vsßhs o Ordfører o Varaordfører o Rådmann Møteinnkalling Informasjon: 0t8lt4 0t9lt4 Innhold 0l7l14 02Ut4 Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Transkript

1 vsßhs Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskapet Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: o Ordfører o Varaordfører o Rådmann Saksnr. 0l7l14 0t8lt4 0t9lt Ut Innhold fusrapport IKØ Klage - søknad om omdisponering av dyrket mark, gnr 88 bnr I Utredning - salg kommunale boliger. Finnskogen Oppvekstsenter - organisering og økonomi Innbyggerundersøkels en Hygienesykepleier Byregionprosjektet fusbudsjett 2015 og økonomiplan20l Hedmark revisjon IKS Kirkenær, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

2 v GRUE kommune Årsrapp ortlkø Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-FOO I l/581 Turid J. Bjerkestrand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0r7lt4 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Årsrapporten for interkommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud tas til orientering. Sakens dokumenter: Årsrapport fra lkø (InterKommunal Øyeblikkelig hj elp døgntilbud) Herav som vedlegg: Årsrapport fra lkø (InterKommunal Øyeblikkelig hjelp døgntilbud) Saksopplysninger: Vedlagt følger den første arsrapporten for øyeblikkelig hjelp døgntilbud i 7. etasje Kongsvinger sykehus. Avdelingen ble åpnet i juni Vurdering: Dette er den første rapporten for tilbudet om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Grue har ca 0,8 senger i avdelingen.

3 vsßhs Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-88/l t1/s67 T Turid Bjerkestrand Klage - søknad om omdisponering av dyrket mark, gnr 88 bnr 1 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 018/14 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak Grue kommune gir iht jordloven $$ I og 9, Arne Wilhelm Mohn Omsted, Bjerke Gâtrd,2260 Kirkenær ikke tillatelse til omdisponering av 37 daa dyrket mark til juletreproduksjon. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker Bjerke Gård 12 U Bjerke Gård 13 I Bjerke Gard Tittel Søknad om disponering av jordbruksareal Søknad om omdisponering av j ordbruksare al, Klage på administrativt vedtak Herav som vedlegg: 13 I Bjerke Gård Klage på administrativt vedtak Saksopplysninger: Bjerke Gård, 2260Kirkenær sin søknad om omdisponering av jordbruksareal på gnr 88, bnrl, på Østbakken ved Opaker ble behandlet administrativt I Følgende vedtak ble fattet: "Grue kommune gir iht jordloven $$ 1 og 9, Ame Wilhelm Mohn Omsted, Bjerke Gärd,2260 Kirkenær ikke tillatelse til omdisponering av 37 daa dyrket mark til juletreproduksjon. Omsted har klaget på vedtaket i klage av Bjerke Gard søker om å få omdisponere 37 dekar dyrket mark til juletreproduksjon. Det omsøkte arealet kalles "Østbakken" og ligger ca 300 meter øst for hovedarealet tilplantet med juletrær på Opaker, ref kartutsnitt vedlegg I fra søker. I nordre del av jordet Østbakken har Bjerke Gård tilplantet 4,2 dekar med juletrær på en del av jordet som var mindre arronderingsmessig god for matproduksj on. Arealet på Østbakken beskrives av søker som utsatt for erosjon og deler av jordet er relativt

4 bratt. Østbakken slik det fremstår i dag har imidlertid en svært god arrondering. Angående omdisponering av landbruksareal vises det til rundskriv M "Omdisponering og deling- lov om jord fiordlova) 12.mai 1995 nr 23 $$9 og12" s. 12 hvor det star under kap.7.3 at dyrka jord kan ikke brukes til annet enn jordbruksproduksjon uten samtykke. Kapitel sier at det ikke er noe absolutt forbud mot omdisponering. Men kommunen, som har ñtt departementets myndighet, kan i "særlige høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika". Klagen er inndelt i punkter under overskriften "Anførsler for klagen". Klagen vedlegges saken. Vurdering: Formannskapet har tidligere innvilget søknader om å omdisponere areal til juletreproduksjon på Bjerke Gård, til sammen 26,2 dekar. Disse tidligere omdisponerte arealene var østvendt, har skog foran som skygger mot syd og arealene lå i hovedsak helt opp til skoggrensa i vest og nord. Enhet for landbruk, næring og teknikk har innvilget omdisponering av 41 dekar for juletreproduksjon i forlengelse av arealene formannskapet tidligere innvilget. Disse tidligere omdisponerte arealene lå delvis på arealer som i følge Skog og landskap (Norsk institutt for skog og landskap) ligger utenfor "svært god jordkvalitet". Fylkesmannen i Hedmarkga2. oktober 2013 tt et notat til kommunene som skal være et hjelpemiddel for kommunene ved behandling av enkeltsøknader for omdisponering av juletreproduksjon på dyrka jord. Her anføres det de beste arealene (ordkvalitet og arrondering) bør forbeholdes matproduksjon i Hedmark og det bør ikke legges til rette for juletreproduksjon på den beste jorda, matkornarealer. I følge Skog og landskaps arealressurskart er Østbakkens arealer definert med "svært god jordkvalitet". Arealene til Østbakken har dessuten en meget god arrondering i forhold til jordbruksdyrking. Med henvisning til Skog og landskaps arealkart over Grue vurderer vi det dit hen at det finnes mange andre arealer i kommunen som det er lettere å argumentere for kan omdisponeres til juletreproduksjon enn Østbakken. Enhet for Landbruk, næring og teknikk har også synfart jordet i en befaring og konkludert med at arealene ikke ligger vanskelig til for å utnytte de rasjonelt til matproduksjon. Vi vurderer det som svært positivt at Bjerke Gård bygger en kompetansevirksomhet basert på juletrær og det er positivt at de har Ëtt innvilget opptak i "inkubatorprogrammet" til Hedmark Kunnskapspark. For å stimulere til juletredyrking i Grue har Skogbruksjefen i Grue bevilget rentemidler til ØstNorges Juletrelag for å oppmuntre deres virksomhet lokalt. Vi har tatt kontakt med grunneier for å få en dialog om grunneier kan vurdere alternative arealer i stedet for Østbakken. I vurdering av søknaden har vi vurdert det som de mest egnede arealene på eiendommen 88/l i Grue allerede har blitt omdisponert til juletreproduksjonsdyrking. Men vi har foreslått for søker at et alternativt areal på ca 5 dekar syd for allerede tilplantet areal påjordet "Bringsrud", et arealpäca 6 dekar syd øst for tilplantet areal på "Bringsrud" og et areal på ca 10 dekar på jordet "Haugen og Myren" rett nordvest for parkeringsplassen på Opaker Gård kunne vurderes omdisponert hvis vi fikk en søknad om dette og kan synfare området på barmark. Vi har også med bakgrunn i tro på søkers forretningsmodell henstilt Bjerke Gard om å vurdere å leie arealer andre steder i Grue som har en dårligere arrondering, samt darligere jordkvalitet til juletreproduksjon enn Østbakken. Klager anfører at vi ikke har vurdert alle elementer i søknaden. Enhet for Landbruk, næring og teknikk foretok befaring på omsøkt areal 18. mars i år og har støttet seg til dette før vedtak ble fattet. Synfaring som ble utført på barmark bekrefter det finnes skjær i dagen på en mindre del av jordet ovenfor kraftlinja. I forberedelsene til saksbehandlingen vurderte kommunen om deler av arealet vest for kraftlinjen på Østbakken kan omdisponeres ut fra erosjon og

5 jordegenskaper. Enhet for landbruk, næring og teknikk vurderte da dette arealet ville splitte arronderingen av et godt arrondertjorde i to. Bjerke Gård viser i klagen på administrativt vedtak til arealer i Ringsaker og Stiklestad som ligger synlig inntil offentlig vei. Vi kan imøtekomme argumentasjon i forhold til kulturlandskapet. Grue kommune kan imidlertid ikke se at klagen inneholder momenter som tilsier at vedtaket bør endres.

6 GRUE kommune Utredning - salg kommunsale boliger. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-FI Sigbjørn Sæther Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 019t14 Form Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fremme slik innstilling: 1. Det foretas ingen avhending av kommunale boliger på nåværende tidspunkt. 2. En ny vurdering av eventuelt salg tas i forbindelse med endelig avklaring rundt organisering av drift av kommunens utleieboliger. Sakens dokumenter: I(ommunale boliger Bergesida - Kommunale boliger Bergesida - Utredning fra enhet for eiendom (word-dokument) tallmateriale fra enhet for eiendom (excel-dokument) Herav som vedleqq: Kommunale boliger Bergesida - Utredning fra Eiendom (word-dokument) Kommunale boliger Bergesida - tallmateriale fra Eiendom (excel-dokument) Saksopplysninger: Det vises til vedlagte utredning og oppstilling. Utredningen er basert på vedtak i kommunestyret i sak72l13 pkt.2 vedrørende behandling av boligsosial handlingsplan. I planen er det i pkt.2 bedt om at det utarbeides et forslag til avhending av kommunal boligmasse herunder utleieboliger i Bergesida. Saksframstillingen og vedlegget er i hovedsak viet boligene i Bergesiden. Fristen for punktet i planen var satt til 1. halvår Det forutsettes at netto inntekt av et eventuelt salg av boliger går til tilbakebetaling av gjeld Vurdering: På nåværende tidspunkt foreslås det å ikke avhende boligene i Bergesiden, men at administrasjonen tar disse med videre i arbeidet med pkt. 6 i boligsosial handlingsplan, som gjelder organisering av kommunens utleieboliger. Denne utredningen skal etter planen være ferdig i løpet av 2.halvär 2014.

7 GRUE komrnune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A2O 14/242 Anne Berit Gullikstad Finnskogen Oppvekstsenter - organisering og økonomi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 020/14 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår'formannskapet til å fremme slik innstilling Finnskogen oppvekstsenter driftes ordinært og i tråd med budsjettforutsetningene med skole for I trinn for skoleåret 2014/2015 Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker I I Grue Arbeiderparti Tittel Sak ang Finnskogen Oppvekstsenter Herav som vedless: Sak ang Finnskogen Oppvekstsenter Grue Arbeiderparti Saksopplysninger: Det er politisk fremmet et ønske om en sak for å vurdere organisering og økonomiske konsekvenser ved Finnskogen oppvekstsenter på bakgrunn av at FAU ved oppvekstsenteret har ønsket en utvidelse med 5. og 6. trinn ved Finnskogen oppvekstsenter fra høsten FAU redegiør i en henvendelse for sin begrunnelse og legger fram antatt elevtall på de ulike trinn med bakgrunn i inneværende skoleårs elevtall samt overgangfrabamehage til 1. trinn. (Dokumentet er ikke vedlagt i sin helhet pga bruk av navn på elever) Kort historikk: Fra iverksetting av ny barnehage- og skolestruktur i 2009 har Finnskogen Oppvekstsenter (FOS) vært organisert med en felles senterleder for skole I trinn, barnehage og SFO. Oppvekstsenteret er en avdeling under Grue barne- og ungdomskole (GBUS) og senterleder rapporterer til rektor på GBUS. Barnetallet har i disse årene værtfras - 12 elever til sammen på 4 trinn og fra 5-8 barn i barnehagen. Inneværende skoleår har det vært på det meste 13 elever på skolen. Under behandlingen av Tertialrapport I i 2013 vedtok kommunestyret følgende (KS t3):

8 Skoledrift ved FOS vurderes þr skoleåret 2013 Det ble så fremmet en sak til formannskapet og et ekstraordinært kommunestyre den vedtak i: KS-044/13 I. Det opprettes et 5. skoletrinnfor skoleåret 2013/ Oppstart av 5. trinn i morgen 27. augtst2}l3. 3. Etter 2. tertial foreligger legger þrmannskapet fremforslag til kommunestyret hvor inndelcningen tas Bemanningen ble utvidet med en 40 %o pedagogstilling. Ved skolestart høst 2013 var det noen av elevene pã4. og 5. trinn som sognet til kretsen som allikevel startet på Finnskogen Montesorriskole (Lunderseter) En av elevene har i løpet av skoleåret kommet tilbake til FOS. I budsjettet for 2014 er ikke stillingen videreført for høsten 2014 (nytt skoleår jfr vedtakets pkt 1) og organiseringen vil derfor være tilbake på opprinnelig vedtak med trinn ved skolen fra skolestart Konsekvenser av en omorganisering (med 5. og 6. trinn) En utvidelse til 6 trinn ved skolen vil få både pedagogiske og økonomiske konsekvenser. Følgende oppsett vil være et minimum å anbefale for en forsvarlig pedagogisk drift. il.', \ìl I i'l jl ì ir,' L, t.- 4. trinn 25t % pedasos trinn 27t t2 140% pedagog trinn 27t t7 200 % pedagog Ved en utvidelse til t.o.m 6. trinn vil det være for stor faglig avstand mellom elevene til at opplæringen kan gjennomføres forsvarlig ved en styrking med kun 40 Yo pedagogstilling. Summen av antall elever og det store spennet i arbeidsmåter og innhold (Opplæringsmål) vil tilsi en organisering i 2 grupper i alle fag. Skysskostnader vil bety forholdsvis lite for dette regnestykket. Skysskostnader knyttet til at 5. og 6. trinn skal til Kirkenær vil beløpe seg fra ca for høstsemesteret til ca ved helårsvirkning. En skysselev koster like mye uavhengig av reiseveg og det er elevene som er bosatt 2Akm fra FOS som er beregnet med skyssutgifter i ordinært budsjett og kan komme til fratrekk ved utvidelse av drift ved FOS. Vurdering av ulike hensyn: Læringsmiljø: For skolemiljøet kan det synes som en styrke å få såpass mange som ca 17 elever ved skolen. Det vil imidlertid være et stort utviklingsmessig spenn i alder og modning, og slik sett ikke være en faglig eller sosial styrking av miljøet for de minste og for de største elevene. En må også ta i betraktning hva de største elevene eventuelt taper faglig og sosialt ved ikke å få sin opplæring ved GBUS. Summen av skolehverdagen har mange element som virker inn på elevens trivsel, utvikling og læringsresultater. Dette handler om at læringsmiljøet også stimuleres av andre elever og bredden i læringsmiljøet (elever), bredden av fagmiljø (pedagogene), og sist men ikke minst tilgang på vennskapsarenaer både i skolemiljø og fritidsmiljø ved en stor skole. Dersom det blir en utvidelse med kun 5. trinn vil det være et absolutt minimum å forsvare en økning av pedagogressursen med 40 % stilling. Dette dekker knapt nok uketimetallet i norsk,

9 engelsk og matematikk og det vil ikke gi like gode muligheter til tilpasset opplæring(i1 uketimer). Antallet barn totalt ved skolen vil da være 12 og slik sett på nivå med inneværende år. Det som kan være en kritisk faktor er at en lærer vil måtte være alene med alle elevene i 60 o/o av skoletiden. Dette er kritisk for sikkerhet og for omsorgssituasjonen til elevene i hverdagens mange ulike situasjoner. Læreren vil måtte dekke elevenes behov for trygghet og omsorg samt de faglige behov store deler av skoletiden. Det foreligger ikke objektivt sett grunnlag for å si at dette ikke har vært godt nok faglig sett inneværende år. Hovedbegrunnelsen for at skolen skulle omfatte l trinn handlet at de minste elevene skulle slippe bussreisa til Kirkenær og at det vil være et tilfredsstillende faglig og sosialt opplæringsmiljø for denne aldersgruppen. Et samlet elevtall på 8 for de hre første trinnene er ved en kritisk grense med tanke på vurderingen av et samlet stimulerende og godt nok læringsmiljø. Økonomi: En økning av antall klassetrinn vil det uansett ikke være budsjettmessig dekning for. En utvidelse til 5. trinn vil derfor gi en underdekning på minimum kr for høsten (5112) med en helårsvirkning på Fratrekk av skyssutgifter vil her bli om lag for høstsemesteret og kr med helarsvirkning. Ved en utvidelse med 5. og 6. trinn vil underdekningen beløpe seg til kr med en helårsvirkning på kr Når det gjelder endring av skyss vil dette beløpe seg til om lag k for høsten 2014 og for hele året for 9 elever. Samfunn: Oppvekstsenteret har i flere ar vært en fanesak for mange av innbyggerne på Grue Finnskog, da det vurderes som den viktigste faktoren for å skape utvikling på Finnskogen. Andre saker av betydning for en positiv utvikling på Finnskogen er etableringen av Finnskogen natur- og kulturpark, samt utbyggingen av Norsk Skogfinsk Museum. Dette vil styrke Finnskogen som besøksmåi, med tanke på innovasjon og når det gjelder antall arbeidsplasser. Finnskogen er for kommunen en viktig ressurs og disse etableringene bør på sikt være en viktig faktor også med tanke på oppvekstmiljøet. Kultur- og naturressursen kan slik sett være en kilde til å etablere Finnskogen som besøksmål også i opplæringsøyemed for andre elever i kommunen, nabokommunene og kanskje til og med nasjonalt. En støtte til å etablere f. eks. leierskolevirksomhet, ville kunne være et samfunnsmessig godt bidrag for å styrke Finnskogen. Vurdering: Barnetallet synker i hele kommunen som på Grue Finnskog og det har vært og vil være et dilemma med tanke på prioritering av de ressursene kommunen rår over til oppvekstområdet, omsorgsoppgaver og samfunnsutvikling generelt. I denne saken skal det tas stilling til om det er viktig nok for kommunen generelt og for Finnskogen spesielt at det omfordeles midler slik at det kan realiseres en utvidelse av antall trinnl år ved Finnskogen Oppvekstsenter. På bakgrunn av en totalvurdering hnner ikke rådmannen dekning for å si at det å utvide med2 skoleår ved Finnskogen vil være verken nødvendig eller økonomisk forsvarlig med tanke på at elevene på 5. og 6. trinn vil totalt sett få et absolutt godt nok opplæringstilbud ved GBUS. Skysskostnader og en eventuell belastning ved økt reisetid til skolen vil ikke være nok for å revurdere dette. For å støtte en ytterligere positiv utvikling og vekst på Grue Finnskog bør det

10 vurderes hvordan kommunen, Natur- og kulturparken og museet i samarbeid kan stimulere en positiv utvikling med eventuelt stedsutvikling, næringsutvikling og reiseliv, samt vurdering av muligheter for å etablere f. eks et besøksmål for bam og unge basert på kulturnaturressursene.

11 GRUE l-rommune Innbyggerundersøkelsen 2014 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /s9 Anne Berit Gullikstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 02U14 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet fremme slik innstilling Kommunestyret tar rapporten til orientering. Tiltak og strategier på bakgrunn av resultatene innarbeides i budsjett- og økonomiplanprosessen ved utarbeiding av strategier og overordnet styringskort Sakens dokumenter: Rapport Innbyggerundersøkelsen 20 I 4 Herav som vedlegg: Rapport Innbyggerundersøkelsen 20 I 4 Saksopplysninger: I tråd med overordnet styringskort ble det høsten 2013 igangsatt forberedelser til å gjennomføre Innbyggerundersøkelse slik det ble gjort i 2011 gjennom På grunn av lang søknadsfase for å få de nødvendige tillatelser for å foreta uttrekk fra folkeregisteret, ble det for kort tid til en forsvarlig gjennomføring før jul Undersøkelsen ble derfor igangsatt i2014 og gjennomført i februar. Vedlagte rapport beskriver gjennomføringen av undersøkelsen, samt en liten analyse på de resultater som undersøkelsen har gitt. I rapporten sammenlignes resultatene med undersøkelsen i Sammenligningen blir ikke helt relevant på alle indikatorer (tema), da den er lagt om på en del områder. Videre viser rapporten til hvordan svarene fordeler seg i de fire grendene; Kirkenær, Grinder, Namnå og Finnskogen. Svarprosenten for undersøkelsen er 30 Yo som i 20II. For grendene er det en svarprosent på Namnå med 33 o/o, Finnskogen 31 o/o, Grinder og Kirkenær med 29 %. Vurdering: Rapporten viser som sist en lav svarprosent (30 oá). Svarene viser en liten forbedring fra 20ll pânoen viktige områder knyttet til kommunen som bosted, miljøfaktorer og kommunale tjenester. Det er viktig å merke seg det omdømmetap som vises ved forskjellen på gjennomsnitt scor for hele undersøkelsen (3,9) og scor for helhetsvurdering - "tror du

12 kommunen din har godt omdømme?" som får et scor pä3,1. Dette indikerer et stort omdømmetap.

13 GRUE l-rommune Hygienesykepleier Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FA-GI6 12/686 Erik Otterdahl Møller I Utvalessaksnr. Utvale Møtedato 0221t4 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte fremme slik innstilling 60 % stilling som hygienesykepleier opprettholdes. Stillingen finansieres som et spleiselag mellom 4 enheter innen Velferdsområdet. Dette gjelder hjemmetjenesten, bemannede omsorgsboliger, sykehjemmet, tilrettelagte tjenester/rus-psykiatri. Inndekningen skjer ved kutt i enhetenes sykevikarbudsjetter. Det jobbes videre med salg av tjenesten ekstemt. Avtale med Sykehuset Innlandet HF - Kongsvinger om bistand innen smittevern sies opp før 1. oktober 2014 medvirkning fra Sakens dokumenter: Herav som vedlegg Saksopplysninger: 60 % stilling som hygienesykepleier ble vedtatt redusert i budsjettet for Det har etter vedtaket vært jobbet med å finne andre tilrettelagte arbeidsoppgaver til stillingsinnehaver. Dette har foregått i et samarbeid mellom stillingsinnehaver, hovedtillitsvalgt NSF, enhetsleder og kommunalsjef. Hygienesykepleierstillingen ble i utgangspunktet finansiert som et spleiselag mellom 6 enheter i Velferd. Stillingen ble opprettet etter at en ansatt skaffet seg kompetansen som et ledd i en omskolering. Kommunen er og har over flere åtr vært i en presset økonomisk situasjon, spesielt innenfor Velferdsområdet. Prognosene tilsier et betydelig omstillingsbehov også fremover. I budsjett20l4 ble det foreslått at stillingen omdisponeres til andre oppgaver eller at det gjøres et forsøk på å selge tjenesten til nabokommuner. Ved en omdisponering av ressursen ble det foreslått at den ansatte benyttes i arbeidet med medisinadministrasjon, slik at arìnen sykepleiefaglig kompetanse kan frigjøres til mer direkte brukerrettede arbeidsoppgaver. I den forbindelse er det bestemt at sykehjemmet, omsorgsboligene og hjemmetjenesten benytter ressursen til medisinadministrasjon med til sammen I dag pr. uke. Det brukes mer tid

14 til medisinadministrasjon i disse enhetene totalt, men denne typen arbeidsoppgaver brukes pr i dag også som et tilretteleggingstiltak for andre ansatte som har behov for det. Parallelt med at det jobbes med å finne interne arbeidsoppgaver har det blitt jobbet med å selge tjenesten ekstemt. Enhetsleder har vært aktivt ute og tilbudt tjenesten til potensielle kjøpere. Det er konkret jobbet opp mot Transittmottaket på Haslemoen, Bufetat på Kirkenær og Norsk Folkehjelps mottak på Hovelsåsen. Det er solgt noen få timer til Haslemoen. Dialogen med flere av de potensielle kundene har vært positiv underveis, men det har i etterkant vist seg at det er vanskeli g ä fä solgt tjenesten. Status pr. dags dato er at20 o/o av stillingen er dekket ved bruk av stillingsinnehaver til inteme arbeidsoppgaver. For de resterende 40 Yo er kommunen pr i dag avhengig av å ffi solgt tjenester for å ffi finansiert de utgiftene denne stillingen medfører. Slik situasjonen er nå medfører stillingen et overforbruk innen Velferd pä40 % stilling. Grue kommune har avtale med Kongsvinger sykehus om kjøp av hygienesykepleiertjenester. Denne avtalen har gätt over mange år og sykehuset leverer tjenesten til Grue, Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal. Tjenesten vil etter siste prisjustering fra koste kommunen kr 6,- pr. innbygger pr år. Avtalen kan sies opp for 2015 med frist 1. oktober inneværende år. Dersom kommunen velger å si opp avtalen, og det senere skulle vise seg at man far behov for bistand fra sykehuset, kan dette kjøpes i henhold til gjeldende takster: Kr Kr Kr Kr.500 Kr Infeksi onskontrollpro gram Oppdatering av infeksi onskontrollprogram Pr time for konsulentbistand/ undervisning Pr prosedyre Sarperm Grue Arbeiderparti har skriftlig fremmet et ønske om at stillingen som hygienesykepleier opprettholdes og at kommunen benytter seg av fagkompetansen for å forebygge bl.a. sykefravær og utbrudd av smittsomme sykdommer. Vurdering: Stilling som hygienesykepleier opprettholdes. Fagkompetansen benyttes for bl.a. For å forebygge sykefravær. Hygienesykepleier har ansvar for å planlegge og utøve sykehushygienisk bistand til de enheter som dekker lønnen. Denne bistanden skal være i samsvar med Forskrift om smittevem i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner og smittevernplan for Grue kommune. Hygienesykepleieren skal oppdatere og vedlikeholde prosedyrer i kommunens intemkontrollsystem IKKS samt rutiner innen IK mat for postkjøkkener. For øvrig utøves stillingen etter gjeldende stillingsbeskrivelse for hygienesykepleier. Stillingen finansieres ved reduksjon av sykevikarutgifter innen Velferdsområdet. Det bør fortsatt jobbes med salg av tjenester eksternt for å delfinansiere stillingen. Avtale med Sykehuset Innlandet HF - l. oktober 2014 med virkning fra20l5. Kongsvinger om bistand innen smittevern sies opp før

15 GRUE kommune Byregionprosjektet Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-X64 t2l6t4 Turid J. Bjerkestrand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Grue kommune ønsker å delta i utviklingsprogrammet for byregioner gjennom det lokale prosjektet "Regional utvikling av Kongsvinger og Glåmdalsregionen". Sakens dokumenter: Brev fra KRD av om tilsagn om tilskudd på inntil kr ifm Regional utvikling i Kongsvinger og Glåmdalsregionen. Herav som vedlegg: Brev fra KRD av om tilsagn om tilskudd på inntil kr ifm Regional utvikling i Kongsvinger og Glåmdalsregionen. Saksopplysninger: Høsten 2013 utlyste kommunal- og regionaldepartementet ut midler til to ulike utviklingsprogram som senere er slått sammen og nå omtales som utviklingsprogrammet for byregioner. Saken ble tatt opp i Glåmdal regionråd ved årsskiftet, og det ble bestemt at det skulle sendes en søknad fra Glåmdalenregionen. Regionrådet nedsatte en arbeidsgruppe som utarbeidet søknaden i januar i ar. Søknaden har blant annet tatt utgangspunkt i regionrådets strategiske plan for , hvor befolkningsvekst og næringsutvikling er utpekt som et satsingsområde. Glåmdalsregionen er en av 33 byregioner som nå har fått midler til gjennomføring av et forprosjekt hvor det skal settes fokus på hvordan vi skal skape økt vekst i regionen. Det er bykommunene som søker og får tilskudd, men det er en forutsetning at kommunene sammen finner en måte å gjennomføre prosjektet og bruke midlene på. Utgangspunktet for KMD er:. Regioner som samarbeider lykkes bedre økonomisk enn regioner som ikke gjør det den kan være det, men kan også tappe naboene. Det er ikke gitt at byen er motor i regionen - for ressurser. Vekst hos naboen er avgjørende suksessfaktor. Lokale prosjekter kan bidra til regional utvikling

16 I dette prosjektet er det et krav fra KMD at det gjennomføres en analyse av økonomisk samspill og hva som hemmer og fremmer vekst i regionen. Det er også et krav om å delta i nettverksarbeid sammen med de 33 andre kommunene. Arbeidet i den første fasen skal gjennomføres nå i 2014 ogmå sees som en "kvalifisering" til å få være med i fase 2. En søknad om deltakelse i fase 2 skal være ferdig i oktober Målet er at vi da skal kunne søke på konkrete prosjekter som vi ønsker å kunne realisere for å skape vekst i regionen. Hvorfor deltar Glåmdalsregionen?. Vi ønsker å skape vekst i regionen ' Vi ønsker å legge til rette for bedre samarbeid og prosjekter som bidrar til regional utvikling Fokus i prosjektet vil blant annet være: ' Avklare mål for regionen / regionsamarbeidet (inkl operasjonalisering av eksisterende mål: hva betyr de?). Definerestedskvalitet,herunder; o Hva er attraktivt med vår region? o Hvor har de ulike kommunene sin unike styrke / kvaliteter? o Hva / hvordan kan kommunene i regionen dra nytte av kvalitetene / styrkene i annen kommune? ' Med utgangspunkt i analyse, avklare hva som hemmer og hva fremmer vekst?. Definere vekststrategier og lokale / regionale tiltak til å stimulere vekst?. Avklare roller og ansvar: Hvem har ansvar for hva i den regionale utviklingen? Hvordan utnytter vi de ulike kommunenes styrker, Prosess. Etter at regionen fikk tilsagn om midlene er prosjektet på nytt forankret hos regionråd og rådmenn ' Det er etablert en prosjektgruppe med representant fra hver kommune ' Gjennom denne saken gjennomføres en politisk forankring i hver kommune ' Det vil bli gjennomført et analyseverksted kl l0-15 av fflkeskommunen:. Hva har vi av tall?. Hva har vi ikke?. Hva trenger vi?. Hva betyr tallene - hva er det viktigste vi skal jobbe med fremover? ' Utviklingsprogrammet gjennomfører et seminar på Værnes , hvor det blant annet vil bli avklart hvordan prosjektene skal få bistand til prosess og analyse. Underveis må verdigrunnlag for samarbeidsprosjektet avklares. Prosjektplan forjuni-oktober utarbeides hvor søknad om fase 2 skal leveres Fase 2:. En søknad om deltakelse i fase 2 milutarbeides i høst. I fase 2 (gjennomføres i så fall i 2015) kan det både være aktuelt med flere samarbeidsprosjekter i regionen og/eller vekstprosjekt i hver kommune. De regionene som kvalifiserer seg kan forvente mer økonomisk og prosessuell bistand til å gjennomføre delprosjekter som skaper vekst ' Regionrådet har ubrukte midler innen næringsutvikling/ befolkningsvekst. Kan noen av disse midlene fungere som regionens egenandel i fase 2? Prosjektgruppe:. Håkon Gjems, Grue. Nils Lindeberg, Ä.snes. Ann Helen Aurbakken, Eidskog. Lars Gillund, prosjektleder og Hilde Nygård, Kongsvinger. Anne Huse, regionrådet. Roar Jonsrud, Nord-Odal. Ingunn Brøndbo Moss, Sør-Odal

17 a Asgeir Rustad, Våler Økonomisk konsekvens: Det er lagt opp til at Grue kommunes bidrag i prosjektet blir i form av egeninnsats og at prosjektmidlene dekker rene utgiftsdekninger. Vurdering: Utviklingsprogrammet for byregioner gir Glåmdalsregionen en anledning til å identifisere og sette fokus på både muligheter og begrensninger som finnes for å skape vekst og utvikling. Ved å gjennomføre et godt arbeid i fase t har regionen mulighet til å delta i fase 2. Fase 2 i programmet kan være en god mulighet til å videreutvikle samarbeidet i regionen og til å få giennomført viktige og konkrete samarbeidsprosjekter mellom kommunene og andre aktører i regionen. Utgangspunktet for programmet om at "regioner som samarbeider lykkes bedre økonomisk enn regioner som ikke gør det", og at "vekst hos naboen er avgjørende suksessfaktor for oss" er viktige argumenter for et tettere samarbeid i regionen og er et godt grunnlag for gjennomføringen av prosjektet. Rådmannen forutsetter at kommunens bidrag inn i prosjektet blir i form av egeninnsats og at rene utgiftsdekninger tas av prosjektmidlene.

18 GRUE lrommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE Turid J. Bjerkestrand 07.0s.2014 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Hedmark revisjon IKS Utvalqssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet t Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan20l for Hedmark revisjon IKS godkjennes. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Nlottaker Tittel 34 I Hedmark Revisjon IKS Hedmark Revisjon IKS - Økonomiplan og Budsjett Oversikt utgifter og antall timer til revisjon og kontroll. Herav som vedlegg: 34 I Hedmark Revisjon IKS Hedmark Revisjon IKS - Økonomiplan og Budsjett Oversikt utgifter og antall timer til revisjon og kontroll. Saksopplysninger: Saken gjelder representantskapet i Hedmark revisjon IKS sitt forslag til arsbudsjett 2015 og økonomiplan20l Representantskapet skal ha den til endelig behandling etter innspill fra de 17 eierkommunene 17. september Forslaget er lagt opp til å imøtekomme ønskene om reduserte revisjonskostnader. Faktureringsrutinene er endret fra ved at det faktureres kun på medgåtte timer, og ikke slik som tidligere 40 Yo basert på folketall og 60 %obasert på medgåtte timer. Det er en forskjell i pris på tjenester for kommunene i Glåmdal sammenlignet med de tidligere eierne i Hedmark revisjon IKS. I en tre års periode skal kommunene i Glåmdal betale 850 kroner i timen, mens de tidligere eierne skal betale 725l<roner. Denne forskjellen tilskrives det faktureringsregimet som var i Glåmdal revisjon IKS før med 40 o/o av utgiftene fordelt etter folketall. Fra 2017 vil timeprisene være like for alle eierne av Hedmark revisjon IKS med 825 kroner pr. time i dagens priser under forutsetning av at uttaket av timer i

19 økonomiplanperioden vil være lik ( timer hos de tidligere eierne og timer hos de tidligere eierne i Glåmdal revisjon IKS). Det er i2015 budsjettert med 16 ansatte ved kontoret i Løten og 9,5 ved kontoret i Kongsvinger. Det vil skje en reduksjon på ett årsverk ved kontoret i Kongsvinger i løpet av en tre års periode under forutsetning av at oppdragsmengden forblir uendret. Reduksjonen vil skje ved naturlig avgang. Ved kontoret i Løten er allerede bemanningen redusert med2 arsverk (fra 18 til 16 på regnskapsrevisjonsområdet) ved etableringstidspunktet. Det er i økonomiplanen lagt opp til at det fra Grue kommune sin side blir tatt ut925 timer med regnskapsrevisjon. Vedlagte tabell viser utviklingen i antall timer, utgifter samt forventet budsjett ut fra økonomiplanen til Hedmark revisjon IKS. Som det framgår av tabellen reduseres Grue kommunes utgifter til regnskapsrevisjonfra2}l4 og i økonomiplanperioden. Utgiftene til forvaltnings- og selskapsrevisjon øker noe. Vurdering: Det er lagt opp til en reduksjon i antall arsverk som i utgangspunktet vil innebære en reduksjon i utgiftene til regnskapsrevisjon på sikt. I og med at det fra faktureres pr. medgått time til regnskapsrevisjon (fra tidligere 40 Yo innbyggerbasert og 60 %out fra medgått tid), innebærer dette på den ene siden at vi kan redusere våre utgifter ytterligere jo mindre tid revisjon må legge ned i Grue kommune. Samtidig kan også utgiftene øke hvis det er nødvendig ut fra situasjonen på økonomiavdelingen og aktivitetsnivået i kommunen særlig hva gj elder regnskapsrevisj on. Det er imidlertid svært positivt at det nå registreres lavere forventede utgifter totalt sett til revisjon og kontroll selv om utgiftene til forvaltnings- og selskapsrevisjon øker noe.