UTTALELSER VEDTATT ÅRSMØTE I OPPLAND ARBEIDERPARTI

Transkript

1 1 UTTALELSER VEDTATT ÅRSMØTE I OPPLAND ARBEIDERPARTI 2012

2 2 ORGANISASJONSUTTALELSE Vi bygger framtida Oppland Arbeiderparti opplevde som de andre fylkespartiene i Ap i 2011 en sterk medlemsvekst. Totalt fikk Oppland Ap 439 nye medlemmer. Fylkespartiet er tilfredse med denne veksten. Utfordringa videre er og ta godt i mot medlemmene og få de aktivisert i partiorganisasjonen. Fylkespartiets oppgave er og være støttespiller for kommunepartiene i dette arbeidet. Partiets medlemsmøter, og andre møter og aktiviteter, må engasjere. En invitasjon som forteller om behandling av partisaker og kommunale saker, er sjelden engasjerende. Kommunepartiene må sørge for og ha mer enn kommunestyrets saksliste på dagsorden, og oppfordres til og ta viktige politiske debatter inn i sine møter. Medlemsmøtene bør brukes til å utvikle ny politikk. Bare unntaksvis skal det være saker fra kommunestyrets saksliste, og da med innstilling fra gruppa. Større prinsipielle saker må forankres i partiorganisasjonen. Dette året skal Arbeiderpartiet bruke tid på å debattere nytt partiprogram som vedtas våren Oppland Ap ser på bruken av Framtidsverksted i denne debatten som nyskapende og spennende. Kommunepartiene bør ta programdebatt inn i sine medlemsmøter. Partiorganisasjonen er til for å utvikle politikken. Gjennom organiseringen skaper vi rom for engasjement og deltakelse. Hvordan det enkelte kommuneparti velger og organisere seg internt avgjøres lokalt, det er viktig at alle medlemmer får anledning til å delta på sine premisser. Partikontoret kan bistå i slike prosesser. Arbeiderpartiets folkevalgte er viktige for å synliggjøre partiets politikk. Det er slik sett viktig hvordan vi fremmer forslag i folkevalgte organer. Bruk av interpellasjoner og grunngitte spørsmål kan være en vei og gå. Arbeiderpartiet må der vi sitter i posisjon også være tydelige på hva som vår politikk og ikke gjemme denne i saker fremmet fra administrasjonen. Oppland Arbeiderparti synes det er utfordrende at det er lite sammenheng i vår interne organisasjonsskolering. Det bør utvikles et system der man har grunnleggende kurs i eget kommuneparti, eventuelt flere kommuneparti sammen. Fylkespartiet bør ha en pakke med kurs på litt mer overordna nivå, før man har de sentrale kursene. Studieledere i kommunepartiene er viktige for iverksetting av opplæring lokalt. Organisasjons- og studieutvalget bør se på erfaringer fra andre fylkespartier som har laget partiskole opplegg, som inneholder skolering på ideologi, historie, organisasjon og politikk. Fylkespartiet ser det som lite hensiktsmessig de dagsseminarer, partiet sentralt arrangerer. Svært få om noen kan ta seg fri fra jobb og dra til Oslo på slike samlinger. Organisasjons- og studieutvalget bør vurdere om man skal arrangere temakvelder regionvis. Nå skal grunnlaget for nye valgseire legges. Fylkespartiet vil følge aktivt opp de kommunepartier som ikke nådde sitt potensial i kommunevalget. De kommunepartier som har gjort gode valgresultater må også følges opp, slik at suksessen kan gjenskapes. En aktiv dialog begge veier er nødvendig for å avklare behov for bistand, og hva man kan bistå med. I forbindelse med evaluering av valgkampen 2011 ble det uttrykt et ønske å lage et 4-års hjul/plan for arbeidet fram mot neste valg. Felles samlinger for kommunepartiene regionvis er nødvendig og hensiktsmessig. Erfaringer utveksles og man lærer av hverandre. I fellesskap bygger man hverandre gode.

3 3 Oppland Arbeiderparti er fornøyd med utviklinga av men det er en utfordring for kommunepartiene å holde hjemmesidene oppdaterte. Og det må bygges kompetanse blant medlemmer og tillitsvalgte i bruk av partiets sider, slik at flest mulig kan nyttiggjøre seg informasjonen som er tilgjengelig. Organisering av arbeidet i fylkespartistyret er viktig for hele partiorganisasjonen. Å utrede om man skal ha en politisk og en organisatorisk nestleder kan være hensiktsmessig å gjøre, dette vil naturlig nok få innvirkning på hvordan fylkespartistyret vil jobbe. Det legges opp til en prosess fram mot årsmøtet 2013 der man utreder dette. Eventuell endring av nestlederne iverksettes fra årsmøtet Det vises for øvrig til organisatorisk handlingsplan vedtatt av representantskapet i november 2011.

4 4 POLITISKE UTTALELSER 1: NÆRING OG ARBEID Oppland arbeiderparti har startet arbeid for å få til en Innlandsoffensiv, som vil konkretisere et løft for innlandsnæringene. Arbeidet vil være ferdig i løpet av Jordbruk og skogbruk Nylig fremlagte landbruksmelding setter krevende, men viktige mål i å øke matproduksjonen med 20 %. Oppland har et variert jordbruk med store ubrukte arealressurser. Denne økningen må derfor i hovedsak genereres på nasjonale ressurser, fortrinnsvis utmarksbeite og produksjon av grovfôr. Import av kraftfôr fra land der befolkningen lever på sultegrensen er ikke veien å gå for å øke produksjonen. Tilskudd til storfe, sau og geit på beite må økes. Kulturlandskapet blir dermed vedlikeholdt til glede for fastboende, hyttefolk og turistnæringen i distriktene. Uten et levende og velpleiet kulturlandskap, kan man oppleve synkende interesse fra turister og reiselivet vil stagnere. Oppland har store muligheter til å hjelpe storsamfunnet i å nå denne målsettingen. Det blir avgjørende at landbruksmeldinga blir fulgt opp gjennom jordbruksforhandlingene og at mulighetene bygdenæringene kan gi, blir konkretisert. Landbruket er en av hovednæringene i vårt fylke. Økt tilskudd til landbruket er den beste garanti for å utvikle distriktene fordi det gir positive ringvirkninger til store deler av lokalt næringsliv. Oppland Arbeiderparti ser med bekymring på den sterke sentralisering som foregår i næringsmiddelindustrien, der naturressurser blir fraktet mot mer sentrale strøk for videreforedling. Distriktsarbeidsplasser som sentraliseres er svært viktige for de lokale bygdene de forsvinner fra, ikke minst fjellandbruket som er omtalt i landbruksmeldingen. De er også viktig for legitimiteten til en så politisk næring som norsk landbruk er. Gjennom fylkesvalgprogrammet og eget landbruksmanifest vedtatt 2010, peker Oppland Arbeiderparti på forslag og virkemidler som skal bidra til et levedyktig landbruk for Oppland og Innlandet. Oppland Arbeiderparti er skeptisk til forslaget om å legge veterinærordningen ut på anbud. Resultatet kan bli dyrere tjeneste, større vaktdistrikter med lange utrykningsavstander og dyrleger med mindre lokalkunnskap. En god beredskapsvakt er viktig også med tanke på å håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer og større dyretragedier. Skognæringen er en av de næringene som har størst potensial for vekst i Oppland. Store ressurser er knyttet til skogen og disse må utnyttes langt bedre. Den varslede nedleggelsen av Norske Skog Follum fører til både tap av arbeidsplasser og tap av fylkets avsetningsmuligheter for skogsvirke. Næringsministeren har varslet tiltakspakke for norsk treindustri. Innlandsfylkene har alle forutsetninger for å ha et levende skogindustrimiljø med et sterkt miljø for trebearbeiding. Det blir også viktig for denne næringa at tømmerterminaler gjør det mulig å sende tømmeret på bane.

5 5 Reiseliv Reiselivet er en viktig næring for fylket som tilfører regionene positive ringvirkninger. Samtidig viser bransjen nedgang i omsetning. Oppland Arbeiderparti ser med bekymring på denne utviklingen. Oppland som hyttefylke kan utløse større ringvirkninger i verdiskaping enn det vi ser i dag og må derfor være en viktig del av reiselivssatsingen. Opplevelsesbaserte næringer er i sterk vekst og potensialet er stort for å utvikle dette i felleskap med det tradisjonelle reiselivet og fritidsbolig markedet. For å ta del i veksten næringen opplever internasjonalt, må man være synlig i kampen om internasjonale markedsandeler. Dette gjøres best gjennom å samarbeide om de få spydspissene i markedsføringen, og i samarbeid med det offentlige, samle mest mulig ressurser og større områder om noen få budskap. FjellNorge kan være en slik plattform. Industri Det er sterke industrimiljøer i Oppland med Raufoss-miljøet og bl.a. Hapro i Gran som spydspisser. Fornyelse og videreutvikling av denne type industri, krever gode rammebetingelser og forutsigbar praktisering av eksportregelverket. Skal norsk industri være konkurransedyktig internasjonalt må den være effektiv og ledende på produksjonsteknologi. Fokuset på de ledende miljøene innenfor sine produksjoner må økes og det må skapes miljøer for innovasjon. Klynger og innovasjon All næringsutvikling er avhengig av å ha tilgang til forsknings- og utdanningsmiljøer som kan levere næringenes behov for kompetanse. En av våre største utfordringer fremover blir å sikre nok kompetent arbeidskraft. Vi må ha sterke utdanningsinstitusjoner som i større grad gir tilgang på den kompetanse næringslivet etterspør. Det må utvikles sterke næringsklynger og kompetansemiljøer opp mot kompetente virksomheter som Forsvaret for kommando kontroll og informasjonssystemer på Jørstadmoen (FKKIS), NCE Raufoss, HiL og HiG og på den måten bidra til å sikre fremveksten av nye kompetente arbeidsplasser og bedriftsetableringer. Infrastruktur Infrastruktur er viktig for å nå ut til markedene. Det er viktig at næringslivet ikke innehar en avstandsulempe i forhold til næringsliv mer sentralt i landet. For å kunne lokalisere kompetansearbeidsplasser ut i distriktene er det viktig at det finnes bredbånd i hele landet. Konkurranseevne og global økonomi Det beste tegnet på at regjeringens politikk lykkes, er at flere kommer i arbeid. Ledigheten i Norge er på om lag 3 %. Dette er langt under nivå i de fleste industriland. Regjeringen styrer etter sunne økonomiske prinsipper som forebygger at vi påfører oss selv kriser. Finansuroen og gjeldskrisen som preger store deler av Europa er bekymringsfull. Industri som er konkurranseutsatt er sårbar og rammes verst i økonomiske nedgangstider. Sist gang krisen rammet norsk næringsliv, satte regjeringen inn økonomiske virkemidler og endret permitteringsreglene, slik at norsk næringsliv ble langt mindre rammet enn andre land i Europa. Særlig for grupper med begrensede alternative jobbmuligheter er det viktig at tilknytning til arbeidsplass beholdes og brukes til kompetanseutvikling.

6 6 Statlige arbeidsplasser En god distriktspolitikk skal bidra til å trygge arbeidsplasser og bidra til nyskaping og utvikling. Statlige arbeidsplasser er viktig redskap for å nå distriktspolitiske mål. Oppland Arbeideparti vil: At regjeringen følger opp intensjonen om at landbruksressursene må tas i bruk der de finnes gjennom et landbruk over hele landet og med økt vekt på grovfôr og beite. At landbruket blir gitt økonomi til å oppfylle økt produksjon med et sterkt importregelverk og markedsreguleringer. At det legges til rette rammebetingelser for enklere etablering og investering for lokal matproduksjon. At det etableres egne stimuleringsmidler til unge brukere som favner pleie av kulturlandskap og seterdrift. At dagens veterinærordning opprettholdes og sier nei til anbudsutlysning. At Innlandet skal ha en betydelig del av lokalisering av eventuell ny skogindustri i Norge. At satsningen inn mot reiseliv styrkes ved bedre samhandling mellom det tradisjonelle reiselivet, fritidsbolig markedet og opplevelsesbasert næring. At reiseliv og offentlige myndigheter sammen utvikler felles spydspisser for internasjonal markedsføring. Ha gode rammebetingelser og økt satsning for kraftkrevende produksjon og industri. At Innovasjon Norge, SIVA og fylkeskommunene må få bedre rammebetingelser for å utvikle næringslivets ideer og satsninger til å bli livskraftig. At nye statlige arbeidsplasser bør etableres utenfor Oslo området. 2: VIKARBYRÅDIREKTIVET Målet til Arbeiderpartiet og fagbevegelsen er det samme; nemlig et godt arbeidsliv. Det har alltid vært en tydelig skillelinje mellom den arbeidslivspolitikk som Arbeiderpartiet fører og regjeringens tiltak for å hindre sosial dumping, sammenlignet med den liberaliserte arbeidslivspolitikk som blir ført fra høyresiden. Det er en borgerlig regjering i 2013 som er den største trusselen mot arbeidstakernes rettigheter. Bruken av vikarer har økt kraftig i omfang over tid. Store deler av økningen har kommet i en del av bransjen som kan betraktes som useriøs. Markedet for de om lag som jobber i bemanningsbransjen har fram til i dag vært nærmest uregulert. Flere aktører har dermed kunnet utkonkurrere andre på bekostning av vikarenes lønns- og arbeidsvilkår. Dette ser vi innenfor sektorene omsorg, renhold, hotell- og restaurant samt i byggebransjen. Oppland Arbeiderparti er bekymret for utviklingen innen bemanningsbransjen. I større grad enn i arbeidslivet ellers er dette en bransje hvor det forekommer lovbrudd og sosial dumping. Hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være faste ansettelser med trygge jobber og en lønn til å leve av. Oppland Arbeiderparti aksepterer ikke at norsk arbeidskraft erstattes med underbetalt arbeidskraft og uanstendige arbeidsforhold. Dette er å undergrave det seriøse arbeidslivet og vår velferdsmodell.

7 7 Vi ønsker så få vikarer som mulig og de som jobber i bemanningsbyråene skal ha like lønnsog arbeidsvilkår som de faste ansatte i innleiebedriften. Direktivet har vært på høring to ganger. LO stilte betingelser i første runde, som regjeringen har imøtekommet med en tiltakspakke som også har vært på høring. I disse rundene har det vært uttrykt bekymring for at dagens strenge regelverk med begrensinger i bruk av innleid arbeidskraft i arbeidsmiljøloven kan bli svekket. Oppland Arbeiderparti forutsetter at arbeidsmiljøloven ikke svekkes. Regjeringen har nå vedtatt implementering av direktivet. Derfor krever Oppland Arbeiderparti en ny handlingsplan 3 mot sosial dumping rettet mot useriøs inn- og utleievirksomhet, som kan bidra til å sikre et mer seriøst marked for vikarer. Oppland Arbeiderparti krever: At det innføres solidaransvar. Innleier har solidarisk ansvar for vikarbyråets plikt til å betale lik lønn. At det lovfestes at også innleier skal ha ansvar for den innleides arbeidstid. At det innføres drøftingsplikt for innleievirksomheten med de tillitsvalgte om innleie. At tillitsvalgte både i innleiebedrift og vikarbyrå sikres innsynsrett. At det lovfestes opplysningsplikt om lønns- og arbeidsvilkår mellom innleier og vikarbyrå og vikarbyråansatte for å sikre etterlevelse av likebehandlingsprinsippet. At det sikres søksmålsadgang for tillitsvalgte.

8 8 3: SAMFERDSEL Oppland Arbeiderparti ønsker å skape en positiv utvikling i hele fylket med en offensiv satsning på samferdsel. God infrastruktur i form av vei, bane og telenett har stor betydning for bosetting og næringsliv. Store deler av fylket er helt avhengig av en enkelt vegstrekning med dårlig standard både når det gjelder trafikksikkerhet og framkommelighet. Når det i sammenheng med Nasjonal Transportplan (NTP) satses på utbygging av de store gjennomgangsårene, må det samtidig sikres midler til et kontinuerlig arbeid med å utbedre øvrige veier med strekningsvise tiltak. En forsert oppgradering av vei og bane ved økt bruk av statlige midler vil ikke være i konflikt med målet om trygg økonomisk styring. Dette vil føre til en effektivisert transportsektor med bedre lønnsomhet, styrket konkurransekraft og bedrede utviklingsmuligheter i næringslivet. Oppland fylke kommer svært dårlig ut ved tildeling av statlige midler til fylkesveier. I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkene overtatt store deler av riksveinettet. I fylkesfordelingen er det lagt vekt på at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal håndteres innenfor perioden På grunn av disse bindingene kommer Oppland dårlig ut i fordelingen. I forbindelse med behandlingen av NTP sa Stortinget følgende: Flertallet vil peke på at en etter hvert må komme over til en mer rettferdig fordelingsnøkkel til fylkene. I det videre arbeidet med kriterier bør fortsatt veistandard, veilengde og befolkning vektlegges. Ut i fra en rimelighetsbetrakting bør de fylkene som kommer dårlig ut de første årene pga. at bindinger inngår i kriteriene, etter hvert få en kompensasjon for dette. Det er viktig at dette blir fulgt opp og Oppland Arbeiderparti ber om at Oppland får en kompensasjon i neste NTP-periode. Oppland Arbeiderparti påpeker overfor storting og regjering: Arbeidet med å redusere ulykker i trafikken må intensiveres. Trafikkulykker fører til lidelse, men er også en sløsing med samfunnets ressurser. Utbygging av midtdelere, gang/sykkelveier, planfri kryssing for forgjengere og veilys må forseres. Klimautviklingen de siste årene har gitt stor slitasje på infrastrukturen. Dagens standard er ofte ikke dimensjonert for å tåle mer og kraftigere nedbør. Både vei og bane må rustes opp til å tåle endret klima. Oppland Arbeiderparti krever at samlede ressurser til samferdselsformål må økes nødvendig i den kommende NTP-perioden. Vei Årsmøtet i Oppland Arbeiderparti er bekymret for den økonomiske belastningen deler av befolkningen i distriktene vil bli påført som følge av et høyt bompengenivå. I mange områder skal en dyr utbygging fordeles på liten trafikk. Når den statlige finansieringsandelen også er lav og synkende blir det i enkelte områder urimelig dyrt for både privatbilistene og næringslivet. Der lokalsamfunn splittes av bompengeinnkreving må det åpnes for rabattordninger. Innkrevingssystemet av bompenger må også effektiviseres slik at mindre andel av bompengene administreres bort. Det må være slik at den statlige finansieringsandelen er større ved utbygging av veier med lav årsdøgnstrafikk enn på veier med høy årsdøgnstrafikk. Stortinget må ta hensyn til bompengenivået når den statlige finansieringsandelen fastsettes.

9 9 Innen 20 år vil folketallet i hovedstadsområdet øke med om lag en halv million mennesker. For å minske presset må det stimuleres til en mer balansert utvikling hvor også Oppland og Hedmark kan ta en del av denne veksten. Vi er opptatt av at tidligere vedtatte prioriteringer den såkalte lottorekka (Rv 2, Rv 4, E6, E16, Rv 3 og Rv 35) skal stå fast, og at utbygging gjennomføres innen Oppland Arbeiderparti presiserer at Rv 4 ikke er ferdigbygget før den også er bygget ut i Nittedal i Akershus og i Oslo (Fossumdiagonalen). Oppland Arbeiderparti forutsetter at utbygging av etappe 1 av E6 Ringebu - Otta starter sent i 2012/tidlig 2013 i tråd med gjeldende NTP og statsbudsjettet for Videre forutsettes det at etappe 2 prioriteres i programperioden Oppland Arbeiderparti vil samarbeide med Akershus Ap og Oslo Ap for å finne løsninger på Rv 4 og Fv 33. Fylkeskommunen må få økte ressurser til å forvalte og utvikle fylkesveinettet slik at forfallet kan stoppes og veinettet bygges tilstrekkelig robust til å tåle framtidens klima. Fylkeskommunens program for fylkesveier med lav årsdøgnstrafikk må videreføres i Plan for fylkesveier Rasutsatte områder viser seg mange ganger å være mer utfordrende og kostnadskrevende en først antatt. Midler til rassikring må videreføres og økes. Oppland Arbeiderparti krever at det blir en forenkling av plansystemet, slik at planlegging og utbygging kan bli mer effektiv. Ulykkestallene i Innlandet må reduseres ytterligere. Dette krever flere firefeltsveier, flere strekninger med midtdelere og økte ressurser til gang- og sykkelveier. Satsingen på gangog sykkelveier må også ses i et folkehelseperspektiv. De store satsingene på hovedårene Rv 4, E6 og E16 må ikke føre til at ressurser til strekningsvise utbedringer på øvrige riksveier reduseres. Det må være et politisk mål at disse veiene gis økte bevilgninger. Rv 15 og E136 har høyere prioritet på Vestlandet enn i Oppland. Særlig Rv 15 forventes å få økt trafikk i årene framover. Dette må møtes med strekningsvise tiltak på begge disse veiene og bygging av gang- og sykkelveier langs Rv 15. Det utarbeides kriterier for trygge skoleveier for gående og syklende. Kollektiv En effektiv, fleksibel og rimelig kollektivtrafikk er vårt mål. Dette vil gi ringvirkninger for blant annet miljøet og trafikksikkerheten. I kommende fylkesveiprogram må satsing på kollektivtrafikk være et sentralt tema. Fylkeskommunene må få økte ressurser til kollektivsatsing. Mjøsbyen med innbyggere må bli en del av den statlige belønningsordningen. Jernbane På lang sikt er det ønskelig med utbygging av høyhastighetsbaner mellom landsdelene i Norge.

10 10 Forutsetning må være at høyhastighetsbaner tar med mellomliggende trafikk, binder landsdeler sammen og samtidig bedrer framføring av gods og tømmer. Vedtar Stortinget å bygge høyhastighetsbane Oslo-Trondheim, vil Oppland Arbeiderparti arbeide for at denne skal gå gjennom Gudbrandsdalen og følge vestsiden av Mjøsa fram til Moelv. På kort og mellomlang sikt må det satses på utbygging av InterCity-området. Dobbeltspor Oslo-Lillehammer må være ferdigstilt innen Utbygging av IC-området for øvrig med Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen. Reisetiden Oslo-Gjøvik må innen 2025 være på maksimum 1 time og 30 minutter. Fram til neste revisjon av NTP i 2017 må Jernbaneverket ha utredet ferdig den 18 kilometer lange Mjøsbanen Moelv-Gjøvik som vil knytte sammen Dovrebanen med Gjøvikbanen, slik at Mjøsbanen kan vurderes tatt med ved denne revisjonen. I høringsuttalelsen til NTP må Oppland Arbeiderparti be om og argumentere for at det i planen formuleres nødvendig sammenknytning av Gjøvikbanen med Dovrebanen, samt ny trasé ut av Oslo for Gjøvikbanen. Det må bygges en tømmerterminal ved Otta eller eventuelt en kombinert tømmer- og godsterminal. Lufthavn Oppland Arbeiderparti må arbeide for fortsatt drift på Fagernes lufthavn Leirin, og for å få ruta inn på fastrutenettet. Dette gir i tillegg til rutetrafikk på flyplassen adgang til å ta med chartertrafikk, som er viktig for reiselivet og næringslivet i fjellregionen Valdres og Jotunheimen. Telenettet De statlige midlene til utbygging av telenett og bredbånd i områder med få abonnenter må videreføres og økes. Prioriteringer På vei er den samla lottorekka for Oppland og Hedmark prioritert. På bane er InterCity til Lillehammer på nr 1 og på sammenkobling av Gjøvik og Kongsvinger i InterCity-området som prioritet nr 2.

11 11 4: TANNHELSE Gjennom samhandlingsreformen vektlegges den enkeltes ansvar for egen helse. Tannhelse bør derfor bli håndtert som en del av det offentliges ansvar. Det trengs solid innsats på tannhelsetjenester overfor befolkningen. Dårlig tannhelse er en helserisiko, og rammer i større grad dem som er dårligst stilt i samfunnet. For mange med lav inntekt sliter med høye utgifter til tannhelsebehandling. Tannhelsetjenester må bli lettere tilgjengelig, sosiale forskjeller må reduseres, og det må opprettes et tak på hvor mye hver enkelt skal måtte betale for tannhelsetjenester. Dårlig tannhelse er en viktig årsak til negativ utvikling av mange lidelser for den eldre del av befolkningen. Økt medisinering gir økte utfordringer for å ivareta egen tannhelse. Det offentlige ansvaret for tannbehandling til eldre over 75 år bør økes. Vi må sikre at framtidas løsninger kommer både sårbare grupper og folk flest til gode. Det er viktig å starte med de som trenger det mest. Derfor har flere særskilt sårbare grupper fått gratis tannbehandling. Ved å tredoble støtten til tannbehandling for rusmiddelavhengige og innføre gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år, ivaretar vi flere pasientgrupper enn tidligere. Det er også viktig at kompetansen hos tannhelsepersonell må økes for å møte behov til behandling i befolkningen i hele landet. Kompetanseheving for tannhelsepersonell er også god distriktspolitikk. Arbeiderpartiets landsmøte i 2009 vedtok i partiprogrammet for perioden at målet om et likeverdig helsetilbud gjelder også for tannhelsefeltet. Innsatsen på tannhelsefeltet skal ivareta Soria Moria-erklæringen og følge opp Stortingsmelding nr. 35 ( ) om framtidas tannhelsetjenester. Oppland Arbeiderparti ser at regjeringa har iverksatt flere tiltak, men vil likevel utrykke utålmodighet når det gjelder oppfølging av landsmøtevedtaket. 5: GOD REFORM KREVER STYRKET KOMMUNEØKONOMI Oppland Arbeiderparti er sterkt opptatt av at vi lykkes med samhandlingsreformen, og at vi får en best mulig start. Samhandlingsreformen innebærer en viktig dreining av helsevesenet med økt satsing på de kommunale tjenestene og det forebyggende helsearbeidet. Reformen er god og helt nødvendig for å møte dagens og framtidas utfordringer, med mer livsstilsrelaterte sykdommer, knapphet på personellressurser, behov for bedre samhandling på alle plan for å sikre mer helhetlige pasientforløp osv. Vi må bruke ressursene, ikke minst personellet og deres kompetanse på en best mulig måte, og vi må bygge opp mer kompetanse - i hele landet. Gjennom samhandlingsreformen er det en klar målsetting at flere helsetjenester skal komme nærmere der folk bor, gjennom mer desentraliserte tjenester, samtidig som det vil være aktuelt å samle mer av den høyspesialiserte behandlingen for å sikre høy nok kvalitet og trygghet. Samhandlingsreformen stiller nye krav til kommunene når det gjelder å ivareta innbyggerne sine på en trygg og god måte. Tilbudene i kommunene vil variere ut ifra lokale forhold, ikke minst avstand til sykehus. Mange kommuner har allerede på plass eller planlegger interkommunalt samarbeid om ulike tjenester - og etablering av lokalmedisinske sentra der

12 12 det er aktuelt. Det er positivt at det fortsatt er en ordning der kommunene kan søke om statlige prosjektmidler, vel 80 millioner kroner i år. Oppland Arbeiderparti synes det utstrakte kommunesamarbeidet det legges opp til, lover godt med hensyn til å sikre robuste fagmiljøer. Dette må til for å oppnå de helsemessige og samfunnsmessige gevinstene ved reformen - og sikre gode helse- og omsorgstjenester i hele fylket vårt. Oppland Arbeiderparti vil også understreke viktigheten av nært og godt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Her må samhandlingen være god - fra første stund, og alle endringer i prioritering og praksis må være avtalt mellom likeverdige samarbeidspartnere. Regjeringen må følge nøye med på hvordan staten, gjennom spesialisthelsetjenesten, agerer som partner overfor kommunene. Gjennom medfinansieringsansvaret knyttet til medisinske innleggelser, ansvaret for utskrivningsklare pasienter og etter hvert døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, er det for 2012 flyttet nærmere 6 milliarder kroner fra spesialisthelsetjenesten til primærkommunene. Midlene synes å være noenlunde rettferdig fordelt. Likevel er det mye usikkerhet om hvordan det nye systemet vil slå ut i de enkelte kommunene. Oppland Arbeiderparti mener det er helt nødvendig at sentrale myndigheter ved innfasingen av en så stor reform kan gjøre justeringer, også i økonomien, dersom kommuner skulle komme åpenbart urimelig ut. De første årene er det ikke forventet at kommunene vil klare å hente ut store økonomiske gevinster av de nye incentiv-ordningene. Samtidig er det svært viktig å bruke nettopp de første årene til å bygge ut tilbudene og kapasiteten, styrke kompetansen og få på plass viktige investeringer. Folkehelsearbeid i tråd med reformens ambisjoner, krever økonomisk innsats som det ikke lar seg gjøre å "tjene inn igjen" raskt. En kraftfull generell styrking av kommuneøkonomien er derfor, og også av andre grunner, helt nødvendig i Mer midler til kommunene gjennom revidert nasjonalbudsjett i år, ville også komme svært godt med og bedre mulighetene for å bygge opp reformen. Styrking av kommuneøkonomien må innebære frie og øremerkede inntekter utover det de demografiske utfordringene vil kreve, for å gi rom for nødvendige satsinger i tråd med samhandlingsreformen. Samtidig stiller Oppland Arbeiderparti spørsmålstegn ved om dagens tilskuddsordninger til heldøgns omsorgsplasser og sykehjem er gode nok for å sikre nødvendig utbyggingstakt. Det må også vurderes ordninger utover dette med tanke på etablering av lokalmedisinske sentra/helsehus o.l. Kompetansehevende tiltak må ha høy prioritering, og også her trenger kommunene god nasjonal drahjelp. Rus og psykisk helse, som rehabiliteringsfeltet, er - i alle fall ikke i denne omgang - omfattet av det nye finansieringssystemet i forbindelse med samhandlingsreformen. Like fullt er disse viktige helsetjenesten absolutt en del av samhandlingsreformen, og kommunens økte framtidige ansvar. Disse områdene er svært sentrale med hensyn til mest mulig helhetlige helsetjenester og pasientforløp, gode tilbud nære brukerne/pasientene og mer fokus på forebygging. Oppland Arbeiderparti viser for øvrig til de sterke nasjonale føringene om satsing som i flere år er gitt med hensyn til rus og psykiatri, og mener dette må vektlegges i de lokale og regionale prioriteringene.

13 13 6: FORBUD MOT OMSKJÆRING AV MINDREÅRIGE GUTTER Oppland Arbeiderparti vil ikke tillate ikke-medisinsk begrunnede kirurgiske inngrep mot barn. Det betyr mennesker under 18 år. Bakgrunnen for dette er praksisen i enkelte kulturer som går ut på fjerne forhuden på penis til små guttebarn. Barns rettsvern, religionsfrihet og respekt for enkeltmennesket er vesentlige grunner til å forby religiøst og kulturelt begrunnet omskjæring av mindreårige gutter. Oppland Arbeiderparti ser på dette som et overgrep - alle mennesker har rett til selvbestemmelse over egen kropp. Vi mener at det ikke er akseptabelt at noen kan gjennomføre irreversible kirurgiske inngrep på kjønnsorgan til barn som ikke har mulighet til å motsette seg dette. Det er risiko forbundet med alle kirurgiske inngrep. Det kan oppstå komplikasjoner som kan skade for livet, og seksuallivet til de som blir skadet kan bli påvirket i større eller mindre grad. 7: SI HF STRATEGISK FOKUS 2005 Årsmøtet gir fullmakt til ekstraordinært representantskapsmøte 22. april 2012 til å gjøre vedtak på vegne av Oppland Arbeiderparti, på framtidig sykehusstruktur, gjennom et høringssvar på Strategisk fokus 2005, uavhengig av tidligere årsmøtevedtak. 8: EN ENDA BEDRE FELLESSKOLE Oppland Arbeiderparti mener at kunnskap er helt avgjørende for at vi skal kunne løse morgendagens oppgaver. I den offentlige fellesskolen forberedes barn og unge til aktiv og solidarisk deltakelse i et moderne, demokratisk og mangfoldig samfunn. Oppland Arbeiderparti vil fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i fellesskolen slik at flere elever lærer mer, fullfører og består. For å komme dit må vi gjennomføre de tiltakene som vi vet at fungerer, og ta konsekvensen av at kvalitet koster penger. Vi har utfordringer som handler om at mange elever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter. Skal vi møte utfordringer som gjør seg gjeldende i siste del av ungdomsskolen og overgangen til videregående, må det satses på tidligere intervensjon. Oppland Arbeiderparti vil arbeide aktivt for at skolene garanterer for tilstrekkelig gode nok kunnskaper i lesing, skriving og matematikk før de går ut av tredje klasse i barneskolen. Det er for sent å lære de grunnleggende ferdighetene i siste del av ungdomsskolen. For å sikre at flere gjennomfører videregående skole i region Innlandet er det viktig å sette inn tiltak som gjør overgangen fra ungdomsskole til videregående lettere. Slik kan det være med å hindre frafall fra videregående. Fylkestinget har vedtatt tiltaket NY GIV. Dette tiltaket er ment å omfatte elever som sliter med å klare seg gjennom siste del av ungdomsskolen, slik at de styrkes til å mestre overgangen til videregående. For øvrig viser en til at årsmøte i 2010 vedtok et kompetansepolitisk manifest der frafall ble omtalt. Oppland Arbeiderparti mener det er viktig å styrke rådgivingstjenesten i skolen. Dette bør også gjøres ved at det rekrutteres andre yrkesgrupper inn i skolen, for økt tverrfaglighet og

14 14 en bredere rådgivning. Dette gjelder rådgivningstjenesten både på ungdomsskolen og på videregående. Oppland Arbeiderparti mener det er viktig å fortsette arbeidet med gratis videregående skole for alle. Inntil vi når dette målet er det viktig at vi jobber videre med å få til en mer rettferdig stipendordning. Fordeling mellom de forskjellige studieretninger må jevnes ut, utstyrsstipendet må økes for alle studieretninger og borteboerstipendet bør økes. Det vises for øvrig til kompetansepolitisk manifest fra Oppland Arbeiderpartiet har som mål at vi skal ha en god norsk fellesskole og omfang av private skoler må derfor begrenses. Etablering av private skoler griper inn i forhold til mange av lokaldemokratiets prioriteringer. Derfor må kommunene få langt større innflytelse enn i dag i slike prosesser. Miljøet på en skole bør være av en viss størrelse for å gi elevene gode tilbud pedagogisk og sosialt. Et større pedagogisk miljø gir fagpersonell muligheter til å utvikle kompetanse i team, være lærende organisasjoner, og blir ikke så sårbart med hensyn til kompetansehevingstiltak og fravær. Elevene har nytte av å finne venner i et variert og mangfoldig miljø. 9: INNLANDSUNIVERSITETET Oppland Arbeiderparti støtter arbeidet med å skape et Innlandsuniversitet. Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik har gjennom mange år bygd opp en hhv. samfunns- og mediefaglig og helse- og teknologisk profil med høy kompetanse, omfattende forskning og stor studentsøking. Hovedfundamentet for videre planlegging av Innlandsuniversitetet må baseres på de faglige resultater som de to høgskolene har oppnådd. 10: KOMMUNESEKTOR FOR FREMTIDA Kommunene er viktige leverandører av velferdstjenester til landets innbyggere. I dette arbeidet må vi foreta en vurdering av kommunestrukturen. Det er i kommunene folk bor og lever sine liv. Derfor er det viktig at kommunene har nødvendige ressurser for å løse de oppgavene de står overfor på en god måte. Å sikre tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft til gode offentlige tjenester i årene framover blir avgjørende. Spesielt utfordrende blir dette innen helse og omsorgssektoren. Det er derfor svært viktig å utvikle de offentlige tjenestene i tråd med utvikling på andre samfunnsområder. Oppland Arbeiderparti vil arbeide for å få til samhandling mellom kommunesektoren næringsliv - forskningsmiljøer - høgskole/universitet for å utvikle bedre offentlige tjenester. Oppland Arbeiderparti mener at overføringene til kommunesektoren fortsatt skal økes for å møte framtidige utfordringer. Nye oppgaver som pålegges kommunesektoren skal fullfinansieres. Kommunenes inntektssystem må oppleves som rettferdig, samtidig som det må legge til rette for å løse nye oppgaver kommunene får. Storting og regjering må være villig til å justere inntektssystemet når urimeligheter avdekkes.

15 15 Klimaendringer gir kommunene nye utfordringer blant annet i forhold til vann/avløp og drenering av overflatevann. Vann/avløp skal være selvfinansierende, men mange kommuner opplever nå at de utfordringene man står overfor ikke kan løses med brukerbetaling alene. Oppland Arbeiderparti mener at et statlig løft for å møte framtidige klimautfordringer er nødvendig og at utgifter som følge av naturskader, som skred og flom, må kompenseres fullt ut fra staten. 11: KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET MED HELHETLIG PLANANSVAR Miljøverndepartementet (MD) ble opprettet 8. mai Målet til dette departementet var den gang "å arbeide for en best mulig balanse mellom utnytting av våre ressurser for økonomisk vekst, og vern om naturressursene til beste for menneskelig trivsel og helse". Siden opprettelsen har også MD hatt planansvar og vært øverste planmyndighet for kommuner og fylkeskommuner. Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) innehar oppgaven med fordeling av ressurser og virkemidler som fremmer utvikling av kommunesektoren. KRD er den viktigste aktøren i forhold til kommunale saker. Oppland Arbeiderparti mener det skal være en sammenheng mellom verktøy, rammebetingelser og planlegging. I den kommunale hverdagen blir en deling av disse ansvarsområdene oppfattet urasjonelt og lite helhetlig. Det er viktig å understreke at ulike deler av landet vil ha behov for ulike planer og bestemmelser. Disse vurderingene gjøres best når det ses i sammenheng med øvrige virkemidler for kommunalsektoren. Oppland Arbeiderparti mener at det øverste planansvaret skal overføres fra MD til KRD. 12: HUSBANKEN Både lokale og sentrale myndigheter har som mål at flest mulig skal eie egen bolig, at boligprisene skal ned, og at det skal bli lettere for førstegangsetablerere å komme inn i boligmarkedet. Men utviklingen går i en annen retning. Finansmarkedet tilsier innstramminger i vilkårene for boligfinansiering. Dette er ment som et virkemiddel for å oppnå redusert etterspørsel og dermed presse prisene ned. På lang sikt vil dette forhåpentlig slå til, men totalkostnadene ved boligfinansiering påvirkes i betydelig grad av rentenivået. Dagens rekordlave rente vil kunne oppfattes som en motvekt mot pris- og kostnadsøkning, men utgjør også en viss risiko, fordi det i et langsiktig perspektiv er stor sannsynlighet for at renteøkninger kan bli svært ødeleggende for mange. En redusert grad av lånefinansiering vi dessuten redusere risikoen for både kredittgiver og låntaker. Samtidig ser vi en økning i både boligpriser og byggekostnader. Når det så samtidig innføres økt krav til egenkapital vil den naturlige konsekvensen være at unge nyetablerere i stadig større grad vil bli fratatt muligheten til å skaffe egen bolig. Dette er en faktor som bidrar til å opprettholde eller også øke de sosiale ulikhetene i samfunnet. Husbankens ordning med startlån og tilskudd til etablering er behovsprøvd, og skal være det. Ordningen er ment som en kompensasjon for manglende egenkapital og er hittil ikke

16 16 omfattet av kravet til økt egenkapital. Det vil likevel være slik at boligkjøpere uten egenkapital må låne denne, og dermed opprettholdes graden av lånefinansiering og risiko. Tilskudd utgjør en svært beskjeden del av finansieringsmidlene fra Husbanken. I svært mange tilfeller vil tilskudd derfor ha liten betydning for totalfinansieringen. Både sentralt og lokalt fattes politiske vedtak om bosetting av et større eller mindre antall flyktninger, der kommunen må tilby gjennomgangsboliger på utleiebasis. Dette gjør at mange kommuner sliter med å skaffe nok boliger, både til flyktninger og til andre som har behov for det. Dette er risikogrupper som dermed rammes både økonomisk og sosialt. Det bør foretas en revurdering av hele ordningen, enten ved at forholdet mellom lån og tilskudd balanseres slik at tilskuddsrammene økes og lånerammene reduseres, eller, og fortrinnsvis, bør mulighetene til å benytte tilskudd økes vesentlig samtidig som at lånerammene opprettholdes. Det må utarbeides nye retningslinjer for startlån- og tilskuddsordninger med henblikk på en betydelig økning av tilskuddsrammene. Tilskuddet fra Husbanken må utgjøre minst 15 % av tildelt lån til videreformidling slik at det harmonerer med egenkapitalkravet i det ordinære markedet. Det skal fortsatt være en streng behovsprøving. Ordningen evalueres fortløpende i forhold til utviklingen i finansmarkedet. 13: STERKERE MENNESKELIGE HENSYN I ASYLPOLITIKKEN Alle skal med. Det er vår visjon, vårt mål og selve grunnmuren i vår politikk. I en globalisert verden med mange kontraster mellom fattig og rik, sulten og mett, nord og sør, øst og vest, har Norge trukket det lengste strået. Med vår samfunnsmodell tufta på rause sosialdemokratiske verdier, velferdsstaten og det man kanskje kan kalle verdens beste demokrati, kan vi være stolte av landet vi bor i. Norge vil nok aldri bli landet som veier mest på kjøttvekta, men allikevel er vi en nasjon med armer som strekker seg over hele verden. Vår rolle i verden gir oss et betydelig ansvar. Et område dette ansvaret hviler på er flyktning- og asylpolitikken vår. Vurdering på individuelt grunnlag I 2009 foretok regjeringen innstrammingstiltak i asylpolitikken. Det har igjen ført til at de som kommer til Norge hvert år som ikke har krav på beskyttelse, blir vurdert på individuelt grunnlag og ikke under ett som gruppe. Det gir mulighet til å foreta individuelle, menneskelige hensyn i sterkere grad. De som har krav på beskyttelse, får det. Men Oppland Arbeiderparti etterlyser en sterkere vektlegging av de menneskelige hensyn i vurdering av de som skal få bli på humanitært grunnlag. Det betyr en nedtoning av de innvandringsregulerende hensyn i slike saker. Barns beste Da ny utlendingslov ble behandlet i Stortinget, var det en klar forutsetning at barns beste skulle tillegges vekt og at de menneskelige hensyn skulle bety mer i saker som kvalifiserer til avslag. Det må bli lettere for barnefamilier å få sin sak behandlet innen en kort tidsfrist og få innvilget opphold dersom tidsfristen overskrides, slik at de ikke bor på asylmottak i årevis. Familiegjenforening Krava til familiegjenforening må lempes på, vi kjenner til at det er i gang en vurdering av inntektskravet fordi det har hatt utilsiktede virkninger. Det er også viktig med rask retur

17 17 dersom avslaget er et faktum. Vi ser heldigvis at flere, også barnefamilier, velger frivillig retur. Kvoteflyktninger fra FN En kvoteflyktning er et menneske på flukt som er administrert gjennom en godkjenningsordning hos FNs høykommissær for flyktninger. Disse er flyktninger med rettelig grunn til å forlate sitt hjemland og et dokumentert behov for hjelp. Ofte forfølges disse av regjeringen i hjemlandet. Med andre ord er disse de aller mest utsatte flyktningene. Antallet asylsøkere har sunket kraftig siden Fra i 2009, i 2010 og til 9053 i Dette gir oss mulighet til å hjelpe flere av verdens mest sårbare flyktninger. Soria Moria sier at antall kvoteflyktninger kan økes når antallet asylsøkere går ned. Oppland Arbeiderparti mener derfor at tiden nå er inne for at Norge i skal ta i mot 1500 kvoteflyktninger årlig. Norske myndigheter skal ha en lojal praksis i forhold til FNs anbefalinger når det gjelder flyktningers behov for beskyttelse. Homofile asylsøkere Oppland Arbeiderparti er opptatt av å hjelpe mennesker på flukt og behandle medmennesker med respekt. UDI har foreslått en praksisendring som innebærer at det i større grad skal legges vekt på homofile asylsøkeres rett til å leve fritt og åpent. Forslaget går ut på å tilpasse UDIs praksis til en høyesterettsdom fra Storbritannia som fastslår at Flyktningkonvensjonen beskytter retten til å leve fritt og åpent som homofil uten frykt for forfølgelse. Forslaget er i tråd med utviklingen i flere andre land. UDIs forslag betyr ikke at alle asylsøkere som sier at de er homofile vil få innvilget asyl. For å ha grunnlag for beskyttelse, må man ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Reaksjonene asylsøkeren kan vente seg å få i hjemlandet må derfor være alvorlige nok til å anses som forfølgelse. UDI må alltid vurdere om søkernes opplysninger er troverdige. Oppland Arbeiderparti mener forslaget er et viktig bidrag til å sikre homofile retten til å leve åpent og trygt. Det er Justisdepartementet som skal vurdere om praksisendringen skal gjennomføres. Vi oppfordrer departementet til å følge rådet fra UDI. 14: REAKSJONER PÅ UTVIKLINGEN I UNGARN Fra 1. januar 2012 har Ungarn gjennomført en omfattende reform av grunnloven, som innebærer en vesentlig svekkelse av demokratiet. Endringer i valgreglementet og reduksjon av antallet parlamentsmedlemmer fra 386 til 200 vil gjøre det mye vanskeligere for andre enn dagens regjeringsparti å vinne tilbake makten. I tillegg er et etablert sterkere politisk kontroll over dommerne, og det er etablert et nytt medieråd som kan overvåke og bøtelegge medier som publiserer støtende artikler og reportasjer. Rådet ledes av en regjeringsoppnevnt person for en periode på 9 år (mens den ordinære valgperioden i Ungarn er 4 år). Rådet kan også inndra kringkastingslisenser. Sentralbanken mister også sin selvstendighet og skal bli styrt av et politisk oppnevnt råd, som også skal sitte lenge etter at inneværende valgperiode er utløpet, og kun kan fjernes med to tredjedelers flertall i nasjonalforsamlingen. Både EU, USA og andre enkeltstater har kommet med kraftige reaksjoner på og reist tvil om demokratiet, rettsstatligheten og ytringsfriheten i det nye Ungarn. For øvrig avventes EUkommisjonens gjennomgang, som skal ta stilling til om reformene bryter med EUs lovverk.

18 18 Fra norsk side har utenriksministeren gitt uttrykk for kritikk overfor den ungarske utenriksministeren. Oppland Arbeiderparti mener uavhengige medier er et viktig premiss for ytringsfriheten, og at uavhengige domstoler er viktig for et lands rettsstatlighet og sunn maktfordeling i samfunnet. Oppland Arbeiderparti stiller seg derfor, i solidaritet med det ungarske folket, sterkt kritisk til svekkelsen av demokratiet i Ungarn. I skyggen av den økonomiske krisen i euro-sonen, frykter vi at demokratiets stilling i flere andre europeiske land kan svekkes ytterligere, dersom ikke andre demokratiske stater og det internasjonale samfunn som helhet reagerer kraftig på denne utviklingen. Uavhengig av EU-kommisjonens gjennomgang, som kun gir svar på om endringene er i strid med EUs lovverk, mener Oppland Arbeiderparti at den norske regjeringen må reagere enda tydeligere, og jobbe for internasjonale sanksjoner. 15: MAKSIMALT SAMLET INNSKUDD I BSU-ORDNINGEN MÅ ØKES BETRAKTELIG Ved dagens BSU-ordning kan det spares maksimalt i løpet av spareperioden. Finanstilsynet nye retningslinjer for lån til boligformål sier kravet til egenkapital ved boliglån skal være 15 prosent. De stadig økende boligprisene gjør at mange unge som skal etablere seg ofte ikke tilfredsstiller de nye kravene. Dette gjør det vanskelig å få lån uten tilleggsfinansiering og ikke alle har foreldre eller andre som kan stille sikkerhet eller kausjonere for seg. Det er derfor viktig at det legges opp til attraktive ordninger som oppfordrer unge til sparing med tanke på anskaffelse av bolig. 16: SLUTTBRUKERERKLÆRING Væpnet vold og konflikt utgjør en betydelig humanitær og sikkerhetsmessig risiko. Norge arbeider internasjonalt blant annet gjennom FN, for å regulere internasjonal våpenhandel med sikte på åpenhet, redusert væpnet vold og å hindre at flere sivile rammes. Norge har en betydelig produksjon og eksport av forsvarsmateriell. 90 % av denne eksporten går til andre NATO-land. Våpen og ammunisjon selges ikke til områder hvor det er krig eller hvor krig truer, hvor det er borgerkrig, risiko for bruk av materiellet til intern undertrykking, MR-brudd eller væpnet vold mot egen eller andres befolkning. Det er regjeringens politikk å opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Oppland Arbeiderpartiet mener regjeringen aktivt må arbeide for å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO.

19 19 17: HVEM RAMMES AV KRISEN I EUROPA? Oppland Arbeiderparti mener det er på høy tid at søkelyset rettes mot dem som virkelig rammes av det økonomiske uføret EU har havnet i. EUs kuttpolitikk raserer velferdsstaten, forsterker resesjonen og går særlig hardt utover grupper som havner utenfor arbeidsmarkedet. Hver femte ungdom i EU er nå arbeidsledig. For befolkningen som helhet ligger snittet på ca. 10 prosent. I enkelte land er ungdomsledigheten ekstrem, med 45 prosent i Spania og 42 prosent i Hellas. Mangel på arbeid forplanter seg og gjør at ungdommer heller ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Dette medfører en svært ustabil livssituasjon. Den dystre situasjonen har fått ungdom til å ta initiativ til demonstrasjoner mot EUs kuttpolitikk. Men vi ser også hvordan frustrasjonen blant unge mennesker som faller utenfor, kan komme til uttrykk i form av voldelige opptøyer som i London, eller i blodige sammenstøt mellom unge demonstranter og politi i Hellas. Det er heller ikke bare i Sør-Europa ungdom får merke problemene særlig. I Danmark og Tyskland føler ungdom og nyutdannede seg presset til å ta underbetalte eller ulønnede praktikantstillinger uten sikkerhet og rettigheter, for å få en fot innenfor arbeidsmarkedet. Unge arbeidstagere rammes hardere enn andre aldersgrupper i krisetider, og jo lengre tid ungdom står utenfor arbeidsmarkedet, jo større er sjansen for at de blir varig arbeidsledige. Derfor må det iverksettes ekstra tiltak som prioriterer ungdom innenfor arbeidsformidling, opplæring og utdanning. Til tross for krav fra fagforeninger om en egen ungdomsgaranti, har EU sviktet på dette punktet. EUs fleksible arbeidsmarked gjør at ungdom blir presset inn i en usikker hverdag eller tvinges ut i langtidsledighet. Oppland Arbeiderparti ytrer derfor vår solidaritet med de unge i Europa, og mener alt må gjøres for å gi denne gruppen bedre levekår. Det trengs reell sosialdemokratisk økonomisk politikk i EU og dets medlemsland som tilsvar på den rådende kulturpolitikken fra europeisk høyreside. 18: STRAFFEPROSESSLOVEN OG STRAFFELOVEN TRENGER EN GJENNOMGANG Stortinget vedtok i 2009 en ny straffelov, der bl.a. maksimalstraffen for alvorlige terrorhandlinger økes fra 21 til 30 års fengsel. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med oppfølging av straffeloven og straffeprosessloven, bl.a. med et høringsnotat som tar opp spørsmålet om en ytterligere kriminalisering av handlinger som kan være forberedelser til terrorhandlinger (soloterrorisme). Planen er at dette skal sendes på høring i løpet av våren Stortingets særskilte komité (22. juli-komiteen) har videre enstemmig bedt regjeringen vurderer å sette ned et offentlig utvalg som gjennomgår straffelovens regler om tilregnelighet. Årsmøtet er tilfreds med arbeidet som pågår sentralt i denne sammenheng, og mener forslagets hensikt således er godt ivaretatt.

20 20 19: BEDRE TRYGGHET MED KAMERAOVERVÅKING 22. mars behandler Stortinget forslag til endringer i regelverket for kameraovervåking (personopplysningsloven). Det skal være en lavere terskel for kameraovervåking som antas å ha vesentlig betydning for forebygging og oppklaring av straffbare handlinger. Foreligger det konkrete holdepunkter for at overvåkingen kan bidra til forebygging og oppklaring av straffbare handlinger, vil det eksempelvis ikke være nødvendig å innhente konsesjon. Dette kan eksempelvis være kriminalitetsanalyse fra politiet. Videre likestilles falske kameraløsninger med ordinære overvåkningskameraer, ettersom det personvernmessige inngrep normalt vil oppleves like stort uavhengig av om overvåking reelt sett finner sted eller ikke. I tillegg innføres en ny bestemmelse som innebærer at enkelte rekreasjonsområder undergis strengere regler for overvåking enn det som følger av dagens regler for kameraovervåking. Forslaget understøtter de nasjonale tiltak som er på gang, men oversendes styret. 20: LOKALDEMOKRATI Et sterkt lokaldemokrati er nødvendig og viktig for legitimiteten til de beslutninger som tas. Da må hele folket være representert. De muligheter for endringer av valglistene som i dag eksisterer, kan få uheldige konsekvenser. Partienes nøysommelige nominasjonsarbeid blir ofte omkalfatret av få endringer gjort på valglistene ved kommunevalg. Ved fylkestingsvalg må det til 8 % endring før disse får utslag på resultatet. Endringer som gjøres går ofte ut over både kjønnsbalanse og aldersbalanse. Oppland Arbeiderparti mener det må vurderes om dagens regelverk er godt nok. Utredningen Ungdom, makt og medvirkning fremmer mange viktige forslag for å øke ungdoms påvirkning. Oppland Arbeiderparti er opptatt av at disse forslagene må bli fulgt opp. Ungdom og eldre er grupper som ofte er underrepresentert i ulike beslutningsfora. Derfor er det viktig å legge til rette for økt deltakelse fra disse. Oppland Arbeiderparti er spesielt glade for at utvalget foreslår lovfastsatte nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd.