Korte orienteringer. - Litt om forslag til endringer i matrikkelloven - Innløsing av festetomter/punktfeste - Bruk av MUF-er. Fagdag matrikkel 2017

Transkript

1 Fagdag matrikkel 2017 Arendal 22. november Kristiansand 23. november Korte orienteringer v/finn og Maria - Litt om forslag til endringer i matrikkelloven - Innløsing av festetomter/punktfeste - Bruk av MUF-er Kartverket Kristiansand

2 - Litt om forslag til endringer i matrikkelloven Prop. 148 L ( ) Gjelder som kjent i første rekke følgende: «... forslag om å endre organiseringa av eigedomsoppmåling frå å vere ei lovpålagd oppgåve for kommunane til å bli ei profesjonsregulert teneste med fri prisdanning.» «... forslag om å innføre krav om personleg autorisasjon for landmålarane og krav til landmålarføretak.» «... forslag om å overføre ansvaret for føringa av eigedomsopplysningar i matrikkelen frå kommunar som ikkje ønskjer å vidareføre denne oppgåva, til staten v/statens kartverk.» Kun to forhold skal nevnes: 1. Hva mente Kartverket? 2. Kommer bruksretter i matrikkelen?

3 1. Hva mente Kartverket? -... endringer i matrikkelloven (2) «Kartverket mener at tiden nå er inne for å foreta et kvalitetsløft for opplysningene som ble konvertert fra tidligere GAB og DEK og til matrikkelen, slik at de registrerte opplysningene kan nyttiggjøres best mulig. Utfordringene er på nasjonalt nivå og da er det riktig at ansvaret for dette arbeidet plasseres hos staten ved Kartverket.» «Kartverket er enig med departementet i at matrikkelføring bør organiseres som en offentlig forvaltningsoppgave.» «Matrikkelen er en nasjonal database for hele landet. Det er derfor vesentlig at det foreligger en ensartet praksis for føringen. Dette sikres best ved at det er en instans som har ansvar for at alt innhold i matrikkelen blir ført på lik måte, i samsvar med matrikkellova og øvrig regelverk. Dette er noe Kartverket uansett bør ha ansvar for.» «Kartverket er åpen for at landmålervirksomhet kan organiseres på ulikt vis. Hvorvidt oppmålingsforretninger skal være en kommunal forvaltningsoppgave eller en privat tjenesteyting er et næringspolitisk spørsmål som det ikke er naturlig at Kartverket tar stilling til.»

4 2. Kommer bruksretter i matrikkelen? -... endringer i matrikkelloven (3) Bruksretter vs. servitutter I tingsretten vert bruksrett til fast eigedom gjerne delt i to grupper: Totale (allmenne) bruksrettar Partielle bruksrettar Skiljet mellom desse gruppene går ved om den som har bruksrett til ein eigedom, har besittelsen av den aktuelle eigedomen. Dei partielle bruksrettane, eller servituttane, er ei omfattande gruppe som igjen kan delast inn som Positive servituttar, dvs fysisk råderett over ein eigedom Negative servituttar, dvs avgrensing i utnyttinga av ein eigedom Servituttar vert også gruppert som Personlege servituttar, dvs at rettshavaren er ein (eller fleire) bestemt(e) fysisk(e) eller juridisk(e) person(ar) Realservituttar, dvs at rettshavaren er ein eller fleire eigedomar.

5 2. Kommer bruksretter i matrikkelen? (forts.) -... endringer i matrikkelloven (4) Fra PROP. 148 L «Departementet foreslo i høyringsnotatet at geografiske opplysningar om varige bruksrettar som gjeld ein del av ein grunneigedom, ein anleggseigedom, eit jordsameige eller ein festegrunn, heretter skal førast i matrikkelen og ikkje i tinglysingssystemet.» (Vurdering fra departementet:) «Det blir innvendt mot forslaget at slik registrering vil ha lite rettsleg truverde. Matrikkelen vil for det første mangle opplysningar om alle eksisterande rettar. Ein brukar vil heller ikkje kunne vite om opplysningar som er registrerte, framleis gjeld eller om dei er blitt endra eller avskaffa med ein ny avtale som ikkje er registrert. Departementet meiner likevel det har verdi å få på plass ordninga.»

6 - Innløsing av festetomter 32. Rett til innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus Festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus eller fritidshus når det er gått 30 år av festetida om ikkje kortare tid er avtalt eller når festetida er ute. Etter at det er gått 30 år av festetida, kan festaren også krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus kvar gong det er gått to nye år, og ei festetomt til fritidshus kvar gong det er gått ti nye år.

7 - Innløsing av festetomter (2) Et spørsmål til utvalgte hyttekommuner: «Ryktet» forteller at det i senere tid har vært et visst omfang av innløsing av festetomter/punktfester i hytteområder/-kommuner til eiendomstomter. Kan dere gi meg en liten tilbakemelding på dette? Ikke noe eksakt tall, bare et anslag i de par siste år. Eller om det er noe dere ikke har merket noe spesielt omfang ev. økning av? Åseral: stk siste 2 år Valle: 10 stk Bygland: 5 stk Bykle: 100 stk i år (normalt pr. år) Kvinesdal: 10 stk fra Sirdal: 5 stk pr år

8 - Innløsing av festetomter (3) Spørsmålet var om kommunen kunne stille krav om parkering for 2 biler ved fylkesveien «kommunen vil ikke kunne stille krav som vil kunne være til hinder for fradeling av den lovlig opprettede festegrunnen. Dette innebærer at tillatelse må gis, selv om rettigheter til adkomst, vann og avløp ikke er sikret». «kommunen som hovedregel ikke kan nekte eller knytte vilkår til søknad om omgjøring av lovlig opprettet festegrunn til grunneiendom ved innløsning omfattet av tomtefesteloven 32 tredje ledd». Konklusjon: Kommunen hadde ikke adgang til å knytte vilkår om parkeringsplasser ved innløsing av festetomten.

9 - Innløsing av festetomter (4) Innløsing av punktfeste Tomtefesteloven Fylkesmannen avgjør størrelsen på tomten, og hva som følger med ved innløsing dersom partene ikke blir enige.

10 - Bruk av MUF-er