Har lakseprisene sett bunnen? [ side 10 ] Fish International 2012 i Bremen [ side 24 ] 40 år med fiskerikandidater [ side 28 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har lakseprisene sett bunnen? [ side 10 ] Fish International 2012 i Bremen [ side 24 ] 40 år med fiskerikandidater [ side 28 ]"

Transkript

1 NUMMER Har lakseprisene sett bunnen? [ side 10 ] Fish International 2012 i Bremen [ side 24 ] 40 år med fiskerikandidater [ side 28 ] Nye etiketter på fiskekasser [ side 44 ]

2

3 Anticimex Matsikkerhetsavtale - et omfattende konsept som gir konkurransefortrinn Anticimex Matsikkerhetsavtale er et omfattende totalkonsept der grunnlaget for suksess er samarbeid. Sammen med deg sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes og utbedres. Skulle det allikevel oppstå problemer, vil vi bistå med all vår fagkunnskap og metoder for at ikke ditt varemerke skal svekkes. Anticimex AS Boks 7095 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf:

4 [ innhold ] Hva styrer barnas valg av middagsmat 6 Har lakseprisene sett bunnen? 10 Merkbar tilstedeværelse fra ACT Logimark 12 Markedsstrategi for fangstbasert akvakultur av torsk 14 Jøkelfjord Laks: Nye eiere gammel oppskrift 18 Mindre mangfald vil ikkje styrke havbruksnæringa 22 Fish International 2012 i Bremen 24 Asbjørns spalte: De sovende sildekonsumenter år med fiskerikandidater 28 Advokatens hjørne: Betydningen av patenter og lisensavtaler i næringsvirksomhet 30 Nasjonal kandidatmangel og europeisk krise 32 NM I SJØMAT 2012 meld deg på! 35 Sjøbua Restaurant, Ålesund 36 Dumping av gruveavfall kysten rundt 38 Norge til topps i Bocuse d Or Europe! 40 Rett fra rogna: Verden trenger norsk laks! 43 En viktig Norsk Standard for vår næring NS 9405: Kjøkkenbenken: Hummer naturelle med safransaus 47 Atlantisk laks med PD historikk et godt råstoff til foredlingsindustrien? 48 FIAS-NYTT 51 SJØMATNYTT 52 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Jurgen Meinert Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 [ LEDER ] Jeg lover Ved inngangen til mars i år takket Håvard Jørgensen for seg etter nærmere 6 år som leder av Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). Jeg tok fra samme tidspunkt over der hvor Håvard slapp, og jeg vil i denne sammenheng få takke Håvard for at han overlater en næringsforening som har klart å vinne politisk gehør. Vi har vunnet frem i mange saker som angår våre medlemsbedrifter, men jeg vil her spesielt få nevne en, og det er den økte generiske markedsføringssatsingen i Norge på fisk. På to år har vi til sammen bruk ca 90 millioner, og det vil ikke stoppe der. Markedsføring er ikke skippertak, så dette vil fortsette i årene som kommer. Allerede nå kan vi se at det hjelper. Fiskekonsumet går opp og Norge var i 2011 norsk havbruks- og fiskerinærings største enkeltmarked med en verdi på godt over 5 milliarder kroner. Samtidig ser vi at detaljvarehandelen satser på norsk fisk og rapporterer at salget er sterkt økende for segmentet. I tillegg har sushitrenden slått inn over landet som en tsunami, og jeg kan med egne øyne konstatere at vi har klart å få ungdommen til å bli fiskeelskere. Faktisk har konsumet av denne asiatiske måten å tilberede rå fisk på blitt så sterk at kjøttindustrien forsøker å følge opp med å tilby kjøttbasert sushi. Det gleder en gammel fiskerimann å se at vi blir forsøk kopiert av det mange oppfatter som «storebror» i matfatet. Kanskje får vi også snart se prerigorprodusert kjøttloins i Remabutikkene? Vi har fortsatt mye ugjort i NSL. Av viktige saker vi ønsker å få gjennomslag for som næringsforening, er retten til å utnevne representanter til styrene i Norges Sjømatråd og til Fiskerinæringens Forskingsfond (FHF). Våre medlemmer bidrar med mange millioner i form av avgifter som disponeres av nevnte organisasjoner. Det er derfor svært viktig at vi får lov til å være med på å styre hvordan våre medlemmers bidrag til felleskassen blir nyttet. Noe annet er ikke demokratisk og svært urettferdig. Jeg lover at vi i min tid som leder i NSL aldri skal glemme dette og arbeide for retten til medbestemmelse i Sjømatrådet og FHF, samme som de øvrige organisasjonene i næringa har. Annonser med QR-koder Vi vil minne våre annonsører om at de er velkommen, for de som ønsker det, til å trykke QR-koder i sine annonser i Norsk Sjømat. Dette vil gi annonsene et utvidet innhold som alle eksisterende og potensielle nye kunder vil ha nytte av. Det er bare å finne fram smarttelefonen Skann QR-koden her og du er på NSLs nettside. NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 6 norsk sjømat Sjetteklassingene Arild Degerstrøm og Tor Svanus Prante fra Madlavoll skole i Stavanger rekker tunge til hverandre via postkort med millioner av smaksløker. Foto: Jan Inge Haga

7 [ ] Tekst: Av Margrethe Hersleth, Siril Alm, Aase Vorre Skuland, Josefine Skaret, Pirjo Honkanen, Nofima Hva styrer barnas valg av middagsmat Kosthold, ernæring og fremtidens forbrukere er et fremtredende og viktig tema både i Europa og på global basis. I januar 2011 publiserte Nasjonalt råd for ernæring nye kostholdsråd for den norske befolkningen. For å forebygge kroniske kostrelaterte sykdommer i befolkningen, slik som diabetes og overvekt, anbefaler de et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. I følge Helsedirektoratet spiser barn for mye sukker og mettet fett, og for lite grønnsaker. Vi vet også at det er de unge som spiser minst fisk, en matvare som inneholder mange viktige næringsstoffer. Dette er bekymringsfullt siden kostvaner som etableres i barndommen legger grunnlaget for kostvaner og helse senere i livet. Nofima startet et prosjekt på barnas valg av middagsmat i august Formålet med prosjektet er å opparbeide kunnskap for bedre å forstå hva som påvirker barns valg av mat. På den måten kan vi bidra til å gi foreldre og myndigheter råd om hvordan man kan få barn til å spise sunnere mat. Målet med dette prosjektet er todelt. På den ene siden vil vi bygge en solid faglig plattform for etableringen av en metodisk ramme for å studere og dermed kunne forklare barnas valg av mat. På den andre siden tas det sikte på å bringe frem ny kunnskap og forståelse av hvilke produktspesifikke, kontekstrelaterte, sosiale og psykologiske faktorer som påvirker barnas forbruk av sunn mat generelt og sjømat spesielt. preferanser gjennom kommunikasjon og handling. Familier kan segmenteres etter hvordan kommunikasjonsmønsteret er mellom foreldre og barn. En rekke studier dokumenterer at foreldre som har en åpen dialog med barna sine og involverer dem i felles beslutninger, samtidig som de legger til rette for at barna kan gjøre kloke valg, er de familiene med barn med best kosthold. For eksempel vil foreldre som lar barna velge grønnsaker til middag, lære barn å ta egne beslutninger ut fra flere gode alternativer. Barna føler seg mer involvert og vil derfor være mer motivert til å spise grønnsakene. Andre studier har avdekket at foreldre som tilbyr barna belønning, gjerne i form av dessert for å spise opp maten sin, ofte oppnår uønskede effekter. Indirekte forteller man barna at maten er så lite god at man må ha belønning for å spise den. I tillegg er det stor sjanse for at barna utvikler mer aversjon mot maten man ønsker at barna skal spise, og enda sterkere preferanse for mat som brukes som belønning. Delprosjektet ønsker å komme frem til retningslinjer som kan hjelpe foreldre og andre omsorgspersoner å fremstå som gode rollemodeller for å fremme gode matvaner hos barn. En dr. gradsstudent vil ha hovedansvaret for dette delprosjektet som forventes å være ferdigstilt våren I det andre delprosjektet vil det være viktig å kartlegge årsaker til liking og eventuell misliking av sunn middagsmat. Disse årsakene kan være rent sensoriske, men Aktivitetene er delt inn i to samarbeidende delprosjekter, der det ene delprosjektet er opptatt av å avdekke hvordan barna lærer matrelatert adferd fra det sosiale miljøet. Sosial læringsteori fokuserer på læring som skjer i en sosial kontekst, altså hvordan mennesker lærer ved å observere, imitere og modellere andre. Delprosjektet vil undersøke nærmere i hvilken grad kontekstuelle, sosiale og psykologiske faktorer knyttet til middagsmåltidet påvirker barns fremtidige matvalg. Det fokuseres særlig på hvordan foreldrene påvirker barnas Ja, men ikke så veldig, syns klassevenninnene fra klasse 6 A på Tjensvoll skole i Stavanger, Regine Nordvik, Nora Marie Vatland, Hanna Vormeland Paulsen og Vilde Gitmark. Foto: Jan Inge Haga norsk sjømat

8 de må lære å sykle». Dessuten har de fleste barn en viss grad av «matneofobi» (motvillighet til å prøve ny mat), og eksponering vil bidra til å redusere denne motvilligheten. Men som nevnt ovenfor er det også et faktum at spiseopplevelsen hos barn også vil påvirkes av sosiale kontekst og fysiologiske konsekvenser som for eksempel grad av metthet. Barn (og voksne) liker opplevelsen av en god atmosfære rundt måltidet med en påfølgende god metthet. Greier du grønnsaktesten? Begerne hver enkelt sjetteklassing fikk brakt inn i smaksbåsen sin inneholdt brokkoli, nepe, jordskokk, kålrabi og gulrot. Foto: Jan Inge Haga grad av eksponering, forventinger, assosiasjoner og holdninger til mat vil også påvirke smaksoppfattelsen. Når det gjelder barn og valg av mat spiller smaksopplevelsen en stor rolle. De fleste barn spiser hva de liker å spise, og litteraturen viser at når man spør barn om hvorfor de liker visse matvarer er «god smak» det mest vanlige svaret. Ettersom smaksopplevelsen fremkalles fra ulike sanseinntrykk: utseende, lukt smak og tekstur, er det viktig å komponere Fiskepinner Fiskekaker Stekt laks Fiskegrateng Fiskeboller Fiskesuppe Stekt torsk Kokt laks Kokt torsk Sushi middagsretter til barn basert på fisk på en målrettet og balansert måte. Det kan være aktuelt å kombinere kjente smaker som er lett for barn å like (for eksempel sauser) med mindre kjente smaker som barn trenger mer trening for å like (for eksempel torsk). Det er dessuten dokumentert at eksponering for mat, slik at barn skal bli kjent med maten, er en viktig forutsetning for at barn skal like og spise den: «Barn må lære å like sunn mat på samme måte som Hvor godt liker du følgende middagsretter? (Gjennomsnittsverdier) 1=liker veldig dårlig; 2=liker dårlig; 3=liker litt; 4=liker godt; 5=liker veldig godt Totalt Tromsø Ås Stavanger Fig. 1. Resultat fra spørreundersøkelse om hvor godt likt ulike middagsretter basert på fisk var blant barn i alder år (n=238) gitt under Smakens uke 2011 ved Nofimas 3 lokasjoner i Tromsø, Ås og Stavanger Prosjektet i Nofima startet opp i august 2011 og forberedende studier ble gjennomført høsten 2011 i Stavanger, Tromsø, og Ås i forbindelse med Smakens Uke. Smakens Uke er en årlig satsning for å øke bevissthet rundt matkvalitet og matglede hos barn, og arrangeres av LMD og FKD i samarbeid med Nofima, Opplysningskontorene i landbruket, Norges Kokkemesteres Landsforening og Norges Sjømatråd. Målsetning med fjorårets studier i dette prosjektet var å sammenlikne kjennskap til, grad av liking og hvilke type assosiasjoner barn i års alder har til middagsretter basert hhv på fisk og kjøtt, med tilbehør av ulike typer grønnsaker. Barna rapporterte sine assosiasjoner i forhold til presenterte bilder og videre analyse av denne informasjonen kan bidra til å forklare hvorfor barn liker eller ikke liker ulike typer middagsretter. I tillegg ble barna bedt om å fylle ut et spørreskjema med spørsmål om aksept av, kjennskap til og spisefrekvens for ulike fiskeretter og grønnsaker. Her viste svarene at blandingsprodukter av fisk, som fiskepinner, grateng og farseprodukter, var bedre likt enn rene fiskeprodukter (jf. fig 1). Unntaket var stekt laksefilet som kom opp som den tredje best likte fiskeretten. Dette kan komme av at barna blir oftere eksponert for fiskemat og stekt laks ved at de oftere blir servert dette hjemme til middag enn for eksempel sushi, kokt torsk og kokt laks. Det er mulig at blandingsprodukter blir oftere servert fordi de i stor grad er ferdig tilberedt og dermed er et lett tilgjengelig middagsprodukt. Det er også mulig at de i større grad maskerer fiskesmaken og blir dermed bedre likt. Men hva da med den stekte laksen, hvorfor har den så stor aksept blant barna? Noe av svaret kan kanskje være at når barna ble spurt om hvor ofte de hadde lyst på laks til middag, 8 norsk sjømat

9 svarte nesten 30 % at de «ofte» hadde lyst på laks, mens nesten 50 % svarte «av og til». De resterende 20 prosentene svarte de aldri hadde lyst på laks til middag. Dette indikerer at barna som deltok i undersøkelsen hadde et positivt forhold til laks som middagsrett. Hvorfor disse produktene likes av barn i alder år og hva, og ikke minst hvem, som påvirker deres valg og holdninger, vil bli forsøkt besvart i løpet av prosjektet. Det ble også funnet enkelte regionale forskjeller i barns forhold til fisk og middagsretter basert på fisk som det også vil være spennende å se videre på. Barn i Tromsø hadde en høyere grad av aksept for fiskeboller og grateng enn barn fra Ås og Stavanger, mens fiskepinner var bedre likt blant barna fra Ås enn de to andre stedene. Foto: Audun Iversen norsk sjømat

10 Har lakseprisene sett bunnen? Det eneste vi kan si helt sikkert om lakseprisene er at de svinger. I 2011 svingte de mer enn vanlig og vi har aldri tidligere sett så stor forskjell mellom prisene i første og andre halvår. Hva kan vi så vente fremover; fortsatt volatilitet, men, tror vi, på et høyere nivå en hva vi så i annet halvår i fjor. Tilbudssiden er den viktigste drivkraften bak svingningene i lakseprisen. Sykdomsproblemer i Chile (ILA) førte til at produksjonen falt med 68% fra 2008 til Dette førte til fall i globalt tilbud i 2010, til tross for 10% vekst i produksjonen i Norge. Gjennomsnittlig laksepris var opp med 20% i 2010 på toppen av en oppgang på 17% i Norske oppdrettere har altså tjent godt på krisen i Chile. Produksjonen i Chile begynte imidlertid å ta seg kraftig opp fra tredje kvartal 2011, og ventes å være tilbake til gamle høyder i løpe av de neste 12 månedene. Slaktingen viser en fortsatt høy vekst fra Norge i 2012, noe som vil gi en total tilbudsvekst på 13% - 14% i år. Historisk har en slik tilbudsvekst medført et prisfall på 11% -14%, dvs. til omkring NOK 26 - NOK 27 per kg i Oslo. Dette er basert på en regresjonsanalyse med endring i tilbudet som den uavhengige variabelen. Analysen viser at en tilbudsvekst på mer enn 6.5% gir fall i prisene. Historikken viser imidlertid også at prisfallet blir større enn predikert når prisene kommer fra et høyt nivå (kraftig stigning året før). Det var denne effekten som gjorde seg gjeldende under det dramatiske prisfallet i fjor. Lakseprisen er i uke 12 omkring kr. 28, noe som er 30% lavere enn på samme tid i fjor men 58% høyere enn bunnen i november. Stigningen har kommet til tross for at slaktingen i Norge var opp 18% både regnet fra da lakseprisen bunnet ut i uke 43 og i de ni første ukene i år. Vi har sett en enda kraftigere økning i tilbudet på verdensbasis. 10 norsk sjømat

11 [ ] Tekst: Geir Kristiansen, SpareBank 1 Markets Det sterke laksemarkedet skyldes en positiv respons i på lavere konsumentpriser. Dette er spesielt tydelig i Asia og Russland, hvor fallet i spot prisene raskt ble reflektert i prisene i butikkhyllene. Russland økte importen av norsk laks med 23% i 2011 og med 41% i fjerde kvartal, og er nå nesen like stor importør av norsk laks som Frankrike. De store markedene i Europa henger noe etter, som følge av en større treghet i prisfallet. Vi ser likevel at etterspørselen etter fersk laks har økt på bekostning av røkelaks, hvor tregheten har vært størst. Vi tror at etterspørselen i Frankrike og i det prisfølsomme tyske markedet er i ferd med å få en boost nå når prisfallet har begynt å tilta på populære produkter. Den mest imponerende etterspørselsutviklingen har vi likevel sett i Sør Europa. I 2011 vokste det spanske markedet med 18%, det portugisiske med 45% og det greske med ikke mindre enn 327%. Denne veksten kommer til tross for en svak økonomisk utvikling i disse landene. Årsaken til denne veksten er nok sammensatt, og en vellykket langsiktig bearbeiding av markedene har hatt en effekt. Imidlertid synes det også som at middelklassen har valgt bort mer kostbare lokale fiskeslag til fordel for laks, som er et billigere alternativ med høy kvalitet. Laks har blitt et produkt som tjener på at husholdningene har blitt mer kostnadsbevisste. Fallet i lakseprisen gir altså en umiddelbar effekt på etterspørselen så snart den reflekteres i butikkhyllene. Det gir i sin tur grunnlag for en økning av lakseprisen til et normalnivå som vi tror ligger i underkant av NOK 30 i Fallende tilbudsvekt fra 2013 og fremover vil gjøre at lakseprisen ventes å stige årene fremover. Før vi kommer så langt skal vi imidlertid gjennom et utfordrende annet halvår. En mild vinter har gitt en unormal god tilvekst gjennom vinteren, noe som reflekteres i en kraftig økning i fôrsalget (+44% per uke 8). Dette har bidratt til den høye veksten i slaktingen hittil i år, og vil bidra til at laks som var planlagt slaktet i tredje kvartal må slaktes tidligere. Dette er en følge av de norske reglene for maksimal biomasse per lisens og lokalitet. Det er usikkert hvordan utslaget blir i annet halvår, men det er klart at årsveksten da vil avta. Imidlertid er sesongmønsteret i laksemarkedet slik at lavt tilbud i første halvår gir gode priser mens et økende tilbud gjennom sommeren og høsten normalt gir fallende priser frem til november. Vi tror at dette vil skje også i år. Spørsmålet er når prisfallet starter. Geir Kristiansen, SpareBank 1 Markets Vår hypotese er at vi i år vil få en normal sesongutvikling med de høyeste prisene rundt påske og de laveste i november. Vi tror imidlertid at prisen bunner ut noe over kr. 20 mot kr i uke 43 i fjor. Svaret på spørsmålet i overskriften er altså ja; vi tror at vi så bunnen i fjerde kvartal i fjor. Vi har imidlertid ennå ikke sett de laveste prisene i år. For en aksjeinvestor så tror vi at lavere laksepriser vil gi muligheter til gunstige investeringer i sektoren i løpet av annet halvår Chile Canada Other UK Norway ,000 tonnes, rwe E 2013E 2014E 2015E Verdens forsyning av atlantisk laks: Fallende produksjonsvekst for atlantisk laks kommende år. Nær full kapasitetsutnyttelse bortsett fra i Chile. norsk sjømat

12 12 norsk sjømat Effektiv merking. Blekkstrålemerking av emballasje skjer direkte på produksjonslinje, i alle hastigheter.

13 [ ] Tekst: frode kvamstad. foto: ACT Logimark Merkbar tilstedeværelse fra ACT Logimark ACT Logimark er totalleverandør av industrielle merke-, kontroll- og systemløsninger til industrien og etablerte våren 2010 eget kontor i Tromsø. De har på kort tid fått en omfattende kundeportefølje innenfor blant annet kjøtt-, bryggeri-, og fiskeribransjen. - Vi ser et stort behov for våre produkter og våre løsninger, og er tatt varmt imot som en alternativ leverandør til industrien her i nord, sier regionssjef for ACT Logimark i Nord-Norge, Ruben Nergård. - Det siste året har vi opplevd stor vekst, og i vår region har vi jobbet spesielt målrettet mot kunder i fiskeribransjen. ACT Logimark har nå flere større prosjekter innen fiskerisektoren hvor leveransene har vært banebrytende, forteller han. En av kundene det vises til er Mainstream Hammerfest, en ny fabrikk for lakseforedling. ACT Logimark har sammen med selskapene First Process og Valka levert sjekkvekter, metalldetektorer, «print and apply» etiketteringsmaskiner samt etiketter. - Våre produkter er spesielt robuste og egnet for industri, dessuten gir vår leveranse en mer stabil og sikker drift, sier prosjektansvarlig i ACT Logimark, Egil Sørflaten. - Et eksempel er metalldetektorene vi har levert. De er de eneste metalldetektorene i verden som kan jobbe i flere frekvenser samtidig, noe som betyr en bedre og jevnere deteksjonsevne. Det resulterer i færre feilutkast og en mer optimal drift, sier han. Bra-vask/Bra-kasser på Herøy har et nytt konsept med en egen produksjon av EPS fiskekasser vegg i vegg med fiskefabrikken til Marine Harvest. ACT Logimark har levert en helt spesiell løsning med automatisk vektkontroll av alle kasser, logomerking og sporkodemerking. Hos Bra-vask har vi laget en unik løsning i den forstand at det er første gang at alle EPS-kassene kan kontrolleres og merkes i et og samme system, forklarer Sørflaten. - Tidligere har man benyttet manuelle, og tilfeldige veiekontroller av de ferdige kassene. Her får man en optimal produksjonsstyring fordi man hele tiden under produksjonen har vektkontroll på samtlige kasser. Dessuten kan kassene merkes med en unik sporkode. Denne koden følger kassen hele veien og gjør den sporbar. - Vi har også satt inn et nytt logomerkingssystem for påføring av logo på kassene. Tidligere har det vært begrenset hvor mange farger man kunne benytte, men med ny teknologi kan man nå merke kassene i fire fargers logoer, i alle fargekombinasjoner. Den digitale fargeblekkmaskinen gir en unik mulighet til å merke fiskekasser i EPS eller hvit papp emballasje med logo i alle farger (CMYK) standard. Det er nå enkelt å lage nye logoer med tekst, bilder og datafelter, hevder prosjektlederen. ACT Logimark er leverandør til alle industrier, store eller små. De har kunder innenfor en rekke forskjellige bransjer, fra enkeltmannsforetak innenfor Bondens Marked, til Norges største industrikonsern. - Vi er spesielt fornøyde med å ha vært med den nyoppstartede kjøttprodusenten Gourmet Lyngen, sier regionssjef Nergård. Her har vi fått levere en totalløsning for veiing og merking, samt alle etiketter - som er produsentens kommunikasjon med kunden når varene ligger i kjøledisken. ACT Logimark har bistått med sin kompetanse innenfor regelverket for merking av de ulike forpakningsnivående, spesielt tilknyttet veievare. - Dette er et helt eget fag som man må kunne for å være en leverandør til denne industrien, forklarer han. Regionssjef Ruben Nergård, som opprinnelig er fra Finnsnes i Troms, syntes det etter fire år i Oslo nå bare er en glede å kjøre rundt i Nord- Norge på kundebesøk. - Vi har en stor og langstrakt region og kundene er sjelden plassert midt i byene. Det blir mange timer bak rattet. Men vi drar dit kundene er uansett, avslutter den blide regionssjefen i ACT Logimark. Regionssjef i ACT Logimark, Ruben Nergård gratulerer daglig leder og gründer i Gourmet Lyngen Kirsti Sollied med ferdig produkt ute i disk. ACT Logimark har levert komplett veie- og merkeløsning samt alle etiketter på F-Pak og D-Pak. norsk sjømat

14 Markedsstrategi for fangstbasert akvakultur av torsk Levendelagret eller oppfôret vill torsk har en rekke positive egenskaper på linje med oppdrettsfisk. Den har høy og jevn kvalitet, er uten parasitter og leveringstidspunkt kan garanteres, noe som innebærer at ferskhet (hylletid) og logistikk kan optimaliseres for kunden. Dette gir i utgangspunktet gode muligheter for differensieringsstrategier og langsiktige leveringsavtaler med attraktive og lønnsomme kunder. Til tross for dette selges denne torsken primært i spotmarkedet. I denne artikkelen diskuterer vi denne strategien samt implikasjoner for eventuell fremtidig vekst innenfor dette produksjonskonseptet. Fersk torsk som standardvare Fersk torsk er i stor grad en standardvare hvor pris og tilgjengelighet er de viktigste konkurransevariablene. Dette illustreres ved at kundene ikke er villig til å betale mer for levendelagret/oppfôret torsk så lenge det finnes villtorsk i markedet. Prisene på fersk torsk svinger mye i løpet av året (se figur 1). En viktig årsak til dette er de sesongmessige variasjonene i landet kvantum. Men det er også andre årsaker slik som størrelsen på kvoter, økonomiske konjunkturer i kjøperlandene og hjemme som påvirker prisen. Mange usikkerhetsmomenter og lavt kvantum gjør det svært risikabelt å inngå langsiktige priskontrakter. Fersk levendelagret/oppfôret torsk som eksporteres selges derfor i dag nærmest utelukkende i spotmarkedet. Her oppnår imidlertid produsent/eksportør gode priser ved å utnytte perioder med tilbudsunderskudd. Figur 1 viser at eksporten av fersk hel torsk fra Norge varierer sterkt gjennom året både når det gjelder pris og volum. Dette mønsteret gjentar seg år etter år og henger sammen med det sesongbaserte fisket etter torsk. I 2010 økte prisen med 50 prosent fra 20 kr/kg i april til 30 kr/kg i august. Ved å slakte torsken på sensommeren/høsten når det er minst fersk torsk i markedet kan betydelige prispremier oppnås sammenlignet med prisene som oppnås i mars/april. 14 norsk sjømat

15 [ ] TeksT: Geir Sogn-Grundvåg, Finn-Arne Egeness, Øystein Hermansen og Thomas A. Larsen, Nofima Marked Eksport (tonn) Utnyttelse av daglige prisvariasjoner Et annet interessant forhold er at prisene også varierer fra dag til dag og at dette følger et relativt etablert mønster. Dette vises tydelig av figur 2. Det er verd å merke seg at de daglige variasjonene i salgsvolum følger det samme mønsteret som salget av fersk hel laks. Forklaringen vi har fått fra eksportørene er variasjoner i etterspørselen knyttet til ulike preferanser hos ulike kundegrupper. Store supermarkedskjeder i Frankrike vil for eksempel gjerne ha fersk torsk levert hos seg på søndag/mandag, som normalt betyr at fisken sendes fra Norge på torsdag/ fredag (noe som forklarer at så mye som 40 prosent av ukevolumet forlater landet på fredag). Da har de fisk i sine butikker frem til onsdag/torsdag, når de ønsker nye leveranser. Disse etterspørselsvariasjonene leder også til prisvariasjoner som kan utnyttes av produsenter/eksportører ved å selge på de dagene en oppnår best pris. Figur 2 viser at gjennomsnittlig pris for all norsk eksport av fersk torsk i uke 35 i 2009 er 29 kroner. Variasjonene er store, for eksempel er prisen 21 kroner onsdag, mens den er 33 kroner på tirsdag. En aktør med leveringsklar fersk torsk kan dermed velge en salgsstrategi som gir økt inntjening, gitt at den daglige eksportprisen er et godt bilde på spotprisen. Eksportører vi har snakket med er også på vakt i forhold til andre forhold som påvirker etterspørselen etter fersk torsk. Et slikt forhold er værforholdene i ulike fiskerier. Når det er dårlig vær i havområdene utenfor Nord-Norge, Danmark, Nederland, Frankrike, Island eller i Østersjøen, påvirkes tilførselen og dermed prisene i spotmarkedet. Dette forsøker eksportørene å utnytte ved å anbefale slakting av levendelagret torsk når værmeldingen tyder på reduserte tilførsler. På samme måte anbefaler eksportørene redusert slakting før høytider og høytidsdager som erfaringsmessig gir redusert etterspørsel. Det oppgis også som en fordel at når levendelagret/oppfôret torsk først er slaktet og pakket, så har eksportøren litt ekstra tid på å selge fisken fordi den er så fersk. Hvis det er lave markedspriser på slaktedagen, kan torsken lagres noen dager på is, og fortsatt være konkurransedyktig i ferskfiskmarkedet. Dette øker muligheten for og treffe markedet på rett tidspunkt. Et viktig poeng er at når det er manko på fersk hel torsk i markedet så er det også manko på ferske filetprodukter. For å utnytte slike topper i etterspørselen, er det en fordel å kunne spre salget på de viktigste filetproduktene i tillegg til hel fisk. Med en bredere produktportefølje av ferske torskeprodukter kan det oppnås gode priser på alle produktene. Dessuten unngår man at utbudet av fersk hel torsk blir for stort. Det medfører ofte raskt prisfall som bidrar til at industrielle kjøpere kan profitere på videresalg av filetprodukter. Markedet for fersk torsk er imidlertid Villfangst Oppdrett Eksportpris Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1. Gjennomsnittlig pris og volum for eksportert fersk torsk per måned (2010). Kilde: Statistisk sentralbyrå. Eksportpris (NOK/kg) Kvantum Pris Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn Figur 2. Gjennomsnittlig pris og volum for eksportert fersk torsk i uke 35 i Kilde: Statistisk sentralbyrå. Eksportpris (NOK/kg) tynt. Det vil si at relativt små økninger i tilbudet vil ha stor innvirkning på prisen. Tinte filetprodukter av torsk vil også kunne bidra til økt konkurranse i enkelte markeder. Slike tinte produkter løser tilførselsproblemene for ferskfisk siden fisken kan tines i takt med etterspørselen, samtidig som kvaliteten er god. I det viktige britiske markedet har tint filetprodukter av torsk fått innpass hos de fleste store supermarkedskjedene. Strategiske implikasjoner Fersk torsk fra fangstbasert akvakultur selges i dag som en standardvare i et spotmarked med store variasjoner i tilbudet som gir betydelige prissvingninger. Dette Eksport (tonn) norsk sjømat

16 utnyttes til det fulle med fangst på våren og slakting på sommer/høst. Så lenge produksjonen av levendelagret/oppfôret torsk er så lav som i dag (cirka tonn per år) synes dette å være en fornuftig strategi. Dersom næringen ønsker å vokse, er det imidlertid god grunn til å revurdere denne strategien. For det første vil relativt små tilbudsøkninger lede til prisfall i markedet for fersk torsk på sommeren og tidlig høst. For det andre møter fangstbasert havbruk også konkurranse fra oppdrettstorsk som i stor grad selges i det samme markedet. For det tredje kan tilbudet av fersk torsk øke dersom torskekvotene øker i fremtiden. Et fjerde forhold som bør tas med i betraktningen er at økt aksept for tint torskefilet i ferskfiskdiskene i sentrale europeiske markeder vil kunne redusere etterspørselen etter genuint fersk torsk. Ikke bare løser denne fisken logistikkutfordringer knyttet til fersk villfanget fisk den har og god kvalitet og kan kjøpes inn i perioder av året med lav pris. Strategien med salg av levendelagret torsk i et sterkt konkurranseutsatt marked, hvor det ikke gjøres forsøk på differensiering fra annen fersk torsk og hvor flere av de antatt positive egenskapene i liten grad utnyttes er neppe veien å gå dersom dette produksjonskonseptet skal ta av. Et helt sentralt spørsmål i så måte er om det eksisterer kunder som foretrekker denne fisken fremfor annen torsk og helst at de er villig til å betale en prispremie for disse egenskapene? Det som trengs er med andre ord betalingsvillige og lojale kunder som kan sikre lønnsomhet og stabilitet i hele verdikjeden noe som er nødvendig for å kunne overholde kontrakter med hensyn til både kvalitet og volum over tid. Nå er det selvsagt slike lønnsomme og lojale kunder alle drømmer om, så enkelt er det nødvendigvis ikke. Men dersom fangstbasert akvakultur av torsk skal kunne bli noe mer enn et ubetydelig spotprodukt, og en buffer for noen få produksjonsanlegg, må aktørene tenke nøye gjennom hvordan markedsarbeidet legges opp. Etter vår mening bør arbeidet starte med en identifisering av og dialog med potensielle kunder slik at de positive egenskapene som kan tilbys i best mulig grad kan skreddersys, samtidig som eventuelle negative oppfatninger av egenskaper som mørk skinnfarge og uvant tekstur på fileten kan forklares og elimineres. Arbeidet er en del av prosjektet Sjømatnæringen: produktdifferensiering og konkurransefortrinn, finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). 16 norsk sjømat

17

18 18 norsk sjømat

19 [ ] TekST og foto: kristin sæther Jøkelfjord Laks: Nye eiere gammel oppskrift Jøkelfjord Laks er en liten oppdretter i Nord-Norge med sterke lokale bindinger. I 2011 ble bedriften solgt til polske Morpol. Norsk Sjømat dro på besøk for å se hvilke konsekvenser dette har gitt. I Kvænangen kommune i Nord-Troms, ikke langt fra utløpet til Jøkelfjordbreen, finner vi hovedkontoret til Jøkelfjord Laks AS. Selskapet ble stiftet i 1986, og er i dag et heleid datterselskap av Morpol ASA, børsnotert på Oslo Børs. Det som i sin tid startet med små merder, utsett av smolt og en campingvogn i fjæra, er i dag en topp moderne bedrift som eksporterer laks for mer enn 200 millioner kroner årlig. Med sine 44 årsverk, er bedriften kommunens største private arbeidsplass. Da de gamle eierne solgte bedriften i 2011 trakk de seg samtidig fra alle ledende verv i bedriften. Med nye eiere ble det derfor også tilsatt ny daglig leder. Robert Falchenberg Jørgensen (38) ble tilsatt som ny sjef for Jøkelfjord Laks fra april Jørgensen kommer fra Oslo, men var langt i fra et nytt bekjentskap for de ansatte i Jøkelfjord Laks. Han har vært ansatt i Daglig leder Robert Falchenberg Jørgensen på hovedkontoret i Jøkelfjord. På veggen bak henger tidligere daglig leder, Arne Evensen. bedriften siden 1997, i de siste 13 år som leder for slakteriet. Robert Jørgensen flyttet fra Oslo til Honningsvåg som 17-åring. Der bodde han hos bestefaren mens han fullførte tømrerlinja på videregående. Etterpå skiftet han over til handel og kontor. Helt fra jeg som liten besøkte bestefar var det egentlig fisk jeg ønsket å jobbe med, forteller han. Møtet med en av Kvænangens døtre på videregående førte han til sommerjobb på fiskebruket i Jøkelfjord som senere skulle bli kjøpt opp og gjort om til slakteri for oppdrettsvirksomheten. Etter militæret, og utdanning har han vært i Jøkelfjord. Og nå har han altså fungert som daglig leder for Jøkelfjord Laks i 1 år. Utover ny daglig leder og nytt styre er det ikke mange endringer i Jøkelfjord laks i følge Jørgensen. Bedriften jobber som tidligere, med samme intensjoner og mål som før salget. Den største endringen er at vi ikke lengre har kontakt med eksportørene, forteller han. Før salget til Morpol solgte Jøkelfjord Laks til de mange eksportørene i landet. Dette er nå helt borte, og all laks håndteres innenfor Morpol. Bedriften har også fått nye kontakter i Morpols produksjonsselskap i Skottland. Vi har et godt samarbeid med skottene, og besøker hverandre for gjensidig læring og nytte, sier Jørgensen. Produksjon Jøkelfjord Laks har 2 egne settefiskselskap, Jøkelsmolt og Jøkelfjord Edelfisk. Jøkelsmolt ligger i Skjervøy kommune, og her er det både klekkeri og produksjon av om lag 1 mill smolt. På Jøkelfjord Edelfisk produseres om lag vår- og høstsmolt. Produksjonen av settefisk er begrenset på grunn av vanntilgang. Det er imidlertid planer om å gå over til resirkulering av vannet og utvidet produksjon på Jøkelsmolt. Jøkelfjord Laks har per i dag 7 konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. I tillegg drifter de en skolekonsesjon for Skjervøy videregående skole. Bedriften har 10 lokaliteter til rådighet som alle ligger i Kvænangen kommune. I år settes ut ca 1,6 mill smolt, og fisken skal helst være mer enn 6 kg rund vekt ved slakting 1,5 til 2 år senere. Årlig produksjon ligger på ca 6500 tonn. Bedriften har så langt ikke produsert opp mot taket for hva de har tillatelse til på konsernnivå i matfiskleddet. Dette har hatt sammenheng med antall utsatt settefisk. En forventer at utvidelse av settefiskkapasiteten skal kunne øke produksjonen på sjøen slik at bedriften nærmer seg konsesjonstaket i perioder av året. Det har ikke vært aktuelt for bedriften å kjøpe de om lag smolt som ville gitt bedriften en økt utnyttelse av kapasiteten på matfisksiden. Vi er heldige og driver alene i Kvænangsfjorden. Vi vil ikke ta sjansen på å ta inn ekstern smolt, sier Jørgensen. Vi vurderer risikoen som større en mulig gevinst for det, og har derfor satset på å bygge opp egen produksjon i stedet, forteller han. Produksjonen gir grunnlag for helårig drift på Jøkelfjord slakteri. Slaktelinja er oppgradert i løpet av siste år. Det er investert i 4 nye slagmaskiner, med samlet kapa- norsk sjømat

20 sitet på inntil 60 fisk per minutt. Fisken blir da samtidig bløgget. Bedriften er svært godt fornøyd med denne løsningen. Hver uke sendes 6-7 trailere med om lag 20 tonn fersk laks pr. slaktelinje fra slakteriet. Trailerne kjører fra Kvænangen til Narvik, hvor laksen lastes om bord på tog sørover. Etter omlasting i Oslo når laksen endeholdeplassen som er Morpols røykeri i Ustka i Polen. Jøkelfjord Laks har også egen røyking av fisk. Røykesjef Per Svein Thomassen produserer omtrent 60 sider laks hver uke. Og sluttproduktet er av god gammel kvalitet! Produktet er ikke tilgjengelig i butikker, men selges til lokalbefolkningen. I følge Robert Jørgensen har det knapt vært en basar eller utlodning i Kvænangen de seneste årene uten at røykt laks fra Jøkelfjord Laks har vært en av gevinstene. Vi tjener ikke penger på dette. Det er en del av det vi gjør for å beholde lokal stolthet og goodwill i Kvænangen, sier Jørgensen. Rekruttering og kompetanse Alle ansatte i Jøkelfjord Laks, både på land og på sjø har fagbrev. Per i dag har bedriften 2 ansatte som går på Skjervøy videregående skole for å få formell kompetanse. For å sikre fremtidig rekruttering lokalt og synliggjøre oppdrett for ungdommene i lokalsamfunnet, har Jøkelfjord Laks tett kontakt med ungdomsskolen. Kvænangen kommune har 1300 innbyggere, og kun ca 20 elever går ut av ungdomsskolen hvert år. Jøkelfjord Laks erkjenner derfor nødvendigheten av å gjøre seg lekker for disse for å sikre rekrutteringen. Elevene er blant annet på besøk på de ulike delene av bedriften, og får se hva de ulike arbeidsoppgavene består i. Og ungdommene synes arbeid på oppdrettsanlegg er spennende. Det er en klar fordel at mye arbeid utføres med ny teknologi, forteller Jørgensen. Også lønnsbetingelser og arbeidstidene som tilbys er forlokkende for mange. I tillegg tilbyr også Jøkelfjord Laks muligheten for utveksling med søsterbedriften i Skottland. Bedriften har likevel vært nødt til å rekruttere også fra utenfor kommunen, spesielt til jobber på sjøanleggene. Selv om Jøkelfjord Laks er en bedrift med omsetning på flere hundre millioner, så regnes de likevel i mange sammenhenger som en Per Svein Thomassen viser fram nyrøkte sider av Jøkelfjordlaks. liten oppdretter. Dette gjenspeiler seg også i behovet for arbeidskraft. Vi har behov for generalister hos oss, sier Jørgensen. Våre ansatte får ansvar for mange forskjellige oppgaver, som kanskje i andre oppdrettsbedrifter kan utføres av flere spesialister. Hos oss må de kunne litt av alt, utdyper han. En lokal bedrift Kontakten med lokalsamfunnet er grunnleggende for Jøkelfjord Laks. Den var det før salget og den er det også nå. Alle ansatte på slakteriet er folkeregistrert i Kvænangen og skatter dermed lokalt. Ved behov henter bedriften inn sesongarbeidere fra bl.a. Estland. De fleste helårige ansatte kommer imidlertid fra kommunen. En del av kjøpskontrakten i 2011 var at slakteriet i Jøkelfjord skulle bestå i en bestemt tidsperiode. Dette var og er viktig for både oss og lokalsamfunnet, sier Jørgensen. De nye eierne viser også at de virkelig vil satse videre på slakteriet i Jøkelfjord, da de allerede har investert store summer der, og fortsatt har store planer for videre utvikling på slakteriet i tiden fremover. Vi er en stor arbeidsgiver i kommunen, og bidrar med store inntekter lokalt. For Kvænangen er det selvfølgelig avgjørende at dette fortsetter i framtiden, avslutter han. Gammel oppskrift Jøkelfjord Laks drives i dag i stor grad som den ble drevet før salget til Morpol. Fokus er fortsatt på fiskehelse, miljø, røkting av fisk, høy kompetanse hos de ansatte og høy kvalitet i alle ledd. Og fortsatt står den gjensidige avhengigheten mellom lokalsamfunnet og bedriften i fokus for alle beslutninger. Eierne er nye, men oppskriften på hvordan bedriften skal lykkes er gammel. 20 norsk sjømat

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Uke 35, 2011 Ukerapport laks Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Markedssituasjonen for norsk laks

Markedssituasjonen for norsk laks Markedssituasjonen for norsk laks Innlegg ved Lars Liabø Årssamling FHL Nord Norsk Havbrukslag 12. Januar 2012, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid Markedstilførsel estimater 2010-2011

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Har fangstbasert akvakultur av torsk noen konkurransefortrinn?*

Har fangstbasert akvakultur av torsk noen konkurransefortrinn?* Har fangstbasert akvakultur av torsk noen konkurransefortrinn?* Geir Sogn Grundvåg, Finn Arne Egeness, Øystein Hermansen & Thomas A. Larsen Nofima AS, Muninbakken 9 13, Breivika, 9291 Tromsø Abstract in

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 661 000 tonn

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Amund Bråthen Senior Analytiker, Eksportutvalget for Fisk Foredrag på SATS PÅ TORSK, Bodø 11. februar 2010 Stort økning i mediefokus på tema oppdrett av torsk

Detaljer

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men

Detaljer

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene Uke 34, 2011 Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M.

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Mainstream Norway Krav Til kompetanseendring Landskonferansen 23. oktober. Langsiktig rekrutteringsarbeid fr «barnehage til universitet» Jobb i Mainstream = Livslang læring Mitt ansvarsområde: HMS Koordinator

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Utvikling i verdens etterspørsel etter laks

Utvikling i verdens etterspørsel etter laks Utvikling i verdens etterspørsel etter laks Ragnar Tveterås Norges Sjømatråds Lakseseminar, Oslo 4. juli 2013 Disclaimer Analysene og konklusjonene fra denne presentasjonen er denne foredragsholder ene

Detaljer

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015!

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ

Detaljer

Agenda. - Et tilbakeblikk på 2012. - Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014

Agenda. - Et tilbakeblikk på 2012. - Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014 Marknaðarútlit fyri alivinnuna í 2013 Markedsutsikter - Atlantisk Laks 2013 v/ Ragnar Nystøyl Havbrukskonferansen 2013, Torshavn 22. Februar - 2013 Agenda - Et tilbakeblikk på 2012 - Færøyene - Sett i

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Uke 24, 2011 Ukerapport laks Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner Netthandel Corporate

Detaljer

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609 Trender på kornet Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609 Kilde: PEJ gruppens Foodtrends, Spisefakta 2007 Foto: Opplysningskontoret for Kjøtt, Opplysningskontoret for Frukt og Grønt, Opplysningskontoret

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 23 2013. Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo

Ukerapport laks. Uke 23 2013. Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo Uke 23 2013 Ukerapport laks Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? 2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring

Detaljer

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Ragnar Tveterås Lofoten, 17. april 2015 Markedsbasert produktutvikling Markedsbasert produktutvikling handler om mer systematisk å

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 29 14. juli Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg 3-4

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere

Detaljer

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter DEFINERE FOKUS Bakgrunn og målsetting med prosjektet Oppdrettsfisk er Norges mest utbredte husdyr, men dette gjenspeiles i liten grad i nye produkter. Kompetansen er fortsatt knyttet til fangst og råvareproduksjon,

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 72/03. Selskapsorganisering i norsk lakseoppdrett: Resultater fra en spørreundersøkelse. av Gunnar Dybvig Ragnar Tveterås

Arbeidsnotat nr. 72/03. Selskapsorganisering i norsk lakseoppdrett: Resultater fra en spørreundersøkelse. av Gunnar Dybvig Ragnar Tveterås Arbeidsnotat nr. 72/03 Selskapsorganisering i norsk lakseoppdrett: Resultater fra en spørreundersøkelse av Gunnar Dybvig Ragnar Tveterås SNF prosjekt 5145 Markedsorganisering, spesifikke investeringer

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 9 2012. Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8

Ukerapport laks. Uke 9 2012. Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8 Uke 9 212 Ukerapport laks Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8 Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob.

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 40, 2011. Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg

Ukerapport laks. Uke 40, 2011. Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg Uke 40, 2011 Ukerapport laks Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører

Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører Uke 33, 2011 Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

Globale lakseproduksjon Status & Utsikter

Globale lakseproduksjon Status & Utsikter Globale lakseproduksjon Status & Utsikter v/ Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse HAVBRUKSKONFERANSEN Oslo, 24. Nov. 2015 Produksjon & Salg Laksefisk fra Havbruk YTD 2015 2014 Jan - Oct 2015 Jan - Oct Endring

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 4 2013. Prisene faller mot 34 NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 4 2013. Prisene faller mot 34 NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 4 2013 Ukerapport laks Prisene faller mot 34 NOK/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner

Detaljer

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 12 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere Skolefrukt for våren 12. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer