FAGPLAN FOR MUSIKK 2, trinn

Transkript

1 FAGPLAN FOR MUSIKK 2, trinn 30 (15+15) studiepoeng Grunnskolelærerutdanning for trinn Emnekoder: G1MUS3100 G1MUS3200 Godkjent av fakultetets studieutvalg 13. august 2013 Redaksjonelle endringer foretatt 12. juni 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Innhold og oppbygging... 3 Arbeids- og undervisningsformer... 3 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier... 5 Internasjonalisering... 5 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse... 5 Vurdering... 5 Emneplaner... 8 Emne Emne

3 Innledning Musikk 2 (30 studiepoeng) bygger videre på Musikk 1 i grunnskolelærerutdanningen (eller tilsvarende kompetanse) og kan velges av tredje- og fjerdeårsstudenter og av eksterne søkere. Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I dette musikkstudiet legges det derfor vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling og fagdidaktisk kompetanse i å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning. Faget i lærerutdanningen skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å kunne ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Studentene vil få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, inkludert overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Det vil også være naturlig å involvere studenter med flerkulturell bakgrunn i den flerkulturelle undervisningen. Arbeidet med faget på alle nivå vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i musikkfaget i gjeldende læreplaner for grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenom skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over tid og er derfor sentralt på alle nivå. Læringsutbyttebeskrivelsene for faget presenteres under de enkelte emnene. Målgruppe Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for trinn, og er også åpent for eksterne søkere. Opptakskrav Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg er det krav om bestått Musikk 1 i grunnskolelærerutdanning for trinn eller tilsvarende. Innhold og oppbygging Musikk 2 er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Studietilbudet er organisert med ett emne på høsten og ett emne på våren. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen i studieenheten går over to semestre. Undervisning og læring i studiet veksler mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, utøvende og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for emne- og blokkundervisning. Faste undervisningstimer gjennom studieåret er normalt fordelt på: Hovedinstrument Akkompagnementsinstrument 3

4 Musikkorientering Musikkteori, hørelære, arrangering og komponering. Fagdidaktikk Metodikk Kor- og ensembleledelse Digital kompetanse vil inngå som en naturlig del i ulike deler av studiet. I tillegg gis det blokkundervisning i emnet. Undervisning i ett eller flere temaer i Musikk 2 kan bli gitt på engelsk. Danningsperspektivet i faget er en naturlig og viktig del av fagdidaktisk undervisning og refleksjon i musikkfaget. Dette perspektivet understrekes særlig gjennom et fokus på idéhistoriske aspekter, men blir også berørt gjennom arbeid med læreplaner eller musikkhistoriske emner, gjennom utøvende virksomhet samt i refleksjon over praksis. I løpet av studiet vil også temaer som omhandler flerkultur, samt kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. Studentene vil bli både bli gjort kjent med aktuell forskning som tar for seg disse perspektivene innenfor musikkfaget, og de vil arbeide med dem på flerfaglig basis. Studiet skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen. Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer blant annet å utvikle vurderingskompetanse knyttet til lytte-, sang-, samspill- og danseprosesser, improvisasjons- og komposisjonsprosesser. I dette arbeidet vil praksisopplæringen spille en vesentlig rolle, ved å gi gode rammer for fagpraksis i musikk. Studentene vil møte varierte arbeidsmåter, undervisningsmetoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på 1. til 7. trinn. Videre vil det være tilknyttet et fastlagt pensum til både teoretiske og praktiske fag og emner. Hensikten er å lage en god sammenheng mellom teori og praksis, og legge opp til varierte arbeidsmåter gjennom hele studiet. Studentene vil utvikle evne til å gjennomføre tilpasset opplæring, bade for elever med spesielle evner og vansker, og for elever med ulik bakgrunn, og med ulike forutsetninger og interesser. Likeledes vil studentene få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Musikksosiologisk og musikkpsykologisk innsikt i identitetsdanningsprosesser og ungdomskultur, hvor musikk spiller en viktig rolle, vil gi en forståelsesramme og forskningsbasert forankring for musikkdidaktiske tiltak rettet mot disse overgangene. Studentene vil gjøres kjent med musikkfagets muligheter til styrking av skoletilknytning, elevers identitet og selvfølelse, elevmedvirkning, mestring og motivasjon. Alle disse temaene er sentrale når det gjelder å møte utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet. Studentene vil i løpet av studiet møte temaer som berører temaet yrkesretting i faget. Dette kommer særlig til uttrykk som et tverrfaglig fokus på entreprenørskap i løpet av studiet, men er også en del av fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med legitimering av faget. Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Forskningsbasert refleksjon over ungdomskultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt i studiet. 4

5 Flerfaglige temaer i det tredje studieåret Grunnskolelærerutdanningen for trinn har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet. I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs. Flerfaglighet i det fjerde studieåret For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan. Studietur Studentene kan få tilbud om en fire ukers studietur til Gambia. I etterkant av turen skal de gjennomføre en workshop for medstudenter og en skolekonsert eller en lunsjkonsert. Studenter som ikke kan delta, skal gjennomføre et skolekonsertprosjekt, men da med et annet tema. Studieturen finansieres av studentene. Lånekassen gir imidlertid støtte til flyreisen. Nærmere opplysninger om Gambia-turen vil bli publisert på høgskolens digitale læringsplattform og opplyst om ved studiestart. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav. Internasjonalisering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Den fire ukers studieturen til Gambia utgjør en slik mulighet. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Til de ulike emnene er det både arbeidskrav og krav til undervisningsdeltakelse. Dette er nærmere beskrevet under hvert emne. Vurdering Emne Semester i faget Emnekode og emnenavn 1 1 G1MUS3100 Fagdidaktikk, musikkutøving og anvendt teori med vekt på musikkorientering 5 Studiepoeng eksamensform Vurderings-/ 15 Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk A-F

6 2 2 G1MUS3200 Metodikk, musikkutøving og anvendt musikkteori 15 Praktiskmetodisk og utøvende eksamen A-F Samlet karakter Når begge eksamener er gjennomført og bestått gis en samlet karakter. Resultatet fra de to eksamener vektes likt ved samlet karakter. Rettigheter og plikter ved eksamen Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. Beskrivelse av karakteruttrykket Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for praktiske A B C D Fremragende Meget god God Nokså god eksamener Kandidaten har musikalske ferdigheter på et høyt nivå og evner å formidle sin og andres musikk på en kunstnerisk måte. Kandidaten kombinerer svært god didaktisk kompetanse med svært god musikkforståelse og kunnskap i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten viser solide musikalske ferdigheter. Kandidaten evner å bruke sin musikkfaglige og didaktiske kompetanse meget godt i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten viser gode musikalske ferdigheter. Kandidaten bruker musikkfaglig og didaktisk kompetanse på en god måte i tilrettelegging og gjennomføring av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens musikalske ferdigheter er på et begynnernivå, og kvaliteten av det musikkfaglige elementet i det metodiske arbeidet blir klart preget av dette. Kandidatens pedagogiske evner i det metodiske arbeidet trekker opp. Kvalitativ beskrivelse for skriftlige eksamener Alle oppgaver og spørsmål er besvart med utfyllende kommentarer som viser at kandidaten besitter svært god oversikt over kunnskapsområdet og viser evne til å benytte kunnskapen i en større helhet. I fagdidaktikk har kandidaten både høyt kunnskapsnivå, samt viser evne til stor refleksjon. Alle spørsmål er besvart på en slik måte at kandidaten viser solid oversikt over kunnskapsfeltet. I fagdidaktikk har kandidaten en del kunnskaper og viser evne til refleksjon. De fleste spørsmål er besvart og kandidaten kan gjøre rede for de viktigste elementer i fagfeltet. Kandidaten viser mangler i kunnskapsfeltet ved mange feil og oppgaver som ikke er besvart. Refleksjonsnivået er lavt. 6

7 Kandidaten tilfredsstiller et Tilfredsstiller minimumskravene ved at noen minimumskrav når det gjelder oppgaver er besvart; noen ikke; en del feil i musikalske ferdigheter og evne til å besvarelsene. Refleksjonsnivået er på et E Tilstrekkelig bruke disse sammen med en didaktisk minimum. kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten tilfredsstiller ikke et Mangler kunnskap og oversikt om fagfeltet; minimumskrav når det gjelder mesteparten galt/ ikke besvart. F Ikke bestått musikalske ferdigheter og mangler didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Betegnelse Bestått Ikke bestått Kvalitativ beskrivelse for eksamen i elementær musikkteori Studenten viser et kunnskaps-, refleksjons- og ferdighetsnivå som er tilfredsstillende ut fra de musikkfaglige områder faget innbefatter, med tanke på å oppnå tilstrekkelige kompetanse for musikkundervisning i grunnskolen. I skolekonsertprosjektet må studenten medvirke aktivt gjennom hele prosessen. Studenten viser ikke et kunnskaps-, refleksjons- og ferdighetsnivå som er tilfredsstillende ut fra de musikkfaglige områder faget innbefatter, med tanke på å oppnå tilstrekkelige kompetanse for musikkundervisning i grunnskolen. Dersom studenten i skolekonsertprosjektet ikke deltar aktivt, får studenten karakteren ikke bestått. 7

8 Emneplaner Emne 1 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Undervisningsspråk G1MUS3100 Fagdidaktikk, musikkutøving og anvendt teori med vekt på musikkorientering Didactics, Performance and Applied Theory with Emphasis on the History of Music GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn 1. semester Norsk Fagdidaktikk II, hørelære, akkompagnementsinstrument og jazzhistorie Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og fellesskap for musikalsk læring for trinn har kunnskap om musikalsk sjanger-, komposisjons- og formlære, og om representativ musikk fra ulike tider og i ulike kulturer - har kunnskap om historien til profesjonsrelevante sider av musikkfaget som vitenskaps- og utøvingsfag Ferdigheter Studenten - kan vise et godt utviklet musikkgehør som kan danne grunnlag for musikalsk forståelse, egen musisering og skaping - kan reflektere over og drøfte musikkens rolle i det flerkulturelle samfunnet - kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i teori om estetikk og kulturutvikling - kan vurdere, analysere og delta i varierte fagdidaktiske forskings- og utviklingsprosesser Generell kompetanse Studenten - kan vurdere ulike verktøy for elevvurdering, kommunisere grunnlaget for vurdering til elever, foresatte, kollegaer og skoleledelse Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges: Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema (tredje studieår). 8

9 Arbeidskravprøve i hørelære. Innlevering og gjennomføring av 3 arrangerings- og komposisjonsoppgaver, der bl.a. bruk av digital kompetanse inngår Praktisk prøve i aktiviteter fra høstens metodiske ferdighetsmappe, samt spill på akkompagnementsinstrument. Ferdighetsmappen setter studenten sammen selv, etter nærmere kriterier gitt av faglærerne. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende emner: Spill på hoved- og akkompagnementsinstrument Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse Hørelære og arrangering (dersom ikke annet er avtalt) Det vil normalt ikke gis fritak for framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum en ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen får ingen nye forsøk. Vurdering Eksamen i emne 1 består av to muntlige deler, hvor av den ene tilknyttet fagdidaktikk og den andre musikkorientering. Det gis en samlet karakter for de to delene. Varighet: ca. 30 minutter. - Del 1: Muntlig framlegg i fagdidaktikk - Del 2: Muntlig høring i utvalgte musikkhistoriske emner. Det benyttes to interne sensorer. Minst hvert tredje år vil også en tilsynssensor benyttes. Det gis en individuell gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier oppgis ved studiestart og publiseres på høgskolens digitale læringsplattform. Ved ny/utsatt eksamen må begge eksamensdeler gjennomføres. Pensum i emne 1 (843 s.) Musikkorientering (139 s.) Hovland, Erlend (red.) (2012) Vestens musikkhistorie, s Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 42 s. Molde, Audun og Salvesen, Geir, Heiberg, Ida Welhaven (red.) (2000) Ekko 2, s Oslo: Gyldendal. 97 s. 9

10 Metodikk (177 s.) Hauge, Torunn Bakken og Christophersen, Catharina (2000) Rytmisk musikkpedagogikk i grunnskolen, s. 3-86, Bergen: Fagbokforlaget. 99 s. Ophus, Tone (2014) Move it! Oslo: Norsk Noteservice AS. Under utgivelse. 10 s. Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse. Oslo: Norsk Musikforlag. Utdrag, 10 s. Salvesen, Geir og Jon Helge Sætre (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Utdrag, ca. 15 s. Fagdidaktikk (278 s.) Allsup, Randall Everett, Westerlund, Heidi and Shieh, Eric (2012) Youth culture and secondary education. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 16 s. Ericsson, Claes, Lindgren, Monica and Nilsson, Bo (2010) The music classroom in focus. Everyday culture, identity, governance and knowledge formation. In: Holgersen, Sven-Erik og Graabræk Nielsen, Siw (eds.) Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok , s s. Fossum, Hanne (2013) Musikalsk klasseledelse. I: Christensen, Hanne og Ulleberg, Inger (red.) Klasseledelse, fag og danning, s Oslo: Gyldendal Akademisk. 18 s. Georgii-Hemming, Eva and Westwall, Maria (2010) Music education a personal matter? Examining the current discourses of music education in Sweden. In: British Journal of Music Education, :1, p s. Green, Lucy (2003): Music Education, Cultural Capital, and Social Group Identity. I: Clayton, Martin, Herbert, Martin og Middleton, Richard (ed.): The Cultural Study of Music: A Critical Introduction. s New York and London: Routledge. 10 s. Green, Lucy (2002): Gender identity, musical experience and schooling i Aspects of teaching secondary music: perspectives on practice, s London: Routledge Falmer. 13 s. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 12 s. Higgins, Lee and Bartleet, Brydie-Leigh (2012) The community music facilitator and school music education. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 17 s. Lum, Chee-Hoo and Marsch, Kathryn (2012) Multiple worlds of childhood: Culture and the classroom. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 18 s. Nerland, Monika (2003) Kunnskap i musikkpedagogisk praksis. I: Johansen, Geir, Kalsnes, Signe og Varkøy, Øivind (red.) Musikkpedagogiske utfordringer, s Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 11 s. Odena, Oscar (2012) Creativity in the secondary music classroom. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 16 s. Pedersen, Gjertrud (2012) Hva skal vi med trær? Om klarinettspill, relasjoner og den verdifulle musikken. I: Varkøy, Øivind (red.) Om nytte og unytte, s Oslo: Abstrakt forlag. 9 s. Ruthmann, S. Alex and Dillon, Steve (2012) Technology in the lives and schools of adolescents. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 21 s. 10

11 Ruud, Even (1997) Music and the Quality of Life. In. Nordisk tidsskrift for musikkterapi, 6:2, p s. Ruud, Even (1997) Musikk og identitet, s Oslo: Universitetsforlaget. 58 s. Skånland, Marie Strand (2009) (Mobil) musikk som mestringsstrategi. I: Ruud, Even (red.) Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge, s Oslo: Norges musikkhøgskole. 18 s. Hørelære, arrangering, komponering og digital kompetanse (99 s.) Andersen, Vidar, Magne Espeland m. fl.: Komponering i klasserommet- en praktisk metodikk, Utdrag. 50 s Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s , 88-93, , Oslo: Norsk Musikforlag. 49 s. Sangbøker og noter (Ca. 150 s. til ulike formål pr. semester) Studenten velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal undervisning. 483 s. Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikforlag. 793 s. Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. 576 s. Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. 319 s. Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 11

12 Emne 2 Emnekode og emnenavn G1MUS3200 Metodikk, musikkutøving og anvendt musikkteori Engelsk emnenavn Methodology, Performance and Applied Theory of Music Studieprogrammet emnet inngår i GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Kor- og ensembleledelse, arrangering, skolekonsertproduksjon, hovedinstrument og musikalsk ledelse Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har solid kunnskap om læringsressurser og læringsmateriell til bruk i skolefaget på trinn og til uformelle læreprosesser utenom skolen, som for eksempel på internett. - har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp Ferdigheter Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for trinn 1-7 og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som en del av musikkopplæringen - kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer - kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom - kan notere egne komposisjoner og legge til rette musikalsk materiale for ulike framføringsmål og for musikkundervisning og læreprosesser på trinn kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer betyr for musikk- og danseopplæring av elever på trinn og hvilken virkning slike erfaringer kan ha for musikkopplæringen på skolen Generell kompetanse Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema (tredje studieår). 12

13 Innlevering av 2 arrangeringsoppgaver og godkjent arbeidskravprøve i arrangering. Arrangeringsprøven har et omfang på 2 timer Arbeidskravprøve i kor- og ensembleledelse, med et omfang på 15 minutter per student Skolekonsertprosjekt Muntlig framlegg knyttet til fordypningstema i musikkorientering Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende emner: Spill på hoved- og akkompagnementsinstrument Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse Hørelære og arrangering (dersom ikke annet er avtalt) Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum en ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen får ingen nye forsøk. Vurdering Eksamen i emne 2 består av en praktisk-metodisk komponent og en utøvende komponent. Begge må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. Varighet: til sammen 35 minutter. Den praktisk-metodiske komponenten: Kandidaten skal ut fra gitte rammer utforme et 20 minutter langt undervisningsopplegg og gjennomføre det foran en gruppe studenter. Oppgaven gis 48 timer før eksamen. Den utøvende komponenten: Spill på hovedinstrument. Kandidaten har med en repertoarliste på 10 stykker/sanger på eksamen. På eksamen spiller kandidaten minimum to stykker, hvorav ett er selvvalgt. Det benyttes intern og ekstern sensor. Det gis en individuell gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier oppgis ved studiestart og publiseres på høgskolens digitale læringsplattform. Pensum i emne 2 (973 s.) Musikkorientering (386 s.) Fock, Eva (2011): På tværs af musik. København: Edition Wilhelm Hansen A/S. 286 s. 13

14 Selvvalgt pensum på ca. 100 sider til fordypningsprosjekt. Metodikk (163 s.) Fuglsbjerg, Annelise og Anders Bo Pedersen (2004) Skraldejam. Kreative oplæg til stomp. 63 s. Neby, Thor (2001) Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag. 45 s. Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s Oslo: Norsk Musikforlag. 15 s. Kompendium med utdrag fra læreverk for musikkfaget og metodikkbøker. Ca. 40 sider Arrangering, komponering og digital kompetanse (274 s.) Neby, Thor (2004) Datamaskinen og musikklæreren. 30 s. Jeffs, Roger (2008), Arrangering og komponering, s Oslo: Gyldendal. Ca 50 s Øhrn, Konrad Mikal (1996) Arrangering og komponering, s Oslo: Norsk Musikforlag. 110 s. Kompendium med stoff om ulike arrangeringsmåter og -teknikker. Ca. 20 s. Sangbøker og noter (Ca. 150 s. til ulike formål per semester) Studenten velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal undervisning. 483 s. Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikforlag. 793 s. Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. 576 s. Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. 319 s. Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 14