Sluttrapport POP 6. Depresjon og oppfølging av fysisk aktivitet. etter utskrivelse fra døgnbehandling
|
|
- Carsten Olsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sluttrapport POP 6 Depresjon og oppfølging av fysisk aktivitet etter utskrivelse fra døgnbehandling Prosjektgruppen: Carina Egeland (Prosjektleder) Kathrine Ribe Tor Kapstad Stein Brantzeg Elin Reiersølmoen(brukerrepr.) DPS Strømme døgnenhet 2013
2 1. Sammendrag Pasienter som har vært innlagt DPS Strømme, har fått tilbud om oppfølging i 6mnd i forhold til fysisk aktivitet, etter utskrivelse. Dette har vært pasienter med depresjon, og primært fra Kristiansand kommune. Vi har fulgt opp 6 pasienter, og alle disse har fortsatt med fysisk aktivitet etter utskrivelse. Ved enkle tiltak har pasienter kontinuert fysisk aktivitet, og opplever stor grad av tilfredshet. 2. Problemstilling Fysisk aktivitet er, i tillegg til miljøterapi, farmakologisk behandling og samtaleterapi, en del av behandlingen ved DPS Strømme. Utfordringen er at en del pasienter starter opp med fysisk aktivitet på døgnenheten, men avslutter aktivitet kort tid etter utskrivelse. Vår antakelse var at det er et gap mellom kunnskapen den enkelte har om effekten av fysisk aktivitet, og motivasjonen de har til å benytte dette aktivt for å forebygge/behandle depresjon etter utskrivelse. Vi ønsket derfor som prosjektgruppe å undersøke om en mer strukturert og langvarig oppfølging i et samarbeid med treningskontakt v/ Fritidsetaten Øst, Kristiansand kommune, kunne medføre en større bevissthet og bedre oppfølging av fysisk aktivitet som et tiltak for å behandle aktuell depressiv episode, og eventuelt forebygge tilbakefall. 3. Målgruppe Målgruppen i prosjektet var voksne mennesker med depresjon av begge kjønn som hadde vært innlagt på DPS Strømme. Beslutningen om å begrense inklusjonen til pasienter med depressiv lidelse ble tatt i samråd med professor dr. med. Egil W. Martinsen som har tatt sin doktorgrad på fysisk aktivitet og psykisk helse. Vi anså det som viktig å knytte nært samarbeid med treningskontakt fra Fritidsetaten Øst. Dette medførte at pasientutvalget primært var fra Kristiansand kommune. Vårt ønske var å følge opp en pasientgruppe på 6-10 pasienter med depresjon i en periode på seks måneder etter utskrivelse. 4. Hensikten med prosjektet hva ønsker man å oppnå Vårt hovedmål med prosjektet er at pasientene skal fortsette med fysisk aktivitet etter utskrivelse fra døgnbehandling - og at fysisk aktivitet kan bidra til en reduskjon av depressive symptomer og forebygge tilbakefall av depresjon. Vi håpet også at pasientene ville få en opplevelse av økt mestring og livskvalitet, og at de ville fortsette å benytte fysisk aktivitet som et ledd i «å behandle» seg selv. Et ønsket resultat var også et tettere samarbeid med kommunehelsetjenesten for derved å oppnå et mer strukturert forløp i samarbeid med treningskontakt i kommunen. Som en positiv bieffekt av prosjektet håpet vi på et økt engasjement i døgnenheten i forhold til fysisk aktivitet som en viktig og integrert del av behandlingen. 5. Metode Kunnskapsgrunnlaget: Ved milde og moderate depresjoner er effektene av fysisk aktivitet godt dokumentert. (Martinsen Egil W. Kropp og sinn, Kunnskapsforlaget 2004). Noen studier viser faktisk at fysisk aktivitet kan medføre like stor reduksjon i depressive symptomer som etablerte behandlingsmetoder. Det foreligger et betydelig antall undersøkelser som viser fysisk aktivitet er en virksom behandlingsmetode ved
3 depresjon. Noen undersøkelser tyder også på at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere tilbakefall etter behandling. (Kropp og sinn, Kunnskapsforlaget 2004). Vi har gjennomført et litteratursøk i MEDLINE og finner da et Cochrane Review fra 2012 med tittelen Exercise for depression. Publikasjonen erstatter tidligere utført analyse fra Dette sammenfatter tidlige kliniske studier med tilfredsstillende kvalitet, samt nyere randomiserte kontrollerte studier hvor fysisk aktivitet er sammenlignet med standard behandling eller ingen behandling hos pasienter over 18 år. Nesten 30 studier og i overkant av pasienter inngår i analysen. Sammendrag Cochrane Review: Depresjon er en vanlig og invalidiserende sykdom. Omkring 120 millioner voksne har til enhver tid en depressiv lidelse. Mens depresjon vanligvis behandles med antidepressiva og/eller psykologisk intervensjon, har det vært en økende interesse for effekten av alternative behandlinger. Fysisk aktivitet har vært gjenstand for undersøkelser i flere tiår. I den senere tid er det altså også utført randomiserte studier som sammenligner effekten av fysisk aktivitet med ingen behandling eller med etablert behandling. Forfatternes konklusjon: Fysisk aktivitet ser ut til å ha effekt på depressive symptomer sammenlignet med ingen behandling. Da effektstørrelsen er mindre i nyere metodologiske robuste studier, bør det medføre en viss grad av forsiktighet ved vurdering av konklusjonene. Kommentar: Man vet imidlertid at det i tillegg eksisterer mange uspesifikke effekter av fysisk aktivitet som vanskelig lar seg måle i kontrollerte studier. (Kropp og sinn, Kunnskapsforlaget 2004). Det vil da være interessant å registrere disse effektene ved selvevaluering og intervju. Målinger: Vi har benyttet et selvutfyllingsskjema SCL-90-R, som brukes i psykiatrisk praksis. Dette består av 90 spørsmål angående pasientens psykiske helse de siste syv dager. Skåren indikerer pasientens egen vurdering av sine psykiske plager. Den sammenfatter altså pasientens vurdering av sin totale psykiske tilstand som depresjon/angst/psykose/somatisering. Pasientene som har deltatt i prosjektet har fylt ut dette skjemaet ved utskrivelse fra DPS Strømme og ved avslutning av oppfølgingsperioden. Treningsdagbok: Pasienten har ved utskrivelse fra døgnbehandling fått utdelt treningsdagbok som ble utarbeidet til prosjektet. Forsiden i denne treningsdagboken inneholder et informasjonskriv. (Vedlegg 1) Treningsdagboken inneholder en motiverende tekst og ukeskjemaer der pasienten registrerer mål, aktivitet, tidsbruk og opplevelse av velvære.(vedlegg 2 og 3) Vi valgte spesifikt å se på tidsbruk per måned for å registrere i hvilken grad det er en regelmessighet i aktivitetene. Vi ønsket også å registrere opplevelse av velvære under og etter treningen. Graden av velvære ble symbolisert med smilefjes. Vi så primært på smilefjes som indikerte høy grad av velvære fordelt på måneder. Vi ønsket å se om det var noe sammenheng mellom antall aktiviteter brukt på fysisk aktivitet og pasientens opplevelsen av velvære. I tillegg registrerer vi tidsbruk pr.måned.
4 Evalueringsskjema: Pasientene fikk også utdelt et evalueringsskjema i forbindelse med avslutning av prosjektet som de fylte ut. Dette for å se på om det fantes andre mer uspesifikke faktorer som kan ha hatt betydning for pasienten. ( Vedlegg 4) Tilbakefall: Vi har kun hatt mulighet til å registrere tilbakefall i form av reinnleggelse på døgnenheten. 6. Gjennomførte tiltak Vi har fulgt opp 6 pasienter med depresjon fra døgnpost, som innfridde målsettingen vår, om 6-10 pasienter, og knyttet dem til ansvarlig treningskontakt i Kr.sand kommune. Vi har fått til et strukturert forløp fra oppholdet på DPS Strømme med overgang til treningskontakt i kommunen, og 6 mnd etter utskrivelse. (Vedlegg 5) Vi har laget en treningsdagbok, en egen folder. Vi har også laget en informasjonsfolder om fysisk aktivitet, hjelp-til selvhjelp ved psykiske lidelser.(vedlegg 6) Vi har laget et informasjonsskriv om det strukturerte forløpet, som kan gis til pasientene som er interessert i oppfølging. ( Vedlegg 7) Vi har hatt månedlige treff med prosjektgruppen. Dette for å sikre framdrift og fokus. Vi har hatt 3 gruppesamlinger med alle pasientene i prosjektet. Vi har fordelt oppfølgingen mellom noen av prosjektdeltakerene i løpet av sommeren, for å sikre kontinuitet på oppfølgingen. Vi har vært på ekskursjon i Oslo, og besøkt ulike lavterskeltilbud, «Aktiv på dagtid», ROPteam v/vinderen DPS og en frisklivsentral på Frogner. Vi har hatt et avslutningsmøte med middag, der pasientene som har vært med i prosjektet, ble invitert, og i tillegg fikk en pulsklokke i gave. 3 fra prosjektgruppen har blitt med i en referansegruppe for fysisk aktivitet på DPS Strømme. Mål: utvikle fysisk aktivitet som behandling og opprette en samarbeidsgruppe med alle de 8 kommunene, som «sokner» til oss. Det er gjort målinger i form av selvutfyllingsskjema, treningsdagbok og evalueringsskjema. Vi har laget en poster som presenterer prosjektet og plakat til internt bruk i enheten. Plakaten kan også tilbys til andre enheter i Sørlandet Sykehus, med fokus på fysisk aktivitet. 7. Konkrete resultat Alle de 6 pasientene som deltar i prosjektet har fortsatt med fysisk aktivitet etter utskrivelse. 2 av disse har nylig startet opp, og vi har kun målinger ved utskrivelse fra døgnenheten for disse. 4 av disse ønsker på nåværende tidspunkt å fortsette med oppfølging utover 6 mnd, og det har blitt gitt samtykke til det.
5 Ingen av pasientene har trukket seg fra prosjektet. Ingen av pasientene av har hatt tilbakefall i form reinnleggelse i løpet av prosjektperioden. Pasientene har hatt individuelt tilpasset oppfølging. (Vedlegg 9) Målinger: Se vedlegg for grafisk framstilte målingerav SCL-90-R. Se også på pkt.5 om metode, som utgangspunkt for målinger. (Vedlegg 8). Alle pasientene har benyttet treningsdagbok i løpet av prosjekt perioden, og har i denne forbindelse registrert tidsbruk, aktiviteter, mål og opplevelse av velvære. Vi har målt tidsbruk og antall aktiviteter i forhold til opplevelsen av velvære pr. måned. Vi har laget en grafisk framstilling av dette, men må endre noe på dette, for bedre å få fram det vi ønsker. Vi vil derfor vise dette i forbindelse med presentasjonen. Resultater viser i hovedtrekk at alle pasientene har drevet regelmessig fysisk aktivitet, og opplever stor grad av velvære i denne forbindelse. Evalueringsskjema: Resultater fra svar på evalueringsskjemaet viser ganske entydig at personlig kontakt med treningskontakt har stor betydning for motivasjonen til å fortsette å trene, framfor annen kontakt som e-post, sms og telefonkontakt. I forhold til hvilke faktorer som har hatt betydning for pasientene underveis, ser det ut som at ingenting skiller seg negativt eller positivt ut. Det vil si at faktorer som kontakt med DPS, informasjon/undervisning, treningskontakt på DPS, oppfølging fra treningskontakt og gruppesamlinger har alle hatt betydning. I forhold til de faktorene som har hatt betydning i møte med de andre deltakerne og prosjektgruppen, ser det ut som at det sosiale, motivasjon og forpliktelse skårer høyt, i positiv retning. Mat skårer lavt. Entydig svarer pasientene på at oppfølgingen bør være 1 år, istedenfor 6 mnd, som i prosjektet. Generelt spurte vi pasientene om annen oppfølging/støtte har hatt betydning, i overgangen fra døgnavdeling til hjem. Der skårer pasientene høyt, i positiv retning, på at annen oppfølging har betydning. Spesielt pårørendes rolle skiller seg positivt ut i forhold til overgangen fra døgnenheten til hjemmet. Prosjektet har i følge pasientene, hatt en likeverdig betydning, i forhold til psykisk helse, fysisk helse og det sosiale. Pasientene fremhever i sin helhet at den personlige kontakten med treningskontakten og fellessamlingene har hatt betydning for motivasjonen til å fortsette å trene 8. Videre anbefalinger/utfordringer At det arbeides videre med å integrere det strukturerte forløpet i døgnposten og ved Energiverket. Tiltak: referansegruppe for fysisk aktivitet ønsker å etablere en samarbeidsgruppe med strategiske personer fra DPSene og fra de 8 kommunene som vi samarbeider med. Som et ledd i dette arrangerer vi en temadag 12.februar. I tillegg skal vi ha en pilgrimsferd til alle de 8 kommunene, og besøke strategiske personer som har ansvar for
6 fysisk aktivitet. Vi legger der igjen et skriv om hva vi ønsker. I tillegg har vi 10 ansatte fra egen enhet som har sagt seg villig til å ha fysisk aktivitet som en tilleggsoppgave i det daglige. Det vil si at hver dag vil noen fra enheten bistå treningskontakt ved enheten, og forhåpentligvis vil en holdningsendring og en større bevissthet om fysisk aktivitet som behandling etableres i enda større grad. At forløpet inviterer alle pasienter uansett diagnosegruppe, til oppfølging med fysisk aktivitet. Tiltak: introduserer dette til pasienter som ønsker oppfølging. Utfordringen er at ikke alle kommuner har treningskontakter som kan ha ansvar for oppfølging. I forbindelse med en nyetablert samarbeidsgruppe, ønsker vi å utfordre disse kommunene, og henvise til prosjektet. Målet er å ha treningskontakter i alle de 8 kommunene. At vi som spesialisthelsetjeneste, er pådriver for å etablere grupper i samarbeid med Fritidsetaten Øst, da dette kan bidra til å legitimere, støtte, motivere pasienter til videre aktivitet. Her vektlegges betydningen av det sosiale. Utfordringen kan være at behandlere ikke anser fysisk aktivitet som en viktig del av behandlingen. At det kun er en del av miljøterapien. Tiltak: Vi som har deltatt i prosjektet, vil være en pådriver for å løfte dette videre. I tillegg håper vi at referansegruppen, den daglige dialogen, samarbeidsgruppen og temadagen kan bidra til større bevissthet om dette. 9. Referanser 1. Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primærog spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet Martinsen EW, Moser T, Borge L, Moe T, Johannessen B, Kaggestad J. Kropp og Sinn: fysisk aktivitet og psykisk helse. Fagbokforlaget Fysisk aktivitet og psykisk helse et tipshefte for helsepersonell om tilrettelegging og planlegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser og problemer. Helsedirektoratet Martinsen E W. Kropp og sinn. Fagbokforlaget Rimer J, Dwan K et al. Exercise for depression Review. Cochrane Library 2012; 7: Dunn AL, Blair SN. Exercise prescription. WP Morgan (red). Physical activity and mental health. Washington DC: Taylor & Francis, Martinsen EW, Strand J, Paulsson G, Kaggestad J. Physical fitness level in patient with anxiety and depressive disorders. Int J Sport Med 1989; 10: Camacho TC, Roberts RE, Lazarus NB, Kaplan GA, Cohen RD. Physical activity and depression: Evidence from Almeda County Study. Am J Epidemiol 1991; 134: Farmer ME, Locker BZ et al. Physical activity and depressive symptoms: The NHANESI epidemiologic follow-up study. Am J Epidemiol 1998; 128: Martinsen EW. Psykiatrisk forskning på fysisk aktivitet en oversikt. Universitetsforlaget Ernst E, Rand JI, Stevinson C. Complementary therapies for depression. Arc Gen Psychiatry 1998; 55:
God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland
God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid
DetaljerPsykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste
DetaljerFamilieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker
Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker 1 trine bakken 2012 Psykiatrisk avdeling for personer med utviklingshemning / autisme Psykiatrisk spesialistavdeling
DetaljerVeiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende
DetaljerLast ned Kropp og sinn - Egil W. Martinsen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kropp og sinn Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kropp og sinn - Egil W. Martinsen Last ned Forfatter: Egil W. Martinsen ISBN: 9788245012033 Antall sider: 258 Format: PDF Filstørrelse:36.74 Mb Fysisk aktivitet fremmer den mentale helsen. Denne
DetaljerLast ned Kropp og sinn - Egil W. Martinsen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kropp og sinn Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kropp og sinn - Egil W. Martinsen Last ned Forfatter: Egil W. Martinsen ISBN: 9788245012033 Antall sider: 258 Format: PDF Filstørrelse: 17.17 Mb Fysisk aktivitet fremmer den mentale helsen. Denne
DetaljerFysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse
Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse Sikkerhetsseminaret 2016 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Livsstil
DetaljerE N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S
DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerYtelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerHøringssvar «Plan for psykisk helse »
Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud
DetaljerPålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger
Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
DetaljerErfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS
Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Scandic Lerkendal 7mars Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS 3 ambulante team ved Tiller DPS AAT - Ambulant akutteam ACT - Assertive community treatment
DetaljerKunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid
Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid 1 Anbefalinger i nasjonale retningslinjer Den kunnskapsbaserte praksisen Familiearbeid retter seg mot følgende anbefalinger i nasjonale retningslinjer for utredning,
DetaljerSamhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS
United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerModul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?
Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan? I denne modulen diskuterer vi gode strategier for oppfølging av eldre med depresjon og når det er tid for å konsultere eller viderehenvise til spesialisthelsetjenesten.
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerBehandling et begrep til besvær(?)
Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig
DetaljerTELEMEDISIN I REHABILITERING
TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten
DetaljerBehandling. Pårørende
Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli
DetaljerHurtigrutekurset søndag 27. september 2015
Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke
DetaljerDagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Mo i Rana 21.3.19 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 V E L K O M M E N A G E N
DetaljerGOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS
GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller
DetaljerMedikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
DetaljerTusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse
31.10.2016 Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse - 26.10.2016 Robert Smith Folkehelseinstituttet Område for psykisk og fysisk helse Tusen Takk! 1 Medforfattere
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerJobbmestrende Oppfølging
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging
DetaljerVedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerMåleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern
Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern Akuttnettverkets nettverkssamling 8.april 2019 Torleif Ruud, Torfinn Hynnekleiv, Espen W Haugom Innhold
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerMenneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.
Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget
DetaljerAv Live Landmark / terapeut 3. august 2015
LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerEt samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.
KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn
DetaljerDelavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov
Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,
DetaljerIndividuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005
Individuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005 Hva ønsker vi å oppnå med IP? Foredrag v/ 1. konsulent Eli Ådnøy, Klinikk for psykisk helse, tlf. 22 92 34 00 Aker universitetssykehus
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerLandsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?»
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Er det andre som meg?», som
DetaljerPSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST
PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi
DetaljerEgenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme
Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper
DetaljerKort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd
Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;
DetaljerRask Psykisk Helsehjelp (RPH) Vrimletorget Terje Stokka prosjektleder RPH Sandnes)
Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) 14.06.17 Vrimletorget Terje Stokka prosjektleder RPH Sandnes) Agenda Pilotprosjektet Rask Psykisk Helsehjelp Hvordan har vi gjort dette i Sandnes Noen tall fra Sandens RPH
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering ( )
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerPasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017
Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerJan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS
Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for
DetaljerOrganisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt
Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,
DetaljerGode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
DetaljerAstrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark
Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet
DetaljerMyndighetenes syn på brukerinvolvert forskning
Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2010 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort
DetaljerSluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117
Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen
DetaljerVeien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme
Veien til pakkeforløp Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme Same, same, but not same... Prioriteringsveileder psykisk helsevern er ikke forandret siden 2. november 2015 Ingen revidering i
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerModul 11 Gradering av depresjon hvorfor er det viktig?
Modul 11 Gradering av depresjon hvorfor er det viktig? I denne modulen går vi gjennom betydningen av gradering av depresjonens alvorlighet ved hjelp av kliniske eksempler og hvordan vi kan gjøre det ved
Detaljer2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund
2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerLikeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett
. m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.
DetaljerTelemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt
KRISTIANSAND KOMMUNE FARSUND KOMMUNE ARENDAL KOMMUNE Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt Sist oppdatert august 2018 Hva er telemedisin? Telemedisin er oppfølging
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det
DetaljerFYSISK AKTIVITET PÅ RESEPT! HVA SIER FORSKNINGEN OM EFFEKTENE? Natur og fysisk aktivitet i psykisk helse Gardermoen, 9. mars 2018 Anders Farholm
FYSISK AKTIVITET PÅ RESEPT! HVA SIER FORSKNINGEN OM EFFEKTENE? Natur og fysisk aktivitet i psykisk helse Gardermoen, 9. mars 2018 Anders Farholm Antatt redusert livslengde Menn (n= 145 799) Kvinner (n=124
DetaljerFallforebygging for eldre med
Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerExtrastiftelsen Sluttrapport
1 Extrastiftelsen Sluttrapport Område: Forebygging Prosjektnr.: QS7AKZ Prosjektnavn: Parterapi for foreldre med barn med adhd Søkerorganisasjon: ADHD Norge Dato: 11.01.2012 2 Forord ADHD Norge satte seg
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerAtferdsaktivering ved depresjon. Nikita Løyland, Psykolog Else Saksvik Wilhelmsen, Fagansvarlig sykepleier NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus
Atferdsaktivering ved depresjon Nikita Løyland, Psykolog Else Saksvik Wilhelmsen, Fagansvarlig sykepleier NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hva er depresjon? Nedstemthet og håpløshet som vedvarer
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker
Fysisk aktivitet og psykisk helse Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Innhold i seminaret Fysisk aktivitet og fysisk helse Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Aktivitet i
DetaljerInnlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017
Kan prinsipper fra kognitiv terapi hjelpe i en krevende arbeidsdag? Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske helseplager
DetaljerUTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN
Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal
Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerEn studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser
2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen
DetaljerNasjonalt DPS-lederseminar 2011
Avd.sjef/avd.overlege Jan Fredrik Andresen, DPS Vinderen Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 DPS-enes utfordring sett ut fra et lederperspektiv 1 DPS er svaret hva var spørsmålet? Petter Ekern, DPS Vinderen
DetaljerSkjermingsprosjektet akuttnettverket
Skjermingsprosjektet akuttnettverket Status april 2014 Prosjektets mål Utvikle kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming En søker å operasjonalisere skjermingsbegrepet slik at det kan lages et instrument
DetaljerSLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching
SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde : Rehabilitering Prosjektnr. 2009 / 0016 Prosjektnavn : På skattejakt i psykiatrien geocaching Søkerorganisasjon : Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Periode : 01.januar
DetaljerYtelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling
DetaljerGer lägre trösklar mindre tvång?
Ger lägre trösklar mindre tvång? Psykiatrisk tvångsvård makt, utmaningar och alternativ Stockholm 20.-21.3.2012 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk sykepleier 3 sengeposter à 12 plasser Poliklinikk
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerPASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?
PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen
Detaljer