MØTEINNKALLING. HOL kommune Formannskapet. Dato: kl. 8:30 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Arkivkode: 040

Transkript

1 MØTEINNKALLING HOL kommune Formannskapet Dato: kl. 8:30 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Arkivkode: 040 TILLEGG TIL SAKSKART Side Saker til behandling 93/13 13/ Handlingsprogram og økonomiplan Sted, Tony Arild Kjøl ordfører 1

2 93/13 Handlingsprogram og økonomiplan Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 151 Saksbehandler: Ole Bjørn Flatåker Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /13 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Handlingsprogram og Økonomiplan m/årsbudsjett 2014, Rådmannens forslag Eiendomsskatt powerpoint strategikonferansen 3. Budsjett kirke. Talldel Budsjett kirke. Tekstdel Kultursamarbeid kommune-kyrkje 6. IKT Hallingdal budsjett IKT Hallingdal budsjett Statsbudsjettet 2014 kommunene i Buskerud 9. Felles barnevernstjeneste i Hallingdal Dokument i saka: Skriv inn dokument i saka her Saksopplysninger: Handlingsprogrammet er hjemlet i plan- og bygningslovens 11-1, utgjør den kortsiktige delen av kommuneplanen, og viser et samordnet program for kommunen sin virksomhet de nærmeste årene framover. I følge kommunelovens 44 og 45 skal kommunestyret, på grunnlag av innstilling fra formannskapet, en gang i året vedta en rullerende økonomiplan og et budsjett for det kommende kalenderår (årsbudsjett). Økonomiplanen strekker seg over 4 år og første år i planperioden er kommunens årsbudsjett. Økonomiplanen legges til grunn ved budsjettarbeidet i kommunen og øvrig planleggingsvirksomhet. Økonomisk planlegging skal samordnes med annen planleggingsvirksomhet og handlingsprogrammet slik at vedtak som fattes i kommunen er vurdert økonomisk sett i sammenheng med kommunens vedtatte prioriteringer og totaløkonomi. De prioriteringer som ligger til grunn i handlingsprogrammet og økonomiplanen kan ikke fravikes i andre underordnede planer uten at konsekvensene er vurdert i forhold til føringer i disse dokumentene. 2

3 I handlingsprogrammet skilles det mellom 4 perspektiver; samfunn-, tjeneste-, medarbeiderog økonomiperspektiv. Økonomiplanen med obligatoriske oversikter følger som eget avsnitt etter økonomiperspektivet. Endringer i gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, mindre avløpsanlegg og eiendomsoppgaver samt oversikt over endringer i gebyr og betalingssatser følger som vedlegg. Kommunestyret vedtar økonomiplan m/ årsbudsjett 2014 ut fra de obligatoriske budsjettskjemaene 1A, 2A og økonomiske oversikter for drift og for investering. Budsjettskjema 1B og 2B er spesifikasjoner hvor vedtaket går på de enkelte sektorer/etater sine netto driftsrammer og på totalrammen for alle investeringsprosjekter. Økonomiplanen presenteres i faste 2014-kroner. Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan for ble presentert på Highland Lodge, Geilo Formannskapet behandlet saken 4. og 11. nov Formannskapets innstilling til kommunestyret ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 11.november til 11. desember Kommunestyrebehandling 12. desember Forhold til overordna plan: Kommuneplan Samfunnsdelen, vedtatt i kommunestyret 26. august 2010, bygger sine visjoner, hovedmål og strategier på en sunn økonomisk utvikling målt gjennom et netto driftsresultat som over tid skal være positivt og over 3 % av brutto driftsinntekter. Økonomiske konsekvenser: Se vedlegg, Handlingsprogram og økonomiplan Vurdering: Statsbudsjett 2014 ga Hol kommune en budsjettmessig økning i frie inntekter på 7,8 mill. kr, dvs. en nominell vekst på 3,4 % fra Kostnadsveksten er beregnet til 3,0 % (kommunal deflator) og den reelle veksten blir 0,4 %. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i Buskerud. Veksten er beregnet ut fra Revidert nasjonalbudsjett 2013 (RNB 2013). Økningen i de frie inntekter er ikke tilstrekkelig for å holde kommunens høye tjenestenivå og samtidig imøtekomme alle nye krav og ønsker. Det må hentes inn betydelige midler fra egenkapitalen (fond) for å balansere driften. Hol hadde i 2012 en arbeidskapital (økonomisk handlingsrom) på 282,9 mill. kr. Dette var 2,7 ganger så høyt som landsgjennomsnittet. I løpet av økonomiplanperioden vil arbeidskapitalen være redusert til et nivå hvor kommunen har lite økonomisk handlingsrom utover det å betjene sine løpende betalingsforpliktelser. Hol må i hovedsak finansiere sine investeringer med låneopptak. Gjeldsgraden for alle landets kommuner var på 53,2 % (65,7 % hvis Oslo holdes utenfor) i Hol kommune hadde 43,5 %. Forutsetningene i økonomiplanforslaget innebærer en gjeldsgrad på ca. 71 %. 3

4 Høy lånegjeld fører til større følsomhet for rentesvingninger som igjen påvirker det økonomiske handlingsrommet. Sentralbankens styringsrente har ligget uendret på 1,5 % fra mars Renteforventningen har endret seg og rentemarkedet forventer nå lavere renter i lengre perioder. Før eller senere vil rentenivået øke og dette innebærer en økt belastning på driften. Budsjettert lånerente ligger på 2,5 %, 3,0 %, 3,25 % og 3,25 % for årene For hvert prosentpoeng renta øker utover dette nivået vil kommunen, med sin gjeldssammensetning i planperioden, øke sine årlige renteutgifter i gjennomsnitt med 3,5 mill. kr. Hol kommunen har sine lån i Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og Husbanken. Hol har ikke bundet renta og utlånsrenten i disse bankene ligger i dag på henholdsvis 2,25 %, 2,95 %, og 2,1 %. Hol kommune har et fortrinn med sine kraftverk og kraftrettigheter. Inntektene fra energisektoren har gjort Hol til en kommune med høyt velferdsnivå, et solid økonomisk fundament og med god handlefrihet. Alle budsjetterte inntekter knyttet til energisektoren brukes til å dekke løpende driftskostnader. Svingninger i energiinntektene får dermed en øyeblikkelig virkning på kommunens daglige drift. Prognoser fra energisektoren og prissikringer for 2014 har ført til budsjettmessig nedjustering fra 70,0 mill. kr i 2013 til 50,0 mill. kr i Fra 2015 legges budsjettforventningene på 60,0 mill. kr. Sum inntekter utgjør i denne planperioden % av kommunens totale driftsinntekter. Anslåtte skatteinntekter for landet i sin helhet har økt etter at RNB 2013 ble lagt fram. Kommunen beholder denne økningen i 2013, men får den ikke videreført i Hol budsjetterte med 146,1 mill. kr i skatt på inntekt og formue for 2013 og skatteanslaget for 2014 tar høyde for at budsjettet for 2013 nås. Hol kommune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder skatt pr. innbygger. Det betyr at kommunen kun får beholde 40 øre av hver krone som ligger over landsgjennomsnittet. De øvrig 60 ørene går til fellesskapet gjennom inntektsutjevningen i det statlige rammetilskuddet. Hol antas å ligge omkring 130 % av landsgjennomsnittet av skatt pr innbygger både i 2013 og Et skatteanslag i tråd med de statlige føringene for 2014 vil gi Hol 150,0 mill. skattekroner og dette innebærer en inntektsutjevning på om lag 22,0 mill. kr. Hol har fått tildelt totalt rammetilskudd på 108,0 mill. kr som med fratrekk av inntektsutjevningen gir et årlig budsjettnivå på 86,0 mill. kr. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) budsjetteres således med 236,0 mill. kr. Skatt på eiendom (verker og bruk) budsjetteres med 42,257 mill. kr og er regulert i samsvar med Sentralskattekontoret for storbedrifter eiendomsskattegunnlag for kraftanlegg, dvs. en økning på 0,8 mill. kr. Andre direkte eller indirekte skatter (regulerings- og konsesjonsavgifter) opprettholdes på 16,0 mill. kr. pr. år. Disse midlene avsettes bundet driftsfond (kraftfondet), men brukes igjen til dekning av låneavdrag. 4

5 Andre generelle tilskudd består av integreringstilskudd flyktninger (3,4 mill. kr i 2014 og årlig 5,0 mill. kr resten av perioden) og kompensasjon for kapitalutgifter vedr. omsorgsboliger, sykehjem, skoler og Geilo Kulturkyrkje. Finansinntekter/-utgifter er anslått ut fra renteinntekts-/renteutgiftsnivå på 2,4-3,25 %. Det ligger forventninger om utbytte fra Ustekveikja Energi AS på 3,0 mill. kr pr. år. Kapitalkostnader (renter og avdrag på lån) er beregnet for hele året fra og med det året låneopptaket skjer. Kostnadene er lagt inn med full virkning i gjeldende budsjettår for å sikre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Netto avsetninger består av avsetninger og bruk av fond. Her inngår pensjonskostnader (premieavvik, 13,4 mill. kr), konsesjonsavgifter (16,0 mill. kr), næringstilskudd (3,0 mill. kr), tilskudd til unge boligsøkende (1,5 mill. kr) og til energitiltak (0,6 mill. kr). I tillegg balanseres totalbudsjettet med bruk av ubundne fond 10,6 mill. kr i 2014 og 0,1 mill. kr i Overføring til investeringsbudsjettet gjelder dekning av egenkapitaltilskudd til Kommunal Landspensjonskasse (1,0 mill. kr) og kommunens avdrag på startlån. Momskompensasjon fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet fra og med Det er årlig budsjettert med 10,0 mill. kr i lønnsrefusjoner Basert på historikk og gjelder hele kommunen. Inntektene fra energiomsetningen er redusert fra 70,0 mill. kr til 50,0 mill. kr i Fra 2015 økes anslaget med 10,0 mill. kr. Skattekostnaden for energiomsetningen holdes konstant på 5,0 mill. kr. Flere faktorer medfører sterk vekst i pensjonspremien og et høyt premieavvik i Dette presser også de regnskapsmessige pensjonskostnadene opp i Momskompensasjon fra investeringer påvirker ikke driftsregnskapet og føres fra og med 2014 direkte i investeringsregnskapet. Det er opprettet ny eiendomsavdeling og midler er omdisponert fra de øvrige etatene til teknisk etat. Driftsrammen er budsjettmessig redusert. Kultur- og oppvekstetaten og helse- og sosialetaten reduseres fra og med 2014 med henholdsvis 10,0 mill. kr og 5,0 mill. kr. Teknisk etat reduseres med 1,0 mill. kr fra og med 2015 og ytterligere 1,0 mill. kr både i 2016 og Netto driftsresultat i planperioden viser underskudd for 2014 og 2015 og overskudd for 2016 og Netto driftsresultat i forhold til driftsinntektene er for årene henholdsvis -0,4 %, -2,3 %, 0,7 % og 0,8 %. Netto driftsunderskuddet finansieres med bruk av egenkapital (fond). Eiendomsskatt Punktvedtak 27 i Handlingsprogram og økonomiplan : 5

6 «Administrasjonen lager en vurdering av eiendomsskatt for hus og hytter som grunnlag for såkalt «fellesgodefinansiering» og legger fram sak for kommunestyret i løpet av 2013.» Saken ble presentert på strategikonferansen i april 2013 og inntektspotensialet ved å innføre eiendomsskatt for hus og hytter ble sammenfattet slik: Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunestyret kan vedta å skrive ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt ( , nr 29). Kommunestyret fastsetter hvert år, i tilknytning til budsjettbehandlingen, hvilke satser og regler som skal nyttes ved utskriving av eiendomsskatt for det kommende skatteåret. Eiendomsskatt er en objektskatt hvor objektene er faste eiendommer, uavhengig av eiernes og brukernes inntekter og formue. Til forskjell fra annen skatt er eiendomsskatt stabil og forutsigbar fordi den ikke kan flyttes til andre kommuner, og den påvirkes heller ikke av skattebetalernes inntekts- og formuesforhold. Alle inntektene fra eiendomsskatt tilfaller kommunen alene, til forskjell fra andre skatter som deles mellom staten, fylkeskommunen og kommunen. Bruken av denne inntekten bestemmes av kommunestyret ved den årlige budsjettbehandlingen. Beregnet eiendomsskatt for en eiendomsskattepliktig eiendom vil avhenge av skattesats, takstgrunnlag og eventuelt bunnfradrag. Potensialet for inntektene fra eiendomsskatt for hus og hytter kan ikke anslås med stor grad av nøyaktighet før endelig taksering er gjennomført, men dersom antall skatteobjekter i Hol kommune er omkring 8000 (2500 boliger og 5500 hytter) vil kr i årlig eiendomsskatt innbringe 8,0 mill. kr, kr innbringe 16,0 mill. osv. Med maks. skattesats 7 promille vil et skatteobjekt med takstgrunnlag på kr gi en eiendomsskatt på kr, takstgrunnlag på kr gi kr. Med lavest skattesats 2 promille og med samme eiendomsskatt må takstgrunnlaget ligge på henholdsvis kr og kr. Rådmannens innstilling: Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan m/årsbudsjett 2014 legges fram til drøfting. 6