Handlingsprogram Solheim Nord, Årstad 2013

Transkript

1 Handlingsprogram Solheim Nord, Årstad 2013 Kort om befolkningen i Årstad bydel og Levekårsutfordringer: Vinteren 2011 gjennomførte Bergen kommune en levekårsundersøkelse i Bergen, Levekår og helse i Bergen, med tanke på å få mer informasjon og kunnskap om hvordan befolkningen og grupper av befolkningen, skårer på sentrale levekårsvariabler. Bergen ble delt inn i 51 levekårssoner for å få frem mest mulig informasjon om områder som evt. skjuler store levekårsutfordringer. Undersøkelsen viste at flere soner kom ut med lav score på viktige levekårsindikatorer. Rapporten viser at Solheim Nord, som er en sone som inngår i prosjektet (Løvstakksiden) Ny energi rundt Damsgårdssundet, er den sonen der befolkningen kommer dårligst ut på alle de levekårsindikatorene som ble målt. Tett på ligger Loddefjord, Indre Laksevåg, Slettebakken og Ytre-Arna. Damsgårdssundet er en del av Årstad bydel som har innbyggere. Årstad bydel kjennetegnes av å ha relativt store sosiale skiller, Landås området med gode levekår og Løvstakksiden og Slettebakken som kommer ut med lave skår på viktige levekårsvariabler. Årstad bydel, herunder levekårssonene Solheim Nord og Slettebakken Gratis kjernetid i barnehage i Årstad bydel: Bergenhus og Årstad er bydelene med høyest antall personer med innvandrerbakgrunn. 43 % av personene med innvandrerbakgrunn i Bergen bodde pr i disse to bydelene. Slik har det vært i flere år og denne tendensen forsterker seg. I perioden fra 2006 til 2011 økte andelen av innvandrerbefolkningen mer i Årstad enn i andre bydeler, både prosentuelt og i rene tall. Tabell 2 viser at innvandrerbefolkningen i disse to bydelene pr utgjør henholdsvis 15,7 og 19,9 prosent av befolkningen. Laksevåg bydel har også en høyere innvandrerandel enn gjennomsnittet. Lavest innvandrerandel har bydelen Ytrebygda med 7,7 1

2 prosent. Det er også denne bydelen som har hatt lavest vekst i andelen innvandrere de siste fem årene. Arna er bydelen med færrest antall personer med innvandrerbakgrunn men det er også den minst folkerike bydelen Åsane 11 % Arna 3 % Bergenhus 19 % Årstad 24 % Fana 11 % Ytrebygda 6 % Laksevåg 17 % Fyllingsdalen 9 % Gjennom tilskuddsordningen Kommunale innvandrertiltak gratis kjernetid i barnehager, (Statsbudsjettet 2011kap.821 post 62) er Bergen kommune gitt anledning til å gi gratis kjernetid i barnehage for fire- og fem åringer i denne bydelen. Hovedmålet for tiltaket er å skape forutsetninger for barns trivsel og utvikling i sitt boområde gjennom tiltak som er rettet mot språk og sosial tilhørighet, og det er lagt vekt på å øke antallet minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Ordningen vil vare ut 2012 og det forventes at tiltaket blir videreført i For øvrig vises det til Fagrapport fra Fagavdeling Barnehage og skole, datert På generelt grunnlag arbeides det både på Slettebakken og i Solheim Nord med å utvikle gode og inkluderende tiltak særlig for kvinner og barn med innvandrerbakgrunn. I Solheim Nord prøves det nå ut en «Link ordning» der målsettingen er å bidra til sterkere inkludering av kvinner med minoritetsbakgrunn. Ved skolene i Årstad området er det også etablert egne fritids og aktivitetsgrupper for jenter hovedsaklig med minoritetsbakgrunn for å fremme deres generelle deltakelse i alminnelig samfunnsliv, samt styrke egenaktivitet, selvbilde og mestring. I bydelen har også NyKrohnborg idrettslag, Gimle oppveksttun FAU, Kronstad FAU, Nymark velforening og IL Norrønna Turn mottatt midler fra Nærmiljøpakken, forvaltet av BBS, som er en tilskuddsordning som kan nyttes til tilsyn på skoler som ikke har ordinært tilsyn fra før, 2

3 tilsyn og aktiviteter på skoleanlegg i områder med utfordringer mht. levekår, og/eller hvor det er en høy andel minoritetsspråklige, og i områder med lav grad av organisert aktivitet og fritidstilbud. På et mer generelt grunnlag, vil vi si at utfordringene i disse områdene er svært lik de vi finner i Groruddalen, men Bergen kommune har ikke samme mengdeproblematikk som Groruddalen, i disse områdene. Status Bergen kommune har organisert sitt arbeid rundt Damsgårdssundet som et byrådsavdelingsovergripende prosjekt der relevante tjenesteområder er representert. For Bergen kommune har det vært et poeng å bygge videre på denne organiseringen. Kommunaldirektørene ved de ulike byrådsavdelingene utgjør den interne styringsgruppen for prosjektet, og det er også internt i kommunen etablert en operativ prosjektgruppe som har nærkontakt med beboere, velforeningen, idrettslaget, andre lag og organisasjoner, samt de offentlige etatene i området. Arbeidet er nå implementert i styringsmodellen for områdesatsingen i Bergen. Eksternt er der etablert et formelt samarbeid mellom Bergen kommune, BOB, CG Rieber og Husbanken. Bergen kommune har valgt ressurstilførende tiltak som hovedstrategi. Det er utarbeidet et eget handlingsprogram for arbeidet i dette området som varer frem til Arbeidet er organisert rundt følgende tema: 1. Demokrati - medvirkning-ansvar 2. Infrastruktur. Kvalitet, Miljø, Energi og universell utforming 3. Boligprogram, bolig og områdeforvaltning 4. Skole- Kulturanlegget som et "Bankende hjerte" i lokalsamfunnet 5. Nærings- og kulturutvikling. Etablering av arbeidsplasser. 6. Oppgaveløsning innenfor Helse og velferdsområdet 7. Kompetanseutvikling Det vises her til statusrapport for 2012 for «Ny energi rundt Damsgårdssundet» Bergen kommune investerer i underkant av kr. 400 mill til opprustningstiltak i området. Det ordinære tjenesteapparatet: I tillegg til den ekstraordinære områdeinnsatsen organisert gjennom et særegent prosjekt, yter Kommunen sine ordinære tjenester i området. Her kan vi trekke frem helsetjenesten som har gjort et flott utviklingsarbeid overfor mennesker med minoritetsbakgrunn, NyKrohnborg barnehage og SFO som bidrar til kunnskapsutvikling med hensyn til å arbeide med mangfold, og sosial- og barneverntjenesten som driver utviklingsarbeid både innenfor barnevernet/ familier og sosialtjenesten. Bergen Bolig og Byfornyelse som er husvert for ca 350 utleieleiligheter i området, gjør også en særlig innsats som husvert, blant annet ved ulike bomiljøtiltak, herunder Nabodagen som gjennomføres årlig. Medvirkning: Ved utarbeidelsen av handlingsprogrammet ble det lagt vekt på å fange opp behov i området, slik befolkningen og virksomhetene vurderte det. Dette ble gjort gjennom verkstedsarbeid, møter og samtaler. Etter handlingsprogrammet ble vedtatt, har det også vært gjennomført 3

4 årlige verksteder, utstillinger og tilbud om informasjon ved bruk av Urdihuset, nå ved Ny- Krohnborg oppvekst, - kultur og idrettssenter, aktiv deltakelse på "Løvstakkdagene" m.m. Gjennomføring av "Barnetråkkregistreringen" har også gitt kommunen innsikt i barnas behov i nærområdet, og flere tiltak er gjennomført. Det er også etablert et tett samarbeid med velforeningen, og byråden har hatt flere dialogmøter med velforening og representanter fra idrettsmiljøet. Evaluering: Det er utarbeidet årsrapport fra hvert arbeidsår (fra 2008) og det er laget årlig film for å dokumentere og illustrere de store endringene som har foregått og foregår i området. Det vil også bli lagt til rette for en omfattende oppsummering og evaluering ved programmets slutt. Vedlagt er også egen rapport om status for arbeidet 2012 og oppgaver for I forbindelse med innflytting til Ny-Krohnborg oppsvekst,- kultur og idrettssenter ble det avholdt en rekke møter med lokale organisasjoner, representanter fra borettslag, private aktive aktører for å forberede det å ta i bruk de nye fasilitetene. Det ble utarbeidet informasjonsmateriell på engelsk, polsk og somalisk. Behov og forslag til tiltak i 2013: Innledningsvis vil en presisere at fra handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» ble vedtatt av Byrådet i Bergen i 2007 har det vært lagt stor vekt på dialog med lokal befolkning og andre relevante offentlige etater og virksomheter, samt private aktører. Programmet som sådan er fremkommet som et resultat av dette. Fra Årstad bydel kom med i tilskuddsordningen fra Husbanken i 2011 har det vært lagt ytterligere vekt på å integrere Husbankens mål og premisser for områdetilskudd. 4

5 Det legges opp til evaluering av arbeidet i 2014/15 og det vil være sentralt å fange opp Husbankens målsettinger og krav til innretning av arbeidet, etablert samarbeid på tvers av forvaltingsnivåene, og krav til resultatmål. Opprustning av fysisk infrastruktur: Oppgradering av etablert tverrforbindelser og mindre grøntanlegg/ rekreasjonsområder Barnetråkk ga god kunnskap om hva som er viktige utbedringsbehov for å ivareta barn og unges trivsels og ferdsel i deres helt nære omgivelser. Noen tiltak er gjennomført, ny gangvei, utbedring av ake/skibakke med belysning, utbedring av ballplass og utsetting av benker/utemøbler. Noen tiltak gjenstår, og det er tatt initiativer fra elever og FAU ved NyKrohnborgskole som vil bli fulgt opp. Prosjektering av gangforbindelse opp til St. Markuskirken og opprustning av parkområde omkring kirken.det er viktig at denne forbindelsen er på plass når den nye gangbroen over sundet er på plass. Broen forventes ferdig i Opprustning av hager og felles uteområder i BBB s utleieboliger. Ferdigstillelse av uteområdene til St.Markus kirke Styrke fellesarenaer, kompetanseheving og relasjonsbygging. Styrke Ny-Krohnborg oppvekst, kultur og idrettssenter som felles arena for barn, unge og nærmiljøet. Lavterskel arrangementer for lokalbefolkningen, herunder internasjonalt marked. Styrket leksehjelptilbud og enkel matservering til elevene ved senteret. Styrket aktivitetstilbudet ved senteret i skjæringspunktet idrett og kultur. Styrke det flerkulturelle arbeidet blant innvandrerkvinner og barn. Styrke frivillighetssentralens arbeid. Videreføre kulturtilbud til eldre i det nye senteret. Jenteruppe ved Krohnstad skole: Metodeutvikling barnevern Metodeutvikling helsetjeneste for barnerike innvandrerfamilier Søknadsbeløp 2013: 5