v GRUE kommune o Grue eldreråd o Rådet for likestilling av funksjonshemmede o Barne- o Ordfører o Varaordfører o Rådmann o Kontrollutvalgets leder

Transkript

1 v GRUE kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag Kl OBS! Merktiden. Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørgor for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling Offentlig spørretid. Før kommunestyrets møte settes, er det satt av inntil 30 minutter til offentlig spørretid i h.h.t. reviderte retningslinj er vedtatt I Event. andre innledere: o Grue eldreråd o Rådet for likestilling av funksjonshemmede o Barne- Eiermøte - Grue Service AS (kl ) Daglig leder Tone Hansen og styreleder Aud Haugsbø er invitert. Informasjon: o Ordfører o Varaordfører o Rådmann o Kontrollutvalgets leder Saksnr 0t8lr4 0r9lr yr Innhold Referatsaker Ärsberetning og regnsk ap 2013 Finnskogen Oppvekstsenter - organisering og økonomi Tertialrapport ll20l4 Overordnet retning - økonomiplan Innbyggerundersøkelsen Utredning - salg kommunale boliger. Sak ang. landbruksnæringen Bilopphoggeri Skj elmerud

2 t4 03U14 032/ r4 Hygienesykepleier Byregionprosjektet Revidert plan for selskapskontroll Reglement for kontrollutvalget - revidering Årsrapport IKØ Samarbeidsavtale om drift av Glåmdal interkommunal legevakt ved Sykehuset Innlandet Kongsvinger fusbudsjett 2015 ogøkonomiplan20l Hedmark revisjon IKS Ärsberetning20l3 - Grue eldreråd 2260 Kirkenær, I 4. Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

3 Referatsaker GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0t8ll4 Kommunestyret Fra Glåmdal sekretariat IKS er oversendt møtebok fra kontrollutvalgets møte for følgende saker: n / n4 19lt4 Referater, orienteringer og diskusjoner Samtale med rådmannen Nummerert brev nr. 2, regnskapsân 20l3ll.Ärsregnskap og arsberetning2}l3 - Grue kommune Ärsrapport for revisjonsaret Hedmark Revisjon IKS Oppfølging av selskapskontroll i GIV IKS Revidert plan for selskapskontroll Kontrollutvalgets reglement - kommunestyrets behandling Eventuelt

4 GRUE kommune Årsberetning og regnskap 2013 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE Solveig Furuberg Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet t4 0r9l t4 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling: 1. Ä,rsberetning og regnskap 2013 for Grue kommune godkjennes. 2. Inndekning av merforbruk på driftsregnskapet på kr ,46 dekkes inn i årsavslutningen Behandling i FonulNNSKApEr Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-027/14 1. Ä sberetning og regnskap2013 for Grue kommune godkjennes. 2. Inndekning av merforbruk på driftsregnskapet på kr ,46 dekkes inn i årsavslutningen Saksordfører: Ordføreren Sakens dokumenter: l. Årsberetning og regnskap Revisjonsberetning fra Hedmark revisjon IKS 3. Kontrollutvalgets vedtak fattes og vil ligge ved til FS-møte 2.6 Saksopplysninger: Vurdering: Driftsregnskapet: Det er ingen fond til å dekke merforbruket på kr ,46. Våre reserver er brukt opp. Det legges inni2014 i budsjettet for inndekning i utgangspunktet, men vi vil også bruke 2015 til å dekke inn dersom det er nødvendig.

5 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A2O Anne Berit Gullikstad Finnskogen Oppvekstsenter - organisering og økonomi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet t Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Finnskogen oppvekstsenter driftes ordinært og i tråd med budsjettforutsetningene med skole for l trinn for skolearet Behandling i Fonur,NNSKApEr Til formannskapets behandling forelå en uttalelse fra FAU Grue bame- og ungdomsskole som ble referert av ordføreren. Kopi av uttalelsen ble utlevert medlemmene. Herdis Bragelien fremmet følgende forslag til innstilling på vegne av Grue AP "Finnskogen oppvekstsenter driftes som skole for l " 6. trinn for skolearet Votering: Rådmannens innstilling ble votert mot forsalget fra Bragelien. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Innstilling i: FS-020/14 Finnskogen oppvekstsenter driftes ordinært og i tråd med budsjettforutsetningene med skole for l trinn for skoleåret Saksordfører: Gunn Elin Krav Bakke Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker 1 I Grue Arbeiderparti Tittel Sak ang Finnskogen Oppvekstsenter Herav som vedlegg: Sak ang Finnskogen Oppvekstsenter Grue Arbeiderparti

6 Saksopplysninger: Det er politisk fremmet et ønske om en sak for å vurdere organisering og økonomiske konsekvenser ved Finnskogen oppvekstsenter på bakgrunn av at FAU ved oppvekstsenteret har ønsket en utvidelse med 5. og 6. trinn ved Finnskogen oppvekstsenter fra høsten FAU redegjør i en henvendelse for sin begrunnelse og legger fram antatt elevtall på de ulike trinn med bakgrunn i inneværende skoleårs elevtall samt overgangfrabamehage til l. trinn. (Dokumentet er ikke vedlagt i sin helhet pga bruk av navn på elever) Kort historikk: Fra iverksetting av ny barnehage- og skolestruktur i2009 har Finnskogen Oppvekstsenter (FOS) vært organisert med en felles senterleder for skole l trinn, barnehage og SFO. Oppvekstsenteret er en avdeling under Grue barne- og ungdomskole (GBUS) og senterleder rapporterer til rektor på GBUS. Bametallet har i disse årene vært fra 8-12 elever til sammen på 4 trinn og fra 5-8 barn i barnehagen. Inneværende skoleår har det vært på det meste 13 elever på skolen. Under behandlingen av Tertialrapport I i 2013 vedtok kommunestyret følgende (KS ): Skoledrift ved FOS vurderes for skoleåret Det ble så fremmet en sak til formannskapet og et ekstraordinært kommunestyre den 26108: vedtak i: KS-044/13 I. Det opprettes et 5. skoletrinnfor skoleåret 2013/ Oppstart av 5. trinn i morgen 27. augtst2}i3. 3. Etter 2. tertial foreligger legger formannskapet frem forslag til kommunestyret hvor inndelcningen tas Bemanningen ble utvidet med en 40 %opedagogstilling. Ved skolestart høst 2013 var det noen av elevene pä4. og 5. trinn som sognet til kretsen som allikevel startet på Finnskogen Montesorriskole (Lunderseter) En av elevene har i løpet av skoleåret kommet tilbake til FOS. I budsjettet for 2014 er ikke stillingen videreført for høsten 2014 (nytt skoleår jfr vedtakets pkt 1) og organiseringen vil derfor være tilbake på opprinnelig vedtak med trinn ved skolen fra skolestart Konsekvenser av en omorganisering (med 5. og 6. trinn) En utvidelse til 6 trinn ved skolen vil Ë både pedagogiske og økonomiske konsekvenser Følgende oppsett vil være et minimum å anbefale for en forsvarlig pedagogisk drift. 1,,ii L, i., ',: :j, :,'t.l ì,,rl l 1ì;ìr ì1,t,ì ti t.:)t,i),, \'ì.), '/.,., t.. f: t.,:1. l.ltri,i.r I,r',,.,t:. 25t % pedagog t l2 140 % pedagog t t7 200 % pedagog I :,., t, I Ved en utvidelse til t.o.m 6. trinn vil det være for stor faglig avstand mellom elevene til at opplæringen kan gjennomføres forsvarlig ved en styrking med kun 40 Yo pedagogstilling. Summen av antall elever og det store spennet i arbeidsmåter og innhold (Opplæringsmål) vil tilsi en organiseringi2 grupper i alle fag. Skysskostnader vil bety forholdsvis lite for dette regnestykket. Skysskostnader knyttet til at 5. og 6. trinn skal til Kirkenær vil beløpe seg fra ca

7 for høstsemesteret til ca ved helårsvirkning. En skysselev koster like mye uavhengig av reiseveg og det er elevene som er bosatt 2l4krn fra FOS som er beregnet med skyssutgifter i ordinært budsjett og kan komme til fratrekk ved utvidelse av drift ved FOS. Vurdering av ulike hensyn: Lærinssmiljø: For skolemiljøet kan det synes som en styrke å få såpass mange som ca 17 elever ved skolen. Det vil imidlertid være et stort utviklingsmessig spenn i alder og modning, og slik sett ikke være en faglig eller sosial styrking av miljøet for de minste og for de største elevene. En må også ta i betraktning hva de største elevene eventuelt taper faglig og sosialt ved ikke å få sin opplæring ved GBUS. Summen av skolehverdagen har mange element som virker inn på elevens trivsel, utvikling og læringsresultater. Dette handler om at læringsmiljøet også stimuleres av andre elever og bredden i læringsmiljøet (elever), bredden av fagmiljø þedagogene), og sist men ikke minst tilgang på vennskapsarenaer både i skolemiljø og fritidsmiljø ved en stor skole. Dersom det blir en utvidelse med kun 5. trinn vil det være et absolutt minimum å forsvare en økning av pedagogressursen med 40 % stilling. Dette dekker knapt nok uketimetallet i norsk, engelsk og matematikk og det vil ikke gi like gode muligheter til tilpasset opplæring(l I uketimer). Antallet barn totalt ved skolen vil da være 12 og slik sett på nivå med inneværende år. Det som kan være en kritisk faktor er at en lærer vil måtte være alene med alle elevene i 60 o/o av skoletiden. Dette er kritisk for sikkerhet og for omsorgssituasjonen til elevene i hverdagens mange ulike situasjoner. Læreren vil måtte dekke elevenes behov for trygghet og omsorg samt de faglige behov store deler av skoletiden. Det foreligger ikke objektivt sett grunnlag for å si at dette ikke har vært godt nok faglig sett inneværende år. Hovedbegrunnelsen for at skolen skulle omfatte l trinn handlet at de minste elevene skulle slippe bussreisa til Kirkenær og at det vil være et tilfredsstillende faglig og sosialt opplæringsmiljø for denne aldersgruppen. Et samlet elevtall på 8 for de fire første trinnene er ved en kritisk grense med tanke på vurderingen av et samlet stimulerende og godt nok læringsmiljø. Økonomi: En økning av antall klassetrinn vil det uansett ikke være budsjettmessig dekning for. En utvidelse til 5. trinn vil derfor gi en underdekning på minimum kr for høsten (5112) med en helårsvirkning på Fratrekk av skyssutgifter vil her bli om lag for høstsemesteret og kr med helårsvirkning. Ved en utvidelse med 5. og 6. trinn vil underdekningen beløpe seg til kr med en helårsvirkning på kr Når det gjelder endring av skyss vil dette beløpe seg til om lag kr for høsten 2014 og for hele året for 9 elever. Samfunn: Oppvekstsenteret har i flere år vært en fanesak for mange av innbyggerne på Grue Finnskog, da det vurderes som den viktigste faktoren for å skape utvikling på Finnskogen. Andre saker av betydning for en positiv utvikling på Finnskogen er etableringen av Finnskogen natur- og kulturpark, samt utbyggingen av Norsk Skoghnsk Museum. Dette vil styrke Finnskogen som besøksmåi, med tanke på innovasjon og når det gjelder antall arbeidsplasser. Finnskogen er for kommunen en viktig ressurs og disse etableringenebør på sikt være en viktig faktor også med tanke på oppvekstmiljøet. Kultur- og naturressursen kan slik sett være en kilde til å

8 etablere Finnskogen som besøksmål også i opplæringsøyemed for andre elever i kommunen, nabokommunene og kanskje til og med nasjonalt. En støtte til å etablere f. eks. leierskolevirksomhet, ville kunne være et samfunnsmessig godt bidrag for å styrke Finnskogen. Vurdering: Barnetallet synker i hele kommunen som på Grue Finnskog og det har vært og vil være et dilemma med tanke på prioritering av de ressursene kommunen rår over til oppvekstområdet, omsorgsoppgaver og samfunnsutvikling generelt. I denne saken skal det tas stilling til om det er viktig nok for kommunen generelt og for Finnskogen spesielt at det omfordeles midler slik at det kan realiseres en utvidelse av antall trinn/ år ved Finnskogen Oppvekstsenter. På bakgrunn av en totalvurdering finner ikke rådmannen dekning for å si at det å utvide med2 skoleår ved Finnskogen vil være verken nødvendig eller økonomisk forsvarlig med tanke på at elevene på 5. og 6. trinn vil totalt sett få et absolutt godt nok opplæringstilbud ved GBUS. Skysskostnader og en eventuell belastning ved økt reisetid til skolen vil ikke være nok for å revurdere dette. For å støtte en ytterligere positiv utvikling og vekst på Grue Finnskog bør det vurderes hvordan kommunen, Natur- og kulturparken og museet i samarbeid kan stimulere en positiv utvikling med eventuelt stedsutvikling, næringsutvikling og reiseliv, samt vurdering av muligheter for å etablere f. eks et besøksmå.i for bam og unge basert på kulturnaturressursene.

9 GRUE komrnune Tertialrapport ll20l4 Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FE Solveig Furuberg Utvalgssaksnr. Utvale Møtedato Formannskapet U14 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Tertialrapp ort I I 20 I 4 med budsj ettendringer godkj enne s Viser til vedtak i KS-068/13 om gratis halleie. På grunn av uklarheter foreslås følgende: I henhold til vedtaket gjelder dette Gruehallen, og for organisasjoner og lag hjemmehørende i Grue til treningsaktiviteter der flertallet er fra Grue og under 18 ar. Behandling i FonmlNNSKApEr Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-029/14 Tertialrapp ort I I 20 I 4 med budsj ettendringer godkj ennes Viser til vedtak i KS-068/13 om gratis halleie. På grunn av uklarheter foreslås følgende: I henhold til vedtaket gjelder dette Gruehallen, og for organisasjoner og lag hjemmehørende i Grue til treningsaktiviteter der flertallet er fra Grue og under 18 år Saksordfører: Ordføreren Sakens dokumenter: Tertialrapport ll20l4 Herav som vedlegg: Tertialrapport ll20l4

10 Saksopplysninger: I følge årshjulet for Grue kommune skal det utarbeides tre økonomirapporter til kommunestyret - l. og2. tertial samt årsregnskapet. Dette er første rapport for Vurdering: Det vises i sin helhet til vedlegget for presentasjon av saken.

11 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-145 t4/202 Turid J. Bjerkestrand Overordnet retning - økonomiplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Dokumentet "Overordnet retning - økonomiplan20l5-2018" legges til grunn for det videre arbeid med Økonomiplan og Budsjett 2015, og alternativ/scena io 3 - minimumsløsning. Behandling i X'onunNNSKApEr Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-028/14 Dokumentet "Overordnet retning - økonomiplan " legges til grunn for det videre arbeid med Økonomiplan og Budsjett 2015, og alternativ/scenario 3 - minimumsløsning. Saksordfører: Äse B. Lilleåsen Sakens dokumenter: Overordnet retning - økonomiplan Økonomireglement for Grue kommune med nytt årshjul. Herav som vedlegg: Overordnet retning - økonomiplan

12 Saksopplysninger: Grue kommunestyre vedtok nytt årshjul for økonomiarbeidet i Grue kommune. Dette innebærer blant annet at arbeidet med økonomiplan og budsjett fra og med 2014 skjer som en parallell prosess på høsten. Tidligere har økonomiplan vært behandlet på våren og budsjettet på høsten. fushjulet legger opp til at det skal skje en klargjøring av budsjettforutsetninger i kommunestyrets junimøte noe vedlagte dokument gir uttrykk for. Det ble i tillegg vedtatt i budsjettsaken for 2014 at det skulle settes ned en politisk gruppe som skulle "analysere faktorer som kan brukes i og til budsjettforslag 2015." Gruppen ble nedsatt i kommunestyrets møte oghar hatt to møter. Dokumentet "Overordnet retning - økonomiplan " inneholder en beskrivelse av de utfordringer Grue kommune står overfor, forutsetninger og viktige forhold i kapittel 2 og3. Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel og kapittel4 er dermed viet overordnet styringskort og strategier ut fra kommuneplanens samfunnsdel. Det har ikke vært en prosess i forhold til justering av overordnet styringskort nå og dette vil skje på budsjettkonferansen i september. Strategiene er basert på nåværende økonomplan, og det er tatt hensyn til endringer som har skjedd iløpet av 2014 og innspill fra den politiske gruppen. Kap. 5 angir ulike scenarier i forhold til: - Budsjett Endringer som er kjente/aktuell - Hva som må til for å oppnå sunn kommuneøkonomi Vurdering: Grue kommune har et opparbeidet underskudd på 8,5 millioner kroner. For at kommunen skal unngå Robek må dette være dekt i budsjettet for Situasjonen etter l. tertial tilsier at det ikke blir "overskudd" i2014. Nedgangen i befolkningen og signalene i kommuneøkonomiproposisjonen innebærer både usikkerhet, men også at omstilling er viktigere enn noen gang. Scenarioene som er presentert viser omstillingsnivået ut fra budsjettvedtaket2014, merforbruket2013, forhold som er kjent og saker som kan bli aktuelle, og sunn kommuneøkonomi. Rådmannen anbefaler at økonomiplanarbeidet gjennomføres med utgangspunkt i scenario 3 som er en minimumsløsning, men med styrket vegvedlikehold.

13 v GRUE kommune Innbyggerundersøkelsen 2014 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-053 l2ls9 Anne Berit Gullikstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 02t/14 Formannskapet t4 0231t4 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet fremme slik innstilling Kommunestyret tar rapporten til orientering. Tiltak og strategier på bakgrunn av resultatene innarbeides i budsjett- og økonomiplanprosessen ved utarbeiding av strategier og overordnet styringskort Behandling i FonunNNSKApEr Herdis Bragelien fremmet forslag om å sløyfe 2. setning i rådmannens innstilling med følgende tillegg: "Vurdering av bruk av innbyggerundersøkelsen tas opp på dialogseminaret." Rådmannens innstilling med endringsforslag som foreslått av Herdis Bragelien, ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-021/14 Kommunestyret tar rapporten til orientering. Vurdering av bruk av innbyggerundersøkelsen tas opp på dialogseminaret. Saksordfører: Åse B. Lilleåsen Sakens dokumenter: Rapport Innbyggerundersøkelsen 20 I 4 Herav som vedlegg: Rapport Innbyggerundersøkelsen

14 Saksopplysninger: I tråd med overordnet styringskort ble det høsten 2013 igangsatt forberedelser til å giennomføre Innbyggerundersøkelse slik det ble gjort i 2011 gjennom På grunn av lang søknadsfase for å få de nødvendige tillatelser for å foreta uttrekk fra folkeregisteret, ble det for kort tid til en forsvarlig gjennomføring før jul Undersøkelsen ble derfor igangsatt i 2014 og giennomført i februar. Vedlagte rapport beskriver gjennomføringen av undersøkelsen, samt en liten analyse på de resultater som undersøkelsen har gitt. I rapporten sammenlignes resultatene med undersøkelsen i Sammenligningen blir ikke helt relevant på alle indikatorer (tema), da den er lagt om på en del områder. Videre viser rapporten til hvordan svarene fordeler seg i de fire grendene; Kirkenær, Grinder, Namnå og Finnskogen. Svarprosenten for undersøkelsen er 30 % som i20ll. For grendene er det en svarprosent på Namnå med 33 oá, Finnskogen 31 %o, Grinder og Kirkenær med 29 %. Vurdering: Rapporten viser som sist en lav svarprosent (30 oá). Svarene viser en liten forbedring fra 20lI pä noen viktige områder knyttet til kommunen som bosted, miljøfaktorer og kommunale tjenester. Det er viktig å merke seg det omdømmetap som vises ved forskjellen på "tror du gjennomsnitt scor for hele undersøkelsen (3,9) og scor for helhetsvurdering - kommunen din har godt omdømme?" som får et scor på 3,1. Dette indikerer et stort omdømmetap.

15 vsßljs Utredning - salg kommunale boliger. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-FI Sigbjørn Sæther 09.0s.2014 Utvalqssaksnr. Utvale Møtedato 0t9lr4 Formannskapet 19.0s n4 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fremme slik innstilling: 1. Det foretas ingen avhending av kommunale boliger på nåværende tidspunkt. 2. En ny vurdering av eventuelt salg tas i forbindelse med endelig avklaring rundt organisering av drift av kommunens utleieboliger. Behandling i FonmINNSKApET Herdis Bragelien fremmet forslag om at rådmannens innstilling punkt 1 tas ut. Rådmannens innstilling med endringsforslag som foreslått av Bragelien, ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-019/14 En ny vurdering av eventuelt salg tas i forbindelse med endelig avklaring rundt organisering av drift av kommunens utleieboliger. Saksordfører: Roman Drazkowski Sakens dokumenter: Kommunale boliger Bergesida - Kommunale boliger Bergesida - Utredning fra enhet for eiendom (word-dokument) tallmateriale fra enhet for eiendom (excel-dokument) Herav som vedlegg Kommunale boliger Bergesida - Kommunale boliger Bergesida - Utredning fra Eiendom (word-dokument) tallmateriale fra Eiendom (excel-dokument)

16 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte utredning og oppstilling. Utredningen er basert på vedtak i kommunestyrct i sak pkt.2 vedrørende behandling av boligsosial handlingsplan. I planen er det ipkt.2 bedt om at det utarbeides et forslag til avhending av kommunal boligmasse herunder utleieboliger i Bergesida. Saksframstillingen og vedlegget er i hovedsak viet boligene i Bergesiden. Fristen for punktet i planen var satt til 1. halvår Det forutsettes at netto inntekt av et eventuelt salg av boliger går til tilbakebetaling av gjeld. Vurdering: På nåværende tidspunkt foreslås det å ikke avhende boligene i Bergesiden, men at administrasjonen tar disse med videre i arbeidet med pkt. 6 i boligsosial handlingsplan, som gjelder organisering av kommunens utleieboliger. Denne utredningen skal etter planen være ferdig iløpet av 2.halvåtr 2014.

17 GRUE l-rommune Sak ang. landbruksnæringen Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA.VIO 1t/613 Haakon Gjems Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 008/14 Komité for næring og oppvekst Kommunestyret t4 Innstilling: Saken legges fram for komiteen uten innstilling. Vedtak i komiteen , sak 005/14 Komiteen ønsker å arbeide videre med saken før behandling i kommunestyret. Komiteleder og saksbehandler møtes for å forberede saksframlegg til videre behandling i komiteen. Behandling i KomrrÉ FoR NÆRrNG oc oppveksr Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: a a a o o Grue kommune vil samarbeide med jord og skogbruksorganisasjonene for å ivareta og fremme primærnæringene Arbeidet vil sikre rekruttering og kompetanseoverfønng mellom generasjoner til primærnæringene. Grue skal være blant de beste i landet på å integrere nye interessenter / generasj oner til landbruket. Det skal arbeides for økt forståelse for å sikre god utnyttelse og fremme økt matproduksjon på eksisterende og nytt areal. Nye produksjonsformer skal møtes med positiv holdning og kommunen skal være imøtekommende. Innstilling i KorurrÉ FoR N, ERTNG oc oppvnrsr -008/14 o Grue kommune vil samarbeide med jord og skogbruksorganisasjonene for å ivareta og fremme primærnæringene o o a Arbeidet vil sikre rekruttering og kompetanseoverføringmellom generasjoner til primærnæringene. Grue skal være blant de beste i landet på å integrere nye interessenter / generasj oner til landbruket. Det skal arbeides for økt forståelse for å sikre god utnyttelse og fremme økt matproduksjon på eksisterende og nytt areal.

18 a Nye produksjonsformer skal møtes med positiv holdning og kommunen skal være imøtekommende. Saksordfører: RoyHolseter Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker 1 I Grue Arbeiderparti Grue Arbeiderparti 3 I Gruppeleder Grue Arbeiderparti 4 U Gruppeleder Grue Arbeiderparti Tittel Sak ang. landbruksnæringen Sak ang. landbruksnæringen Møte innen landbruk Møte innen landbruk Herav som vedlegg: Referat arbeidsgruppe landbruk Referat arbeidsgruppe landbruk 0l Referat arbeidsgruppe landbruk Referat arbeidsgruppe landbruk I 4 Saksopplysninger: Arbeidsgruppa har bestått av Roy Holseter (komitéleder), Per Guttorm Haarstad (kommunestyremedlem), Merete Furuberg (beitenæringen), Ame Sund (beitenæringen), Ole Asbjøm Jacobsen Holt (Grue Bondelag), Tore Skarpnord (kommunestyremedlem) og Haakon Gjems (enhetsleder). Begrepet landbruk brukes som en fellesbetegnelse forjordbruk og skogbruk. Jordbruk omfatter dyrking av jord- og hagebruksvekster samt husdyrhold. Skogbruk er drift av skog. I2012 omsatte landbruket i Grue for anslagsvis for 250 millioner kroner. Hvis vi utvider verdikjeden til å omfatte mat- og skogindustrien, så omsatte landbruket og mat- og skogindustribedriftene i Grue for over en milliard kroner i Dette utg ør nær 3/ av omsetningen til alt næringsliv i Grue. Sektoren er således særdeles viktig for næringslivet i kommunen. I arbeidet med å definere utviklingsprosjekter som vil være med på å skape innovasjonslyst og nyskaping i innen landbruksnæringen i Grue har gruppa hatt fire møter, tre i 2013 og et avsluttende møte i20t4. De fire møtene har belyst ulike temaer innen landbruksnæringen. Eksisterende næringer er drøftet, slik som utnyttelse av beiteressursen for småfe og storfe på innmark o g utmark, melkeproduksj on, kyllingproduksj on, rugee g gproduksj on, svineproduksjon, potetproduksjon, energiproduksjon kornproduksjon med mer. Andre produksjoner som er eller har vært mindre utbredt i Grue har også vært diskutert. Eksempler her er bærdyrking, grønnsaksproduksjon, utegris, nye produksjonsteknikker innen landbruksbygg, maltproduksjon til det voksende mikrobryggerimarkedet og innlandsoppdrett av ferskvannsfisk. Enhet for Landbruk, næring og teknikk har orientert om hnansiering / tilskuddsordninger i landbruket i dag og framover, samt gitt en status for de store utbyggingene som er skjedd i landbruket i Grue de tre siste årene og hvilke prosjekter enheten jobber med for tiden. Mer detaljert info følger i de vedlagte møtereferatene som er skrevet etter hvert av de f,rre møtene.

19 Vurdering: Hvordan kan politikerne i Grue bistå landbruksnæringen i Grue? Kan enkelte næringskonflikter løses slik at innovasjonslysten Øker? Er det prosjekter på tvers av enheter i kommunen der politikerne kan se muligheter? Gruppa oppsummerer og forslår fire utviklingsprosjekter som kan diskuteres i komité for næring og oppvekst om hvorvidt skal bringes videre som sak for kommunestyre. De fire forslagene som bør drøftes i komiteen er: L. Grue Bondelag foreslår å igangsettes et omdømme / rekrutteringsprosjekt ved Grue Barneskole og Ungdomskole: a. Grue barneskole forpakter et jorde på noen titalls dekar i nærheten av kommunegården der det dyrkes poteter, gulrøtter og grønnsaker der elevene lærer å luke, gjpdsle høste og selge produktene som et ledd i "Barnas Bondens marked" i regi av Grue Bondelag / GBUS? Grue Bondelag foreslår å arrangere klassekonkurranser med ,- i premie til beste klasse. b. Grue Bondelag ønsker å arrangere klasseturer for avgangsklassene ved Grue Ungdomskole med buss til undervisningsinstitusjonene Blæstad, Jønsberg, Sønsterud, Äs eller Hvam for å informere om utdannelsesmulighetene i Landbruket. 2. Grue kommune var så sent som på 90 tallet sør Hedmarks største beitekommune med ca 4500 sauer på utmarksbeite fordelt på vestsida og østsida. På Rovviltstatistikken kan det se ut som at antall sau tatt på beite i Grue har gått drastisk ned i Grue, men det skyldes jo at næringen nesten er utradert i kommunen. Det blir fremholdt at det er viktig at politikerne fortsatt kommuniserer at rowiltproblematikken er høy mot sentralt hold, hvis " interessen for beiting skol holdes vorm". Rovdyrfrie utmorksbeiter større skalo utenfor rovdyrsono i Grue må vurderes. Arbeidsgruppa foreslår: a. Ä analysere konsekvensene av å gjerde inn deler av Statskogs arealer lengst sørvest Grue med et rovdyrs kkert gjerde. Er det potensielle sauebruk som kan være interessert i dette i Grue? Hvordan stiller staten seg til å sette av fellesskapets arealer til et formål som kan dempe rovviltkonflikten? b. Ä vurdere inngjerdinger av arealer ned mot Glomma og andre vassdrag som er i ferd med å gro igjen. Det blir gitt tilskudd til inngjerding. 3. lnnlandsoppdrett er lansert av Hedmark Kunnskapspark som en potensielt stor vordende næring for kommunene mellom Elverum og Kongsvinger. RØye er den arten som i dag er lengst utviklet mot kommersialisering. Dette er en interessant næring, men Sintef karakteriserer foreløpig innlandsoppdrett som for kapitalintensiv til å kunne karakteriseres som en attåtnæring i landbruket. Regelverk og praksis i forvaltningen setter i dag begrensninger for utvikling av innlandsoppdrett i Norge. Spørsmålet er, kan vi lokalt ta posisjon innen denne næringen på sikt? Arbeidsgruppa foreslår: a. Kan Finnskogen Natur og Kulturpark organisere et prosjekt på innlandsoppdrett? På svensk side er de lengre fremme med fiskeyngelprosjekter enn i Norge. På norsk side er det nærliggende å trekke paralleller til den store utbyggingen innen kylling og rugeeggproduksjon i Solør, som nok skyldes den korte avstanden til Nortura Elverum og Nortura Samvirkekylling i Våler. Slakteriet i Elverum er et av tre kyllingslakterier i Norge. Og Samvirkekylling ivåler har 45 % av markedet på daggamle slaktekylling og96% på daggamle foreldredyr i Norge. På norsk side av grensen, i Kongsvinger, ligger en av Norges største fiskeforedlingsbedrifter. Kan vi legge til rette for kompetanseheving lokalt via et felles svensk - norsk samarbeid?

20 b. Glåmdalskommunene, samt Elverum og Amot kommuner er varslet av Fylkesmannens Miljøvernavdeling om å bygge et felles renseanlegg for av16psslam som skalstå klart innen (saksnr L2/3431. Dette vilvære et prosjekt som anslås samlet til ca 40 millioner kroner. I forbindelse med dette pålegget kan det være mulig å trekke veksler på dette renseanlegget f.eks til et pilotprosjekt innen innlandsoppdrett i regionen? Eller kan man trekke veksler på biproduktene som f.eks biogass til oppvarming til industriformål? 4. Kompetanseoverføring mellom mellom generasjonene innen landbruksnæringen bør styrkes. Arbeidsgruppa foreslå r: a. V bør opprette og søke om midler til mentorprogram i landbruket?. Storfe (midler allerede søkt) : }[Ë.

21 GRUE kommune Bilopphoggeri Skjelmerud Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-U24 14/67 Haakon Gjems Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0301r4 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling 1. Grue kommune inngar nye festekontrakter på Gnr Tlll og Rådmannen delegeres myndighet til å framforhandle nye festekontrakter. 3. Festekontraktene Ër en varighet på 10 år, men med opsjon pä20 nye år forutsatt kommunen da kan vurdere krav til planendring. Behandling i FonulNNSKApEr Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-030/14 l. Grue kommune inngar nye festekontrakter på Gnr Tlll og Rådmannen delegeres myndighet til å framforhandle nye festekontrakter. 3. Festekontraktene fär en varighet på 10 år, men med opsjon pä20 nye år forutsatt kommunen da kan vurdere krav til planendring. Saksordfører: Äse B. Lilleåsen Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker Tittel 3 I Fylkesmannen i Hedmark Spørsmål om status for overdragelse av tillatelse for drift av biloppsamlingsplass Herav som vedless:

22 Saksopplysninger: Tidligere driver av bilopphoggeriet Doffens Hoggeri på Gnr Tlll og72l27 i Grue døde i fior. Grue kommune har vært i kontakt med boet etter Doffens Hoggeri og interessenter som ønsker å fortsette drift ved hoggeriet. Per mai 2014 er det to forskjellige aktører som har planer om fortsatt drift på to forskjellige steder innenfor Hoggeriet på Skjelmerud. Dette er: 1. Svein Brodahl Grusforretning, Kirkenær: De har tidligere drevet med omlasting av næringsavfall på Skjelmerud, Grue - (Till. nr ) etter avtale med tidligere drivere av hoggeriet. Næringsavfall som Brodahl ønsker å omlaste følger dehnisjon for produksjonsavfall, jfr.forurensningslovens $ 27 og gjelder bilog maskinkomponenter, treavfall, emballasje og annet. Det understrekes at tillatelsen ikke omfatter farlig avfall, husholdningsavfall/forbruksavfall eller annet avfall undergitt særskilte forskrifter. Omlasting skjer fra liftcontainer til større bulkcontainer ved bruk av grabb. Avfallet skal ikke sorteres eller undergis behandling. Svein Brodahl Grusforretning ønsker å leie et areal på minimum 5 daa på hoggeriet der de kan støpe en ugjennomtrengelig såle og få fortsatt konsesjon til omlasting av næringsavfall. 2. Selskap under stiftelse ved Jan Egil Flenes. Jan Egil Flenes jobber i dag ved Norsk Gjenvinning i Oslo, men er fra Grue. Hans selskap ser for seg å ta over det gamle hoggeriet og drive mottak, sanering og demontering av kasserte kjøretøy, samt mottak av avfall fra landbruket. Flenes ønsker å søke om konsesjon jmfr tidligere tillatelse nr gitt Fylkesmannen i Hedmark Miljøvemavdelingen. Grue kommune har vært i kontakt med Fylkesmannen i Hedmark som opplyser at dette dreier seg om videreføring av eksisterende virksomhet der ny konsesjon vil gis. Fylkesmannen sier det ved inspeksjon i 201I ble påpekt noen awik knyttet til anleggsmessige tiltak og drift ved mottaket, det mest omfattende av disse gialdt manglende betongdekke ved forurensende delaktiviteter i forbindelse med sanerings- og demonteringsprosessene. Fylkesmannen opplyser de vil stille krav om giennomfønng av tiltak giennom ny tillatelse. Fylkesmannen opplyser samtidig om et gammelt vedtak fra kommunestyremøte i Grue i 2001 som sier at bilopphuggeriet skal awikles innen 2011, da festeforholdet utløper. I tilfelle ny virksomhet må dette vedtaket gjøres om. Dette var KS sak 004/01, Reguleringsplan for Grue Gjenvinning og Bil demontering AS som ble behandlet l Vedtaket som da ble fattet var: Området reguleres til LNF-område i samsvqr med kommuneplanens areøldel. Rådmannen gis fullmakt til åforhandle om kortere awiklingstid enn I0 år. Kommunestyret i Grue behandlet saken Reguleringsplan Grue Gjenvinning og Bildemontering også , dalød vedtaket som følger: 1. Kommunestyret awiser det framlagte planforslaget til reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser da dette er i strid med kommuneplanens arealplan. 2. Kommunen gis fullmakt til å forhandle om kortere awiklingstid enn l0 år. Grue kommune gjennomførte informasjonsmøte for naboene til bilopphuggeriet i samarbeid med Skjelmerud Vel 22. april2}i4, der 15 naboer møtte. Grue kommune informerte om hvordan Fylkesmannen i Hedmark stiller seg, hva planstatus er for området, hvilke planer det er for opprydding etter tidligere driver og hvilke krav det vil bli satt til nye leietakere av området. Naboene var positive til videre drift og informasjon. Naboene uttrykte ønske ovenfor kommunen om å bevare noe av skogen mot veien, slik at det ikke var direkte innsyn til hoggeriet. Naboene ønsket dessuten at bommen som kommunen har satt opp inn til hoggeriet ble giort framkommelige for naboer som ønsket å sykle forbi den. Dette vil Grue kommune etterkomme.

23 Vurdering: Her er det mulighet for å få til ny næring i Grue. Det er to lokale interessenter som er villig til å investere større beløp i det gamle bilopphoggeriet for å få fornyet driftskonsesjonene. Dette vil bety sikring av arbeidsplasser vinterstid for Brodahl og nye arbeidsplasser ved Flenes. Gjennomføring av informasjonsmøte på Skjelmerud Vel viser at naboene er positive. Det kom ingen kritiske ytringer om ny virksomhet, alle naboene var positive til at bilopphoggeriet skulle driftes i ordnede former etter Fylkesmannens krav. Etter møte med Fylkesmannens Miljøavdeling har Grue kommune tatt jordprøver inne på hoggeriet. Fylkesmannen sa kommunen kun trengte å ta analyser på bly og hydrokarboner (olje), det var ikke nødvendig å se på PCB og andre miljøgifter tok Grue kommune jordprøver fra Doffens hoggeri. Desember 2013 var en mild måned, det var bart for snø og ikke frost i bakken slik at det var fint å grave. Kommunen brukte spett og jordbor og tok jordprofiler ca cm under overflata slik Fylkesmannen anbefalte. Totalt tok kommunen 8 jordprøver spredt over hele området, fire prøver utenfor det inngjerdede området og fire prøvü innenfor gjerdet. Prøvene ble sendt til akkreditert laboratorium. Analyserapporten viste følgende: Bly: For bly var det ingen av de åtte prøvene som havnet i tilstandsklasse svært dårlig. Fem av jordprøvene viste klasse god og meget god, to jordprøver hadde moderate verdier, en jordprøve viste tilstandsklasse darlig. I forhold til bly viste med andre ord ingen av de tatte prøvene verdier som tilsier at massene kan karakteriseres som farlig avfall, det var ingen ptøver som var i tilstandsklasse 5 eller dårligere. Olje:Her viste resultatene fra punktprøvene tre prøver som lå innenfor moderat til meget god og fem prwer som lå i klassen darlig-svært dårlig. Ingen av prøvene hadde så høye grenseverdier at jordmassene klassifiseres som farlig avfall. Vannprøver: tok Grue kommune en sigevannsprøve (deponiovervåkning) av bekken rett nedenfor hoggeriet. Resultatet her var ikke alarmerende. Labpartner fastslo at bly og zinkverdiene var noe høye, men sett opp mot drikkevannsforskriften så mente de prøven var innenfor. Konklusjonen av jordprøvene var at alle prøvene var innenfor grenseverdiene som stilles for å drive bilopphuggeri. Hvis området skal tilbakeføres til skog eller LNF er kravene strengere og det vil koste Grue kommune store beløp i opprydding. Dette innebærer at det er en stor fordel om området fortsatt blir driftet som et hoggeri eller et deponi. I og med det er interesserte og seriøse leietakere til arealet, så er rådmannen positiv til videre utleie av arealet. Dette vil totalt være en stor fordel for Grue på mange måter. Det er foretatt mye hærverk, tyveri og forsøpling på området, spesielt i perioden Doffens hoggeri har vært i uskiftet bo, blant annet har det vært en omfattende ruteknusing. Politiet har oppklart og dømt gjerningsmenn for innbruddene, men ingen er dømt til å rydde opp hærverket. Ved fortsatt drift ved bilopphoggeriet vil anlegget være delvis betjent og følges opp bedre og det vil virke preventivt for å hindre videre hærverk og forsøpling av området. Hvis kommunen får et lokalt bilopphuggeri og mottak for landbruksavfall vil det også være et positivt tilskudd for å få ryddet opp på gårdsbruk i bygda, det er mye utrangert landbruksredskap som bør ryddes opp. Rådmannen stiller seg derfor positiv til å inngå festekontrakter med nye leietakere på gnt 7l bnr I og 27. Saken må behandles som en dispensasjon fra kommuneplan. For en nyoppstartet bedrift vil det være en fordel å utsette reguleringsplanarbeidet i en 10 års periode. Etter samtale med Fylkesmannen i Hedmark har rådmannen undersøkt og det kan gis dispensasjon med krav om planendring etter for eksempel 10 år. Rådmannen anbefaler derfor å inngå festekontrakt på i første fase 10 år med mulighet for forlengelse i ytterligerc20 år. Ved forlengelse av festekontrakten vurderes planendring. Ved rullering av kommuneplanen vurderes det om arealet skal reguleres til næringsformåi.

24 GRUE kommune Hygienesykepleier Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FA-G Erik Otterdahl Møller I L Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 022/r4 Fonnannskapet t Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Fonnannskapet til å frernrne slik innstilling 60 % stilling som hygienesykepleier opprettholdes. Stillingen f,rnansieres som et spleiselag mellom 4 enheter innen Velferdsområdet. Dette gjelder hjemmetjenesten, bemannede omsorgsboliger, sykehjetnmet, tilrettelagte tjenester/rus-psykiatri. Inndekningen skjer ved kutt i enhetenes sykevikarbudsj etter. Det jobbes videre med salg av tjenesten eksternt. Avtale med Sykehuset Innlandet HF - I(ongsvinger om bistand innen smittevern sies opp før 1. oktober 2014ned virkning fra Belrandling i FontrnNNSKApEr - 19, Det frernmes forslag om at spleiselaget pâ 4 enheter innen Velferdsområdet som foreslått i rådmannens innstilling, utvides rned barnehage/ skole og enhet eiendom i tillegg Rådmannens innstilling med endringsforslag som ble fremmet under behandlingen, ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-022/14 60 % stilling som hygienesykepleier opprettholdes. Stillingen finansieres som et spleiselag mellorn 4 enheter innen Velferdsområdet samt barnehage/ skole og enhet eiendom.. Dette gjelder hjemmetjenesten, bemannede omsorgsboliger, sykehjemmet, tilrettelagte tjenester/ rus-psykiatri. Inndekningen skjer ved kutt i enhetenes sykevikarbudsjetter. Det jobbes videre med salg av tjenesten eksternt. Avtale med Sykehuset Innlandet HF - Kongsvinger om bistand innen smittevern sies opp før 1. oktober 2014med virkning fta2015. Saksordfører: Herdis Bragelien

25 Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Saksopplysninger: 60 % stilling som hygienesykepleier ble vedtatt redusert i budsjettet for Det har etter vedtaket vært jobbet med å finne andre tilrettelagte arbeidsoppgaver til stillingsinnehaver. Dette har foregått i et samarbeid mellom stillingsinnehaver, hovedtillitsvalgt NSF, enhetsleder og kommunalsjef. Hygienesykepleierstillingen ble i utgangspunktet finansiert som et spleiselag mellom 6 enheter i Velferd. Stillingen ble opprettet etter at en ansatt skaffet seg kompetansen som et ledd i en omskolering. Kommunen er og har over flere år vært i en presset økonomisk situasjon, spesielt innenfor Velferdsområdet. Prognosene tilsier et betydelig omstillingsbehov også fremover. I budsjett2014 ble det foreslått at stillingen omdisponeres til andre oppgaver eller at det gjøres et forsøk på å selge tjenesten til nabokommuner. Ved en omdisponering av ressursen ble det foreslått at den ansatte benyttes i arbeidet med medisinadministrasjon, slik at annen sykepleiefaglig kompetanse kan frigjøres til mer direkte brukerrettede arbeidsoppgaver. I den forbindelse er det bestemt at sykehjemmet, omsorgsboligene og hjemmetjenesten benytter ressursen til medisinadministrasjon med til sammen I dag pr. uke. Det brukes mer tid til medisinadministrasjon i disse enhetene totalt, men denne typen arbeidsoppgaver brukes pr i dag også som et tilretteleggingstiltak for andre ansatte som har behov for det. Parallelt med at det jobbes med å finne interne arbeidsoppgaver har det blitt jobbet med å selge tjenesten ekstemt. Enhetsleder har vært aktivt ute og tilbudt tjenesten til potensielle kjøpere. Det er konkret jobbet opp mot Transittmottaket på Haslemoen, Bufetat på Kirkenær og Norsk Folkehjelps mottak på Hovelsåsen. Det er solgt noen få timer til Haslemoen. Dialogen med flere av de potensielle kundene har vært positiv underveis, men det har i etterkant vist seg at det er vanskelig å få solgt tjenesten. Status pr. dags dato er at20 o/o av stillingen er dekket ved bruk av stillingsinnehaver til interne arbeidsoppgaver. For de resterende 40 Yo er kommunen pr i dag avhengig av å få solgt tjenester for å få hnansiert de utgiftene denne stillingen medfører. Slik situasjonen er nå medfører stillingen et overforbruk innen Velferd pä40 % stilling. Grue kommune har avtale med Kongsvinger sykehus om kjøp av hygienesykepleiertjenester. Denne avtalen har gått over mange ar og sykehuset leverer tjenesten til Grue, Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal. Tjenesten vil etter siste prisjustering fra 0l koste kommunen kr 6,- pr. innbygger pr ar. Avtalen kan sies opp for 2015 med frist 1. oktober inneværende år. Dersom kommunen velger å si opp avtalen, og det senere skulle vise seg at man får behov for bistand fra sykehuset, kan dette kjøpes i henhold til gjeldende takster: Kr Kr Kr Kr.500 Kr Infeksi onskontrollpro gram Oppdatering av infeksionskontrollprogram Pr time for konsulentbistand/ undervisning Pr prosedyre Sårperm Grue Arbeiderparti har skriftlig fremmet et ønske om at stillingen som hygienesykepleier opprettholdes og at kommunen benytter seg av fagkompetansen for å forebygge bl.a. sykefravær og utbrudd av smittsomme sykdommer.

26 Vurdering: Stilling som hygienesykepleier opprettholdes. Fagkompetansen benyttes for bl.a. For å forebygge sykefravær. Hygienesykepleier har ansvar for å planlegge og utøve sykehushygienisk bistand til de enheter som dekker lønnen. Denne bistanden skal være i samsvar med Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner og smittevernplan for Grue kommune. Hygienesykepleieren skal oppdatere og vedlikeholde prosedyrer i kommunens intemkontrollsystem IKKS samt rutiner innen IK mat for postkjøkkener. For øvrig utøves stillingen etter gjeldende stillingsbeskrivelse for hygienesykepleier. Stillingen finansieres ved reduksjon av sykevikarutgifter innen Velferdsområdet. Det bør fortsatt jobbes med salg av tjenester eksternt for å delfinansiere stillingen. Avtale med Sykehuset Innlandet HF - l. oktober 2014 med virkning fra20l5. Kongsvinger om bistand innen smittevern sies opp før

27 GRUE kommune Byregionprosjektet Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-X64 t2/614 Turid J. Bjerkestrand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0231t4 Formannskapet t4 Kommunestyret t Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Grue kommune ønsker å delta i utviklingsprogrammet for byregioner gjennom det lokale prosjektet "Regional utvikling av Kongsvinger og Glåmdalsregionen". Behandling i X'onulNNSKApEr Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-023/14 Grue kommune ønsker å delta i utviklingsprogrammet for byregioner gjennom det lokale prosjektet "Regional utvikling av Kongsvinger og Glåmdalsregionen". Saksordfører: Per Guttorm Haarstad Sakens dokumenter: Brev fra KRD av om tilsagn om tilskudd på inntil kr ifm Regional utvikling i Kongsvinger og Glåmdalsregionen. Herav som vedlegg: Brev fra KRD av om tilsagn om tilskudd på inntil kr ifm Regional utvikling i Kongsvinger og Glåmdalsregionen. Saksopplysninger: Høsten 2013 utlyste kommunal- og regionaldepartementet ut midler til to ulike utviklingsprogram som senere er slått sammen og nå omtales som utviklingsprogrammet for byregioner. Saken ble tatt opp i Glåmdal regionråd ved årsskiftet, og det ble bestemt at det skulle sendes en søknad fra Glåmdalenregionen. Regionrådet nedsatte en arbeidsgruppe som utarbeidet søknaden i januar i år. Søknaden har blant annet tatt utgangspunkt i regionrådets strategiske plan for , hvor befolkningsvekst og næringsutvikling er utpekt som et satsingsområde.

28 Glåmdalsregionen er en av 33 byregioner som nå har fått midler til gjennomføring av et forprosjekt hvor det skal settes fokus på hvordan vi skal skape økt vekst i regionen. Det er bykommunene som søker og ñr tilskudd, men det er en forutsetning at kommunene sammen finner en måte å gjennomføre prosjektet og bruke midlene på. Utgangspunktet for KMD er: ' Regioner som samarbeider lykkes bedre økonomisk enn regioner som ikke gjør det ' Det er ikke gitt at byen er motor i regionen - den kan være det, men kan også tappe naboene for ressurser. Vekst hos naboen er avgiørende suksessfaktor. Lokale prosjekter kan bidra til regional utvikling I dette prosjektet er det et krav fra KMD at det giennomføres en analyse av økonomisk samspill og hva som hemmer og fremmer vekst i regionen. Det er også et krav om å delta i nettverksarbeid sammen med de 33 andre kommunene. Arbeidet i den første fasen skal gjennomføres nå i 2014 og må sees som en "kvalifisering" til å Ë være med i fase 2. En søknad om deltakelse i fase 2 skal være ferdig i oktober Målet er at vi da skal kunne søke på konkrete prosjekter som vi ønsker å kunne realisere for å skape vekst i regionen. Hvorfor delør Glåmdalsregionen?. Vi ønsker å skape vekst i regionen ' Vi ønsker å legge til rette for bedre samarbeid og prosjekter som bidrar til regional utvikling Fokus i prosjektet vil blant annet være: Prosess ' Avklare mål for regionen / regionsamarbeidet (inkl operasjonalisering av eksisterende mål: hva betyr de?). Definerestedskvalitet,herunder; o Hva er attraktivt med vår region? o Hvor har de ulike kommunene sin unike styrke / kvaliteter? o Hva / hvordan kan kommunene i regionen dra nytte av kvalitetene / styrkene i annen kommune? ' Med utgangspunkt i analyse, avklare hva som hemmer og hva fremmer vekst? ' Definere vekststrategier og lokale / regionale tiltak til å stimulere vekst? ' Avklare roller og ansvar: Hvem har ansvar for hva i den regionale utviklingen? Hvordan utnytter vi de ulike kommunenes styrker. ' Etter at regionen fikk tilsagn om midlene er prosjektet på nytt forankret hos regionråd og rådmenn. Det er etablert en prosjektgruppe med representant fra hver kommune. Gjennom denne saken gjennomføres en politisk forankring i hver kommune ' Det vil bli gjennomført et analyseverksted kl av fulkeskommunen:. Hva har vi av tall?. Hva har vi ikke?. Hva trenger vi?. Hva betyr tallene - hva er det viktigste vi skal jobbe med fremover? ' Utviklingsprogrammet gjennomfører et seminar på Værnes , hvor det blant annet vil bli avklart hvordan prosjektene skal få bistand til prosess og analyse. Underveis må verdigrunnlag for samarbeidsprosjektet avklares ' Prosjektplan forjuni-oktober utarbeides hvor søknad om fase 2 skal leveres Fase 2:. En søknad om deltakelse i fase 2 mâutarbeides i høst. I fase 2 (gjennomføres i så fall i 2015) kan det både være aktuelt med flere samarbeidsprosjekter i regionen ogleller vekstprosjekt i hver kommune

29 a De regionene som kvalifiserer seg kan forvente mer økonomisk og prosessuell bistand til å gjennomføre delprosjekter som skaper vekst Regionrådet har ubrukte midler innen næringsutvikling/ befolkningsvekst. Kan noen av disse midlene fungere som regionens egenandel i fase 2? Prosjektgruppe:. Håkon Gjems, Grue. Nils Lindeberg, Äsnes. Ann Helen Aurbakken, Eidskog. Lars Gillund, prosjektleder og Hilde Nygård, Kongsvinger. Anne Huse, regionrådet. Roar Jonsrud, Nord-Odal. Ingunn Brøndbo Moss, Sør-Odal. Asgeir Rustad, Våler Økonomisk konsekvens: Det er lagt opp til at Grue kommunes bidrag i prosjektet blir i form av egeninnsats og at prosjektmidlene dekker rene utgiftsdekninger. Vurdering: Utviklingsprogrammet for byregioner gir Glåmdalsregionen en anledning til å identifisere og sette fokus på både muligheter og begrensninger som finnes for å skape vekst og utvikling. Ved å gjennomføre et godt arbeid i fase I har regionen mulighet til å delta i fase 2. Fase 2 i programmet kan være en god mulighet til å videreutvikle samarbeidet i regionen og til å fä gjennomført viktige og konkrete samarbeidsprosjekter mellom kommunene og andre aktører i regionen. Utgangspunktet for programmet om at "regioner som samarbeider lykkes bedre økonomisk enn regioner som ikke gjør det", og at "vekst hos naboen er avgjørende suksessfaktor for oss" er viktige argumenter for et tettere samarbeid i regionen og er et godt grunnlag for gjennomføringen av prosjektet. Rådmannen forutsetter at kommunens bidrag inn i prosjektet blir i form av egeninnsats og at rene utgiftsdekninger tas av prosjektmidlene.