Byrådssak 319/12. Områdesatsing i Bergen kommune SARK

Transkript

1 Byrådssak 319/12 Områdesatsing i Bergen kommune MAOK SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger frem sak om områdesatsing i Bergen kommune. Byrådet ønsker å få tilslutning til de prinsipper og metoder som legges til grunn for arbeidet, samt de perspektiver og prioriteringer som vektlegges i det videre arbeidet innenfor områdesatsing i Bergen kommune. Områdesatsingen bygger på den arbeidsmetodikken som er etablert gjennom arbeidet med Ny energi rundt Damsgårdssundet. Utgangspunktet for dette arbeidet var erkjennelsen av at den transformasjonen som skulle foregå omkring Puddefjorden måtte gjennomføres samordnet med et sosialt og fysisk miljøopprustningsprogram for de eksisterende områdene langs Løvstakksiden. I dette arbeidet er det lagt vekt på å samordne innsats og aktiviteter i et felles handlingsprogram mellom offentlige og private aktører som underbygger og utdyper viktige felles og aktuelle tema, samt viktige og overordnete mål for Bergen kommune. Implisitt i dette ligger også erkjennelsen av at levekår og levekårsutjevnende tiltak ikke kan sees isolert, men i en sammenheng med andre viktige virkemidler. Arbeidet i Damsgårdssundet/ Solheim Nord utgjør samme med Slettebakken 2 viktige og barnerike levekårssoners som ikke skårer så høyt på kommunens levekårskartlegging. Det er derfor gledelig å registrere at kommunen nå (2011) kan registrere nedgang i antall registrerte lovbrudd i området (2008). I økonomiplanen for omtales områderettet innsats nærmere i forbindelse med den levekårskartleggingen som er gjennomført i Bergen kommune: Bergen kommune har inngått et samarbeid med Husbanken for å bedre levekårene i de områdene som scorer lavest i undersøkelsen. Prioriterte områder er Årstad bydel (Slettebakken og Solheim Nord) Ytre Arna og indre Laksevåg, jfr. Byrådssak Samarbeidsprosjektet betyr at kommunen skal utvikle arbeidsmetoder for å møte levekårsutfordringene i storby, der det gis statlige tilskudd til ulike prosjekter. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, omfatter helt sentrale velferdstjenester som blir viktige verktøyer i arbeidet med å styrke levekårsforholdene i et fysisk avgrenset område. Videre vil det være nødvendig å legge opp til et tett og forpliktende samarbeid mellom byrådsavdelingene for å sikre en helhetlig og sammenhengende innsats i de nærmere definerte geografiske områdene. Byrådet vil også peke på at kommunen gjennom den nye folkehelseloven er pålagt å drive helsefremmende og forebyggende arbeid, samt ha gode oversikter over sykdomsbilder og risikofaktorer. Byrådet vil således arbeide for å redusere ulikheter i levekår og helse mellom bydeler og strøk i Bergen, og forutsetter at resultatene fra levekårskartleggingen legges til grunn i kommunal planlegging. Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at det i de områdene/levekårssonene som det nå arbeides med, er bekymringsfulle utfordringer med hensyn til rus og rusmisbruk. Det vil være nødvendig å ha oppmerksomhet om dette, og tiltak særlig overfor unge vil ha en naturlig plass i utviklingen av de ulike handlingsprogrammene. For øvrig vises det til BSBO generelle arbeid på rusfeltet og planlagt aktivitet for å redusere åpne rus sener. 1

2 Byrådet har nå styrket områdeinnsatsen i Ytre Arna med en prosjektstilling/koordinator som kan ivareta intensjoner og mål for satsingen. Denne stillingen blir finansiert gjennom områdetilskudd fra Husbanken. I tillegg er det behov for å intensivere arbeidet i Indre Laksevåg og det er nå etablert en prosjektstilling som koordinator for i samarbeid med befolkning og næringsliv; utvikle et handlingsprogram som kan bidra til sosial og fysisk miljøopprustning i dette området. Byrådet vil også styrke samarbeidet med Husbanken i det videre arbeidet med områdesatsingen. For byrådet/ Bergen kommune er det et mål å søke Husbanken om områdemidler i et langsiktig perspektiv der en over tid kan få til områdesatsing i flere av levekårssonene som peker seg negativt ut i kommunes arbeid med levekårskarteleggingen. Denne saken omhandler også er en redegjørelse for områdesatsingen i Solheim Nord, Slettebakken, Ytre Arna og forberedende arbeid i Indre Laksevåg. Begrunnelse for fremleggelse til bystyret: 2.7. Rapportering og informasjon til bystyrets organer. Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) Sitt arbeid innenfor de områder hvor byråden er delegert beslutningsmyndighet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen Bystyre tar saken om «Områdesatsing» i Bergen kommune til orientering. 2. Bystyret vil gi sin tilslutning til de prinsipper og metoder som er lagt til grunn for arbeidet, samt de perspektiver og prioriteringer som vektlegges i den videre aktiviteten innenfor områdesatsingen i Bergen kommune. 3. Byrådet er prosjekteier og det etableres en ekstern og en intern styringsgruppe for områdesatsingen. Områdesatsingen ledes av BSBO og det etableres lokale koordineringsgrupper i de ulike satsingsområdene. Dato:18. oktober 2012 Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for sosial, bolig og områdesatsing 2

3 Saksutredning: Innledning Bergen kommune har gjennom en årrekke arbeidet med områdeutvikling i betydningen nærmiljø og bomiljøprosjekter og kan således vise til en lang tradisjon knyttet til arbeidsfeltet. Eksempler på slike prosjekter er Handlingsplan for Loddefjord/Vadmyra tidlig på 90-tallet, Lie- Flaktveit prosjektet i samme periode, Melkeplassen prosjektet og prosjekter på Slettebakken og i Løvstakken. I alle disse områdene har også befolkningen selv vært engasjerte og spilt en avgjørende rolle for en god utvikling i områdene. Kommunen kan også gjennomgående vise til gode erfaringer fra disse prosjektene og vil legge disse erfaringene til grunn i en videre utvikling av innhold og metodikk knyttet til områdesatsing. Pågående arbeid innenfor handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» ble initiert og utviklet i Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling, og ble pr overført til Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. En sentral intensjon med programmet var å bidra til økt fokus på medvirkning og tilrettelegging for lokal og bærekraftig forankring av arbeidet i området. Byrådet behandlet handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» i april 2007: Byrådet behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Byrådet slutter seg til forslag til handlingsprogram for Ny energi rundt Damsgårdssundet slik det fremkommer i fagnotat fra Plan og miljøetaten datert Tiltak vist i forslag til handlingsprogram søkes innarbeidet i økonomiplanperioden Det forutsettes at det straks rettes en henvendelse til Staten om tung medvirkning i dette byomformingsprosjektet og levekårsløftet. 4. Gjennom tiltak innenfor kommunens utleieboligmasse skal det vurderes tiltak som bidrar til variert beboersammensetning i området. Tiltak som setter begrensninger for videre hyblifisering utredes. Det legges frem egen sak til byrådet innenfor utgangen av Ressurser og kompetanse knyttet til energi, miljø og universell utforming i utbygging og opprustning av området skal koordineres og utfordres til å vise fremtidsrettete løsninger i hele området. 6. Byrådet ber om at tiltaksarbeidet i prosjektperioden gis en struktur egnet for en omfattende evaluering i etterkant av prosjektperioden. Det skal gis årlige tilbakemeldinger fra prosjektet. Viktige forutsetninger ble knyttet til at handlingsprogrammet skulle søkes innarbeidet og blir gitt prioritet i økonomiplanperioden innenfor respektive byrådsavdelinger, og at det med bakgrunn i kostnadsbildet raskt skulle tas kontakt med Staten for å søke nødvendig medvirkning. I tillegg ble det poengtert at det skulle være viktig, så langt som mulig å tydeliggjøre Bergen kommunes eget ambisjonsnivå og satsing i området. Bergen kommune har flere ganger søkt kommunal -og regionaldepartementet om økonomisk drahjelp til arbeidet i Damsgårdssundet. I 2011 kom Bergen kommunen inn under tilskuddsordningen for områdesatsing. Ytre Arna og Indre Laksevåg ble fra Bergen kommunes side meldt inn som andre aktuelle områder for ekstraordinær innsats. (Byrådssak 1180/11 og byrådssak 1181/11) I økonomiplanen for omtales dette nærmere: Bergen kommune har inngått et samarbeid med Husbanken for å bedre levekårene i de områdene som scorer lavest i undersøkelsen. Prioriterte områder er Årstad bydel (Slettebakken og Solheim Nord) Ytre Arna og indre Laksevåg, jfr. Byrådssak Samarbeidsprosjektet 3

4 betyr at kommunen skal utvikle arbeidsmetoder for å møte levekårsutfordringene i storby, der det gis statlige tilskudd til ulike prosjekter. Byrådet peker også på at kommunen gjennom den nye folkehelseloven er pålagt å drive helsefremmende og forebyggende arbeid, samt ha gode oversikter over sykdomsbilder og risikofaktorer. Byrådet vil således arbeide for å redusere ulikheter i levekår og helse mellom bydeler og strøk i Bergen, og i økonomiplanen forutsettes det at resultatene fra levekårskartleggingen legges til grunn i kommunal planlegging. 1. Områdesatsing, begrepsavklaring: Områdesatsing, slik byrådet har og vil arbeide med dette, innebærer en helhetlig og sammenhengende innsats i et nærmere definert geografisk område, der kommunen i tett samarbeid med innbyggere, næringsliv, lag og organisasjoner vil arbeide for å styrke områdets fysiske standard og styrke beboeres og brukeres innflytelse på hverdagsliv og livsutfoldelse. Bomiljø, sosialt og fysisk opprustningsprogram vil være en sentral del av satsingen. Viktige fokusområder vil være: Fysisk og teknisk opprustning og utvikling. Styrking av sosiale og kulturelle tiltak. Etablerte arenaer for dialog og samarbeid med beboere og aktører i området. Sentrale aktører i arbeidet er befolkningen selv, kommunen, regionale og statlige organer, fylkeskommune og private/kommersielle aktører. Samarbeidet med befolkningen/metode: Områdesatsingen gjennomføres i de områdene/levekårssonene som peker seg ut med behov for en generell standardheving og som på bakgrunn av kommunens arbeid med levekårskartleggingen viser krevende levekårsforhold hos befolkningen. Levekårskartleggingen danner således et viktig bakteppe for innretningen på arbeidet. Deler av befolkningen i de områdene det skal gjøres og som det i dag gjøres en ekstra ordinær satsing i, har ofte et konfliktfylt forhold til kommunen. Det kan være mange årsaker til dette men ofte handler det om opplevelsen av for stor problembelastning i området, eller det kan være at de opplever stort forfall i omgivelsene og at kommunen i for liten grad er til stede for dem. Det å bygge tillit og etablere gode samarbeidsrelasjoner i disse områdene er derfor en utfordring som krever at kommunen følger opp løfter og intensjoner i arbeidet. For å sikre gode samarbeidsprosesser med brukerne i området legges det derfor opp til stor grad av brukermedvirkning gjennom deltakelse på folkemøter, etablering av arbeidsgrupper, prosessledelse og god koordinering av arbeidet. Det legges videre vekt på å få til gode og åpne/transparente prosesser der brukerne så langt som mulig er kjent med beslutninger og fremdrift. Private/Kommersielle aktører: Næringslivsaktører er viktige bidragsytere i dette arbeidet. Eksempler på det er gjennomføringen av handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet», der Husbanken, GC Rieber, BOB og Høgteknologisenteret er viktige aktører, og i Ytre Arna har Oleana posisjon i arbeidsgruppe og ressursgruppe. Sentrale kommunale aktører i dette arbeidet er hele den kommunale organisasjonen, - Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, Byrådsavdeling for barnehage og skole, Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke, Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap og Byrådsavdeling for helse og omsorg. Byrådsavdeling for 4

5 sosial, bolig og områdesatsing har og vil ha koordineringsansvaret for planlegging og gjennomføring av områdeinnsatsen. Graden av den enkeltes byrådsavdelingers medvirkning vil variere mellom de ulike satsingsområdene alt etter hvilke problemstillinger som kommer til uttrykk og hva som vektlegges i en videre utvikling av området. Områdesatsingen og den måten arbeidet innrettes på forventes å ha god effekt på velferden til beboere og brukerne av området, og forventes videre å gi området et bedre omdømme og økt investeringslyst fra andre som private, bedrifter med flere. Interne resultatmål er knyttet til optimalisering av kommunens ressursbruk, tjenesteutvikling samt at en gjennom et målrettet og velfundert samarbeid med befolkningen i området også vil frigjøre frivillige ressurser som også vil bidra til kvalitetsheving i området. I St. meld. nr. 31 ( ) vises det til at områdesatsinger kan stoppe nedtursspiraler, åpne for metodeutvikling og læringseffekter av tverrsektorielt arbeid, skape nye muligheter for å bøte på negative naboskapseffekter, bidra til positiv omdømmebygging og utløse engasjement og entusiasme blant beboere. I meldingen pekes det også på at oppvekstforholdene er blitt bedre fordi en har vektlagt tiltak rettet mot barn og unge for å gi et stimulerende læringsmiljø og kompensere for krevende levekår. For å oppnå de ønskede effekter av en slik innsats som vanligvis strekker seg over 3-4 år, legges det opp til et tett tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i kommuneorganisasjon for å møte de behov som kommer til uttrykk. Resultatmål for kommunen vil være: Bedre ivaretakelse av fysisk og sosialt miljø Gode samarbeidsrelasjoner med befolkningen Bedre koordinering mellom tjenestene (synergieffekter av gode samarbeidsrutiner og det å unngå dobbeltarbeid). 2. Fokusområder: Levekårssoner. Kommunens arbeid med å fremskaffe levekårsdata for befolkningen,» Levekår og helse i Bergen 2011»er et viktig styringsinstrument i diskusjonen om hvilke områder som skal prioriteres i områdesatsingen. I dette arbeidet er Bergen brutt ned til 51 levekårssoner der en sammenstiller statistiske data om viktige levekårsforhold for innbyggerne i sonene. Levekårsdataene viser variasjoner mellom de ulike levekårssonene, og for noen er variasjonene større enn andre. I en rangering fra 1 til 10 er det noen områder som gjennomgående skårer høyt og andre tilsvarende lavt. For å lykkes i å iverksette kunnskapsbaserte og systematiske tiltak i områdesatsingen er det viktig for kommunen å ha god oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som virker inn på denne. I tillegg til Levekårsrapporten bør det over tid, i samsvar med den nye Forskrift om oversikt over folkehelsen, lages en oversikt og vurdering av oppvekst og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helseatferd og helsetilstand. Dette vil sette kommunen i stand til å evaluere og fortelle om effekten av tiltak som iverksettes.. Bolig og bomiljø I 2013 vil byrådet legge frem en ny boligmelding og byrådet vil i denne sammenheng også være opptatt å utvikle strategier for å motvirke segregerte bomiljøer knyttet til sosioøkonomiske forhold, etnisitet og demografi og tilrettelegge for en variert boligstruktur og variert beboersammensetning. En viktig begrunnelse for dette er å 5

6 tilrettelegge for at barn og unge i sitt bomiljø får tilgang på et stort voksengalleri som kan representere ulike voksenmodeller og ulike veivalg inn i voksenlivet. Oppvekstmiljø. Byrådet ønsker å ha sterkt fokus på barn og unges oppvekstmiljø, blant annet ved å tilrettelegge for vitale og bærekraftige bo- og nærmiljø der barn og unge får anledning til aktiv deltakelse og å påvirke egne omgivelser. Gjennom byrådets økte satsing på oppveksttun er byrådet opptatt av at oppvekst tunene også skal fungere som nærmiljøanlegg og på den måten blir en viktig arena for samarbeid med foreldre/pårørende i tillegg til det verdifulle samarbeidet som skjer i barnehagene og på skolene. Særlig er dette viktig i de områdene som har krevende levekårsforhold. Barnetråkk registrering: Det spesielle med barnetråkkregistreringen er at det er barna selv som, i samarbeid med planleggere fra Etat for plan og geodata, gjør registreringer og kartlegger eget nærmiljø med tanke på trygge og utrygge soner, herunder gangforbindelser, leke og oppholdsarealer og skolevei. I tillegg blir det gjort en planfaglig vurdering i de områdene som barn og unge har pekt på i registreringen. På denne måten kan problemstillinger som barna tar opp bringes inn til rett fagetat og hensyntas i etatens videre arbeid, samtidig som deler av dette kan ivaretas innenfor områdesatsingen. Barna er elever på henholdsvis 6. og 9. klassetrinn ved skolene. Barnas byrom Byrådet har satt av kr. 90 mill. i økonomiplanperioden til «Barnas byrom», noe som vil muliggjøre realisering av en rekke oppfølgingsprosjekter. I bystyresak punkt 3, ber byrådet om bystyrets tilslutning til at: I 2012 skal 20 lekearealer rustes opp med tradisjonelt lekeplassutstyr. Levekårsundersøkelsen og områdeløft vektlegges spesielt i utvelgelsen av arealene. I tillegg søker Byrådet Husbanken om tilskudd til å gjennomføre tiltak og sikre resultatoppfølging. 3.Organisering av områdeinnsatsen: I 2011 kom Bergen kommunen inn under tilskuddsordningen for områdesatsing i Årstad bydel. Ytre Arna og Indre Laksevåg ble fra Bergen kommunes side meldt inn som andre aktuelle områder for ekstraordinær innsats. (Byrådssak 1180/11 og byrådssak 1181/11) Det er også vist til at arbeidet i de nye områdene skal bygge på metodikk og erfaringer fra arbeidet med «Ny energi rundt Damsgårdssundet». «Ny energi rundt Damsgårdssundet» kan på mange måter vurderes som et pilotprosjekt, - fase 1. Basert på bredden i arbeidet rundt Damsgårdssundet som er et transformasjonsområde, ble lagt opp til en svært bred organisering av arbeidet der det ble etablert ekstern og intern styringsgruppe, for å ha tydelige oppgave og ansvarsforhold. 6

7 «Ny energi rundt Damsgårdssundet» omfattet miljøtiltak, sosiokulturelle og økonomiske målsettinger og er pilotprosjekt med hensyn til klima, miljø og bærekraftig utvikling, og er således banebrytende med tanke på å ta hensyn til menneskerettigheter som kommer til uttrykk gjennom rett til bolig, godt bomiljø, sosial deltakelse og medvirkning med tanke på utforming av fremtidige og bærekraftige bo og lokalmiljø/lokalsamfunn. Arbeidet med handlingsprogrammet for Damsgårdssundet har pågått over flere år og er banebrytende i bredde og omfang. En kjerneverdi har vært å tilrettelegge for bred deltakelse og medvirkning. Med inspirasjon fra dette pilotprosjektet og med de erfaringer som er frembrakt fra arbeidet, ble den nye byrådsavdelingen for bolig, sosial og områdesatsing etablert. Arbeidet med å realisere intensjonene i handlingsprogrammet for Damsgårdssundet fortsetter ut valgperioden, men går over i ny fase - fase 2. Dette innebærer at Bergen kommune har utviklet ny organisasjonsplan for områdesatsingen, som nå også innbefatter arbeidet i Ytre Arna og Indre Laksevåg, og tar opp i seg statlige regler for organisering, styring og rapportering vedrørende områdesatsing og boligsosiale velferdstiltak. Det vil være 7

8 nødvendig å legge opp til et tett samarbeid med Husbanken som forvalter Kommunaldepartementets midler til områdeløft, som er en helhetlig og ekstraordinær innsats innenfor geografisk avgrensede områder. Midlene til områdeløft har til nå blitt tildelt fra Kommunaldepartementet til kommunene Oslo, Bergen og Trondheim. Organisasjonskart: Kommentar: Byrådet er eier av områdesatsingen og det etableres en styringsgruppe bestående av kommunaldirektørene som møtes i forbindelse med fremleggelse av årsrapporter og søknader til Husbanken. Det er også naturlig at styringsgruppen behandler relevante saker som trenger avklaring på overordnet nivå i kommunen. Det etableres en ekstern styringsgruppe for samordning av fellesprosjekter mellom BSBO og Husbanken, der områdesatsing sammen med andre boligsosiale virkemidler diskuteres og prioriteres. Styringsgruppen ledes av byråden. Det vil også være aktuelt å invitere inn andre relevante samarbeidspartnere etter behov. For eksempel Helse Bergen, IMDI representanter fra departementer, boligbyggelag og andre utviklingsaktører. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing har ansvar for prosjektledelse; å lede og koordinere arbeidet i samarbeid med de/n byrådsavdelingene som berøres av arbeidet. Dette innbefatter at det oppnevnes kontaktpersoner i de ulike byrådsavdelingene og det avholdes halvårige møter der områdeinnsatsen gjennomgås og diskuteres. I dette forum vil det også være naturlig å forberede saker som skal behandles i styringsgruppen. Husbanken inviteres til å delta på disse møtene, og det er i tillegg nødvendig å legge opp til et fortløpende samarbeid med Husbanken slik at Husbanken til enhver tid er orientert om fremdriften i de ulike satsingsområdene. Koordineringsgruppene v/koordinator samordner innsats og de innspill som er fremkommet i de respektive satsingsområdene og diskuterer og legger disse frem for prosjektledelsen. 8

9 Det kan også tilrettelegges for årlige dialogmøter i de lokale koordineringsgruppene der byråden og representant fra Husbanken deltar sammen med koordineringsgruppene, og der representanter fra departement og andre statlige organer også kan inviteres med. Områdesatsingen i Indre Laksevåg er enda under forberedelse og det er ikke etablert en endelig organisering av lokal koordineringsgruppe for arbeidet. Økonomiske rammebetingelser: For 2012 er det søkt Husbanken om kr. 6 mill. i tilskudd til kommunens arbeid på dette området, og kommunen må selv bidra med 50 % av omsøkte tilskudd (3 mill). Kommunens egenandel søkes løst gjennom vedtatt budsjett for 2012 og byråden viser til kommunens store investeringer ved rehabilitering og fornyelse av NyKrohnborg oppvekst,- kultur,- og idretts -senter, kommunens intensiverte innsats i Ytre Arna gjennom et styrket kulturtilbud, tilskudd til idrettsaktiviteter og fornyelse av lekearealer (Barnas byrom) og opprustning av grønt og parkarealer. 4.Status pågående arbeider i Bergen kommune Felles for områdene Årstad (Solheim Nord og Slettebakken), Ytre Arna og Indre Laksevåg er lav skår på viktige levekårsvariabler som tilknytning til arbeidsliv og utdanning, og overrepresentasjon når det gjelder tilfeller av sosialhjelp, barnevern, flytting, helse m.m. Det er i denne sammenheng viktig å minne om at levekårskartleggingen ikke måler livskvalitet, deltakelse og trivsel. Det er kommunens erfaring at det i disse områdene er et stort engasjement og et mangfoldig og rikt kultur og organisasjonsliv, noe som blir/er viktig å ivareta og utvikle i kommunens videre arbeid i levekårssonene. Årstad bydel, herunder levekårssonene Solheim Nord og Slettebakken Gratis kjernetid i barnehage i Årstad bydel: Bergenhus og Årstad er bydelene med høyest antall personer med innvandrerbakgrunn. 43 % av personene med innvandrerbakgrunn i Bergen bodde pr i disse to bydelene. Slik har det vært i flere år og denne tendensen forsterker seg. I perioden fra 2006 til 2011 økte andelen av innvandrerbefolkningen mer i Årstad enn i andre bydeler, både prosentuelt og i rene tall. Tabell 2 viser at innvandrerbefolkningen i disse to bydelene pr utgjør henholdsvis 15,7 og 19,9 prosent av befolkningen. Laksevåg bydel har også en høyere innvandrerandel enn gjennomsnittet. Lavest innvandrerandel har bydelen Ytrebygda med 7,7 prosent. Det er også denne bydelen som har hatt lavest vekst i andelen innvandrere de siste fem årene. Arna er bydelen med færrest antall personer med innvandrerbakgrunn men det er også den minst folkerike bydelen 9

10 Åsane 11 % Arna 3 % Bergenhus 19 % Årstad 24 % Fana 11 % Ytrebygda 6 % Laksevåg 17 % Fyllingsdalen 9 % Gjennom tilskuddsordningen Kommunale innvandrertiltak gratis kjernetid i barnehager, (Statsbudsjettet 2011kap.821 post 62) er Bergen kommune gitt anledning til å gi gratis kjernetid i barnehage for fire- og fem åringer i denne bydelen. Hovedmålet for tiltaket er å skape forutsetninger for barns trivsel og utvikling i sitt boområde gjennom tiltak som er rettet mot språk og sosial tilhørighet, og det er lagt vekt på å øke antallet minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Ordningen vil vare ut 2012 og det forventes at tiltaket blir videreført i For øvrig vises det til Fagrapport fra Fagavdeling Barnehage og skole, datert På generelt grunnlag arbeides det både på Slettebakken og i Solheim Nord med å utvikle gode og inkluderende tiltak særlig for kvinner og barn med innvandrerbakgrunn. I Solheim Nord prøves det nå ut en «Link ordning» der målsettingen er å bidra til sterkere inkludering av kvinner med minoritetsbakgrunn. Ved skolene i Årstad området er det også etablert egne fritids og aktivitetsgrupper for jenter hovedsaklig med minoritetsbakgrunn for å fremme deres generelle deltakelse i alminnelig samfunnsliv, samt styrke egenaktivitet, selvbilde og mestring. I bydelen har også NyKrohnborg idrettslag, Gimle oppveksttun FAU, Kronstad FAU, Nymark velforening og IL Norrønna Turn mottatt midler fra Nærmiljøpakken, forvaltet av BBS, som er en tilskuddsordning som kan nyttes til tilsyn på skoler som ikke har ordinært tilsyn fra før, tilsyn og aktiviteter på skoleanlegg i områder med utfordringer mht. levekår, og/eller hvor det er en høy andel minoritetsspråklige, og i områder med lav grad av organisert aktivitet og fritidstilbud. Status: Handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet»: Byrådet vedtok i 2007 «Ny energi rundt Damsgårdssundet» et handlingsprogram for offentlig /privat samarbeid. I arbeidet ble det lagt vekt på bred organisering både i planleggings og i gjennomføringsarbeidet. Det ble etablert en ekstern styringsgruppe der Husbanken, BOB, Rieber og Høgskolen i Bergen var representert. Bergen kommune, ved byrådsavdeling for byutvikling hadde koordineringsansvaret. Internt i Bergen kommune er kommunaldirektørgruppen intern styringsgruppe. Handlingsprogrammet for Damsgårdssundet er omfattende, og organisert rundt følgende tema: Demokrati, medvirkning og ansvar

11 2. Infrastruktur. Kvalitet, miljø, energi og universell utforming 3. Boligprogram og boligforvaltning 4. Kultur og skoleanlegget som «et bankende hjerte» i lokalsamfunnet 5. Nærings- og kulturutvikling. Etablering av arbeidsplasser 6. Oppgaveløsning innenfor helse og velferdsområdet 7. Kompetanseutvikling. I det følgende vil byrådet redegjøre for noe av omfanget av arbeidet: 1. Demokrati, medvirkning og ansvar Bergen kommune har deltatt i programarbeidet for Løvstakkdagene, og bidratt med økonomisk tilskudd. Kommunen har også stått for utstilling og informasjon på Løvstakkdagene. Det har årlig vært gjennomført Informasjonskafe på Urdihuset, med informasjon og visning av den årlige dokumentarfilmen som blir produsert i samarbeid med Pandora. Der er dialog med Bergen byarkiv som vurderer å flytte sin billedsamling av det historiske Årstad inn i de nye kulturlokalene på NyKrohnborg oppvekst,-kultur,-og idrettsenter. Det er gjennomført befaringer med velforeningen og resultatenhetsledere. Det er gitt støtte til bokproduksjon «Bydelen ved Damgårdssundet». Tilskudd fra Husbanken har muliggjort gode forberedelser til å ta i bruk den nye areanean som NyKrohnborg nå representerer: flere organisert fellesmøter i samarbeid med Bergenhus/Årstad kultur kontor og opptrykk av en presentasjon av det nye anleggets muligheter.. Gjennom tilskudd fra Husbanken styrket NyKrohnborg idrettslag med tilskudd til aktivitetsleder og aktivitetsutvikling, og nye tilbud blir Hip-hop, turngrupper, jentetrim, innebandy m.m. Det vil også bli etablert fadderordninger og samarbeid med frisklivssentralen. I Årstad bydel er det også gjennomført barnetråkkregistrering ved NyKrohnborg, Slettebakken, Fridalen og Gimle skoler og i Arna er det gjennomført «barnetråkkregistrering» med utgangspunkt i samarbeid med elevene ved Ytre Arna barneskole. Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling ved Etat for plan og geodata har ansvar for dette arbeidet. 2. Infrastruktur. Kvalitet, Miljø, energi og universell utforming Gjennom bystyrets vedtak til kommunedelplan for Puddefjorden/Damsgårdssundet er tilskudd til finansiering av den nye gangbroen sikret fra utbyggerne i området. Så langt er følgende prosjekter gjennomført ved Grønn etat: Stianlegg på Løvstakksiden («Høyspenten» - eller Snarveien) Prosjektering/planlegging av miljøprioritert nærområde i Møregaten. Forventes ferdigstilt våren Planlegging av tiltak i Rogagaten ved NyKrohnborg. 11

12 Bygging 1. etappe Løvstien, og prosjektering av etappe 2. Marineholmen. Utenomhusplaner. Renovering av hovedsti i Nygårdsparken Lys til Skillingsbollen. (Innspill fra Barnetråkk registreringen) Benker på Utsikten (Innspill fra Barnetråkkregistereringen) Rehabilitering av ballbane ved Søndre Skogvei, inklusiv lyssetting av bane og snarvei. (innspill fra Barnetråkkregistreringen) I arbeidet er det lagt vekt på å gi de fysiske strukturene universell utforming, og skisseprosjekt for dette formålet er under utvikling. Byråden for BSBO vært på befaring i Solheimsgaten med representanter fra kommunen, Statens vegvesen, «Ren luft Danmarksplass»og representant for beboerne. Sykkelstien er etablert og det arbeides med prosjektering av grøntarealer og etablering av barnas byrom, for å realisere intensjonene med Grønn gate. Byråden har også etablert samarbeid med Bergen Parkering A/S fordi det er registrert problemer i tilliggende parkeringsanlegg knyttet til bruk av rusmidler, hærverk og tyveri. På denne bakgrunn har byråden tatt initiativ til registering og kartlegging av omfang med tanke på oppfølging for å forhindre etablering av åpne russcener. I denne sammenheng vises det også til bystyrets behandling av sak sak om handlingsplan for å redusere åpne russcener. 12

13 3. Bolig og boligforvaltning Bomiljøtiltak i regi av Bergen Bolig og Byfornyelse: Aktivitetene i Sambrukshuset og de øvrige felleslokalene i Fredlundsveien, Løvstakkveien, Lotheveien og Frydenbølien videreføres. Av aktiviteter i Sambrukshuset kan nevnes: Base for buekorpset sine aktiviteter Internasjonal kvinnegruppe Årstidsfeiringer, juletrefester og vårdugnad Åpen barnehage i regi av bymisjonen (mor/barn/språk) Småbarns sang i regi av Frelsesarmeen Leksehjelp i regi av Røde Kors Areal for boss oppstilling med kildesortering er etablert, og det har vært satt fokus på utearealer med fornying av gjerder, murer og gangarealer. Gjennom tilskudd fra Husbanken har BBB KF gjennomført ytterligere utbedring av uteområder (felles anlegg/ lekeplass) og gitt kompetansehevende tilbud til beboerne. Det arbeides også videre med inkluderingstiltak. Muligheten for å etablere parsellhage i området vurderes, og det er søkt områdemidler for å realisere tiltaket. BBB har også gjennomført rehabilitering av boliger og uteområder i tilknytning til disse. Årlig arrangeres den Europeiske Nabodagen i regi av BBB FK i et bredt samarbeid med skolene, NyKrohnborg idrettslag med flere. Utbyggingen på vestsiden av sundet i regi av Bergen og Omegn Boligbyggelag BOB har pr. i dag bygget 560 leiligheter, som utgjør ca 1/3 av den planlagte boligutbyggingen. Neste byggeprosjekt er Skarven. 4. Kultur og skoleanlegget som «et bankende hjerte» i lokalsamfunnet NyKrohnborg skole, Nå NyKrohnborg oppvekst, - kultur, - og idrettssenter. NyKrohnborg anlegget er tatt i bruk denne høsten. Skole, SFO og barnehagen begynte sin aktivitet i august. Kultur og idrettsarealene forventes bruksklare i oktober, og Rogagaten og Møregaten forventes ferdigstilt i

14 Det har vært lagt vekt på å styrke NyKrohnborg idrettslag slik at laget til fulle kan dra nytte av nye muligheter og nye fasiliteter, og gjennom tilskudd fra Husbanken er det nå tilsatt aktivitetsleder i hel stilling som utvikler idrettstilbudene med tanke på å innta en ny arena. I denne sammeneheng samarbeides det tett med NyKrohnborg, kulturkontoret og BBB for å rekrutere barn /unge med minoritetsbakgrunn. Årstad/ Bergenhus kulturkontor forbereder også innflytting i nye lokaler og i samarbeid med BSBO avholdes det planleggingsmøter med sentrale kultur aktører i området. Byrådet er opptatt av at kommunen gjennom nevnte nye arenaer tilrettelegger for å utvikle inter kulturelle program for å bedre forståelsen av andre kulturer, samt bidra til høy grad av inkludering i lag og annen organisert aktivitet. 5. Nærings- og kulturutvikling. Etablering av arbeidsplasser Det er gjennomført en rekke arrangementer i samarbeid med Løvstakken Velforening og Mannskoret fremad. Boken «Bydelen ved Damsgårdssundet «ble utgitt i 2010 og består av verdifulle innspill fra medlemmene fra Kronvikens Kameratklubb. Bergenhus/Årstad kulturkontor ga verdifull hjelp til utgivelsen og prosjektet har bidratt med finansiering av bokutgivelsen. Det har vært gjennomført en rekke kulturkafeer for eldre på Urdihuset, og tilbudet forventes å fortsette i nye kulturlokaler i NyKrohnborg anlegget. I tillegg har det vært gjennomført en rekke informasjonstiltak og arrangementer på Urdihuset i prosjektperioden. Marineholmen/Solheimsviken. 14

15 BI-senteret er ferdig bygget og tok høsten 2011 imot 700 nye studenter. På sydlige delen av Marineholmen er utearbeidene rundt nybyggene stort sett ferdigstilt. Dette gjelder grøntanlegg, strandpromenade, belysning og kai konstruksjoner med «sittesteder» og benker. Pr i dag foregår det byggearbeid i tilknytning til DNB, og det fylles ut med steinmasser innerst i Solheimsviken for å bygge nytt hotell. 6. Oppgaveløsning innenfor helse og velferdsområdet NyKrohnborg idrettslag driver verdifullt arbeid for barn og unge i området. En viktig målsetting for laget er å fange opp barn og unge så tidlig som mulig, og gjennom sine aktiviteter bidra til at barn med flerkulturell bakgrunn blir inkludert. I påvente av ny idrettshall har idrettslaget benyttet et eldre klubbhus ved Gyldenprisbanen og det har vært gitt tilskudd til istandsetting av huset til idrettsformål. Aktivitetene er gjennom områdetilskuddet fra Husbanken nå styrket med aktivitetsleder i full stilling samt med aktivitetsmidler for å utvikle nye tilbud. Det er lagt til rette for samarbeid mellom BBB KF og Kulturkontoret Årstad/Bergenhus for å sikre god inkludering av barn fra andre kulturer. Gyldenpris barnehage blir utvidet med 28 barnehageplasser, ny barnehage i Solheimslien er under bygging, og Nye NyKrohnborg barnehage blir utvidet med plasser. «Sommer på Løvstakken» et gratis ferietilbud til barn og unge i skoleferien og har vært gjennomført over flere år, og det har vært lagt vekt på å gi tilbud til disse målgruppene i høst og vinterferier. Årstad Helsestasjon arbeider aktivt med metodeutvikling for å bedre sine tilbud til barnefamilier med annen kulturell bakgrunn, og har i samarbeid med flere skoler i området opprettet jentegrupper for å bedre deres situasjon. I samarbeid med Barneverntjenesten arbeides det nå med fellesstrategier og tilnærminger overfor denne målgruppen. 7. Kompetanseutvikling. Det har vært avholdt større fellesmøter for informasjon og erfaringsutveksling. Tema som sambruk har vært særlig belyst med tanke på mulighetene knyttet til Nye NYKrohnborg, og det har vært hentet inn innleder fra Aktivitetshuset på Amager i København. Det har vært gjennomført studiebesøk til Drammen for å bli inspirert av Drammen kommunes ambisjoner om bærekraftig utvikling i Strømø bydel, og skolemiljøet på Fjell for å få kunnskap om hvordan skolen arbeider med inkluderingstiltak. Vinteren 2012 ble de gjennomført studietur til Groruddalen der resultatsenhetsledere, leder for velforeningen og aktivitetsleder fra NyKrohnborg idrettslag deltok. Hovedmålet med turen var å studere mer spesifikke tiltak som skal utvikles i satsingsområdet. Disse tiltakene er: «Ungt lederskap», frivillighetssentral og metodeutvikling i arbeidet med familier og kvinner med minoritetsbakgrunn. Gjennom årene er det etablert samarbeid med Høgskolen i Bergen, der studenter har skrevet oppgaver, og det er gitt undervisning i lokal- og samfunnsarbeid. Årlig har det blitt produsert en dokumentasjonsfilm i samarbeid med Pandora som viser utviklingen i Solheim nord/damsgårdssundet. I tillegg legges det vekt på kunnskapsdeling gjennom å informere bredt om pågående arbeid. 15

16 Slettebakken/Slettebakkenprosjektet. Bergen Bolig og Byfornyelse KF som gjennomfører Slettebakken prosjektet rapporterer at det i prosjektperioden er: Videreført informasjonskontor i boområdet med to prosjektmedarbeidere, og gjennomført informasjonstiltak i tilknytning til prosjektets tiltak og aktiviteter Etablert / deltatt i tverretatlig prosjektsamarbeid og metodeutvikling blant annet med prosjektene; Mat & Prat, Språkstien Åpen Barnehage, Ungdomsprosjektet Tett på, Way Foreward (ungdomstiltak). Videreført prosjektets tverretatlige tiltak for bedre oppvekstmiljø og integrasjon; som aktivitetsgrupper i nærmiljøet for småbarn, gutter, jenter og også mødre gruppe ved Slettebakken skole Videreført økt tilsyn og trygghetsskapende tiltak i nærområdet i samarbeid med blant andre Løvstakken Nærpoliti, kommunale oppfølgingstjenester og BBBs bomiljøvakt Tilrettelagt utstrakt brukerdialog, medvirkning og kompetanseoppbygging for beboernes representanter, blant annet tilrettelagt nærmiljøtilbudene i det nyetablerte Sambrukshuset i området Videreført prosjektets nærmiljøaktiviteter i Pavelsveg og trivselstiltak og konfliktdempende løsninger rundt boområdets felles fasiliteter på Myren (Slettebakksveien) og i Adolph Bergsvei. Arrangert tematiske samlinger og seminarer for samarbeidspartnere, og gjennomført prosjektpresentasjoner, undervisningsopplegg og organisert studiebesøk til prosjektet, blant annet i samarbeid med Høyskolen i Bergen Etablert lekeområde på Myren med felles oppholds muligheter for barn og voksne, som et markert og tiltalende samlingspunkt mellom husene. «Femmeren» 16

17 Etablert Sambrukshus i Joacim Lampesveg 5 som storstue for beboerne og base for frivillige organisasjoner og nærmiljøaktiviteter(bildet). I Årstad bydel som omfatter Solheim Nord og Slettebakken investerer Bergen kommune ca 350 mill. kr.(2011) Ytre Arna: Høsten/vinteren 2011 har Bergen kommune gjennomført planlegging av områdesatsing i Ytre Arna. Dette har foregått i et nært samarbeid med representanter for lokalbefolkningen og næringslivet i området. Arbeidet har tatt utgangspunkt i det overordnete grepet slik det kommer til uttrykk i vedtatt kommunedelplan for Ytre Arna: Å utvikle Ytre Arna som et lokalsamfunn med næringsvirksomhet, boligområder og lokalsenterfunksjoner i et kulturhistorisk verdifullt tettstedsmiljø som er karakteristisk for de første industristedene på Vestlandet. Det har vært etablert tre arbeidsgrupper som høsten/vinteren 2011/2012 arbeidet med følgende tema: Kultur/Fritid og oppvekstmiljø Fysisk infrastruktur, nærings- og arbeidsplassutvikling og grøntområder. Integrering. Arbeidsgruppene har i stor grad tatt utgangspunkt i ønsket om å revitalisere Ytre Arna sentrum, og utvikle dette som et lokalsamfunn med lokalsenterfunksjoner. Under overskriften om å tilrettelegge for revitalisering av Ytre Arna er det i kommunedelplanen skissert følgende delmål for arbeidet: 1. Ytre Arna som næringsområde Tilretteleggelse for næringsmessig utnyttelse av fabrikkanleggene etter tidligere Arna fabrikker. 2. Ytre Arna som boligområde Sikring og utnyttelse av kvaliteter i eksisterende boligområder Tilretteleggelse for ny boligbygging i tettstedet. Sikring og forvaltning av arealer til rekreasjon og friluftsliv Trafikksikring 3. Ytre Arna som lokalsenter Opprusting av det øvre sentrumsområdet med tilretteleggelse for lokalsenterfunksjoner. 4. Ytre Arna som bærer av kulturminner Sikring og forvaltning av kulturhistorisk verdifulle bystrukturer og enkelt anlegg. Utvikling av kulturhuset Sentrum som arena for kulturlivet i bydelen. I Byrådssak 181/11 foreslo byrådet følgende fokusområder som rammer for arbeidet: 17 Samarbeide med befolkning og næringslivet for å bidra til at den nye miljøgaten blir arena for sosial kontakt og lokal aktivitet. Samarbeide med Arna kulturhus som arena for sosialt og kulturelt fellesskap i området.

18 Være brobygger mellom kommunen og frivillige organisasjoner for å utvikle nye tilbud og samordne pågående aktiviteter i området. Vurdere bruk av tomme lokaler med tanke på verksteds og håndverksetablering med tanke på å styrke næringsvirksomheten i området. Samarbeid med mottakssenteret både med tanke på å styrke norsk opplæring, arrangementer som er preget av flere kulturer for eksempel torg, marked m.m. Mottakssenteret har med tilskudd fra Bergen kommune også utviklet sitt område til «Hage» til felles nytte dor naboer og andre som bor i området. Følge opp barnetråkkregistreringen i området. Så langt i perioden er der etablert god kontakt med beboere og næringsdrivende i området, og disse deltar også i arbeidsgruppene. Representanter fra gruppene deltok på inspirasjonskonferansen «Vestnorsk vidsyn» i regi av Hordaland fylkeskommune. Kulturhuset Sentrum har vært nyttet til møtevirksomhet, og det er nå søkt husbankmidler til oppgradering og vedlikehold av huset. Fra kommunens side er det gitt tilskudd til fasadebehandling som omfatter maling og reparasjon av murer. 18

19 Den gjennomførte barnetråkkregistreringen følges nå konkret opp med oppjustering av 5 lekeplasser som barna selv har pekt ut: Gamlevegen: Ny huske, stein/pullert for å forhindre parkering på plassen, ny grus for ballspill. (2012) Sørfjordveien Nord: Ny sandkasse, karusell, lekehus, beskjæring og beplantning. (2012) Dr. Krohnsveg; Karusell, sandkasse, vippe for småbarn og evt. beplantning og oppjustering av gjerde. (2013) Tuftedalen: Nye multimål, liten karusell, liten pyramide/klatreleke (2013) Alf Bondesveg: Ny klatreleke med sklie, oppjustering av sandkasse og evt. beplantning.(2013) Oleana flytter i disse dager sin virksomhet fra Espeland og inn i lokaler ved kaien og representerer på mange måter en «ny giv» i området. Oleana vil ha produksjon, salg, utstilling og etablere kafe drift. Det lokale museet er under oppgradering og det er søkt og gitt husbankmidler til ytterligere istandsetting. Kulturhuset Sentrum har ved styret mottatt tilskudd for å utrede utviklingsmuligheter for kulturhuset, idet huset er nedslitt og det er behov for justeringer av så vel tekniske anlegg som bygningsmessige fasiliteter. Den nye miljøpriorterte gjennomkjøringen (MPG) ferdigstilles høsten Det meste av gjennomføringen er ferdigstilt og har allerede blitt tatt i bruk som markedsarena. Frivillighetssentralen flyttet denne våren inn i nye lokaler i Ytre Arna sentrum, og registrerer allerede god aktivitet. Det er generelt sett registrert et stort engasjement hos befolkningen og enkeltaktører i området, og gruppen «Brød og Sirkus» er aktive initiativtakere til lokale arrangementer som «Marked» som også skjer i et nært samarbeid med asylmottaket i området. Arbeidsgruppene som har hatt sin møtevirksomhet høsten og vinteren 2011/2012 har foreslått en rekke tiltak på områdene grøntstrukturer, plasser og gateløp, i tillegg til en generell styrking av sosiokulturelle tiltak. Det er videre foreslått flere tiltak for å stryke inkluderingsarbeidet i området, noe som også gjenspeiler seg i søknaden til husbanken I tillegg til arbeidsgruppene er det etablert en lokal ressursgruppe som følger arbeidet. Deltakerne i denne gruppen er representanter fra Bergen arkitekthøgskole, Senter for byøkologi, Oleana og leder for asylmottaket i Ytre Arna. Det er nå ansatt koordinator/prosjektstilling som er lokalisert i kontorlokaler hos Frivillighetssentralen. 19

20 Bergenseren Indre Laksevåg: Det er etablert samarbeid med velforeningen i Indre Laksevåg og det har vært avholdt flere møter med representanter fra velforeningen i området. Byråden, samt representanter fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing har dessuten deltatt på folkemøte. Leder for velforeningen, samt en representant fra Laksevåg kulturkontor, har deltatt på studietur til Groruddalen i mars dette år. Det har vært avholdt møte med det lokale kulturkontoret og det er gjennomført befaring i området med representanter fra velforeningen, FAU, nytilsatt koordinator og BSBO. Det vil også bli gjennomført barnetråkkregistrering med utgangspunkt i Damsgård, Holen og Nygård skoler. 20

21 Vinteren 2011 ble også isbanen som tidligere var plassert på Festplassen flyttet til parkområdet ved Kirkebukten, noe som viste seg å være vellykket idet banen ble godt brukt av barn og unge i nærområdet. I 2012 vil det bli gjennomført en befaring i området for å registrere behov for opprustning av fysisk infrastruktur og en nærmere gjennomgang av sosiale og kulturelle utfordringer i området. Det vil også bli gjennomført «barnetråkkregistrering» for å fremskaffe kunnskap om hvordan barna i området opplever sin skolevei, samt andre leke -og oppholdsarealer. Byrådet har også nå funnet nye og mer egnede lokaliteter for helsestasjonsvirksomheten som nå flyttes fra Håsteins gaten til Laksevåg senter. Videre vil pågående reguleringsplanarbeid omkring Kirkebukten i regi av StorBergen Boligbyggelag også være en viktig referanse i det videre arbeidet i Indre Laksevåg. Byrådet vil arbeide videre med å etablere en tjenlig prosjekt- og styringsgruppe for det videre arbeidet i området. 21

22 22