Har lakseprisene sett bunnen? [ side 10 ] Fish International 2012 i Bremen [ side 24 ] 40 år med fiskerikandidater [ side 28 ]

Transkript

1 NUMMER Har lakseprisene sett bunnen? [ side 10 ] Fish International 2012 i Bremen [ side 24 ] 40 år med fiskerikandidater [ side 28 ] Nye etiketter på fiskekasser [ side 44 ]

2

3 Anticimex Matsikkerhetsavtale - et omfattende konsept som gir konkurransefortrinn Anticimex Matsikkerhetsavtale er et omfattende totalkonsept der grunnlaget for suksess er samarbeid. Sammen med deg sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes og utbedres. Skulle det allikevel oppstå problemer, vil vi bistå med all vår fagkunnskap og metoder for at ikke ditt varemerke skal svekkes. Anticimex AS Boks 7095 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf:

4 [ innhold ] Hva styrer barnas valg av middagsmat 6 Har lakseprisene sett bunnen? 10 Merkbar tilstedeværelse fra ACT Logimark 12 Markedsstrategi for fangstbasert akvakultur av torsk 14 Jøkelfjord Laks: Nye eiere gammel oppskrift 18 Mindre mangfald vil ikkje styrke havbruksnæringa 22 Fish International 2012 i Bremen 24 Asbjørns spalte: De sovende sildekonsumenter år med fiskerikandidater 28 Advokatens hjørne: Betydningen av patenter og lisensavtaler i næringsvirksomhet 30 Nasjonal kandidatmangel og europeisk krise 32 NM I SJØMAT 2012 meld deg på! 35 Sjøbua Restaurant, Ålesund 36 Dumping av gruveavfall kysten rundt 38 Norge til topps i Bocuse d Or Europe! 40 Rett fra rogna: Verden trenger norsk laks! 43 En viktig Norsk Standard for vår næring NS 9405: Kjøkkenbenken: Hummer naturelle med safransaus 47 Atlantisk laks med PD historikk et godt råstoff til foredlingsindustrien? 48 FIAS-NYTT 51 SJØMATNYTT 52 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Jurgen Meinert Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 [ LEDER ] Jeg lover Ved inngangen til mars i år takket Håvard Jørgensen for seg etter nærmere 6 år som leder av Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). Jeg tok fra samme tidspunkt over der hvor Håvard slapp, og jeg vil i denne sammenheng få takke Håvard for at han overlater en næringsforening som har klart å vinne politisk gehør. Vi har vunnet frem i mange saker som angår våre medlemsbedrifter, men jeg vil her spesielt få nevne en, og det er den økte generiske markedsføringssatsingen i Norge på fisk. På to år har vi til sammen bruk ca 90 millioner, og det vil ikke stoppe der. Markedsføring er ikke skippertak, så dette vil fortsette i årene som kommer. Allerede nå kan vi se at det hjelper. Fiskekonsumet går opp og Norge var i 2011 norsk havbruks- og fiskerinærings største enkeltmarked med en verdi på godt over 5 milliarder kroner. Samtidig ser vi at detaljvarehandelen satser på norsk fisk og rapporterer at salget er sterkt økende for segmentet. I tillegg har sushitrenden slått inn over landet som en tsunami, og jeg kan med egne øyne konstatere at vi har klart å få ungdommen til å bli fiskeelskere. Faktisk har konsumet av denne asiatiske måten å tilberede rå fisk på blitt så sterk at kjøttindustrien forsøker å følge opp med å tilby kjøttbasert sushi. Det gleder en gammel fiskerimann å se at vi blir forsøk kopiert av det mange oppfatter som «storebror» i matfatet. Kanskje får vi også snart se prerigorprodusert kjøttloins i Remabutikkene? Vi har fortsatt mye ugjort i NSL. Av viktige saker vi ønsker å få gjennomslag for som næringsforening, er retten til å utnevne representanter til styrene i Norges Sjømatråd og til Fiskerinæringens Forskingsfond (FHF). Våre medlemmer bidrar med mange millioner i form av avgifter som disponeres av nevnte organisasjoner. Det er derfor svært viktig at vi får lov til å være med på å styre hvordan våre medlemmers bidrag til felleskassen blir nyttet. Noe annet er ikke demokratisk og svært urettferdig. Jeg lover at vi i min tid som leder i NSL aldri skal glemme dette og arbeide for retten til medbestemmelse i Sjømatrådet og FHF, samme som de øvrige organisasjonene i næringa har. Annonser med QR-koder Vi vil minne våre annonsører om at de er velkommen, for de som ønsker det, til å trykke QR-koder i sine annonser i Norsk Sjømat. Dette vil gi annonsene et utvidet innhold som alle eksisterende og potensielle nye kunder vil ha nytte av. Det er bare å finne fram smarttelefonen Skann QR-koden her og du er på NSLs nettside. NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 6 norsk sjømat Sjetteklassingene Arild Degerstrøm og Tor Svanus Prante fra Madlavoll skole i Stavanger rekker tunge til hverandre via postkort med millioner av smaksløker. Foto: Jan Inge Haga

7 [ ] Tekst: Av Margrethe Hersleth, Siril Alm, Aase Vorre Skuland, Josefine Skaret, Pirjo Honkanen, Nofima Hva styrer barnas valg av middagsmat Kosthold, ernæring og fremtidens forbrukere er et fremtredende og viktig tema både i Europa og på global basis. I januar 2011 publiserte Nasjonalt råd for ernæring nye kostholdsråd for den norske befolkningen. For å forebygge kroniske kostrelaterte sykdommer i befolkningen, slik som diabetes og overvekt, anbefaler de et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. I følge Helsedirektoratet spiser barn for mye sukker og mettet fett, og for lite grønnsaker. Vi vet også at det er de unge som spiser minst fisk, en matvare som inneholder mange viktige næringsstoffer. Dette er bekymringsfullt siden kostvaner som etableres i barndommen legger grunnlaget for kostvaner og helse senere i livet. Nofima startet et prosjekt på barnas valg av middagsmat i august Formålet med prosjektet er å opparbeide kunnskap for bedre å forstå hva som påvirker barns valg av mat. På den måten kan vi bidra til å gi foreldre og myndigheter råd om hvordan man kan få barn til å spise sunnere mat. Målet med dette prosjektet er todelt. På den ene siden vil vi bygge en solid faglig plattform for etableringen av en metodisk ramme for å studere og dermed kunne forklare barnas valg av mat. På den andre siden tas det sikte på å bringe frem ny kunnskap og forståelse av hvilke produktspesifikke, kontekstrelaterte, sosiale og psykologiske faktorer som påvirker barnas forbruk av sunn mat generelt og sjømat spesielt. preferanser gjennom kommunikasjon og handling. Familier kan segmenteres etter hvordan kommunikasjonsmønsteret er mellom foreldre og barn. En rekke studier dokumenterer at foreldre som har en åpen dialog med barna sine og involverer dem i felles beslutninger, samtidig som de legger til rette for at barna kan gjøre kloke valg, er de familiene med barn med best kosthold. For eksempel vil foreldre som lar barna velge grønnsaker til middag, lære barn å ta egne beslutninger ut fra flere gode alternativer. Barna føler seg mer involvert og vil derfor være mer motivert til å spise grønnsakene. Andre studier har avdekket at foreldre som tilbyr barna belønning, gjerne i form av dessert for å spise opp maten sin, ofte oppnår uønskede effekter. Indirekte forteller man barna at maten er så lite god at man må ha belønning for å spise den. I tillegg er det stor sjanse for at barna utvikler mer aversjon mot maten man ønsker at barna skal spise, og enda sterkere preferanse for mat som brukes som belønning. Delprosjektet ønsker å komme frem til retningslinjer som kan hjelpe foreldre og andre omsorgspersoner å fremstå som gode rollemodeller for å fremme gode matvaner hos barn. En dr. gradsstudent vil ha hovedansvaret for dette delprosjektet som forventes å være ferdigstilt våren I det andre delprosjektet vil det være viktig å kartlegge årsaker til liking og eventuell misliking av sunn middagsmat. Disse årsakene kan være rent sensoriske, men Aktivitetene er delt inn i to samarbeidende delprosjekter, der det ene delprosjektet er opptatt av å avdekke hvordan barna lærer matrelatert adferd fra det sosiale miljøet. Sosial læringsteori fokuserer på læring som skjer i en sosial kontekst, altså hvordan mennesker lærer ved å observere, imitere og modellere andre. Delprosjektet vil undersøke nærmere i hvilken grad kontekstuelle, sosiale og psykologiske faktorer knyttet til middagsmåltidet påvirker barns fremtidige matvalg. Det fokuseres særlig på hvordan foreldrene påvirker barnas Ja, men ikke så veldig, syns klassevenninnene fra klasse 6 A på Tjensvoll skole i Stavanger, Regine Nordvik, Nora Marie Vatland, Hanna Vormeland Paulsen og Vilde Gitmark. Foto: Jan Inge Haga norsk sjømat

8 de må lære å sykle». Dessuten har de fleste barn en viss grad av «matneofobi» (motvillighet til å prøve ny mat), og eksponering vil bidra til å redusere denne motvilligheten. Men som nevnt ovenfor er det også et faktum at spiseopplevelsen hos barn også vil påvirkes av sosiale kontekst og fysiologiske konsekvenser som for eksempel grad av metthet. Barn (og voksne) liker opplevelsen av en god atmosfære rundt måltidet med en påfølgende god metthet. Greier du grønnsaktesten? Begerne hver enkelt sjetteklassing fikk brakt inn i smaksbåsen sin inneholdt brokkoli, nepe, jordskokk, kålrabi og gulrot. Foto: Jan Inge Haga grad av eksponering, forventinger, assosiasjoner og holdninger til mat vil også påvirke smaksoppfattelsen. Når det gjelder barn og valg av mat spiller smaksopplevelsen en stor rolle. De fleste barn spiser hva de liker å spise, og litteraturen viser at når man spør barn om hvorfor de liker visse matvarer er «god smak» det mest vanlige svaret. Ettersom smaksopplevelsen fremkalles fra ulike sanseinntrykk: utseende, lukt smak og tekstur, er det viktig å komponere Fiskepinner Fiskekaker Stekt laks Fiskegrateng Fiskeboller Fiskesuppe Stekt torsk Kokt laks Kokt torsk Sushi middagsretter til barn basert på fisk på en målrettet og balansert måte. Det kan være aktuelt å kombinere kjente smaker som er lett for barn å like (for eksempel sauser) med mindre kjente smaker som barn trenger mer trening for å like (for eksempel torsk). Det er dessuten dokumentert at eksponering for mat, slik at barn skal bli kjent med maten, er en viktig forutsetning for at barn skal like og spise den: «Barn må lære å like sunn mat på samme måte som Hvor godt liker du følgende middagsretter? (Gjennomsnittsverdier) 1=liker veldig dårlig; 2=liker dårlig; 3=liker litt; 4=liker godt; 5=liker veldig godt Totalt Tromsø Ås Stavanger Fig. 1. Resultat fra spørreundersøkelse om hvor godt likt ulike middagsretter basert på fisk var blant barn i alder år (n=238) gitt under Smakens uke 2011 ved Nofimas 3 lokasjoner i Tromsø, Ås og Stavanger Prosjektet i Nofima startet opp i august 2011 og forberedende studier ble gjennomført høsten 2011 i Stavanger, Tromsø, og Ås i forbindelse med Smakens Uke. Smakens Uke er en årlig satsning for å øke bevissthet rundt matkvalitet og matglede hos barn, og arrangeres av LMD og FKD i samarbeid med Nofima, Opplysningskontorene i landbruket, Norges Kokkemesteres Landsforening og Norges Sjømatråd. Målsetning med fjorårets studier i dette prosjektet var å sammenlikne kjennskap til, grad av liking og hvilke type assosiasjoner barn i års alder har til middagsretter basert hhv på fisk og kjøtt, med tilbehør av ulike typer grønnsaker. Barna rapporterte sine assosiasjoner i forhold til presenterte bilder og videre analyse av denne informasjonen kan bidra til å forklare hvorfor barn liker eller ikke liker ulike typer middagsretter. I tillegg ble barna bedt om å fylle ut et spørreskjema med spørsmål om aksept av, kjennskap til og spisefrekvens for ulike fiskeretter og grønnsaker. Her viste svarene at blandingsprodukter av fisk, som fiskepinner, grateng og farseprodukter, var bedre likt enn rene fiskeprodukter (jf. fig 1). Unntaket var stekt laksefilet som kom opp som den tredje best likte fiskeretten. Dette kan komme av at barna blir oftere eksponert for fiskemat og stekt laks ved at de oftere blir servert dette hjemme til middag enn for eksempel sushi, kokt torsk og kokt laks. Det er mulig at blandingsprodukter blir oftere servert fordi de i stor grad er ferdig tilberedt og dermed er et lett tilgjengelig middagsprodukt. Det er også mulig at de i større grad maskerer fiskesmaken og blir dermed bedre likt. Men hva da med den stekte laksen, hvorfor har den så stor aksept blant barna? Noe av svaret kan kanskje være at når barna ble spurt om hvor ofte de hadde lyst på laks til middag, 8 norsk sjømat

9 svarte nesten 30 % at de «ofte» hadde lyst på laks, mens nesten 50 % svarte «av og til». De resterende 20 prosentene svarte de aldri hadde lyst på laks til middag. Dette indikerer at barna som deltok i undersøkelsen hadde et positivt forhold til laks som middagsrett. Hvorfor disse produktene likes av barn i alder år og hva, og ikke minst hvem, som påvirker deres valg og holdninger, vil bli forsøkt besvart i løpet av prosjektet. Det ble også funnet enkelte regionale forskjeller i barns forhold til fisk og middagsretter basert på fisk som det også vil være spennende å se videre på. Barn i Tromsø hadde en høyere grad av aksept for fiskeboller og grateng enn barn fra Ås og Stavanger, mens fiskepinner var bedre likt blant barna fra Ås enn de to andre stedene. Foto: Audun Iversen norsk sjømat

10 Har lakseprisene sett bunnen? Det eneste vi kan si helt sikkert om lakseprisene er at de svinger. I 2011 svingte de mer enn vanlig og vi har aldri tidligere sett så stor forskjell mellom prisene i første og andre halvår. Hva kan vi så vente fremover; fortsatt volatilitet, men, tror vi, på et høyere nivå en hva vi så i annet halvår i fjor. Tilbudssiden er den viktigste drivkraften bak svingningene i lakseprisen. Sykdomsproblemer i Chile (ILA) førte til at produksjonen falt med 68% fra 2008 til Dette førte til fall i globalt tilbud i 2010, til tross for 10% vekst i produksjonen i Norge. Gjennomsnittlig laksepris var opp med 20% i 2010 på toppen av en oppgang på 17% i Norske oppdrettere har altså tjent godt på krisen i Chile. Produksjonen i Chile begynte imidlertid å ta seg kraftig opp fra tredje kvartal 2011, og ventes å være tilbake til gamle høyder i løpe av de neste 12 månedene. Slaktingen viser en fortsatt høy vekst fra Norge i 2012, noe som vil gi en total tilbudsvekst på 13% - 14% i år. Historisk har en slik tilbudsvekst medført et prisfall på 11% -14%, dvs. til omkring NOK 26 - NOK 27 per kg i Oslo. Dette er basert på en regresjonsanalyse med endring i tilbudet som den uavhengige variabelen. Analysen viser at en tilbudsvekst på mer enn 6.5% gir fall i prisene. Historikken viser imidlertid også at prisfallet blir større enn predikert når prisene kommer fra et høyt nivå (kraftig stigning året før). Det var denne effekten som gjorde seg gjeldende under det dramatiske prisfallet i fjor. Lakseprisen er i uke 12 omkring kr. 28, noe som er 30% lavere enn på samme tid i fjor men 58% høyere enn bunnen i november. Stigningen har kommet til tross for at slaktingen i Norge var opp 18% både regnet fra da lakseprisen bunnet ut i uke 43 og i de ni første ukene i år. Vi har sett en enda kraftigere økning i tilbudet på verdensbasis. 10 norsk sjømat

11 [ ] Tekst: Geir Kristiansen, SpareBank 1 Markets Det sterke laksemarkedet skyldes en positiv respons i på lavere konsumentpriser. Dette er spesielt tydelig i Asia og Russland, hvor fallet i spot prisene raskt ble reflektert i prisene i butikkhyllene. Russland økte importen av norsk laks med 23% i 2011 og med 41% i fjerde kvartal, og er nå nesen like stor importør av norsk laks som Frankrike. De store markedene i Europa henger noe etter, som følge av en større treghet i prisfallet. Vi ser likevel at etterspørselen etter fersk laks har økt på bekostning av røkelaks, hvor tregheten har vært størst. Vi tror at etterspørselen i Frankrike og i det prisfølsomme tyske markedet er i ferd med å få en boost nå når prisfallet har begynt å tilta på populære produkter. Den mest imponerende etterspørselsutviklingen har vi likevel sett i Sør Europa. I 2011 vokste det spanske markedet med 18%, det portugisiske med 45% og det greske med ikke mindre enn 327%. Denne veksten kommer til tross for en svak økonomisk utvikling i disse landene. Årsaken til denne veksten er nok sammensatt, og en vellykket langsiktig bearbeiding av markedene har hatt en effekt. Imidlertid synes det også som at middelklassen har valgt bort mer kostbare lokale fiskeslag til fordel for laks, som er et billigere alternativ med høy kvalitet. Laks har blitt et produkt som tjener på at husholdningene har blitt mer kostnadsbevisste. Fallet i lakseprisen gir altså en umiddelbar effekt på etterspørselen så snart den reflekteres i butikkhyllene. Det gir i sin tur grunnlag for en økning av lakseprisen til et normalnivå som vi tror ligger i underkant av NOK 30 i Fallende tilbudsvekt fra 2013 og fremover vil gjøre at lakseprisen ventes å stige årene fremover. Før vi kommer så langt skal vi imidlertid gjennom et utfordrende annet halvår. En mild vinter har gitt en unormal god tilvekst gjennom vinteren, noe som reflekteres i en kraftig økning i fôrsalget (+44% per uke 8). Dette har bidratt til den høye veksten i slaktingen hittil i år, og vil bidra til at laks som var planlagt slaktet i tredje kvartal må slaktes tidligere. Dette er en følge av de norske reglene for maksimal biomasse per lisens og lokalitet. Det er usikkert hvordan utslaget blir i annet halvår, men det er klart at årsveksten da vil avta. Imidlertid er sesongmønsteret i laksemarkedet slik at lavt tilbud i første halvår gir gode priser mens et økende tilbud gjennom sommeren og høsten normalt gir fallende priser frem til november. Vi tror at dette vil skje også i år. Spørsmålet er når prisfallet starter. Geir Kristiansen, SpareBank 1 Markets Vår hypotese er at vi i år vil få en normal sesongutvikling med de høyeste prisene rundt påske og de laveste i november. Vi tror imidlertid at prisen bunner ut noe over kr. 20 mot kr i uke 43 i fjor. Svaret på spørsmålet i overskriften er altså ja; vi tror at vi så bunnen i fjerde kvartal i fjor. Vi har imidlertid ennå ikke sett de laveste prisene i år. For en aksjeinvestor så tror vi at lavere laksepriser vil gi muligheter til gunstige investeringer i sektoren i løpet av annet halvår Chile Canada Other UK Norway ,000 tonnes, rwe E 2013E 2014E 2015E Verdens forsyning av atlantisk laks: Fallende produksjonsvekst for atlantisk laks kommende år. Nær full kapasitetsutnyttelse bortsett fra i Chile. norsk sjømat

12 12 norsk sjømat Effektiv merking. Blekkstrålemerking av emballasje skjer direkte på produksjonslinje, i alle hastigheter.

13 [ ] Tekst: frode kvamstad. foto: ACT Logimark Merkbar tilstedeværelse fra ACT Logimark ACT Logimark er totalleverandør av industrielle merke-, kontroll- og systemløsninger til industrien og etablerte våren 2010 eget kontor i Tromsø. De har på kort tid fått en omfattende kundeportefølje innenfor blant annet kjøtt-, bryggeri-, og fiskeribransjen. - Vi ser et stort behov for våre produkter og våre løsninger, og er tatt varmt imot som en alternativ leverandør til industrien her i nord, sier regionssjef for ACT Logimark i Nord-Norge, Ruben Nergård. - Det siste året har vi opplevd stor vekst, og i vår region har vi jobbet spesielt målrettet mot kunder i fiskeribransjen. ACT Logimark har nå flere større prosjekter innen fiskerisektoren hvor leveransene har vært banebrytende, forteller han. En av kundene det vises til er Mainstream Hammerfest, en ny fabrikk for lakseforedling. ACT Logimark har sammen med selskapene First Process og Valka levert sjekkvekter, metalldetektorer, «print and apply» etiketteringsmaskiner samt etiketter. - Våre produkter er spesielt robuste og egnet for industri, dessuten gir vår leveranse en mer stabil og sikker drift, sier prosjektansvarlig i ACT Logimark, Egil Sørflaten. - Et eksempel er metalldetektorene vi har levert. De er de eneste metalldetektorene i verden som kan jobbe i flere frekvenser samtidig, noe som betyr en bedre og jevnere deteksjonsevne. Det resulterer i færre feilutkast og en mer optimal drift, sier han. Bra-vask/Bra-kasser på Herøy har et nytt konsept med en egen produksjon av EPS fiskekasser vegg i vegg med fiskefabrikken til Marine Harvest. ACT Logimark har levert en helt spesiell løsning med automatisk vektkontroll av alle kasser, logomerking og sporkodemerking. Hos Bra-vask har vi laget en unik løsning i den forstand at det er første gang at alle EPS-kassene kan kontrolleres og merkes i et og samme system, forklarer Sørflaten. - Tidligere har man benyttet manuelle, og tilfeldige veiekontroller av de ferdige kassene. Her får man en optimal produksjonsstyring fordi man hele tiden under produksjonen har vektkontroll på samtlige kasser. Dessuten kan kassene merkes med en unik sporkode. Denne koden følger kassen hele veien og gjør den sporbar. - Vi har også satt inn et nytt logomerkingssystem for påføring av logo på kassene. Tidligere har det vært begrenset hvor mange farger man kunne benytte, men med ny teknologi kan man nå merke kassene i fire fargers logoer, i alle fargekombinasjoner. Den digitale fargeblekkmaskinen gir en unik mulighet til å merke fiskekasser i EPS eller hvit papp emballasje med logo i alle farger (CMYK) standard. Det er nå enkelt å lage nye logoer med tekst, bilder og datafelter, hevder prosjektlederen. ACT Logimark er leverandør til alle industrier, store eller små. De har kunder innenfor en rekke forskjellige bransjer, fra enkeltmannsforetak innenfor Bondens Marked, til Norges største industrikonsern. - Vi er spesielt fornøyde med å ha vært med den nyoppstartede kjøttprodusenten Gourmet Lyngen, sier regionssjef Nergård. Her har vi fått levere en totalløsning for veiing og merking, samt alle etiketter - som er produsentens kommunikasjon med kunden når varene ligger i kjøledisken. ACT Logimark har bistått med sin kompetanse innenfor regelverket for merking av de ulike forpakningsnivående, spesielt tilknyttet veievare. - Dette er et helt eget fag som man må kunne for å være en leverandør til denne industrien, forklarer han. Regionssjef Ruben Nergård, som opprinnelig er fra Finnsnes i Troms, syntes det etter fire år i Oslo nå bare er en glede å kjøre rundt i Nord- Norge på kundebesøk. - Vi har en stor og langstrakt region og kundene er sjelden plassert midt i byene. Det blir mange timer bak rattet. Men vi drar dit kundene er uansett, avslutter den blide regionssjefen i ACT Logimark. Regionssjef i ACT Logimark, Ruben Nergård gratulerer daglig leder og gründer i Gourmet Lyngen Kirsti Sollied med ferdig produkt ute i disk. ACT Logimark har levert komplett veie- og merkeløsning samt alle etiketter på F-Pak og D-Pak. norsk sjømat

14 Markedsstrategi for fangstbasert akvakultur av torsk Levendelagret eller oppfôret vill torsk har en rekke positive egenskaper på linje med oppdrettsfisk. Den har høy og jevn kvalitet, er uten parasitter og leveringstidspunkt kan garanteres, noe som innebærer at ferskhet (hylletid) og logistikk kan optimaliseres for kunden. Dette gir i utgangspunktet gode muligheter for differensieringsstrategier og langsiktige leveringsavtaler med attraktive og lønnsomme kunder. Til tross for dette selges denne torsken primært i spotmarkedet. I denne artikkelen diskuterer vi denne strategien samt implikasjoner for eventuell fremtidig vekst innenfor dette produksjonskonseptet. Fersk torsk som standardvare Fersk torsk er i stor grad en standardvare hvor pris og tilgjengelighet er de viktigste konkurransevariablene. Dette illustreres ved at kundene ikke er villig til å betale mer for levendelagret/oppfôret torsk så lenge det finnes villtorsk i markedet. Prisene på fersk torsk svinger mye i løpet av året (se figur 1). En viktig årsak til dette er de sesongmessige variasjonene i landet kvantum. Men det er også andre årsaker slik som størrelsen på kvoter, økonomiske konjunkturer i kjøperlandene og hjemme som påvirker prisen. Mange usikkerhetsmomenter og lavt kvantum gjør det svært risikabelt å inngå langsiktige priskontrakter. Fersk levendelagret/oppfôret torsk som eksporteres selges derfor i dag nærmest utelukkende i spotmarkedet. Her oppnår imidlertid produsent/eksportør gode priser ved å utnytte perioder med tilbudsunderskudd. Figur 1 viser at eksporten av fersk hel torsk fra Norge varierer sterkt gjennom året både når det gjelder pris og volum. Dette mønsteret gjentar seg år etter år og henger sammen med det sesongbaserte fisket etter torsk. I 2010 økte prisen med 50 prosent fra 20 kr/kg i april til 30 kr/kg i august. Ved å slakte torsken på sensommeren/høsten når det er minst fersk torsk i markedet kan betydelige prispremier oppnås sammenlignet med prisene som oppnås i mars/april. 14 norsk sjømat

15 [ ] TeksT: Geir Sogn-Grundvåg, Finn-Arne Egeness, Øystein Hermansen og Thomas A. Larsen, Nofima Marked Eksport (tonn) Utnyttelse av daglige prisvariasjoner Et annet interessant forhold er at prisene også varierer fra dag til dag og at dette følger et relativt etablert mønster. Dette vises tydelig av figur 2. Det er verd å merke seg at de daglige variasjonene i salgsvolum følger det samme mønsteret som salget av fersk hel laks. Forklaringen vi har fått fra eksportørene er variasjoner i etterspørselen knyttet til ulike preferanser hos ulike kundegrupper. Store supermarkedskjeder i Frankrike vil for eksempel gjerne ha fersk torsk levert hos seg på søndag/mandag, som normalt betyr at fisken sendes fra Norge på torsdag/ fredag (noe som forklarer at så mye som 40 prosent av ukevolumet forlater landet på fredag). Da har de fisk i sine butikker frem til onsdag/torsdag, når de ønsker nye leveranser. Disse etterspørselsvariasjonene leder også til prisvariasjoner som kan utnyttes av produsenter/eksportører ved å selge på de dagene en oppnår best pris. Figur 2 viser at gjennomsnittlig pris for all norsk eksport av fersk torsk i uke 35 i 2009 er 29 kroner. Variasjonene er store, for eksempel er prisen 21 kroner onsdag, mens den er 33 kroner på tirsdag. En aktør med leveringsklar fersk torsk kan dermed velge en salgsstrategi som gir økt inntjening, gitt at den daglige eksportprisen er et godt bilde på spotprisen. Eksportører vi har snakket med er også på vakt i forhold til andre forhold som påvirker etterspørselen etter fersk torsk. Et slikt forhold er værforholdene i ulike fiskerier. Når det er dårlig vær i havområdene utenfor Nord-Norge, Danmark, Nederland, Frankrike, Island eller i Østersjøen, påvirkes tilførselen og dermed prisene i spotmarkedet. Dette forsøker eksportørene å utnytte ved å anbefale slakting av levendelagret torsk når værmeldingen tyder på reduserte tilførsler. På samme måte anbefaler eksportørene redusert slakting før høytider og høytidsdager som erfaringsmessig gir redusert etterspørsel. Det oppgis også som en fordel at når levendelagret/oppfôret torsk først er slaktet og pakket, så har eksportøren litt ekstra tid på å selge fisken fordi den er så fersk. Hvis det er lave markedspriser på slaktedagen, kan torsken lagres noen dager på is, og fortsatt være konkurransedyktig i ferskfiskmarkedet. Dette øker muligheten for og treffe markedet på rett tidspunkt. Et viktig poeng er at når det er manko på fersk hel torsk i markedet så er det også manko på ferske filetprodukter. For å utnytte slike topper i etterspørselen, er det en fordel å kunne spre salget på de viktigste filetproduktene i tillegg til hel fisk. Med en bredere produktportefølje av ferske torskeprodukter kan det oppnås gode priser på alle produktene. Dessuten unngår man at utbudet av fersk hel torsk blir for stort. Det medfører ofte raskt prisfall som bidrar til at industrielle kjøpere kan profitere på videresalg av filetprodukter. Markedet for fersk torsk er imidlertid Villfangst Oppdrett Eksportpris Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1. Gjennomsnittlig pris og volum for eksportert fersk torsk per måned (2010). Kilde: Statistisk sentralbyrå. Eksportpris (NOK/kg) Kvantum Pris Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn Figur 2. Gjennomsnittlig pris og volum for eksportert fersk torsk i uke 35 i Kilde: Statistisk sentralbyrå. Eksportpris (NOK/kg) tynt. Det vil si at relativt små økninger i tilbudet vil ha stor innvirkning på prisen. Tinte filetprodukter av torsk vil også kunne bidra til økt konkurranse i enkelte markeder. Slike tinte produkter løser tilførselsproblemene for ferskfisk siden fisken kan tines i takt med etterspørselen, samtidig som kvaliteten er god. I det viktige britiske markedet har tint filetprodukter av torsk fått innpass hos de fleste store supermarkedskjedene. Strategiske implikasjoner Fersk torsk fra fangstbasert akvakultur selges i dag som en standardvare i et spotmarked med store variasjoner i tilbudet som gir betydelige prissvingninger. Dette Eksport (tonn) norsk sjømat

16 utnyttes til det fulle med fangst på våren og slakting på sommer/høst. Så lenge produksjonen av levendelagret/oppfôret torsk er så lav som i dag (cirka tonn per år) synes dette å være en fornuftig strategi. Dersom næringen ønsker å vokse, er det imidlertid god grunn til å revurdere denne strategien. For det første vil relativt små tilbudsøkninger lede til prisfall i markedet for fersk torsk på sommeren og tidlig høst. For det andre møter fangstbasert havbruk også konkurranse fra oppdrettstorsk som i stor grad selges i det samme markedet. For det tredje kan tilbudet av fersk torsk øke dersom torskekvotene øker i fremtiden. Et fjerde forhold som bør tas med i betraktningen er at økt aksept for tint torskefilet i ferskfiskdiskene i sentrale europeiske markeder vil kunne redusere etterspørselen etter genuint fersk torsk. Ikke bare løser denne fisken logistikkutfordringer knyttet til fersk villfanget fisk den har og god kvalitet og kan kjøpes inn i perioder av året med lav pris. Strategien med salg av levendelagret torsk i et sterkt konkurranseutsatt marked, hvor det ikke gjøres forsøk på differensiering fra annen fersk torsk og hvor flere av de antatt positive egenskapene i liten grad utnyttes er neppe veien å gå dersom dette produksjonskonseptet skal ta av. Et helt sentralt spørsmål i så måte er om det eksisterer kunder som foretrekker denne fisken fremfor annen torsk og helst at de er villig til å betale en prispremie for disse egenskapene? Det som trengs er med andre ord betalingsvillige og lojale kunder som kan sikre lønnsomhet og stabilitet i hele verdikjeden noe som er nødvendig for å kunne overholde kontrakter med hensyn til både kvalitet og volum over tid. Nå er det selvsagt slike lønnsomme og lojale kunder alle drømmer om, så enkelt er det nødvendigvis ikke. Men dersom fangstbasert akvakultur av torsk skal kunne bli noe mer enn et ubetydelig spotprodukt, og en buffer for noen få produksjonsanlegg, må aktørene tenke nøye gjennom hvordan markedsarbeidet legges opp. Etter vår mening bør arbeidet starte med en identifisering av og dialog med potensielle kunder slik at de positive egenskapene som kan tilbys i best mulig grad kan skreddersys, samtidig som eventuelle negative oppfatninger av egenskaper som mørk skinnfarge og uvant tekstur på fileten kan forklares og elimineres. Arbeidet er en del av prosjektet Sjømatnæringen: produktdifferensiering og konkurransefortrinn, finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). 16 norsk sjømat

17

18 18 norsk sjømat

19 [ ] TekST og foto: kristin sæther Jøkelfjord Laks: Nye eiere gammel oppskrift Jøkelfjord Laks er en liten oppdretter i Nord-Norge med sterke lokale bindinger. I 2011 ble bedriften solgt til polske Morpol. Norsk Sjømat dro på besøk for å se hvilke konsekvenser dette har gitt. I Kvænangen kommune i Nord-Troms, ikke langt fra utløpet til Jøkelfjordbreen, finner vi hovedkontoret til Jøkelfjord Laks AS. Selskapet ble stiftet i 1986, og er i dag et heleid datterselskap av Morpol ASA, børsnotert på Oslo Børs. Det som i sin tid startet med små merder, utsett av smolt og en campingvogn i fjæra, er i dag en topp moderne bedrift som eksporterer laks for mer enn 200 millioner kroner årlig. Med sine 44 årsverk, er bedriften kommunens største private arbeidsplass. Da de gamle eierne solgte bedriften i 2011 trakk de seg samtidig fra alle ledende verv i bedriften. Med nye eiere ble det derfor også tilsatt ny daglig leder. Robert Falchenberg Jørgensen (38) ble tilsatt som ny sjef for Jøkelfjord Laks fra april Jørgensen kommer fra Oslo, men var langt i fra et nytt bekjentskap for de ansatte i Jøkelfjord Laks. Han har vært ansatt i Daglig leder Robert Falchenberg Jørgensen på hovedkontoret i Jøkelfjord. På veggen bak henger tidligere daglig leder, Arne Evensen. bedriften siden 1997, i de siste 13 år som leder for slakteriet. Robert Jørgensen flyttet fra Oslo til Honningsvåg som 17-åring. Der bodde han hos bestefaren mens han fullførte tømrerlinja på videregående. Etterpå skiftet han over til handel og kontor. Helt fra jeg som liten besøkte bestefar var det egentlig fisk jeg ønsket å jobbe med, forteller han. Møtet med en av Kvænangens døtre på videregående førte han til sommerjobb på fiskebruket i Jøkelfjord som senere skulle bli kjøpt opp og gjort om til slakteri for oppdrettsvirksomheten. Etter militæret, og utdanning har han vært i Jøkelfjord. Og nå har han altså fungert som daglig leder for Jøkelfjord Laks i 1 år. Utover ny daglig leder og nytt styre er det ikke mange endringer i Jøkelfjord laks i følge Jørgensen. Bedriften jobber som tidligere, med samme intensjoner og mål som før salget. Den største endringen er at vi ikke lengre har kontakt med eksportørene, forteller han. Før salget til Morpol solgte Jøkelfjord Laks til de mange eksportørene i landet. Dette er nå helt borte, og all laks håndteres innenfor Morpol. Bedriften har også fått nye kontakter i Morpols produksjonsselskap i Skottland. Vi har et godt samarbeid med skottene, og besøker hverandre for gjensidig læring og nytte, sier Jørgensen. Produksjon Jøkelfjord Laks har 2 egne settefiskselskap, Jøkelsmolt og Jøkelfjord Edelfisk. Jøkelsmolt ligger i Skjervøy kommune, og her er det både klekkeri og produksjon av om lag 1 mill smolt. På Jøkelfjord Edelfisk produseres om lag vår- og høstsmolt. Produksjonen av settefisk er begrenset på grunn av vanntilgang. Det er imidlertid planer om å gå over til resirkulering av vannet og utvidet produksjon på Jøkelsmolt. Jøkelfjord Laks har per i dag 7 konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. I tillegg drifter de en skolekonsesjon for Skjervøy videregående skole. Bedriften har 10 lokaliteter til rådighet som alle ligger i Kvænangen kommune. I år settes ut ca 1,6 mill smolt, og fisken skal helst være mer enn 6 kg rund vekt ved slakting 1,5 til 2 år senere. Årlig produksjon ligger på ca 6500 tonn. Bedriften har så langt ikke produsert opp mot taket for hva de har tillatelse til på konsernnivå i matfiskleddet. Dette har hatt sammenheng med antall utsatt settefisk. En forventer at utvidelse av settefiskkapasiteten skal kunne øke produksjonen på sjøen slik at bedriften nærmer seg konsesjonstaket i perioder av året. Det har ikke vært aktuelt for bedriften å kjøpe de om lag smolt som ville gitt bedriften en økt utnyttelse av kapasiteten på matfisksiden. Vi er heldige og driver alene i Kvænangsfjorden. Vi vil ikke ta sjansen på å ta inn ekstern smolt, sier Jørgensen. Vi vurderer risikoen som større en mulig gevinst for det, og har derfor satset på å bygge opp egen produksjon i stedet, forteller han. Produksjonen gir grunnlag for helårig drift på Jøkelfjord slakteri. Slaktelinja er oppgradert i løpet av siste år. Det er investert i 4 nye slagmaskiner, med samlet kapa- norsk sjømat

20 sitet på inntil 60 fisk per minutt. Fisken blir da samtidig bløgget. Bedriften er svært godt fornøyd med denne løsningen. Hver uke sendes 6-7 trailere med om lag 20 tonn fersk laks pr. slaktelinje fra slakteriet. Trailerne kjører fra Kvænangen til Narvik, hvor laksen lastes om bord på tog sørover. Etter omlasting i Oslo når laksen endeholdeplassen som er Morpols røykeri i Ustka i Polen. Jøkelfjord Laks har også egen røyking av fisk. Røykesjef Per Svein Thomassen produserer omtrent 60 sider laks hver uke. Og sluttproduktet er av god gammel kvalitet! Produktet er ikke tilgjengelig i butikker, men selges til lokalbefolkningen. I følge Robert Jørgensen har det knapt vært en basar eller utlodning i Kvænangen de seneste årene uten at røykt laks fra Jøkelfjord Laks har vært en av gevinstene. Vi tjener ikke penger på dette. Det er en del av det vi gjør for å beholde lokal stolthet og goodwill i Kvænangen, sier Jørgensen. Rekruttering og kompetanse Alle ansatte i Jøkelfjord Laks, både på land og på sjø har fagbrev. Per i dag har bedriften 2 ansatte som går på Skjervøy videregående skole for å få formell kompetanse. For å sikre fremtidig rekruttering lokalt og synliggjøre oppdrett for ungdommene i lokalsamfunnet, har Jøkelfjord Laks tett kontakt med ungdomsskolen. Kvænangen kommune har 1300 innbyggere, og kun ca 20 elever går ut av ungdomsskolen hvert år. Jøkelfjord Laks erkjenner derfor nødvendigheten av å gjøre seg lekker for disse for å sikre rekrutteringen. Elevene er blant annet på besøk på de ulike delene av bedriften, og får se hva de ulike arbeidsoppgavene består i. Og ungdommene synes arbeid på oppdrettsanlegg er spennende. Det er en klar fordel at mye arbeid utføres med ny teknologi, forteller Jørgensen. Også lønnsbetingelser og arbeidstidene som tilbys er forlokkende for mange. I tillegg tilbyr også Jøkelfjord Laks muligheten for utveksling med søsterbedriften i Skottland. Bedriften har likevel vært nødt til å rekruttere også fra utenfor kommunen, spesielt til jobber på sjøanleggene. Selv om Jøkelfjord Laks er en bedrift med omsetning på flere hundre millioner, så regnes de likevel i mange sammenhenger som en Per Svein Thomassen viser fram nyrøkte sider av Jøkelfjordlaks. liten oppdretter. Dette gjenspeiler seg også i behovet for arbeidskraft. Vi har behov for generalister hos oss, sier Jørgensen. Våre ansatte får ansvar for mange forskjellige oppgaver, som kanskje i andre oppdrettsbedrifter kan utføres av flere spesialister. Hos oss må de kunne litt av alt, utdyper han. En lokal bedrift Kontakten med lokalsamfunnet er grunnleggende for Jøkelfjord Laks. Den var det før salget og den er det også nå. Alle ansatte på slakteriet er folkeregistrert i Kvænangen og skatter dermed lokalt. Ved behov henter bedriften inn sesongarbeidere fra bl.a. Estland. De fleste helårige ansatte kommer imidlertid fra kommunen. En del av kjøpskontrakten i 2011 var at slakteriet i Jøkelfjord skulle bestå i en bestemt tidsperiode. Dette var og er viktig for både oss og lokalsamfunnet, sier Jørgensen. De nye eierne viser også at de virkelig vil satse videre på slakteriet i Jøkelfjord, da de allerede har investert store summer der, og fortsatt har store planer for videre utvikling på slakteriet i tiden fremover. Vi er en stor arbeidsgiver i kommunen, og bidrar med store inntekter lokalt. For Kvænangen er det selvfølgelig avgjørende at dette fortsetter i framtiden, avslutter han. Gammel oppskrift Jøkelfjord Laks drives i dag i stor grad som den ble drevet før salget til Morpol. Fokus er fortsatt på fiskehelse, miljø, røkting av fisk, høy kompetanse hos de ansatte og høy kvalitet i alle ledd. Og fortsatt står den gjensidige avhengigheten mellom lokalsamfunnet og bedriften i fokus for alle beslutninger. Eierne er nye, men oppskriften på hvordan bedriften skal lykkes er gammel. 20 norsk sjømat