Handlingsplan for å sikra alle elevar sin rett til eit trygt og godt skulemiljø. Skulane i Bjerkreim 2017/ 2018

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for å sikra alle elevar sin rett til eit trygt og godt skulemiljø. Skulane i Bjerkreim 2017/ 2018"

Transkript

1 Handlingsplan for å sikra alle elevar sin rett til eit trygt og godt skulemiljø Skulane i Bjerkreim 2017/ 2018 Revidert august

2 Innhald: 1.0 Innleiing. s Viktige paragrafar i kapittel 9a. s Skulane i Bjerkreim sine mål for skulemiljøet.. s Innhaldet i handlingsplanen s Det førebyggjande systemet s Generelt om det førebyggjande systemet s Aktivitetsplikta.. s Korleis handtera dei «enkle» mobbesakene?... s Korleis handtera dei meir «kompliserte» mobbesakene. S Oppsummering s. 16 2

3 1.0 Innleiing: Skulane arbeider aktivt og systematisk for å sikra elevane i Bjerkreim eit trygt og godt skulemiljø. Alle elevar har ein lovbestemt rett til eit trygt og godt miljø, og skulane tek difor dette på alvor. Elevar som føler seg trygge og som trivst på skulen lærer meir enn dei elevane som ikkje har det godt. Skulane i Bjerkreim arbeider difor aktivt og systematisk for å sikra elevane sin rett til å ha det godt. Trygge elevar som trivst, lærer meir, og dei blir difor betre rusta for framtida. Sjølv om ein del av kapittel 9a er kjent frå før, er det innført fleire store og sentrale endringar som fører til utvida rettar for elevane våre. Endringane skjerpar krava til assistentar, miljørettleiarar, lærarar og skuleleiinga. 2.0 Viktige paragrafar i kapittel 9a: I denne planen har skulane valt å framheva nokre av dei lovane som er del av kapittel 9a. Dei følgjande paragrafane er særleg viktige i det førebyggjande arbeidet og i arbeidet med handtering av mobbing eller andre krenkingar 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skulen skal arbeida kontinuerleg og systematisk for å fremja helsa, miljøet og tryggleiken til elevane. Rektor har ansvaret for at krava i kapittel 9 A-3 blir oppfylte. 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikra at elevar har eit trygt og godt psykososialt skulemiljø Alle som arbeider på skulen, skal følgja med på om elevane har eit trygt og godt skulemiljø, og gripa inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogeleg. Alle som arbeider på skulen, skal varsla rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Rektor skal varsla skuleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø, skal skulen snarast undersøkja saka. Når ein elev seier at skulemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skulen så langt det finst eigna tiltak sørgja for at eleven får eit trygt og godt skulemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Skulen skal sørgja for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vera eit grunnleggjande omsyn i skulen sitt arbeid. Skulen skal laga ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå: a) kva problem tiltaka skal løysa b) kva tiltak skulen har planlagt c) kva tid tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e)kva tid tiltaka skal evaluerast 3

4 Skulen skal dokumentera kva som blir gjort for å oppfylla aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skulen krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skulen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skulen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsla rektor. Rektor skal varsle skuleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skulen som står bak krenkinga, skal skuleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. 9 A-8.Elevdeltaking i arbeidet med skulemiljøet Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skulemiljø. Elevrådet kan oppnemna representantar til å ivareta elevane sine interesser ovanfor skulen og styresmaktene i skulemiljøsaker. Dersom det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande organ ved skulen, kan elevane møta med opp til to representantar når utvalet behandlar saker som gjeld skulemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett og rett til å få meininga si protokollført. Dei skal ikkje vera til stade når utvalet behandlar saker som inneheld opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. Representantane skal få den informasjonen dei treng, men ikkje opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. Så langt det trengst, har dei rett til opplæring for å skjøtta oppgåvene og rett til fritak frå undervisninga. 9 A-9.Informasjonsplikt og rett til å uttala seg Skulen skal informera elevane og foreldra om rettane i dette kapittelet. Skulen skal òg informera om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5, og om høvet til å melda saka til Fylkesmannen etter 9 A-6. Dersom skulen finn ut at noko ved skulemiljøet kan skada helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogeleg varslast om det. Samarbeidsutvalet, skuleutvalet, skulemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skulemiljøet, og så tidleg som mogeleg verta tekne med i arbeidet med skulemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skulemiljø, og har rett til å uttala seg og koma med framlegg i alle saker som er viktige for skulemiljøet. Link til opplæringslovas 9a: 4

5 3.0 Skulane i Bjerkreim sine mål for skulemiljøet: Alle elevar på Bjerkreim og Vikeså skule skal ha eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skulane skal arbeida kontinuerleg og systematisk for å fremja helsa, miljøet og tryggleiken til elevane Skulane skal raskt gripa inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering når dei vert gjort kjende med slike problem Skulane skal gje føresette god informasjon om dei rettane barnet deira har i saker som handlar om mobbing eller andre krenkingar. 4.0 Innhaldet i planen Innhaldet i denne handlingsplanen er delt i to. Del ein handlar om det førebyggjande arbeidet, medan del to omhandlar konkrete handlingar som skal gjerast om skulen skal handtera ei sak som gjeld mobbing eller andre krenkingar. Skulane sine handlingsplanar må sjåast i samanheng med det overordna kommunale systemet for kapittel 9a i opplæringslova. 5.0 Det førebyggjande systemet Skulane i Bjerkreim har utarbeidd eit system for å sikra elevane sin rett til eit godt skulemiljø. Systemet skal førebyggja at mobbing eller andre krenkingar skjer, og det skal gi god informasjon til alle tilsette om korleis saker som oppstår skal løysast raskt og effektivt. Dei systematiske tiltaka som skulane har sett i system varierer i frekvens, men hensikta med alle tiltaka er at dei skal sikra eit systematisk og kontinuerleg arbeid. Skulane skal regelmessig undersøkja korleis elevane har det på skulen. Skulane deler det førebyggjande arbeidet inn i ulike nivå (tryggleikssirklar). Nivå 1: Visjon, verdiar og kollektive ferdigheiter Elevar og føresette skal vera godt kjende med skulane sin visjon, verdiane og dei kollektive ferdigheitene. Eit viktig grunnlag i det førebyggjande skulemiljøarbeidet er at alle elevar, føresette, og tilsette veit kva som vert forventa av alle på skulen. Skulane har tru på at eit tydeleg kollektiv skaper eit trygt miljø. Når alle kjenner til kva som er lov og kva som vert forventa, er det lettare for dei vaksne å snakka same «språk», og det er lettare for elevane å vita kva som til ei kvar tid gjeld. Visjonen, verdiane, og dei kollektive ferdigheitene skal gi meining til arbeidskvardagen og dei skal fortelja korleis ein skal oppføra seg i skulekvardagen. 5

6 Tiltak for å sikra eit tydeleg kollektiv: - Rektor snakkar om visjon, verdiar og kollektive ferdigheiter med personalet i oppstarten av skuleåret (rektor sin time) - Rektor snakkar med elevane ein gong i halvåret om visjon, verdiar og kollektive ferdigheiter (rektor sin time) - Rektor snakkar om visjon, verdiar og kollektive ferdigheiter med ulike råd og utval i oppstarten av skuleåret - Kontaktlærarar bruker mykje tid på kollektive ferdigheiter i oppstarten av skuleåret, og øver jamleg på desse. - Kontaktlærarar bruker tid på visjon, verdiar og kollektive ferdigheiter i klassens time. - Elevrådsansvarleg på ungdomstrinnet tek opp skulemiljø og kollektive ferdigheiter i første elevrådsmøte på ungdomstrinnet. Skulemiljø skal vera eit fast punkt på møta til elevrådet. - Inspektør på barnetrinnet tek opp skulemiljø og kollektive ferdigheiter i første elevrådsmøte på barnetrinnet. Skulemiljø skal vera eit fast punkt på møta til elevrådet. - Alle vaksne som arbeider i skulen skal saman passa på at dei kollektive reglane vert følgde. Alle vaksne skal gripa inn i dei situasjonane som bryt med forventningane til det kollektive ved skulen. Nivå 2: Eleven si stemme Skulane gjennomfører jamlege møter med elevane for å kontrollera at dei har det greitt. Det blir gjennomført elevsamtalar og heim/skule-samtalar kvart semester. Det betyr at skulane har fire faste treffpunkt som fører tilsyn med korleis elevane har det. I tillegg kjem det elevintervju med alle elevar ein gong kvart skuleår. Elevintervjua blir gjort i januar/ februar i samband med klassemiljøundersøkinga som årleg blir gjort. Skulane gjennomfører også fleire uformelle samtalar med ein del elevar. Samtalane blir gjennomførte ved behov, og dei blir loggførte. Fleire elevar har behov for tettare oppfølging og får difor oftare samtalar med kontaktlærar, sosiallærar, inspektør eller rektor. Elevundersøkinga, i regi av Udir, gir elevane ytterlegare mogelegheit til å verta høyrde. Undersøkinga blir gjennomført kvar november. Resultata frå undersøkinga gir skulane nyttig informasjon om korleis elevane oppfattar blant anna skulemiljøet sitt. Kva blir gjort for å høyra eleven si stemme - 2 elevsamtalar kvart skuleår - 2 heim/skule-samtalar kvart skuleår. - 1 klassemiljøundersøking kvart skuleår. - Elevundersøkinga (i regi av Udir) - Uformelle elevsamtalar v/ behov 6

7 Nivå 3: Arenaer for å drøfta/ snakka om observasjonar og eventuelle mistankar. Det er ikkje slik at alle elevar seier i frå om at dei har det vanskeleg eller vondt på skulen. Fleire er ofte tause om utfordringane sine og gir ikkje beskjed til dei vaksne. Difor er det viktig at skulane har arenaer for å drøfta eller diskutera eventuelle observasjonar/ hendingar som gjer at den vaksne mistenkjer at ein elev ikkje har det bra. Tilsette har mogelegheit til å ta opp skulemiljøsaker kvar veke på trinnmøte/ samarbeidsmøte. Då møtest alle som arbeider på eit bestemt trinn for å samkjøra, koordinera, avtala og planleggja med meir. På desse møta skal det vera eit fast punkt at skulemiljøsaker og enkeltelevar blir diskuterte. Dersom lærarane på trinnet mistenkjer at ein eller fleire elever på trinnet ikkje har det bra, kan dei drøfta sine mistankar og observasjonar her. Observasjonar og mistankar kan også bli tekne opp i ressursteam, som blir halde regelmessig. I ressursteamet er leiinga og spesialfunksjonane på plass. Dersom det dukkar opp komplekse problemstillingar som leiing og spesialfunksjonar er usikre på, kan dei diskuterast med helsetilsette i skulen sitt utvida ressursteam. Her sit det også representantar frå helsestasjonen og barnevernet. Koordineringsteam på Vikeså skule (K-team - inspektør, spesialpedagogisk ansvarleg og kontaktlærar) drøftar alle elevane si faglege og sosiale utvikling ein gong kvart semester. I desse møta kan ein kontaktlærar ta opp mistanke om at ein elev ikkje har det bra. Når ein tilsett mistenkjer eller har kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt miljø, skal han eller ho snarast mogeleg varsla kontaktlærar og/ eller skuleleiinga, slik at ein kan undersøkja saka nærmare og eventuelt setja i gang tiltak. Ulike arenaer som skulane har for å diskutera skulemiljøsaker: - Trinnmøter (kvar veke) - Ressursteam (3-4 gonger pr. månad) - Utvida ressursteam (3-4 gonger kvart skuleår) - K-team (ein gong kvart semester) - Formelle samtalar om elevane sitt skulemiljø jamleg og v/ behov Nivå 4: Nærvær Det er nødvendig med nærvær av vaksne for å skapa tryggleik hos alle elevar. Vaktordninga blir i så måte eit viktig verkemiddel for å sikra elevane sin rett til eit trygt skulemiljø. Tilstrekkeleg med synlege tilsette gir elevane ei oppleving av at dei vaksne har kontroll. Men å vera nær elevane er ikkje nok. Det er viktig at dei vaksne også grip inn i dei situasjonane som oppstår, og ordnar opp etter dei same reglane og standarden. Vaksne som følgjer same standard er trygge vaksne for elevane. 7

8 Det er skuleleiinga sitt ansvar å sikra ein felles standard hos tilsette som arbeider med elevane. Tilsette må ha ei felles forståing av skulen sin visjon, verdiar og dei kollektive standardane. Skular som lukkast med å ha ein felles standard og eit likt reaksjonsmønster hos alle vaksne, vil lukkast best med skulemiljøet. Ein felles standard gjer sitt til at «ein vaksen er ein vaksen» og at ingen vaksne blir oppheva, mens andre blir degradert. Skulane i Bjerkreim snakkar jamleg om kollektive standardar og reaksjonar i ulike situasjonar. Skuleleiinga går gjennom rutinar og prosedyrar ved oppstarten til kvart skuleår. Personalet har fellessamling kvar veke, noko som gir mogelegheit til å drøfta ulike problemstillingar som måtte koma. Standardar, rutinar og prosedyrar på fleire område blir forklart i skulane sine infopermar, slik at dei tilsette ved behov kan sjekka korleis dei skal handtera ulike situasjonar. Vaksne som går vakt skal gjera følgjande: Sørgja for å vera på rett vaktområde til rett tid. Aktivt følgja med på elevane sine aktivitetar Gripa inn i situasjonar som skjer, sjølv om ein berre mistenkjer at noko er gale. Når ein er usikker på kva som skjer, skal den vaksne ha ei undrande, men tydeleg tilnærming til det heile. I dei situasjonane som krev at ein stoppar ugreie handlingar skal den tilsette vera tydeleg og bestemt. Terskelen for å gripa inn skal vera låg. Mistenkelege observasjonar, og faktiske hendingar skal varslast til kontaktlærar og/eller skuleleiinga, slik at eventuelle situasjonar kan verta nærmare undersøkte. Korleis sikrar skulane i Bjerkreim ein kollektiv standard: Gjennomgang av standardar, rutinar og prosedyrar ved oppstarten av kvart skuleår. Vikeså skule har sine tydeleggjort sine rutinar i «Infopermen», medan Bjerkreim skule har «Verksemdsplanen». «Infopermen» og «Bjerkreimsmodellen» er lett tilgjengeleg for dei tilsette på «fellesområde Q» Drøftingar/ diskusjonar på fellesmøte. Drøftingar/ diskusjonar på jamlege STORteam møter (ca tre gonger i semesteret) Kontaktlærarar har eit ansvar for at dei ulike klassane arbeider i tråd med skulane sine retningslinjer. Nivå 5: Elevar, føresette og politiske aktørar sin medverknad Elevane, føresette og politiske representantar skal kunne medverka til bygginga av eit godt skulemiljø. Skulane gjennomfører jamlege møter i elevråd, skulemiljøutval (SMU), samarbeidsutval (SU) og foreldreutval (FAU) kor skulemiljøsaker blir tekne opp. Skulen sin visjon, verdiar, og kollektive forventningar blir tekne opp kvart år, slik at alle kan koma med 8

9 forslag til eventuelle endringar. Alle råd og utval kan koma med forslag til tiltak som kan setjast i verk for å styrkja skulemiljøet. Skulane er i tillegg mottakelege for meir uformelle samtalar når elevar, føresette eller politiske representantar ønskjer å møta skulen. Skulen er i desse uformelle møta alltid representert med skuleleiinga. Korleis sikrar skulane i Bjerkreim medverknad frå elevar, føresette og det politiske miljøet: Elevrådsmøter (4-5 gonger pr. semester) Møter i samarbeidsutval og skulemiljøutval (ca 3 gonger pr. semester) Møter i FAU (ca 3 gonger pr. semester) Uformelle møter v/ behov 6.0 Generelt om det førebyggjande arbeidet Tryggleikssirklane er til for å sikra at alle elevane har det greitt på skulen. Dei jamlege tiltaka fører kontroll med korleis elevane har det. Skulane sitt system skal kunna fanga opp når det oppstår negative hendingar, slik at det raskt og effektivt blir sett ein stoppar for det som skjer. I tillegg til skulen sitt system oppmodar skulen den einskilde tilsette til å ha eigne rutinar for å sikra ein god relasjon til elevane. Vaksne som har god relasjon til elevane sine er i betre posisjon til å passa på, følgja med og eventuelt gripa inn i ugreie situasjonar. Det er lettare for elevane å snakka om det som er vanskeleg dersom dei opplever den vaksne som ein trygg person. Skulane sine tips til tilsette som ønskjer å gjera konkrete tiltak for å styrka relasjonen til elevane og mellom elevane: Nye elevar skal få oppstartssamtale (dette kjem i tillegg til elevsamtalen). Følgja med på elevane sine hobbyar, slik at ein kan ha samtalar om andre ting enn skule. Dela eigne opplevingar og hobbyar med elevane, slik at dei blir kjende med fleire sider av læraren sin. Jamlege «kosetimar» kor klassen gjer andre ting enn skulearbeid. Dette kan vera aktivitetstimar, speletimar, musikktimar eller andre liknande timar. Markera fødselsdagar Dela klassen inn i ulike leikegrupper, slik at alle elevane må vera med fleire enn dei som dei helst er saman med. Planleggja annleisdagar dersom vèret motiverer til det. Handhelsa på alle elevane på veg inn i klasserommet om morgonen og når dei går for dagen. 9

10 Elevane sin tryggleik og trivsel er viktige grunnsteinar i læringa deira. Dei vaksne som klarer å skapa ein god relasjon mellom elevane, og mellom elevane og dei vaksne vil få gode klasseog læringsmiljø. Læringsresultata vil bli betre i dei klassane som lukkast med å skapa eit trygt og godt miljø. 7.0 Aktivitetsplikta Alle som arbeider på skulen, skal følgja med på om elevane har eit trygt og godt skulemiljø, og gripa inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogeleg. Alle som arbeider på skulen, skal varsla rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Rektor skal varsla skuleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø, skal skulen snarast undersøkja saka. Når ein elev seier at skulemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skulen så langt det finst eigna tiltak sørgja for at eleven får eit trygt og godt skulemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Skulen skal sørgja for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vera eit grunnleggjande omsyn i skulen sitt arbeid. Dei "enklaste" mobbesakene å handtera, er dei sakene som har eit tydeleg innhald og som har gått føre seg i ein kortare periode. Slag, spark og eksempelvis krenkjande ord er lettare å avdekkja, fordi desse handlingane sannsynlegvis er synlege for fleire enn dei som held på med, eller blir utsett for, mobbing. Når handlingar er synlege, for tilskodarar og ansvarlege vaksne, er det naturlegvis lettare "å finna ut av" dei hendingane som blir beskrive av eit offer eller deira føresette. Fleire har ofte sett eller høyrt ting, og ei undersøking av saka blir difor enkel. Når eit mobbeoffer og/eller føresette er konkrete i beskrivinga, gjerne på fleire situasjonar som har skjedd, då er jobben ofte lettare for rektor eller ansvarleg lærer som handterer saka. Dei kompliserte sakene er meir utfordrande, og det er gjerne i desse sakene at kommunikasjonen kan bli vanskeleg mellom skule og mobbeoffer/ dei føresette. Kjenneteikna på utfordrande saker er gjerne eit utydeleg innhald og ein lang tidsperiode. Elevar oppfattar blikk og kroppsspråk, og har ei kjensle av å "ikkje bli likt" eller "ikkje høyra til". Desse elevane fortel gjerne om opplevingar som kan oppfattast som mindre konkrete og mindre tydelege. Negative blikk og negativt kroppsspråk er konkrete ting, men det vanskelege med denne typen negative handlingar er at dei ofte er vanskelege å avdekkja for folk rundt. Undersøkingar, enten elevintervju eller observasjonar, kan difor vera krevjande for dei som skal undersøkje ei mobbesak som dette. Saker med "utydeleg" innhald kjem gjerne med eit langt tidsperspektiv, kor eit offer fortel om negative opplevingar over 10

11 månadar og gjerne også år. Når eit offer har opplevd mobbing over ein lang tidsperiode, er det sannsynleg at opplevingane i større grad har "sett seg i kroppen". Dette kompliserer dialogen mellom lærar, elev og føresette. Den negative energien kan vera stor, og den kan gjera den nødvendige dialogen mellom skulen og heimen vanskeleg. Denne planen har difor ein plan for å handtere «enkle» saker og ein plan for å handtera dei meir «kompliserte» sakene. 7.1 Korleis handtere dei «enkle» mobbesakene? Denne intervensjonsplanen er delt inn i fire nivå. Dei ulike nivåa representerer ei gradvis opptrapping i frå skulen si side, kor verkemidla som vert tekne i bruk blir strengare for kvart nivå. Saker som ikkje blir løyste på eit nivå, blir tekne vidare til det neste. Den følgjande handlingsplanen er omfattande, detaljert og tidkrevjande, men dersom ein følgjer planen, vil ein sannsynlegvis handtera dei fleste mobbesaker med kort historikk og tydeleg innhald på ein god måte. I det første møtet med eleven eller føresette, må det avklarast kva for ein type mobbesak det er snakk om. Episodar med konkrete hendingar og nærleik i tid, er lettare å handtera, fordi dei negative opplevingane sannsynlegvis ikkje har «sett seg i kroppen» til offeret og dei føresette. Mobbesaker med tydeleg innhald og kort historikk, skal handterast gjennom dei fire nivåa som vert beskrive i denne delen. Handlingsplanen for mobbesaker med tydelig innhald og kort historikk Nivå 1: Nivå 1 Kva: Korleis: 1 Informasjon til leiinga og ressursteam på skulen Ein frå leiinga på skulen skal vere kontaktpersonen til den læraren som skal handtera mobbesaka 2 Samtale med eleven som blir mobba Undersøking av saka o Kven er det som mobbar? o Kva er det som skjer? o Kor er det dette skjer? Forsikra eleven om at han/ho ikkje skal måtta tåla krenkingar Understreka at skulen har nulltoleranse for mobbing Forsikra eleven om at saka skal bli teken på alvor, og at saka skal handterast raskt Gi informasjon om vidare saksgang 3 Samtale med føresette Undersøking av saka o Kven er det som mobbar? o Kva er det som skjer? o Kor er det dette skjer? Forsikra føresette om at eleven ikkje skal måta tåla krenkingar Understreka at skulen har nulltoleranse for mobbing Forsikra føresette om at saka vil bli teken på alvor, og at saka skal handterast raskt Gi informasjon om vidare saksgang 4 Vidare undersøking av Snakka med vaksne som arbeider rundt eleven til dagleg 11

12 saka Gi informasjon til kollegiet på skulen (be om observasjonar) Vere på jakt etter fakta 5 Foreløpig tiltaksplan Kontaktlærar møter rektor for drøfting av situasjon. I møtet blir det laga eit utkast til tiltaksplan. I planen skal følgjande vera med: o Kva problem tiltaka skal løyse o Kva tiltak skulen har planlagt o Kor tid tiltaka skal gjennomførast o Kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka o Kor tid tiltaka skal evaluerast 6 STOPP-samtalar med dei elevane som mobbar Gi eleven ei beskriving av situasjonen Vera tydeleg på det som er observert Vera tydeleg på kva slags rolle eleven har Gi eleven mogelegheit til å uttala seg om situasjonen Vera tydeleg på at krenkingane må STOPPA Gi eleven tydeleg beskjed om kva slags oppførsel som vert forventa. Eleven må få 2-3 konkrete arbeidsoppgåver som skal gjerast Vera tydeleg på skulen sin nulltoleranse for mobbing Vera tydeleg på at ein vil følgja nøye med Gi føresette informasjon om samtalen 7 Samtale med mobbeoffer og informasjon til føresette Informera eleven kort om dei samtalane som er gjennomførte Forsikra eleven om at krenkingane er STOPPA Vera tydeleg på at eleven må seia ifrå dersom mobbinga held fram Informera om at dei andre elevane får tett oppfølging Informera dei føresette til eleven om det som er gjort Gjennomgang og drøfting av skulen sin tiltaksplan for å løysa situasjonen med elev og føresette. 8 Oppfølging av eleven som har blitt mobba Spørja eleven om korleis dei siste vekene har vore Korleis har tiltaka fungert? Burde noko meir eller noko anna gjerast? Samtale med elev og føresette. Evaluering av dei tiltaka som har vorte gjort. 9 Avsluttande møte med mobbarane Gi ros for endring av åtferd, og vera tydeleg på ei framleis forventning om god åtferd Gi uttrykk for at skulen framleis vil følgja med på samspelet mellom elevane Minna om arbeidsoppgåvene til kvar enkelt elev Informera dei føresette Nivå 2: Nivå 2 Kva: Korleis: 1 Informasjon til Kontaktlærar møter i ressursteam for å informera om saka skuleleiing/ ressursteam Rektor (skuleleiinga) overtek saka og held kontaktlærar informert vidare i prosessen 2 Samtale med eleven som blir mobba Undersøking (kven, kva, kor, korleis ) Igjen forsikra eleven om at han/ ho ikkje skal måtta tåla krenkingar Igjen understreka at skulen har nulltoleranse for mobbing og andre typar 12

13 krenkingar Igjen forsikra eleven om at skulen skal handtera denne saka raskt, slik at det blir slutt på dei vonde opplevingane 3 Samtale med føresette Undersøking (kven, kva, kor, korleis ) Igjen forsikra føresette om at skulen tek saka på alvor Igjen understreka at skulen har nulltoleranse for mobbing og andre typar krenkingar Igjen forsikra dei føresette om at skulen skal handtera denne saka raskt, slik at det blir slutt på dei vonde opplevingane Invitera til handteringsprosess på skulen 4 Ny tiltaksplan Skissera ein foreløpig tiltaksplan 5 Innkalling til foreldremøte Avtale møte på skulen med dei elevane som er involverte og deira føresette. Be om at begge føresette møter 6 Førsamtale med mobbeofferet og føresette Møtet må haldast så snart som mogeleg. Seinast innan ei veke etter at hendinga er meldt inn Hugs å formidla agendaen for møtet Kort informasjon om agendaen for kvelden Beskriving av dei ulike tinga som skal skje Tryggja eleven og føresette Kort skissera for elev og føresette dei tiltaka som skulen tenkjer skal setjast i verk 7 Gjennomføring av foreldremøte 8 STOPP samtalar med dei elevane som krenkjer/ mobbar Informasjon til alle partar i fellesskap Fortelja agendaen for møtet Kort informasjon om mobbing og konsekvensar av mobbing Kommunisera skulen sin nulltoleranse for mobbing og krenkingar Beskriva den aktuelle saka Møtet må vera tydeleg styrt av rektor. Det må ikkje bli gitt høve til å drøfta om saka er alvorleg eller ikkje Vera tydeleg på kva som er observert Vera tydeleg på kva som har kome fram i undersøkinga av saka Vera tydeleg på at skulen har nulltoleranse for mobbing og krenkingar 9 Samtale med offer og føresette 10 Oppfølging av offer og den/dei som har krenka Trekkje fram dei forventningane som blei gitt elevane ved første STOPPsamtale. Vera undrande (på ein bestemt måte) på kvifor krenkingane ikkje har stoppa opp Gi eleven mogelegheit til å uttala seg Igjen vera tydeleg på at krenkingane må STOPPA Gi elevane nokre tydelege forventningar som det skal arbeidast med Forsikra eleven og dei føresette om at krenkingane skal vera slutt Vera tydeleg ovanfor eleven på at ingenting skal tålast Vera tydeleg ovanfor eleven på at det må bli gitt beskjed dersom krenkingar førekjem igjen Gi elev og føresette høve til å koma med innspel på tiltaksplan og handteringsprosess Informera eleven om at skulen vil følgja godt med på samspelet mellom elevane Korleis har dei siste vekene vore? Kva har fungert/ ikkje fungert? Kommunisera skulen si haldning 13

14 Gi ros dersom det har skjedd positive endringar Informasjon til føresette om oppfølgingssamtalen Nivå 3: Nivå 3 Kva: Korleis: 1 Innkalling til koordineringsmøte Rektor kallar inn kontaktlærar og sosiallærar til koordineringsmøte om den aktuelle saka Gjennomgang av historikken i saka. Kva slags tiltak skal setjast i verk? Gjennomgang av DROP-IN 2 Samarbeidsmøte mellom skule og heim Rektor tek kontakt med dei føresette til alle elevane som er involverte Informasjon om situasjon Innkalling til samarbeidsmøte v/ behov 3 Drøfta tiltak i ressursteam Rektor kan setje i verk nødvendige tiltak for å sikra eleven som blir utsett for krenkingar Rektor drøftar nødvendige tiltak i ressursteam Isolering kan vera eit aktuelt verkemiddel 4 Oppfølgingssamtale(r) med eleven som har blitt krenka Forsikra eleven om at skulen skal ta tak i situasjonen Informera eleven om kva for nokre umiddelbare tiltak som blir sette i verk for å gjera situasjonen betre Lytta til dei behova og tankane eleven har om situasjonen. 5 DROP-in samtale med eleven(e) som framleis krenkjer 6 Mobbar gjennomfører DROP-in samtalar saman med sosiallærar 7 Jamleg informasjon til føresette for alle elevar Kontaktlærar informerar sosiallærar om bekymringane rundt eleven som ikkje klarer oppføra seg. Eleven skal vera tilskoder til denne samtalen Eleven som krenkjer skal få regelmessig oppfølging av sosiallærar. 3-5 samtalar er eit minimum Gjennomgang av skulen sine forventningar til elevane Gi eleven høve til å snakka om eiga rolle Gi eleven høve til å reflektera rundt eiga rolle Kontaktlærar og rektor får saman med føresette informasjon undervegs i prosessen Skuleleiing og kontaktlærar skal halda føresette informerte om dei prosessane som skulen gjer. Dette for å sikra at føresette veit kva som skjer og gi dei høve til å medverke til det som skjer. Nivå 4: Nivå 4 Kva: Korleis: 1 Innkalling til Innkalla dei føresette til eleven som krenkjer til eit samarbeidsmøte samarbeidsmøte Ytra bekymring for åtferda til eleven Gjennomgang av tiltak som er sette i verk fram til nå Føresette får koma med sine innspel Be om å få drøfta saka i utvida ressursteam 2 Drøfting av sak i utvida ressursteam Drøfting med namn eller anonymt (føresette avgjer dette) Drøfta vidare handtering o Isolering? o Utvising? 14

15 o o o Klassebytte? Skulebytte? Bekymringsmelding til barnevern? 3 Setje i verk tiltak Rektor drøftar tiltak saman med kommunalsjef Rektor kallar inn føresette og elev for å informera om tiltak Eleven og føresette får høve til å koma med innspel til tiltaka 4 Jamleg informasjon til mobbeoffer og føresette Skuleleiing og kontaktlærar skal gi regelmessig informasjon til mobbeoffer og dei føresette om det som skjer av prosesser på skulen. Informasjonen frå skulen skal vera med på å tryggja offeret i at det vert gjort tiltak for å sikra eleven sin rett til eit godt skulemiljø. 7.2 Korleis handtera dei meir «kompliserte» mobbesakene? Enkelte gonger må skulen handtera mobbing og andre krenkingar med lang historikk. Slike saker har ofte med seg mykje negativ energi og mistru i frå elev og føresette ovanfor skulen. I desse sakene er det difor avgjerande at samarbeidet mellom skulen og føresette blir gjort på ein god måte. Ei god handtering i frå skulen si side sikrar ofte ein god og nødvendig dialog med heimen, noko som igjen er avgjerande for å handtera denne type saker på ein god måte. Mobbesaker med eit utydeleg innhald betyr at mobbeoffer og føresette ikkje klarer å visa til konkrete handlingar som har skjedd. Når mobbeoffer og føresette ikkje klarer å vise til konkrete hendingar, vil dette komplisera handteringa av saken. Både undersøkinga av saka og oppfølginga av enkeltelevar blir vanskeleg når det ikkje er konkrete ting på bestemte tidspunkt å visa til. I kombinasjon med dette kan tidsfaktoren komplisera ting. Saker som har gått over lang tid kan ha «sett seg i kroppen», og dermed gi negativ energi i dialogen mellom heimen og skulen. Nokre elevar kan i fleire år ha gått med ein følelse av å bli mislikt av andre, og om denne følelsen ikkje blir snakka om, kan den dermed bli såpass stor at den gjer det vanskeleg å fungera normalt. I det første møtet med eleven og føresette, må skulen prøva å avdekkja kva for ei type sak det er snakk om. I situasjonar der elevar trekkjer fram «stygge blikk», «følelsen av å bli mislikt», eller «ein følelse av å vera utestengt» i kombinasjon med at dei fortel at dette kanskje har halde på i fleire år, er det riktig å bruka den følgjande handlingsplanen. Det er utelukkande skuleleiinga eller medlemmer av skulen sitt ressursteam som skal handtera saker som blir definert inn i denne handteringsplanen. Kva 1 Informasjon til skuleleiinga og ressursteamet 2 Samtale med eleven som blir mobba Korleis Kontaktlærar informerer skuleleiinga og ressursteamet om situasjonen Undersøking av saka o Kven er det som mobbar? o Kva er det den eller dei gjer? o Kor er det dette skjer? o Kor ofte skjer det? Forsikra eleven om at han/ho ikkje skal måtta tåla krenkingar Understreka at skulen har nulltoleranse for mobbing Forsikra eleven om at saka skal bli teken på alvor, og at saka skal handterast raskt Gi informasjon om vidare saksgang 15

16 3 Samtale med føresette Undersøking av saka o Kven er det som mobbar? o Kva er det den eller dei gjer? o Kor er det dette skjer? Forsikra føresette om at eleven ikkje skal måtta tåla krenkingar Understreka at skulen har nulltoleranse for mobbing Forsikra dei føresette om at saka vil bli teken på alvor, og at saka skal handterast raskt Gi informasjon om vidare saksgang 4 Vidare undersøking av saka Snakka med vaksne som arbeider rundt eleven til dagleg Gi informasjon til kollegiet på skulen (be om observasjonar) Vera på jakt etter fakta 5 Systematisk observasjon og elevintervju Rektor ber lærarar i og rundt klassen om å gjennomføra systematiske observasjonar på samspelet mellom elevane Rektor og eit utval lærarar gjennomfører elevintervju for å undersøka saka 6 Systematisering av data Rektor og ein medhjelpar gjennomgår alle observasjonane Rektor og ein medhjelpar systematiserer alle svara frå elevintervjua 7 Drøfting av funn i undersøkingsgruppa Rektor samlar alle tilsette som har delteke i den systematiske observasjonen og elevintervjua Gruppa skal drøfta funna frå observasjonane og elevintervjua Gruppa skal koma fram til ei vurdering av situasjonen. Korleis har den aktuelle eleven det på skulen? 8 Foreløpig tiltaksplan Rektor gjer klar ein foreløpig tiltaksplan. o Kva skal tiltaka løyse o Kva tiltak har skulen planlagt o Kor tid tiltaka skal gjennomførast o Kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka o Kor tid skal tiltaka evaluerast 9 Oppsummeringsmøte med gjennomgang av tiltaksplan Rektor gjennomfører eit møte med føresette Gjennomgang av resultata frå elevintervjua Gjennomgang av skulen si vurdering av saka Gjennomgang av tiltaksplan Innspel frå føresette? Innspel frå eleven? 10 Samarbeidsmøte 1 Elev og føresette vert inviterte til oppfølgingsmøte etter kort tid Gjennomgang av eleven sin situasjon den siste tida Innspel frå elev og føresette. Er tiltaka i tiltaksplanen tilstrekkelege? 11 Samarbeidsmøte 2 Elev og føresette vert inviterte til samarbeidsmøte etter 4 veker 12 Jamleg kontakt med elev og føresette Gjennomgang av eleven sin situasjon den siste tida Evaluering av tiltaksplan Elevar og føresette i kompliserte saker ber på mykje negativ energi. Jamleg kontakt/ informasjon frå skulen kan sikre at den negative energien ikkje utviklar seg meir. Informasjon kan i mange høve vera godt, både for eleven og føresette. Følelsen av å bli teken på alvor kan verka positivt inn på heile prosessen. 16

17 8.0 Oppsummering Skulane i Bjerkreim skal arbeida jamleg og systematisk for å sikra at elevane har det bra på skulen sin. Læring utan tryggleik og trivsel er vanskeleg. Planen er ein viktig reiskap for å sikra elevane eit godt skulemiljø. Alle vaksne som arbeider med elevar i Bjerkreim kommune er forplikta til å gjera seg godt kjent med denne planen. Kjetil Gjerdevik Dag Voigt Rektor Rektor v/ Vikeså skule v/ Bjerkreim skule Rune Andersen Kommunalsjef for oppvekst og kultur Bjerkreim kommune 17

Handlingsplan for å sikre alle elever sin rett til et trygt og godt skolemiljø. Austrått skole 2019/ 2020

Handlingsplan for å sikre alle elever sin rett til et trygt og godt skolemiljø. Austrått skole 2019/ 2020 Handlingsplan for å sikre alle elever sin rett til et trygt og godt skolemiljø. Austrått skole 2019/ 2020 Revidert februar 2019 1 Innholdsfortegnelse: 1.0 Innledning. s.3 2.0 Kapittel 9a i opplæringsloven.

Detaljer

GISKE OPPVEKSTSENTER SKULE OG SFO

GISKE OPPVEKSTSENTER SKULE OG SFO GISKE OPPVEKSTSENTER SKULE OG SFO HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ALLE ELEVAR SIN RETT TIL EIT TRYGT OG GODT SKULEMILJØ 7. klasse 2017/18 Godkjend FAU februar 2018 Godkjend SU mars 2018 1 1. Innleiing Skulen

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det

Detaljer

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( ) Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger over tid, vert utsett for negative handlingar

Detaljer

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...

Detaljer

Plan for eit trygt og godt skulemiljø

Plan for eit trygt og godt skulemiljø Plan for eit trygt og godt skulemiljø Ved Sviland skule skal alle elevar og føresette føle seg velkomne og tatt vare på. Vi jobbar for å verkeleggjere målet frå opplæringslovens 9A - at den enkelte elev

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR Ogna skule 2018 2021 Innleiing Kapittel 9 A i opplæringslova skal bidra til at elevane har det trygt og godt på skulen, slik at elevane trivs og kan læra best

Detaljer

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den..

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den.. + Handlingsplan Elevane sitt skulemiljø ved Åheim skule Godkjent i SU den.. Kapittel 9 A. Elevane sitt skulemiljø 9 A-1.Verkeområde for kapittelet Kapittelet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan

Detaljer

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,

Detaljer

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Vedtatt av kommunestyret i Holmestrand 13.6.2018 Gyldighetsområde og varighet Denne planen har overordnet gyldighet for samtlige kommunale skoler

Detaljer

Håndteringskompetanse. - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen

Håndteringskompetanse. - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen Håndteringskompetanse - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen Case 1 5 min drøfting Martin går i 6.klasse. Foreldrene hans ringer til skolen og forteller at Trym og Isak

Detaljer

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1.0 Plan for å sikre elevane eit godt og trygt miljø Opplæringslova kap. 9A handlar om elevane sitt skulemiljø.

Detaljer

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova

Detaljer

L nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

L nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). L17.07.1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Innholdsfortegnelse Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø (206)...2 9A-1. Verkeområde for kapitlet...2 9A-2. Retten

Detaljer

HEIDAL SKULE. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule.

HEIDAL SKULE. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule. Opplæringslova 9a-3 første ledd, seier følgjande: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKINGAR. Danielsen Ungdomsskule Osterøy

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKINGAR. Danielsen Ungdomsskule Osterøy HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKINGAR Danielsen Ungdomsskule Osterøy Lovverket Arbeidet mot mobbing og krenkingar har si forankring i lovverket. Opplæringslova kapittel 9A handlar om elevane sitt skulemiljø

Detaljer

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Opplæringslova nytt kapittel 9A Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm

Detaljer

Klepp ungdomsskule - Tiltaksplan for trygt og godt skulemiljø Oppdatert hausten 2017

Klepp ungdomsskule - Tiltaksplan for trygt og godt skulemiljø Oppdatert hausten 2017 Klepp ungdomsskule - Tiltaksplan for trygt og godt skulemiljø Oppdatert hausten 2017 Klepp ungdomsskule, målet med denne planen: - Sørge for oppfylling av hensikt i Opplæringslova kap 9, at elevane på

Detaljer

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Alle elevar har rett til å ha eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det er elevane si eiga

Detaljer

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning

Detaljer

Plan mot mobbing og mistrivsel

Plan mot mobbing og mistrivsel Plan mot mobbing og mistrivsel Kva seier lova? 9a-1 Alle elevar i grunnskolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk

Detaljer

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING A. Førebyggjande arbeid i skuletida 1. Elevsamtaler 2. Klassemøter 3. Sjå ulike videoar om mobbing v/skulehelsesyster 4. Lese bøker om emnet 5. Turar med ei eller fleire

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 2016-2019 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bø skule, Høyland skule, Motland skule, Nærbø ungdomsskule HANDLINGSPLAN MOT MOBBING INNHALD Alle barn og unge har rett til eit arbeidsmiljø utan mobbing... 3 Kva er

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Monika Solvig Rådgiver Per Erling om vgs etter møtet med kontaktlærerne Alle elevene

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole

Frakkagjerd ungdomsskole Frakkagjerd ungdomsskole 2018/19 Plan for elevenes psykososiale skolemiljø 19.09.2018 Innhold Innledning... 2 Skolens visjon... 2 Mål for skolemiljøarbeidet... 2 Forebyggende arbeid... 2 Tiltak... 3 Oppfølging...

Detaljer

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:

Detaljer

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Innhald 1. Formål 2. Innleiing 3. Opplæringslova 9a 4. Definisjonar 5. Førebygging 6. Avdekking av negativ åtferd 7.

Detaljer

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule Handlingsplan mot mobbing ved Åheim skule Godkjent i SU 02.10.2013 Førebygging På skulenivå: Årleg spørjeundersøking blant elevane i 4. 10. klassene o Vi vaksne skal vite omfanget av mobbing ved Åheim

Detaljer

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering

Detaljer

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ Lars Wetteland og Hjalmar Arnø 05.10: Skatt Vest 04.10: Bryne vidaregåande skule 1 Prosessen Aktuelle tema i dag Retten til eit trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse

Detaljer

Handlingsplan. Åheim skule. mot. mobbing og anna krenkjande åtferd. ved

Handlingsplan. Åheim skule. mot. mobbing og anna krenkjande åtferd. ved Handlingsplan mot mobbing og anna krenkjande åtferd ved Åheim skule Godkjent i SU 26.10.2015 Førebygging På skulenivå: Årleg spørjeundersøking blant elevane i 5. 10. klassene o Vi vaksne skal vite omfanget

Detaljer

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1. HMS PLAN Det er utarbeida ein eigen plan for helse, miljø og tryggleik som skal vere med å sikre alle

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule Bakgrunn/Lovgrunnlag april 2012, justert 26.06.15 og 21.08.17 Retten til eit trygt og godt skulemiljø etter opplæringslova 9a 1, gjeld for alle elevar på barnetrinn,

Detaljer

Handlingsplan ved urovekkande fråvær

Handlingsplan ved urovekkande fråvær 13.09.2017 Handlingsplan ved urovekkande fråvær Definisjonar og prosedyrar GRANVIN BARNE- OG UNGDOMSSKULE Innhald Handlingsplan ved urovekkande fråvær ved Granvin barne- og ungdomsskule... 3 Føremål...

Detaljer

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Besøks og postadresse Telefonnr E-post Birger Olivers vei 34 23 18 00 20 Sentralbord kastellet@ude.oslo.kommune.no

Detaljer

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle. Retningslinjer for saker vedkomande opplæringslova 9a Rundskriv Udir-2-2010 Formål: Retningslinjene skal sikre god sakshandsaming i saker som vedkjem retten til eit godt fysisk og psykososialt miljø etter

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole Er tilstede Er i utvikling Går sammen Revidert 27.06.2018 Skolens mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Læringsmiljøet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole MOBBING/KRENKELSE - Mobbing er krenkelser i rekkefølge - Ingen skal bli utsatt for krenkelser over tid - Skolen har ansvar for at du ikke

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING INDRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE 1 FORORD Alle barn har rett til skulegang, og dei har rett til å eit godt og trygt skulemiljø, fritt for mobbing og krenkjande handlingar. Frå våren

Detaljer

Plan for trivsel ved Helland skule. VISJON: Vi ønskjer eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø for elevane ved Helland skule.

Plan for trivsel ved Helland skule. VISJON: Vi ønskjer eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø for elevane ved Helland skule. HELLAND SKULE Plan for trivsel ved Helland skule VISJON: Vi ønskjer eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø for elevane ved Helland skule. Godkjent av SU 30.11.11 1 Innhald. Side

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ELEVENES LÆRINGSMILJØ Skolens ansvar og elevenes rettigheter August 2018 Forord: Kapittel 9A i opplæringsloven tar for seg elevenes læringsmiljø. Kapittelet presiserer

Detaljer

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd Oktober 2015 LOVGRUNNLAG Opplæringslova 9a 3 andre ledd plikta til å undersøkje, varsle

Detaljer

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø

Detaljer

Plan for å sikre elevane eit godt psykososialt miljø på Tuv og Ulsåk skular og sfo

Plan for å sikre elevane eit godt psykososialt miljø på Tuv og Ulsåk skular og sfo Plan for å sikre elevane eit godt psykososialt miljø på Tuv og Ulsåk skular og sfo 9a 09.02.16 1. Formål Opplæringslova Kapittel 9a tar for seg elevane sitt skulemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og

Detaljer

Erfarings- og kunnskapsinnhenting - tilbakemelding frå Hatlestrand oppvekstsenter

Erfarings- og kunnskapsinnhenting - tilbakemelding frå Hatlestrand oppvekstsenter Erfarings- og kunnskapsinnhenting - tilbakemelding frå Hatlestrand oppvekstsenter 1. Korleis følgjer skulen opp resultata etter Elevundersøkinga? Resultata frå Elevundersøkinga vert gjennomgått og drøfta

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A. Ostereidet barneskule

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A. Ostereidet barneskule SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A Ostereidet barneskule 1 INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på Ostereidet barneskule s.3 Samanheng med Lindås kommune sin

Detaljer

Ny 9a- Eit trygt. og godt skulemiljø. Kvinnherad kommune - rutinar. Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE

Ny 9a- Eit trygt. og godt skulemiljø. Kvinnherad kommune - rutinar. Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE 03.06.2017 Ny 9a- Eit trygt og godt skulemiljø Kvinnherad kommune - rutinar Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE Innhald Forord... 1 Bakgrunn... 2 Kva er nytt... 2 Elevane sine rettar... 3 Skulane

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. For utfyllande informasjon sjå Rundskriv Udir-2-2010 og Udir: Elevenes skolemiljø Formål: Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen

Detaljer

Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Hafslo barne- og ungdomsskule - Tiltaksplan mot mobbing Revidert juni 2012 9 A opplæringslova: Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og

Detaljer

PLAN MOT MOBBING VED STORD UNGDOMSSKULE (OLWEUS)

PLAN MOT MOBBING VED STORD UNGDOMSSKULE (OLWEUS) PLAN MOT MOBBING VED STORD UNGDOMSSKULE (OLWEUS) GRUNNLEGGJANDE DEFINISJON AV MOBBING. Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger og over ei viss tid, blir utsett for negative handlingar

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO

Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger til o skolen o foresatte o elever 2.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing 2013-2016 Handlingsplan mot mobbing Skulane på Nærbø: Bø, Høyland, Motland, Vigre, Nærbø ungdomsskule 4 reglar mot mobbing 1. Me skal ikkje mobbe andre 2. Me skal forsøke å hjelpe andre elevar som vert

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Handlingsplan for trygt og godt skulemiljø i Fjalerskulane

Handlingsplan for trygt og godt skulemiljø i Fjalerskulane Handlingsplan for trygt og godt skulemiljø i Fjalerskulane 1 Opplæringslova kapittel 9 A Elevane sitt skulemiljø 9 A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet gjeld for elevar i grunnskulen og den vidaregåande

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen skal ved førebyggjande tiltak forhindre at elevar blir utsett for mobbing. Skulen sine rutinar skal avdekkje om mobbing føregår Skulen skal følgje opp mobbar og mobbeoffer

Detaljer

Barnerettane i SKULEN

Barnerettane i SKULEN Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel

Detaljer

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring

Detaljer

Forsand skule. der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET

Forsand skule. der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET Forsand skule der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET Me er heldige som får bli kjent med, ta vare på og undervisa nettopp ditt barn! Derfor er dette er viktig for oss: å

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området Fyresdal kommune Gimle skule 09.01-11.03.2015 1 Innhald

Detaljer

Skjemaet brukes både i forbindelse med saker som angår det fysiske og det psykososiale miljøet.

Skjemaet brukes både i forbindelse med saker som angår det fysiske og det psykososiale miljøet. Opplæringsloven 9a Skjema for henstilling/klage Dette skjemaet er til bruk dersom elever eller foreldre/foresatte som ber om tiltak etter Opplæringslova 9a, ønsker å gå videre med saken etter å ha vært

Detaljer

KLASSEKONTAKT. Kva kan eg gjere? Kven er eg til for? Korleis kan eg jobbe? Lysarka bygger på FUG - hefte ABC for foreldrekontaktar.

KLASSEKONTAKT. Kva kan eg gjere? Kven er eg til for? Korleis kan eg jobbe? Lysarka bygger på FUG - hefte ABC for foreldrekontaktar. KLASSEKONTAKT Kva kan eg gjere? Kven er eg til for? Korleis kan eg jobbe? Lysarka bygger på FUG - hefte ABC for foreldrekontaktar. FUG (Foreldreutvalget for grunnskuleopplæring): http://www.fug.no/ 1 2

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utdrag frå Opplæringslova: Kapittel 9a. Elevane sitt skulemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Forsand skule. der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET

Forsand skule. der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET Forsand skule der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET Me er heldige som får bli kjent med, ta vare på og undervisa nettopp ditt barn! Derfor er dette viktig for oss: å arbeida

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Gressvik ungdomsskole

Gressvik ungdomsskole Opplæringslovens 9 a Elevene sitt skolemiljø. Elevenes arbeidsmiljølov. Gressvik ungdomsskole 1 9a 1 Generelle krav. Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt

Detaljer

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret LEIRVIK SKULE I dette heftet finn de: Velkomen til skuleåret 2017 2018 - Informasjon om skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø - Trivselsreglar - Innkalling til foreldremøte i veke 35 og

Detaljer

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang =godt skolemiljø. Bekkelaget skole 2017-2018 Innhold: 1. Forord 2. Lovverket- Opplæringsloven 9A 3. Mål for skolemiljøet

Detaljer

KVITESEID SKULE. Planen er handsama i FaU , Samarbeidsutvalet og i TPO team med PPT

KVITESEID SKULE. Planen er handsama i FaU , Samarbeidsutvalet og i TPO team med PPT KVITESEID SKULE 9A SKULENS HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Planen er handsama i FaU 10.02.2011, Samarbeidsutvalet 06.04.2011 og i TPO team med PPT 29.04.2011. Denne handlingsplanen er utarbeida i medhald til

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen Elevrådenes råd til foreldre i arbeid med skolemiljø: Alle foreldrene bør engasjere seg. Foreldrene må snakke med hverandre om skolemiljø Foreldre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE Wenche Fagerbakk Tysnesbarnehagane 09.11.2015 Hovudmål: Barnehagane har nulltoleranse mot mobbing. Delmål: Alle tilsett skal jobbe aktivt for å oppretthalde

Detaljer

Denne planen består av fire deler 1. AVDEKKING AV MOBBING 2. PROBLEMLØYSING AV MOBBESAKER 3. FØREBYGGING 4. KONTINUITET

Denne planen består av fire deler 1. AVDEKKING AV MOBBING 2. PROBLEMLØYSING AV MOBBESAKER 3. FØREBYGGING 4. KONTINUITET Denne planen består av fire deler 1. AVDEKKING AV MOBBING 2. PROBLEMLØYSING AV MOBBESAKER 3. FØREBYGGING 4. KONTINUITET 1. AVDEKKING AV MOBBING MÅL: Mobbing som skjer i og ved skulen og på skulevegen blir

Detaljer

1. AVDEKKING AV MOBBING

1. AVDEKKING AV MOBBING 1. AVDEKKING AV MOBBING MÅL: Mobbing som skjer i og ved skulen og på skulevegen blir avdekka. Med mobbing forstår me psykisk og/eller fysisk vald retta mot eit offer, utført av einskildpersonar eller grupper.

Detaljer

Internkontroll vedkomande elevane sitt skulemiljø kap 9a i opplæringslova

Internkontroll vedkomande elevane sitt skulemiljø kap 9a i opplæringslova skulemiljø kap 9a i opplæringslova Mål med internkontrollen Skuleeigar o Sikra eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova vert oppfylte Opl Skulane o Sikra

Detaljer

Plan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring

Plan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring Side 1 av 10 Plan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring 1 Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Rosendal ungdomsskule er ein trygg og utviklande læringsarena for alle elevane. VISJON. Partar: Rektor.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Rosendal ungdomsskule er ein trygg og utviklande læringsarena for alle elevane. VISJON. Partar: Rektor. VISJON Rosendal ungdomsskule er ein trygg og utviklande læringsarena for alle elevane. Partar: Rektor Elevråd FAU HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 2016-17 Samarbeidsutvalet Mål Alle elevar skal oppleve eit trygt

Detaljer

Alle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole

Alle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200807521-51 Saksbehandlar: OLHG Emnekode: SARK-2000 Til: Frå: Alle grunnskular Fagavdeling barnehage og skole Dato: 17. august 2010

Detaljer

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR arbeid med skulemiljø ved Stord vidaregåande skule

HANDLINGSPLAN FOR arbeid med skulemiljø ved Stord vidaregåande skule HANDLINGSPLAN FOR arbeid med skulemiljø ved Stord vidaregåande skule INNLEIING Alle elevar ved Stord vidaregåande skule skal oppleve eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Arbeidet

Detaljer

TILTAK MOT MOBBING Geiranger skule og barnehage 2012

TILTAK MOT MOBBING Geiranger skule og barnehage 2012 TILTAK MOT MOBBING Geiranger skule og barnehage 2012 Forord Handlingsplanen mot mobbing er eit produkt som skulen, barnehagen, foreldra og elevane står bak. Vi ønskjer med dette å gi eit tydeleg signal

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune

Detaljer

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A Rett til et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9 A 2 Oversikt kapittel 9 A 9 A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk

Detaljer

Lærdal kommune. Prosedyrar for eit godt psykososialt skulemiljø

Lærdal kommune. Prosedyrar for eit godt psykososialt skulemiljø Lærdal kommune Prosedyrar for eit godt psykososialt skulemiljø 1 Lærdal kommune Innhald Opplæringslova, kapittel 9a 1. Innhald Side 3 1.1 Heimel og virkeområde 3 1.2 Lovparagrafane 3 1.3 Formål 4 2. Omgrepsavklaringar

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE HANDLINGSPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Formål... 3 Innledning... 3 Definisjoner... 4 Mobbing... 4 Utestenging... 4 Vold... 4 Rasisme... 4 Diskriminering...

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Brede Sømoen Helsesøster, Ragnhild Markhus BT-Junior, Elisabeth DeLange Gjesdal

Detaljer

TRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE.

TRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE. TRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE. Elevane sin rett til eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø er blitt styrka og konsekvensar for dei som bryt reglane er blitt skjerpa i Opplæringslova. Også krava

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Gyldig fra: 01.08. 2017 ut skoleåret 2018/2019. Evalueres før skoleåret 2019/2020. Godkjent av: Opplæringssjef Margunn Blix Innhold 1 Innledning...

Detaljer