MØTEINNKALLING KRISTIANSUND KOMMUNE. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møte etter nærmere avtale.

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVALG: FORMANNSKAPET MØTENR.: 03/3 MØTETID: KL 18:00 MØTESTED: RÅDHUSET, Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møte etter nærmere avtale. SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 03/13 PS 03/14 PS 03/15 KRISTIANSUND SYKEHJEM, TEMPOVEIEN 23 - FREMTIDIG DISPONERING - OMBYGGING ELLER SALG ENDRING AV LOKALITETER FOR FELLESKJØKKENET - ØKTE INVESTERINGER. GODTGJØRELSER FOR FOLKEVALGTE. FASTSETTELSE AV SATS FOR AD HOC-UTVALGET PS 03/16 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER PS 03/17 ARBEIDSGRUPPERAPPORT OM FINANSIERING AV SÆRLIGE RESSURSKREVENDE BRUKERE - HØRINGSUTTALELSE 400

2 Side 2 av 12 KRISTIANSUND KOMMUNE RÅDMANNEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/2596/1260/ Steinar Kosmo Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /13 KRISTIANSUND SYKEHJEM, TEMPOVEIEN 23 - FREMTIDIG DISPONERING - OMBYGGING ELLER SALG Grunnlag I Handlingsplanen for utbygging av pleie- og omsorgstjenesten ble ikke Kristiansund sykehjem, Tempoveien 23, tiltenkt noen rolle i fremtidig pleie og omsorg. Det fremgikk av planen at bruken av bygget burde utredes nærmere med tanke på andre nødvendige, kommunale formål. Det ble spesielt pekt på helse- og sosialetatens samlede behov for fremtidige administrasjonslokaler. I dag har både felleskjøkkenet og det nye vaskeriet lokaler i Tempoveien 23. Det samme har hjemmetjenesten, distrikt 1, tildelingstjenesten og hjelpemiddelformidlingen. Tilsammen disponerer de nevnte virksomheter ca m2. For disse virksomhetene er det bare de rene utgifter til drift av bygget som er budsjettert. Husleie er ikke budsjettert. Med de husleiesatser en kan påregne i dagens leiemarked, vil samlet husleie beløpe seg til ca. 1,3 mill kr. Byggekomiteen for handlingsplanen ble delegert ansvar til å utarbeide et forprosjekt. I forbindelse med behandling av økonomiplan drøftet bystyret salg av det gamle sykehjemmet i Tempoveien 23 som et ledd i å redusere lånegjeld. Det ble ikke vedtatt salg, men det ble vedtatt at rådmannen skulle legge frem en sak før sommerferien om salg av kommunale eiendommer. I økonomiplanen ble det lagt inn en besparelse på 1,7 mill. kroner på årsbasis i form av reduserte renter (0,7 mill. kroner i 2003). Egen bruk av eiendommen. På grunnlag av oppgitte arealbehov for aktuelle virksomheter, fikk byggekomiteen utarbeidet en disposisjonsplan for Tempoveien 23. Planen viser at det kan etableres gode og funksjonelle lokaler. De kommunale virksomheter vil, tross god utnyttelse, legge beslag på en større del av bygningen enn antatt. Mulighetene for utleie blir derfor begrenset. Nødvendig tilpasning og opprusting av eiendommen iht. disposisjonsplanen er på grunnlag av erfaringstall beregnet til 46 mil kr. Fordeler en kostnaden på de arealer som blir berørt, blir kostnaden kr pr m2. For dette prosjektet mener en det skal være mulig å få til en god utnyttelse av eksisterende bygningselementer. Bygningens oppdeling i fløyer, gjør det mulig å få til en rasjonell og kostnadseffektiv gjennomføring av et opprustingsprosjekt. Tilsvarende pris for nybygg ekskl. tomt ligger iht. Holtes priser på ca. kr pr m2.

3 Side 3 av 12 Salg av eiendommen Det er utarbeidet takst for Tempoveien 23 av Tonning & Lieng AS. Taksten konkluderer med en salgsverdi på 15 mill kr. Det er da forutsatt at kommunen leier tilbake lokalene for de virksomheter/funksjoner som ikke kan flyttes ut: Kommunens hovedkjøkken, dette er vedtatt lagt i bygningen og utvidet/ombygd for nytt driftsopplegg. Nytt vaskeri, dette er vedtatt etablert i bygningen. Varmesentralen, som ligger i bygningen dekker i tillegg til Tempoveien 23; Rokilde og Kringsjå sykehjem. Det er derfor ønskelig at varmesentralen drives av kommunen. Om en skal leie tilbake eller seksjonere dem ut nødvendige arealer ved salg av eiendommen, er et spørsmål som kan være gunstigst å ta opp i en forhandlingsrunde med aktuelle kjøpere. Begrunnelsen for leie, er at seksjonering av de aktuelle arealer i denne eiendommen vil komplisere både opprustning og drift. De øvrige virksomheter, som er i bygningen er i taksten forutsatt flyttet ut. Det gjelder: Virksomhet Disponerer m2 Behov m2 Hjemmetjenesten, distrikt Tildelingstjenesten Hjelpemiddelsentralen Felles innkjøpssentral Sum Byggekomiteen Byggekomiteen har behandlet saken. Referat fra komiteen møte og notat fra formannen følger vedlagt som mangfoldiggjort bilag. Alternativ, Kommunalt leieareal På bakgrunn av kommunens anstrengte økonomi har en vurdert et alternativ for plassering av hjemmetjenesten distrikt 1 og tildelingstjenesten i andre kommunale bygg/leiearealer. I denne sammenheng er i første rekke følgende arealer aktuelle: Barmanhaugen arealer etter Brasen bolig Helsehuset 1. etasje, habiliteringstjenesten - 5. etasje, helse- og sosialsjefens lokaler Kongens Plass 1 1. etasje, kultur- og utdanningssjefen Dale Dagsenter Selv om en disponerer disse arealene vil det være nødvendig med noe bygningsmessig opprusting og tilpasning. Spesielt gjelder dette om Brasen bolig skal tilpasses til bruk for hjemmetjenesten, distrikt 1. Bygg og Eiendom har stipulert kostnadene ved tilpasning av Brasen bolig og lokaler for tildelingstjenesten i Helsehuset til ca kr 2,6 mill kr. Når det gjelder hjelpemiddel- og innkjøpssentralen, finnes ikke tilgjengelige kommunale arealer utenfor Tempoveien 23. Arealbehovet og hensynet til lokalisering kan gjøre det vanskelig å finne et akseptabelt alternativ. ØKONOMISK VURDERING AV ALTERNATIVENE. En økonomisk beregning (investeringskalkyle) viser at over en tidshorisont på år er ombygging og salg relativt likeverdige.

4 Side 4 av 12 En ombygging tilsvarende 46 mill. kr vil de første årene gi en årlig budsjettmessig merutgift på ca 2,5 mill. kr mill. kr pr. år i forhold til vedtatt økonomiplan (renter og avdrag m.m. med fradrag av leie Helsehuset).Salgalternativet vil gi et positivt bidrag på 0,5 mill kroner de første årene. Dersom noen av tjenestene som er i sykehjemmet i dag, kan innpasses i andre kommunale bygg vil dette bidraget øke. Leiemarkedet er for tiden labert. Dette tilsier forsiktighet med investeringer og at det er rimelig å leie. Et annet poeng er at den vedtatte økonomiplan har et meget høyt investeringsvolum. Dette gjør at ytterligere investeringer i seg selv er betenkelig. Man blir veldig eksponert mot rentesvingninger så lenge vi ikke har egenkapital å sette inn i prosjektene. Driftsresultatet i økonomiplanen er heller ikke tilfredsstillende og gir ingen reserver til å møte uforutsette utgifter eller svikt i inntektene. Rådmannens forslag Etter en samlet vurdering er rådmannen kommet frem til at kommunen fortsatt leier arealer i Helsehuset og at Tempoveien 23 annonseres for salg. Spørsmålet om en skal leie tilbake eller seksjonere nødvendige arealer for de virksomheter som ikke kan flyttes ut, tas opp i forhandlinger med aktuelle kjøpere. Når det gjelder hjemmetjenesten distrikt 1 og tildelingstjenesten som i dag holder til i bygget, er det vurdert alternative løsninger innenfor den kommunale bygningsmasse som vil gi tilfredsstillende lokaler med begrensede investeringer. Det er ikke lagt inn midler i økonomiplanen som kan dekke det økte likviditetsbehovet ved ombygging. Hvis ombyggingsalternativet skal legges inn økonomiplanen må andre driftsutgifter reduseres. Dette vil kreve ny behandling av økonomiplanen. Eventuelt må realitetsbehandlingen utsettes til neste økonomiplanbehandling. På bakgrunn av ovennevnte anbefaler rådmannen at formannskapet legger saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Eiendommen Tempoveien 23 annonseres for salg. 2. Arealene for kjøkken, vaskeri og varmesentral kan holdes utenfor et salg ved seksjonering. Rådmannen i Kristiansund Saksbehandler: Steinar Kosmo Anton Monge Helge A. Carlsen kommunalsjef

5 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/271/785/03 Stein Kulø Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /14 Bystyret ENDRING AV LOKALITETER FOR FELLESKJØKKENET - ØKTE INVESTERINGER. BAKGRUNN. I bystyresak 02/26 i møte ble det vedtatt å endre Felleskjøkkenets produksjon fra levering av varm middagsmat til å begynne å produsere middag etter kok- kjøl- prinsippet. Bystyret bevilget i alt kr. 4,6 mill. kroner til ombygging og utstyr, derav ca. 2,0 mill. kroner til ombygging av selve Felleskjøkkenet. Forslaget innebar at arealet ved Felleskjøkkenet økte med 110m 2, (fra 370m 2 til 480m 2 ). Alle investeringskostnader ble forutsatt finansiert med reduksjon i bemanning og mer effektiv drift, i tillegg til innsparing av 1,75 årsverk. Det vises til vedlegg 1, hvor dagens drift samt økonomiske konsekvenser av bystyrets vedtak av framkommer. Det vises også til vedlegg 2, som viser planlagt kjøkkenareal basert på bystyrets vedtak. Underveis i prosessen viste det seg at Næringsmiddeltilsynet hadde faglige innvendinger i forhold til de foreslåtte ombygninger. Saken fremmes derfor på nytt, og det nye forslaget gir bedre arealbruk totalt sett og langt bedre næringsmiddelhygiene. (vedlegg 3). NYTT FORSLAG: DELER AV FELLESKJØKKENET FLYTTES TIL DEN GAMLE ADMINISTRASJONSFLØYEN PÅ SYKEHJEMMET. Ved å ta i bruk administrasjonslokalitetene i 1.etg. (øst-fløya mot Tempoveien) til lokaliteter for Felleskjøkkenet (jfr. vedlegg 3) vil man bl.a. oppnå langt bedre næringsmiddelhygiene. Forslaget innebærer at man får et lukket produksjons- og lagerareal hvor man unngår kryssing av rein og urein sone i produksjonen. Kontor, toalett og pauserom er foreslått lagt i tilknytning til selve produksjonslokalene men utenfor produksjonslinjene. Næringsmiddeltilsynet anser dette forslaget som langt mer ideelt enn det opprinnelige ombygningforslaget. Gjennom planprosessen har man nå valgt å utvide kjølearealet, slik at man får bygget inn kapasitet for framtidig salg av middagsmat. Arealbehov øker med 55m 2. Man foreslår også luftkjøling i stedet for vannbåren kjøling noe som vil gi noe større investeringskostnader, men gi billigere drift. Ved å flytte deler av produksjonsarealene, vil man også frigjøre kantinearealet i sykehjemmet. Frigitt areal sees på som langt mer verdifullt både hvis kommunen selv i framtiden skal ta i bruk sykehjemmet til kontorarealer, eller hvis bygget blir solgt. BYGGEKOMITEENS BEHANDLING AV SAKEN. I byggekomitémøte 02/ gjorde byggekomiteen slik enstemmig vedtak: Byggekomiteen godkjenner foreliggende planutkast datert og ber om snarlig utredning av kostnad og fremdriftsplan for prosjektet.

6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER. Det nye forslaget til vil øke investeringskostnadene knyttet til ombygning med kr 3,8 mill. (fra bystyets vedtatte finansieringsramme på kr 4,6 mill. til kr 8,4 mill.), jfr. vedlegg 1. Kostnadsanslag for den totale kjøkkenløsningen framkommer i vedlegg 4. Mer kostnadseffektiv kjøling vil gi årlige besparelser på ca. kr ,- pr. år. BEMANNING. Nytt forslag til kjøkkenløsning innebærer også at man har redusert stillingen som kvalitetsrådgiver fra 100% stilling til 20% stilling for å finansiere de økte investeringskostnadene. Kvalitetsrådgiverstillingen skulle primært arbeide med å sikre kvalitet helt ut til den enkelte bruker. Erfaringer fra prøveprosjekt i hjemmehjelpsgruppe viser at innføring av levering av kjølt mat skjer relativt uproblematisk for brukerne. Det vil derfor totalt sett være faglig forsvarlig å redusere funksjonene knyttet til kvalitetsrådgivning. Det forutsettes imidlertid at alle kjøkkenansatte har spesiell fokus på kvalitet, og at kjøkkenansatte i et visst omfang kan bidra til opplæring av personell på institusjonene og i hjemmetjenesten når det gjelder mathåndtering. Når det gjelder oversikt over bemanning ved dagens produksjonsløsning, bemanning i h.h.t. bystyrets vedtak av samt bemanning i forhold til ny kjøkkenløsning vises det til vedlegg 1. På bakgrunn av ovenstående anbefaler rådmannen at formannskapet legger saken fram for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Bystyret godkjenner den nye kjøkkenløsningen ved Felleskjøkkenet innenfor en kostnadsramme på 8,4 mill. kr. som beskrevet i denne sak Tilleggskostnaden på 3,8 mill. kr. dekkes ved lån som nedbetales over 20 år. 2. Bemanningen på det nye kjøkkenet forutsettes å holdes innenfor 7 årsverk. 3. Byggekomiteen for Handlingsplanen for videre utbygging av pleie- og omsorgstjenestene gis fullmakt til å gjennomføre prosjektet innenfor den nye vedtatte kostnadsramme. Anton Monge rådmann Helge A. Carlsen kommunalsjef VEDLEGG: 1. Økonomisk oversikt over dagens produksjonsløsning, Bystyrets vedtak av samt nytt forslag til kjøkkenløsning. 2. Plantegning 1: Kjøkkenareal basert på bystyresak 02/26 av

7 3. Plantegning 2: Kjøkkenareal basert på nytt forslag. 4. Kostnadsanslag ny kjøkkenløsning. VEDLEGG 1 Alle beløp i kr. Bystyrets vedtak av Nytt forslag til kjøkkenløsning Dagens prod. løsning ÅRS- DRIFTSKOSTNADER KJØKKEN. KOSTN. ÅRS- KOSTN. ÅRS- KOSTN. Fastlønn inkl. sos. utgifter Ferievikarer inkl. sos. utgifter Sykevikarer inkl. sos. utgifter Ref. sykelønn Annen lønn inkl. sos. utgifter Sum netto lønn Matvarer Andre driftsutgifter Inntekter - salg av mat m 2 Beregnet husleie (kr 500 pr m 2 ) m Utg.pkt. 370m 2 Beregnet strøm, vann, m.v TOTALE DRIFTSKOSTNADER KAPITALKOSTNADER (Rentesats 6,5%) ÅRS- KOSTN. INVE- ST. AV- SKR. TID ÅR ÅRS- KOSTN. INVE- ST. AV- SKR. TID ÅR ÅRS- KOSTN. BYGGNINGSMESSIG: - ombygging hovedkjøkken ombygging mottakskjøkken KJØKKENUTSTYR: - ombygging hovedkjøkken ombygging mottakskjøkken SUM KAPITALKOSTNADER SUM TOTALE KOSTNADER SPESIFISERING - Årsv Årsverk Årsverk DISPONERING AV ÅRSVERK Produksjonskjøkken 13,25 7,00 7,00 Kvalitetsrådgiver 0 1,00 0,20 Overflyttes institusjonsavdelinger 0 1,75 1,75 (mottakskjøkken) Finansiering av kapitalkostnader 0 1,75 2,55 Innsparing årsverk 0 1,75 1,75 SUM ÅRSVERKDISPONERING 13,25 13,25 13,25 Alle beløp er justert til 2003-kr. Kapitalkostnader er regnet med 6,5% rente, nedbetaling av utstyr på 10 år og bygninger på 30 år. Investeringskostnadene er inkl. mva.

8

9 Side 9 av 12 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/27/1272/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /15 GODTGJØRELSER FOR FOLKEVALGTE. FASTSETTELSE AV SATS FOR AD HOC-UTVALGET Formannskapet oppnevnte i møte ordfører og bystyrets gruppeledere som arbeidsutvalg for å se på ny godtgjørelse for folkevalgte. Den nye ordningen skal tre i kraft etter kommunevalget Utvalget har hittil hatt ett møte. Når det gjelder godtgjørelse til ad hoc utvalg er det bystyret som tar stilling til godtgjørelsen i hvert enkelt tilfelle. Man finner det riktig å anbefale at utvalgets medlemmer får en godtgjørelse på lik linje med det leder for diverse utvalg får kr 500 pr møte. Formannskapet legger saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: Medlemmer av ad hoc utvalget som ser på godtgjørelsen for folkevalgte får en godtgjørelse pr. møte på kr 500. Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad formannskapssekr.

10 Side 10 av 12 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/17/1267/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /16 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER Møteinnkalling til administrasjonsutvalgets møte Møtebok fra kontrollutvalgets møte Orkidé. Nye regioner for 110-Sentralene 4. Møre og Romsdal KrFK. Oppfordring om opprettelse av ølmonopol

11 Side 11 av 12 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 01/1047/1351/ Bjarne Sandvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /17 ARBEIDSGRUPPERAPPORT OM FINANSIERING AV SÆRLIGE RESSURSKREVENDE BRUKERE - HØRINGSUTTALELSE Det vises til rapport fra den interdepartementale arbeidsgruppen som har utredet spørsmålet og fremmet forslag om toppfinansiering for ressurskrevende brukere i kommunene. Rådmannen har gått gjennom forslagene i rapporten, og vil bemerke følgende: Kristiansund kommune har et relativt stort innslag av særlig ressurskrevende brukere. Som kjent har gjennomsnittskommunen 1,3 person pr innb. i denne gruppen, mens vår kommune har 2 personer pr innb. Også når det gjelder årlige kostnader pr. bruker ligger vi vesentlig over gjennomsnittet med 1,3 mill. kr. pr. bruker, mot 1,06 mill. kr. på landsbasis. Vårt høge innslag av særlig ressursskrevende brukere har sammenheng med flere forhold, men først og fremst er det knyttet til at andelen psykisk utviklingshemmede i vår befolkning ligger ca. 2 promille over landsgjennomsnittet. Kommunen har derfor hatt forventninger til at en ny toppfinansieringsordning skulle gi en bedre økonomisk uttelling for å kunne løse de relativt omfattende utfordringene vi står overfor på dette området. Fordelingsmodellene: Med bakgrunn i fordelingen i 2001 mottok Kristiansund kommune vel 6.0 mill. kroner av den bevilgede potten. Dersom en legger de foreslåtte modellene til grunn vil dette beløpet reduseres til hhv. 2.0 mill. kr. for modell 1 og kommunen vil overhodet ikke motta overføringer til denne gruppen dersom modell 2 blir lagt til grunn. Dette kan ikke aksepteres og tilsier at verken modell 1 eller modell 2 er egnet til fange opp kommuner i vår gruppe med en relativ høy andel av ressurskrevende brukere. I rapporten er det antydet en kombinasjon med enten modell 1 eller 2 hvor en holder av en pott innenfor toppfinansieringsordningen og fordeler denne. Det er ikke foretatt beregninger hvordan dette vil slå ut for den enkelte kommune. Avhengig av størrelsen på denne potten kan dette være et alternativ, men rådmannen er av den oppfatning at det faktiske antall særlig ressurskrevende brukere må legges til grunn som hovedkriterium framfor antall innbyggere. Dette vil i større grad enn andre kriterier fange opp variasjonen mellom kommunene og gi det beste grunnlag for å sikre finansiering av et individuelt tilbud til disse brukerne - uavhengig av bostedskommune. Et hovedproblem med denne tilskuddsordningen i dag er at den er underfinansiert og ikke gir et tilstrekkelig overføringsgrunnlag til å dekke de omfattende utgifter som mange kommuner har til denne brukergruppen. Kristiansund kommune er i en slik situasjon og rådmannen er derfor heller ikke fremmed for at det på dette området bør vurderes en øremerket ordning hvor midlene følger brukeren. Dette forutsetter også at størrelsen på denne toppfinansierings

12 Side 12 av 12 bevilgningen må kunne kompensere for en vesentlig høgere andel av utgiftene enn det som er tilfelle i dag. Størrelsen på innslagspunktet: Rådmannen mener at innslagspunktet ideelt settes så lavt som mulig. De fleste brukerne i denne gruppen er i alderen år og utløser generelt få midler gjennom inntektssystemet. Grensen bør derfor maksimalt ikke settes høyere enn i dag (kr ). Rapportering og kontroll: Rådmannen vil understreke at overføringene på dette området bør være så forutsigbare som mulig. Med stor grad av forutsigbarhet vil også behovet for årlig rapportering og kontroll bli redusert. Den foreslåtte ordning med omfattende kontroll av individuelle planer og gjennom fylkesmannen/fylkeslegen synes derfor lite egnet. Det mest nærliggende er at kommunerevisjonene foretar de nødvendige kontroller basert på dokumenterbare data i likhet med nåværende kontroll av antall psykisk utviklingshemmede. Det må kunne være mulig ved utvalgskontroll å gjennomføre dette og samtidig dokumentere de faktiske utgifter som brukes på den enkelte. Under henvisning til overnevnte foreslår rådmannen at formannskapet gjør følgende v e d t a k : Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse når det gjelder rapport vedrørende finansieringen av særlig ressurskrevende brukere. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Helge A. Carlsen kommunalsjef