22 Arbeidsmål Skolen skal ha ledere og lærere med relevant og høy kompetanse, og som er engasjerte, motiverte og utviklingsorienterte. Det skal prioriteres god tid til utviklingsarbeid innenfor den bundne arbeidstiden til lærerne. Gi skoleledere og lærere gode etterutdanningstilbud for å dekke skolens utviklings- og kompetansebehov. Disse er delvis finansiert av staten. Skoleledere kan få tilbud om ytterligere utdanning i kommunikasjon og ledelse. Skolen skal møte elevene med klare forventninger om god atferd både overfor medelever og tilsatte. Ordensreglene skal repeteres hvert år, gjerne flere ganger. Skolen skal utvikle faste og strukturerte prosedyrer for håndtering av problematferd. Arbeidet med atferdsprosjektet skal intensiveres ved skolen. Skolens handlingsplan mot mobbing skal brukes aktivt. I tillegg skal det fokuseres på holdningsskapende arbeid i elevrådstimene og i elevrådet. Interne brukerundersøkelser fra klasse skal analyseres og behandles i SMU. Skolen skal bruke disse undersøkelsene aktivt i arbeidet mot mobbing. Læringsarealene skal være pedagogisk tilrettelagt og ha god orden. Elevene skal trene hver dag på å ha orden rundt sin arbeidsplass. Kun nødvendig utstyr skal være framme i timen. Organisering og struktur skal følges tettere opp gjennom møter og observasjoner. Det skal prioriteres 2 fellesmøter i året til dette arbeidet for lærere. Skolen skal ha tilgang på nok ressurser slik at elever med spesielle behov får et likeverdig opplæringstilbud. Spesialpedagogene skal holde seg oppdatert om materiell som finnes på markedet. Skolen deltar i tverrfaglig samarbeid med BUP, barnehage, PPT, barnevern, helsestasjon og psykisk helsevern. Lokalsamfunnet skal nyttes aktivt i forhold til næringsliv, kultur, tradisjon og fritidsaktiviteter. Flere prosjektarbeider som elever jobber med, skal vises på ulike arenaer i kommunen. Det er og skal være et tett samarbeid mellom skole og barnehage. (Egen plan) Tiltak: Satsing på tidlig innsats vil bli et prioritert mål i perioden. Skolen vil fortsette og satse på tidlig innsats i neste periode, som en følge av Hallingdals-prosjektet Felles løft, tidlig innsats, dette for å få økt kompetanse og for å få ned antall elever med spesielle behov i ungdomsskolen. - Det er mulig for den enkelte lærer å søke om videreutdanning. Denne er delvis finansiert av staten. For å øke kompetansenivået blant lærerne, vil de etter behov oppfordres til å søke for å dekke kompetansebehovene ved Flå skole. - Behovet for økt kompetanse når det gjelder IKT vil stadig bli høyere, og det er helt nødvendig at dette følges opp slik at elevene kan nå målene i kunnskapsløftet. - Samarbeid mellom hjem og skole må ytterligere forsterkes. Foresatte må få bedre kunnskaper om kompetansemålene og vurderingskriteriene som skolen følger etter kunnskapsløftet, dette for å bidra til motivasjon for læring på skolen. Et av målene i samarbeidet hjem skole i denne perioden er at FAU, SU og SMU involveres i større grad enn før. (Egen møteplan.) 22

23 - Det vil være nødvendig å videreføre og intensivere arbeidet rundt atferdsprosjektet for å redusere atferdsproblemene i skolen. - Omorganiseringen i undervisningen må trappes opp og forankres i alle fag. Underveis- vurdering må bli en naturlig del i arbeidet med faget samtidig må fagsamtalen få høyere prioritet. Motivasjonen for læring vil da øke og vi oppnår et høyere læringstrykk. Eventuelle hull i faget kan tettes gjennom stadig oppfølging i fagsamtalene. Mestringsfølelse er helt nødvendig for at motivasjonen for å lære skal være til stede. - Det må jobbes med holdningsskapende arbeid på alle plan slik at mobbing reduseres til et nullnivå. Mobbeplanen må være kjent og brukes i de tilfellene det er nødvendig. FAU, SU og SMU skal være med om å uttale seg om planen. - Samarbeidspartnere som helse, barnevern, barne- og ungdomspsykiatri, pedagogisk-psykologisk tjeneste og kompetansesentre må fortsette sitt arbeid for at elever med særskilte behov skal få tilpasset undervisning på lik linje med andre. Dette krever ressurser som nødvendigvis kan medføre ekstra kostnader. Brukerundersøkelsen for elever, foreldre og ansatte gjennomføres årlig. Resultatet av tidligere undersøkelser vil være retningsgivende i kommende periode gjennom bl.a.: 1. Fagsamtaler der eleven viser oppnådde kompetansemål og får nye utfordringer. Elevene vil komme med egne forslag til hvordan de skal jobbe og hvilke nye læringsstrategier som vil føre til økt kompetanse og måloppnåelse. 2. Konferanser der foreldre blir involvert i elevens oppnådde kompetansemål og hvordan de kan arbeide videre med det enkelte fag. 3. Foreldremøter, FAU, SU og SMU der kompetansemål og atferd er spesielt prioritert. 4. Atferdsprosjektet som er et felles prosjekt i hele Hallingdal. Det handler særlig om problematferd og hvordan vi forebygger den. 5. Involvering av elevrådet i større grad, blant annet ved at elevene kan delta på noen av team-møtene for å kunne medvirke i skolens planer, egne arbeidsplaner og skolens utviklingsarbeid. 6. Motivasjon gjennom kursvirksomhet og tettere oppfølging. 7. Arbeid med å skape struktur i klasserommet ved å ha klassemøter, ekstra team-møter i den enkelte gruppe, gjennomgang av ordensregler og å ha fokus på læring. 8. Elevundersøkelsene viser at det er lite men fortsatt noe mobbing på Flå skole, og at elevene ofte unngår å si fra til læreren hvis noen blir utsatt for dette. Skolen vet at det forekommer noe mobbing, og har iverksatt en rekke tiltak for å ta tak i problemet. Et tiltak er å stille den enkelte elev, eventuelt sammen med foreldre, til ansvar gjennom gjentatte møter med skolen. I etterkant av disse møtene blir eleven fulgt opp til de kan vise til bedring i sin oppførsel. Denne progresjonen står i skolens plan mot mobbing. Det viktigste er imidlertid bevisstgjøring av hva mobbing kan føre til og forebyggende tiltak mot mobbing. Her vil det være svært viktig med et godt samarbeid mellom hjem og skole, og at begge disse instansene arbeider for et best mulig resultat. Beredskapsplan Skolen har flere beredskapsplaner, bl.a. handlingsplan mot mobbing. Denne repeteres jevnlig og brukes aktivt når det viser seg at det forekommer mobbing. Den revideres en gang i året og gjennomgås i SU og i SMU. Det foreligger også beredskapsplan for alvorlig problematferd, handlingsplan mot vold og plan for brannvern. Det skal foretas en risikovurdering med hensyn til brannfare ved skolen hvert 2. år. Det skal foretas en brannøvelse hvert år, og helst to slik intensjonen er. Beredskapsplan for vanskelig elevatferd blir stadig repetert, i tillegg til atferdsprosjektet som er et satsingsområde på alle skolene i Hallingdal denne perioden. 23

24 Det skal foretas en risikovurdering av hele virksomheten hvert andre år. Det er også laget en plan for vold og trusler, og denne er laget i samarbeid med alle Hallingdalskommunene. Denne vil bli gjennomgått og revidert internt gjennom et samarbeid med politiet i 2014/

25 RESULTATENHET PLEIE OG OMSORG OG FYSIOTERAPI Talldel Regnskap Budsjett økonomiplan økonomiplan økonomiplan økonomiplan Administrativ ledelse Aktivisering Støttekontakt Transporttjeneste Fysioterapeuttjenester Administrasjon, ledelse Direkte brukerretta oppgaver Servicefunksjoner Hjemmetjenester Personlig assistent ordning Trygghetsalarm Hjelpemidler Boliger utenfor institusjon Sum Pleie- og omsorg Handlingsprogram Status Samlet årsverk i enheten er 32,9. Fordeling innen de ulike tjenester fremgår av tabell OMFATTER FØLGENDE TJENESTER: Hjemmetjenester 14,1 årsverk: Hjemmesykepleie Praktisk bistand Trygghetsalarmer Omsorgsboliger Omsorgslønn Matombringing Hjelpemiddelformidling Ambulerende vaktmester Avlastning BPA (Saksbehandling) Aktivisering 1,1 årsverk: Dagtilbud (eldresenter) Transport (eldresenter) Fysioterapitjenester 1,9 årsverk: Poliklinisk behandling Hjelpemiddelformidling Friskliv Arbeidsplassveiledning Fellesfunksjoner 1,7 årsverk: Kjøkken Vaskeri Annet: Tildeling Transporttjeneste Sysselsettingstiltak 1 bruker Tildeling trygdeleiligheter Institusjonstjenester 14,1 årsverk: Langtidsopphold Korttidsopphold Adm./ledelse 0 årsverk (fordelt på tjenestene): Enhetsleder Sekretær 25