Fagplan for musikk, trinn 5-10 (60 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for musikk, trinn 5-10 (60 studiepoeng) Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Undervisningen i musikk er fordelt over to studieår, hvorav 30 studiepoeng er lagt til andre studieår og 30 studiepoeng til tredje studieår, totalt 60 studiepoeng. Studiet i musikk i tredje studieår bygger på musikk fra andre studieår. Fagplan for musikk, trinn 5-10 (60 studiepoeng) ble godkjent av fakultetsstyret 29. mars Redaksjonelle endringer foretatt 8. august Innledning Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærerutdanningene for grunnskolen er det derfor lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling, og fagdidaktisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning. Faget i lærerutdanningene skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenfor skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over tid og er derfor sentralt på alle nivå. 1

2 Innhold Faget musikk er organisert over to studieår med 30 studiepoeng i andre studieår og 30 studiepoeng i tredje studieår. Faglige hovedemner Studiet i musikk består av følgende hovedemner: - Musikkutøving - Anvendt musikkteori og musikkorientering - Fagdidaktikk og metodikk Fagdidaktisk teori, praksis og refleksjon rettet mot musikalsk arbeid på 5. til 10. trinn vil stå sentralt i alle deler av studiet, og slik skape en helhetlig sammenheng mellom de tre hoveddelene i studiet. Arbeid med fagovergripende temaer og fellespensum er en integrert del av musikkstudiet. Musikkutøving Andre studieår Emnet innebærer opplæring i sang, spill på instrumenter og bevegelsesaktiviteter. Studentene skal kunne synge og bruke stemmen på varierte måter, uttrykke seg musikalsk og meningsfullt på eget hovedinstrument og skal kunne akkompagnere sang på piano, gitar eller annet akkordinstrument. Gjennom arbeidet med sang og instrumenter vil studentene tilegne seg et variert repertoar av sanger og musikkstykker, ikke minst skolerettet stoff, og vil også utvikle grunnleggende ferdigheter i improvisasjon. Emnet innebærer videre grunnleggende opplæring i stavspillinstrumenter, trommer, perkusjon og ulike bandinstrumenter i et klasseromsperspektiv. Videre vil studentene få opplæring i dans og bevegelse til musikk, og lære et representativt utvalg danser fra ulike kulturer. Tredje studieår Studentene skal videreutvikle og fordype kunnskap og utøvende ferdigheter fra andre studieår. I tredje studieår står allsidig opplæring i musikalsk ledelse sammen med utøvende og skapende virksomhet sentralt. Studentene skal bruke sin kunnskap og sine ferdigheter i ulike former for musikalsk ledelse, som kor- og ensembleledelse og ledelse av arbeid med musikk for sal og scene. Videre skal de anvende sine utøvende og skapende ferdigheter i utviklingen av en skolekonsert for trinn som skal framføres på utvalgte skoler i vårsemesteret. 2

3 Anvendt musikkteori og musikkorientering Andre studieår I andre studieår vil studentene få en innføring i anvendt musikkteori, dvs. musikkteori, arrangering, komponering, og musikkorientering. Gjennom arbeid med emnet musikkorientering vil studentene tilegne seg kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike epoker, tradisjoner og kulturer, og utvikle evnen til å lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk. Dette vil gi studentene kunnskap og erfaring med et musikkulturelt mangfold. Arbeidet med emnet musikkorientering har også et skolerettet, fagdidaktisk perspektiv, blant annet gjennom at det blir satt fokus på ulike lyttemåter og lyttemetodikker. I musikkteori, arrangering og komponering står grunnleggende musikkteori sentralt, og utgjør basisfundamentet for forståelse og analyse av ulike former for musikk. Det vil bli etter behov bli gitt nivådelt undervisning i musikkteori. Videre vil studentene lære varierte framgangsmåter for arrangering og komponering, og hvordan musikk kan inngå som en integrert del av andre kunstuttrykk, som for eksempel film. Emnet inneholder også en grunnleggende innføring i bruk av musikkteknologi. Tredje studieår Studentene vil i tredje studieår utvikle sine kunnskaper og ferdigheter innenfor hver av disiplinene. I musikkorientering vil studentene dette studieåret fordype seg i enkeltemner. Det vil kunne handle om et lands musikk, en komponist-, sjanger- eller epokefordypning, eller et tverrfaglig tema. Ett av disse fordypningsemnene vil munne ut i et arbeidskrav som kan innebære utøvende virksomhet. Studentene vil videre utvikle sine musikkteoretiske kunnskaper og ferdigheter og anvende dem innenfor hørelære, analyse av musikk, arrangering, komponering og musikkteknologi. Fagdidaktikk og metodikk Andre studieår Dette emnet er både praktisk og teoretisk. Sentrale teoretiske perspektiver er musikkfagets historie og rolle, læreplaner i faget, kunstfaglige læringsmåter, planlegging og vurdering, og barn og unges utvikling av musikalitet, kreativitet og identitet. Studentene vil få praktisk kjennskap til ulike arbeidsformer, læringsmateriell, konsepter og metoder utviklet i skolefaget musikk for trinn. Siden studentene i andre studieår har praksis på mellomtrinnet (5.-7. trinn), vil fagdidaktikk- og metodikkundervisningen særlig rette seg mot dette trinnet. (Se emnet musikkutøving, hvor metodikkundervisningens aktiviteter 3

4 er beskrevet). Tredje studieår Fagdidaktikk i tredje studieår er særlig rettet mot skolen som læringsmiljø og læringsfellesskap i et flerkulturelt samfunn. Sentrale teoretiske temaer er kulturelt og musikalsk fellesskap og læring, f. eks. samarbeid med det frivillige musikklivet og instanser utenfor skolen, og uformelle læreprosesser, f. eks. gjennom media og internett. Videre omfatter emnet norsk og internasjonal forskningsbasert kunnskap knyttet til musikkopplæring for elever på trinn, f. eks. om hvordan musikkfaget kan bidra til personlig vekst og danning for elevene, samt relevante metoder for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid. I tredje studieår har studentene praksisopplæring i trinn, noe som også vil gjenspeiles i undervisningen i fagdidaktikk og metodikk. Metodikkundervisningen i tredje studieår vil, i tillegg til å utdype kunnskap og ferdighetsområder fra andre studieår, bl. a. fokusere på hvordan digital teknologi kan brukes som kreativt verktøy i klasserommet. Her vil digital teknologi kobles inn i komposisjons- og lydformingsaktiviteter, samt i ulike samspillaktiviteter som passer for trinn. Læringsutbytte Etter fullført andre studieår har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om de særpregede lærings- og erkjennelsesformene som er knyttet til kunstnerisk, estetisk og musikalsk virksomhet - har kunnskap om psykologiske og kulturelle faktorer som virker inn på utviklingen av barn og unges musikalitet, uttrykksformer, kreativitet og identitet - har grunnleggende kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike sjangre og musikkhistoriske epoker, om norsk og samisk tradisjonsmusikk og om musikk fra andre kulturer - har kunnskap om grunnleggende musikkteori og ulike former for musikkanalyse - har kunnskap om hvordan musikk blir brukt og integrert i ulike former for samfunnsuttrykk, for - eksempel i film og media, og om hvordan musikk kan være et formende element i slike - sammenhenger - har kunnskaper om musikklæreren som leder og tilrettelegger for musikkopplæring på 5. til 10. trinn 4

5 - har kunnskap om musikkfagets historie og rolle i samfunnet, læreplaner i faget og fagets - læreplanhistorie Ferdigheter Studenten - kan synge og bruke stemmen på varierte måter, uttrykke seg musikalsk og meningsfullt på eget hovedinstrument og akkompagnere sang på piano, gitar eller annet akkordinstrument - kan danse til og med musikk og mestre et representativt utvalg av tradisjonelle og moderne danser fra ulike kulturer til bruk i musikkundervisningen på 5. til 10. trinn - kan lede og instruere sang-, samspill- og danseprosesser med medstudenter og med elever på 5. til 10. trinn - kan lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk fra ulike sjangre, historiske perioder og ulike kulturer - kan vise kunnskap om musikken gjennom bruk av musikkanalyse og gjennom verbale så vel som andre kunstrelaterte uttrykksformer, for eksempel dans, bevegelse og drama - kan komponere musikk på varierte måter, improvisere med instrument og stemme og lede improvisasjons- og komposisjonsprosesser for elever på 5. til 10. trinn - kan bruke analoge og digitale musikkinstrumenter og tekniske og elektroniske hjelpemidler med tanke på musikalsk skaping, formidlingsvirksomhet og musikkproduksjon - kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell som over tid er utviklet i skolefaget musikk for 5. til 10. trinn - kan legge til rette for musikalsk opplæring og utvikling for elever med spesielle evner eller vansker - kan gjennomføre tilpasset opplæring for elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og interesser Generell kompetanse Studenten - kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både som regifag og som støttefag i flerfaglig temaog prosjektarbeid - har innsikt i og kan drøfte musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i et flerkulturelt samfunn - kan aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere 5

6 Etter fullført tredje studieår har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har solid kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell som er utviklet til bruk i skolefaget på trinn og til uformelle læreprosesser utenfor skolen, f.eks. på internett, og kunne vurdere disse kritisk - har kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og fellesskap for musikalsk læring for trinn - har solid kunnskap om musikkteori og om musikalsk sjanger-, komposisjons-, og formlære, og om representativ musikk fra ulike tider og i ulike kulturer - har kjennskap til historien til profesjonsrelevante sider av musikkfaget som vitenskaps- og utøvingsfag - har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp, særlig med vekt på musikalsk ungdomskultur Ferdigheter Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for trinn og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som del av musikkopplæring - kan framføre et variert repertoar av sang og musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre, i grunnskolen og på andre opplæringsarenaer - kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom - kan vise et godt utviklet musikkgehør som kan danne grunnlag for musikalsk forståelse, egen musisering og skaping - kan notere egne komposisjoner og legge til rette for musikalsk materiale for ulike framføringsformål og for musikkundervisning og læreprosesser på trinn - kan reflektere over og drøfte musikkens rolle i det flerkulturelle samfunnet med særlig vekt på samspillet mellom musikalsk ungdomskultur og musikktradisjoner fra ulike kulturer - kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer spiller for musikk- og danseopplæring for elever på trinn og hvilken virkning slike erfaringer kan ha på skolens musikkopplæring 6

7 - kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i teori om estetikk og kulturutvikling - kan vurdere, analysere og delta i varierte fagdidaktiske forskings- og utviklingsprosesser Generell kompetanse Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere, i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen - kan vurdere ulike verktøy for elevvurdering i musikkfaget og sammenlikne med tilsvarande for andre fagområder, og kommunisere grunnlaget for vurdering til elevar, foresatte, kollegaer og skoleledelse Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i studieenheten går over totalt fire semestre. Undervisning og arbeidsmåter veksler mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, utøvende og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for emne- og blokkundervisning. Faste undervisningstimer gjennom begge studieår er normalt fordelt på: Hovedinstrument Akkompagnementsinstrument Musikkorientering Musikkteori, hørelære, arrangering og komponering Fagdidaktikk Metodikk Kor- og ensembleledelse (tredje studieår) Undervisning kan bli gitt på engelsk. Fagovergripende perspektiver Flerfaglige temaer og fellespensum Grunnskolelærerutdanningen for trinn har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum. Dette fellespensumet skal 7

8 brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene hvor det fokuseres på de flerfaglige temaene, men vil også vektlegges i andre deler av musikkstudiet. Slik vil arbeid med fagovergripende temaer og fellespensum være en integrert del av musikkstudiet. Flerfaglige temaer i andre studieår: - Grunnleggende ferdigheter i alle skolefag (høst) - Kulturelt mangfold (vår) Flerfaglige temaer i tredje studieår: - Entreprenørskap (høst) - De store spørsmål (vår) Grunnleggende ferdigheter i musikk Studiet skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen. Forskningsperspektiv Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Forskningsbasert refleksjon om ungdomskultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt i studiet. Vurderingskompetanse Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer blant annet å utvikle vurderingskompetanse, også vurdering med karakterer, knyttet til lytte-, sang-, samspill- og danseprosesser, improvisasjons- og komposisjonsprosesser på 5. til 10. trinn. I dette arbeidet vil praksisopplæringen spille en vesentlig rolle, ved å gi gode rammer for fagpraksis i musikk på mellomtrinnet. Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder Studentene vil møte varierte arbeidsmåter, undervisningsmetoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på 5. til 10. trinn. Videre vil det være tilknyttet et fastlagt pensum til både teoretiske og praktiske fag og emner. Hensikten er å lage en god sammenheng mellom teori og praksis, og legge opp til varierte arbeidsmåter gjennom hele studiet. Studentene vil utvikle evne til å gjennomføre tilpasset opplæring, både 8

9 for elever med spesielle evner og vansker, og for elever med ulik bakgrunn, og med ulike forutsetninger og interesser. Kjønns- og likestillingsperspektiv I løpet av studiet vil også kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. Studentene vil bli gjort kjent med forskning som tar for seg forskjeller mellom jenter og gutter i musikkopplæringen. Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring Likeledes vil studentene få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Musikksosiologisk og musikkpsykologisk innsikt i identitetsdanningsprosesser og ungdomskultur, hvor musikk spiller en viktig rolle, vil gi en forståelsesramme og forskningsbasert forankring for musikkdidaktiske tiltak rettet mot disse overgangene. Studentene vil gjøres kjent med musikkfagets muligheter til styrking av skoletilknytning, elevers identitet og selvfølelse, elevmedvirkning, mestring og motivasjon. Studentene vil også få innsikt i musikalsk-estetiske læringsprosessers potensiale for å styrke grunnleggende ferdigheter. Alle disse temaene er sentrale når det gjelder å møte utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet. Praksisopplæring Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til trinn. Hovedtema for praksisopplæringen er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I både andre og tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. Studieturer Andre studieår I andre studieårs høstsemester arrangeres det en ukes studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Her gis det en innføring i norsk vokal og instrumental folkemusikk og folkedans ledet av noen av landets fremste utøvere innen kveding, spill og dans. Det forventes at alle deltar, da dette er en faglig viktig del av studiet. Studenter som likevel ikke har anledning til å delta, må selv sørge for å tilegne seg tilsvarende kunnskaper og ferdigheter gjennom et opplegg som er godkjent av faglærer (se avsnittet Arbeidskrav, under). 9

10 Studentene må selv finansiere studieturen. Nærmere opplysninger om studieturen vil bli publisert på høgskolens digitale læringsplattform. Tredje studieår Studenter i tredje studieår vil få tilbud om en fire ukers studietur til Gambia. De skal forberede og gjennomføre et skolekonsertprosjekt i etterkant av denne turen. Studenter som ikke har anledning til å delta, skal gjennomføre et tilsvarende skolekonsertprosjekt, men da med et annet tema. Studieturen finansieres av studentene. Lånekassen gir imidlertid støtte til flyreisen. Nærmere opplysninger om Gambia-turen vil bli publisert på høgskolens digitale læringsplattfom. Internasjonalisering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Den fire ukers studieturen til Gambia utgjør en slik mulighet. Utvekslingsprogrammet vil kunne inngå som en del av bacheloroppgaven/eksamen i tredje års vårsemester. Nærmere opplysninger om utvekslingsprogrammet vil bli publisert på høgskolens digitale læringsplattfom. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav i andre studieår Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i høstsemesteret kan avlegges: - Arbeidskravsprøve i grunnleggende teori - Innleveringer av definerte lytte- og arbeidsoppgaver i anvendt teori Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: - Innlevering og gjennomføring av nærmere definerte arrangerings- og komposisjonsoppgaver, der bl.a. bruk av digital kompetanse inngår - Arbeidskravsprøve i musikkorientering inkl. lytteeksempler - Metodisk instruksjon av medstudenter, der også bruk av hoved- og akkompagnementsinstrumenter inngår 10

11 Arbeidskrav i tredje studieår Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i høstsemesteret kan avlegges: - Arbeidskravsprøve i hørelære - Innlevering og gjennomføring av nærmere definerte arrangerings- og komposisjonsoppgaver, der bl.a. bruk av digital kompetanse inngår - Framlegg i fagdidaktikk Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: - Innlevering av definerte arrangeringsoppgaver og godkjent arbeidskravprøve - Arbeidskravsprøve i kor- og ensembleledelse - Skolekonsertprosjekt - Muntlig framlegg knyttet til fordypningstema i musikkorientering Nærmere informasjon om og kriterier for hvert enkelt arbeidskrav blir publisert på høgskolens digitale læringsplattform. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen får ingen nye forsøk. Faglig aktivitet med krav om deltakelse - Spill på hoved- og biinstrument - Metodiske emner som omfatter digital kompetanse - Kor- og samspillprosjekter - Studietur til Ole Bull Akademiet på Voss (andre studieår). Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram. - Skolekonsertprosjekt (tredje studieår) 11

12 - Kor- og ensembleledelse (tredje studieår) - Studietur til Gambia (tredje studieår) Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert med f. eks. sykemelding, fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene, gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, sang, dans, komponering, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglige aktiviteter nevnt over, avtaler i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren om en ny mulighet. Avsluttende vurdering Studiet i musikk i grunnskolelærerutdanningens trinn 5-10 tilsvarer 60 studiepoeng og er fordelt over fire semestre. Ved eksamener som består av flere deler eller komponenter, må alle deler være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. Hver av de fire eksamener som inngår er vektet til 15 studiepoeng. Når alle eksamener er gjennomført og bestått gis en samlet karakter. Den enkelte eksamen vektes likt ved sammenslåing. Eksamen i andre studieår Eksamen i høstsemesteret (15 studiepoeng) Eksamen i høstsemesteret består av en praktisk og en muntlig komponent. Begge komponenter må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. 1. Utøvende prosjekt: Praktisk metodisk eksamen på ca. 20 min i gruppe, der instrumentale ferdigheter knyttet til spill på ulike klasseromsinstrumenter innen ulike musikkhistoriske sjangere vurderes. 2. Muntlig høring: I tillegg høres kandidaten muntlig i musikkorientering Det benyttes to interne sensorer. Det gis én individuell karakter for eksamen i høstsemesteret. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier gjøres kjent ved studiestart. Eksamen i vårsemesteret (15 studiepoeng) 12

13 - Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Innhold: fagdidaktikk. Omfang: 8-10 sider (eksklusiv litteraturliste og eventuelle vedlegg). Skrifttype og størrelse: New Times Roman, 12. pkt. Linjeavstand: 1,5. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor tar stikkprøver av vurderinger foretatt av intern sensor. Det gis en individuell gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier oppgis ved studiestart og publiseres på høgskolens digitale læringsplattform. Eksamen i tredje studieår Eksamen i høstsemesteret (15 studiepoeng) Eksamen i høstsemesteret består av en praktisk-metodisk, en utøvende og en muntlig komponent. Alle komponenter må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. Varighet: 30 minutter. - Den praktisk-metodiske komponenten: Kandidaten prøves i aktiviteter fra sin metodiske ferdighetsmappe. Mappen skal bestå av arbeider som kandidaten har jobbet med i løpet av studieåret. Deler av innholdet defineres av faglærerne, mens det øvrige velges ut av kandidaten selv. Nærmere detaljer om innholdskategorier og krav vil bli gitt ved studiestart. - Den utøvende komponenten: Spill på akkompagnementsinstrument (piano eller gitar): Kandidaten har med en repertoarliste på 10 stykker/sanger på eksamen. På eksamen spiller kandidaten minimum to stykker, hvorav ett er selvvalgt. - Den muntlige komponenten: Individuell muntlig eksamen med spørsmål fra høstens pensum i musikkorientering Det benyttes to interne sensorer. Det gis en individuell gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier oppgis ved studiestart og publiseres på høgskolens digitale læringsplattform. Eksamen i vårsemesteret (15 studiepoeng) Eksamen i vårsemesteret består av en praktisk-metodisk komponent og en utøvende komponent. Begge må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. Varighet: ca. 35 minutter. 13

14 - Den praktisk-metodiske komponenten: Kandidaten skal ut fra gitte rammer utforme et 15 minutter langt undervisningsopplegg og gjennomføre det med en studentgruppe. Oppgaven gis 48 timer før eksamen. - Den utøvende komponenten: Spill på hovedinstrument. Kandidaten har med en repertoarliste på 10 stykker/sanger på eksamen. På eksamen spiller kandidaten minimum to stykker, hvorav ett er selvvalgt. På eksamen spiller kandidaten minimum to stykker, hvorav ett er selvvalgt. Det benyttes intern og ekstern sensor. Det gis en individuell gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier oppgis ved studiestart og publiseres på høgskolens digitale læringsplattform. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for praktiske eksamener Kvalitativ beskrivelse for skriftlige eksamener A B Fremragende Meget god Kandidaten har musikalske og tekniske ferdigheter på et høyt nivå og evner å formidle sin og andres musikk på en kunstnerisk måte. Kandidaten behersker de fleste tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten kombinerer svært god didaktisk kompetanse med svært god musikkforståelse og kunnskap i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten viser solide musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker mange tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten evner å bruke sin musikkfaglige og didaktiske kompetanse meget godt i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Alle oppgaver og spørsmål er presist besvart med utfyllende kommentarer som viser at kandidaten besitter svært god oversikt over kunnskapsområdet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på et høyt nivå. Kandidaten viser svært god evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Alle spørsmål er besvart på en slik måte at kandidaten viser solid oversikt over kunnskapsfeltet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på en meget god måte. Kandidaten viser meget god evne til selvstendig refleksjon og drøfting. C God Kandidaten viser gode De fleste spørsmål er besvart og 14

15 D E F Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker de vanligste tonearter og viser varierte spilleteknikker. Kandidaten bruker musikkfaglig og didaktisk kompetanse på en god måte i tilrettelegging og gjennomføring av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens musikalske og tekniske ferdigheter er på et begynnernivå, og kvaliteten av det musikkfaglige elementet i det metodiske arbeidet blir klart preget av dette. Kandidatens pedagogiske evner i det metodiske arbeidet trekker opp. Kandidaten kan spille i de vanligste tonearter og benytter enkle spilleteknikker. Spillet er til tider ustødig. Kandidaten tilfredsstiller et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og evne til å bruke disse sammen med en didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten benytter få tonearter og enkle spilleteknikker. Spillet er ustødig. Kandidaten tilfredsstiller ikke et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og mangler didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens bruk av tonearter og spilleteknikker er svært begrenset, og spillet er ikke funksjonelt. kandidaten gjør rede for de viktigste elementer i fagfeltet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på en god måte og viser evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Kandidaten viser mangler i kunnskapsfeltet ved en del feil og oppgaver som ikke er besvart. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i noe grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i noe grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Kandidaten tilfredsstiller minimumskravene ved at noen oppgaver er besvart; noen ikke. Besvarelsen inneholder mange feil. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i liten grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i liten grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Kandidaten mangler kunnskap og oversikt om fagfeltet; mesteparten er galt/ ikke besvart. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i svært liten grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i svært liten grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Ny/utsatt eksamen Studentenes rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved 15

16 Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Ny/utsatt eksamen som påfølger en ordinær gruppeeksamen kan bli tilbudt som individuell eksamen.. Pensum Andre studieår Musikkorientering Nesheim, Elef (2004): Musikkhistorie. Oslo: Norsk Musikforlag. 430 s. Espeland, Magne (2001): Lyttemetodikk studiebok. Bergen: Fagbokforlaget. 168 s. Lyttestoff tilgjengelig i lyttebiblioteket på Fronter. Fagdidaktikk Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk Cappelens Akademiske Forlag. (272 s). Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. (Ca. 150 s.) Kompendium med ulike musikkpedagogiske tekster. Praktisk metodikk Hauge og Christophersen: Rytmisk musikkpedagogikk i grunnskolen. Fagbokforlaget, s og s (81 s). Nyt notene: Utdrag fra Elementær musikkteori RYTME og Rytmer 1-4 (ca. 20 s). Glad, Åse Løvseth (2012) Dans på timeplanen. Tell forlag. (Div. utdrag, ca. 100 s). Neby, Thor (2001): Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag AS. (91 s). Kompendium med utdrag fra læreverk for musikkfaget Musikkteori, arrangering og komponering Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse. Norsk Musikkforlag AS (228 s). Kompendium med stoff om ulike arrangeringsmåter og teknikker. Sangbøker Studenten velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Gyldendal. 16

17 Neby, Thor og Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Revidert utgave. Norsk Musikkforlag. Sang i Norge: (2008) Musikk i skolen. Tredje studieår Musikkorientering Kompendium med utvalgte tekster fra bøker innenfor de fordypningstemaer som velges av faglærer. Lyttestoff tilgjengelig i lyttebiblioteket på Fronter. Fagdidaktikk Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. (ca. 150 s). Kompendium med norske og internasjonale (engelskspråklige) artikler og utdrag fra bøker innenfor i henhold til fagplanens temaer (se faglige hovedemner, fagdidaktikk). Praktisk metodikk Nyt notene: Utdrag fra Rytmer 5-10 (ca. 25 s). Fuglsbjerg, Annelise og Anders Bo Pedersen (2004): Skraldejam. Kreative oplæg til stomp. Folkeskolens musiklærerforening (Div. utdrag, ca. 50 s). Salvesen, Geir og Jon Helge Sætre (2010): Kreativ dans i Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, s (14 s) Neby, Thor (2001): Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag AS (91 s). I kompendium: utdrag fra læreverk for musikkfaget Musikkteori, arrangering og komponering Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse. Norsk Musikforlag AS (228 s). Neby, Thor (2004): Datamaskinen og musikklæreren HIONOTAT 2004/12 (30 s) Kompendium med stoff om ulike arrangeringsmåter og -teknikker. Utdrag fra Andersen, Vidar, Magne Espeland m. fl.: Komponering i klasserommet- en praktisk metodikk, Sangbøker Studenten velger minst én av følgende: 17

18 Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Gyldendal. Neby, Thor og Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Revidert utgave. Norsk Musikkforlag. Sang i Norge: (2008) Musikk i skolen. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 18