FORMANNSKAPETS INNSTILLING HANDLINGSPROGRAM ØKONOMIPLAN

Transkript

1 FLÅ KOMMUNE FORMANNSKAPETS INNSTILLING HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN FORMANNSKAP SAK 6/15 1

2 INNHOLD: SAMLET SAKSFREMSTILLING... 3 ADMINISTRATIV ORGANISERING POLITISK ORGANISERING STRATEGISKE UTFORDRINGER UTVIKLING AV FLÅ KOMMUNE SOM ORGANISASJON RESULTATENHET BARNEHAGE RESULTATENHET SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING RESULTATENHET PLEIE OG OMSORG OG FYSIOTERAPI RESULTATENHET TEKNISKE TJENESTER RESULTATENHET NAV OG SOSIALE TJENESTER RESULTATENHET HELSE PERSONAL, ØKONOMI OG FELLESFUNKSJONER PLAN, BYGGSAK OG NÆRING OFFENTLIG SERVICEKONTOR DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 1 A BUDSJETTSKJEMA 1 B FORDELING ANSVARSOMRÅDE ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT RENTEUTGIFTER AVDRAGSUTGIFTER BRUK AV FOND INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER

3 SAMLET SAKSFREMSTILLING FLÅ KOMMUNE - HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan Økonomiplan for Flå menighetsråd Dokument i saken: Handlingsprogram og økonomiplan for perioden Årsbudsjett for Saksopplysninger: Handlingsprogrammet er hjemlet i plan- og bygningslovens Det utgjør den kortsiktige delen av kommuneplanen og viser et samordnet program for kommunen sin virksomhet de nærmeste årene framover. I følge kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den legges til grunn ved budsjettarbeidet i kommunen og øvrig planleggingsvirksomhet. Økonomisk planlegging skal samordnes med annen planleggingsvirksomhet og handlingsprogrammet slik at vedtak som fattes i kommunen er vurdert økonomisk sett i sammenheng med kommunens vedtatte prioriteringer og totaløkonomi. De prioriteringer som ligger til grunn i handlingsprogrammet og økonomiplanen kan ikke fravikes i andre underordnede planer uten at konsekvensene er vurdert i forhold til føringer i disse dokumentene. Rådmannens (administrasjonens) innstilling til handlingsprogram og økonomiplan for perioden ble lagt fram for formannskapet (økonomiutvalget) i møte den Behandling av saken: Formannskapet drøfter handlingsprogrammet og økonomiplanen Formannskapet legger fram innstilling til handlingsprogram og økonomiplan for perioden Kommunestyret vedtar saken. Utvalgene og rådene behandler handlingsprogrammet og økonomiplanen slik: Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formålet med å sende saken til ovennevnte utvalg og råd er å gi de muligheter til å komme med innspill og råd i saken før formannskapet som økonomiutvalg legger fram sin innstilling til handlingsprogram og økonomiplan for perioden Denne innstillingen ligger ute til høring med frister angitt i planog bygningslovens og kommunelovens 44, 7. ledd. Kommunestyret fatter endelig vedtak i saken. Rådmannens forslag til økonomiplan ble sendt fra det politiske sekretariatet (servicekontoret) direkte til følgende adressater : Medlemmer i kommunestyret, leder i eldrerådet, hovedtillitsvalgte, medlemmer i administrasjonsutvalget, medlemmer i AMU, medlemmer i kontrollutvalget, Flå menighetsråd ved kirkevergen, ungdomsrådet, Arbeiderpartiet, samarbeidsliste mellom Senterpartiet og 3

4 Kristelig Folkeparti, Bygdelista, Fremskrittspartiet, ungdomsrådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Revidert nasjonalbudsjett 2015 endringer i det økonomiske opplegget Deflator I statsbudsjettet for 2015 ble kommunesektoren kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 3,0 %, som bl.a. bygde på et lønnsvekstanslag på 3,3 % i I RNB 2015 anslås deflator til 2,9 %. Lønnsvekstanslaget (gjennomsnitt for alle sektorer) er nedjustert til 3,2 %. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp realinntektsveksten i 2015 med om lag 0,3 mrd. kroner. Skatteinntekter Skatteanslaget for kommunene er nedjustert med om lag 0,6 mrd. kroner fra nivået i statsbudsjettet. Det betyr at påregnet skattevekst i år foreløpig reduseres fra 4,7 % til 4,6 % i revidert nasjonalbudsjett. Skatteinngangen til om med mars 2015 trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 1,0 mrd. kroner lavere i Samlet sett trekker dette i retning av at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt kan bli 1,6 mrd. kroner lavere i 2015 enn lagt til grunn i fjor høst. Vekst i frie inntekter Veksten i de frie inntektene i RNB 2015 anslås til 1,9 %. I saldert budsjett ble de frie inntektene styrket med 0,3 mill. kroner, fra 5,3 mrd. kroner til 5,6 mrd. kroner. Av skattesvikten på 1,6 mrd. kroner siden statsbudsjettet for 2015, kom 0,6 mrd. kroner i skatteoppgjøret for Nye anslag basert på skatteinngangen i mars viser ytterligere nedjustering av skatteanslaget med 1 mrd. kroner. Dette er med på å trekke ned de frie inntektene for 2015 med 1 mrd. kroner, dvs.-1 mrd. = 4,6 mrd. kroner. Kostnadsveksten i sektoren er nedjustert med 0,1 prosentpoeng. Dette innebærer reduserte kostnader på 0,3 mrd. kroner, dvs. +0,3 mrd. kroner = 4,9 mrd. kroner Regjeringen foreslår å bevilge 1,1 mrd. kroner i RNB 2015, dvs. +1,1 mrd. kroner = 6,0 mrd. kroner Økte rammeoverføringer Etter en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen i kommunesektoren, tilrår regjeringen å øke rammeoverføringene med 1,1 mrd. kroner i revidert budsjett Av dette er 400 mill. kroner en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått. Av økningen på 907,8 mill. kroner til kommunene, foreslås 853 mill. kroner fordelt etter kommunenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjevning) i I kommunene er gjennomsnittlig kompensasjon 176 kroner per innbygger - ingen får under 153 kroner per innbygger. 4

5 Økte overføringer Per innbygger Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Endringer i beskatningen av uføre medførte endringer i skatteopplegget. Enkelte kommuner har kommet dårligere ut som følge av endringene, andre har kommet bedre ut. Regjeringen foreslår å kompensere kommuner som taper på endringer i beskatningen av uføre som følge av uførereformen i Kompensasjonen er beregnet til 54,8 mill. kroner og er en del av den samlede styrkingen på 1,1 mrd. kroner. For 2016 vil disse midlene bli fordelt på vanlig måte. En kompensasjon til kommuner som taper mer enn i underkant av 35 kr per innbygger på endringen. Dette er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget og en flertallsmerknad fra Kommunal- og forvaltningskomiteen. Kommuneopplegget for generelt Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på mellom 6 og 7 mrd. kroner, som tilsvarer 1,4 og 1,6 %. Av veksten vil 4,5 til 5 mrd. kroner være frie inntekter, tilsvarer 1,3 til 1,5 %. Inntektsveksten må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren som følge av befolkningsvekst på 1,7 mrd. kroner og økte pensjonskostnader på 0,9 mrd. kroner, som må dekkes innenfor veksten av de frie inntektene. Samlet binder dette opp 2,6 mrd. kroner av veksten. Det legges opp til vekst i de frie inntektene for kommunene mellom 4 og 4,5 mrd. kroner. Av denne veksten er 400 mill. kroner begrunnet i videre satsing på rustiltak, 200 mill. kroner til ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 400 mill. kroner til mer fleksibelt barnehageopptak. Skattøret blir fastsatt i statsbudsjettet for å tilpasse skatteveksten til en målsetning om at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av kommunenes samlede inntekter. 5

6 Selskapsskatt Regjeringen foreslår at 1 prosent av selskapsskatten fordeles på kommunene. Det utgjør 2,9 mrd. kroner. Når ordningen innføres i 2016 med virkning fra 2017, vil den være basert på gjennomsnittlig vekst i lønnssummen de siste fire årene, fra 2012 til Foreldrebetaling i barnehagen Fra 1. mai gjelder en nasjonal ordning for redusert foreldrebetaling i barnehagen. Dette innebærer at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre seks prosent av husholdningens samlede inntekt (person- og kapitalinntekt). Det er i statsbudsjettet for 2015 bevilget 235 mill. kroner over rammetilskuddet til denne ordningen. Helårseffekten er 391 mill. kroner. Siden moderasjonsordningen innføres underveis i et barnehageår, vil kommunene i år måtte behandle søknader om moderasjon to ganger. For å kompensere for dette foreslås det en engangsbevilgning på 41,7 mill. kroner. Alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt vil fra 1. august ha rett til gratis kjernetid i barnehagen. Dette tilsvarer 20 timer i uken. Inntektsgrensen er i revidert nasjonalbudsjett foreslått satt til kr i året. Her forslås det også å overføre midlene til ordningen 51 mill. kroner i 2015 til kommunenes rammetilskudd. Helårseffekten er 102 mill. kroner. Rådmannens vurderinger: Driftsbudsjettet: Generelt: HOVED- TALLENE (hele 1000) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivning Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Sum avsetninger Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan

7 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Handlingsprogrammet og økonomiplanen legges fram i balanse. Det driftsmessige positive avviket (overskuddet) burde ligget i størrelsesorden 2 3 % av driftsinntektene. Dette hadde gitt større rom for investeringer og gjenoppbygging av fond. Nøkternhet og kreativitet i oppgaveløsning og forvaltning bør fremdeles tilstrebes i alle ledd. I økonomiplanen ligger det årlige netto driftsresultatene i fra 0,99% - 1,40% av driftsinntektene. Kvaliteten på de kommunale tjenestene forventes å videreføres på et høyt nivå. Av tabellen fremgår det at inntekter og utgifter reduseres i budsjettet i 2016 i forhold til regnskap Hovedårsaken til dette er at det ikke er budsjettert med avskrivninger i årsbudsjettene i størrelsesorden kr ,-. Avskrivningen er foretatt i regnskapet I regnskapet blir avskrivningen både en inntekt og utgift med det resultat at avskrivningen samlet ikke påvirker netto driftsresultat. I tillegg har det de seinere år vist seg at sykelønnsrefusjon og lønnsutgifter ved sykefravær har blitt større en budsjettert. Ved budsjettering av rammetilskudd og skatteinntekter er KS prognosemodell lagt til grunn. Folketallet er nå innbyggere og det er det tallet som er lagt til grunn ved beregningen i hele planperioden. På bakgrunn av at det stadig skapes nye arbeidsplasser og at det tilrettelegges for bygging av leiligheter og boliger forventes det befolkningsvekst i planperioden. Ved økning i folketallet vil rammetilskudd og skatteinntekter øke. Flere innbyggere vil også bety økte kostnader, men det er vanskelig og budsjettere på hvilke tjenester inntektene og kostnadene kommer. Derfor er ikke inntekter og utgifter utover innbyggere budsjettert. I budsjettet for 2018 er det budsjettert med at Flå kommune vil motta tippemidler for Thonhallen og lånebeløpet kr ,- vil nedbetalt. Dette medfører at brutto driftsresultat og finanskostnader blir større enn de andre årene. Befolkningsutvikling 01.01: År Folketall År Folketall Salgsinntektene på kraftrettigheter er i perioden budsjettert i størrelsesorden fra kr til kr ,-. Tallene bygger på prognose fra Ustekveikja Energi. Renteinntekter og renteutgifter LÅNEGJELD, RENTE OG AVDRAGS- UTVIKLING (hele 1000) Lånegjeld Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan Renteinntekter

8 Renteutgifter Avdrag Sum finansutgifter Det er forutsatt at gjennomsnittlig rentesats på renteutgifter er 2,25% i planperioden Flå kommune har all lånegjeld på flytende rente. Renteinntekten er satt til kr ,- årlig. Det antas at lånebeløpet kr ,- forskuttering av spillemidler til flerbrukshallen blir innfridd i Skatt på formue og inntekt: Frie inntekter (hele 1000) Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Skatt I følge prognosemodellen vil Flå kommune i planperioden motta kr ,- i skatteinntekter årlig. Eiendomsskatt: Frie inntekter (hele 1000) Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Eiendomsskatt Eiendomsskatt for er budsjettert med kr ,-. Utskriving av eiendomsskatt vil bygge på takstgrunnlagene som ble fastsatt ved takseringen i 2011 og Overføring gjennom inntektssystemet: Frie inntekter (hele 1000) Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 Økonomiplan 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Rammetilskudd Rammetilskuddet gjennom inntektssystemet bygger på diverse objektive kostnadsnøkler. I ovennevnte overføring er også skjønnstilskuddet fra Fylkesmannen inkludert. Overføringen må sees i sammenheng med skatteinngangen, jfr. beregningsmåte ved løpende inntektsutjevnende tilskudd. Ved beregning av rammetilskudd har vi brukt prognosemodellen. Rammetilskudd er beregnet i størrelsesorden kr ,- kr ,-. Nedgangen i rammetilskuddet i planperioden skyldes reduksjon i overgangsordninger i inntektssystemet. Likviditet: Under forutsetning av at de foreslåtte rammer ikke endres vesentlig, vil kommunen fortsatt ha en tilstrekkelig likviditet. 8

9 Rammejusteringer: I økonomiplanen er det ikke hensyntatt pris og lønnsvekst. Deflatoren (lønns- og prisvekst) innarbeides i årsbudsjettene. Alle resultatenhetene har laget et basisbudsjett med utgangspunkt i årsbudsjettet Basisbudsjettet i økonomiplanperioden viderefører dagens tjenesteproduksjon. Kjent lønnsvekst etter at årsbudsjettet for 2015 var utarbeidet er hensyntatt i økonomiplanen Det er ikke foretatt andre justeringer. Avsetning til forventet lønnsvekst Det er i hele planperioden avsatt i størrelsesorden kr ,- årlig til forventet lønnsvekst. Pensjonskostnader Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse. Arbeidsgivers andel av utgifter til premie Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er beregnet til 19,47% av enhetene. Kommunens andel av utgifter til Statens Pensjonskasse er beregnet til 11,55%. Premieavvik og amortisering: Fra og med 2015 har Flå kommune valgt 7 års amortisering av premieavviket. Den Norske kirke, Flå menighetsråd Det årlige driftstilskuddet til Den norske kirke, Flå menighetsråd er i rådmannens innstilling satt til kr ,-. Det samme beløpet som det ble søkt om. I tillegg er det søkt om kr ,- i tiltak for Tiltakene er opparbeiding av minnepark Flå kirke, samt nødvendig maling av enkelte partier på kirken. På investering er det søkt om kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 til overrislingsanlegg Flå kirke. Tiltak og investering er ikke innarbeidet i økonomiplanen, men det vil bli vurdert ved utarbeidelsen av årsbudsjettet for Budsjetteringsmåte: Handlingsprogram og økonomiplan for er framlagt og foreslått vedtatt på rammenivå for resultatenhetene. Stillinger som måtte bli ledige i løpet av programperioden vil i enkelte tilfeller ikke bli besatt så raskt som ønskelig. Dette som et virkemiddel for å holde rammene for lønnsbudsjettene. Flå kommune har ikke budsjettert noe på lånefondet for På grunn av dette er Vedlegg 5, Lånefondets bevilgningsbudsjett, ikke utfylt. 9

10 Investeringsbudsjettet: I rådmannens innstilling er følgende prosjekter foreslått i økonomiplan : I 2016 er følgende foreslått: IKT tjeneste kr ,- Oppgradering kommunale eiendom kr ,- Oppgradering kommunal vei kr ,- Ledningsnett kr ,- I rådmannens innstilling er følgende prosjekter foreslått i 2017: IKT tjeneste kr ,- Oppgradering kommunale eiendom kr ,- Oppgradering kommunal vei kr ,- Oppgradering ledningsnett kr ,- Traktor kr ,- Forprosjekt renseanlegg kr ,- I 2018 er følgende foreslått: IKT tjeneste kr ,- Oppgradering kommunale eiendom kr ,- Oppgradering kommunal vei kr ,- Oppgradering ledningsnett vann kr ,- I 2019 er følgende foreslått: IKT tjeneste kr ,- Oppgradering kommunale eiendom kr ,- Oppgradering kommunal vei kr ,- Oppgradering ledningsnett vann kr ,-. Investeringene er på kr ,-. Finansiering av investeringsprosjektene i perioden er foreslått ved bruk av fond. Fylkesmannen i Buskerud viser i skriv av til økonomireglene der det er gitt minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Etter kommunelovens 50,7 kan gjenværende løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke overstige levetiden for kommunens anleggsmidler ved det siste årsskiftet. Som en forenkling anbefaler Fylkesmannen å bruke 4,0 % av netto lånegjeld som et minimumskrav for årlige avdrag. Flå kommune vil klare dette kravet. 10

11 Kommunens disponible fondsbeholdning pr : FOND DISPONIBELT BUNDNE INVESTERINGS- OG DRIFTSFOND NÆRINGSFOND NÆRINGSFOND VASSFARET KONSESJONSAVGIFTSFOND VILTFOND INVESTERINGSFOND INVESTERINGSFOND TOMTE- OG BOLIGFOND DISPOSISJONSFOND DISPOSISJONSFOND SUM FONDSBEHOLDNING Kr ,- av disponible fond pr er vedtatt brukt i budsjettet for Årlig innkommer det ca kr ,- til næringsfondet som avsettes på fond. Videre innkommer det ca kr ,- i konsesjonsavgifter. Deler av beløpet brukes i driften årlig, men det avsettes ca kr ,- årlig på fond. Rådmannens innstilling: Handlingsprogram og økonomiplan for perioden legges fram til behandling. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 4/15 Formannskapets vedtak Formannskapet arbeider videre med saken i møte 11. juni Enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 4/15 Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse: Arbeidsmiljøutvalget slutter seg til rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan med følgende merknad; Eventuelle nedbemanninger skal fortrinnsvis skje ved naturlig avgang. Enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalg har behandlet saken i møte sak 5/15 Administrasjonsutvalgets uttalelse: Administrasjonsutvalget slutter seg til rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan med følgende merknad; Eventuelle nedbemanninger skal fortrinnsvis skje ved naturlig avgang. Enstemmig vedtatt. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 5/15 Formannskapets vedtak Formannskapet arbeider videre med saken i møte den 18. juni Enstemmig vedtatt. 11

12 Eldrerådet har behandlet saken i møte Eldrerådets uttalelse: Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan tas til orientering. Enstemmig vedtatt. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har behandlet saken i møte Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne uttalelse: Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan tas til orientering med følgende merknad; Rådet forutsetter at det arbeides videre med planer for boliger til vanskeligstilte. Enstemmig vedtatt. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 6/15 Formannskapets innstilling: 1. Rådmannens forslag til Flå kommunes handlingsprogram og økonomiplan vedtas. 2. Driftsbudsjettet vedtas som skjema 1A og 1B viser i rådmannens innstilling. 3. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2A og 2B for vedtas. Enstemmig vedtatt. 12

13 ADMINISTRATIV ORGANISERING Rådmann Rådgivere: Plan/tekniske saker Personal Helse NAV sosiale tjenester Tekniske tjenester Pleie og omsorg - fysioterap i Skole - SFO Barnehage Personal Økonomi Fellesfunksjoner Økonomi Skolefaglig ansvarlig Tjenesteområde: Servicekontor, politisk sekretariat, Brukere / Innbyggere Rådmann: Nærmeste leder for enhetsledere og rådgivere (10), administrativ og politisk sekretariat og leder servicekontor. Saksbehandling/samhandling/samarbeid/utvikling/næring/lokalt og regionalt. Resultatenhet helse: Legetjeneste, helsestasjon, psykiatri, rus, dagsenter og folkehelse Resultatenhet NAV og sosiale tjenester: Inkludert kommunale sosiale tjenester Resultatenhet tekniske tjenester: Vaktmester, geo-data, VAR, byggsak, vei, kommunale bygg, skog, landbruk og miljø. Resultatenhet pleie og omsorg, fysioterapi: Institusjon, hjemmetjenester, fysioterapi og kjøkken Resultatenhet skole og SFO: Grunnskole inkludert skolefritidsordning (SFO) Resultatenhet barnehage: 3 avdelings barnehage Resultatenhet Personal, økonomi og felles funksjoner: Personal, lønn, fakturering, økonomi, kultur, renhold og flykning tjenesten. 13

14 Rådgivere/støttefunksjoner i forhold til rådmann/enhetsledere innen: - Plan/teknisk: Planlegging/utarbeidelse av kommune og reguleringsplaner, matrikkelføring, oppmåling, ajourføring kart, prosjektarbeid. - Personal: Organisasjonsutvikling, planer/reglement, strategi, avtaleverk, forhandlinger, forsikring, pensjoner, lønn, HMS. - Økonomi: Årsbudsjett, handlingsprogram og økonomiplan, tertialrapporter, regnskap, årsmeldinger, legater. - Skolefaglig ansvarlig: Planer, utviklingsarbeid, kartlegging/analyser, rapporteringer (GSI, tilstandsrapporter o.l), koordinere spesialundervisning/spesialpedagogisk, samarbeid regionalt/fylkesmannen 14

15 POLITISK ORGANISERING KOMMUNESTYRET (13) Administrasjons utvalg (7) Planutvalg (5) Formannskap (5) STRATEGISKE UTFORDRINGER Hovedmål: Det er et overordnet mål at kommunens innbyggertall skal økes og at alder- og kjønnssammensetningen bedres ved å få flere til å bosette seg i kommunen. I 2023 skal Flå være et livskraftig samfunn med minst 1250 stolte innbyggere. Målet kan virke ambisiøst ut fra SSB sin prognose, men målet tilsvarer et folketall på samme nivå som i Delmål: For å nå målet om et økt folketall må kommunen lykkes på en rekke arenaer. Arbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange enheter med sikte på å: Arbeide for at de som bor og vokser opp i kommunen skal oppleve sterk bolyst, og på den måten utvikle sterk identitet og lojalitetsbånd til kommunen. De som flytter til kommunen må ofte ha en jobb å gå til. Spesielt næringslivet blir utfordret til å synliggjøre hva de kan tilby elever/ungdom og nyutdannede. Arbeide aktivt opp mot egen ungdom, både de som fortsatt går på skole og de som har flyttet ut og utvikle et nettverk for å nå utflytta Flåværinger spesielt og Hallinger generelt. Arbeide for en mer aktiv integrering av innflyttere og tilbakeflyttere, der introduksjonsprogram, velkomstbrev og andre liknende ordninger må vurderes. 15

16 UTVIKLING AV FLÅ KOMMUNE SOM ORGANISASJON Hovedmål: - En organisasjon som setter brukerne og innbyggerne i fokus i sitt utviklingsarbeid. - En utviklingsorientert organisasjon som er i stand til å prioritere innsats etter mål. - En effektiv organisasjon - En bedrift med målrettet personalpolitikk og godt arbeidsmiljø. Delmål: - Gi de ansatte muligheter for kompetansebygging. - Utarbeide helhetlige planer for kompetanseutvikling med utgangspunkt i arbeidsgivers behov. - Vurdere den politiske organiseringen. - Fortløpende vurdere organisasjonsmessige endringer. Samarbeid med andre kommuner: - Utvide det interkommunale samarbeidet. UTVIKLING AV SUNN KOMMUNEØKONOMI Hovedmål: 1. Netto driftsresultat bør utgjøre minst 2,0 % av driftsinntektene. 2. Kommunens arbeidskapital holdes på et nivå som gjør at kommunen til enhver tid kan oppfylle sine betalingsforpliktelser uten å måtte lånefinansiere drift ved kassakreditter. Delmål: - Tilstrebe å oppnå positive netto driftsresultat som kan brukes til investeringer eller reserver mot uforutsette svingninger. - Investering i drift av vannforsyning og avløp dekkes 100% gjennom vann- og kloakkavgifter % selvkost på tjenestene plansak, byggesak, kart og deling og feiing - Inntekter fra andre avgifter eller egenbetalinger skal utgjøre maksimalt 100% av kostnadene. 16

17 RESULTATENHET BARNEHAGE Talldel Regnskap Buds(end) Økonomi- Økonomi- Økonomi- Økonomi plan 2016 plan 2017 plan 2018 plan 2019 Barnehagetilbud Gen. styrkingstiltak i barnehagene PP- tjeneste barnehage Spesialpedagogisk tilbud barn under 6 år Sum ansvar barnehage Handlingsprogram Status: Flå kommunale barnehage er en 3-avdelings-barnehage. Barnehagen har de siste årene hatt stabile, høye barnetall, og har våren barn fordelt på 49,0 hele plasser. Barnehagen er bemannet med 11,0 årsverk, hvorav 2 er lærlinger i fulle stillinger. Gjennomsnittsalderen blant personalet er i dag på 36,4 år, fordelt på 13 personer. Fra ble barnehagen organisert med 3 avdelinger; Bjørnehiet avdeling, Revehiet avdeling og Ekornstubben avdeling. Barna deles på avdelingene ut fra alder, men det vil variere hvilken avdeling som arealmessig passer best for de ulike aldersgruppene. Barnehagen har tidligere kunnet benytte ledige rom til barnegrupper, personalrom, lagerplass o.l, men i dag er alt tilgjengelig areal utnyttet for å tilby flest mulig plasser. Flå kommunale barnehage ble ferdigstilt i 1980, og påbygget i Barnehagens beliggenhet, som nærmeste nabo til stadion og skogen, og med gangavstand til Flå sentrum, er flott. Barnehagen forsøker å nytte det nærmiljøet har å tilby, og har alle forutsetninger for å kunne gi barna rike naturopplevelser og gode læringssituasjoner. Barnehagens viktigste styringsverktøy er Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006 (revidert 2011). Rammeplanen gir barnehagen klare føringer for innholdet i barnehagen, samtidig som den legger vekt på 7 fagområder som barnehagen skal arbeide ut fra. Det er en liten, men svært innholdsrik plan. Arbeidet med å bli kjent med innholdet i planen, og bruke det som et nyttig verktøy i planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter, er et kontinuerlig arbeid som prioriteres i det daglige. Store endringer er skjedd innen barnehagefeltet de siste årene. Det har vært stor satsing på barnehager sentralt som at barnehagen ble lagt inn under Kunnskapsdepartementet og lovbestemt rett til barnehageplass, og dette har gitt barnehagene muligheter til kompetanseløft og vekst, samtidig som det stilles større krav til innholdssiden av tilbudet. Flå barnehage arbeider etter sin formåls- og innholdsparagraf i de kommunale vedtektene, 3, som beskriver hvordan Flå barnehage skal drive sin virksomhet. Barnehageloven 1 Formål er bakt inn i formuleringen: Barnehagen i Flå skal i samarbeid med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. 17

18 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen er en naturlig del av lokalsamfunnet. Lokalt språk og kultur må få sette sitt preg på virksomheten. Barnehagen skal sikre at innholdet i Rammeplan for barnehager blir ivaretatt og satt inn i en lokal ramme. Barnehagen skal ha et nært samarbeid med skole og SFO. Mål. 1. Barnehagen skal drives etter gjeldende lover og regler, med hovedvekt på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011). 2. Barnehagen skal vektlegge språkarbeid og legge til rette for tidlig stimulering i språkutviklingen. 3. La barna få mer innflytelse over egen barnehagedag, ved å legge stor vekt på barnas medvirkning. 4. Det skal arbeides aktivt med holdningsskapende arbeid og inkluderende fellesskap. 5. Barnehagen skal prioritere bruk av digitale hjelpemidler og vektlegge bruk av dette i hverdagen, både aktivt med barna og i dokumentasjonsarbeid. 6. Det skal bygges nytt skur ved sykkel- og månebilbanen. 7. Vedlikeholde og pusse opp barnehagens innearealer, og skape spennende lekemiljøer. Barnehagen skal ha fokus på lekens betydning for barns læring. 8. Prioritere arbeid rundt temaet «mindre stress», og skape en balansert, trygg og tilrettelagt hverdag for barn og voksne. 9. Barnehage og skole skal sammen skape en helhetlig og trygg ramme for barn, gjennom systematisk utveksling av faglig kompetanse og erfaringer. 10. Enhetens totale sykefravær skal holdes under 10 %. Tiltak. Fag: Det skal legges vekt på Rammeplanens innhold i den daglige planleggingen Språk- og leseplanen i Hallingdal skal være en naturlig del av styringsdokumentene til Flå barnehage Vi skal ha aktive voksne som legger til rette for fysisk aktivitet, både ute og inne Foreldresamarbeid skal vektlegges i det daglige arbeidet og prioriteres i hverdagen Det skal gjennomføres brukerundersøkelse hvert annet år for å kartlegge brukertilfredshet og for å sikre kvaliteten på tilbudet Naturen i barnehagens nærmiljø skal besøkes jevnlig, og minst 1-2 ganger pr. uke Skape spennende lekemiljøer gjennom å bruke fantasien aktivt og legge til rette for å skape god rollelek Innkjøp av interaktiv tavle og flere Ipad Personal: Arbeidet med en felles pedagogisk plattform videreføres Ansatte skal jevnlig reflektere og arbeide med temaet «voksenrollen». Alle ansatte har ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø ved å kjenne til Flå kommunes visjon og verdiord, og bruke dette i det daglige arbeidet De ansatte skal gis muligheter til kompetanseheving Flå kommunale barnehage skal være en spennende arbeidsplass som gir rom for personlig vekst og faglige utfordringer Det skal gjennomføres minst 1 medarbeidersamtale med leder hvert barnehageår, i tillegg til 3 årlige «gylne samtaler» Økonomi: Barnehagen skal ha god økonomistyring 18

19 RESULTATENHET SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING Talldel Regnskap Buds(end) Økonomi- Økonomi- Økonomi- Økonomi plan 2016 plan 2017 plan 2018 plan 2019 Administrativ ledelse Opplæring av elever i grunnskolealder - basistilbud PP-tjeneste grunnskole Opplæringstilbud for funksjonshemmede Opplæring fremmedspråklige i grunnskolealder Skolefritidstilbud Skoleskyss Forebyggende arbeid - edruskap Sum ansvar skole Handlingsprogram Status: Skolen har pr. i dag 107 elever. Størrelsen på gruppene/klassene er: 8, 7, 16, 10, 12, 11, 11, 10, 8, og trinn holder til i ungdomsskolelokalene i rommet ved siden av musikkrommet, dette på grunn av plassmangel på mellomtrinnet. Når vi inkluderer 7. klasse er det nå 43 elever i det eldste bygget på skolen og 64 i det nyeste fordelt på 23 i underetasjen og 41 i 1. etasje. I dag er det 27 ansatte på Flå skole. Vi har 5 fagarbeidere og en assistent, og dette utgjør en ressurs på totalt ca. 3,9 stillinger til bruk i skolen og 0,8stilling for SFO. Administrasjonen består av rektor/enhetsleder i totalt 100 % stilling, assisterende rektor i 60 % stilling og en 60% merkantilt ansatt. Av de ansatte lærernes totale årsverk på skolen går 32 % stilling til tillitsvalgtarbeid, 30 % til overordnet planlegging, 34 % til rådgiver/sosiallærer, ca. 30 % stilling er øremerket til spesialundervisning, 24 % går til seniortiltak og 30 % til teamlederarbeid. Annen spesialundervisning som er nødvendig må tas fra de årsverk som er disponible til klasseundervisning. Lærerstillingene varierer i størrelse og utgjør ca. 12,5 årsverk til reell undervisning etter fratrekk av det forannevnte. Det må også nevnes at lærere har ca. 20 % mindre tid til undervisning pr. uke enn elevenes tilstedeværelse/timetall. Dette vil si at vi ikke ville hatt en lærer pr. klasse til undervisning i alle timer, men dette har vi i løst ved å slå sammen klasser i muntlige og praktiske fag, noe som oppleves som forsvarlig. Alle trinn har p.t. en kontaktlærer hver. Skolen er bygget med tanke på at undervisningen skal foregå i mindre grupper, (intensive kurs som går på utvalgte tema i de enkelte fag), og at det i basene skal være arbeidsstasjoner til den enkelte elev. Det er også tenkt at det kan være en aldersblanding på de tre inndelte klassetrinn, 1-4, 5-6 og Denne modellen for undervisning kan vi ha i kjernefagene matematikk, norsk og engelsk. Elevtallet er svakt stigende, men det vil fortsatt vurderes å slå sammen klasser i disse fagene hvis det blir sett på som forsvarlig. Åpningstidene i SFO er fra og fra Behovet for antall ansatte på jobb varierer med antall barn som benytter tilbudet de enkelte dagene. Det blir også tatt hensyn til om det er barn som krever ekstra tilsyn til stede. Resultater 2014: Snittet av standpunktkarakterene våren 2014 ligger noe over fylkes- og landsgjennomsnittet. Fag som ligger betydelig over fylkes- og landsgjennomsnitt er engelsk skriftlig, tysk, norsk hovedmål, mat og helse og samfunnsfag. Norsk sidemål skiller seg ut i negativ retning, og burde hatt et høyere snitt. Skolen 19

20 skal framover fokusere ytterligere på den enkelte elevs mulighet til å få best mulig innlæring i de enkelte fagene, og dermed øke sjansene for et bedre resultat. Flå skole ligger likt med fylkesgjennomsnittet i skriftlig eksamen i matematikk. Når det gjelder muntlig eksamen er også skolen jevnt med fylkesgjennomsnittet i matematikk, men ligger noe under i RLE. Når det gjelder nasjonale prøver høsten 2014 ser Flå skole fortsatt ut til å ha et stort forbedringspotensiale. Samtlige resultater ligger under fylkes- og landsgjennomsnittet, men UDIR presiserer at det foreligger en større usikkerhet om resultatene er riktige ved små klassetrinn. Uansett vil skolen ta en grundig analyse av resultatene, og treffe tiltak i etterkant av dette. Når det gjelder grunnskolepoeng ligger Flå svært høyt, og har et resultat betydelig over fylkes- og landsgjennomsnittet i skoleåret 2013/2014. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Det er fortsatt lagt opp til undervisning med tanke på muntlige framføringer i fagene for å trene i å presentere fagstoff samt det å lære bort til medelever, noe forskning viser har stor læringseffekt. Læringsutbytte: Det er prioritert og fokusert på omorganisering av undervisningen for å øke motivasjon og kvalitet i læringsprosessen. I dette arbeidet har vi prioritert fagsamtalen der kompetansemålene er det sentrale. Omorganiseringen er ikke fullført i alle fag, men dette vil gradvis bli gjort. Det har i tillegg vært fokusert tydeligere på hyppigere underveisvurdering der eleven oppfordres og motiveres til egen måloppnåelse. Dette er viktig både for lærerne og elevene med tanke på progresjonen og hva som skal prioriteres framover. Læringsmiljø: Rommet ved basen på ungdomstrinnet som tidligere var et åpent rom med mye «trafikk», er delt av, og har blitt et svært godt rom med tanke på undervisning. Det gode samarbeidet med barnevern, PPT og helsestasjon med tanke på elevenes læringssituasjon er videreført. Vi opplever samarbeidet med de ulike etatene som involveres i elevenes lærings- og psykososiale forhold som svært godt, mye takket være vår organisering med en spes.ped.-koordinator som har den totale oversikten. PPT er svært positiv til vår organisasjonsform og arbeidsmetodikk. Skolen i samarbeid med PPT har sett på endret metodikk for tilpasset opplæring, og en følge av dette er mer utstrakt bruk av stasjons- og gruppeundervisning. Skolen har også i noen grad startet læring i kombinasjon med fysisk aktivitet, noe som skoler flere steder i landet har praktisert med godt resultat. Det er fortsatt en del elever ved Flå skole som trenger oppfølging fra eksterne samarbeidspartnere. For klasse- og læringsmiljøet er klasseledelse av avgjørende betydning, og dette vil fortsatt være høyt prioritert. Ordensreglementet ved Flå skole evalueres årlig. En regelmatrise som gjelder hvert enkelt område på skolen henger oppe på de forskjellige områdene. Dette er viktige «spilleregler», og disse vil bli gjennomgått hvert år. Fokus på arbeidet mot mobbing er svært viktig, og det er vektlagt hvordan man skal opptre for å avverge konflikter og mobbesituasjoner mellom elever. Man kan ikke arbeide for mye med dette temaet, og Flå var en av de første kommunene i Buskerud sominviterte Norges første og hittil eneste mobbeombud som foredragsholder. Dette skjedde i den nasjonale uka mot mobbing høsten Det viser seg at aktivisering av elever i friminutter har forebyggende virkning når det gjelder mobbing. Skolen har gått til anskaffelse av flere lekeapparater, som vi regner med vil virke positivt for elevenes trivsel. Dette er ikke noe som skolen kunne gjort uten kommunestyrets øremerkede bevilgning i Disse apparatene vil bli montert våren 2015, og vil heve aktivitetsnivået betydelig ved skolen. 20

21 Mål: LÆRINGSUTBYTTE: Overordnede mål: 1. Opplæringen skal legge et godt grunnlag for kvalifisering til videre utdanning og yrkesliv. 2. Opplæringen skal sikre alle elever gode basisferdigheter som grunnlag for videre utvikling og læring. 3. Opplæringen skal sikre at elevene blir kompetente brukere av digitale verktøy. 4. Gjennom allsidig fysisk aktivitet å bidra til at elevene føler glede ved å være i god form og ta vare på egen helse. 5. Opplæringen skal utvikle gode og reflekterte holdninger til miljø og bærekraftig utvikling lokalt og globalt. 6. Gjennom skolens daglige arbeid medvirke til sosial utvikling og demokratisk forståelse. Arbeidsmål: Redusere antall elever med lav læring ved å bruke nasjonale prøver og andre prøveresultater som verktøy i arbeidet. Ha mer fokus på underveis- vurdering som motivasjonsfaktor samt legge til rette for at eleven selv kan medvirke i vurderingsarbeidet. Frivillige kartleggingsprøver Ved nasjonale prøver i lesing, matematikk og engelsk skal elevene i Flå minimum ligge likt med fylkes- og landsgjennomsnittet. Målet er å omorganisere og legge vekt på oppfølging av resultatene til den enkelte elev. Ved skriftlig avgangseksamen skal elevene i Flå minimum ligge likt med fylkes- og landsgjennomsnittet. Elevene i avgangsklasser skal trene på eksempeloppgaver i de aktuelle fagene minst 4 ganger i året. Ved kartleggingsprøver i lesing og matematikk skal 85 % av elevene prestere over kritisk grense. Resultatene etter kartleggingsprøvene skal danne grunnlaget for videre progresjon i arbeidet. Grunnopplæringen skal gi elevene et godt utgangspunkt og medvirke til at andelen av elever fra Flå som fullfører videregående opplæring eller lærekontrakt, blir minst like høy som ellers i Hallingdal. Leksehjelpen i den form som vi har i dag vil bli evaluert på nytt, da det nasjonalt viser seg at leksehjelp har mest virkning for eldre elever. Prosjektet «Felles løft, tidlig innsats» er nå kommet inn i skolen og vil bli et prioritert område de neste årene. Fokusområde den første tiden er overgangen fra barnehage til skole, og et godt samarbeid er innledet. Tidlig innsats vil kunne avdekke faglige og sosiale vansker raskt og dermed lettere kunnet følges opp. Konsentrert arbeid rundt de resultatene som kommer fram av ulik kartlegging og som er sammenligningsgrunnlag i Hallingdal i løpet av grunnskolen, skal ligge i bunn i undervisningen og være retningsgivende for satsingsområdene i fagene. Et annet prosjekt skolen er inne i er «Vurdering for læring», som nettopp setter fokus på viktigheten av vurderingen som middel for elevenes utvikling. Dette er et prosjekt også høyskole- og universitetsmiljøene er sterkt inne i. Ungdomstrinns satsingen/gnist er initiert av Utdanningsdirektoratet, og er også er prioritert område framover, I tillegg har vi «Ny Giv» som er rettet mot de elevene som sliter mest i sluttfasen av grunnskolen, og prosjektet har blant annet som målsetting at frafallet i videregående skole reduseres. Innføring av læring gjennom fysisk aktivitet er innført i noen grad ved Flå skole. Bedre faglige resultater på nasjonale prøver og bedre fysisk form kan bli en direkte konsekvens av dette. 21

22 LÆRINGSSTRATEGIER Overordnede mål: 1. Alle elever ved Flå skole skal gjøres kjent med, og forstå målene for opplæringen. 2. Alle elever skal bli bevisste egen læring, og få hjelp til å utvikle gode læringsstrategier. 3. Skolen fører en aktiv dialog med foreldrene, slik at foreldregruppa blir kjent med og delaktig i skolens samlede målsetting og kompetansemålene i de enkelte fag. 4. Skolen organiserer læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte. Arbeidsmål: Mappevurdering er et viktig element i elevvurderingen. For å øke motivasjonen, skal det fokuseres på underveisvurdering i stor grad. Målet på sikt er å gi underveis-vurdering en gang i uka. Bevisstgjøre elevene i forhold til egen læring gjennom større elevmedvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen. Elevene skal være med på å utarbeide egne arbeidsplaner for å ivareta tilpasset opplæring. Skolen skal formidle nok og relevant informasjon til foresatte om mål og innhold i undervisningen, og om de enkeltes barns utvikling i forhold til kompetansemålene. Hjem og skole skal ved hjelp av tydelig informasjon samarbeide tett og godt. Den internettbaserte læringsplattformen utvikles videre. Læringsplattformen skal være en arena for informasjon og læring både for elever på alle årstrinn samt foresatte. Informasjon, planer og andre opplysninger vil i større og større grad finnes her. LÆRINGSMILJØ Overordnede mål: 1. Å skape et inkluderende, kreativt og lærende skolemiljø med barn som har lyst til å lære mer. 2. Å utvikle skolen slik at barn, unge og deres foresatte har reell medvirkning og medansvar. 3. Å øke kompetansen hos undervisningspersonell og skoleledere for å få dette til. 4. Læringsmiljøet organiseres slik at alle elevene opplever at de mestrer noe hver dag. 5. Timeressursen må være stor nok til å sikre et forsvarlig og godt pedagogisk tilbud til alle elever. 6. Alle ansatte skal være kompetente og myndiggjorte. 7. Det skal være god tilgang på aktuelle læremidler. 8. Sikre elever og ansatte en miljømessig god arbeidsplass gjennom godt vedlikehold av ute- og innearealene. 9. Skolen skal ha nulltoleranse med hensyn til mobbing. Arbeidsmål Skolen skal ha ledere og lærere med relevant og høy kompetanse, og som er engasjerte, motiverte og utviklingsorienterte. Det skal prioriteres god tid til utviklingsarbeid innenfor den bundne arbeidstiden til lærerne. Gi skoleledere og lærere gode etterutdanningstilbud for å dekke skolens utviklings- og kompetansebehov. Disse er delvis finansiert av staten. Skoleledere kan få tilbud om ytterligere utdanning i kommunikasjon og ledelse. Skolen skal møte elevene med klare forventninger om god atferd både overfor medelever og tilsatte. Ordensreglene skal repeteres hvert år, gjerne flere ganger. Skolen skal utvikle faste og strukturerte prosedyrer for håndtering av problematferd. Arbeidet med atferdsprosjektet skal intensiveres ved skolen. Skolens handlingsplan mot mobbing skal brukes aktivt. I tillegg skal det fokuseres på holdningsskapende arbeid i elevrådstimene og i elevrådet. 22

23 Interne brukerundersøkelser fra klasse skal analyseres og behandles i SMU. Skolen skal bruke disse undersøkelsene aktivt i arbeidet mot mobbing. Læringsarealene skal være pedagogisk tilrettelagt og ha god orden. Elevene skal trene hver dag på å ha orden rundt sin arbeidsplass. Kun nødvendig utstyr skal være framme i timen. Organisering og struktur skal følges tettere opp gjennom møter og observasjoner. Det skal prioriteres 2 fellesmøter i året til dette arbeidet for lærere. Skolen skal ha tilgang på nok ressurser slik at elever med spesielle behov får et likeverdig opplæringstilbud. Spesialpedagogene skal holde seg oppdatert om materiell som finnes på markedet. Skolen deltar i tverrfaglig samarbeid med BUP, barnehage, PPT, barnevern, helsestasjon og psykisk helsevern. Lokalsamfunnet skal nyttes aktivt i forhold til næringsliv, kultur, tradisjon og fritidsaktiviteter. Flere prosjektarbeider som elever jobber med, skal vises på ulike arenaer i kommunen. Det er og skal være et tett samarbeid mellom skole og barnehage. (Egen plan) Tiltak: Satsing på tidlig innsats vil bli et prioritert mål i perioden. Skolen vil fortsette og satse på tidlig innsats i neste periode, som en følge av Hallingdals-prosjektet Felles løft, tidlig innsats, dette for å få økt kompetanse og for å få ned antall elever med spesielle behov i ungdomsskolen. - Det er mulig for den enkelte lærer å søke om videreutdanning. Denne er delvis finansiert av staten. For å øke kompetansenivået blant lærerne, vil de etter behov oppfordres til å søke for å dekke kompetansebehovene ved Flå skole. - Behovet for økt kompetanse når det gjelder IKT vil stadig bli høyere, og det er helt nødvendig at dette følges opp slik at elevene kan nå målene i kunnskapsløftet. - Samarbeid mellom hjem og skole må ytterligere forsterkes. Foresatte må få bedre kunnskaper om kompetansemålene og vurderingskriteriene som skolen følger etter kunnskapsløftet, dette for å bidra til motivasjon for læring på skolen. Et av målene i samarbeidet hjem skole i denne perioden er at FAU, SU og SMU involveres i større grad enn før. (Egen møteplan.) - Det vil være nødvendig å videreføre og intensivere arbeidet rundt atferdsprosjektet for å redusere atferdsproblemene i skolen, og helsesøsters rolle er svært viktig. - Omorganiseringen i undervisningen må trappes opp og forankres i alle fag. Underveis- vurdering må bli en naturlig del i arbeidet med faget samtidig må fagsamtalen få høyere prioritet. Motivasjonen for læring vil da øke og vi oppnår et høyere læringstrykk. Eventuelle hull i faget kan tettes gjennom stadig oppfølging i fagsamtalene. Mestringsfølelse er helt nødvendig for at motivasjonen for å lære skal være til stede. - Det må jobbes med holdningsskapende arbeid på alle plan slik at mobbing reduseres til et null-nivå. Mobbeplanen må være kjent og brukes i de tilfellene det er nødvendig. FAU, SU og SMU skal være med om å uttale seg om planen. - Samarbeidspartnere som helse, barnevern, barne- og ungdomspsykiatri, pedagogisk-psykologisk tjeneste og kompetansesentre må fortsette sitt arbeid for at elever med særskilte behov skal få tilpasset undervisning på lik linje med andre. Dette krever ressurser som nødvendigvis kan medføre ekstra kostnader. 23

24 Brukerundersøkelsen for elever, foreldre og ansatte gjennomføres årlig. Resultatet av tidligere undersøkelser vil være retningsgivende i kommende periode gjennom bl.a: 1. Fagsamtaler der eleven viser oppnådde kompetansemål og får nye utfordringer. Elevene vil komme med egne forslag til hvordan de skal jobbe og hvilke nye læringsstrategier som vil føre til økt kompetanse og måloppnåelse. 2. Konferanser der foreldre blir involvert i elevens oppnådde kompetansemål og hvordan de kan arbeide videre med det enkelte fag. 3. Foreldremøter, FAU, SU og SMU der kompetansemål og atferd er spesielt prioritert. 4. Atferdsprosjektet som er et felles prosjekt i hele Hallingdal. Det handler særlig om problematferd og hvordan vi forebygger dette. 5. Økende involvering av elevene vurderes, blant annet ved at noen av elevene kan delta på noen av team-møtene for å kunne medvirke i skolens planer, egne arbeidsplaner og skolens utviklingsarbeid. 6. Motivasjon gjennom kursvirksomhet og tettere oppfølging. 7. Arbeid med å skape struktur i klasserommet ved å ha klassemøter, ekstra team-møter i den enkelte gruppe, gjennomgang av ordensregler og å ha fokus på læring. 8. Elevundersøkelsene viser at det er lite men fortsatt noe mobbing på Flå skole, og at elevene ofte unngår å si fra til læreren hvis noen blir utsatt for dette. Skolen vet at det forekommer noe mobbing, og har iverksatt en rekke tiltak for å ta tak i problemet. Et tiltak er å stille den enkelte elev, eventuelt sammen med foreldre, til ansvar gjennom gjentatte møter med skolen. I etterkant av disse møtene blir eleven fulgt opp til de kan vise til bedring i sin oppførsel. Denne progresjonen står i skolens plan mot mobbing. Det viktigste er imidlertid bevisstgjøring av hva mobbing kan føre til og forebyggende tiltak mot mobbing. Her vil det være svært viktig med et godt samarbeid mellom hjem og skole, og at begge disse instansene arbeider for et best mulig resultat. Beredskapsplan Skolen har flere beredskapsplaner, bl.a. handlingsplan mot mobbing. Denne repeteres jevnlig og brukes aktivt når det viser seg at det forekommer mobbing. Den revideres en gang i året og gjennomgås i SU og i SMU. Det foreligger også beredskapsplan for alvorlig problematferd, handlingsplan mot vold og plan for brannvern. Det skal foretas en risikovurdering med hensyn til brannfare ved skolen hvert 2. år. Det skal foretas en brannøvelse hvert år, og helst to slik intensjonen er. Beredskapsplan for vanskelig elevatferd blir stadig repetert, i tillegg til atferdsprosjektet som er et satsingsområde på alle skolene i Hallingdal denne perioden. Det skal foretas en risikovurdering av hele virksomheten hvert andre år. Det er også laget en plan for vold og trusler, og denne er laget i samarbeid med alle Hallingdalskommunene. Denne vil jevnlig bli gjennomgått og revidert internt gjennom et samarbeid med politiet. 24