Fagplan for musikk årsenhet (60 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for musikk årsenhet (60 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av Endring godkjent av dekan 21. mars Siste revisjon godkjent av dekan 18. juni Innledning Musikk er et kunstfag som for en stor del er basert på praktiske ferdigheter og utvikling av slike ferdigheter. Studentene må derfor sette av nødvendig tid til jevnlig øving. Musikkstudiet i allmennlærerutdanningen er et yrkesrettet studium. Det skal gi grunnlag for å realisere målsettingen for faget i grunnskolen. Studiet må legge vekt på studentenes musikalske vekst og utvikling, og gi motivasjon og entusiasme for å arbeide med musikk sammen med barn og voksne. Mål Studenten skal gjennom studiet utvikle handlingskompetanse, kunnskaper, ferdigheter og holdninger som fører til personlig vekst og gir et musikkfaglig og pedagogisk grunnlag for å være lærer i grunnskolen. Studenten skal gjennom studiet utvikle sine forutsetninger for å oppleve, utøve, skape, forstå og vurdere musikk skaffe seg grunnlag for å vurdere musikkens plass og verdi i undervisning, oppdragelse og samfunn utvikle musikalsk skjønn (dvs. vurderingsevne, dømmekraft, forståelse) i omgang med ulike typer musikk få innblikk i og erfaring med forsøks- og utviklingsarbeid i faget få forutsetninger for å kunne utvikle seg videre i musikk etter endt studium tilegne seg kunnskap om og reflektere over: - aktuelle læreplaner - barn og unges musikalske situasjon - musikkens plass og rolle i samfunnet - musikkfaget som del av den allmenne oppdragelse og undervisning Innhold Studiet inneholder følgende syv hovedemner: - Hovedinstrument/støtteinstrument - Kor - Metodiske emner - Arrangering - Teori og gehørslære - Musikkorientering - Fagdidaktikk Hovedinstrument/støtteinstrument Spill er en sentral aktivitet i studiet og har flere mål: akkompagnement til klassesang erfaring med og trening i spill etter noter

2 hjelp til å arbeide med et personlig uttrykk i sang og spill erfaring med og trygghet i musikkformidling Det legges vekt på den tekniske utviklingen som er nødvendig for å nå disse mål. Stoffvalget gjøres slik at det byr på utfordringer for den enkelte student og stimulerer til musikalsk utfoldelse i ulike sjangere og stilarter, ikke minst skolerettet stoff. Piano, gitar eller sang velges normalt som hovedinstrument, men også andre instrumenter kan velges. Hoved- eller støtteinstrument må imidlertid være et akkompagnementsinstrument. Studenten må gis trening i å lede klasseaktivitet på valgte instrumenter. Kor Kor er en fellesaktivitet for enheten med tanke på å dyrke sang som grunnleggende aktivitet i en musikalsk kvalitativ utvikling. Faget er todelt og innebærer deltagelse i kor- og ensembleledelse gjennom hele året samt prosjektkor i løpet av studieåret. I tillegg kommer konsertbidrag i og utenfor studiemiljøet. I kor- og ensembleledelse skal studenten tilegne seg grunnleggende dirigenttekniske ferdigheter samt relevante arbeidsmåter og fagdidaktisk kompetanse for instruksjon av grupper og ensembler. Studentene vil få praktiske instruksjonsoppgaver under veiledning av lærer. Den praktiske treningen kan foregå delvis med medstudenter, delvis med barn på en nærliggende skole. Metodiske emner Metodiske emner er en praktisk rettet faggruppe, som består av delemnene musisering, dans og metodikk. Faget skal gi studenten praktisk trening i musikkaktiviteter som samspill, dans og komponering. Faget har en metodisk vinkling, og vil gi studentene erfaring med musikkmetodiske opplegg og trening i selv å gjennomføre slike. Målsetningen er altså todelt: Dels skal faget utvikle studentens egne ferdigheter i musikk og dans, dels skal studenten opparbeide seg metodisk og didaktisk kompetanse. Begge deler er viktig som grunnlag for å fungere som musikklærer. Innholdet i faget kan bestå av følgende delemner: Musisering utvikle sin ferdighet på sitt hoved- og støtteinstrument innenfor ulike sjangere og besetninger arbeide med et repertoar innenfor ulike sjanger og kunne bruke bandinstrumenter kunnskap om pedagogiske instrumenter og kunne spille på slike kunne improvisere etter ulike teknikker framføre og formidle egne komposisjoner lede framføring av musikk i ulike ensembler bruke IKT i samspillsituasjoner Dans et repertoar av sang- og danseleker fra vår egen og andres kultur sentrale norske runddanser som for eksempel reinlender, polka og vals et repertoar av nasjonale og internasjonale danser fra ulike tidsepoker komponere og framføre enkle danser til andres eller egen musikk utvikle motorikk, koordinasjon og rytmefølelse gjennom bevegelse, lek, sang og dans

3 Metodikk bruke dans som et personlig og kreativt uttrykksmiddel instruere og lede danseaktiviteter lage og gjennomføre ulike metodiske samspillsopplegg lage og gjennomføre metodiske opplegg der dans er utgangspunkt for musikkopplevelse og arbeid med musikkens elementer komponere musikk med utgangspunkt i for eksempel en regle, et melodisk motiv, et dynamisk forløp eller et rytmisk mønster inspirere elevene til kreativt arbeid med komponering, formidle musikalske ideer og gi eksempler på enkle teknikker og arbeidsmåter didaktisk refleksjon rundt egen og andres undervisning Arrangering Studenten skal få opplæring i arrangering og pedagogisk satsskriving. Studenten skal lære å bruke datamaskinen som et kreativt hjelpemiddel i forbindelse med dette. Alle skriftlige arrangeringsoppgaver skal utarbeides på keyboard/ PC og leveres på e-post eller CD/minnebrikke. Denne disiplinen er nært knyttet til metodiske emner. Faget vil normalt omfatte følgende emner: elementær musikklære hvordan lage bakgrunnstemmer melodisk kopling (arrangering for 2 og 3 stemmer) gjentagende mønstre (orgelpunkt, ostinater) hvordan lage bass-stemmer transponering for ulike instrumenter besifring blokkharmonisering instrumentering for ulike ensembler Teori og gehørslære Faget innbefatter grunnleggende musikklære, gehørstrening og hørelære og har som mål å danne et fundament for musikalsk arbeid i studiets øvrige disipliner og for musikkforståelse generelt. Det innebærer bl.a. å utvikle studentenes evne til å oppfatte, lese, memorere, gjengi, utføre og notere rytmiske, melodiske og harmoniske forløp. Faget vil være nært knyttet opp mot praktisk anvendelse av kunnskapen og ferdighetene det jobbes med, bl.a. gjennom sang og spill på ulike instrumenter, lytteoppgaver og komposisjonsoppgaver. Musikkorientering Musikkorientering har som mål å gi studentene innsikt i og erfaring med musikalske ytringer fra forskjellige musikktradisjoner og kulturer; deres forutsetninger, uttrykksformer, innhold og virkninger. Studentene skal få innsikt i og forståelse for betingelser, måter og muligheter for musikalsk kommunikasjon og formidling. Studiet skal gi studentene et bredt repertoarkjennskap som også kan være et musikkpedagogisk referansegrunnlag. a): Musikkhistorie Studenten skal: få innsikt i og erfaring med musikalske ytringer fra forskjellige musikktradisjoner og kulturer; deres forutsetninger, uttrykksformer, innhold og virkninger

4 lytte til, gjenkjenne og beskrive musikk fra de mest sentrale epokene i den vesterlandske kunstmusikkens historie med utgangspunkt i et lyttepensum som kan være aktuelt repertoar i grunnskolen gjøre rede for og vise eksempler på norsk folkemusikk, samisk musikk og norsk kunstmusikk dokumentere kunnskap om populærmusikk, etnomusikk, jazz og kunstmusikk i det 20. århundre få innsikt i og erfaring med musikk som del av tverrfaglige emner b): Lytting som metodisk disiplin Studenten skal: få innsikt i og forståelse for betingelser, måter og muligheter for musikalsk kommunikasjon og formidling gjøre rede for ulike metoder innen lyttemetodikk og kunne bruke et variert repertoar av eksempler med musikk fra ulike tidsepoker, tradisjoner, sjangre og kulturer gjøre rede for barns og unges lyttemåter, lyttevaner og musikkpreferanser Fagdidaktikk Emnet fagdidaktikk sikter mot å bevisstgjøre studenten omkring sin egen undervisning, gi en innføring i sentrale musikkdidaktiske emner, og gi redskaper som utvikler studentens undervisningskompetanse videre. Fagdidaktikk er et sentralt emne i studiet. Det vil gripe inn i alle disipliner slik at didaktisk refleksjon blir en dimensjon i hele musikkfaget. a): Musikkdidaktiske hovedemner barn og unges musikalske utvikling musikkfaget i et idéhistorisk perspektiv med hovedvekt på legitimering musikkfaget i ulike didaktiske perspektiv sentrale begreper i musikkdidaktikk: Kunst, kunnskap, kreativitet og musikalitet b): Undervisning kunnskapsløftet og læreplanteori planlegge, tilrettelegge og vurdere elevers læring og mestring (inkl. tilrettelagt undervisning) gjennomføre tema- og prosjektorganisert opplæring med musikk som utgangspunkt, på tvers av klassetrinn og fag, og drøfte og vurdere erfaringer med slikt arbeid musikkfaget i et flerkulturelt perspektiv c): Musikk og samfunn musikk og identitet musikk som samfunnsfenomen og kulturuttrykk Organisering og arbeidsmåter Undervisningen og arbeidsmåten vil skifte mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid og individuelt arbeid alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for emne- og blokkundervisning. Faste timer gjennom studieåret:

5 Hoved- og støtteinstrument Metodiske emner Kor- og ensembleledelse Arrangering Teori og gehørslære Musikkorientering Fagdidaktikk Studentstyrt(e) time(r) Studietur Det arrangeres en studietur til Ole Bull-akademiet på Voss i uke 37. Her gis det en innføring i norsk vokal- og instrumental folkemusikk og folkedans ledet av noen av landets fremste folkemusikalske utøvere innen kveding, spill og dans. Det forventes at alle deltar, da dette er en faglig viktig del av studiet. Studenter som likevel ikke kan delta, må selv sørge for å tilegne seg tilsvarende kunnskaper og ferdigheter gjennom et opplegg som er godkjent av faglærer. Se avsnittet Arbeidskrav (under). Studentene må selv finansiere kost og losji på studieturen. Pris for opphold med full pensjon søndag til fredag er omlag kroner I tillegg kommer reiseutgifter. Studenter i fjerde studieår vil også få tilbud om en fire ukers studietur til Gambia i den perioden studenter i tredje studieår har praksisopplæring (uke 2-5). Den totale kostnaden for studieturen inkludert reise vil være på omlag kroner Studieturen finansieres av studentene. Fordypningsprosjekt I studiet skal studenten individuelt eller i gruppe gjennomføre et prosjektarbeid. Prosjektarbeidet kan være et kunstnerisk prosjekt, et forskningsbasert prosjekt eller et utviklingsbasert prosjekt. Studenten(e) velger tema i samarbeid med lærer. Det kan velges mellom følgende tre temaer: 1. Kunstnerisk forestilling: En kunstnerisk forestilling gir studentene mulighet til å arbeide over tid med egen utøving og formidling, som er en vesentlig side av musikklærerens kompetanse. Arbeidet vil gi erfaring i å velge ut, øve inn, formidle og reflektere over et kunstnerisk materiale i forhold til et publikum. 2. Musikkdidaktisk utviklingsarbeid: Et musikkdidaktisk utviklingsarbeid vil innebære å utvikle nye produkter eller forståelser i samarbeid og dialog med involverte parter, for eksempel medstudenter, kolleger, elever eller andre. Et utviklingsarbeid kan inneholde bruk av forskningsbaserte metoder. 3. Musikkdidaktisk, forskningsbasert prosjekt: Et musikkdidaktisk, forskningsbasert prosjekt vil søke å finne kunnskap om eller forståelse av et fenomen gjennom bruk av forskningsmetoder av ulik art. Studenten skal kunne dokumentere kunnskap, kompetanse eller ferdighet som han/hun har utviklet ved ulike former for presentasjon, for eksempel en konsert, prosjektframlegg, rapport, egenprodusert video, CD-(rom)innspilling, partiturer. Alle prosjekttypene skal inneholde en skriftlig og en utøvende del som vektes ut fra prosjektets egenart.

6 Studenten velger et fordypningstema i samarbeid med faglærere og utarbeider en prosjektbeskrivelse som skal godkjennes innen 23. september. Prosjektet gjennomføres og fullføres i høstsemesteret. Fordypningsprosjektet gis gradert karakter. Karakteren inngår som del av avsluttende vurdering. Fordypningsprosjektet inngår som del av bacheloroppgaven i allmennlærerutdanningen (se avsnittet Avsluttende vurdering, under). Praksisopplæring For nærmere informasjon, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers obligatorisk praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og fire uker i vårsemesteret. I fjerde studieår er det ingen veiledet praksisopplæring, men studentledet aktiviteter. I løpet av profesjonsukene legges det opp til samarbeidsprosjekter med grunnskolen. Internasjonalisering Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Kor- og ensembleledelse (med obligatorisk fremmøte minimum 80 prosent). Minst 30 minutters godkjent ledelse av 1-4-stemmig sats. Dette innebærer forberedelse og ledelse av instruksjon og framføring, ut fra en gitt pensumliste. Arrangering. Innlevering av 10 arrangeringsoppgaver. Teori og gehørslære. Prøve i grunnleggende teori og spill etter noter i høstsemesteret. Obligatorisk fremmøte minimum 80 prosent i vårsemesteret. Musikkorientering. Minst én gangs godkjent fremlegg om et musikkhistorisk emne. Alternativt arbeidskrav for studenter som ikke har anledning til å delta på studietur. Fastsettes av faglærer. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

7 Spill på hoved- og støtteinstrument. Obligatorisk fremmøte minimum 80 prosent Deltakelse i korprosjekt. Obligatorisk fremmøte minimum 80 prosent. I tillegg deltakelse på konserter Metodiske emner. Obligatorisk fremmøte minimum 80 prosent Studietur til Ole Bull akademiet på Voss. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittene Arbeidskrav og Studietur, over) Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene, gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, sang, dans, komponering, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Arbeid med fagovergripende tema Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se Plan for andre avdeling for nærmere informasjon. Avsluttende vurdering Eksamensdelene som inngår i avsluttende vurdering vektes på følgende måte: Fordypningsprosjekt 15 prosent Musikkorientering og metodikk skriftlig eksamen 15 prosent Teori, arrangering og hørelære 15 prosent Musikkorientering/didaktikk skriftlig eksamen 15 prosent Individuell mappeeksamen 10 prosent Praktisk eksamen 30 prosent Alle deler av eksamen må være bestått for at studieenheten skal godkjennes. Eksamen i høstsemesteret Fordypningsprosjekt. Fordypningsprosjektet vurderes individuelt og gis en samlet karakter hvor både den utøvende og skriftlige delen inngår. Eksamen vurderes av intern sensor. Gradert karakter benyttes. Omfang 10 studiepoeng. Fordypningsprosjektet inngår som del av bacheloroppgaven i allmennlærerutdanningen.

8 Individuell, skriftlig eksamen i definerte deler av musikkorientering og metodikk (fire timer). Skriftlig eksamen vurderes av intern sensor. Gradert karakter benyttes. Omfang 10 studiepoeng. Eksamen i vårsemesteret Eksamen i teori, arrangering og hørelære. Eksamen vurderes av intern sensor. Gradert karakter benyttes. Omfang 10 studiepoeng. Individuell skriftlig eksamen som omfatter musikkorientering og fagdidaktikk (fem timer). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Gradert karakter benyttes. Omfang 10 studiepoeng. Individuell mappeeksamen. Kandidaten leverer en metodisk mappe med repertoarlister, som består av sanger, sangleker, danser, spill på ulike instrumenter (bass, trommer etc.) arrangementer, med mer. Listen skal være godkjent av faglærer, og et uttrekk vil bli prøvd på eksamen. Studenten vil også bli eksaminert i den praktisk-metodiske pensumlitteraturen. Eksamen vurderes av intern sensor. Gradert karakter benyttes. Omfang 5 studiepoeng. Praktisk eksamen. Praktisk eksamen omfatter følgende to deleksamener som har innbyrdes vekting 50:50 (instruksjon/spill): - Deleksamen 1 (50 prosent): Praktisk-metodisk eksamen som kan innbefatte sang, samspill og bevegelse. Oppgavene gis normalt 48 timer på forhånd. Hver kandidat får minutter til disposisjon. - Deleksamen 2 (50 prosent): Individuell eksamen i spill på hoved- og biinstrument. Kandidaten leverer på forhånd repertoarliste godkjent av faglærer på henholdsvis 15 og 10 stykker/sanger. På hovedinstrument spiller kandidaten selvvalgte stykker og stykker etter uttrekk. På støtteinstrument spilles ett selvvalgt stykke og minimum ett etter uttrekk. Praktisk eksamen vurderes av ekstern sensor. Gradert karakter benyttes. Omfang 15 studiepoeng. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått avsluttende eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse A Fremragende B Meget god Kvalitativ beskrivelse for praktiske eksamener Kandidaten har musikalske ferdigheter på et høyt nivå og evner å formidle sin og andres musikk på en kunstnerisk måte. Kandidaten kombinerer svært god didaktisk kompetanse med svært god musikkforståelse og kunnskap i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten viser solide musikalske ferdigheter. Kvalitativ beskrivelse for skriftlige eksamener Alle oppgaver og spørsmål skal være besvart med utfyllende kommentarer som viser at kandidaten besitter svært god oversikt over kunnskaps-området og viser evne til å benytte kunnskapen i en større helhet. I fagdidaktikk skal kandidaten både ha høyt kunnskapsnivå samt vise evne til stor refleksjon. Alle spørsmål skal være besvart på en slik måte at kandidaten viser solid

9 C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Kandidaten evner å bruke sin musikkfaglige og didaktiske kompetanse meget godt i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten viser gode musikalske ferdigheter. Kandidaten bruker musikkfaglig og didaktisk kompetanse på en god måte i tilrettelegging og gjennomføring av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens musikalske ferdigheter er på et begynnernivå, og kvaliteten av det musikkfaglige elementet i det metodiske arbeidet blir klart preget av dette. Kandidatens pedagogiske evner i det metodiske arbeidet trekker opp. Kandidaten tilfredsstiller et minimumskrav når det gjelder musikalske ferdigheter og evne til å bruke disse sammen med en didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten tilfredsstiller ikke et minimumskrav når det gjelder musikalske ferdigheter og mangler didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. oversikt over kunnskapsfeltet. I fagdidaktikk skal kandidaten ha en del kunnskaper og vise evne til refleksjon. De fleste spørsmål er besvart og kandidaten kan gjøre rede for de viktigste elementer i fagfeltet. Kandidaten viser mangler i kunnskapsfeltet ved mange feil og oppgaver som ikke er besvart. Refleksjonsnivået er lavt. Tilfredsstiller minimumskravene ved at noen oppgaver er besvart; noen ikke; en del feil i besvarelsene; svært lavt refleksjonsnivå. Mangler kunnskap og oversikt om fagfeltet; mesteparten galt/ ikke besvart. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Studenter som stryker på fordypningsprosjektet, kan levere omarbeidet og forbedret versjon til påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må prosjektet tas på nytt med nytt tema. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på fordypningsprosjektet, må velge nytt tema. Øvrige eksamener gjennomføres som ved ordinær eksamen.

10 Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter. Pensum Totalt sideantall: ca sider (i tillegg kommer sangbøker). Musikkorientering Molde, Audun og Geir Salvesen: Ekko 2. Gyldendal Norsk Forlag (ca. 200 s.). Nesheim, Elef (2004) Musikkhistorie. Oslo: Norsk Musikforlag AS. (400 s) Fredens, Kjeld, 1991: Utdrag fra Musikalsk Odyssé. Folkeskolens Musiklærerforening (30 s.). Fagdidaktikk Hanken og Johansen (1998) Musikkundervisningens didaktikk (kap. 4 til 9 og 13-17). Cappelens Akademiske Forlag (ca 150 s.). Salvesen, Geir og Jon Helge Sætre (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. (ca 250 sider) Varkøy, Øyvind (1997) Hvorfor musikk? Oslo: Ad Notam Gyldendal, 2. utg. (152 s.) Utvalgte artikler innen musikkvitenskapens delområder. IKT Datamaskinen og musikklæreren, Oslo: HIO-notat 2004 nr 12 Teori og hørelære Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Rytmisk-metodisk musikkteori og hørelære. Norsk Musikforlag AS. 210 s. Kor- og ensembleledelse Nielsen, Jørgen Graven og Tone Ophus (2007): Elementær direksjonsteknikk med notesamling. Kompendium (upublisert). 25 sider. Metodiske emner Andersen, Vidar, Magne Espeland, Brit Aalberg Husebø, Per Kristian Husebø (1997) Komponering i klasserommet en praktisk metodikk. Bergen: Fagbokforlaget. Andreassen, Gjermund (2006) Musikk for ungdomstrinnet. Opus. Oslo: Det Norske Samlaget. (380 s) Glad, Åse Løvseth Dans på timeplanen (s ) Tell forlag. (109 s) Hauge og Christophersen: Rytmisk musikkpedagogikk i grunnskolen. Fagbokforlaget. (191 s) Neby, Thor: Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag AS. (91 s) Ophus, Tone (2011): Sang, spill og sprell. Deler av manus (upublisert). Ca. 30 s.

11 Sangbøker Minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Gyldendal. Neby, Thor og Per Arne Olsen (2000) Verden i sang. Norsk Musikkforlag. Sang i Norge: (2008) Musikk i skolen. Spill Lærebok avtales individuelt med faglærer i piano eller gitar. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.