Møteinnkalling. Namsos kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 18:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 18:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/14 Innhold Interpellasjon - samarbeid med Sykehuset Namsos om akuttilbud PS 2/14 Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan PS 3/14 PS 4/14 PS 5/14 PS 6/14 Betalingssatser barnehage - korrigerte satser Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlem i formannskap og samkommunestyre Namsos - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Aglen hytteområde - Klage på forvaltningsvedtak RS 1/14 Oversendelse av Kontrollutvalgets årsplan for 2014 Namsos, Morten Stene/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/14 Innhold Interpellasjon - samarbeid med Sykehuset Namsos om akuttilbud PS 2/14 Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan PS 3/14 PS 4/14 PS 5/14 PS 6/14 Betalingssatser barnehage - korrigerte satser Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlem i formannskap og samkommunestyre Namsos - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Aglen hytteområde - Klage på forvaltningsvedtak RS 1/14 Oversendelse av Kontrollutvalgets årsplan for 2014

3 Namsos s kommune Ordfører i Namsos Saksmappe:2014/596-2 Saksbehandler: Morten Stene Saksframlegg Interpellasjon - samarbeid med Sykehuset Namsos om akuttilbud Utvalg Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 1/ Interpellantens innstilling Namsos kommunestyre ber rådmannen snarest mulig ta initiativ til et prosjekt i samarbeid med Sykehuset Namsos, som skal avklare behov og skissere løsninger for oppdaterte lokaler til legevakt, observasjonssenger, intermediære senger og senger til øyeblikkelig hjelp. Prosjektet bør avklare fellesløsninger i Namdalen knyttet til Sykehuset Namsos. Resultat av prosjektet fremlegges Namsos kommunestyre til behandling høsten 2014 slik at skisserte løsninger kan hensyntas i budsjett for Formannskapet gis en orientering om prosjektets fremdrift i formannskapsmøte i juni 2014.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Interpellasjon til Kommunestyremøtet samarbeid med Sykehuset Namsos om akuttilbud S Interpellasjon - samarbeid med Sykehuset Namsos om akuttilbud Morten Sommer Saksopplysninger Ordføreren mottok følgende interpellasjon fra Tom Prytz, på vegne av H, V, FrP og KrF: «H,V, Frp og Krf viser til de borgerlige partiers budsjettforslag til økonomiplanen for 2014 hvor det ble fremlagt følgende: Namsos kommune har, som vertskommune for Sykehuset Namsos, et særskilt ansvar for at regionen utvikler de kommunale helsetjenestene i tråd med kravene som ligger i samhandlingsreformen. Sykehuset Namsos er uten sammenligning regionens viktigste institusjon for helse og trygghet, i tillegg til å være en kompetanseintensiv arbeidsplass og viktig bestiller av tjenester fra næringslivet. H, V, FrP og KrF ønsker et samarbeid med Sykehuset Namsos om et akuttilbud som innfrir Namsos kommune og samarbeidende kommuners forpliktelser etter samhandlingsreformen. Det er ønskelig at Rådmannen ser nærmere på mulighetene Namsos kommune og samarbeidende kommuner har til samarbeid med Sykehuset Namsos som vil gagne både kommunene og sykehuset. Det fremmes følgende forslag til vedtak: Namsos kommunestyre ber rådmannen snarest mulig ta initiativ til et prosjekt i samarbeid med Sykehuset Namsos, som skal avklare behov og skissere løsninger for oppdaterte lokaler til legevakt, observasjonssenger, intermediære senger og senger til øyeblikkelig hjelp. Prosjektet bør avklare fellesløsninger i Namdalen knyttet til Sykehuset Namsos. Resultat av prosjektet fremlegges Namsos kommunestyre til behandling høsten 2014 slik at skisserte løsninger kan hensyntas i budsjett for Formannskapet gis en orientering om prosjektets fremdrift i formannskapsmøte i juni 2014.» Svaret fra ordføreren kommer på nettbrettene i forkant av kommunestyremøtet.

5 Namsos s kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe:2014/194-1 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 5/ / Rådmannens innstilling Kommunestyret i Namsoss vedtar følgende endringer som følge av skatt og rammetilskudd etter Stortingets behandling av Statsbudsjettet 2014, og edringene innarbeides i Namsos kommunes årsbudsjett 2014 og økonomiplan : 2014 Vedtatt Skatt og rammetilskuddd Fagområde Felles Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Redusert avsetning til disposisjonsfond Endring Ny 2015 Vedtatt Endring Ny Vedtatt Skatt og rammetilskuddd Fagområde Felles Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Redusert avsetning til disposisjonsfond Endring Ny 2017 Vedtatt Endring Ny Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 46

6 Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Kommunestyret i Namsos vedtar følgende endringer som følge av skatt og rammetilskudd etter Stortingets behandling av Statsbudsjettet 2014, og endringene innarbeides i Namsos kommunes årsbudsjett 2014 og økonomiplan : Skatt og rammetilskudd Fagområde Felles Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Redusert avsetning til disposisjonsfond 2014 Vedtatt Endring Ny 2015 Vedtatt Endring Ny Skatt og rammetilskudd Fagområde Felles Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Redusert avsetning til disposisjonsfond 2016 Vedtatt Endring Ny 2017 Vedtatt Endring Ny Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 46 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan Vedlegg 1 Beregning av skatt og rammetilskudd

7 Saksopplysninger I forbindelse med kommunestyrets behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan for , opplyste rådmannen at det ville komme en budsjettrevisjon i januar 2014 med bakgrunn i Stortingets endelig behandling av Statsbudsjettet Ny regjering hadde signalisert endringer i inntektsrammene for kommunene.for Namsos kommune vil dette medføre endringer i fordeling av budsjettrammer til de ulike fagområdene, som iht. økonomireglementet kun kan endres av kommunestyret. Følgende endringer i inntektsanslag i forhold til vedtatt budsjett for Namsos kommune er beregnet med utgangspunkt i KS inntektsmodell etter vedtatt statsbudsjett. Tekst Fagområde Vedtatt ramme 2014 Rammetilskudd Skatt Sum skatt og rammetilskudd Felles Felles Statsbudsjett Vedtatt ramme Statsbudsjett Tekst Fagområde Vedtatt ramme 2016 Rammetilskudd Skatt Sum skatt og rammetilskudd Felles Felles Statsbudsjett Vedtatt ramme Statsbudsjett Dette utgjør en mindre inntekt for Namsos kommune i 2014 på 1,6 mill. kroner, og en mindre inntekt for hvert av årene på 4,7 mill. kroner. Disse endringene er som følge av endring i statsbudsjettet 2014 og det vil påvirke samlet rammetilskudd. Konsekvensene ved endringen er at Namsos kommune samlet er trukket i total ramme i 2014 med 1,870 mill. kroner, og for hvert av årene i perioden med 3,236 mill. kroner. Disse endringene påvirker rammene for fagområdene. I tillegg er det beregnet noe lavere utgiftsutjevning, ingen kompensasjon for samhandlingsreformen og bortfall av skjønnsmidler vedr. differensiert arbeidsgiveravgift fra 2015 til Regjeringens endringer til budsjettet som ble vedtatt i Stortinget desember 2013, gir følgende endringer for de ulike fagområdene for perioden : 1. Økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Ikke-kommunale barnehager mottar i dag tilskudd tilsvarende 96 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte. I det vedtatte statsbudsjettet for 2014 er tilskuddet til ikke-kommunale barnehager økt fra 96 til 98 % med virkning fra 01. august Dette vil utgjøre en halvårsvirkning for 2014 og helårsvirkning fra 2015 og ut planperioden. Tilskuddet for 2014 utgjør kroner og for 2015 og ut planperioden , som allerede er beregnet inn i rammetilskuddet. 2. Maksimalpris for barnehageplass I Gul Bok 2014 er det foreslått å redusere maksimalprisen for en barnehagesats reelt med 45 kroner pr. måned med virkning fra Regjeringen foreslo at maksimalprisen videreføres

8 på samme reelle nivå som i Maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass settes til kroner pr. måned og pr. år fra Dette medfører en økning i inntekt for Namsos kommune tilsvarende kroner pr. år i planperioden. 3. Opptrapping mot to barnehageopptak I Gul bok 2014 er det foreslått til sammen 222 mill.kroner til å starte en opptrapping mot innføring av to barnehageopptak, herunder 241 mill.kroner i økt rammetilskudd til kommunene, samt økte utgifter til kontantstøtte. Statsbudsjettet ble vedtatt med at det ikke startes opp en slik opptrapping i Dette vil ikke påvirke rammen for Oppvekst, ettersom det ikke ble lagt inn noen rammeendringer som følge av dette i det vedtatte budsjettet. 4. Avvikle kulturskoletime i skole/sfo Regjeringen foreslår (som også ble vedtatt i Stortinget)å avvikle ordningen med en uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo på barnetrinnet (1.-4.trinn) med virkning fra skoleåret Regjeringen Stoltenberg II fremmet 4. oktober 2013 en lovproposisjon om å innføre plikt for skoleeier til å tilby gratis kulturskoletilbud. Regjeringen trekker lovproposisjon. Dette vil utgjøre en reduksjon i rammen for Oppvekst med i 2014 og i 2015, 2016 og Avvikle ordningen med gratis frukt og grønt Stortinget vedtok å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn med virkning fra skoleåret Tiltakene innebærer reduserte utgifter på til sammen 103 mill. kroner, herunder 107,2 mill. kroner i redusert rammetilskudd for kommunen. Dette utgjør for Namsos kommune fagområde Oppvekst en reduksjon i rammen på i 2014 og kr videre i planperioden. 6. Økt lærlingetilskudd Stortinget vedtok å øke basistilskuddet med om lag kroner pr. lærekontrakt med en anslått budsjetteffekt på 69 mill. kroner. For Namsos kommune utgjør dette for 15 lærlinger en merkostnad på kroner. 7. Redusert egenandel for personer på dobbeltrom Stortinget vedtok å innføre redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse og omsorgsinstitusjon. Det er vedtatt å øke rammetilskuddet med 15 mill. kroner som delvis kompensasjon for halvårsvirkningen. For Namsos kommune utgjør dette en økning på kroner i 2014 og kroner for den resterende planperioden. Det vil ikke gi noen endring i forhold til inntekten for Helse og omsorgsrammen, ettersom Namsos kommune kun tilbyr enkeltrom i slike institusjoner. 8. Øremerking av midler til kommunalt rusarbeid I statsbudsjettet for 2013 ble midlene i kapasitetsvekst i kommunene over kap.763, post 61, Kommunalt Rusarbeid, innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Så for 2014 vedtok Stortinget i desember at midlene til kommunalt rusarbeid 2014 skulle gis som øremerket tilskudd. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet med 343 mill. kroner på årsbasis. Namsos kommune blir trukket i rammetilskuddet for hvert år i planperioden med kroner Helse og omsorgssjef har i eget notat orientert rådmannen om at det ikke har skjedd noen kapasitetsvekst i 2013 innen rusomsorgen, og at det heller ikke er konsekvensjustert for vekst i økonomiplanperioden. For å kunne dekke opp en kapasitetsvekst innen rusarbeid, er regjeringens intensjon med å øremerke tilskuddet at kommunene skal gis muligheter til det gjennom øremerkingen.

9 Rådmannen legger til grunn at det ikke er varslet behov for kapasitetsvekst, og foreslår derfor å redusere rammen til Helse og omsorg reduseres tilsvarende det øremerkede tilskuddet, og at det øremerkede tilskuddet dekker behovet for kommunalt rusarbeid inkl. kapasitetsvekst i 2014 og i den kommende planperioden. Vurdering Endringene i forutsetningene for statsbudsjettet for 2014 vil etter disse beregningene medføre følgende budsjettendringer: Redusert skatt og rammetilskudd i planperioden: Formål Redusert skatt og rammetilskudd Fagområde Oppvekst: Økt likebehandling barnehager 96-98% Redusert makspris barnehage Opptrapping 2 barnehageopptak Avvikle kulturskoletime/sfo Avvikle ordning gratis frukt og grønt Fagområde Felles Økt lærlingetilskudd 15 lærlinger Fagområde Helse og omsorg Øremerket tilskudd rusarbeid Rådmannen foreslår at salderingen foretas mot redusert avsetning til disposisjonsfond i planperioden.

10 Dette vil gi følgende endringer i rammer (tall i tusen): Skatt og rammetilskudd Fagområde Felles Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Redusert avsetning til disposisjonsfond 2014 Vedtatt 2014 Endring Ny 2015 Vedtatt 2015 Endring Ny Skatt og rammetilskudd Fagområde Felles Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Redusert avsetning til disposisjonsfond 2016 Vedtatt 2016 Endring Ny 2017 Vedtatt Endring Ny Miljømessig vurdering Ingen vesentlige endringer ut over vedtatt økonomiplan.

11

12

13 Namsos s kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Betalingssatser barnehage - korrigerte satser. Utvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 2/ / / Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar å øke foreldrebetalingen for helplass i barnehage til makspris fastsatt av Stortinget. Prisen på de reduserte plassene får tilsvarende prosentvis økning, ca. 3,2 %. Nye betalingssatser gjøres gjeldende f.o.m Hjemmel for vedtaket er: Vedtatt statsbudsjett 2014, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager Behandling i Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Oppvekst, omsorg og kultur som innstilling til formannskapet. Innstilling i Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommunestyre vedtar å øke foreldrebetalingen for helplass i barnehage til makspris fastsatt av Stortinget. Prisen på de reduserte plassene får tilsvarende prosentvis økning, ca. 3,2 %. Nye betalingssatser gjøres gjeldende f.o.m Hjemmel for vedtaket er: Vedtatt statsbudsjett 2014, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager

14 Behandling i Namsos formannskap Oppvekst, omsorg og kulturs innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Namsos kommunestyre vedtar å øke foreldrebetalingen for helplass i barnehage til makspris fastsatt av Stortinget. Prisen på de reduserte plassene får tilsvarende prosentvis økning, ca. 3,2 %. Nye betalingssatser gjøres gjeldende f.o.m Hjemmel for vedtaket er: Vedtatt statsbudsjett 2014, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager

15 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Betalingssatser 2014 barnehager U Betalingssatser 2014 barnehager Kommunale barnehager - Namsos S Betalingssatser barnehage - korrigerte satser Saksopplysninger Stortinget innførte for en del år tilbake makspris i barnehagene. De siste årene har maksprisen værtkr kroner i måneden for helplass. I statsbudsjettet for 2014 ble det fra regjerningen Stoltenberg foreslått en økning fra kr til kr per måned. Namsos kommunestyre vedtok i desember 2013 å øke satsene på hel- og reduserte plasser med kr. 30 per måned med virkning f.o.m , et vedtak basert på regjeringen Stoltenberg s forslag til statsbudsjett. I tidligere forslag til statsbudsjett, var det redegjort for at en økt foreldrebetaling påkr medførte en reell reduksjon i betalingen på kr. 45 dersom en tok hensyn til prisstigningen (siden 2005). I vedtatt statsbudsjett fra Solberg-regjeringen, ble den «reelle reduksjonen» tatt inn som makspris. Med virkning f.o.m er makspris for foreldrebetaling helplass barnehage kr per måned og kr per år. Det er i dag 317 barn fordelt på de 9 kommunale barnehagene. 262 av disse har heltidsplass. Vurdering Vedtaket fra kommunestyret i desember, meden økning på kr.30 per måned,var basert på tidligere forslag til statsbudsjett. Stortinget har i ettertid besluttet noe høyere foreldrebetaling.rådmannen vurderer at Namsos kommune bør ha satser i tråd med makspris fastsatt fra Stortinget. Den økte foreldrebetalingen vil totalt utgjøre ca. kr sammenlignet med Forskrift om foreldrebetaling ivaretar regler om reduksjon i foreldrebetalingen for foresatte med flere enn ett barn i barnehage, samt at alle kommuner har plikt til å ha egen friplassordning for de familier som av ulike årsaker ikke har mulighet til å betale for barnehageplass. En økning i foreldrebetalingen på kr. 75 per måned fra priser,vil ifølge statsbudsjettet ikke være en reell økning for foreldrene dersom man tar i betraktning prisstigningen. Økningen tilsvarer ca. 3,2 % økning for en heltidsplass fra 2013 til Reduserte plasser koster kommunen forholdsvis mere. Foreldre betaler per dato forholdsmessig mer for disse plassene. Rådmannen foreslår at reduserte plasser økes med samme prosentsats som heltidsplass (ca.3,2%). Ved å vedta nye satser i tråd med vedtatt statsbudsjett,følgerkommunen de sentrale føringene.foresatte vil ikke få en reell økning i betalingen dersom man legger prisvekst og tidligere fastsatt makspris til grunn. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.

16 Namsos s kommune Servicetorg Namsos Saksmappe:2014/238-2 Saksbehandler: Tine Nermark Johnsen Saksframlegg Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlemm i formannskap og samkommunestyre Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 3/ / Rådmannens innstilling 1. Olav Andreas Larsen trer inn som fast medlem i Namsos kommunestyre 2. Stein Tore Wolff velges som nytt medlem til Namsos formannskap 3. Stein Tore Wolff velges som nytt medlem til Midtre Namdal samkommunestyre 4. Magnus Wester rykker opp til 1. vara i Namsos formannskap og Midtre Namdal samkommunestyree 5. Olav Andreas Larsen trer inn som 2. vara i Namsos formannskapog Midtre Namdal samkommunestyree Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 15 og 16 Behandling i Namsos formannskap Ordføreren fremmet følgende tilleggsforslag: 2. og administrasjonsutvalget 4. og administrasjonsutvalget 5. og administrasjonsutvalget Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret Ordførerens forslag enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Olav Andreas Larsen trer inn som fast medlem i Namsos kommunestyre 7. Stein Tore Wolff velges som nytt medlem til Namsos formannskap og Administrasjonsutvalget 8. Stein Tore Wolff velges som nytt medlem til Midtre Namdal samkommunestyre 9. Magnus Wester rykker opp til 1. vara i Namsos formannskap, Administrasjonsutvalget og Midtre Namdal samkommunestyre

17 10. Olav Andreas Larsen trer inn som 2. vara i Namsos formannskap, Administrasjonsutvalgetog Midtre Namdal samkommunestyre Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 15 og 16

18 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om permanent fritak fra politiske verv grunnet flytting S Permanent fritak fra politiske verv - valg av nytt medlem i formannskap og samkommunestyre Marika Aakervik Pedersen Saksopplysninger Marika Aakervik Pedersen er valg som representant for Fremskrittspartiet og har søkt fritak fra sine politiske verv grunnet flytting til annen kommune. Pedersen er medlem av kommunestyret, formannskapet og Midtre Namdal samkommunestyre. Fra kommuneloven 15, 1. ledd vedrørende uttreden siteres: 1. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. Fra kommuneloven 16 vedrørende opprykk og nyvalg siteres 2., 3., 5. og 6. ledd: 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Når det gjelder Pedersens plass i kommunestyret, trer 1. vara Olav Andreas Larsen automatisk inn, jfr. 16, 2. ledd.

19 Når det gjelder Pedersens plass i formannskapet, har Fremskrittspartiet fremmet ønske om at Stein Tore Wolff skal velges som nytt medlem (jfr. 16, 6. ledd) Når det gjelder Pedersens plass i Midtre Namdal samkommunestyre, er det naturlig at det følger valget av medlem i formannskapet. Namsos kommune har valgt formannskapet som medlemmer til Midtre Namdal samkommunestyre. Som følge av valg av nytt medlem i formannskapet, må også varalista til formannskapet suppleres (jfr. 16, 5. ledd). For å være vara i formannskapet må man ha fast plass i kommunestyret. Vurdering Fremskrittspartiets ønske om at Stein Tore Wolff velges til formannskapet, bør etterkommes. Derav følger også plass i Midtre Namdal samkommunestyre. Olav Andreas Larsen bør velges til 2. vara til formannskapet, der Magnus Wester rykker opp til 1. vara (forutsatt at Stein Tore Wolff velges som medlem). Den samme rekkefølgen vil da gjelde for varalista til Midtre Namdal samkommune.

20 Namsos s kommune Rådmannn i Namsos Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Namsos - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 4/ / Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune med følgende endringer som anbefalt i Midtre Namdal samkommunestyre : Pensjonsordning Ansatte i samkommunen Namsos kommune. for ansatte i MNS skal være knyttet til egen pensjonsordning tilsvarende den i 3 1- Samkommunens administrasjon Samkommunens administrasjon ledes av en administrasjonssjef i 100 % stilling ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunestyret reguleres av kommuneloven 23. Det oppnevnes en stedfortreder blant virksomhetslederne. Som følge av dette tas 7-1, b ut av samarbeidsavtalen. 2. Komitestrukturen videreføres. Arbeidsgruppa (ordførere) med komplettering av komitélederne får i oppdrag å utarbeide et forslag til eventuell nyorganisering av komiteene med tanke på politiske fagområder og dimensjon. Forslaget framsettes for samkommunestyret på nyåret Behandling i Namsos formannskap Rådmannen la frem følgende tillegg til innstilling: 3. Midtre Namdal samkommune vedtar å be administrasjonssjefen utrede organisering av - et brukerutvalg og - et administrasjonsutvalg Ordføreren fremmet følgende endringsforslag i punkt 1:

21 Stedfortreder for administrasjonssjefen er den til en hver tid som er rådmannen i den kommunen som har ordfører i samkommunen Votering: 1. Ordførerens endringsforslag enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret 2. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret 3. Rådmannens tillegg til innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Namsos kommunestyre vedtar samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune med følgende endringer som anbefalt i Midtre Namdal samkommunestyre : Pensjonsordning for ansatte i MNS Ansatte i samkommunen skal være knyttet til egen pensjonsordning tilsvarende den i Namsos kommune Samkommunens administrasjon Samkommunens administrasjon ledes av en administrasjonssjef i 100 % stilling ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunestyret reguleres av kommuneloven 23. Stedfortreder for administrasjonssjefen er den til en hver tid som er rådmannen i den kommunen som har ordfører i samkommunen Som følge av dette tas 7-1, b ut av samarbeidsavtalen. 2. Komitestrukturen videreføres. Arbeidsgruppa (ordførere) med komplettering av komitélederne får i oppdrag å utarbeide et forslag til eventuell nyorganisering av komiteene med tanke på politiske fagområder og dimensjon. Forslaget framsettes for samkommunestyret på nyåret Midtre Namdal samkommune vedtar å be administrasjonssjefen utrede organisering av - et brukerutvalg og - et administrasjonsutvalg

22 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune S Fosnes - Samarbeidsavtale for Midtre Namdals samkommune X Særutskrift - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune N Samarbeidsavtale for Midtre Rønnaug Aaring m.fl. Namdal samkommune S Namdalseid - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune X Særutskrift - Fosnes - Samarbeidsavtale for Midtre Namdals samkommune U Fosnes - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Midtre Namdals samkommune I Saksfremlegg - Samarbeidsavtale for Overhalla kommune Midtre Namdal Samkommune X Særutskrift - Namdalseid - Tor Brenne m.fl. Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune X Særutskrift - Overhalla - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune I Samarbeidsavtale for Midtre Fosnes kommune Namdals samkommune - Melding om vedtak X Samarbeidsavtale gjeldende fera S Namsos - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Vedlegg 1 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune 2 Særutskrift - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger Alle 4 kommunestyrer har nå vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsformen for de interkommunale virksomhetene. Det vises til utredning og sak om dette i samkommunestyresak 34/13. Samkommuneorganiseringen er nå hjemlet i kommunelovens kap 5 B. Det må lages en ny samarbeidsavtale basert på denne hjemmelen. Forslaget til samarbeidsavtale er basert på forsøksforskriften og den nåværende samarbeidsavtalen som sammen med utredningen finnes på MNS sin hjemmeside.

23 Forslagene i samarbeidsavtalen er basert på innstillingen fra utvalget som vurderte samkommunen og på drøftinger i rådmannsforum og ordførerkollegiet. Under presenteres de punkter der det er gjort endringer og vurderinger: 1. Alle henvisninger til forsøksforskrift er tatt ut. Bestemmelser nedfelt i lov er ikke gjentatt. 2. Målstrukturen nedfelt i 1-3 er forenklet i og med at de tidligere formuleringene var knyttet opp til tidsavgrensede målsettinger i et prosjekt. De mer kortsiktige og konkrete målsettingene behandles årlig i handlingsprogram. 3. Bestemmelsen i forsøksforskriften om klagenemnd tas ut. Denne var knyttet til den gamle kommunehelseloven. Bestemmelsene om miljørettet helsevern er nå flyttet over i folkehelseloven og klageinstans er fylkesmannen. 4. Formuleringen i 3-1 om samkommunens administrasjon følger flertallsinnstillingen til utvalget. De anbefalte at «ordningen med administrasjonssjef på turnus mellom rådmennene videreføres, men med endring i åremålsperioden til 3 år» (i forsøksperioden 1 år). En formulering som er mindretallsinnstillingen er benevnt som Alt. 3-1 i forslaget. Mindretallsforslaget ble beskrevet på følgende måte i utredningen: «Det opprettes en fast stilling som administrasjonssjef og det foreslås at det ansettes en egen administrasjonssjef i 100 % stilling i MNS. Stillingen som ass. administrasjonssjef trekkes inn og det oppnevnes en stedfortreder blant virksomhetslederne. Det avsettes i tillegg ressurs til lederstøtte.»dersom forslaget fra mindretallsinnstillingen blir fremmet i samkommunestyret og får flertall, må formuleringen i 7-1, pk. b tas ut. For argumentasjon om de to forslagene vises til saksutredning til sak 34/13 i samkommunestyret og utredningen pk Formuleringene i 3-2 er en tydeliggjøring av rådmannsgruppens rolle i MNS. Formuleringen kan stå uavhengig om hvilket alternativ i 3-1 som velges om lokalisering er endret og vedtaket om lokalisering av eventuelle nye virksomhetsområder knyttes nå til kommunestyrenes vedtak om overføring av ansvar for et saksfelt om låneopptak er endret. Tidligere betinget låneopptak vedtak i alle kommunestyrer. Dette har vist seg å være unødvendig byråkratisk og tungvint. Forslaget nå er at det gis en ramme tilsvarende 10 % av samkommunens samlede driftsinntekter. Forslaget tilsvarer formuleringen i Innherred samkommune f om ervervmessig dyrehold er ny. Denne bestemmelsen ble glemt i forsøksforskrifen, men var med i delegasjonsreglementet. MNS skal kun uttale seg til fylkesmannen som beslutningsorgan i slike saker. Utredningen hadde følgende anbefaling vedr. utvalg, nemnder og komiteer: «Det opprettes et formannskap som innstillende organ overfor samkommunestyret. Organet sammensettes med 7 representanter fordelt med tre representanter fra Namsos kommune, to representanter fra Overhalla kommune og en representant fra hver av kommunene Fosnes og Namdalseid.» Forslaget ble kommentert av flere representanter under behandlingen av utredningen i samkommunestyret. Forslaget til samarbeidsavtale behandler ikke dette spørsmålet direkte, men forholdet er regulert i samarbeidsavtalens 2-3 (tilsvarende formulering som i nåværende avtale). Det er dermed opp til samkommunestyret selv å vedta opprettelse og nedleggelse av utvalg, nemnder og komiteer. Det vil derfor ikke fra administrasjonssjefens side bli initiert en behandling av dette spørsmålet i forbindelse med samarbeidsavtalen.

24 Vurdering Rådmannen ser det ikke som naturlig å gjøre særskilte vurderinger av samkommunestyrets forslag til samarbeidsavtale. Rådmennene har tidligere gitt synspunkter til prosessen og innholdet i forslagene fra utvalget. I samarbeidsavtalens 3-1 om samkommunens administrasjon gikk samkommunestyret inn for mindretallsinnstillingen til utvalget, og dermed at det skal ansettes egen administrasjonssjef i 100 % stilling. Som en del av mindretallsinnstillingen ble det også da vedtatt at det skal oppnevnes en stedfortreder blant virksomhetslederne i MNS. Dette ble ikke diskutert i samkommunestyremøtet. Etter at samkommunestyrets vedtak var fattet har ordførerne drøftet dette punktet i samarbeidsavtalen nærmere, og kommet til at en ser det som en mer naturlig løsning at stedfortreder for administrasjonssjefen oppnevnes blant rådmennene. En mulighet da er at stedfortrederfunksjonen går på omgang blant rådmennene etter samme turnus som ordførerne har. Kommunestyrene bør finne en omforent løsning for dette.

25 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Samarbeidsavtale mellom Fosnes kommune, Namdalseid kommune, Namsos kommune og Overhalla kommune Samarbeidsavtalen vedtatt av Fosnes kommunestyre xx.xx.xxxx, Namdalseid kommunestyre xx.xx.xxxx, Namsos kommunestyre xx.xx.xxxx og Overhalla kommunestyre xx.xx.xxxx.

26 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Innhold Kap. 1. Allmenne bestemmelser... 1 Kap. 2. Politisk organisering... 1 Kap. 3. Administrativ organisering... 3 Kap. 4. Samordning, underretning og rapportering... 4 Kap. 5. Finansiering og budsjettering... 4 Kap. 6. Oppgaver og myndighet... 6 Kap. 7. Andre bestemmelser... 8 Kap. 1. Allmenne bestemmelser 1-1 Deltakerkommuner, navn og administrasjonssenter Midtre Namdal samkommune er opprettet av deltakerkommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Når Midtre Namdal samkommune omtales som en enhet i samarbeidsavtalen brukes forkortelsen MNS. MNS har sitt administrasjonssenter i Namsos og har organisasjonsnummer Rettsgrunnlag MNS er opprettet med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, nr. 107, kap. 5 B. MNS er et eget rettssubjekt med myndighet til å treffe vedtak i saker som framgår av denne samarbeidsavtalen eller der ansvar er overført etter vedtak i de 4 kommunestyrene. 1-3 Samkommunenes formål og hovedmål Formålet med samarbeidet er to-delt: 1. Sikre tjenester med riktig kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal 2. Etablere en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal. Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: - Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet. - Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal - Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne - Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene - Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler - Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid - Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagmiljøer - Ha beredskap for å møte nye utfordringer. Kap. 2. Politisk organisering 2-1 Samkommunestyret Samkommunestyret er MNS s øverste organ på de saksområder som fremkommer i denne avtalen og vedtak i kommunestyrene. Samkommunestyret skal bestå av 23 representanter. Deltakerkommunene er representert med følgende antall medlemmer i samkommunestyret: 1 av 9

27 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune - Namsos: 11 representanter - Overhalla: 5 representanter - Namdalseid: 4 representanter - Fosnes: 3 representanter Valg til samkommunestyrets medlemmer og varamedlemmer gjøres av og blant kommunestyrets medlemmer. Ordførerne i deltakerkommunene tar plass som en av sin kommunes representanter og velges på sitt partis kvote. Samkommunestyrets representanter skal velges så snart som mulig etter kommunevalget. Samkommunestyret konstituerer seg selv. Ett kjønn skal ikke være representert med mindre enn 40 % av medlemmene i samkommunestyret. Deltakerkommunenes administrasjonssjefer har møte og talerett i samkommunestyret. 2-2 Politiske ledelse Samkommunestyrets politiske ledelse er ordfører og varaordfører som skal velges blant deltakerkommunenes ordførere. Vervet som ordfører innehas etter en ettårig turnus. Namsos skal ha varaordfører i de periodene de ikke har ordføreren. Turnus for ledelse av samkommunestyret skal være som følger: - År 1: Namsos (ordfører), Overhalla (varaordfører), med oppstart første gang År 2: Overhalla (ordfører), Namsos (varaordfører), med oppstart første gang År 3: Fosnes (ordfører), Namsos (varaordfører), med oppstart første gang Ar 4: Namdalseid (ordfører), Namsos (varaordfører), med oppstart første gang Utvalg, nemder og komiteer Samkommunestyret kan selv opprette utvalg, nemnder og komiteer etter kommuneloven 10, 10 a og institusjonsstyrer etter kommuneloven 11 utover det som er fastsatt i denne samarbeidsavtalen. Medlemmene i utvalg og komiteer velges blant samkommunestyrets medlemmer om ikke annet framgår av denne avtale. 2-4 Kontrollutvalg Samkommunestyret velger selv kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med samkommunens forvaltning på egne vegne. Utvalget skal bestå av 4 representanter med personlig vararepresentant. Kontrollutvalget sammensettes med en representant og en vararepresentant fra hver av deltakerkommunenes egne kontrollutvalg. Kontrollutvalget konstituerer seg selv. Samkommunen fastsetter sekretariatsløsing for kontrollutvalget etter avtale. 2-5 Hasteutvalg Det opprettes et hasteutvalg bestående av deltakerkommunenes ordførere som har myndighet til å treffe vedtak som skulle vært avgjort i annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragrafen skal forelegges dette organet i neste møte. 2-6 Partssammensatte organ Samkommunestyret skal opprette partssammensatte utvalg etter kommunelovens 25 for behandling av saker som gjelder forholdet mellom samkommunen som arbeidsgiver og samkommunens ansatte. 2-7 Samkommunens beslutningsregler Samkommunestyret skal utarbeide beslutningsregler for folkevalgt organ i eget reglement. 2 av 9

28 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune 2-8 Delegasjon Samkommunestyret kan delegere ansvar og oppgaver til samkommuneordføreren etter kommunelovens bestemmelser. Samkommunestyret og/eller ordføreren kan delegere oppgaver og ansvar til administrasjonssjefen etter kommunelovens bestemmelser. Samkommunestyret skal utarbeide eget delegasjonsreglement. Kap. 3. Administrativ organisering 3-1 Samkommunens administrasjon Samkommunens administrasjon ledes av en administrasjonssjef ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefen skal være en av de fire kommunenes rådmenn. Stillingsandelen skal utgjøre 20 prosent av hel stilling. Stillingen som administrasjonssjef skal gå på omgang mellom rådmennene med en turnus på 3 år. Turnus for administrasjonssjefen skal være Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid med oppstart av første 3 årsperiode Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunestyret reguleres av kommuneloven 23. Samkommunestyret ansetter også selv en assisterende administrasjonssjef som skal bistå administrasjonssjefen i ledelsen og koordineringen av samkommunestyrets arbeid. Vedkommende ansettes i hel stilling og er stedfortreder til administrasjonssjefen Alt. 3-1 Samkommunens administrasjon 1 Samkommunens administrasjon ledes av en administrasjonssjef i 100 % stilling ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunestyret reguleres av kommuneloven 23. Det oppnevnes stedfortreder blant virksomhetslederne. 3-2 Deltakerkommunenes administrasjonssjefer og rådmannsgruppen Deltakerkommunenes administrasjonssjefer har møte- og talerett i samkommunestyret og dets politiske underutvalg. Rådmannsgruppen skal ivareta en koordinerende funksjon i forhold til den enkelte kommune og en rådgivende funksjon for administrasjonssjefen. Innstillinger til samkommunestyret skal drøftes i rådmannsgruppen og det skal tilstrebes konsensus. Ved ev. uenighet skal denne tilkjennegis i saksutredningen. Administrasjonssjefen leder rådmannsgruppen. Administrasjonssjefen kaller inn til orienterings- og drøftingsmøter før hvert samkommunestyremøte og ellers ved behov. 3-3 Arbeidsgiverløsning for ansatte under administrasjonen i MNS MNS skal være arbeidsgiver for alle ansatte i samkommunale virksomheter. 3-4 Pensjonsordning for ansatte i MNS Ansatte i samkommunen, skal være knyttet til pensjonsordningen i Namsos kommune 3-5 Lokalisering 1 Mindretallsinnstilling fra utredningsutvalg. 3 av 9

29 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Samkommunestyret bestemmer hovedstruktur for lokalisering av personell i MNS-ordninger. Dersom nye oppgaver skal overføres til MNS, skal lokalisering vedtas av kommunestyrene som en del av vedtaket om overføring av ordningen. 3-6 Samkommunen som vertskommune Samkommunen kan være vertskommune etter kommunelovens 28-1 b (administrativt vertskommunesamarbeid), eller annet avtalebasert samarbeid uten organisatorisk overbygning. Kap. 4. Samordning, underretning og rapportering 4-1 Samordning MNS s virksomhet skal så langt det er formålstjenlig samordnes med deltakerkommunenes øvrige tjenesteproduksjon og ressursinnsats. 4-2 Underretning MNS plikter å underrette deltakerkommunene om alle vedtak som treffes av samkommunestyret og som har betydning for deltakerne. Protokoll fra møter i samkommunestyret og evt. politiske underutvalg skal oversendes kommunestyrene i deltakerkommunene så snart den foreligger. 4-3 Rapportering Samkommunestyret skal årlig orientere om sin virksomhet til deltakerkommunene. Plikten til å rapportere til nasjonale informasjonssystemer påhviler den enkelte deltakerkommune. MNS skal systematisk registrere informasjon om ressursbruk og tjenesteyting slik at deltakerkommunene kan oppfylle sine forpliktelser etter lov og forskrift. Kap. 5. Finansiering og budsjettering 5-1 Økonomiplan og budsjett Samkommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Planen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over samkommunens samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Samkommunestyret skal vedta samkommunens budsjett for det kommende kalenderår. Budsjettet skal inkludere evt. vederlag til deltakerkommunene for ytelser med administrative støttefunksjoner etter fastsatte beregningsprinsipper. Samkommunestyret vedtar selv endringer i årsbudsjettet. Kommunestyrene vedtar den årlige samlede rammen for tilskudd fra deltakerkommunene til finansiering av samkommunens budsjett og den kommunevise fordelingen av tilskuddet etter forslag fra samkommunestyret om tilskuddsbehov. Den kommunevise fordelingen av tilskudd skal samsvare med deltakeransvaret dersom ikke annet er nedfelt i denne avtalen. Samkommunens årsbudsjett er endelig når deltakerkommunenes årsbudsjett er vedtatt. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som innebærer vesentlige endringer i utgifter i forhold til budsjettet, skal samkommunestyret gi melding til deltakerkommunene. Får deltakerkommunene melding om vesentlige endringer, kan deltakerkommunenes kommunestyrer vedta nødvendige endringer i den samlede budsjettrammen for tilskudd til samkommunestyret. 5-2 Årsregnskap og årsberetning 4 av 9

30 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Samkommunen skal hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med kommunelovens Deltakeransvar Den enkelte deltakerkommune hefter ubegrenset for en prosentdel av MNS s forpliktelser. Prosentdelene beregnes ut fra kommunenes andel av samlet årlig tilskudd fra deltakerkommunene til finansiering av MNS s driftsbudsjett. Deltakeransvaret skal justeres årlig pr slik at det samsvarer med den innbyrdes fordeling av det samlede tilskuddet som kommunestyrene vedtar ved behandling av årsbudsjettet. Bestemmelsene om beregning og justering av kommunenes andel av deltakeransvaret i første ledd kan endres dersom det skjer endringer i samkommunestyrets oppgaver, eller dersom kommunene blir enige om en annen beregningsmåte. Endring i bestemmelsene om beregning og justering av deltakernes ansvar krever tilslutning fra kommunestyrene i alle deltakerkommunene. 5-4 Finansiering Deltakerkommunene er ansvarlig for å finansiere MNS gjennom tilskudd. Det samlede tilskudd fra deltakerkommunene skal dekke driftsutgiftene som ikke finansieres gjennom samkommunestyrets øvrige inntekter. Den kommunevise fordelingen av samlet tilskudd til finansiering av MNS samsvarer med deltakeransvaret og fastsettes hvert år ved budsjettvedtak i kommunene. Deltakerkommunenes samlede tilskuddsandel fordeles etter følgende nøkkel basert på tilskuddsbehovet for de enkelte utgiftsområdene i MNS (andeler i %): Utgiftsområde Fordeles i like andeler Utgiftsandel som fordeles Fordeles etter innbyggertall pr Fordeles etter antall aktive bruk i jordbruket pr Fordeles etter elevtall Utgift finansieres av den enkelte deltakerkommune der innbygger er hjemmehørende Politikk og administrasjon Utvikling Skatteoppkreveren Barnevern administrasjon Barnevern tiltak 100 Miljø- og landbruk Legevakt Kommuneoverlegen IT av 9

31 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune NAV administrasjon NAV tiltak 100 Lønn og regnskap Sentralbord PPT Samkommunestyret skal evaluere finansieringssystemet og prinsippene for beregning av tilskuddsandeler og fremme forslag til justeringer. Justeringer krever tilslutning fra kommunestyrene i alle deltakerkommunene. 5-5 Låneopptak Samkommunestyret har anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ligge innefor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 prosent av samkommunestyrets sum driftsinntekter. 5-6 Revisjon Som revisjonsordning for MNS velges samme løsning som gjelder for Namsos kommune. Kap. 6. Oppgaver og myndighet 6-1 Forholdet til særlovgiving Bestemmelsene i særlovgivingen gjelder med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av samarbeidsavtalen i dette kapitlet. 6-2 Miljøvern Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter følgende lover med tilhørende forskrifter overføres til samkommunen: a. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold b. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt c. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk d. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag e. lov 28. juni 1957 nr. 6 om friluftslivet 6-3 Landbruk Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter følgende lover med tilhørende forskrifter overføres til samkommunen: a. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord b. lov 27. mai 2005 om skogbruk og skogvern c. lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten d. lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom e. lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting f. lov 13. juni 1975 nr. 46 om ervermessig dyrehold 6-4 Barnevern Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 17. juli 1992 nr 100 om barnevernstjenester overføres til samkommunen og leder av barneverntjenesten i samkommunen. 6-5 Smittevern 6 av 9

32 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 5. august 1994 nr 55 om vern mot smittsomme sykdommer overføres til samkommunen. Kommunelegens oppgaver og myndighet i medhold av smittevernlovens 7-2 legges til kommuneoverlegen i samkommunen. 6-6 Kommunelege medisinskfaglig rådgiving Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 5-5 overføres til samkommunen. Ansvar for kontroll av dødsmeldinger tillegges også kommuneoverlegen. 6-7 Miljørettet helsevern Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid, kapittel 3 om miljørettet helsevern overføres til samkommunen og legges til kommuneoverlegen i samkommunen. 6-7 Psykisk helsevern Kommunelege i deltakerkommunene etter lov av 2. juli 1999 nr 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, 1-3, er kommuneoverlegen i samkommunen. 6-8 Skatteoppkreving Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 17.juni 2005 nr.67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav, overføres til samkommunen. Skatteoppkreverens oppgaver og myndighet i medhold av skattebetalingsloven legges til skatteoppkreveren i samkommunen. Skatteoppkreveren i samkommunen har myndighet til å foreta anmeldelse og begjære påtale etter straffelovens 79, 5.ledd, ved straffbare handlinger mot deltakerkommunene i saker etter skattebetalingsloven. 6-9 Sosialtjenesten i NAV Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen, overføres samkommunen. Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 29. mai 2009 nr 30 om Husbanken, 10 og rett til statlig bustønad overføres til samkommunen Pedagogisk psykologisk tjeneste Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven), 5-6 om pedagogisk psykologisk tjeneste, overføres til samkommunen Utviklingskontor Samkommunen har ansvar for organisering av felles utviklingskontor for deltakerkommunene. Forvaltning av regionalt næringsfond tillegges tjenesten. Det skal utarbeides egne retningslinjer for forvalting av dette fondet Informasjon og kommunikasjonsteknologi Samkommunen har ansvar for organisering av en felles IKT-tjeneste for deltakerkommunene herunder eierskap og drift av infrastruktur og programvare Lønn og regnskap Samkommunen har ansvar for organisering av felles lønn- og regnskapstjeneste for deltakerkommunen. MNS bemyndiges til på vegne av deltakerkommunene å inndrive 7 av 9

33 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune utestående fordringer etter bestemmelser i lov av 13. mai 1988 in inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) 6-14 Sentralbord Samkommunen har ansvar for organisering av felles sentralbord for deltakerkommunene. Kap. 7. Andre bestemmelser 7-1 Endring av samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av minst en av deltakerkommunene. Endringer krever godkjenning av samtlige kommunestyrer. Samkommunestyret kan likevel med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitt stemmer vedta følgende endringer av avtalen: a. pkt. 2-2, 2.ledd, vedrørende turnus for ledelse av samkommunestyret b. pkt. 3-1, 1.ledd, vedrørende stillingsandeler for administrasjonssjef og assisterende administrasjonssjef c. pkt. 5-4 vedrørende valg av revisjonsordning d. tillegg til avtalen som ikke står i motstrid med avtalens øvrige bestemmelser 7-2 Uttreden En deltakerkommune kan med ett år skriftlig varsel si opp sin deltakelse i samkommunen og kreve seg utløst fra den. Oppsigelsen tar til å løpe fra 1. januar det påfølgende år uttreden er blitt varslet, dersom det ikke er en situasjon som beskrevet i kommuneloven 28-2t, punktene 2 og 3. Utløsingssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. 7-3 Ikrafttreden Denne samarbeidsavtalen trer i kraft fra av 9

34 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksfr amlegg Samarbeidsavtalefor Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommunesty re 42/ Administrasjonssjefensinnstilling Samkommunesty ret anbefalerat kommunestyrenei Fosnes,Namdalseid,Namsosog Overhalla fatterfølgendevedtak: Samarbeidsavtale for Midtre Namdalsamkommunevedtas. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefenendreti møtetsin innstilling. Ny innstilling: Samkommunesty ret anbefaleratkommunestyrenei Fosnes,Namdalseid,Namsosog Overhallafatterfølgendevedtak: Samarbeidsavtale for Midtre Namdalsamkommunevedtasmedfølgendeendringi 3-4: 3.4Pensjonsordningfor ansattei MNS Ansattei samkommunenskalværeknyttet til egenpensjonsordningtilsvarendedeni Namsoskommune. Forslagfra repr.tyldum om nytt pkt. 2. Komitestrukturenvidereføres.Arbeidsgruppa(ordførere)medkompletteringav komitéledernefår i oppdragå utarbeideet forslagtil eventuellnyorganiseringav komiteenemedtankepåpolitiskefagområderog dimensjon. Forslagetframsettesfor samkommunesty ret pånyåret2014. Forslagfra repr.tommelstadsomalternativtil administrasjonssjefens innstilling til 3-1: 3 1- Samkommunensadministrasjon

35 Samkommunensadministrasjonledesav enadministrasjonssjef i 100% stilling ansattav samkommunesty ret selv.administrasjonssjefensoppgaverog myndigheti samkommunesty ret reguleresav kommuneloven 23. Det oppnevnesenstedfortrederblantvirksomhetslederne. Somfølgeav dettetas 7-1, b ut av samarbeidsavta len. Forslagfra repr.tommelstadom nytt pkt. 3. Midtre Namdalsamkommunesty ret vedtarå beadministrasjonssjefenutredeorganisering av - et brukerutvalgog - et administrasjonsutvalg. Det ble votertoveradministrasjonssjefens innstilling i 3-1 og detalternativeforslagetfra repr. Tommelstad. Forslagetfra Tommelstadenstemmigvedtatt. Deretterble innstillingentil samarbeidsavtale for Midtre Namdalsamkommune,med tilleggsforslagfra representantentommelstadenstemmigvedtatt.punktetblir rubrisertsom pkt. 1 i vedtaket. Forslagfra repr.tyldum om nytt pkt. 2 ble enstemmigvedtatt. Forslagfra repr.tommelstadom nytt pkt. 3 ble enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommunestyre Samkommunesty ret anbefalerat kommunestyrenei Fosnes,Namdalseid,Namsosog Overhallafatterfølgendevedtak: Samarbeidsavtale for Midtre Namdalsamkommunevedtasmedfølgendeendringi 3-4: 3.4Pensjonsordningfor ansattei MNS Ansattei samkommunenskalværeknyttettil egenpensjonsordningtilsvarendedeni Namsoskommune Samkommunensadministrasjon Samkommunensadministrasjonledesav enadministrasjonssjef i 100% stilling ansattav samkommunesty ret selv.administrasjonssjefensoppgaverog myndigheti samkommunesty ret reguleresav kommuneloven 23. Det oppnevnesenstedfortrederblantvirksomhetslederne. Somfølgeavdettetas 7-1, b ut av samarbeidsavtalen. 2. Komitestrukturenvidereføres.Arbeidsgruppa(ordførere)medkompletteringav komitéledernefår i oppdragåutarbeideetforslagtil eventuellnyorganiseringav komiteenemedtankepåpolitiskefagområderog dimensjon.forslagetframsettesfor samkommunesty ret pånyåret2014.

36 3. Midtre Namdalsamkommunesty ret vedtaråbeadministrasjonssjefenutrede organiseringav - et brukerutvalgog - et administrasjonsutvalg.

37 Vedlegg 1 Samarbeidsavtale for Midtre Namdalsamkommune Saksopplysninger / vurdering Alle 4 kommunestyrer harnåvedtattat samkommuneskalværedenpermanente organisasjonsformen deinterkommunalevirksomhetene.det visestil utredningog sakom dettei samkommunesty resak34/13.samkommuneorganiseringen er nåhjemleti kommunelovenskap5 B. Det målagesenny samarbeidsavtalebasertpådennehjemmelen. Forslagetil samarbeidsavtaler basertpåforsøksforskriftenog dennåværende samarbeidsavtalensomsammenmedutredningenfinnespåmns sin hjemmeside 1. Forslagenei samarbeidsavtal ener basertpåinnstillingenfra utvalgetsomvurderte samkommunenog pådrøftingeri rådmannsforumog ordførerkollegiet.underpresenteresde punkterderdeter gjort endringerog vurderinger. 1. Alle henvisningertil forsøksforskrifter tattut. Bestemmelsernedfelti lov er ikke gjentatt. 2. Målstrukturennedfelti 1-3 er forenkleti og medat detidligereformuleringenevar knyttet opptil tidsavgrensedemålsettingeri et prosjekt.de merkortsiktigeog konkrete målsettingenebehandlesårlig i handlingsprogram. 3. Bestemmelseni forsøksforskriftenom klagenemndtasut. Dennevar knyttet til dengamle kommunehelseloven. Bestemmelseneom miljørettethelseverner nåflyttet overi folkehelselovenog klageinstanser fylkesmannen. 4. Formuleringeni 3-1 omsamkommunensadministrasjonfølgerflertallsinnstillingentil utvalget.deanbefalteat «ordningenmedadministrasjonssjefpå turnusmellområdmennene videreføres,menmedendringi åremålsperiodentil 3år» (i forsøksperioden1 år). En formuleringsomer mindretallsinnstillingener benevntsomalt. 3-1 i forslaget. Mindretallsforslagetble beskrevetpåfølgendemåte i utredningen:«det opprettesenfast stilling somadministrasjonssjefogdetforeslås at detansettesenegenadministrasjonssjefi 100% stilling i MNS.Stillingensomass.administrasjonssjef trekkesinn og detoppnevnes enstedfortrederblant virksomhetslederne. Detavsettesi tillegg ressurstil lederstøtte.»dersomforslagetfra mindretallsinnstillingenblir fremmeti samkommunesty ret og får flertall, måformuleringeni 7-1, pk.b tasut. For argumentasjonom deto forslagene visestil saksutredningtil sak34/13i samkommunesty ret og utredningenpk Formuleringenei 3-2 er en tydeliggjøringav rådmannsgruppensrolle i MNS. Formuleringenkanståuavhengigom hvilket alternativi 3-1 somvelges. 1 Link til dokumentene:samkommuneforsøket -dokumentsamling

38 om lokaliseringer endretog vedtaketom lokaliseringav eventuellenye virksomhetsområder knyttesnåtil kommunestyrenesvedtakom overføringav ansvarfor et saksfelt om låneopptaker endret.tidligerebetingetlåneopptakvedtaki alle kommunestyrer. Detteharvist segå væreunødvendigbyråkratiskog tungvint.forslagetnåer at detgis en rammetilsvarende10 % av samkommunensamlededriftsinntekter.forslagetilsvarer formuleringeni Innherredsamkommune f om ervervmessigdyreholder ny. Dennebestemmelsenble glemti forsøksforskrifen, menvar medi delegasjonsreglementet. MNS skalkun uttalesegtil fylkesmannensom beslutningsorgani slike saker. 9. Utredningenhaddefølgendeanbefalingvedr.utvalg,nemnderog komiteer:«detopprettes et formannskapsominnstillendeorganoverforsamkommunestyret. Organetsammensettes med7 representanterfordelt medtre representanterfra Namsoskommune,to representanter fra Overhallakommuneog enrepresentantfra hverav kommunenefosnesog Namdalseid.» Forslagetble kommentertav flere representanterunderbehandlingenav utredningeni samkommunesty ret.forslagetil samarbeidsavtalebehandler ikke dettespørsmåletdirekte, menforholdeter regulerti samarbeidsavtalens 2-3 (tilsvarendeformuleringsomi nåværendeavtale).det er dermedopptil samkommunesty ret selvå vedtaopprettelseog nedleggelseav utvalg,nemnderog komiteer.detvil derforikke fra administrasjonssjefens sidebli initiert enbehandlingav dettespørsmåleti forbindelsemedsamarbeidsavtalen.

39 Namsos s kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe:2012/ Saksbehandler: Kjeld Erik Sandbakken Saksframlegg Aglen hytteområde - Klage på forvaltningsvedtak Utvalg Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 6/ Rådmannens innstilling Klage fra Arnljot Aglen på vegne av beboere og grunneiere på Otterøya tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse. Hjemmel for vedtaket er: Forvaltningsloven 34 og plan- og bygningsloven 1-9.

40 2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I /9 Merknad til reguleringsplan Arnljot Aglen m/flere I /9 kommentar til oppstart av Petter Andreas Devik reguleringsarbeide I /9 Aglen - Aglenvatnet, referat fra Roy Blom oppstartsmøte plansaker I Oppstart regulering hytteområde - Arkitektkontoret Blom AS 62/9 Grova på Otterøya i Namsos kommune I Merknad til regulering av gnr. 62 Gjermund Aglen bnr. 9 i Namsos kommune - kopi av brev I Reguleringsplan for hytteområde Nord-Trøndelag fylkeskommune Grova gnr 62 bnr 9 (kopi av brev) I Oppstart regulering hytteområde - Statens Vegvesen gnr 62, bnr 9 - Grova på Otterøya I Oppstart regulering hytteområde - 62/9 Grova på Otterøya Reindriftsforvaltningen Nord- Trøndelag I Forhåndsuttalelse til oppstart av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag reguleringsplan for Grova hytteområde på Otterøya 62/9 I gangsbehandling Blom byggplanleggern reguleringsplanen Aglen Hytteområde - saksdokumenter I Geoteknisk vurdering Multiconsult S gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for "Aglen Hytteområde" som i kommuneplanens arealdel er avsatt til fritidsbebyggelse - område B21 Aglen U Diverse mangler Roy Blom I Reguleringsplan, "Aglen Arkitektkontoret Roy Blom hytteområde" på Otterøya i Namsos kommune I Revidert plankart Aglen Blom Roy hytteområde I Reviderte plandokumenter Blom Roy U /9 Aglen Hytteområde Kjeld Erik Sandbakken Uttalelse fra kommuneoverlegen I Uttalelse fra kommuneoverlegen Per Tvete I Aglen hytteområde, kommunelegens Roy Blom uttalelse I Reguleringsbestemmelser revidert Roy Blom X Særutskrift - 1. gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for "Aglen Hytteområde" som i

41 3 kommuneplanens arealdel er avsatt til fritidsbebyggelse - område B21 Aglen U Melding om vedtak Arkitektkontoret Blom U Annonse 1. gangsbehandling Frantz annonseservice as reguleringsplan "Aglen Hytteområde" U gangs behandling av Adresseliste reguleringsplan "Aglen Hytteområde", til uttalelse U Til uttalelse - 1. gangs behandling av Adresseliste m.fl. reguleringsplan "Aglen Hytteområde" I Til uttalelse - 1. gangs behandling av reguleringsplan "Aglen Hytteområde"/2013/5384 Firmapost MNA I Til uttalelse - 1. gangs behandling av reguleringsplan "Aglen Hytteområde"/2013/5384 I Til uttalelse - 1. gangs behandling av reguleringsplan "Aglen Hytteområde" X Uttalelse fra Miljø og landbruk - 1.gangs behandling av reguleringsplan "Aglen Hytteområde" Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Svein-Arild Rye Kjeld Erik Sandbakken I E-post fra landbruk Elin I Fylkesmannens uttalelse til forslag til reguleringsplan Aglen Hytteområde i Namsos kommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I / Namsos - Reguleringsplan Aglen hytteområde - Til uttalelse 1 gangs behandling av reguleringsplan Ivar Guntvedt I Uttalelse - Reguleringsplan for Aglen hytteområde X Oversendelse av uttalelser til planarkitekt I Kommentarer til reguleringsplan Arnljot Aglen på vegne av beboere på Ytre Otterøy I Merknad til reguleringsplan Aglin Vasslag I Kommentarer til innkomne uttalelser revidert plankart mv S gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for "Aglen hytteområde" som i kommuneplanens arealdel er avsatt til fritidsbebyggelse - område F21 Aglen. I Reg bestemm Aglen revidert Blom Roy Mattilsynet - Distrikskontoret for Namdal Kjeld Erik Sandbakken Arkitektkontoret Blom AS

42 I Regulingsplankart revidert Blom Roy (sosi og kontroll) U Annonse vedtatte reguleringsplaner Frantz annonseservice as U Melding om vedtak - 2. gangs Arkitektkontoret Blom behandling av privat forslag til reguleringsplan for "Aglen hytteområde" som i kommuneplanens arealdel er avsatt til fritidsbebyggelse - område F21 Aglen. I Klage på forvaltingsvedtak Beboere / grunneiere Ytre U Foreløpig svar - behandling av klage på reguleringsplan for Aglen hyttefelt S Aglen hytteområde - Klage på forvaltningsvedtak I Grunneiers kommentar til klage på vedtak Otterøya v/ Arnjot Aglen Arnljot Aglen Jon Rune Nyheim Vedlegg 1 Oversiktskart 1: Klage fra Arnljot Aglen 3 Vedtatt reguleringsplan 4 Vedtatte reguleringsbestemmelser 5 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel 6 Uttalelser fra FMNT, Mattilsynet og MNS landbruk 7 Melding om vedtak m/ saksfremstilling 1. gangs behandling 8 Melding om vedtak m/ saksfremstilling 2. gangs behandling 9 Grunneiers kommentar til klage på vedtak

43 5 Saksopplysninger Namsos kommune mottok den klage på reguleringsplan for "Aglen hytteomreåde" stadfestet av Namsos kommunestyre den Reguleringsplanen omfatter område for fritidsboliger med hjemmel i kommuneplanens arealdeli Namsos kommune stadfestet og , det aktuelle område har i arealplanen betegnelsen F21 på Aglen/ Otterøya og gir åpning for regulering av inntil 11 nye hytter. Planarbeidet ble startet med akseptgrunnlag i gjeldende kommuneplanen, videre verifisert gjennom oppstartsmøte med Namsos kommune. Det er i tillegg etter krav fra Namsos kommune akseptert og gjennomført utvidet dokumentasjon gjennom arkeologisk undersøkelse, faglig dokumentasjon av rassikkerhet fra geolog og dokumentasjon for planlagt vann- og avløpsløsninger. Det er gjennomført en grundig planprosess iht. plan- og bygningsloven hvor alle høringsinstanserog naboer i 2 omganger har hatt mulighet til å uttales seg. Rådmannen er av den oppfatning at deulike høringsinstanser aksepterte planen slik den nå foreligger, med de hensyn og rettingersom er lagt i plankart og bestemmelser. Klage på forvaltningsvedtak fra Arnljot Aglen datert ; "Innledningsvis vil vi trekke fram det faktum at arealplanen for Namsos kommune ble godkjent til tross for at hyttefelt søkes regulert i vernesone for drikkevann dette beklager vi sterkt. Videre at ytringer fra befolkning på øya (ref. fra folkemøte) rettet mot miljøkvaliteter i området og at begrensninger av hyttefeltsreguleringer er sterkt ønskelig, ikke ble tilstrekkelig tatt hensyn ti1da arealplanen ble godkjent. Viser her også til innspill fra bl.a. Otterøy Kulturforum hvor man uttrykker bekymring for antall hyttefelt kontra boligtomter samt bekymring for trafikksikkerhet spesielt i helgene, og fra HovikaVelforening hvor man går imot videre hyttebygging på Otterøya med hensyn til bl.a. rekreasjonsområder og uberørt natur. Vi finner det besynderlig at ytringer og meninger fra befolkningen i høringen ift arealplanen, og senere ift reguleringsplan for "Aglen hytteområde", blir avfeid med å være subjektive meninger det ikke kan tas hensyn til med tanke på at en høring vel innebærer at folk skal høres og tas hensyn til. I punkt 12.2 i PBL heter det at i området N13 (hvor Aglen ligger) skal det ikke foretas inngrep som reduserer områdets kvalitet for rekreasjon og friluftsliv. Viser også her til punkt i PBL hvor det fremgår at arealressurser skal forvaltes slik at befolkningens helse fremmes. En kan ikke se at det er tatt nok høyde for dette. Vi oppfordrer Fylkesmannen til å ta et grundigere innsyn i saken før den endelige avgjørelsen faller. Tidligere klage fra beboere / grunneiere har ikke fatt gehør i denne saken. Det kan tyde på (og som det for så vidt også refereres til) at grunneiers (plan1eggers) rettigheter er sterkere enn de forpliktelser en grunneier har i et slikt område. Vi vil også kommentere at hyttefeltet er planlagt å ligge veldig nært eksisterende faste boenheter, noe som kommer i konflikt med punkt i PBL all den tid hyttene er tenkt bygd på en høyde i terrenget på et område ganske fri for vegetasjon, og punkt med hensyn til at å ha 11 (!) hytter, med adkomstveg til disse og parkeringsplass som nær nabo ikke fremmer befolkningens helse. I forlengelsen av dette vil vi bemerke det rådmannen mener må aksepteres mht å forvalte egen eiendom innenfor de rammer som er satt av lover, forskrifter med mer, med hensikt å utnytte eiendommens økonomiske verdi. Det vil være sånn at en økonomisk berikelse for grunneier med salg av 11 hytteeiendommer veldig nært eksisterende faste boenheter vil forringe disses økonomiske verdi, med tanke på ovenstående momenter.

44 Når det gjelder forholdet til innlegging av vann og evt. gråvannsutslipp i det planlagte hyttefeltetrefereres det i saksfremlegget før andre gangs vedtak til brev fra Mattilsynet datert , hvor det fremkommer at vannforsyningen til hyttene bør være avklart på forhånd, da det ikke er gitt at en finner tilfredsstillende og nok vann. Med hensyn til at hyttefeltet er planlagt i en vernesone for drikkevann finner vi det svært betenkelig og beklagelig at reguleringsplanen faktisk ble godkjent før en løsning i forhold til vannforsyning var avklart og dokumentert. I punkt i PBL heter det at det ved vurdering av nye utbyggingstiltak skal søke å unngå inngrep i områder som har viktige kvaliteter mht vilt, biologisk mangfold, prioriterte naturtyper og kulturlandskap. Vi har tidligere hevdet, og vil igjen presisere tross planleggers hevding om at området ligger i ytterkanten av registrert område for hjortevilt i artsdatabasen, at området hytteområdet er tenkt bygget i ligger midt i et beiteområde for hjortevilt. Dette vet vi som bor her ute. I etterkant av andre gangs behandling av saken har vi i tillegg fra andre kilder fått informasjon om at området også er hekkeplass for hubro og vandrefalk, som er truede fuglearter. En ber om at dette blir tatt med i videre vurdering. Hvis det skal bygges mer i området på Ytre Otterøy ønsker vi at det fortrinnsvis skal prioriteres faste boenheter. Skal det mot formodning bygges flere hytter ønsker vi at det søkes å fortette eksisterendehyttefelt før en tar uberørt natur i bruk til slikt formål. Allerede eksisterende hyttefelt, samt de som er godkjente i arealplanen (F 22) men ikke er regulert, bør derfor med fordel utnyttes før en tar i bruk friluftsområder som er uberørt. Vi vil gjøre oppmerksom på at det er flere ledige hyttetomter i nærområdet. Med utgangspunkt i ovenstående ber vi sterkt om at klagen blir hørt, og at det utvises faglig skjønn i favør av denne." 6 Vurdering av klagen Klagen er mottatt innenfor de fristene som har vært satt. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder momentersom ikkevar kjent da vedtaket ble fattet, men vil allikevel oppsummere klagen fra Arnljot Aglen. Klagen (vedlegg 2) er signert av Arnljot Aglen (heretter kalt klager) på vegne av beboerne på ytre Otterøya. Rådmannen legger til grunn at klager har gjort klagen kjent for beboerne på ytre Otterøya siden han signerer på vegne av beboere og grunneiere på ytre Otterøya. Vedlegg til klagen er tidligere mottatte merknader til 1. og 2. gangs behandling av planforslaget. Avsnitt 1 i klagen. Klager anføres i første avsnitt i klagen, momenter som angår behandling og stadfestelse av kommuneplanen arealdel. Rådmannen kan opplyse at kommuneplanenes arealdel er stadfestet av kommunestyret i Namsos den og Det er ikke registrert klage på kommuneplanens arealdel for dette området eller generelt for hyttebygging på Otterøya. Avsnitt 2 i klagen.

45 Klager viser til hensynssone N13 i kommuneplanen arealdel hvor det er fastsatt i bestemmelsene at det ikke bør foretas inngrep som reduserer områdets kvaliteter for rekreasjon og friluftsliv. Rådmannen har tidligere i saken konkludert med at planområdet ikke faller inn under hensynssone N13 jfr. utsnitt fra arealplankartet. 7 Klager skriver videre i avsnitt 2 i klagen at det ikke er tatt tilstrekkelig høyde for befolkningens helse jfr. pkt (vedlegg 5)i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Rådmannen viser til at pkt (vedlegg 5) i bestemmelsen er beregnet for "ny" bebyggelse innenfor LNFR-områdene i kommuneplanens arealdel og ikke for regulerte områder hvor dette er et sentralt tema i planprosessen. Rådmannen anser at forholdene knyttet til befolkningens helse er tilfredsstillende ivaretatt i planprosessen for "Aglen hytteområde" Avsnitt 3 i klagen Klager viser til bestemmelsene til pkt i kommuneplanens arealdel og skriver at den planlagte bebyggelsen kommer i konflikt med denne bestemmelsen. Rådmannen viser til at pkt i bestemmelsen er beregnet for "ny" bebyggelse innenfor LNFR-områdene i kommuneplanens arealdel og ikke regulerte områder dette er et sentralt tema i planprosessen. Rådmannen er av den oppfatning at forholdene knyttet til bygninger, plassering og høyder på den enkelte tomt er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene (vedlegg 4) til "Aglen hytteområde". Pkt 3 i bestemmelsene;.situasjonskart som viser bygningers plassering/ høydeplassering i eksisterende terreng skal følge byggesøknaden. Videre er det bl. a reguleringsbestemmelse pkt 4 en bestemmelse som skal regulere at bygninger i planområde ikke blir oppført i siluett;.. Bygninger skal utformes og plasseres på en slik måte at uheldig siluettvirkning unngås. Avsnitt 4 i klagen. Klager påpeker at det i brev fra Mattilsynet (vedlegg 6) framkommer at vannforsyningen bør være avklart på forhånd, da det ikke er gitt at en finner tilfredsstillende og nok vann. Rådmannen viser til vedtak fra 1. gangs behandling hvor det ble stilt krav om at uttalelse fra Mattilsynet og at vann- og avløpsplan skal foreligge før 2 gangs behandling av planforlaget. Denne dokumentasjonen er mottatt ihht vedtaket. Med bakgrunn i innspill fra mattilsynet og krav fra Namsos kommune er det utarbeidet vann- og avløpsplan for hytteområdet. Det vil som Mattilsynet sier, være begrenset behov for vann til området. Det planlegges brønnboring med dokumentasjon for vannkvalitet. Jfr. bestemmelsene pkt. 10 kan det søkes om utslippstillatelse for gråvann etter en samlet plan for vanntilknytning og avløp. Søknad om utslippstillatelse behandles av Namsos kommune som forurensningsmyndighet.

46 Avsnitt 5 i klagen. Klager viser til bestemmelsene til pkt "Viktige miljø- og naturkvaliteter"i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel og mener at den planlagte bebyggelsen kommer i konflikt med beiteområde for hjortevilt. Rådmannen påpeker at pkt i bestemmelsene til arealplanen er beregnet for "ny" bebyggelse innenfor LNFR-områdene og ikke i regulerte områder hvor dette er sentrale tema i planprosessen. Rådmannen viser til de vurderinger som er gjort gjennomplanprosessenog mener fortsatt at de planlagte tiltakene ikke vil medføre storenegative ulemper i forhold til biologisk mangfold, jf. nml. 1, 10 og 12. Rådmannen viser videre til uttalelsene fra MNS-landbruk og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (vedlegg 6) hvor miljøvernavdelingen bl.a.uttaler atdet ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser ikke er merknader til planen. Avsnitt 6 i klagen. Klager anfører til slutt i klagen at dersom det skal bygges mere på ytre del av Otterøya er det ønskelig at det prioriteres faste boenheter og at dersom det skal bygges flere hytter bør disse kanaliseres til eksisterende hyttefelt evt. til planlagte områder i arealplanen. "Aglen hytteområde" er planavklart i kommuneplanens arealdel som område F21 og planprosessen er gjennomført som et resultat av dette. 8 Konklusjon Administrasjon kan ikke se at klagen inneholder momenter av betydning for saken, som ikkevar kjent da vedtaket ble fattet. Det er ikke innkommet nye opplysninger i saken som tilsierendring eller omgjøring av vedtaket. Det innstilles derfor på at klagen ikke tas til følge og sender saken over til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

47 Vedlegg 1 X Aglen X PlanforslagAglen hytteområde X Y Situasjonskart Målestokk 1:20000 Namsos kommune

48 Vedlegg 2 (1) Avsender ( altningsorganets sternpel Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Forva(trungsloven 27 tredie ledd) (2) Dato (3) Mottaker (navn og adres e) (4) Klageinstans Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ensker å kiage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett HvemkanDeklage Klagefriet Klage til Sivitombudsmannen til? Rett til åkrevebegrunnelse Innholdet Iklagen Utsetting avgjennomforingen avvedtaket Rett til å se saksdokumentene og til åkreve veiledning Kostnader vedklagesaken De har rett til åklage overvedtaket. Klagen senderde til oss,dvs,detorganctsomer ført opp i rubrikk (1). Hvisvi ikke tar klagen til følge, sendervi den tilklageinstansen,jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre -3 - ukerfradendagdemottardettebrevet.det er tilstrekkeligat klagener postlagt før fristengår ut.dersomde klager så sent at detkan væreuklart for ossomde harklaget i rett tid,børdeoppgidatoen fornårdemottokdettebrevet. DersomDe klager for sent,kanvi sebort fraklagen.dekan søkeomå få forlenget fristen,og damåde oppgiårsaken til atdeønskerdet. DersomDemenervi ikkeharbegrunnetvcdtaketvårt, kande kreveen slikbegrunnelse før fristengår ut.ny kl efristblirda regnet fraden dagendemottarbegrunnelsen. Demåpresisere hvilket vedtakde klagerover årsaken til atdeklager den eller de endringer somdeønsker eventuelt andreoppl:!nningersom kan habetydning for urderingen ovk lagc t Klagenmåundertegnes. SelvomDe harklagerett,kanvedtaketvanligvisgjennomføres straks.de kan imidlertid søkeom å fåutsattgjennomføringenavvedtaket til klagefristener ute eller tilklagener avgjort. Med vissebegrensningerharde rett til å sedokumentene i saken.regleneom dette finnes i forvaltningsloven 18og 19.Demå i tilfelle takontaktmed oss,jf. rubrikk (1). De vilda f nærmereveiledningomadgangen til å klage,om fmmgangsmåtenogom reglenefor saksbehandlingen. De kan søkeom å få dekketutgiller tilnødvendigadvokathjelp etter regleneom fritt rettsråd.vanligvisgjeldervisse inntekts-og formuesgrenser.fylkesmanneneller Dems advokatkangi nærmereopplysningeromdette.hvisvedtaket erblitt endret til Deres fordel,kande etter forvaltningslovenhakravpå å fådekketvesentligekostnader somhar værtnødvendige forå fi endretvedtaket Klageinstansen (jf. rubrikk (4)) rilorienteredemom retten til åkreve slikdekning. HvisDemeneratDe har værtutsatt forurett fraden offentlige forvaltnings side, kande klage til Stortingetsornbudsrnannfor forvaltningen (Sivilombudsmannen).Sivilombudsmannenkan ikke selv endrevedtaket,menkangi sin vurderingav hvordandenoffentlige forvaltninghar behandlet saken,og om det ergjort eventuelle feileller forsømmelser,dettegjelder likevel ikke i saker somer avgjort avkongen i statstid. DersomDe nå fårderesklage avgjort i statsråd fordikongener klageinstans,kande derfor ikke senere bringe saken inn forsivilombudsmannen. Særlige opplysnin er X (Godki, 05-95) Elektronisk utqave

49 Vedlegg 2 Byggesak/kart/oppmåling Namsos kommune 7800Namsos KLAGEPÅFORVALTNINGSVEDTAK. På vegne av samtlige beboere / grunneierepåytreotterøy (jfr.vedlegg) påklagesmed dette Melding omvedtak 2.gangsbehandlingavprivatforslagtilreguleringsplanfor"AglenIlytteområde", somikommuneplanensarealdeleravsatttil fritidsbebyggelse områdef21aglen. Innledningsvis vilvi trekke framdet faktum at arealplanen fornamsos kommuneble godkjent til tross for athyttefelt søkes regulert ivernesone for drikkevann dettebeklagervi sterkt.videre atytringer frabefolkning på øya (ref. fra folkemøte) rettetmotmiljøkvaliteter iområdetog atbegrensninger av hyttefeltsreguleringer er sterktønskelig, ikkeble tilstrekkelig tatt hensyn ti1da arealplanenble godkjent.viser her også til innspill frabl.a.otterøykulturforumhvormanuttrykker bekymring for antallhyttefelt kontra boligtomter samtbekymring for trafikksikkerhet spesielt ihelgene, og fra FIovikaVelforening hvorman går imotvidere hyttebyggingpåotterøyamedhensyn til bl.a. rekreasjonsområder oguberørtnatur.vi finner detbesynderlig atytringer ogmeninger fra befolkningen ihøringen ift arealplanen, og senere ift reguleringsplan for "Aglen hytteområde", blir avfeidmed åvære subjektivemeninger det ikkekan tas hensyn tilmed tankepå at enhøringvel innebærer at folk skalhøres og tas hensyn til. I punkt 12.2 ipbl heterdet at iområdetn13 (hvoraglen ligger) skal det ikke foretas inngrep som reduserer områdets kvalitet for rekreasjon og friluftsliv.viserogsåher tilpunkt ipblhvor det fremgår at arealressurser skal forvaltes slik atbefolkningenshelse fremmes.enkan ikke se atdet er tattnok høyde for dette.vi oppfordrerfylkesmannen til å ta etgrundigere innsyn i saken førden endelige avgjørelsen faller.tidligereklage fra beboere / grunneierehar ikke fatt gehør idenne saken. Det kan tyde på (og somdet for såvidt også refereres til) at grunneiers (plan1eggers)rettigheter er sterkere enn de forpliktelser en grunneierhar i et sliktområde. Vi vil ogsåkommentere athyttefeltet erplanlagt å liggeveldignært eksisterende fasteboenheter,noe somkommer ikonfliktmedpunkt ipbl allden tid hyttene er tenkt bygdpå en høyde i terrenget på et område ganske fri forvegetasjon, ogpunkt 8.1.6medhensyn til at åha 11(!)hytter,med adkomstveg til disseogparkeringsplass somnærnabo ikke fremmerbefolkningenshelse. I forlengelsen avdettevil vibemerke det rådmannenmenermå aksepteresmht å forvalte egen eiendom innenfor de rammer somer satt av lover, forskriftermedmer,medhensikt åutnytte eiendommens økonomiskeverdi.det vilvære sånn at en økonomiskberikelse for grunneiermed salg av 11 hytteeiendommer veldignært eksisterende faste boenhetervi1forringe dissesøkonomiskeverdi,med tanke på ovenståendemomenter. Når det gjelder forholdet til innlegging avvann og evt. gråvannsutslipp idetplanlagtehyttefeltet refereres det i saksfremlegget før andre gangsvedtak til brev framattilsynetdatert ,hvor det fremkommer atvannforsyningen til hyttene børvære avklartpå forhånd,da det ikke er gittat en finner tilfredsstillende ognokvann.medhensyn til athyttefeltet erplanlagt ienvernesone fordrikkevann finner vi det sværtbetenkelig ogbek1ageligat reguteringsplanen faktiskble godkjent før en løsning i forhold til vannforsyning var avklartog dokumentert. I punkt ipbl heterdet atdetved vurdering avnyeutbyggingstiltak skal søke åunngå inngep i områder somhar viktigekvalitetermhtvilt, biologiskmangfold, prioritertenaturtyperog kulturlandskap.vi har tidligerehevdet, ogvil igjenpresisere tross planleggershevdingom at området

50 Vedlegg 2 ligger iytterkanten av registrert område forhjortevilt i artsdatabasen, at områdethytteområdet er tenkt bygget i ligger midti et beiteområde for hjortevilt.dette vetvi sombor herute. I etterkant avandre gangs behandling av saken har vi i tillegg fra andrekilder fått informasjonom atområdet også er hekkeplass forhubro ogvandrefalk, som er truede fuglearter.enber om atdetteblir tattmed ividere vurdering. Hvis det skalbyggesmer iområdetpåytreotterøyønskervi at det fortrinnsvis skalprioriteres faste boenheter. Skaldetmot formodningbygges flerehytter ønskervi at det søkeså fortetteeksisterende hyttefeltfør en tar uberørt natur ibruk til slikt formål.allerede eksisterendehyttefelt, samtde som er godkjente i arealplanen (F22)men ikke er regulert,bør derformed fordel utnyttes før en tar ibruk friluftsområder somer uberørt.vi vil gjøre oppmerksompå at det er flere ledigehyttetomter i nærområdet. Med utgangspunkt iovenstående ber vi sterktom atklagen blirhørt, og atdetutvises faglig skjønn i favør av denne. YtreOtterøy, 20.november 2013 For beboere / grunneierepåytreotterøy Vedlegg:

51 Vedlegg 3 Tegnforklaring Landbruk Reguleringsplan PBL U %HE\JJHOVHRJ DQOHJJ Fritidsbebyggelse Linjesymbol RpGrense 5S)RUPnO*UHQVH P2.M UHYHJ A Renovasjonsanlegg Regulert tomtegrense RpSikringGrense 3 1U 6DPIHUGVHOVDQOHJJ RJ teknisk infrastruktur Planlagt bebyggelse %HE\JJHOVHVRP LQQJnULSODQHQ 4.M UHYHJ F1 K1-K3 P1-P2.M UHYHJ Parkeringsplasser Punktsymboler Frisiktlinje $YNM UVHO 1U *U QQVWUXNWXU F F F1 Lek og aktivitetspark P1 A F 1U /DQGEUXNVQDWXU RJ IULOXIWVIRUPnO VDPWUHLQGULIW /DQGEUXNVIRUPnO F H140_ )ULOXIWVIRUPnO )ULOXIWVIRUPnO F +HQV\QVVRQHU Frisikt Landbruk Kartopplysninger Kilde for basiskart: Datofor basiskart: Koordinatsystem: 870 VRQH EDVHUW Sn (85():*6 Ekvidistanse 1 m.duwpnohvwrnn 1:2000m N + \GHJUXQQODJ NN1954 Namsos kommune 2PUnGHUHJXOHULQJ 5HJXOHULQJVSODQ IRU$JOHQ+\WWHRPUnGH Del av gnr 62 bnr 9 i Namsos kommune 0HG WLOK UHQGH UHJXOHULQJVEHVWHPPHOVHU Arealplan-ID: Forslagstiller: Grunneier SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. Dato Dato Dato Revisjon Revisjon RMB Revisjon RMB Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangsbehandling Offentlig ettersynfra...til gangsbehandling Offentlig ettersynfra til gangsbehandling.xqqjm ULQJ DYRSSVWDUW DYSODQDUEHLG 2SSVWDUWVP WH PLANEN ER UTARBEIDET AV: TEGNNR. DATO SIGN. Det bekreftesat planener i samsvarmedkommunestyretsvedtakav Dato Plansjef

52 Vedlegg 4 AGLEN HYTTEOMRÅDE GNR 62 BNR 9 I NAMSOS KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan dat rev Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området skal bebyggelsen og arealbruken være som vist i reguleringsplanen. BEGYGGELSE OG ANLEGG 2 Det kan oppføres 10 nye hytter innenfor planområdet som vist i planen. Plassering av hytter vist i plankart er illustrerende. 3 Største tillatte samlet bebygd areal BYA for hytte, anneks/ uthus og andre måleverdige arealer etter NS 3940 er 130 m². Terrasse skal tilpasses terrengformasjonen ved hytta og unødvendig bruk av rekkverk skal unngås. Situasjonsplan og terrengsnitt som viser bebyggelsens plassering/ høydeplassering i eksisterende terreng skal følge byggesøknaden. 4 Bebyggelsen skal ligge lavest mulig i terrenget og kan føres opp i 1 etasje med hems. Høyder måles fra gjennomsnittlig planert terrenghøyde. Bebyggelsen skal tilpasses terrengformasjonen på tomta og største tillatte pillarhøyde eller synlig grunnmur er 50cm i flatt terreng og 80cm i skrånende terreng. Høyde måles fra gjennomsnittlig planlagt terreng. Bygninger skal utformes og plassers på en slik måte at uheldig siluettvirkning unngås. Bygningene kan ha saltak/ pulttak. For saltak kan takvinkel være maksimum 30 grader, og mønehøyde maksimum 5,5 meter. For pulttak kan takvinkel være maksimum 18 grader og gesimshøyde maksimum 5,5 meter. 5 Bebyggelsen på tomta skal ha en enhetlig og harmonisk utforming, slik at den ikke forringer de kvaliteter som ligger eksisterende i kulturlandskap og nærmiljø. Bebyggelsen skal ha materialbruk og naturfarger som ikke reflekterer lys, og taktekking med metallplater tillates ikke. Taktekking skal utføres med materialer som gir en matt fargevirkning. For å bevare utmarkskarakteren og sikre god adkomst er det ikke tillatt å gjerde inn tomter eller bygninger. 6 I byggeområdene skal skogs- og terrengbehandling ha som hovedsiktemål å bevare landskapets utmarkskarakter og rekreasjonsverdi. Ved plassering av bygninger og installasjoner i planområdet skal hensynet til å bevare eksisterende vegetasjon være overordnet. Ved anleggsarbeider i planområdet må det utvises varsomhet, og det henvises til krav om varslingsplikt iht. kulturminneloven hvis det oppdages tegn på kulturminner i området. 7 I område A ved P1 kan det anlegges felles avfallshåndtering som kan tilknyttes gjeldende renovasjonsordning. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 8 Atkomstveg veg K1 er eksisterende kjøreveg felles for alle hytteeierne i planområdet og eiendommen 62/9 Grova. Veg K2 kan planeres og opparbeides som kjøreveg med bredde inntil 4,0. Veg K3 kan planeres og opparbeides som kjøreveg med bredde inntil 3 meter. Det anlegges felles parkering for P1og P2 som vist i planen. Parkering er felles for hytteeiere, besøkende og eiendommen 62/9 Grova. 9 Ved innlegging av elkraft skal tilførselskabler i byggeområdene legges nedgravd. Inntil et godkjent avløpsanlegg er utbygd, er det ikke tillatt å legge inn vann i hyttene.

53 10 Som privet i hyttene skal benyttes biologisk komposteringsklosett eller forbrenningsklosett av godkjent type. Det kan søkes godkjenning av utslippstillatelse for gråvann etter en samlet plan for vanntilknytning og avløp for hytteområdet. GRØNNSTRUKTUR Vedlegg 4 11 Det kan etableres et felles leke- og aktivitetsområde F1 som vist i planen. Området skal i hovedsak beholdes med naturmark, men deler av området kan opparbeides med sti, plass og gressplen for aktiviteter. I fellesområde kan det møbleres med utemøbler for felles opphold. LANDBRUKS - NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER 12 Landbruksområder kan benyttes til tradisjonelt jord- og skogbruk. HENSYNSSONER 13 Det skal være frisikt 4/100meter langs fylkesveg fra begge avkjørsler til området. Namsos, , revisjoner Arkitektkontoret Blom as

54 1 Vedlegg 5 Planbestemmelser med retningslinjer og saksbehandlingsregler Rullering av kommuneplanensarealdel 2010 Vedtattav kommunestyret i Namsosden og ;ePhortenr. 10/5124

55 2 Vedlegg 5 Innhold: Pkt Tekst Side 1 Framstillingav bestemmelser, retningslinjerosv Bebyggelseog anlegg- boligbebyggelse 3 3 fritidsbebyggelse 6 4 offentlig tjenesteyting 9 5 råstoffutvinning 10 6 næringsbebyggelse 11 7 fritids- og turistformål 11 8 LNF- områder 12 9 Retningslinjerfor dispensasjonsbehandling Generellesaksbehandlingsregler Bruk og vernav sjøog vassdrag Hensynssoner Vedlegg 30

56 3 Vedlegg 5 1. Framstilling av bestemmelser,retningslinjer og saksbehandlingsreglertil kommuneplanensarealdel m.m. 1.1 Bestemmelser: Plankartog bestemmelserer juridisk bindende.det er ikke anledningtil å ta i bruk, dele og/ellerbebyggeeneiendompåannenmåteenndetsomer fastsattpåplankarteteller i bestemmelsene, jfr. Lov om planleggingog byggesaksbehandling, 11-6.Bestemmelserer satti rammer. 1.2 Retningslinjer: Retningslinjerer ikkejuridisk bindende.de kanikkebenyttessomhjemmelgrunnlagfor vedtaketterplanen,mener førendefor videreplanleggingog forvaltning.retningslinjen er særligførendefor saksbehandlingen. Retningslinjerangisi kursiv. 1.3 Saksbehandlingsregler/generellebeskrivelser er angitti vanlig tekst,utenrammer. 1.4 Rettsvirkning: Kommuneplanensarealdel gjelderfram til ny arealplanblir vedtattav kommunestyret. Liste overvedtattereguleringsplanersomfortsattskalgjelde,følgervedlagt. 2. Bebyggelseog anlegg- Boligbebyggelse 2.1 Bestemmelserog retningslinjer for boligområder med reguleringsplan somfortsatt skal gjelde 2.1.1Estetikk og utforming Bebyggelseog anleggskalgis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensynm.h.t. plasseringog utforming.dettegjelderfor tiltaket i segselv,og i forhold til omgivelseneog områdetskarakter.utformingbør tilpassesnærliggendebygningerog terreng.hovedhusog uthus/garasjebør ha mestmulig ensartetutforming.

57 4 Vedlegg 5 Hensynetil lokal byggeskikkbør ivaretas,spesielti disseområde:vika,tiendeholmenog gjenreisingshuspå Østbyen,og utbyggingi dissefelt vurderesetterspesiellekriterier som ivaretarsæregenheten i byggeskikki disseområder. 2.2 Nye byggeområderfor boliger Områder: Innspill nr: Ca antall Plankrav enheter: B 7 Sørenget- utvidelse B Reguleringsplan B 14 Ura B B 17 Skytebanen B (Spillum) B 20 Breistranda (Otterøya) B 21 Otterøystranda 40 3 B 22 Ganes Strandholm 25 D 6 B 23 Vemundvikbukta 35 3 B 24 Bekken (Vemundvik) B 25 Ramsvikskogen, utvidelse B 26 Gåsnesåsen¹) 68A 10 B 27 Gåsnesåsen¹) B 28 Lennamarka 75 3 B 29 Havika 7 6 B 30 Hermannstein (Kattmarka) B 32 Høknes 69-1(47) 189 Områdereguleringsplan B 34 Spillumshøgda¹) 11A 30 Reguleringsplan B 35 Spillumshøgda¹) 17A 20 B 36 Spillumshøgda¹) B 37 Prestvikmarkavest 17 c 4 (Spillum) B 38 Nedrekammen 17 d 10 B 39 Sævik 12 c 50 B 40 Klinga 76 4 B 41 Klinga 97 8 B 42 Klinga B 44 Bangsund 39A 11 B 45 NedreBangsund 39B 10 B 46 Kalvøya(to tomter) 3 3 B 47 Flak (v/ Fjalbotn) ¹) Forutsetternyeløsningerm.h.t.veg/gang-og sykkelveg.

58 5 Vedlegg Plankrav ( 11-9pkt.1) Førfradelingog byggetillatelseskaldetutarbeidesreguleringsplan. For områdetb 32 Høknesskal detutarbeidesenområdereguleringsplanmedhøgutnytting. For reguleringsplanersomkanfå vesentligevirkningerfor miljø og samfunnskal planbeskrivelsengi ensærskiltvurderingog beskrivelseav dette konsekvensvurdering. ( plan-og bygningsloven 4-2 og 4-3). Spørsmålom behovfor utbyggingsavtalertasopp påoppstartmøte(forhåndskonferanse)medkommunenfør planarbeidetblir satti gang(jfr. 17-2i Plan-og bygningsloven) Avklaring angåendestabilitet mot skred ( 11-9,pkt.8) For alle utbyggingsområderskaldetfør reguleringsplanensendespåhøring,foreligge geotekniskdokumentasjonpåat områdethartilfredsstillendestabilitetmot skred Utnyttingsgrad av tomta ( 11-9pkt.5) For eneboligtomterer gradav utnyttinger fastsatttil maks.30 % BYA. Maksbebygdareal for eneboligersettestil 300m². For rekkehustomterer gradav utnyttingfastsatttil maks.40 % BYA. (For B32 sepkt ) Det visesfor øvrig til bestemmelsergitt i tekniskforskrift Byggegrense( 11-9pkt.5) For områderderdetalleredeer bebyggels eller vegnærmerestrandlinjeenn100meter,og nærmerevassdragenn50meter,kandetetableresny bebyggelsebakeksisterendebebyggelse eller veg. Byggegrensemot offentligevann-og avløpsanleggfastsettestil minst4m. Det visestil KSStandardabonnementsvilkår for vannog avløp;administrativebestemmelser vedtattav Namsoskommunestyre. For øvrig gjelderveglovensbestemmelser, dersomikkeannetframgårav reguleringsplan Leke- og oppholdsareal( 11-9pkt.5) Alle nyeboligerskalhatilgangtil utearealeregnetfor lek og opphold,entenpåegentomt eller somfellesarealfor flere boliger.leke-og uteoppholdsplasskalhaenskjermet plassering,skal ikke væreskyggelagtstoredelerav dagen,og ikke plasseresi nærhetenav høgspentlinje.areal brattereenn1:3 regnesikke med,unntattfor akebakker.arealerog anleggsombrukesav barnog ungeskalværesikretmot forurensning,støy,trafikkfareog annenhelsefare. Leke-og oppholdsarealetbør kunnebrukesav alle aldersgrupper,plassere sentralti boligområdet,og gi mulighetfor samhandlingmellombarn, ungeog voksne. For arealkravm.m.visesdettil kommunensvedtekter Trafikksikkerhet Hensynetil trafikksikkerhetskalivaretas.nyeboligområderskalha trafikksikkeradkomstil lokalbuss,skolebussog nærfriluftsområder Estetikk og utforming Bebyggelseog anleggskalgis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensynm.h.t. plasseringog utforming.dettegjelderfor tiltaket i segselv,og i forhold til omgivelseneog

59 6 Vedlegg 5 områdetskarakter.høyderi terrenget,områderfri for vegetasjonsamtsilhuetterbør holdes fri for bebyggelse.hensynetil lokal byggeskikkbør ivaretas.utformingbør tilpasses nærliggendebygningerog terreng.hovedhusog uthus/garasjebør ha mestmulig ensartet utforming Universell utforming Alle uteområder,somlekeplasserog fortau/gater/veier,skalha universellutformingsom sikrertilgjengelighetfor alle. For nyebyggeområderfor boliger skaldetvurderesomdetfor heleeller delerav områdetskalstilleskrav omuniversellutforming Miljø- og naturkvaliteter Alle detaljplanerskalutarbeidesmedmål omå leggetil rettefor fremtidsrettedemiljø- og klimaløsninger.detteskaldokumentersi alle nyereguleringsplanforslag. For reguleringsplanersomkanfå vesentligevirkningerfor miljø og samfunnskal planbeskrivelsengi ensærskiltvurderingog beskrivelseav dette konsekvensvurdering. ( plan-og bygningsloven 4-2 og 4-3). Spørsmålom behovfor utbyggingsavtalertasopppå oppstartmøte(forhåndskonferanse)medkommunenfør planarbeidetblir satti gang(jfr i Plan-og bygningsloven) Kulturminner Alle planforslagskalsendeskulturminnemyndighetene(fylkeskommunenog Sametingetil høring).dersomdeter konflikt medkulturminner,måtiltaket omplassereseller avslås Støy Det visestil Retningslinjerfor støyi arealplanlegginga (TA-1442)og Veiledertil Miljødepartementetsretningslinjefor behandlingav støyi arealplanlegginga (støyretningslinjen) (TA-211/2005). 3. Bebyggelseog anlegg- Fritidsbebyggelse 3.1 Nye byggeområderfor fritidshus Områder: Innspill nr. Ca antall enheter Byggegrense mot sjø ¹) Plankrav F 20 Hoddøyvågen/Stokkvika 41 4 Reguleringsplan F 21Aglen(Aglenvatnet) F 22 Devikmoen,delerav innspilt område F 23 Lennavika(Otterøya) F 24 Skorstad,Storvika,tillegg 59 2 F 25 Husvika 73 7 F 26 Odden Elvalandet F 28 Nord-Østfor Saudalen F 29 Brennmohaugen(v/ Åkervika Vemundvik) 68 c 10

60 7 Vedlegg 5 F 30 Kattmarka F 31 Spjøtvatnet 32-1/ F 32 Solum(Bangdalen) 5 5 F 36 Reitan LNFF F 38 Strømhyllodden,vest(kolonihager) F 39 Ganesvikamot Sauvika 4 b 7 ¹) For områderhvor detikke er oppgittbyggegrensei meter,gjelderbestemmelsene i Byggegrense.( 11-9,pkt. 5) For områderderdetalleredeer bebyggels eller vegnærmerestrandlinjeenn100meter,og nærmerevassdragenn50meter,kandetetableresny bebyggelsebakeksisterendebebyggelse eller veg.for alle planersomomfattersmåbåthavner, landfesterog adkomstunntattfra byggegrensenmot sjø.byggegrensemot offentligevann-og avløpsanleggfastsettestil minst 4m Plankrav ( 11-9pkt.1) Førfradelingog byggetillatelseskaldetutarbeidetreguleringsplan. For reguleringsplanersomkanfå vesentligevirkningerfor miljø og samfunnskal planbeskrivelsengi ensærskiltvurderingog beskrivelseav dette konsekvensvurdering. ( plan-og bygningsloven 4-2). Spørsmålom behovfor utbyggingsavtalertasopppå oppstartmøte(forhåndskonferanse)medkommunenfør planarbeidetblir satti gang(jfr i Plan-og bygningsloven) Avklaring angåendestabilitet mot skred ( 11-9,pkt.8) For alle utbyggingsområderskaldetfør reguleringsplanensendespåhøring,foreligge geotekniskdokumentasjonpåat områdethartilfredsstillendestabilitetmot skred Størrelse,lokalisering m.m. ( 11-9,pkt. 5 og 8) Makstomtestørrelser 1 da.det er ikke anledningtil å gjerdeinn tomta,eller bygge frittståendeplattingersomprivatisererområdeteller hindrerfri ferdsel. For områdetf 32 Solumskaldetikke byggeshytterpådyrkajorda. Løsningermedvei, vannog avløpskalværeavklartgjennomreguleringsplanen. Bebyggelsenskalogsåplassereslik at dettashensyntil allmennhetensfrie ferdsel.turstier og naturligadkomsttil strandlinjemåikke bli berørt.bebyggelsenskalligge sålavt som mulig i terrenget,og eventuellefundamentskallukkesinne.maks.pilarhøydesettestil 50cmi flatt terrengog 80 cm i skråttterreng. For punktfesteskalmaks.avstandmellomfritidshusog uthus/anneksvære6meter. Maksimalsamletarealstørrelsefor bebyggelsepåfritidseiendommersettestil BYA 130m²der reguleringsplanforutsetterparkeringlagt til fellesparkeringsplass, og ikke pådenenkelte tomt.der planenforutsettervegfram til egentomt og parkeringpåtomtasettesmaksbya til 166m². Mønehøydenskalværemaks6meter,målt fra gjennomsnittligplanertterrengnivå.

61 8 Vedlegg 5 F 38 Strømhyllodden vestforutsettesutbygdsomkolonihagemedparsellerpåmaks.300m² og maksbya 50m². Maks.antall m² kangjennomreguleringsplanleggingsetteslavereut fra spesiellelandskaps-, kulturlandskaps-,friluftslivs- eller andrehensiktsmessigegrunner.reguleringsplanskalvise adkomst,fritidsboligensplassering,interneveier/stier,parkeringsarealog traseerfor strøm, vannog avløp.planbestemmelsenskalogsåomfattebeskrivelseav terrenginngrep.for den enkeltetomtskaldetleggesvedprofiler av eksisterendeog nytt terrengmedbygning inntegneti sammemålestokk(1:100). Der terrengog adkomstligger til rettefor det,bør universellutformingvurderesfor delerav planområdet.krav til omfangog terrengtilpasningvil kunnevarieremedulike typer fritidsbebyggelseog detkonkreteområdetbebyggelsentenkesplasserti. Vedutarbeidelseav reguleringsplanervil detkunneværeaktueltå fastsettealternativebestemmelserdersomdette finneshensiktsmessig. Valgav alternativebestemmelser skalbegrunnes. Det visesfor øvrig til statensrammeplanfor avkjørsler Miljø- og naturkvaliteter Alle detaljplanerskalutarbeidesmedmål omå leggetil rettefor fremtidsrettedemiljø- og klimaløsninger.detteskaldokumentersi alle nyereguleringsplanforslag. For reguleringsplanersomkanfå vesentligevirkningerfor miljø og samfunnskal planbeskrivelsengi ensærskiltvurderingog beskrivelseav dette konsekvensvurdering. ( plan-og bygningsloven 4-2 og 4-3). Spørsmålom behovfor utbyggingsavtalertasopppå oppstartmøte(forhåndskonferanse)medkommunenfør planarbeidetblir satti gang(jfr i Plan-og bygningsloven) Kulturminner Alle planforslagskalsendeskulturminnemyndighetene(fylkeskommunenog Sametingetil høring).dersomdeter konflikt medkulturminner,måtiltaket omplassereseller avslås Estetikk og utforming Bebyggelseog anleggskalgis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensynm.h.t. plasseringog utforming.dettegjelderfor tiltaket i segselv,og i forhold til omgivelseneog områdetskarakter. Høyderi terrenget,områderfri for vegetasjonsamtsilhuetterbør holdesfri for bebyggelse. Hensynetil lokal byggeskikkbør ivaretas.utformingbør tilpassesnærliggendebygningerog terreng.hovedhusog anneks/uthus/garasjebør ha mestmulig ensartetutforming.

62 9 Vedlegg 5 4. Bebyggelseog anlegg- Offentlig tjenesteyting 4.1 Eksisterendebyggeområderfor offentlig tjenesteyting Område O 1 Spillumshøgda O 4 Sørenget O 5 Skomsvoll O 6 Toppen Fosslandsosen Type bygg Skolebygg Skole/barnehagem.m. Omsorgsboliger Skole/Barnehage 4.1.1Plankrav ( 11-9pkt.1) Førnyetiltak etter 1.6 settesi verk, krevesutarbeidetreguleringsplan Avklaring angåendestabilitet mot skred ( 11-9,pkt.8) For alle utbyggingsområderskaldetfør reguleringsplanensendespåhøring,foreligge geotekniskdokumentasjonpåat områdethartilfredsstillendestabilitetmot skred Universell utforming Alle nyebyggtil offentligeformål skalha universellutformingsomsikrertilgjengelighetfor alle.. Det sammegjelderlekeplasser,parker,torg og fortau/gater/veier Klima- og miljøkvaliteter Alle detaljplanerskalutarbeidesmedmål omå leggetil rettefor fremtidsrettedemiljø- og klimaløsninger.detteskaldokumentersi alle nyereguleringsplanforslag. For reguleringsplanersomkanfå vesentligevirkningerfor miljø og samfunnskal planbeskrivelsengi ensærskiltvurderingog beskrivelseav dette konsekvensvurdering. ( plan-og bygningsloven 4-2). Spørsmålom behovfor utbyggingsavtalertasopppå oppstartmøte(forhåndskonferanse)medkommunenfør planarbeidetblir satti gang(jfr i Plan-og bygningsloven) Kulturminner Alle planforslagskalsendeskulturminnemyndighetene(fylkeskommunenog Sametingetil høring).dersomdeter konflikt medkulturminner,måtiltaket omplassereseller avslås Estetikk og utforming Bebyggelseog anleggbør gis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensyn. Utformingenbør tilpassesnærliggendebygningerog terreng Støy Det visestil Retningslinjerfor støyi arealplanlegginga (TA-1442)og Veiledertil Miljødepartementetsretningslinjefor behandlingav støyi arealplanlegginga (støyretningslinjen) (TA-211/2005).

63 10 Vedlegg 5 5. Bebyggelseog anlegg- Råstoffutvinning 5.1 Nye byggeområderfor råstoffutvinning Innspill nr. Område Type råstoff Plankrav R 1 1,3,6 Kattmarkfjellet- Isberghaugen Stein Reguleringsplan R 2 2 Lendamarka Stein Reguleringsplan R Trettvikberga Stein Reguleringsplan I reguleringsplanenr2lendamarkabør dettasinn ensetningi bestemmelseneomstoppi aktivitetetnnår detflyttesrein. Eksisterendeområderfor råstoffutvinningsomharnæringsmessigbetydning,er markerti plankartet Krav om reguleringsplan ved uttak og utvidelsem.m. ( 11-9pkt.1) Førdetgis tillatelsetil nyeråstoffområderog vedvesentligutvidelseav eksisterendeuttak, skaldetforeliggegodkjentreguleringsplan.med vesentligutvidelsemenesutvidelseutover5 daeller m³. Eldreeksisterendegrusuttakbør tasvarepå for fremtidiguttak,og ikkebyggesnedeller omdisponerestil andreformå.dettebegrunnesi forventamangelpå tilgjengelige grusreserver, i forhold til forventaframtidig behov. Det visestil Lov om ervervog utvinningav mineralressurser angåendekrav om driftskonsesjonmeddriftsplan. For reguleringsplanersomkanfå vesentligevirkningerfor miljø og samfunnskal planbeskrivelsengi ensærskiltvurderingog beskrivelseav dette konsekvensvurdering. ( plan-og bygningsloven 4-2). Spørsmålom behovfor utbyggingsavtalertasopppå oppstartmøte(forhåndskonferanse)medkommunenfør planarbeidetblir satti gang(jfr i Plan-og bygningsloven). Det visesfor øvrig til statensrammeplanfor avkjørsler Avklaring angåendestabilitet mot skred ( 11-9,pkt.8) For alle utbyggingsområderskaldetfør reguleringsplanensendespåhøring,foreligge geotekniskdokumentasjonpåat områdethartilfredsstillendestabilitetmot skred Kulturminner Alle planforslagskalsendeskulturminnemyndighetene(fylkeskommunenog Sametingetil høring).dersomdeter konflikt medkulturminner,måtiltaket omplassereseller avslås.

64 11 Vedlegg 5 6. Bebyggelseog anlegg- Næringsbebyggelse 6.1 Eksisterendebyggeområderfor næringsbebyggelse Område Aktivitet Byggegrense mot sjø NI 1 Fosslandsosen(Otterøya) Småindustri 0 NI 3 Strandholmenutvid (Vemundvik) Industri 0 NI 4 Heivik utvid (Vemundvik) Turistnæring 0 NI 5 Ramsvika(Vemundvik) Industri 6.1.1Plankrav ( 11-9,pkt. 1) Førnyetiltak etter 1.6 settesi verk, krevesutarbeidetreguleringsplan Avklaring angåendestabilitet mot skred ( 11-9,pkt.8) For alle utbyggingsområderskaldetfør reguleringsplanensendespåhøring,foreligge geotekniskdokumentasjonpåat områdethartilfredsstillendestabilitetmot skred Universell utforming ( 11-9,pkt.5) Alle nyebyggtil næringsformålskalhauniversellutformingsomsikrertilgjengelighetfor alle Kulturminner Alle planforslagskalsendeskulturminnemyndighetene(fylkeskommunenog Sametingetil høring).dersomdeter konflikt medkulturminner,måtiltaket omplassereseller avslås Estetikk Bebyggelseog anleggbør gis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensyn. Utformingenbør tilpassesnærliggendebygningerog terreng. 7. Bebyggelseog anlegg Fritids- og turistformål 7.1 Nye byggeområderfor fritids- og turistformål Områder: Innspill nr. Bygge -grensemot sjø Plankrav FT 1 Odden- Elvalandet Reguleringsplan FT 2Alte - Otterøya 07/ Avklaring angåendestabilitet mot skred ( 11-9,pkt.8) For alle utbyggingsområderskaldetfør reguleringsplanensendespåhøring,foreligge geotekniskdokumentasjonpåat områdethartilfredsstillendestabilitetmot skred.

65 12 Vedlegg Kulturminner Alle planforslagskalsendeskulturminnemyndighetene(fylkeskommunenog Sametingetil høring).dersomdeter konflikt medkulturminner,måtiltaket omplassereseller avslås Estetikk Bebyggelseog anleggbør gis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensyn. Utformingenbør tilpassesnærliggendebygningerog terreng. 8. LNFR- områder 8.1 Bestemmelserog retningslinjer for ny bebyggelse innenfor LNFR områdene 8.1.1Byggegrenselangssjø og vassdrag( 11-11,pkt. 4 og 5) Det gis unntakfra byggegrenselangssjøfor oppføringav nødvendigebygningerog anlegg knyttatil landbruk,reindrift, fiske, akvakulturog anleggfor sjøvegsferdsel. Langsvarig vernavassdragsettesbyggegrensentil 100meter.ByggegrenselangsBogna ovenforbruaoverfv.17, og Sævikelva,settestil 50meter.Det er ikke tillatt medoppføringav ny fritids- nærings-eller boligbebyggelseinnenfor50- metersgrensen. Unntatter bebyggelse og anleggnødvendigfor stedbunde næring,tilbygg til eksisterendebolig-, fritids- og næringsbygg,samtoppføringav ny bygningetterbranneller naturødeleggelse. For områderderdetalleredeer bebyggels eller vegnærmerestrandlinjeenn100meter,og nærmerevassdragenn50meter,kandetetableresny bebyggelsebakeksisterendebebyggelse eller veg.ny bebyggelsemåikke beslaglegg eller stengeeksisterendepassasjenedtil og langsvannkanten,medmindrealternativpassasj eksisterereller kanetableres. For bebyggelsesombrennernedeller utsettesfor naturkatastrof er byggegrensenikke til hinderfor å setteoppny, tilsvarendebebyggelse. Etablertestier skalsøkesivaretatti planlegginga. For alle tiltak i områdetinnenfor50-100meterfra vassdragskaldetpraktiseresenstreng holdningi samsvarmed 1-8. Bruksendringav driftsbygningtil fritidsformål er å betraktesomoppføringav ny bebyggelse. For unntakvisesdettil avsnittetom Eldre bryggerog sjøhus 8.1.2Hensyntil jordvern, reindrift og stedbundennæring Dyrka eller dyrkbarjord skalikkenyttestil andreformål. Utbyggingskalikkekommei konflikt medvesentligereindriftsinteressersomflyttleier,trekkleier,kalvingsområder,eller ved innskrenking/oppdelingav viktigebeiteområder.etableringav nyeområdermedsjønære fritidshusmedtilhørendeflytebryggerosv.skalikkekommei konflikt medviktigeområderfor fiske,havbrukeller ferdseltil sjøs.

66 13 Vedlegg Viktige miljø- og naturkvaliteter Vedvurderingav nyeutbyggingstiltakskalensøkeå unngåinngrepi områdersomhar viktige kvaliteterm.h.t.vilt, biologiskmangfold,prioriterte naturtyperog kulturlandskap. Det visestil Kart og miljødata,naturbase 8.1.4Kulturminner Alle søknaderom utbyggingstiltakskalsendeskulturminnemyndighetene(fylkeskommunen og Sametinget)til høring. Dersomdeter konflikt medkulturminner,måtiltaket omplassereseller avslås Estetikk og utforming Bebyggelseog anleggskalgis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensynm.h.t. plasseringog utforming.dettegjelderfor tiltaket i segselv,og i forhold til omgivelseneog områdetskarakter. Høyderi terrenget,områderfri for vegetasjonsamtsilhuetterbør holdesfri for bebyggelse. Hensynetil lokal byggeskikkbør ivaretas.utformingbør tilpassesnærliggendebygningerog terreng.hovedhusog uthus/garasjebør ha mestmulig ensartetutforming Hensynettil folkehelse Arealressurseneskalforvaltesslik at befolkningenshelsefremmes.i forbindelsemed helsevurderingertenkeshelsei vid forstand.det vil si at detikkebarefokuserespå risikofaktorersommåfjernesfor å unngåskader,sykdommerog lidelse.like viktig er detå sepå faktorersomfremmerhelse. Det visestil Lov om helsetjenester i kommunen,medtilhørendeforskrift om miljørettet helsevern. Gjelderogsåfor 8.4LNFR b- Ny områderfor spredtbebyggelse. 8.2 Bestemmelserog retningslinjer for eksisterendespredt boligbebyggelse innenfor LNFR- områdene 8.2.1Utnyttingsgrad av tomta ( 11-9,pkt. 5) For eneboligtomterer gradav utnyttinger fastsatttil maks.30.%bya. Maksbebygdareal for eneboligtomtersettestil 300m². Det visesfor øvrig til bestemmelsergitt i tekniskforskrift Byggegrense( 11-9pkt.5) Byggegrensemot offentligevann-og avløpsanleggfastsettestil minst4m. Eksisterendebebyggelsekanikke utvidesslik at denkommernærmeresjøenennopprinnelig bebyggelse. Det visestil KSStandardabonnementsvilkår for vannog avløp;administrativebestemmelser vedtattav Namsoskommunestyre.

67 14 Vedlegg Estetikk og utforming Bebyggelseog anleggskalgis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensynm.h.t. plasseringog utforming.dettegjelderfor tiltaket i segselv,og i forhold til omgivelseneog områdetskarakter. Hensynetil lokal byggeskikkbør ivaretas.utformingbør tilpassesnærliggendebygningerog terreng.hovedhusog uthus/garasjebør ha mestmulig ensartetutforming Trafikksikkerhet Hensynetil trafikksikkerhetskalivaretas Støy Det visestil Retningslinjerfor støyi arealplanlegginga (TA-1442)og Veiledertil Miljødepartementetsretningslinjefor behandlingav støyi arealplanlegginga (støyretningslinjen) (TA-211/2005). 8.3 Bestemmelserog retningslinjer for eksisterendespredt fritidsbebyggelse innenfor LNFR - områdene 8.3.1Byggegrense( 11-9pkt.5) Byggegrensemot offentligevann-og avløpsanleggfastsettestil minst4 m. Eksisterendebebyggelsekanikke utvidesslik at denkommernærmeresjøenennopprinnelig bebyggelse Utbyggingsvolum,miljøkvaliteter m.m. ( 11-9pkt. 5 og 6) Maksimalsamletarealstørrelsefor bebyggelsepåfritidseiendommersettestil BYA 130m²der parkeringer lagt utenomegenfradelttomt.der deter vegfram til egentomt og parkeringpå tomtasettesmaksbya til 166m². Byggearealetinkludereralle formerfor målbartareal,jfr. NS 3940(arealog volumberegningerfor bygninger).mønehøydenskalværemaks6 m, målt fra gjennomsnittlig planertterrengnivå. Bebyggelsenskalutformesslik at dettashensyntil allmennhetensfrie ferdsel.turstierog naturligadkomsttil strandlinjemåikke bli berørt.bebyggelsenskalligge sålavt sommulig i terrenget,og eventuellefundamentskallukkesinne.sakerskalvedleggesprofiler av eksisterendeog nytt terrengmedbygninginntegneti sammemålestokk(1:100).maks. pilarhøydesettestil 50 cm i flatt terrengog 80 cm i skråttterreng. Det er ikke anledningtil å gjerdeinn tomtaeller byggefrittståendeplattinger.terrengog vegetasjonrundtbebyggelsenskali størstmulig gradivaretas Estetikk og utforming Bebyggelseog anleggskalgis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensynm.h.t. plasseringog utforming.dettegjelderfor tiltaket i segselv,og i forhold til omgivelseneog områdetskarakter.

68 15 Vedlegg 5 Hensynetil lokal byggeskikkbør ivaretas.utformingbør tilpassesnærliggendebygningerog terreng. 8.4 LNFR b- Nye områder for spredt boligbebyggelse( 11-7,pkt.5b) Områder Innspill nr Antall nye boliger LNFRb 1 Botnan 4 LNFRb 2 Bangdalen 4 LNFRb 3 Hovika 21 2 LNFRb 4 Hammarsøya LNFRb 5 Selnes 23 og 79 2 LNFRb 6 Andsjøen LNFB LNFRb 7 Reitan Bestemmelserfor LNFRb områder ( 11-9pkt. 4, 5 og 6; og 11-11,pkt.1og 2) - Førdetgis delingstillatelseskaldetleggesfram dokumentasjonpåat områdethar tilfredsstillendestabilitet. - Maksbebygdarealfor bolig settestil 300m² - Byggegrensemot offentlig vann-og avløpsledningsettestil 4meter - Det skalikke byggespådyrkaeller dyrkbarjord. - Utbyggingskalikke kommei konflikt medflyttleier for rein. - Bebyggelseskalleggesutenomarealersomharviktige kvaliteterm.h.t.vilt, biologisk mangfold,prioritertenaturtyperog kulturlandskap. Maks.arealfor bolig omfatterbolig, parkeringsplassog lekeareal. - Strømframføringbør løsesvedjordkabel 8.4.2Kulturminner Alle søknaderom utbyggingstiltakskalsendeskulturminnemyndighetene(fylkeskommunen og Sametinget)til høring. Dersomdeter konflikt medkulturminner,måtiltaket omplassereseller avslås Estetikk og utforming Bebyggelseog anleggskalgis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensynm.h.t. plasseringog utforming.dettegjelderfor tiltaket i segselv,og i forhold til omgivelseneog områdetskarakter. Høyderi terrenget,områderfri for vegetasjonsamtsilhuetterbør holdesfri for bebyggelse. Hensynetil lokal byggeskikkbør ivaretas.utformingbør tilpassesnærliggendebygningerog terreng.hovedhusog uthus/garasjebør ha mestmulig ensartetutforming Hensynettil folkehelse Arealressurseneskalforvaltesslik at befolkningenshelsefremmes.i forbindelsemed helsevurderingertenkeshelsei vid forstand.det vil si at detikkebarefokuserespå

69 16 Vedlegg 5 risikofaktorersommåfjernesfor å unngåskader,sykdommerog lidelse.like viktig er detå sepå faktorersomfremmerhelse. Det visestil Lov om helsetjenester i kommunen,medtilhørendeforskrift om miljørettet helsevern 8.4.5Trafikksikkerhet Hensynetil trafikksikkerhetskalivaretas. Det visesforøvrig til Statensrammeplanfor avkjørsler. 8.5 LNFRf Nye områder for spredt fritidsbebyggelse( 11-7,pkt.5b) Områder Innspill nr Antall nye tomter for fritidshus LNFRf 1 Leirvika på LNFF Hoddøya LNFRf 2 Hamnes 95 2 LNFRf 3 Leirvika i 6 og 48 1 Botnan LNFRf 4 Kattmarka LNFRf 5 Bangdalen utleiehytter LNFF Størrelseog lokalisering m.m. ( 11-9pkt. 4, 5 og 6) Førdetgis delingstillatelseskaldetleggesfram dokumentasjonpåat områdethar tilfredsstillendestabilitet. Makstomtestørrelser 1 da.det er ikke anledningtil å gjerdeinn tomta,eller bygge frittståendeplattinger. Løsningermedvei, vannog avløpskalværeavklartfør detgis byggetillatelse. Maksimalsamletarealstørrelsefor bebyggelsepåfritidseiendommersettestil BYA 130m²der parkeringforutsetteslagt utenomegenfradelttomt.derdetforutsettervegfram til egentomt og parkeringpåtomtasettesmaksbya til 148m².Byggearealet inkludereralle formerfor målbartareal,jfr. NS 3940(arealog volumberegningerfor bygninger).mønehøydenskal væremaks6m, målt fra gjennomsnittligplanertterrengnivå. Utbyggingskalikke kommei konflikt medflyttleier for rein. Bebyggelsenskalogsåplasseres slik at dettashensyntil allmennhetensfrie ferdsel. Bebyggelsenskalligge sålavt sommulig i terrenget,og eventuellefundamentskallukkesinne.maks.pilarhøydesettestil 50 cm i flatt terrengog 80cmi skråttterreng. For punktfesteskalmaks.avstandmellomfritidshusog uthusvære6 meter. Denenkeltetomt kanbebyggesmedfritidshusog uthus.

70 17 Vedlegg 5 Bebyggelseog anleggskalgis godehelhetsløsningersomivaretar estetiskehensynm.h.t. plasseringog utforming.dettegjelderfor tiltaket i segselv,og i forhold til omgivelseneog områdetskarakter. For denenkeltetomtskaldetleggesvedprofiler av eksisterendeog nytt terrengmedbygning inntegneti sammemålestokk(1:100). 8.6 LNFRe Nye områder for spredt næringsbebyggelseenergiproduksjon ( 11-7,pkt.5b) Det visestil Planbeskrivelse,konsekvensutredningog ROS-analyse,Pkt. 2.8 og Lokal energiutredningfor Namsoskommunefra I konsekvensutredningen er detforetattenforeløpigvurderingav i alt 5 innkomneinnspill til nyeområderfor kraftproduksjon/småkraftverk(områdenelnfre1 LNFRe5).I tillegg er dettatt meddefem områdenesomifølge energiutredningafra 2009er sattsomdemest lønnsomme.alle defem sisteligger innenforet begrensaområdevedekorndaleni Botnan. For områdetlnfre6 vassdragsnummer Zer søknadom utbyggingtil behandling hosnve Nye områder for kraftproduksjon Område, type Stedsnavn Objektnr. i energiutredning fra NTE 2009 Vassdragsnr LNFRe1,småkraftverk Høkneselva xx xx LNFRe2 Innerengelva LNFRe3 Survika,Otterøya xx xx LNFRe4 Ottervika,Otterøya xx xx LNFRe5 Krokneset,Otterøya xx xx LNFRe6 Ekorndalen,Botnan Z LNFRe7 Ekorndalen,Botnan Z LNFRe8 Ekorndalen,Botnan Z LNFRe9 Ekorndalen,Botnan Z LNFRe10 Ekorndalen,Botnan Z Utbyggingskalikkekommei konflikt medflyttleier for rein. 9. Retningslinjer for dispensasjonsbehandling. 9.1Alle holmer og øyer unntatt Hoddøya,Otterøya og Elvalandet; skalholdesfri for bebyggelse.avhensyntil særligsterkebrukerinteresserer detikketillatt medoppføringav ny spredtboligbebyggelse,oppføringav ny eller vesentligutvidelseav eksisterendefritidsbebyggelse. For bebyggelsesombrennernedeller utsettesfor naturkatastrofekandetvurdereså setteopp ny,tilsvarendebebyggelse.

71 18 Vedlegg Geotekniskeretningslinjer. Før detgis delingstillatelse,eller byggetillatelsefor nyebyggmedpersonopphold,skaldet leggesfram geotekniskdokumentasjonpå at områdethar tilfredsstillendestabilitetmotskred. Det visestil hensynssoner for skredog flom, medtilhørendeog retningslinjerbestemmelser. Det visesvideretil NVEs retningslinjerfor Planleggingog utbyggingi fareområderlangs vassdragnr 1/2008,sistrevidert Oversiktovergjennomførtegeotekniske undersøkelser i kommunenvil bli tilgjengeligpåkommunensintranett. 9.3Vurdering av andre hensynm.h.t. risiko og sårbarhet. I Namsoskommuneer detbareforetattradonmålingeri Botnan(Rapportom bakgrunns -strålingi Botnan,Namsoskommunefra juni 1991).Det foreliggeringensystematisk kartleggingav restenav kommunen,og risikonivåeter derforukjent.for hensyntil støyvises dettil Retningslinjerfor støyi arealplanlegginga (TA-1442)og Veiledertil Miljødepartementetsretningslinjefor behandlingav støyi arealplanlegginga (støyretningslinjen) (TA-211/2005). 9.4 Hensynettil automatisk frededekulturminner Lov om kulturminnergjelderuavkorteti helekommunen.det visesspesielttil 3, 1.leddog 8, 1.ledd.Alle søknaderom utbyggingstiltakskalsendeskulturminnemyndighetene. Overordnamyndigheter Nord-TrøndelagFylkeskommuneog Sametinget. For kulturminneri fjæresoneog sjøer Vitenskapsmuseet overordnamyndighet. Dersomdeter konflikt medkulturminner,måtiltaket omplassereseller avslås. 9.5 Leke og oppholdsareal. Vedsøknadomtilleggstomteller nyeboligtomter,skalområdersomer brukt til/ egnatil leik og oppholdtasvarepå eller erstattesav annetegnet/tilsvarendeareal.arealerog anlegg sombrukesav barn og ungeskalværesikretmotforurensning,støy,trafikkfareog annen helsefare.arealetskalkunnebrukesav alle aldersgrupper,og gi mulighetfor samhandling mellombarn, ungeog voksne. 9.6 Barn og ungesmedvirkning m.m. Barn og ungesinteresserskal synliggjøresi planleggingen. Detteer gitt økt fokusi ny plan-og bygningslov.det visestil lovens 5-1 Medvirkning;. Kommunenharet særligansvarfor å sikreaktiv medvirkningfra gruppersomkrever spesielletilrettelegging,herunderbarnog unge Det visesogsåtil rikspolitiskeretningslinjerfor barnog ungesinteresseri planleggingen (Miljøverndepartementets rundskrivt-2/08om barnog planlegging)og kommunens delegasjonsreglement for behandlingav sakeretterplan-og bygningsloven,sistrevidert For områderhvor deter etablertvelforeninger,skaldissegis anledningtil å uttaleseg. 9.7 Jernbane,vei, vann- og avløp. På bakgrunnav at detikkeer tatt endeligstilling til Namdalsbanensframtid, bør detikke planleggesnyetiltak innenfor30 meterfra nærmestesporsmidtlinje. Det visestil bestemmelserog retningslinjergitt kommunensvann-og avløpsplan. Det visesvideretil statensrammeplanfor avkjørsler.

72 19 Vedlegg Eldre brygger og sjøhus Eldresjøhus/bryggerbygdfør 1965somikkelengerer i bruk til næringsformål,kanunder visseforutsetningeromdisponerestil fritidshuseller reiselivsformål. Følgendemomenterkantilleggesvekt: - Eksisterendebygger enbryggedelvisbygdpå påler eller berg.naustomfattesikkeav bestemmelsen, jfr. Avsnitt7). - Bruksendringenmåikkeværetil ulempefor stedbunde næring. - Mindre byggkanutvidestil et total BYApå til sammen70 m² - Det praktiseresenstrengholdningtil utformingvedrestaurering. - Det skalnyttestradisjonellebyggematerialersomnatursteini fundamentog trekledningpå vegg,nøkternvindussettingog tradisjoneltfargevalg - På tak skalbenyttesmaterialesomikkegir blankeeller reflekterendetakflater. - Det skalleggesvektpå minstmulig inngrep,bådepå land og vedfundamenteringi sjø. 9.9 Naust Veddispensasjonsbehandling skalfølgendemomentertilleggesvekt: - Ny naustbebyggelse leggesfortrinnsvissomfellesområderi tilknytningtil eksisterende naustbebyggelse. - Bygningeller adkomstmåikkemedføredrifts- eller miljømessigeulemperfor stedbunde næring. - Byggingeller adkomstmåikkekommei konflikt medviktig områdefor vilt, biologisk mangfold,reindrift eller kulturminner - Selvstendigetomterskalikkeværeover150m².Naustskalha saltakmedtakvinkel mellom20ºog 35º,maksmønehøyde5 m og maksgrunnflate30 m².materialvalgog fargevalgskalværei samsvarmedlokal byggeskikkfor naust. Der ny naustbebyggels etableresi tilknytningtil eksisterende, skalutforming,materialvalgog fargeværetilpassetdenne,hvisdetfra før er enenhetligutforming. - Naustkanikkeinnredesfor opphold.vindussettingskalværeminimal,og i samsvar medgodkjentbruk.naustkanikkeomdisponerestil fritidsbolig eller bolig. - Tomtakanikkegjerdesinn. Det er ikkeanledningtil byggingav platteringereller andreutvendigefasteinnretninger,utovernødvendigbåtopptrekk. 9.10Bruksendring av eksisterendebygg på landbrukseiendom Bruksendringav eksisterendebyggpå landbrukseiendomkantillates når bruksendringene ikkeer til ulempefor drifta av landbrukseiendommeneller medførervesentligulempefor omgivelsenesomfor eksempelstøy,støv,lukt og hvor tiltaket ikkeinnebærerfradeling. Tillatelsengjelderikkebruksendringav eksisterendebyggpå landbrukseiendomsomligger i 100-metersbeltet langssjøog/ellerberørerandreregionale/nasjonalemiljøverdier. Arealkrevendehandel/virksomhetkanikkefinnestedmedhjemmeli bestemmelsen. Tiltaket måikkemedføreendringav bygningersomførertil konflikt medviktigekaraktertrekkfor bebyggelseog gårdstun.

73 20 Vedlegg Generellesaksbehandlingsregler 10.1Flom og skred Det visestil hensynssoner for skredog flom, medtilhørendeog retningslinjerbestemmelser. Det visesvideretil NVEs retningslinjerfor Planleggingog utbyggingi fareområderlangs vassdragnr 1/2008,sistrevidert Oversiktovergjennomførtegeotekniske undersøkelser i kommunenvil bli tilgjengeligpåkommunensintranett. 10.2Radon og støy I Namsoskommuneer detbareforetattradonmålingeri Botnan(Rapportom bakgrunnsstrålingi Botnan,Namsoskommunefra juni 1991).Det foreliggeringensystematisk kartleggingav restenav kommunen,og risikonivåeter derforukjent.for hensyntil støyvises dettil Retningslinjerfor støyi arealplanlegginga (TA-1442)og Veiledertil Miljødepartementetsretningslinjefor behandlingav støyi arealplanlegginga (støyretningslinjen) (TA-211/2005). 10.3Havnivåstigning Sannsynlighavstigningpågrunnav klimaendringerskalvurderesvedsøknaderom nyetiltak for områderhvor deter aktuelt.vurderingengjøresmedgrunnlagi rapporten Havnivåstigning.Estimaterav fremtidig havnivåstigningi norskekystkommuner utgitt av Bjerknessenteret påoppdragfra Sekretariatetfor klimatilpasning.rapportengir kommunevisetall for mulig havstigningi år 2050og år 2100,samtvurderingav nivåerved stormflo. 10.4Automatisk frededekulturminner Lov om kulturminnergjelderuavkorteti helekommunen.det visesspesielttil 3, 1.leddog 8, 1.ledd.Alle søknaderom utbyggingstiltakskalsendeskulturminnemyndighetene. Overordnamyndigheter Nord-TrøndelagFylkeskommuneog Sametinget. For kulturminneri fjæresoneog sjøer Vitenskapsmuseet overordnamyndighet. Dersomdeter konflikt medkulturminner,måtiltaket omplassereseller avslås. 10.5Forhold somberører NamsosLufthavn For forhold somberørernamsoslufthavn,visertil følgendevedlegg(dok.17, sak 2010/5124): Vedlegg1: Byggerestriksjonskart (BRA- kart) for NamsosLufthavndatert Vedlegg 2: Normalsaksgangi forhold til utsjekkingmot hinderflaterrundtrullebaneni byggerestriksjonskartet (BRA- kart) fra Avinor, datert ,jfr. 10-1i Forskrift om utformingav storeflyplasser,bssle 3-2. Vedlegg3: Normalsaksgangi forhold til utsjekkingmot hinderflaterrundtnavigasjonsanleggene i byggerestriksjonskart (BRA- kart) fra Avinor, datert Definisjoner Stierog tråkk er traseersomer blitt til gjennomtråkk og bruk gjennommangeår.ingen spesiellopparbeidingligger til grunnfor dannelsenav traseen.bruksbreddenvariereretter terrenget.stierskalikke opparbeidesbortsettfra evt. utbedringav våtepartierog partiermed liten slitestyrke. Kommunenhardefinertannekssom bygning medrom for opphold;somkjøkken,soverom, stue,badmv.

74 21 Vedlegg Behandling av søknaderom dispensasjon Dispensasjonkrevergrunngittsøknad.Kommunenkangi varig eller midlertidig dispensasjon fra plankartog bestemmelser fastsatti eller i medholdav Lov om planleggingog byggesaksbehandlingav Dispensasjonsbehandling er hjemlai lovenskapittel19. Myndighettil å gi dispensasjonerer lagt til Utvalg for drift. Kurantesakerer delegerttil rådmannenå avgjøre.det visestil kommunensdelegasjonsreglement for behandlingav saker etterplan-og bygningsloven.vedtattav kommunestyret ,sistrevidertog vedtattav kommunestyret Seretningslinjerfor dispensasjonsbehandling pkt. 9 side Bruk og vern av sjø og vassdrag 11.1Områder for natur, ferdsel,fiske, friluftsliv og akvakultur Innledning Innenforområdet Bruk og vernav sjøog vassdrag var vedtattplantemavedrevisjonav arealplanenbegrensatil nyeområderfor småbåthavner, kraftutbyggingog småbåthavnapå Spillum. For ledninger/røri sjøgjelderat disseikke tillatesdersomdekanmedførehinderfor ankring. For arealplani sjøvidereføresforøvrig planvedtatti 2003,menplankarteter korrigertfor endringersomfølgerav dispensasjonssaker somer vedtattetterplanvedtaketfra NFFFA - områder fra vedtatt plan Flerbruksområdemedhøgverdi for flere brukstyper.fiske,friluftsliv, ferdsel,naturog akvakulturlikestilles.tiltak og inngrepmåikke værei konflikt medangitteformål. Områdeneåpnerfor enflerbruk, medhavbruksomenav flere bruksområder.det er ikke fremkommetat andrespesielleinteresser,somvil værei konflikt medakvakultur etableringereller -utvidelserfinnesi området. NFFFA1 NFFFA2 NFFFA3 NFFFA5 NFFFA6 NFFFA7 NFFFA8 NFFFA9 NFFFA12 NFFFA13 NFFFA14 NFFFA15 NFFFA16 NFFFA17 NFFFA18 Skorstad Alte Frøvarp Kallkløyva Finnangerøya Barøya Årvika Ølenvika Ytre Hoddøya HoddøyaI Sundsøya HoddøyaII Håkilan Storsteinbekken Stangaroa

75 22 Vedlegg Akvakulturområder - eksisterendelokaliteter Eksisterendelokaliteter for akvakultur A 1 Reindalsholmen(Reindalen):Lokalitet 13903Reinsholmen,tillatelseNTN 0312 A 2 Lennavika(SkorstadI): Lokalitet 13906Lennavika,tillatelseNTN 0315 A 3 Borgsvika(SkorstadII): Lokalitet 13905Borgsvika,tillatelseNTN 0302 A 8 Ølenvika:Lokalitet 13749Ølenvika,tillatelseNTN 0010,NTN 0013,NTN 0016,SFT 0018,SFT0019 A 10 Vikan: Lokalitet12670VikanAkvavet,tillatelseNTN 0011,NTN 0014 A 11 Blikengfjorden(Haltneset):Lokalitet 13274Blikkengfjorden,tillatelseNTN 0307 A 12 Hestvika(Ytre Hoddøya):Lokalitet 13582Hestvik,tillatelseNTN 0314 A 13 Håkilan:Lokalitet 13744Håkilan,tillatelseNTN 0313 A 14 Huken(HukenN): Lokalitet 13509Huken/Hoddøy,tillatelseNTN 0308 A 15 Landfallvika:Lokalitet 12667Landfallvika, tillatelsentn 0309 A 16 Bekkavika:Lokalitet 16496Bekkavika,tillatelseNTN 0311 A 17 A 18 Saltkjelvika:Lokalitet 13748,tillatelseNTN 0016,STR0005,STR0021 Årnes:Lokalitet ,tillatelseNTN 003,NTN 0010,NTN 0013,NTN 0016,STR 0003,STR0007 A 19 Røyklibotn:Lokalitet 10412Røyklibotn,tillatelseNTN 0006 A 20 Survika:Lokalitet 12672Survik, tillatelsentn 0007 A 21 Årvika: Lokalitet 10406Årvik, tillatelsentn 0002 A 22 Skorstad:Lokalitet 13739Skorstad,tillatelseNTN 0015 A 23 Lennavika:Lokalitet Lennavik13742,tillatelseNTN 0009 Etterat planfra 2003ble vedtatt,er detgitt dispensasjonfor to områderfor oppdrettav skjell vedhaltnesetvedblikengfjorden. 11.2Småbåthavner,flytebrygger og fortøyninger Nye områder for småbåthavner Område Nytt anleggeller utvidelseav Plankrav eksisterende S 1 Vesti Nytt anlegg Reguleringsplan Saudalen S 2 Kattmarka Nytt anlegg Reguleringsplan S 3 Lødding Nytt anlegg Reguleringsplan S 4 Høknesneset Nytt anlegg Reguleringsendring S 5 Fjærbotn Nytt anlegg Reguleringsplan S 6 Bangsundbotn Utvidelseav eksisterendeanlegg Reguleringsplan Bestemmelserfor etablering av småbåthavner( 11-9,pkt.1) Førdetgis tillatelsetil bygging,krevesutarbeidetreguleringsplan.

76 23 Vedlegg 5 Etableringav småbåthavnermåikkekommei konflikt medkablereller rørledningeri sjø. Kvalitet på anleggog forankringmåtilpassesværog vind slik at enunngårhavari og forsøpling. TiltaketkreverogsåbehandlingetterHavne-og farvannsloven Retningslinjer for dispensasjonsbehandling. Følgendemomenterkantilleggesvekt: - landområdeti tilknytningtil flytebryggemåikkeprivatiseresvedfor eksempeletableringav plattinger,gjerdeeller lignende - sprengningstiltaki forbindelsemedbrygge/flytebryggetillates normaltikke - anleggetmåikkehindrefri ferdseli strandsonen,og leggesi godavstandfra turområder,badeplasserog fiskeplasser - etableringenmåikkekommei konflikt medkablereller rørledningeri sjøen - kvalitetpå anleggog forankringmåtilpassesværog vind slik at enunngårhavari og forsøpling - anleggsomikkelengerer i bruk skalfjernes,og områdetryddes - tiltaket kreverogsåbehandlingetterhavne-og farvannsloven. -vedeventuellokaliseringav flytebryggeri rekreasjons-og friluftsområderog naturlige ilandsstigningsplasser, bør detstilleskrav omallmenntilgang til ombord- og ilandstigning 12 Hensynssoner Følgendehensynssonerer lagt inn i plankartet: 12.1Friluftsområder i sjø og strandsone( 11-8pkt. c) NS 1. Sauøya,Finnangerøya,Barøya NS 2. Gåsøyene NS 3. Sørråsa NS 4. Røyklibotn OmrådeneNS1 til NS4 er NFFF -områderhvor hensynetil friluftsliv skaltilleggesstor vekt 12.2Områder hvor friluftsliv er dominerende( 11-8,pkt. c) N 1. Øverrønningen,Bangdalen N 2. Bangsund N 3. Kalvøya N 4. Spillumsfjellet N 5. Bymarka N 6. Guldalsfjellet/Byåsen N 7. Ekornøra N 8. Røbergvika- Leirvika N 9. Skomsvoll N 10. Flymyran N 11. Fosslandsosen

77 24 Vedlegg 5 N 12.Årnes N 13.Aglen N 14.BadeplassvedSolneset N 15.BadeplassvedRamsvikabukta For områdenen 1 N 15børdetikkeforetasinngrepsomredusererområdeneskvalitetfor rekreasjonog friluftsliv. For områdene4, 12 og 13 skalspesieltunngåsinngrep som redusererkvalitetenpå områdenesombadeplasser. 12.3Flyttleier og drivingsleier for tamrein ( 11-8,pkt. c) Oppsamlingsplasser og flytteleier for tamreinsikresmot inngrepsomhindrerflytting, slik at framtidig bruk av reinbeitearealenei kommunenkanivaretas. 12.4Sikringssonenedslagsfeltfor drikkevannskilder ( 11-8pkt. a) D 1 Tavlåa/Barstadvatnet D 2 Løddingvatnet D 3 Survika D 4 Krokvatnet D 5 Skorstad D 6 Setervatnet D 7 Aglenvatnet Tiltak eller aktivitetersomforringer utnyttelsesmulighetene vil ikkeværei samsvarmed planen.nve og kommunehelsetjenesten er berørteparter.for Tavlåvassdraget visesdettil egneklausuleringsbestemmelser for å sikrevannkildenmot forurensendetiltak Faresonefor kvikkleireskred og steinskred( 11-8,pkt. a) For områdersomligger innenforhensynssonefor skredfare,mådetfor all ny bebyggelsesom medførervarig personoppholdforeliggegeotekniskdokumentasjonpåat områdethar tilfredsstillendestabilitet.førreguleringsplanvedtas,skaldetforeliggegeoteknisk dokumentasjonpåat områdethartilfredsstillendestabilitet.for tiltak etter 1.6 somikke medførerpersonoppholdskaldetforeliggeenanalyse/vurderingav sikkerhetsmessigehensyn nårdetgjelderkvikkleireskredog steinskred. Dersomdeter behovfor sikringstiltakog/ellerrisikoreduserendetiltak i beredskapsmessig sammenheng, skaldisseværebeskreveti reguleringsplanen, og væreetablertfør utbygging kaniverksettes. For privatetiltak er dettiltakshaversomharplikt til å leggefram slik dokumentasjon. For oppdaterteskredsonekart for steinskredog kvikkleireskredvisesdettil Det visesvideretil NVEs retningslinjerfor Planleggingog utbyggingi fareområderlangs vassdragnr 1/2008,sistrevidert Oversiktovergjennomførtegeotekniske undersøkelser i kommunenvil bli lagt ut påkommunensintranett.

78 25 Vedlegg Faresonefor flom ( 11-8,pkt. a) Hensynssonefor flom dekkeralle områderlangsnamsensomvil bli rammetav en200- årsflom. Det tillates ikke etablering av ny bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn nivået for en 200-årsflom, med mindre det utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse mot flom. Særskilt sårbare samfunnsfunksjoner skal være sikret mot flom med gjentaksintervall 1/1000 (1000- årsflom). I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner og byggesaker må det gjøres en nærmere utredning av flomfaren i henhold til NVE s retningslinje nr.1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. Dersom det er behov for sikringstiltak og/eller risikoreduserende tiltak i beredskapsmessig sammenheng, skal disse være beskrevet i reguleringsplanen og være etablert før utbygging kan igangsettes. 12.7Faresonehovedlinjer for kraftoverføring ( 11-8,pkt. a) Det visestil Forskrift for elektriskeanlegg Forsyningsanlegg1995(ET-1995-FEA-F) 12.8Faresoneområder med forurenset grunn ( 11-8,pkt. a) NedlagtavfallsplassToddum I områderhvor detkartlagt,eller hvor deter mistankeom nedgravdspesialavfall,skal det gjennomføresnærmereundersøkelser, analyseav jordprøver,sigevannog gassmålingerfør iverksettingav tiltak etter StøysoneNamsosLufthavn ( 11-8,pkt. a) Det visestil bestemmelsergitt i 6-4 i Reguleringsplanfor NamsosLufthavnstadfestet medrevisjonav flyplassområde,stadfestet planidentitet Det visesogsåtil Flystøysonekart datert ,notatdatert , SINTEFrapportdatert Båndlagteområder ( 11-8,pkt. d) Naturreservater med vern i h.h.t. egneforskrifter hjemla i Naturmangfoldsloven: V 1 Aldgården V 2 Flottra V 3 Landfallvika V 4 Røyklibotn V 5 Almdalen V 6 Dølaelva Gjeldendeforskrifter for detenkeltenaturreservat finner envedå gåinn pålokaleforskrifter på

79 26 Vedlegg Varig verna vassdag: -Aursunda Forskrift om rikspolitiskeretningslinjerfor vernedevassdragfinner envedå gåinn på Nærmereinformasjonom flerbruksplanenfinnespå Breivikfjellet Vindkraftanlegg midlertidig båndlegging i påventeav endeligvedtakom vindkraftutbygging Områder hvor vedtatte reguleringsplanerfortsatt skal gjelde ( 11-8pkt. f) REGULERINGSPLANER NAMSOS Planermerketmed* inngår i nyereplaner PLANNR fortløpendeettervedtaksdato Planermerketrødtgårut PLAN-NR NAVN IKRAFT 2 Overhallsvegen ØstreBjørum Lavika Fredriksbergparken Bjørum,nytt skoleområde VestreBjørum Prærien * Omr.Østog sørfor Svenskbyen,medindreTiendeholmen * Namsoshavn Vestrebyområdemedendel av Prærien * Gressbenkan Overhallsvegen- grøntfeltvestfor Gulbransonsgtmellom Wergelandsgtog Skolegt 14 Bjørumsklumpen Bjørumsgårdene * Hestmarkaog Hylla * Breivika * Off.toalett,delerav kvartal 5-Namso sentrum Namsossentrum, Gullvikmoen Prestegårdsmyra Spillumlandet * Namsossentrum,Sverresgt Svea Tømmervegen * Tomtfor Felleskjøpet Lauvhammeren Rødekorsheimen Tomt- Hybelbyggfor devideregåendeskoleri Namsos Kammen

80 27 Vedlegg 5 31 Saur,Bangsund Alhussanngnr.8,bnr Lauvhammerhaugen * VegkryssNamdalsvn./Kjærlighetsstien Kleppen,del av gnr.18,bnr Overhallsvegen"utvidelseav Namsoskirkegård" Fossbrenna ØstreBjørum,arealav Namsosprestegårdgnr.17,bnr Kommunalealdersboliger,Carl Gulbransonsgt Tomttil PerHognes,gnr.18,bnr.7Kleppen Husvik gnr.51,bnr.1og 3 (2 omr.- 1.omr.Erstattesav pnr.172) Fossvikagnr.3,bnr.39,Røbergvik/Lodovik Niels Bjørumsgate Østreindustriareal Larsheimen NedreDaltrøa Fossvikagnr.37,bnr St.Hanshaugen Seterdalen Bangsundbarnehage Høknes Haakilan Dølin Østrebyområde Jevikmoengnr.62,bnr Høknes,Kleppen HasselbergpåSkomsvoll ØvreDaltrøa,boligfelt D Guldholmstrandaetp Merranesetsøstside NamsosLufthavn Høknesgravlund DenEvangeliskeLutherskeFrikirke Ytre SpillumstrandadelA Klinga boligområde(opphevetvedrullering av arealplan) Kringkastingstomta Gullvikvegen,revidertutgave Alhusstrand Skorstad-store,gnr.45,bnr Rv.17Bangsund Ramsvikskogen Leirvikmoen,Hoddøya Hoddøyindre Bangsundskoleog idrettsanlegg Skorstad-store,gnr.45,bnr Kjellmyrmoen,Bangsund Katmarkagnr.13,bnr Ytre linje Hestmarka Guldholmstrand/Guldvik,etappeII, alt

81 28 Vedlegg 5 80 VestreHavn Rv.17Nøsthaugen Gamlebyveg,Fossbrennanord Rypnesethyttefelt * Strandlignr.34,bnr Skoglytrøaboligfelt Tiendeholmen Havikvegen,nedredel Guldholmstrandetp.1Fiolvegen Spillumstrandaindustriområde Tømmervikagnr 64 bnr 1 (opphevetvedrullering av arealplan) Lissmoen Skoglyvegen-Yrkesvegen-Rønningåsen Gullholmstrandetp Høknesåsen Smimoen,Bangsundvegen Fosslandsosenalt. 2 (opphevetvedrullering av arealplan) Langøren Tiendeholmenboligprosjekt Vestrehavnboligprosjet * Tiendeholmenboligprosjekt,bebyggelsesplan Kattmarkmoen Andersmobyggefelt,Klinga gnr.23,bnr Guldholmstrandfriområde SmåindustrikvartalN.Bjørumsgt. Delendr Kvartalet:Kirkegt./Sverresgt./Abel Meyersgt./Rollaugsgt Lundsminde Sandvollangnr.64,bnr Sommerfryd Kattmarken2, 13/ Høknesjordet Vestrehavn,omr.Mellom småbåthavnaog Verftsgt Omr.Mellom Overhallsvn./Namdalsvn Strandlignr.34,bnr Parsellav eiendommenklinga gnr.23,bnr.14og Tørbergvika/Oldervika/Hestvikagnr.58,bnr.1,2, * VestreHavn,byggetrinn Rv.17 HP07,Krysstil Høknesåsen Plassenfritidsområdegnr.42,bnr.1og Brannøyagnr.35,bnr Bangsundsmåbåthavn Ny adkomsttil Naumavg.skole Svea,delingsplangnr.20,bnr Tiendeholmenindre Østresideav Verftsgt.Mellom Herlaugsgt.og Bråholmgt Bjørumstranda Vestrehavn BusslommervedReitan,Rv.17HP Fv.466HP01Skomsvoll-Hamnes

82 29 Vedlegg ØvreByåsen Fossbrenna,vinterparkeringGamleByveg Østrehavn Høknesåsen,områdeF - reguleringsendring Lissmoen,Vestbyenbarneskole * Høknesåsen,områdeF Spillumsvikaboligfelt, delingsplanfor gnr.20,bnr Byåsenboligtun,del av gnr.14,bnr Lyktoddenhyttefeltgnr.62,bnr Rv.17HP07Myrvang-Sævik,gang-og sykkelveg Annfinnvika * Saghaugenboligomr.Vestrehavn Rv.17HP07Klingakorsen-Myrvang,gang-og sykkelveg NedreBangsund,gnr.34,bnr Nordtun,gnr.20,bnr LeikearealDigernesvegen/Svea * Annfinnvika,bebyggelsesplan Hildrumsallé Smevikany adkomstvegstrandv.68, alt. C Bjørumgartneri Kvartalet:Kapteinsgt./AbelMeyersgt./Verftsgt,og Namsegt Del av Høknesgbnr Bjørkalandetgnr.6,bnr Olavika Sandvollanhyttefelt-2. Byggetrinn Tangenhyttefelt Saghaugenboligomr.(delerav) reg./bebyggelsesplan Østrebyområde(delerav) Rv 769Hemmingskaretalt. 2: Åpenskjæring Rv 769Høknes-Orientkrysset del 1 og Rv 769Orientkrysset-Toddum Rv 769Spillum-Namdalsvegen Otterøyskytebaneområde NorskeSkog- Østrebydel Rv 769UndergangvedHildrumsalle OmrådetvedBråten Rv.769,BomstasjonPrærien Gammelsaga OmrådetNamsossykeheim LyktoddenII hytteomr NedreSandvikhyttefelt SøndreGaneshytteområdegbnr Strandahytteog campingområde Husvik påotterøya Havikvegen Solsiden ParkeringsplassNamdalshagen Ramsvikahytteområde Finnangerøst.Reiseanleggog bryggeomr.gnr.63bnr

83 30 Vedlegg Finnangervest. Hytteområdeog marina.gnr.63bnr Delerav Dølin/Fossbrenna Bebyggelsesplanfor nytt miljøanleggpåspillum Høknes-Orientkrysset, del Sævikgolfbane BebyggelsesplanNorskeskog,østrebydel,områdeFK2 og FK Klinga steintak SpillumsliaboligområdeB13-Lauvhammeren Spillumshøgda- Namsosbrua Gang-sykkelveglangsfv.459,Kattmarkvegen- Toddum BoligområdepåHøknes,gnr.18,bnr.47og del av bnr Spillum handelspark Gåsnesåsenboligområde Rv 769Lænn- Sørenget Bebyggelsesplanfor del av SpillumsstrandaIndustriområdeGB / Vikatoppenpanorama Verftsgata- strekn.sverresgt.- Tollbugt Gullvika naturbarnehage Østrebyområde- delendring,tomt for ny brannstasjon Vestrehavn, alternativa - Delendring(RockCity) Solsiden- delendring VestreHavn,områdetVerftsgata- Robrygga(Storsenteret) Gartnervegenboområde Fv.17 Gang-/ sykkelvegsævik- Spillumshøgda Fjellbu 47/ Boligtomt 65 /1250,alt Strandabakkenboligområde,del av gnr.56 bnr Saghaugenboligområde,delendringområdeF SaghaugenTerrasse,bebyggelsesplan Larsheimendelendring Klinga gnr 23 bnr 14 delendring Namsos,kommuneplanensarealdel Vedlegg: Vedlegg1: Byggerestriksjonskart (BRA- kart) for NamsosLufthavndatert Vedlegg2: Normalsaksgangi forhold til utsjekkingmot hinderflaterrundtrullebaneni byggerestriksjonskartet (BRA- kart) fra Avinor, datert ,jfr. 10-1i Forskrift om utformingav storeflyplasser,bssle 3-2. Vedlegg3: Normalsaksgangi forhold til utsjekkingmot hinderflaterrundt navgasjonsanleggene i byggerestriksjonskart (BRA- kart) fra Avinor, datert

84 I Vedlegg Fylkesmannen i Nord-Trondelag Saksbehandler: Ragnhild Torsdatter Grønvold Tlf. direkte: E-post: fmntrgr@fylkesmannen.no Deres ref.: 2012/ Var dato: Var ref.: 2013/2111 Arkivnr: Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos Fylkesmannens uttalelse til forslag til reguleringsplan Aglen Hytteområde i Namsos kommune Fylkesmannen viser til oversendelse av Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger som har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har ut fra regionale eller nasjonale jordvernhensyn ingen merknader til planforslaget. Landbruksavdelingen finner imidlertid å ville anføre at det synes å være angitt feil bnr. på eiendommen. Det skal vel være gnr. 62/9 i stedet for 62/18? Miljøvernavdelingen: Planområde er avsatt til fremtidig fritidsformål i kommuneplanens arealdel, benevnt F21. Planen legger opp til 10 fritidsboliger med adkomstveger. Område er småkupert skogsterreng og ligger på nordsida av Aglenvatnet med utsikt mot havet. Ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser har vi ingen merknader til planen. Kommunalavdelingen: Samfunnssikkerhet Det er utført en ROS-analyse samt geotekniske undersøkelser av området og ikke funnet noen særskilt risiko. Ut fra samfunnssikkerhetshensyn har vi ingen merknader til planen. Til plankartet Det er vist hhv. driftsveg, tilkornstveg og hovedveg på kartet. I følge gjeldende tegneregler er det bare aktuelt å skille mellom offentlig eller privat veg. Dvs, at alle kjøreveger har samme tegnforklaring, med eller uten betegnelsen offentlig eller privat veg. Vi foreslår at tegnforklaringen bare viser om det er veg, og om denne er offentlig eller privat. Når det gjelder vegen som er kalt driftsveg, er det sagt at denne også skal kunne brukes av ATV. En driftsveg over landbruksformål vil være i samsvar med formålet, og trenger ikke vises særskilt i tegnforklaringen. Når vegen også skal brukes som atkomst til fritidsboliger, vil denne bruken ikke være i samsvar med formålet, dersom dette er hovedbruken. Det må da velges et formål ut fra hovedbruken av vegen. Ev. tillatelse til kjøring med ATV styres av annet regelverk. Slik vi forstår gjeldende tegneregler i Del 2 Spesifikasjon av tegneregler til Plan- og kartforskriften. kan en bruke landbruk som formål, og dekke opp både jord- og skogbruk. I dette tilfellet er disse formålene vist i kombinasjon, uten at vi kan se at tegnereglene åpner for dette. Formålet bør endres til landbruk, eller velges enten jordbruk eller skogbruk. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 2600 Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: e-post: fmntpost@ fylkesmannen.no Internett: www. fylkesmannen.no/nt

85 Side 2 av 2 Vedlegg 6 Videre mangler det tegnforklaring for grenser for hhv formålsangivelsene og hensynssoner. Dette må rettes opp. Til planbestemmelsene 2: Dersom de innteznede hyttene på kartet ikke skal være rettslig bindende mht. plassering. bør det gå klart fram av planbestemmelsene eller tegnforklaringen at de er ment som illustrasjon. 4: Det åpnes for pulttak. Det bør derfor også angis gesimshoyde. slik at planen også inneholder en høydebestemmelser for denne taktypen. 6: Siste setning må tas ut, da det ikke er anledning til å gi slike bestemmelser etter plan- og bygningsloven. 12: Hører denne til det som er tatt ut av plankartet? 14 og 15: Det kan ikke gis bestemmelser til L - N - F som legger restriksjoner på landbruksdriften. Det kan bare gis bestemmelser om retningslinjer om dette. Se for øvrig Miljøverndeparternentets veileder T-1490 side 59 for hvordan denne muligheten kan brukes. Driftsveg er vist som veg under samferdsel, og har dermed et annet formål. 17: Det er ikke vist noen hensynssone for kulturminner. Det kan derfor ikke gis noen bestemmelse til dette. Bestemmelsen kan imidlertid gis som en generell bestemmelse. men bør da settes under en annen overskrift. Med hilsen Sissel E. Slapgård (e.f.) Fung. Kommunaldirektor Kommunalavdelingen Ragnhild Torsdatter Grønvold Seniorrådgiver Komrnunalavdelingen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Saksbehandlere: Landbruksavdelinuen: Miljovernavdelingen: Kommunalavdelinuen.: Alf Einar Fornes John Haugen Camilla Store Ragnhild T. Gronvold

86 Vedlegg 6 Ugradert Namsos Kommune, byggesak-, kart- og oppmålingsavdelingen Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Deres ref: 2012/5384 Vår ref: 2013/83715 Dato: Org.nr: Att. Hanne Marthe Breivik UTTALELSE - REGULERINGSPLAN FOR AGLEN HYTTEOMRÅDE Det vises til oversendelse av reguleringsplan for Aglen hytteområde (11 hytter), i epost dat Opprinnelig høringsbrev til parter er dat Vi uttaler oss i forhold til vannforsyningssystemer, som bl.a. er regulert i forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften). Vannverk har bl.a. ansvar for å sikre vannforsyningen mot forurensning, evt. gjennom tinglyste rettigheter og avtaler mv. Godkjenningsmyndighet (Mattilsynet) kan ved godkjenninger sette vilkår om at vannverkseieren foretar slik sikring mot forurensning fra omgivelsene. I dette tilfellet er vi kjent med at Aglin vasslag (tidl. Aglen vasslag) v/ Ingar Brevik, blir berørt, samt et mindre annet privat vannverk, ved Arnljot Aglen. Begge disse anser vi som anlegg som berøres av planene og som bør ha rett til å uttale seg som eiere av vannforsyningssystemer. Aglin vannverk er godkjent med hygieniske barrierer i grunnen (Iøsmassebrønn/sandspiss). Nærområdet er sikret, og det er avtale med nærmeste gårdsbruk om begrenset bruk av naturgjødsel. Om denne er tinglyst er uklart. Hyttene er planlagt med biologisk toalett/forbrenningstoalett, avløpsanlegg for gråvann som underkastes godkjenning/utslippstillatelse. Hygienisk vurdering Generelt vil all økt aktivitet i tilsigsområder til drikkevannskilder kunne øke faren for forurensning og forverring av vannkvaliteten. Det kan selvsagt variere veldig ut fra type aktivitet, type vannkilde, omfang mm. Vannkilden til Aglin vasslag er grunnvann i løsmasser ved siden av Aglenvannet, og nærområdet vil potensielt være det området som betyr mest. Ved etablering av kilden ble det gjort grundige undersøkelser (v/namsos kommune). Denne dokumentasjonen samt senere prøvetakinger dokumenterer en stabil, sikker og god vannkilde, med bra kapasitet. Aglenvannet har en helt annen karakter, men vil åpenbart være viktig for grunnvannstanden i området. Grunnen vil være en sikker barriere mot evt. mikrobiologisk påvirkning fra vannet, og grunnvannstrømmen er vist å sige mot vannet. Dette kan evt. endres noe ved evt. veldig stort vannuttak. Mattilsynet Distriktskontoret Namdal Saksbehandler: Torger Hundseth Tlf: Besøksadresse: Verftsgata 48, Namsos E-post: ostmottak mattils net.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Postboks 383 Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

87 Vedlegg 6 Vannverket har Aglenvannet som reservekilde, noe en antar vil være mest aktuelt ved pumpesvikt el.i., men her kan en etablere beredskap. Videre vil det være krav til koking eller desinfeksjon hvis dette blir aktuelt. Ved betydelig forurensning kan begge kildene bli berørt. Hytteområdets beliggenhet er i et område der noen av hyttene ligger i nedbørfelt som renner mot elva/utløpet fra Aglenvannet, mens de øvrige ligger i område med tilsig til nordsiden av vannet. I forhold til plasseringen av disse og vannkilden til Aglin vasslag vil det være usannsynlig at disse vil kunne påvirke denne vannkilden. Derimot vil det ha større betydning for den andre vannforsyningen, som ligger på samme siden. Her er det vanskelig å vite hvilken betydning det kan få, men noe påvirkning kan det bli. Dersom rester fra toaletter bringes ut av området, og gråvann ikke renner direkte til vannet, vil påvirkningen være meget liten. Vanninntaket til denne vannforsyningen opplyses å ligge relativt nært land og grunt, slik at den uansett er sårbar, og særlig i nedbørperioder. Dersom hyttene medfører mye større aktivitet i og ved vannet, vil dette kunne bidra til noe påvirkning, men en antar dette vil være nokså begrenset i forhold til allerede naturlig og eksisterende aktivitet, dyreliv, hus og gårdsbruk. Videre vil det være et allment krav at det er forbudt å forurense drikkevannskilde. Avfall Angående avfall er det vesentlig at det etableres tilfredsstillende ordning for oppsamling og fjerning av avfallet. Vannforsyning Hyttene er tenkt tilknyttet eksisterende vannverk, dvs Aglin vasslag, eller egen vannforsyning. Ved tilknytning til Aglin vasslag må dette vannverket vurdere kapasitet mm på både kilde og høydebasseng. Vannverket må melde endringene til Mattilsynet. Vannforsyningen til hyttene bør være avklart på forhånd, da det ikke er gitt at en finner tilfredsstillende og nok vann. Drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet gjelder. Da det ikke skal etableres vannklosett vil det være et begrenset behov. ( M hil. ch di triktssjef Torger Hundseth seniorinspektør K pi: A lin vasslag v/ingar Brevik, 7819 Fosslandsosen P ivat vannverk v/ Arnljot Aglen, 7819 Fosslandsosen Side2 av 2

88 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Vedlegg 6 Notat Til: Fra: Kjeld Erik Sandbakken Elin SkardØien Referanse 2012/ Dato Uttalelsefra Miljø og landbruk - 1.gangsbehandling av reguleringsplan "Aglen Hytteområde" Landbruksmessigehensyn Ingenkommentarer. Miljømessige hensyn Ut fra kartetkandetseut somhyttenepåde4 øverstetomtenehyttenekanharisiko for åbli liggendesomsilhuettuansetthvordandeplasserespåtomtene.dettebøravklaresnærmerehvis detikke alleredeer gjort. For øvrig ingenregistrerte naturverdier. BegrepetATV-vei børikke brukes.atv kanikke brukesi utmarkutendispensasjonfra motorferdselsloven.veg somikke er opparbeidetfor kjøring medbil, er utmarketter motorferdselslovensdefinisjoner.dettevil si: ATV kanbenyttesframtil hytteneutensøknadhvisdetopparbeidesbilvegframtil hyttene Hvis detopparbeidesti, mådetsøkesom tillatelsetil kjøring.bruk av motorkjøretøy skal dabehandle strengt,kun spesiellebehovog detmåikke bli skadepåterreng.jomer solid stiener,jo mindresjansefor skade. Med hilsen Elin SkardØien 1. konsulentjordbruk

89 Namsoskommune Byggesak,kart og oppmåling Namsos Vedlegg 7 ArkitektkontoretBlom Postboks NAMSOS Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ HelgeGuntvedt Melding om vedtak Reguleringsplan Aglen Hytteområde. Behandlingi NamsosPlan,byggesakog tekniskdrift Rådmannensinnstilling enstemmigvedtattavplan,byggesakog tekniskdrift. Vedtaki NamsosPlan,byggesakog tekniskdrift Forslagtil reguleringsplanfor Aglen hytteområde datert og forslagtil reguleringsbestemmels er av sammedato,sendespåhøringog leggesut til offentlig ettersyn i perioden ihht. plan- og bygningsloven og Uttalelsefra Mattilsynetskalforeliggefør 2. gangsbehandlingav planforslaget. Vann- og avløpsplanskal foreliggefør 2. gangsbehandlingav planforslaget. Hjemmelfor vedtaketer Plan- og bygningsloven 12-3, 12-10og Vår ref. 2012/ besoppgittvedhenvendelse Med hilsen HanneMartheBreivik Lederfor byggesak,kart og oppmåling HelgeGuntvedt Rådgiver Kopi: JonRuneNyheim,7894Fossslandsosen Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks333Sentrum CarlGulbransonsgt.4, 7800Namsos Bank: NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@namsos.kommune.no

90 Namsoskommune Byggesak,kart og oppmåling Namsos Vedlegg 8 ArkitektkontoretBlom Postboks NAMSOS Melding om vedtak Vår ref: 2012/ Deres ref Saksbehandler Kjeld Erik Sandbakken Dato Melding om vedtak - 2. gangsbehandling av privat forslag til reguleringsplan for "Aglen hytteområde" somi kommuneplanensarealdel er avsatt til fritidsbebyggelse- område F21 Aglen. Vedlagtfølgerutskrift av saksdokumentmedvedtaki ovennevntesak; Behandling i Namsoskommunestyre Plan,byggesakog tekniskdrifts innstilling fikk 26 stemmer,10 stemtei mot Vedtak i Namsoskommunestyre Namsoskommunestyre vedtari medholdav Plan- og bygningsloven,reguleringsplan for Aglen hytteområde"i Namsoskommunedatert ,sistrevidert med reguleringsbestemmelser av sammedato,sistrevidert Hjemmelfor vedtaketer plan- og bygningslovens Klageadgang Vedtaketkanpåklagestil. Klagefristener 3 ukerregnetfra dendagenda brevetkomfram til påførtadressat.det er tilstrekkeligat klagener postlagtinnenfristensutløp. Klagenskalsende skriftlig til densomhar truffetvedtaket,angivedtaketdetklagesover,deneller vedtaketdetklagesover,deneller deendringer somønskes,og degrunnerdu vil anførefor klagen. Dersomdu klagersåsentat detkanværeuklart for ossomdu har klageti rett tid, besdu ogsåoppginår dennemeldingkommerfrem. Vår ref. 2012/ besoppgittvedhenvendelse Med hilsen Namsoskommune HanneMartheBreivik Plan- ogbygningssjef Kjeld Erik Sandbakken saksbehandler Postadresse Postboks333Sentrum 7801NAMSOS E-post: postmottak@namsos.kommune.no Besøksadresse Carl Gulbransonsgt.4, 7800 Namsos Telefon Telefaks Kontonr Bank: Skatt: Org.nr

91 Vedlegg 8 Side2 av17 Vedlegg: Vedtattreguleringsplanm/ bestemmelser Eksternekopimottakere- post: JonRuneNyheim 7633 Frosta Arnljot Aglen Postboks469Sentrum 7801 Namsos Aglin Vasslag 7819 Fosslandsosen Eksternekopimottakeree-post: Fylkesmanneni Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer Nord-Trøndelagfylkeskommune FylketsHus 7735 Steinkjer Norgesvassdrags- og energidirektorat VestreRosten Tiller StatensvegvesenRegionmidt Fylkeshuset 6404 Molde Sametinget/Sámediggi Àvjovàrgeaidnu Karasjok ReindriftsforvaltningenNord-Trøndelag 7760 Snåsa NTE Nett Sjøfartsgata Steinkjer Mattilsynet- Distrikskontoretfor Namdal Postboks Brumundal Internekopimottakeree-post: Arbeidsgruppafor trafikksikkerhetv/ Kari Vollan Barnsrepresentantv/ Knut Storeide Brann- og redning Eldresrådv/ Marit Grøtan MortenSommer Namsosbydrift v/ Nils HallvardBrørs PerErik Arnø Rådetfor funksjonshemmedev/ Marit Grøtan Svein-Arild Rye TerjeAdde Ungdomsrådetv/ Tor Moltu

92 Vedlegg 8 Side3 av17 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Kjeld Erik Sandbakken Saksfr amlegg 2. gangsbehandling av privat forslag til reguleringsplan for "Aglen hytteområde" somi kommuneplanensarealdel er avsatt til fritidsbebyggelseområde F21 Aglen. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådmannensinnstilling Namsoskommunestyre vedtari medholdav Plan- og bygningsloven,reguleringsplan for Aglen hytteområde"i Namsoskommunedatert ,sistrevidert med reguleringsbestemmelser av sammedato,sistrevidert Hjemmelfor vedtaketer plan- og bygningslovens

93 Vedlegg 8 Side4 av17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I /9Merknadtil reguleringsplan Arnljot Aglen m/flere I /9kommentartil oppstartav PetterAndreasDevik reguleringsarbeide I /9Aglen - Aglenvatnet,referatfra RoyBlom oppstartsmøteplansaker I Oppstartreguleringhytteområde- ArkitektkontoretBlom AS 62/9GrovapåOtterøya i Namsos kommune I Merknadtil reguleringav gnr. 62 GjermundAglen bnr.9 i Namsoskommune- kopi av brev I Reguleringsplanfor hytteområde Nord-Trøndelagfylkeskommune Grovagnr 62 bnr 9 (kopi av brev) I Oppstartreguleringhytteområdegnr StatensVegvesen 62,bnr 9 - GrovapåOtterøya I Oppstartreguleringhytteområde- 62/9GrovapåOtterøya ReindriftsforvaltningenNord- Trøndelag I Forhåndsuttalelsetil oppstartav Fylkesmanneni Nord-Trøndelag reguleringsplanfor Grova hytteområdepåotterøya 62/9 I gangsbehandling Blom byggplanleggern reguleringsplanenaglen Hytteområde- saksdokumente r I Geotekniskvurdering Multiconsult S gangsbehandlingav privat forslag til reguleringsplanfor "Aglen Hytteområde"somi kommuneplanensarealdeler avsatt til fritidsbebyggelse- områdeb21 Aglen U Diversemangler RoyBlom I Reguleringsplan, "Aglen ArkitektkontoretRoyBlom hytteområde"påotterøyai Namsos kommune I RevidertplankartAglen Blom Roy hytteområde I Reviderteplandokumenter BlomRoy U /9AglenHytteområde Kjeld Erik Sandbakken Uttalelsefra kommuneoverlegen I Uttalelsefra kommuneoverlegen PerTvete I Aglen hytteområde,kommunelegens RoyBlom uttalelse I Reguleringsbestemmelser revidert RoyBlom X Særutskrift- 1. gangsbehandlingav privat forslagtil reguleringsplanfor

94 Vedlegg 8 Side5 av17 "Aglen Hytteområde"somi kommuneplanensarealdeler avsatt til fritidsbebyggelse- områdeb21 Aglen U Melding om vedtak ArkitektkontoretBlom U Annonse1. gangsbehandling Frantzannonseserviceas reguleringsplan"aglen Hytteområde" U gangsbehandlingav Adresseliste reguleringsplan"aglen Hytteområde",til uttalelse U Til uttalelse- 1. gangsbehandlingav Adresselistem.fl. reguleringsplan"aglen Hytteområde" I Til uttalelse- 1. gangsbehandlingav reguleringsplan"aglen Hytteområde"/2013/5384 FirmapostMNA I I X Til uttalelse- 1. gangsbehandlingav reguleringsplan"aglen Hytteområde"/2013/ Til uttalelse- 1. gangsbehandlingav reguleringsplan"aglen Hytteområde" Uttalelsefra Miljø og landbruk- 1.gangsbehandling av reguleringsplan"aglen Hytteområde" PostmottakNord-Trøndelag Fylkeskommune Svein-Arild Rye Kjeld Erik Sandbakken I E-postfra landbruk Elin I Fylkesmannensuttalelsetil forslag til reguleringsplanaglen Hytteområdei Namsoskommune Fylkesmanneni Nord-Trøndelag I / Namsos- ReguleringsplanAglen hytteområde - Til uttalelse1 gangsbehandlingav reguleringsplan Ivar Guntvedt I Uttalelse-Reguleringsplanfor Aglen hytteområde Mattilsynet- Distrikskontoretfor Namdal X Oversendelseavuttalelsertil Kjeld Erik Sandbakken planarkitekt I Kommentarertil reguleringsplan Arnljot Aglen påvegneav beboerepåytre Otterøy I Merknadtil reguleringsplan Aglin Vasslag I S Kommentarertil innkomneuttalelser revidertplankartmv gangsbehandlingav privat forslag til reguleringsplanfor "Aglen hytteområde"somi kommuneplanensarealdeler avsatt til fritidsbebyggelse- områdef21 Aglen. ArkitektkontoretBlom AS

95 Vedlegg 8 Side6 av17 I RegbestemmAglen revidert Blom Roy I Regulingsplankartrevidert Blom Roy (sosiog kontroll) U Annonsevedtattereguleringsplaner Frantzannonseserviceas U Melding om vedtak- 2. gangs behandlingav privat forslagtil reguleringsplanfor "Aglen hytteområde"somi kommuneplanensarealdeler avsatt til fritidsbebyggelse- områdef21 Aglen. ArkitektkontoretBlom Vedlegg 1 Reguleringsplankartdatert rev Reguleringsbestemmelser datert rev Planbeskrivelsedatert Innkomnemerknaderetteroffentlig ettersyn 5 Vann-og avløpsplandatert Geotekniskvurderingdatert

96 Vedlegg 8 Side7 av17 Saksopplysninger ArkitektkontoretBlom fremmetpåvegneavgrunneierjonrunenyheimprivatforslagtil reguleringav "Aglen hytteområde"påotterøya. Namsoskommunemottokplanforslagetden Planforslagetomfatterreguleringav nytt områdefor fritidsboliger,medhjemmeli gjeldende kommuneplanfor Namsoskommune,områdeF21påAglen/ Otterøya. Kommuneplanenarealdelstadfestet og åpnerfor reguleringav inntil 11 hytteri området.grunneierer JonRuneNyheimsomønskerå regulereområdetfor å gi tilleggsinntekttil eiendommen. Formåletmedreguleringsarbeidet er å tilretteleggefor salgav hyttetomteretterengodkjent reguleringsplan.det leggesopptil å begrenseinngrepi områdetknyttettil veganleggog infrastrukturtiltakfor øvrig, samtidigsomnoenveganleggkangi tilgjengelighetfor annendriftsmessigutnyttelseav utmarkapåeiendommen. Reguleringsarbeidet gjennomføresi trådmedpbl og krav satti kommuneplanenfor Namsoskommune.Områdeter klimamessigog topografisknoeeksponert,og ensøker derforgjennomreguleringenå tilretteleggefor at fremtidig bebyggelseskalligge lavt i terrenget og haenmaterialbruksomtilpassesnaturlandskapet i området.planentilretteleggerogsåfor almenferdseli områdetetterreguleringen. Behandling i NamsosPlan,byggesakogteknisk drift Rådmannensinnstilling enstemmigvedtattavplan,byggesakog tekniskdrift. Vedtak i NamsosPlan, byggesakog teknisk drift Forslagtil reguleringsplanfor Aglen hytteområde datert og forslagtil reguleringsbestemmelser av sammedato,sendespå høringog leggesut til offentligettersyni perioden ihht. plan- og bygningsloven og Uttalelsefra Mattilsynetskalforeliggefør 2. gangsbehandlingavplanforslaget. Vann-og avløpsplanskalforeliggefør 2. gangsbehandlingavplanforslaget. Hjemmelfor vedtaketer Plan- og bygningsloven 12-3, og Merknader/ uttalelser Det harinnkommet6 uttalelseretteroffentlig ettersyn. 1) MNS landbruk,brevdatert ) Fylkesmanneni Nord-Trøndelag,brevdatert ) Nord-Trøndelagfylkeskommune,brevdatert ) Mattilsynet,brevdatert ) Arnljot Aglen m/fl, brevdatert ) Aglin Vasslag,brevdatert Uttalelsener vurdertog kommentertav planlegger:

97 Vedlegg 8 Side8 av17 MNS landbruk, brev datert "Landbruksmessigehensyn Ingenkommentarer. Miljømessigehensyn Ut fra kartetkandetseut somhyttenepå de4 øverstetomtenehyttenekanha risiko for å bli liggendesomsilhuettuansetthvordandeplasserespå tomtene.dettebør avklaresnærmerehvis detikkealleredeer gjort. Forøvrig ingenregistrertenaturverdier. BegrepetATV-vei bør ikkebrukes.atvkanikkebrukesi utmarkutendispensasjonfra motorferdselsloven.vegsomikkeer opparbeidetfor kjøring medbil, er utmarketter motorferdselslovensdefinisjoner.dettevil si: ATVkanbenyttesfram til hytteneutensøknadhvisdetopparbeidesbilvegfram til hyttene Hvis detopparbeide sti, mådetsøkesomtillatelsetil kjøring. Bruk av motorkjøretøy skalda behandle strengt,kunspesiellebehovog detmåikkebli skadepå terreng.jo mer solidstiener, jo mindresjansefor skade." Planleggerskommentar: Plasseringer vurdertetterflere områdebefaringer.foranliggendepall og bakenforliggende høydedragvil bidratil å dempedennevirkningen.det er regulertfor enetasjemedlav hems,og mønehøyderer nåjustertnedfra 6,0 metertil 5,5 meterfor ytterligerefor å redusererisiko for fjernvirkning. Jf. rådogsåfra fylkesmannenregulerestilkomst til hytter somkjøreveg. Fylkesmanneni Nord-Trøndelag,brev datert "Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingenhar ut fra regionaleeller nasjonalejordvernhensyningenmerknadertil planforslaget.landbruksavdelingenfinner imidlertid å ville anføreat detsyneså væreangittfeil bnr. på eiendommen.det skalvel væregnr. 62/9i stedetfor 62/18? Miljøvernavdelingen: Planområdeer avsatttil fremtidigfritidsformål i kommuneplanensarealdel,benevntf21. Planenleggeropptil 10 fritidsboliger medadkomstveger.områdeer småkupertskogsterreng og ligger på nordsidaav Aglenvatnetmedutsiktmothavet.Ut fra hensynetil regionaleog nasjonalemiljøverninteresserhar vi ingenmerknadertil planen. Kommunalavdelingen: Samfu nssikkerhet Det er utført enros-analysesamtgeotekniskeundersøkelserav områdetog ikkefunnetnoen særskiltrisiko. Ut fra samfunnssikkerhetshensyn har vi ingenmerknadertil planen. Til plankartet Deter vist hhv.driftsveg,tilkomstvegog hovedvegpå kartet.i følgegjeldendetegnereglerer det bareaktueltå skille mellomoffentligeller privat veg.dvs,at alle kjørevegerhar samme tegnforklaring,medeller utenbetegnelsenoffentligeller privat veg.vi foreslårat tegnforklaringenbareviseromdeter veg,og omdenneer offentligeller privat.

98 Vedlegg 8 Side9 av17 Når detgjeldervegensomer kalt driftsveg,er detsagtat denneogsåskalkunnebrukesav ATV.En driftsvegoverlandbruksformålvil værei samsvarmedformålet,og trengerikkevises særskilti tegnforklaringen.når vegenogsåskalbrukessomatkomsttil fritidsboliger, vil dennebrukenikkeværei samsvarmedformålet,dersomdetteer hovedbruken.det måda velges et formål ut fra hovedbrukenav vegen.ev. tillatelsetil kjøring medatvstyresav annet regelverk. Slik vi forstår gjeldendetegneregleri Del 2 Spesifikasjonav tegnereglertil Plan-og kartforskriften.kanenbrukelandbruksomformål, og dekkeoppbådejord- og skogbruk.i dettetilfellet er disseformålenevist i kombinasjon,utenat vi kanseat tegneregleneåpnerfor dette.formåletbør endrestil landbruk,eller velgesentenjordbruk eller skogbruk. Videremanglerdettegnforklaringfor grenserfor hhvformålsangivelseneog hensynssoner. Dettemårettesopp. Til planbestemmelsene 2: Dersomdeinntegnedehyttenepå kartetikkeskalværerettslig bindendemht.plassering. bør detgå klart fram av planbestemmelsene eller tegnforklaringenat deer mentsom illustrasjon. 4: Det åpnesfor pulttak.det bør derfor ogsåangisgesimshøydeslik at planenogsåinneholder enhøydebestemmelser for dennetaktypen. 6: Sistesetningmåtasut, da detikkeer anledningtil å gi slikebestemmelseretterplan-og bygningsloven. 12: Hører dennetil detsomer tatt ut av plankartet? 14 og 15: Det kanikkegis bestemmelser til L - N -F somleggerrestriksjonerpå landbruksdriften.det kanbaregis bestemmelseromretningslinjeromdette.sefor øvrig MiljøverndepartementetsveilederT-1490side59 for hvordandennemulighetenkanbrukes. Driftsveger vist somvegundersamferdsel,og har dermedet annetformål. 17: Det er ikkevist noenhensynssonefor kulturminner.det kanderfor ikkegis noen bestemmelsetil dette.bestemmelsenkanimidlertid gis somengenerellbestemmelse.menbør da settesunderenannenoverskrift." Planleggerskommentar: Plankartet Alle vegerinnenforeiendommen/planområdetreguleressomkjørevegk1 K3. Tidligere benevntdriftsveg/atv-vegtil byggeområdefra P2erstattesmedbetegnelsenkjørevegK3. Inntegnet driftsvegi landbruksområdefra parkeringp3sløyfessomegetformål. Formål"Jord-og skogbruk"endrestil Landbruk og tegnforklaringfor grensehensynssone (frisikt) inntasi plankart. Planbestemmelsene 2: rettesiht. merknad.

99 Vedlegg 8 Side10 av17 4: Bestemmelsefor gesimshøydeog takvinkelfor inntasi bestemmelser.for pulttaksettes gesimshøydetil 5,5 meterog takvinkeltil 18 grader.etterennærmerevurderingsenkesogså tidligereangittmønehøydefor saltakfra 6,0 til 5,5 meter. 6: Setningom fjerning av vegetasjontasut. 12:Gjelderformål landbruksområdeog driftsveger.det benyttesformål Landbruksområde og driftsveg tasut sombenevnelseog symbol i plankart. 17:Punktom aktsomhetsprisnippet vedr.kulturminner 17 fjernesfra Hensynssoner og flyttestil 6 somdel av generellebestemmelse. Nord-Trøndelag fylkeskommune,brev datert "Generelt: Områdeter avsatttil fritidsboliger i kommuneplanensarealdelmedplankravog engitt ramme på 11 enheter.områdetligger høyti terrengetmedutsiktut overaglenvatnet. I framlagtreguleringsplanener detinnregulert10 hyttetomterog innregulertto adkomstmuligheter, envia felleshovedadkomstm/ parkeringsplassog videreopptil feltetetter driftsvegog envedinnreguleringav ny avkjørselog parkeringsplassvedfylkesvegenogadkomst via driftsveg.etter detvi forstår blir detikkebiladkomsttil hyttene. Terrengetgjør at denfremstehyttebebyggelsenkanfå uheldigeksponeringog detbør i byggesaksbehandlingen leggessærligvekt på landskapsmessig innpassingmht.utformingog plasseringav bygg. Vi har ikkeøvrigemerknadertil planforslaget. Kulturminner: Visertil tidligere uttalelsevedrørendereguleringsplanfor detteområdet.da kalt reguleringsplangrovahyttefelt.viser videretil varselombefaringfor å avklareforholdettil automatiskfredetekulturminneri planområdet.det ble gjennomførtenslik befaring Vedbefaringenkomdetikkefremnoenkonflikt medautomatiskfredetekulturminnerfra tidenfør 1537 i planområdet.slikeer heller ikkekjentfra tidligere. Det kanlikevelfortsattligge upåvistefredetekulturminnerundernåværendemarkoverflatei eller inn motplanområdet.vi vil derfor minneomaktsomhets -og meldepliktenetter kulturminnelovens 8 dersomnoentreffer på slikekulturminnerunderdetvidere arbeidetmed planforslageteller byggearbeidene.dettepåleggetmåvidereformidlestil desomskalforeta arbeidet. Vi gjør forøvrig oppmerksompå at denneuttalelsenikkegjeldersamiskekulturminner.når det gjelderslike,viservi til egenuttalelsefra Sámediggi/Sametinget, Karasjok/Kárášjohka." Planleggerskommentar: Møne-/gesimshøydeer redusert0,5meterog deter stilt krav til situasjonsplanog terrengsnitt somdokumentasjonfor plasseringavbebyggelsen. Det inntasensetningom varslingspliktiht. kulturminneloveni 6 i planbestemmelser.

100 Vedlegg 8 Side11 av17 Mattilsynet, brev datert "Vi uttaler ossi forhold til vannforsyningssystemer, sombl.a. er regulerti forskrift om vannforsyningog drikkevann(drikkevannsforskriften).vannverkhar bl.a. ansvarfor å sikre vannforsyningenmotforurensning,evt.gjennomtinglysterettigheterog avtalermv. Godkjenningsmyndighet (Mattilsynet)kanvedgodkjenningersettevilkår omat vannverkseieren foretar slik sikring motforurensningfra omgivelsene. I dettetilfellet er vi kjentmedat Aglin vasslag(tidl. Aglenvasslag)v/ Ingar Brevik,blir berørt, samtet mindreannetprivat vannverk,vedarnljot Aglen.Beggedisseanservi somanleggsom berøresav planeneog sombør ha rett til å uttalesegsomeiereav vannforsyningssystemer. Aglin vannverker godkjentmedhygieniskebarrierer i grunnen(løsmassebrønn/sandspiss). Nærområdeter sikret,og deter avtalemednærmestegårdsbrukombegrensetbruk av naturgjødsel.omdenneer tinglyster uklart. Hytteneer planlagt medbiologisktoalett/forbrenningstoalett,avløpsanleggfor gråvannsom underkastesgodkjenning/utslippstillatelse. Hygieniskvurdering Genereltvil all øktaktiviteti tilsigsområdertil drikkevannskilderkunneøkefarenfor forurensningog forverring av vannkvaliteten.det kanselvsagtvariereveldigut fra typeaktivitet, typevannkilde,omfangmm. Vannkildentil Aglin vasslager grunnvanni løsmasservedsidenav Aglenvannet,og nærområdet vil potensieltværedetområdetsombetyrmest.vedetablering avkildenbledetgjort grundige undersøkelser(v/namsoskommune).dennedokumentasjonensamtsenereprøvetakinger dokumentererenstabil, sikkerog godvannkilde,medbra kapasitet.aglenvannethar enhelt annenkarakter,menvil åpenbartværeviktig for grunnvannstandeni området.grunnenvil være ensikkerbarriere motevt.mikrobiologiskpåvirkningfra vannet,og grunnvannstrømmener vist å sigemotvannet.dettekanevt.endresnoevedevt.veldigstort vannuttak. Vannverkethar Aglenvannetsomreservekilde,noeenantar vil væremestaktueltvedpumpesvikt el.l., menher kanenetablereberedskap.viderevil detværekrav til kokingeller desinfeksjon hvisdetteblir aktuelt.vedbetydeligforurensningkanbeggekildenebli berørt. Hytteområdetsbeliggenheter i et områdeder noenav hytteneligger i nedbørfeltsomrenner motelva/utløpetfra Aglenvannet,mensdeøvrigeligger i områdemedtilsig til nordsidenav vannet.i forhold til plasseringenav disseog vannkildentil Aglin vasslagvil detvære usannsynligat dissevil kunnepåvirkedennevannkilden. Derimot vil detha størrebetydningfor denandrevannforsyningen,somligger på sammesiden. Her er detvanskeligå vite hvilkenbetydningdetkanfå, mennoepåvirkningkandetbli. Dersom resterfra toaletterbringesut av området,og gråvannikkerennerdirektetil vannet,vil påvirkningenværemegetliten. Vanninntaketil dennevannforsyningenopplyseså ligge relativt nærtland og grunt,slik at denuansetter sårbar,og særligi nedbørperioder. Dersomhyttenemedførermyestørreaktiviteti og vedvannet,vil dettekunnebidra til noe påvirkning,menenantar dettevil værenoksåbegrenseti forhold til alleredenaturlig og eksisterendeaktivitet,dyreliv, husog gårdsbruk.viderevil detvære et allmentkrav at deter forbudtå forurensedrikkevannskilde.

101 Vedlegg 8 Side12 av17 Avfall Angåendeavfall er detvesentligat detetablerestilfredsstillendeordningfor oppsamlingog fjerning av avfallet. Vannforsyning Hytteneer tenkttilknytteteksisterendevannverk,dvsaglin vasslag,elleregenvannforsyning. Vedtilknytningtil Aglin vasslagmådettevannverketvurderekapasitetmmpå bådekilde og høydebasseng. Vannverketmåmeldeendringenetil Mattilsynet. Vannforsyningentil hyttenebør væreavklart på forhånd,da detikkeer gitt at enfinner tilfredsstillendeog nokvann.drikkevannsforskriftenskrav til vannkvalitetgjelder.da detikke skaletableresvannklosettvil detværeet begrensetbehov." Planleggerskommentar: Med grunnlagi innspill fra Mattilsynetog anmodningfra Namsoskommuneer detgjennomført planleggingog dokumentasjonfor utslippsløsningfor gråvannfra hytteområde.dethenvisestil vedlagtdokumentasjonfra Driftsassistentenv/ siv.ing.asbjørnengen.gråvannsutslippfra hytter samlestil godkjentinfiltrasjonssystemog vil ikke påvirkeeks.drikkevannskilder,og det planleggesbrønnboretvedatkomsttil byggeområdet.mattilsynetharhelleringeninnsigelsetil planen,og påvirkningaveks.vannkildervurderessommegetliten eller usannsynlig, jfr. referert innspill over.utslippsløsninger ogsåforelagtfagetati Namsoskommunefor vurdering. Deterregulertfellesavfallsplasssomtilknytteskommunalavfallsordningnårdetblir påkrevet. Det vil sommattilsynetsier,værebegrensetbehovfor vanntil området,og detvil værehøyst uvanlig,megeturimelig og økonomiskkrevendeat enløsningskaldokumenteresfør planen godkjennes.det planleggesbrønnboringmeddokumentasjonfor vannkvalitet,samtsøknad/ godkjenningav avløpsløsningetterat planener behandlet/godkjent. Arnljot Aglen m/fl, brev datert Kommentar,merknaderog spørsmålkommenteresiht. henvisningeri nabobrev,og fullstendig nabobrevvedleggessaken. Nabomerknadermedside-/avsnittsreferanser henvisertil saksfremstillingtil 1. gangs-behandlingav saken. Side3, tredjeavsnitt: hvadriftsmessigutnyttelseav et slikt terrengkanvære: Planleggerskommentar: Eks.vedhogstog jakt påegeneiendom. Side3, fjerdeav snitt: - hvaslagstilretteleggingfor allmennferdseldetgjelder: Planleggerskommentar: Det betyr at enutbyggingikke er til hinderfor allmennferdseli områdetetterat planener vedtatt. Side3,sjuendeavsnitt:- endringav plannavnfra Grovatil Aglen hytteområde: Planleggerskommentar: Eiendomsnavnet/gårdener benevntgrova,somligger ved Aglenvatnetog mot Aglenområdet.Ved navngivingav planerer detnormaltå haet navnsom knyttestil enområdeplassering, slik at utenforståendeletterekanorienteresegom beliggenhet. Valg av navnharut overdetteingenjuridisk betydningi plansammenheng. Side4, førsteavsnitt:- vedr.mulighetfor tilknytting til småbåthavn: Planleggerskommentar: Områdetligger vesentligbort fra strandsonen,og deter ikke krav til at detskal etablereseller verifiseresbåtplassertilknyttet et hytteområde.

102 Vedlegg 8 Side13 av17 Detteblir opptil grunneier/utbyggerog aktuelleeiereav småbåtanleggåavtaleprivatrettslig når/hvis detblir aktuelt.at talsmannharinnhentet/avklartdettepåegetinitiativ blir her irrelevant. Side5, førsteavsnitt,punkt2: - vedr.miljøkvalitet og naturmangfoldsloven: Planleggerskommentar: Bådesektormyndigheter,kommunenog planleggerforetarslike vurderingerifm. kommuneplanleggingog i arbeidetmedreguleringsplaner.aktuelle forhold identifiseres,vurderesfaglig og avveiesoppmot ulike hensyn i enplanprosess. I kommuneplanener oppsummeringensomfølger: Ingen konflikt medviktige kriterier, menligger i relativt uberørtområde.områdetrundt Aglenvatneter i gjeldendeplanregistrertsomnedsalgsfeltfor drikkevannskilde I planprosessenharaktuellesektormyndighetervurdertsaksframstillingog dokumentasjoni 2 omganger.miljøvernavdelingeni sistehøringsrundeoppsummerersomfølger: "Ut fra hensynet til regionaleog nasjonalemiljøverninteresserharvi ingenmerknadertil planen. Miljøkvaliteter og prinsippenei naturmangfoldslovener vurdertogsåav planleggerog Namsos kommune, og detfremgåri planbeskrivelsenogsaksfremstillingentil 1.gangsbehandlingat det er foretattplanfagligeundersøkelservedflere befaringer,søki aktuellenaturdatabaser og via lokalkunnskaphosgrunneier/andre.det er registrertat planområdetligger i ytre grenseav beiteområdefor hjortevilt, og innenforregistrertnedsalgsfelt for drikkevannskilde. Når detgjelderbeiteområdeligger detoppmot eks.veg/bebyggelse,og setti forhold til totalebestandsmål for hjort påotterøya vil detteikke påvirkehjortebestanden nevneverdig. Gjennomtilleggsdokumentasjonfor planlagtgråvannanleggog bekreftelsefra Mattilsynet vurderesforholdettil drikkevannskilderogsåå væreavklart.det vurderestil å væresvært liten sannsynlighetfor at drikkevannskilderpåvirkesvedengjennomføringav reguleringsplanen. Når detgjelderfarefor siluetvirkninger dettevurdertvedplasseringav tomter,og enhar i sisteomgangogsåredusertmønehøyder/gesimshøyder fra 6,0 meternedtil 5,5 fra gjennomsnitteligterreng. I planprosessenhardetfor øvrig ikke fremkommetandrefagligemomentersom er vurderttil å hanegativpåvirkningfor planområdeteller nærområdet i forhold til friluftsliv, miljøkvaliteter eller avveiningeretterprinsippenei naturmangfoldloven. Side5, sisteavsnittog påside7 -vedr. avholdteinformasjonsmøter: Planleggers kommentar: Planarkitekthari planbeskrivelserangittat deter avholdt informasjonsmøter ifm. kommuneplanarbeidet, noetalsmannfor naboerogsåbekrefteri sitt brev. De innspill fra naboersomharkommetifm. arbeidetmedkommuneplanen,og somikke er hensyntattnårkommunensharaksepterteutbyggingsområdef21,harplanleggerikke hatt kontroll med.reguleringsplanenfor Aglen hytteområdeer gjennomførtmeddet akseptgrunnlaget somligger i kommuneplanenog i forhåndskonferansemednamsoskommune. I uttalelsefra kommuneoverlegenpåside8, sisteavsnitt:- vedr.mattilsynet: Planleggerskommentar: Mattilsynetharnåvurdertkommunelegensinnspill og øvrigeforhold i sakenvedr.nedslagsfeltfor drikkevannskilde.det henvisestil vurderingav samme punktifm. sektorinnspillfra Mattilsyneti tidligereavsnitt. Side11,sjetteavsnitt vedr.artsdatabankenog beiteområdefor hjort:

103 Vedlegg 8 Side14 av17 Planleggerskommentar: Det henvisestil vurderingi tidligereavsnittovervedr.miljøkvalitet og naturmangfoldsloven, og presiseres:områdetligger ikke midt i enregistrertsonefor hjort, meni ytterkantenav registrertområdefor hjortevilt i artsdatabasen. Side13 underoverskrift Miljømessigvurdering - at hytteområdeer uønsket: Planleggerskommentar: Det henvises til vurderingi tidligereavsnittbådenårdetgjelder grunnlagetfor reguleringsplanen, avklaringeri sektorinnspillog fagligevurderingerfra kommunenog planarkitekt.miljømessigehensyn vurderesavklart. Avslutningfra talspersonarnljot Aglen vedr.hensynettil at naboerblir hørt: Planleggerskommentar: I dennereguleringssakenharnaboervedtalspersonarnljot Aglen grundigtilkjennegittsine synspunkterom planen.planarkitekthargjennomplanprosessenforsøktå besvareinnspill og merknaderpåenkonstruktivog faglig plattform,innenforrammenav plan- og bygningslovenog andrerelevantlovverk.det er gitt tilsvar og dokumentasjoni forhold til nabomerknader, bådefra sektormyndigheter,kommunenog planarkitekt. Aglin Vasslag,brev datert "Vi serat detplanleggeshytteområdetpå eiendommeng.nr 62. Bnr 9. i Namsoskommune. Hyttefeltetligger i nedslagsfeltet til vår reservevannkilde.aglin vasslagforsynerfastboende, campingplassog gårdsbruki områdetaglen- Vassliameddrikkevann.Vi er pålagtå havårt vannverkgodkjentavmattilsynet,noevi ogsåhar. Hovedvannkild er grunnvannfra nedsattrør i sandgrunn.aglenvatnetbrukessomreservevannkilde.vi sermedbekymringpå at detplasseres et hytteområdei nedslagsfeltet.et hyttefeltvil uvilkårlig gi et forurensningspressi nedslagsfelt et, vedøketferdselog andreaktiviteter.for å oppfyllevår plikt til sikkerleveringav godtvann,så kanvi ikkegodtahyttefelti nedslagsfeltet. Vi vil ogsåopplyseomat noenav vårenaboerhar Aglenvatnetsomsin enestevannkilde. Somberørtpart i reguleringsplanenmenervi at dethar værtnaturlig at vi har blitt kontaktet angåendesaken.det har vi ikkeblitt. Noenav våremedlemmerer blitt orientertomsaken,og har gitt detvideretil oss.håperat Namsoskommunevedbehandlingav sakentar hensyntil vår sikkerhettil å leverevannav godkjentkvalitet." Kommentar Med grunnlagi innspill fra Mattilsynetog anmodningfra Namsoskommuneer detgjennomført planleggingog dokumentasjonfor utslippsløsningfor gråvannfra hytteområde.det henvises til vedlagtdokumentasjonfra Driftsassistentenv/ siv.ing.asbjørnengen.gråvannsutslippfra hytter samlestil godkjentinfiltrasjonssystemogvil ikke påvirkeeks.drikkevannskilder.mattilsynethar helleringeninnsigelsetil planen,og påvirkningav eks.vannkildervurderessommegetliten eller usannsynlig, jfr. referertinnspill fra Mattilsynet. Utslippsløsninger ogsåforelagtfagetati Namsoskommunefor vurdering. Det er regulertfellesavfallsplasssomtilknytteskommunalavfallsordningnårdet blir påkrevet. Det vil sommattilsynetsier,værebegrensetbehovfor vanntil området,og detvil værehøyst uvanlig,megeturimelig og økonomiskkrevendeat enløsningskaldokumenteresfør planen godkjennes.det planleggesbrønnboringmeddokumentasjonfor vannkvalitet,samtsøknad/ godkjenningav avløpsløsningetterat planener behandlet/godkjent.

104 Vedlegg 8 Side15 av17 Vurdering Planprosessenharfulgt lovverket. Etter1. gangsbehandlingble planforslagetlagt ut til offentlig ettersyn i perioden , medfrist for uttalelsersomvar satttil Det kom inn 6 merknaderinnefristen. Innkomnemerknaderog uttalelserer kommentertav planlegger.rådmannensluttersegtilde vurderingerog svarsomer gitt. Planarbeidetble startetmedakseptgrunnlagi gjeldendekommuneplanen,videreverifisert gjennomoppstartsmøtemednamsoskommune.det er i tillegg etterkrav fra Namsoskommune akseptertog gjennomførtutvidetdokumentasjongjennomarkeologiskundersøkelse, faglig dokumentasjonav rassikkerhetfra geologog dokumentasjonfor planlagtvann-og avløpsløsninger. Det er gjennomførtengrundigplanprosessiht. plan-og bygningslovenhvor alle høringsinstanser ognaboeri 2 omgangerharhattmulighettil åuttalesseg.rådmannener avdenoppfatningat de ulike høringsinstanserharakseptertplanenslik dennåforeligger,meddehensyn og rettinger somer lagt i plankartog bestemmelser. Nabopåvirkningenhari dennesakenværtsterk.tiltakshaver/ planleggerharvalgt å imøtegåde innspill og merknadersomharkommet,slik at prosessener blitt holdt pået planfaglignivå, og ikke influert av evt.privatrettsligeforhold somligger utenforplansakensramme.rådmannen menerdetmåværeakseptfor å forvalteegeneiendominnenforderammersomer sattav lover, forskrifter og overordnetplanstatus(kommuneplanensarealdel). Når detgjelderforholdettil innleggingav vanni hytteneog evt. gråvannsutslippforutsettesdet iplandokumentasjonenat detskalplanleggesog søkesom utslippstillatelsetil Namsoskommune somforurensningsmyndighetnårplanenevt.er godkjent.deter utarbeidetvann- og avløpsplan for områdetjfr. vedtak(1. gangsbehandling).etterdetsaksbehandlerkjennertil hardetteogså værtnormalpraksisi tidligerereguleringssaker.det finnesanerkjenteavløpsløsningersomgir tilstrekkeligsikkerhetmot forurensing,tilpassetaktuellekrav/forurensingsnivå. I vedtaketetter1. gangsbehandlingble detstilt somkrav at uttalelsefra Mattilsynet,og vann-og avløpsplanskulleforeliggefør 2.gangsbehandling dokumentasjonener mottattog følger vedlagtsaken. MNS-landbrukpåpekerat hyttenepåde4 øverstetomtenehyttenekanharisiko for å bli liggendesomsilhuettuansetthvordandeplasserespåtomtene.det inntasderforensetningi bestemmelsene 4 om at bygningerskalutformesog plasserespåenslik måteat uheldig siluettvirkningskalunngås. Miljømessig vurdering Rådmannenleggertil grunndeplanfagligevurderingerog innspill somligger i sakenog kanikke seat planforslagetførertil vesentligenegativevirkningerfor miljø, naturressurserogsamfunn.

105 Vedlegg 8 Side16 av17 Konklusjon: Rådmannenanbefalerutvalgetfor Plan,byggesakog tekniskdrift å fattefølgenevedtak: Namsoskommunestyre vedtari medholdav Plan- og bygningsloven,reguleringsplan for Aglen hytteområde"i Namsoskommunedatert ,sistrevidert med reguleringsbestemmelser av sammedato,sistrevidert Hjemmelfor vedtaketer plan- og bygningslovens

106 Grunneierskommentartil klagepåaglenhytteområde: Jegsomgrunneiersendteinn forslagtil reguleringav hyttefelt på min eiendomi kommunens arealplani 2008.Jeghar i etterkant spilt med åpnekort opp imot mine naboer.reaksjonfra mine naboervar kun positive,noe somgjelderde fleste av di jegnå serhar skrevetunderpå gjeldende klage.såhvorfor en slikmassivopposisjonmot mine planernå stiller jeg megundrendetil. Høsten2011ble det fra megantydet at jeg vurderteå selgemin eiendomfor mine nærmeste naboer/venner,uten at det var noe konkretpå gang. Våren2012kommerArnliot Aglenkjørendeopp i gårdenog ville snakkemed meg.hankunne fortelle megat hanhar hørt at jeg vurderteå selleeiendommen.jegsvarteat det ikke var helt umulig, men at jeg ikkevar sikkerpå hvajeg skullegjøre.jegsaat jeghar innhentet en takstog at jeg ville vurdereet salghvistilbudet skullekomme.ut i fra min og min sønnsoppfattelsevirket A Aglen veldiginteresserti eiendommen. Ikkelengeetter kommera. Aglennok en ganghjem til megog vil snakkeom salg.dennegangener hanmere konkret og forteller at bygningsmassenvar tiltenkt somferiehustil sinebarn og at hanvar mestinteresserti utmarkatil jaktformål.hanpresiserteogsåat jegikke måtte selgeut naustetfra eiendommen.hankunnefortelle megat han ikkehaddesågodråd somrike tyskereog slikjeg ser det ikkevar villig til å betalemegtakst for eiendommen.jeg,min sønnog min kjærestesomogså overhørtesamtalenstilte segundrenderundt Aglensmåte å tilnærmeseget eventueltsalg/kjøp. A. Aglenringte megto gangeretter dette for å avtaletid angen uformell visning,der han ville ha med segen snekkerfor å lageet overslagpå utgifter veden eventuelloppussingav bygningsmassen. Jegvar da i lengreperioderpå Frostaog kunneikke gi hamnoeneksaktdato men skullekontaktehan når det eventueltkunnepasse. Jeghørte ikke mere fra A. Aglenfør jeg såat hanhar blitt talspersonfor segselvog mine naboeri gjeldendeklage. Jeghar i ettertid sett på denneklagensomnoe merkelig,fordi at det er nettopp A. Aglensomer frontfigur i denneklagenog at ikke mine naboerpå et tidligeretidspunktikkekom med innvendinger på mine planer.jegstiller megogsåundrendetil at en av klagernesfamilie har fått satt opp hytte helt nedevedaglenvatnet uten at det ble gjort forsøkpå å stansedette når det nå er blitt en slik massivopposisjontil mine planer.skaldet væreslikat enkeltefår amnestitil å gjøresomde vil og ikke alle? Uten at dette ikke har noe med gjeldendesakå gjøre,oppdagetjeg vedgjennomgangav min eiendomat A. Aglenhar fylt ut et arealpå min eiendomog satt opp postkasse/søppelkassestativ uten å ha kontaktet megsomfaktiskeier området.jeger ikke alenenår jeg nå føler at det hele virker noe suspekt,flere med megsynesdet helevirker merkelig.hvisjeg skalkommentereen ting som direkte gårpå innholdeti klagenmå det væredette med at det er hekkeplassfor Hubroog Vandrefalk.Jeghar vært fastboendepå eiendommeni seksår og har aldri hørt eller sett antydningtil dissefuglenepå eller rundt min eiendom.somjeg ogsåvet er ikkea. Aglenfastboende,men bruker sineiendomsomfritidsboligog med det virker det merkeligat hansnakkerde fastboendesinsak. Mvh. JonRuneNyheim

107

108 NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget lom5ek irøpciela 115Q -62retariat for Kor?trollutual29e Namsos kommune Kommunestyret Postboks 333, sentrum 7801 NAMSOS Deres ref: Vår ref: Arkiv: Dato: Saksbehandler: 13/ Einar Sandlund OVERSENDELSE AV KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2014 Vedlagt oversendes saksprotokoll med vedlegg for kontrollutvalgets sak 027/13. Årsplanen oversendes kommunestyret til orientering, jfr. vedtakets pkt. 2. Med hilsen Einar Sandlund Kontrol Isekretær e-post: einar.sandlundkomsek.no Dir.tlf: / Vedlegg