Midtre Namdal samkommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Overhalla Betongbygg AS på Skogmo Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. For at ingen skal spekulere på hvor møtet er, så er det altså hos Overhalla Betongbygg AS på Bjørnes i Overhalla. (Skiltet fra FV 17 på tur fra Skogmo mot Høylandet, 500 meter fra Skogmo Gjestgiveri). Agenda for møte: Kl Kl Kl Behandling av saker Lunsj Næring i Midtre Namdal v/komite utvikling i Midtre Namdal samkommune SteinarLyngstad Ordfører Kjell Einvik Administrasjonssjef Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 42/13 PS 43/13 PS 44/13 PS 45/13 PS 46/13 PS 47/13 PS 48/13 PS 49/13 PS 50/13 PS 51/13 PS 52/13 PS 53/13 Innhold Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Budsjettkontroll 2. tertial Orientering om status i barnevernet Budsjett Kontroll og tilsyn Midtre Namdal Samkommune Handlingsplan med økonomiplan Budsjett 2014 Valg av ordfører Valg av varaordfører Suppleringsvalg til komitéen Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse - Overhalla Røde Kors Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om kjøring med ATV fra Barlia til egen hytte ved Barlisetra i Overhalla - Kjell Barlien Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune - Mette Kjølsøy Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om kjøring med bil fra Fossbrenna til Setertun i Namsos - Egil Nicolaisen PS 54/13 Møteplan for Midtre Namdal Samkommune 2014 PS 55/13 Konstituering av administrasjonssjef fra Lukket Side3

4 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 42/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret anbefaler at kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla fatter følgende vedtak: Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune vedtas. Hjemmel for vedtaket er: Side4

5 Vedlegg 1 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger / vurdering Alle 4 kommunestyrer har nå vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsformen for de interkommunale virksomhetene. Det vises til utredning og sak om dette i samkommunestyresak 34/13. Samkommuneorganiseringen er nå hjemlet i kommunelovens kap 5 B. Det må lages en ny samarbeidsavtale basert på denne hjemmelen. Forslaget til samarbeidsavtale er basert på forsøksforskriften og den nåværende samarbeidsavtalen som sammen med utredningen finnes på MNS sin hjemmeside 1. Forslagene i samarbeidsavtalen er basert på innstillingen fra utvalget som vurderte samkommunen og på drøftinger i rådmannsforum og ordførerkollegiet. Under presenteres de punkter der det er gjort endringer og vurderinger. 1. Alle henvisninger til forsøksforskrift er tatt ut. Bestemmelser nedfelt i lov er ikke gjentatt. 2. Målstrukturen nedfelt i 1-3 er forenklet i og med at de tidligere formuleringene var knyttet opp til tidsavgrensede målsettinger i et prosjekt. De mer kortsiktige og konkrete målsettingene behandles årlig i handlingsprogram. 3. Bestemmelsen i forsøksforskriften om klagenemnd tas ut. Denne var knyttet til den gamle kommunehelseloven. Bestemmelsene om miljørettet helsevern er nå flyttet over i folkehelseloven og klageinstans er fylkesmannen. 4. Formuleringen i 3-1 om samkommunens administrasjon følger flertallsinnstillingen til utvalget. De anbefalte at «ordningen med administrasjonssjef på turnus mellom rådmennene videreføres, men med endring i åremålsperioden til 3 år» (i forsøksperioden 1 år). En formulering som er mindretallsinnstillingen er benevnt som Alt. 3-1 i forslaget. Mindretallsforslaget ble beskrevet på følgende måte i utredningen: «Det opprettes en fast stilling som administrasjonssjef ogdet foreslås at det ansettes en egen administrasjonssjef i 100 % stilling i MNS. Stillingen som ass. administrasjonssjef trekkes inn og det oppnevnes en stedfortreder blant virksomhetslederne. Det avsettes i tillegg ressurs til lederstøtte.»dersom forslaget fra mindretallsinnstillingen blir fremmet i samkommunestyret og får flertall, må formuleringen i 7-1, pk.b tas ut. For argumentasjon om de to forslagene vises til saksutredning til sak 34/13 i samkommunestyret og utredningen pk Formuleringene i 3-2 er en tydeliggjøring av rådmannsgruppens rolle i MNS. Formuleringen kan stå uavhengig om hvilket alternativ i 3-1 som velges. 1 Link til dokumentene: Samkommuneforsøket -dokumentsamling Side5

6 om lokalisering er endret og vedtaket om lokalisering av eventuelle nye virksomhetsområder knyttes nå til kommunestyrenes vedtak om overføring av ansvar for et saksfelt om låneopptak er endret. Tidligere betinget låneopptak vedtak i alle kommunestyrer. Dette har vist seg å være unødvendig byråkratisk og tungvint. Forslaget nå er at det gis en ramme tilsvarende 10 % av samkommunens samlede driftsinntekter. Forslaget tilsvarer formuleringen i Innherred samkommune f om ervervmessig dyrehold er ny. Denne bestemmelsen ble glemt i forsøksforskrifen, men var med i delegasjonsreglementet. MNS skal kun uttale seg til fylkesmannen som beslutningsorgan i slike saker. 9. Utredningen hadde følgende anbefaling vedr. utvalg, nemnder og komiteer: «Det opprettes et formannskap som innstillende organ overfor samkommunestyret. Organet sammensettes med 7 representanter fordelt med tre representanter fra Namsos kommune, to representanter fra Overhalla kommune og en representant fra hver av kommunene Fosnes og Namdalseid.» Forslaget ble kommentert av flere representanter under behandlingen av utredningen i samkommunestyret. Forslaget til samarbeidsavtale behandler ikke dette spørsmålet direkte, men forholdet er regulert i samarbeidsavtalens 2-3 (tilsvarende formulering som i nåværende avtale). Det er dermed opp til samkommunestyret selv å vedta opprettelse og nedleggelse av utvalg, nemnder og komiteer. Det vil derfor ikke fra administrasjonssjefens side bli initiert en behandling av dette spørsmålet i forbindelse med samarbeidsavtalen. Side6

7 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Samarbeidsavtale mellom Fosnes kommune, Namdalseid kommune, Namsos kommune og Overhalla kommune Samarbeidsavtalen vedtatt av Fosnes kommunestyre xx.xx.xxxx, Namdalseid kommunestyre xx.xx.xxxx, Namsos kommunestyre xx.xx.xxxx og Overhalla kommunestyre xx.xx.xxxx. Side7

8 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Innhold Kap. 1. Allmenne bestemmelser... 1 Kap. 2. Politisk organisering... 1 Kap. 3. Administrativ organisering... 3 Kap. 4. Samordning, underretning og rapportering... 4 Kap. 5. Finansiering og budsjettering... 4 Kap. 6. Oppgaver og myndighet... 6 Kap. 7. Andre bestemmelser... 8 Kap. 1. Allmenne bestemmelser 1-1 Deltakerkommuner, navn og administrasjonssenter Midtre Namdal samkommune er opprettet av deltakerkommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Når Midtre Namdal samkommune omtales som en enhet i samarbeidsavtalen brukes forkortelsen MNS. MNS har sitt administrasjonssenter i Namsos og har organisasjonsnummer Rettsgrunnlag MNS er opprettet med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, nr. 107, kap. 5 B. MNS er et eget rettssubjekt med myndighet til å treffe vedtak i saker som framgår av denne samarbeidsavtalen eller der ansvar er overført etter vedtak i de 4 kommunestyrene. 1-3 Samkommunenes formål og hovedmål Formålet med samarbeidet er to-delt: 1. Sikre tjenester med riktig kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal 2. Etablere en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal. Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: - Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet. - Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal - Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne - Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene - Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler - Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid - Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagmiljøer - Ha beredskap for å møte nye utfordringer. Kap. 2. Politisk organisering 2-1 Samkommunestyret Samkommunestyret er MNS s øverste organ på de saksområder som fremkommer i denne avtalen og vedtak i kommunestyrene. Samkommunestyret skal bestå av 23 representanter. Deltakerkommunene er representert med følgende antall medlemmer i samkommunestyret: 1 av 9 Side8

9 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune - Namsos: 11 representanter - Overhalla: 5 representanter - Namdalseid: 4 representanter - Fosnes: 3 representanter Valg til samkommunestyrets medlemmer og varamedlemmer gjøres av og blant kommunestyrets medlemmer. Ordførerne i deltakerkommunene tar plass som en av sin kommunes representanter og velges på sitt partis kvote. Samkommunestyrets representanter skal velges så snart som mulig etter kommunevalget. Samkommunestyret konstituerer seg selv. Ett kjønn skal ikke være representert med mindre enn 40 % av medlemmene i samkommunestyret. Deltakerkommunenes administrasjonssjefer har møte og talerett i samkommunestyret. 2-2 Politiske ledelse Samkommunestyrets politiske ledelse er ordfører og varaordfører som skal velges blant deltakerkommunenes ordførere. Vervet som ordfører innehas etter en ettårig turnus. Namsos skal ha varaordfører i de periodene de ikke har ordføreren. Turnus for ledelse av samkommunestyret skal være som følger: - År 1: Namsos (ordfører), Overhalla (varaordfører), med oppstart første gang År 2: Overhalla (ordfører), Namsos (varaordfører), med oppstart første gang År 3: Fosnes (ordfører), Namsos (varaordfører), med oppstart første gang Ar 4: Namdalseid (ordfører), Namsos (varaordfører), med oppstart første gang Utvalg, nemder og komiteer Samkommunestyret kan selv opprette utvalg, nemnder og komiteer etter kommuneloven 10, 10 a og institusjonsstyrer etter kommuneloven 11 utover det som er fastsatt i denne samarbeidsavtalen. Medlemmene i utvalg og komiteer velges blant samkommunestyrets medlemmer om ikke annet framgår av denne avtale. 2-4 Kontrollutvalg Samkommunestyret velger selv kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med samkommunens forvaltning på egne vegne. Utvalget skal bestå av 4 representanter med personlig vararepresentant. Kontrollutvalget sammensettes med en representant og en vararepresentant fra hver av deltakerkommunenes egne kontrollutvalg. Kontrollutvalget konstituerer seg selv. Samkommunen fastsetter sekretariatsløsing for kontrollutvalget etter avtale. 2-5 Hasteutvalg Det opprettes et hasteutvalg bestående av deltakerkommunenes ordførere som har myndighet til å treffe vedtak som skulle vært avgjort i annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragrafen skal forelegges dette organet i neste møte. 2-6 Partssammensatte organ Samkommunestyret skal opprette partssammensatte utvalg etter kommunelovens 25 for behandling av saker som gjelder forholdet mellom samkommunen som arbeidsgiver og samkommunens ansatte. 2-7 Samkommunens beslutningsregler Samkommunestyret skal utarbeide beslutningsregler for folkevalgt organ i eget reglement. 2 av 9 Side9

10 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune 2-8 Delegasjon Samkommunestyret kan delegere ansvar og oppgaver til samkommuneordføreren etter kommunelovens bestemmelser. Samkommunestyret og/eller ordføreren kan delegere oppgaver og ansvar til administrasjonssjefen etter kommunelovens bestemmelser. Samkommunestyret skal utarbeide eget delegasjonsreglement. Kap. 3. Administrativ organisering 3-1 Samkommunens administrasjon Samkommunens administrasjon ledes av en administrasjonssjef ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefen skal være en av de fire kommunenes rådmenn. Stillingsandelen skal utgjøre 20 prosent av hel stilling. Stillingen som administrasjonssjef skal gå på omgang mellom rådmennene med en turnus på 3 år. Turnus for administrasjonssjefen skal være Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid med oppstart av første 3 årsperiode Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunestyret reguleres av kommuneloven 23. Samkommunestyret ansetter også selv en assisterende administrasjonssjef som skal bistå administrasjonssjefen i ledelsen og koordineringen av samkommunestyrets arbeid. Vedkommende ansettes i hel stilling og er stedfortreder til administrasjonssjefen Alt. 3-1 Samkommunens administrasjon 1 Samkommunens administrasjon ledes av en administrasjonssjef i 100 % stilling ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunestyret reguleres av kommuneloven 23. Det oppnevnes stedfortreder blant virksomhetslederne. 3-2 Deltakerkommunenes administrasjonssjefer og rådmannsgruppen Deltakerkommunenes administrasjonssjefer har møte- og talerett i samkommunestyret og dets politiske underutvalg. Rådmannsgruppen skal ivareta en koordinerende funksjon i forhold til den enkelte kommune og en rådgivende funksjon for administrasjonssjefen. Innstillinger til samkommunestyret skal drøftes i rådmannsgruppen og det skal tilstrebes konsensus. Ved ev. uenighet skal denne tilkjennegis i saksutredningen. Administrasjonssjefen leder rådmannsgruppen. Administrasjonssjefen kaller inn til orienterings- og drøftingsmøter før hvert samkommunestyremøte og ellers ved behov. 3-3 Arbeidsgiverløsning for ansatte under administrasjonen i MNS MNS skal være arbeidsgiver for alle ansatte i samkommunale virksomheter. 3-4 Pensjonsordning for ansatte i MNS Ansatte i samkommunen, skal være knyttet til pensjonsordningen i Namsos kommune 3-5 Lokalisering 1 Mindretallsinnstilling fra utredningsutvalg. 3 av 9 Side10

11 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Samkommunestyret bestemmer hovedstruktur for lokalisering av personell i MNS-ordninger. Dersom nye oppgaver skal overføres til MNS, skal lokalisering vedtas av kommunestyrene som en del av vedtaket om overføring av ordningen. 3-6 Samkommunen som vertskommune Samkommunen kan være vertskommune etter kommunelovens 28-1 b (administrativt vertskommunesamarbeid), eller annet avtalebasert samarbeid uten organisatorisk overbygning. Kap. 4. Samordning, underretning og rapportering 4-1 Samordning MNS s virksomhet skal så langt det er formålstjenlig samordnes med deltakerkommunenes øvrige tjenesteproduksjon og ressursinnsats. 4-2 Underretning MNS plikter å underrette deltakerkommunene om alle vedtak som treffes av samkommunestyret og som har betydning for deltakerne. Protokoll fra møter i samkommunestyret og evt. politiske underutvalg skal oversendes kommunestyrene i deltakerkommunene så snart den foreligger. 4-3 Rapportering Samkommunestyret skal årlig orientere om sin virksomhet til deltakerkommunene. Plikten til å rapportere til nasjonale informasjonssystemer påhviler den enkelte deltakerkommune. MNS skal systematisk registrere informasjon om ressursbruk og tjenesteyting slik at deltakerkommunene kan oppfylle sine forpliktelser etter lov og forskrift. Kap. 5. Finansiering og budsjettering 5-1 Økonomiplan og budsjett Samkommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Planen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over samkommunens samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Samkommunestyret skal vedta samkommunens budsjett for det kommende kalenderår. Budsjettet skal inkludere evt. vederlag til deltakerkommunene for ytelser med administrative støttefunksjoner etter fastsatte beregningsprinsipper. Samkommunestyret vedtar selv endringer i årsbudsjettet. Kommunestyrene vedtar den årlige samlede rammen for tilskudd fra deltakerkommunene til finansiering av samkommunens budsjett og den kommunevise fordelingen av tilskuddet etter forslag fra samkommunestyret om tilskuddsbehov. Den kommunevise fordelingen av tilskudd skal samsvare med deltakeransvaret dersom ikke annet er nedfelt i denne avtalen. Samkommunens årsbudsjett er endelig når deltakerkommunenes årsbudsjett er vedtatt. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som innebærer vesentlige endringer i utgifter i forhold til budsjettet, skal samkommunestyret gi melding til deltakerkommunene. Får deltakerkommunene melding om vesentlige endringer, kan deltakerkommunenes kommunestyrer vedta nødvendige endringer i den samlede budsjettrammen for tilskudd til samkommunestyret. 5-2 Årsregnskap og årsberetning 4 av 9 Side11

12 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Samkommunen skal hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med kommunelovens Deltakeransvar Den enkelte deltakerkommune hefter ubegrenset for en prosentdel av MNS s forpliktelser. Prosentdelene beregnes ut fra kommunenes andel av samlet årlig tilskudd fra deltakerkommunene til finansiering av MNS s driftsbudsjett. Deltakeransvaret skal justeres årlig pr slik at det samsvarer med den innbyrdes fordeling av det samlede tilskuddet som kommunestyrene vedtar ved behandling av årsbudsjettet. Bestemmelsene om beregning og justering av kommunenes andel av deltakeransvaret i første ledd kan endres dersom det skjer endringer i samkommunestyrets oppgaver, eller dersom kommunene blir enige om en annen beregningsmåte. Endring i bestemmelsene om beregning og justering av deltakernes ansvar krever tilslutning fra kommunestyrene i alle deltakerkommunene. 5-4 Finansiering Deltakerkommunene er ansvarlig for å finansiere MNS gjennom tilskudd. Det samlede tilskudd fra deltakerkommunene skal dekke driftsutgiftene som ikke finansieres gjennom samkommunestyrets øvrige inntekter. Den kommunevise fordelingen av samlet tilskudd til finansiering av MNS samsvarer med deltakeransvaret og fastsettes hvert år ved budsjettvedtak i kommunene. Deltakerkommunenes samlede tilskuddsandel fordeles etter følgende nøkkel basert på tilskuddsbehovet for de enkelte utgiftsområdene i MNS (andeler i %): Utgiftsområde Fordeles i like andeler Utgiftsandel som fordeles Fordeles etter innbyggertall pr Fordeles etter antall aktive bruk i jordbruket pr Fordeles etter elevtall Utgift finansieres av den enkelte deltakerkommune der innbygger er hjemmehørende Politikk og administrasjon Utvikling Skatteoppkreveren Barnevern administrasjon Barnevern tiltak 100 Miljø- og landbruk Legevakt Kommuneoverlegen IT av 9 Side12

13 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune NAV administrasjon NAV tiltak 100 Lønn og regnskap Sentralbord PPT Samkommunestyret skal evaluere finansieringssystemet og prinsippene for beregning av tilskuddsandeler og fremme forslag til justeringer. Justeringer krever tilslutning fra kommunestyrene i alle deltakerkommunene. 5-5 Låneopptak Samkommunestyret har anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ligge innefor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 prosent av samkommunestyrets sum driftsinntekter. 5-6 Revisjon Som revisjonsordning for MNS velges samme løsning som gjelder for Namsos kommune. Kap. 6. Oppgaver og myndighet 6-1 Forholdet til særlovgiving Bestemmelsene i særlovgivingen gjelder med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av samarbeidsavtalen i dette kapitlet. 6-2 Miljøvern Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter følgende lover med tilhørende forskrifter overføres til samkommunen: a. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold b. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt c. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk d. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag e. lov 28. juni 1957 nr. 6 om friluftslivet 6-3 Landbruk Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter følgende lover med tilhørende forskrifter overføres til samkommunen: a. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord b. lov 27. mai 2005 om skogbruk og skogvern c. lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten d. lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom e. lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting f. lov 13. juni 1975 nr. 46 om ervermessig dyrehold 6-4 Barnevern Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 17. juli 1992 nr 100 om barnevernstjenester overføres til samkommunen og leder av barneverntjenesten i samkommunen. 6-5 Smittevern 6 av 9 Side13

14 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 5. august 1994 nr 55 om vern mot smittsomme sykdommer overføres til samkommunen. Kommunelegens oppgaver og myndighet i medhold av smittevernlovens 7-2 legges til kommuneoverlegen i samkommunen. 6-6 Kommunelege medisinskfaglig rådgiving Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 5-5 overføres til samkommunen. Ansvar for kontroll av dødsmeldinger tillegges også kommuneoverlegen. 6-7 Miljørettet helsevern Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid, kapittel 3 om miljørettet helsevern overføres til samkommunen og legges til kommuneoverlegen i samkommunen. 6-7 Psykisk helsevern Kommunelege i deltakerkommunene etter lov av 2. juli 1999 nr 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, 1-3, er kommuneoverlegen i samkommunen. 6-8 Skatteoppkreving Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 17.juni 2005 nr.67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav, overføres til samkommunen. Skatteoppkreverens oppgaver og myndighet i medhold av skattebetalingsloven legges til skatteoppkreveren i samkommunen. Skatteoppkreveren i samkommunen har myndighet til å foreta anmeldelse og begjære påtale etter straffelovens 79, 5.ledd, ved straffbare handlinger mot deltakerkommunene i saker etter skattebetalingsloven. 6-9 Sosialtjenesten i NAV Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen, overføres samkommunen. Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 29. mai 2009 nr 30 om Husbanken, 10 og rett til statlig bustønad overføres til samkommunen Pedagogisk psykologisk tjeneste Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven), 5-6 om pedagogisk psykologisk tjeneste, overføres til samkommunen Utviklingskontor Samkommunen har ansvar for organisering av felles utviklingskontor for deltakerkommunene. Forvaltning av regionalt næringsfond tillegges tjenesten. Det skal utarbeides egne retningslinjer for forvalting av dette fondet Informasjon og kommunikasjonsteknologi Samkommunen har ansvar for organisering av en felles IKT-tjeneste for deltakerkommunene herunder eierskap og drift av infrastruktur og programvare Lønn og regnskap Samkommunen har ansvar for organisering av felles lønn- og regnskapstjeneste for deltakerkommunen. MNS bemyndiges til på vegne av deltakerkommunene å inndrive 7 av 9 Side14

15 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune utestående fordringer etter bestemmelser i lov av 13. mai 1988 in inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) 6-14 Sentralbord Samkommunen har ansvar for organisering av felles sentralbord for deltakerkommunene. Kap. 7. Andre bestemmelser 7-1 Endring av samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av minst en av deltakerkommunene. Endringer krever godkjenning av samtlige kommunestyrer. Samkommunestyret kan likevel med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitt stemmer vedta følgende endringer av avtalen: a. pkt. 2-2, 2.ledd, vedrørende turnus for ledelse av samkommunestyret b. pkt. 3-1, 1.ledd, vedrørende stillingsandeler for administrasjonssjef og assisterende administrasjonssjef c. pkt. 5-4 vedrørende valg av revisjonsordning d. tillegg til avtalen som ikke står i motstrid med avtalens øvrige bestemmelser 7-2 Uttreden En deltakerkommune kan med ett år skriftlig varsel si opp sin deltakelse i samkommunen og kreve seg utløst fra den. Oppsigelsen tar til å løpe fra 1. januar det påfølgende år uttreden er blitt varslet, dersom det ikke er en situasjon som beskrevet i kommuneloven 28-2t, punktene 2 og 3. Utløsingssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. 7-3 Ikrafttreden Denne samarbeidsavtalen trer i kraft fra av 9 Side15

16 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 2. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 43/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre tar tertialrapport 2/13 til etterretning. Side16

17 Saksopplysninger / vurdering Regnskaps tall pr utgangen av august viser: (neg.tall = inntekt) Budsjettkontroll August 2013 Skjema 1B Pr. August 2013 Hele året Regnskap Budsjett Avvik Rev.bud. Oppr. bud. Avvik Prognose Regnskap Politisk Administrasjon Sentralbord Skatteoppkreveren Informasjonsteknologi og kvalitet IT fagsystemer MNS Lønn/Regnskap Barnevern Legevakt Kommuneoverlege LINA Samhandlingsreformen NAV Utviklingsavdelingen Regionalt Næringsfond Miljø- og landbruksforvaltning Kalk renter og avskrivning Netto driftsutgifter, resultatenheter Tiltaksregnskap pr august Avvik i forhold til budsjett Kommune Barnevern NAV Sum Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Det enkelte ansvarsområde kommenteres under: 1. Politikk, administrasjon, sentralbord og samhandlingsreformen Avvik skyldes periodisering. Prognosen tilsier at budsjettrammen vil holdes. 2. Skatteoppkreveren Prognosen tilsier at resultatenheten vil ha et mindreforbruk ved utgangen av året med ca Dette skyldes hovedsakelig vakanser i stilling det ikke er leid inn vikar for. 3. IT og fagsystemer. Det er i tertialrapport 1/13 meldt om en feil i rammen til IT med kr og et budsjettavvik på inntil knyttet til lisenser. Det var i vedtaket (sak 35/13) forutsatt at dette skulle dekkes inn over samkommunens eget budsjett. Vi mener dette kan gjøres med henvisning til mindreforbruk på skatteoppkreverens ansvarsområde. Utover dette tilser prognosen at budsjettrammen vil holde for de to ansvarsområdene knyttet til IT samlet sett. 4. Lønn og regnskap Ansvarsområdet viser et mindre merforbruk som vil bli rettet opp innen årets utløp. Side17

18 5. Barnevern 2/3-del av avviket referer seg til administrasjon og dette skyldes periodisering hovedsakelig av inntekter. Prognosen er at administrasjonsbudsjettet i barnevernet vil holde. Det er laget en egen oversikt over tiltaksbudsjettet som splittet opp pr kommune i og med at kommunene svarer for sine innbyggere på dette område. Pga av en regnskapsmessig feilføring er status for Namsos 3,7 mill kr. i merforbruk og ikke 2,7 mill kr. som det står i tabellen. Det er først og fremst utgifter til advokatbistand og forebyggende tiltak som har økt. Forventet inntekter fra refusjoner fra BUF-etat er ikke kommet inn. Samlet forventet merforbruk ble meldt i tertialrapport 1/13 å være samlet 3,8 mill kr. Vi mener fortsatt at dette er et holdbart anslag. For Overhalla ble det meldt et merforbruk på ca i tertialrapport 1/13. Denne prognosen ser fortsatt ut til å holde. Det er utgifter til barn under omsorg som har økt mest. For de Fosnes og Namdalseid ser tiltaksbudsjettene ut til å holde. 6. Kommuneoverlege, legevakt og LINA Rapporten viser stort merforbruk, men dette skyldes at betalingen fra samarbeidskommunene ikke er inntektsført. Det er ikke forventet avvik på disse ansvarsområdene for MNS ved årets slutt. 7. NAV Prognosen for NAV administrasjon er at budsjettet vil overholdes ved utgangen av året. Når det gjelder tiltaksbudsjettene viser disse mindreforbruk for Namsos, Fosnes og Namdalseid. Avviket pr tilsvarer årsprognosen for disse kommunene. For Overhalla ble det i tertialrapport 1/13 meldt om et avvik på på tiltaksbudsjettet. Dette ser fortsatt ut til å være en god prognose. 8. Utvikling Drift ser ut til å gå i balanse i forhold til budsjett. Fondsforbruket viser avvik, men dette vil regnskapsmessig nulles ut gjennom overføring til bundet driftsfond ved regnskapsavslutning. Det er gitt tilsagn på støtte til mange prosjekter som pr nå ikke kommer til uttrykk i regnskapsrapporten i form av utbetalinger. 9. Miljø og landbruk Miljø og landbruk vil holde budsjettrammen i Side18

19 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2012/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Orientering om status i barnevernet Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Helse, barn og velferd 7/ Midtre Namdal samkommunestyre 44/ Fosnes kommunestyre 72/ Administrasjonssjefens innstilling Sak om status i barnevernet tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite for Helse, barn og velferd Innstillingen enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite for Helse, barn og velferd Sak om status i barnevernet tas til orientering. Side19

20 Saksopplysninger / vurdering Administrasjonen ønsker med denne skriftlige rapporten å orientere samkommunestyret om status i barnevernet. Det vises til forrige skriftlige rapport til samkommunestyret i sak 23/13 i møtet i mai. Det vil i tillegg bli orientert muntlig i samkommunestyret. Anmeldelsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har anmeldt Midtre Namdal samkommune på basis av opplysninger som har fremkommet i tilsynssaken som Fylkesmannen knytter til henleggelsespraksis og opplysningsplikt til politiet. Anmeldelsen er gjort bred. Fylkesmannen ber politiet vurdere om MNS har gjort seg skyldig i straffbare forhold som organisasjon gjennom de systemavvik som fremkommer i tilsynet og som kan ha rammet barn med rett til beskyttelse etter barnekonvensjonen og barnevernloven. I tillegg ber de politiet å vurdere om det er forekommet tjenesteforsømmelse. Fylkesmannen legger til grunn saker vedr 150 barn der det er påvist feil i henleggelsespraksis. Politiet etterforsker fortsatt saken. Etterforskningen har til nå vært lagt opp slik at det ikke har påvirket den løpende driften. Anmeldelsen har allikevel vært til stor belastning for enkeltpersoner spesielt og for virksomheten generelt. Tilsynssaken Tilsynssaken er omfattende og har vært utvidet flere ganger under veis. Vi har delt opp tilsynssaken i 4 ulike tema som kommenteres under 1. Fristoversittelser Fylkesmannen uttrykker tilfredshet med arbeidet vi gjør og mulkt er ikke aktuell sanksjon på nåværende tidspunkt. Antallet fristoversittelser går ned og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er gått ned. En viktig flaskehals nå er ventetiden på uttalelser fra samarbeidsinstanser. Med gjenåpning av så mange saker samt at antallet anmeldelser i en periode nå har vært høyt, har belastningen på samarbeidsinstanser blitt stor. I tillegg har vi en jevn tilstrømming av meldinger. Hittil i år har vi mottatt 189 meldinger mot 155 pr Se figur over antall meldinger og igangsatte undersøkelser. (Figur 1) Det vi også ser ut fra den figuren er at innkommende meldinger og iverksatte undersøkelser er i samsvar med hverandre. Vi henlegger få meldinger da de flestee blir vurdert å være av en sånn karakter at det vil være riktig å gå inn og undersøke. Figuren under viser utviklingen i behandlingstid for meldinger (Figur 2) til barnevernet. MNS Side20

21 barnevern behandler innkomne meldinger fortløpende for vurdering om det skal settes i gang undersøkelse eller ikke og innen fristen på en uke. Vi ser at ventetiden for igangsetting av undersøkelser har gåttt betydelig ned. Den øverste grafen viser total undersøkelsestid i gjennomsnitt. Loven setter en frist her på 3 mndr. Andelen er fortsatt over landsgjennomsnittet, men grafen viser at saksbehandlingstiden er redusert betraktelig. Vi mener at vi nå har rimelig bra kontroll på dette elementet i barnevernsarbeidet og at vi vil få ei klar bedring i 4. kvartal. Viser her til tabell 3 som viser de undersøkelsene vi overholder frist på og de vi har fristbrudd på. Figur 2. Figur 3. Figur 3 viser at vi i 3 kvartal har en økning i fristoversittelser. Dette skyldes ferieavviklingen i sommer samt at vi i sommer åpnet undersøkelse på sakene fra Det har i tillegg Side21

22 vært endel kompliserte barnevernsaker under undersøkelse. Dette er faglig utfordrende saker der barn og familier ofte har sammensatte behov som det noen ganger vil være nødvendig å utvide undersøkelsene til 6mnd. (Dette er gyldige fristbrudd) Den største utforingen nå i forhold til å overholde 3 måneders fristen er ventetid på uttalelser fra ulike faginstanser. Det har vært stort påtrykk fra barnevernet om uttalelser i denne perioden og det har kommet tilbakemeldinger på kapasitets- og prioritetsproblemer samt slitasje fra samarbeidsinstanser. Vi vil følge opp denne utviklingen. Ekstern innleid bistand, en omlegging og utvikling av rutiner, tilførsel av personellressurser samt en motivert og dyktig stab har gjort dette mulig. Antallet henleggelser er fortsatt mellom 50 og 60 %. Dette er sammenlignbart med resten av landet. Fylkesmannen har uttrykt tilfredshet med utviklingen på dette området og MNS barnevern. Figuren billedliggjør også utfordringen for MNS barnevern slik den fremsto ved inngangen til 2012 og som dannet grunnlag for fylkesmannens vurdering. Figur 2 viser samvariasjonen mellom antall meldinger og antallet igangsatte undersøkelser. Denne illustrerer og dokumenterer den samme utviklingen. Figuren viser også at antallet meldinger har en økende trend. Det er litt tidlig å konkludere om dette er midlertidig økning, et nytt nivå eller en økende trend. 2. Henleggelsespraksis Barnevernet har rettet opp lovanvendelsen i saker som blir henlagt og forbedret rutinene og hevet kvaliteten i undersøkelsessakene. Fylkesmannen har muntlig gitt beskjed om at systemsaken er avsluttet. Status vil følges opp gjennom løpende dialog mellom fylkesmannen og MNS samt via stikkontroller. Det er fortsatt enkeltsaker som vil bli fulgt opp fra Fylkesmannens side. Samtidig sliter virksomheten fortsatt med å følge opp med tiltaksplaner, vedtak og evalueringskrav. Dette skyldes hovedsakelig manglede personellressurser først og fremst i tiltaksapparatet, men også sakbehandlerkapasitet. Kontoret har også en kompetanseutfordring som det må arbeides strukturert og langsiktig med. Nye stillinger er nå besatt og det forventes forbedringer på dette området i tiden framover. Det er igangsatt arbeid med å utarbeide tiltaksplaner for alle barn med hjelpetiltak og det er forventet at vi vil komme i mål med dette arbeidet på nyåret. 3. Anmeldelsespraksis og beskyttelseskravet Vi mener fortsatt at vi har en nulltoleranse i forhold til anmeldelse av vold i nære relasjoner, men konstaterer at dette er en del av anmeldelsesgrunnlaget og avventer konklusjoner derifra. Denne delen av tilsynssaken er heller ikke avsluttet fra Fylkesmannens side. Når det gjelder beskyttelseskravet mener vi at vi har forbedret praksis på dette området gjennom den gjennomgangen og justering av praksis vi har foretatt i forhold til omsorgstiltak. Det vises til eget punkt om dette. I denne sammenhengen konstaterer vi at vi har fått medhold i fylkesnemnd i alle saker og at vi nærmer oss landsgjennomsnittet i antallet saker. Fylkesmannen holdes løpende orientert i enkeltsakene der omsorgstiltak iverksettes. Vi har forberedt og fremmet mange saker for fylkesnemnda hittil i år og dette er svært ressurskrevende for tjenesten. Side22

23 4. Enkeltsaker MNS barnevern skal rapportere fortløpende på de 11 sakene som er gjenåpnet fra henleggelser fra perioden I tillegg gjenstår noen enkeltsaker der evalueringsrapporter skal innrapporteres løpende. Det totale inntrykket er at vi har god kontroll på disse sakene. Enkeltsaker blir kvittert ut etter hvert som rapportene blir innsendt. Dette vil ta tid da det er evalueringene som skal innsendes og endringsarbeid tar tid. Noen saker vil også kunne bli kvittert ut etter at undersøkelsene er gjennomført. Av disse 11 sakene er en undersøkelsesrapport innsendt, en er klar for innsending, 3 barn har flyttet ut fra vårt distrikt og 6 er fortsatt under undersøkelse. Fylkesmannen har i dialogmøte gjort MNS oppmerksom på at det kan komme erstatningssaker i kjølvannet av denne saken. Det har generelt vært økende fokus på erstatninger til enkeltpersoner som ikke har fått den hjelp eller tilbud de har hatt krav på i norsk offentlig forvaltning. Erstatningssakene har til nå vært håndtert kommunevis. Samarbeidskommunene bør gå igjennom rutinene for å forberede seg på at saker som er håndtert av det interkommunale barnevernet etter hvert som disse vil kunne dukke opp. Prioriteringer Tilsynssaken har vist at det er behov for full gjennomgang av MNS barnevern. Svaret på utfordringen ligger i det igangsatte utviklingsprosjektet (behandlet i forbindelse med sak om handlingsprogram sak 35/12). Men i den situasjonen som vi har vært i har det vært nødvendig å gjøre noen prioriteringer. 1. Tilsynssaken har prioritert seg selv, men arbeidet med dette er nå gradvis trappet ned ettersom systemsaken og mange enkeltsaker er avsluttet. 2. Arbeid med fristoverskridelser. Arbeidet med å ta etter for etterslep og gjenopptakelser som følge av tilsynssaken er i ferd med å avsluttes. Vi skal nå over i løpende drift, men det betyr ikke at fokuset på kvalitet, kapasitet og effektivitet blir mindre. 3. Ny grundig gjennomgang av forståelsen for når det er grunnlag for omsorgstiltak. Dette har to hovedbegrunnelser: a. Beskyttelseskravet som er gjort til tilsynstema. Fylkesmannen mener at vi ikke har sikret barn godt nok i forhold til kravene i barnekonvensjonen og barnevernloven. b. Midtre Namdal har hatt betydelig lavere antall barn under omsorg enn de kommuner som vi kan sammenligne oss med. Samtidig har kostnaden pr barn i omsorgstiltak vært til dels betydelig høyere. Arbeidet har pågått ca ett år, og det er for tidlig å si noe om hvor lang tid det vil gå før vi kan si at situasjonen har stabilisert seg og på hvilket nivå dette vil være. 4. Utvikling av tiltaksapparatet. Prioritet fra våren Arbeidet vil ha prioritet ut prosjektperioden. Det er gjort en grundig revurdering av når omsorgsovertakelse skal brukes som tiltak. Vi mener at det er viktig og riktig å starte med de barna som har det verst. Nyorienteringen har ført til Side23

24 flere frivillige plasseringer, flere akuttplasseringer og flere saker for fylkesnemnd. Antallet barn som har omsorg utenfor familien har økt fra 20 i 2011 til 30 i 2012 og er pr i dag 54 barn i et tiltak utenfor familien. MNS barnevern har behandlet 23 familier i fylkesnemnd hittil i år. 4 nye saker er oversendt fylkesnemnd og venter nå på behandling, mens 2 saker er under utredning. Vi har siden 1. jan foretatt 5 akuttplasseringer. Antallet fylkesnemndsaker har tidligere år (før 2011) variert mellom 4 og 6 pr år. Det er i tillegg behandlet mange saker i tingrett (Klage på akuttvedtak eller vedtak fattet av fylkesnemnd).det er mulig at det er en «pukkeleffekt» pga. etterslep akkurat nå, men det nye nivået på saker i fylkesnemnd og tingrett vil ligge betydelig over tidligere nivå i årene framover. Sammenligning med andre barnevern i fylket kan tilsi at nivået vil ligge mellom 15 og 20 saker pr år. Tall fra fylkesnemnda over antall saker viser (saker er familier som kan omhandle flere barn): Kommune Antall innbyggere Til Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Flatanger Sum MNS (+Flatanger) Stjørdal Steinkjer Levanger Verdal Denne prioriteringen har beslaglagt store deler av saksbehandlerkapasiteten og er hovedbegrunnelsen for at vi fortsatt sliter på andre områder. Noen eksempler: 68 pågående saker mangler pr i dag saksbehandler. Det betyr at de kun følges opp på et minimumsnivå. Vi har ikke lukket tidligere påpekt avvik med krav om tiltaksplaner i alle saker. Det har i tillegg kommet et lovkrav om evaluering av tiltak. Ettersom tiltaksplaner mangler blir det også avvik på evaluering. Vi har rettet fokus på tiltaksplaner og har startet arbeidet med å lukke dette avviket. Vi har utfordringer med å innfri lovkravene i forhold til oppfølging av fosterheimer bl.a. mht. hjemmebesøk både fra saksbehandler og tilsynsfører. Vi har mange nyansatte og delvis nyutdannede saksbehandlere som det er krevende å lære opp og gi tilstrekkelig veiledning til for å sikre at de får den opplæringen de har behov for. Utviklingsprosjektet Det er en utfordring å drive utviklingsarbeid med såpass stort press på basisorganisasjonen. Barnevern er også en beredskapsorganisasjon som må agere når «alarmen» går. Det er utfordrende å drive systematisk utviklingsarbeid med langsiktige målsettinger i denne type organisasjoner. Under gis en kort oppsummering av status. Side24

25 1. Vi er godt i gang med rutineutviklingsarbeidet. Visma som leverandør av fagprogrammet er engasjert i arbeidet og rutinene integreres som del av fagprogrammet som forutsatt. Noe arbeid gjenstår og dette er et system som kontinuerlig må vedlikeholdes og videreutvikles. 2. Det er utlyst og ansatt i 3 årsverk (jurist og tiltaksstillinger). Kontoret har fortsatt vakanser som vil forsøkes fylt i løpet av høsten. 3. Rammeavtale med privat konsulentfirma FRI AS er underskrevet etter anbudskonkurranse med en minimums ramme på I utvelgelse av oppgaver som overlates til konsulentselskapet legges det nå mer vekt på opplæring og overføring av kunnskap til fast stab. 4. Arbeid med resultatindikatorer er gjort i forhold til undersøkelsesfasen, men det gjenstår fortsatt mye arbeid i forhold til resten av virksomhetsområdet ledere deltar i lederutdanning igangsatt av FMNT og HiNT. God tilbakemelding fra våre ansatte og nyttig for utviklingsarbeidet. Programmet avsluttes i desember. 6. Kompetanseheving er et prioritert arbeidsområde. Vi har fokus på teamutvikling og det å sette rammer for teamene. Hvilke ansvarsoppgaver ligger under hvert team og hva er teamleders ansvarsområde. Vi kartlegger hvert enkelt teams samlede kompetanse og ser på om vi har kunnskap vi ikke klarer å benytte pr. i dag. Vi ser at vi har opplæringsbehov i staben og jobber for å få individuelle opplæringsplaner for tjenesten og hver enkelt ansatt. Det er satt av tid på interndagene som er månedlig til opplæring fremover da det er behov for å styrke kollektiv faglig selvtillit. Vi har en abonnementsavtale med Visma som leverer fagprogrammet og de er her 4 ganger pr. år og har opplæring for ansatte. Dette er en viktig del av opplæringspakken for nyansatte. I forhold til kompetanseutfordringer benytter vi også FRI AS til veiledning og opplæring. I tillegg ser vi at vi er sårbare på økonomisk administrativ kompetanse. 7. Økonomirutiner er under utarbeidelse. Denne jobben gjøres sammen med økonomiavdelingen. Vi har lite skriftlige rutiner for vårt arbeid med økonomi og ser behovet for å ha mer oversikt for å kunne bedre stipulere kostnader fremover i tid. Vårt fagsystem og regnskapssystemet skaper en del utfordringer som vi jobber med å finne gode løsninger for å forbedre. 8. Det er igangsatt personalrettede tiltak med et helsefremmende perspektiv. Korttidsfraværet er fortsatt høyt, men det er registrert en nedgang i langstidsfraværet. Vi har hatt et tilbud fra Træn våren 2013 og dette er evaluert og de ansatte mener at dette har vært et godt tiltak. Vi har interndager der vi har hatt fokus på arbeidsmiljø og motivasjon. 9. Det er underskrevet avtale med Nordlandsforskning som har ansvar for et større forskningsrådsfinansiert prosjekt som skal se på tiltaksapparatet i barnevernet. MNS er en av 4 barneverntjenester i landet som deltar i programmet. Forskningsprogrammets feltarbeid skal foregå i 2014 og dette passer godt med framdriften i utviklingsprosjektet å få delta i et forskningsprogram med fokus på fagutvikling på det tidspunktet. Side25

26 Vi mener fortsatt at vi har en god plan for utviklingsarbeidet. Utgangspunktet var et toårig prosjekt. Det er sannsynlig at arbeidet vil strekke seg inn i 2015 før vi igjen kan gå over i en stabil driftsfase. Sammenligning av driftsutgifter MNS barnevern/andre Netto driftsutgifter inkl. tiltak per innbygger 0-17 år Forhold til egen Forhold Forhold til til Økning Forhold til egen Forhold til Forhold Økning Forhold til egen Forhold til Forhold til kommunegruppe Nord- landet u kommune- Nord- til landet kommune- Nord- landet u Kommune Kroner Trøndelag Oslo Kroner 2011 gruppe Trøndelag u Oslo Kroner 2012 gruppe Trøndelag Oslo Namsos ,4-41,4-59, ,4-34,2-34,6-35, ,0-16,8-21,6-18,9 Overhalla ,8-28,9-50, ,0-53,0-43,9-44, ,0-56,6-49,1-47,4 Namdalseid ,6-24,2-47, ,5-29,7-35,6-36, ,0-31,2-42,5-40,5 Fosnes ,6-75,8-83, ,5 97,1 80,5 78, ,0 134,7 96,2 102,8 Fosnes har en atypisk endring knyttet til en bruker som pga. av kommunestørrelsen får dette utslaget. Generelt viser tabellen at kommunene hadde betydelig lavere utgifter til barnevernet i 2004 enn landet for øvrig. Selv om kostnadene har økt kraftig til 2011, ligger fortsatt kostnadene for de tre største kommunene betydelig under landet for øvrig. Sammenligner vi med kommunegruppene ligger kommunene fra 53 % under for Overhalla sin del til 30 % under for Namdalseid sin del. Hovedårsaken til differansen er at vi fortsatt har færre barn med barneverntiltak enn kommunestørrelsene skulle tilsi. Det betyr at det er stor sannsynlighet for at barnevernutgiftene fortsatt vil øke. Bildet for barnevernsutgifter bekreftes av Agenda Kaupangs utredning for Namsos kommune. De gir et bilde av ressursbruken i Namsos kommune på følgende måte: Side26

27 De skriver i sin oppsummering: 1.9 Barnevern Gjennomgangen av barneverntjenestene viser at Namsos kommune har lave netto driftsutgifter til barnevern. En viktig årsak til at de kommunale utgiftene er lave, synes i første rekke å ha sammenheng med lave utgifter pr. bruker: o Utgiftene pr. barn plassert utenfor hjemmet er store o Andel barn med undersøkelse og tiltak er stor o Bemanningen er moderat og profesjonell o Saksbehandlingstiden er for stor o Utgiftene har økt relativt mye de siste årene Namsos har et teoretisk innsparingspotensial innenfor barnevern på 2,1 mill. kr målt mot Os, og noe mindre i forhold til Stjørdal og Førde. Vi tror fokus innenfor barnevern i første omgang likevel heller bør ligge på å få ned andelen saker med behandlingstid over 3 måneder enn å redusere kostnadene. Virkningen på sikt kan bli den samme. Det er også viktig å følge opp barn med plassering utenfor hjemmet økonomisk. Barnevernet trenger en styrket bemanning. Man må regne med at utgiftene vil øke i begynnelsen. Mulige nye tiltak Arbeidsmengden er fortsatt svært stor. Vi ser nå to store utfordringer begge knyttet til personellressurser for å få gjennomført alt som «står i kø»: 1. Ansatte i tiltak. Tiltakskapasiteten er alt for lav i barnevernet pr i dag. To nye stillinger fra høsten 2013 vil bedre dette forholdet. Det betyr at vedtatte tiltak om veiledningsarbeid i familier og av ungdommer med sosiale problemer og atferdsavvik kan iverksettes og følges opp bl.a. med lovpålagte evalueringsrapporter. Fylkesmannen har påpekt at det i for stor grad er satt inn kompenserende tiltak, en vurdering som vi deler. Vi mener at det vil være nødvendig å fortsatt se på muligheter for økning av denne kapasiteten også med hensyn til type kompetanse. Det er signalisert fortsatt opptrapping av øremerkede stillinger fra staten i neste års statsbudsjett. Vi vil komme tilbake til dette når statsbudsjettet er klart og tilskudd til stillingene ev utlyses. 2. Administrativ lederstøtte/økonomisk administrativ kompetanse Arbeid med stillingsutlysninger, ansettelser, personaloppfølging (ikke veiledning på fag), rapportering og utvikling av økonomisystemer er en stor utfordring å få tid til av faglig leder. Dette løses ofte i fagstyrte organisasjoner med lederstøtte. Forslaget er at vi forsøker å finne interne løsninger på dette på kort sikt, men vi har tidligere varslet at vi vil komme tilbake til dette i budsjettsaken for Det er også bruk for fagkompetansen i oppfølgingsarbeidet for vedtak. Pr i dag er det saksbehandlerne som følger opp også de økonomisk/administrative sidene ved en sak. Disse har nødvendigvis ikke rett kompetanse til dette arbeidet og det er også lite kompetanseeffektivt. Som Agenda Kaupang påpeker, er Side27

28 det mulig økonomisk gevinst å hente her. MNS har lave utgifter til omsorgstiltak, men svært høye utgifter pr barn i omsorgstiltak. Rett kompetanse og rett fokus vil sannsynligvis begrense forventet utgiftsøkning knyttet til omsorgstiltak. Side28

29 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Budsjett Kontroll og tilsyn Midtre Namdal Samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 45/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre vedtar framlagte budsjettforslag for kontrollutvalget med en total ramme på kr ,-. Side29

30 Vedlegg 1 Sak 14/13 i Kontrollutvalget; Budsjett Kontroll og tilsyn Midtre Namdal Samkommune Saksopplysninger / vurdering Kontrollutvalget har i sak 14/13 behandlet forslag til budsjett for kontroll og tilsyn i Midtre Namdal samkommune. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Det vises til saksframlegget i vedlegg. Side30

31 Side31

32 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Utvalg Midtre Namdal samkommunestyre Utvalgssak Møtedato 46/ Administrasjonssjefens innstilling 1. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar budsjett 2014 og handlingsprogram med økonomiplan med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden Side32

33 b. Investeringsbudsjett i planperioden Side33

34 2. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar å godkjenne låneopptak som finansiering av investeringer med kr Vedtaket er fattet under forutsetning av at samarbeidskommunene vedtar forslag til samarbeidsavtale. Hjemmel for vedtaket er: Side34

35 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg 1 Handlingsplan med økonomiplan Budsjett Administrasjonssjefens forslag Saksopplysninger / vurdering Det vises til vedlagte handlingsprogram med økonomiplan og budsjett for Samkommunestyret vedtar et rammebudsjett pr ordning. Endringer i budsjettforslaget framgår av tabell i kap Alle endringer (innsparinger og nye tiltak) er kommentert i planen. Det er kun kompensert for lønnsvekst i budsjettforslaget. Som en følge av omstillingsprosjektet i Namsos kommune er det lagt inn en forventet innsparing i NAV med i 2014 og Omstillingsprosjektet er ikke behandlet i kommunestyret i Namsos kommune, og det er formelt slik at det er samkommunestyret som vedtar NAV-budsjettet. Rådmannsgruppen er enig om at forslaget skal fremmes i MNS og er derfor innarbeidet i forslaget til budsjett og økonomiplan. Forslaget er for øvrig ikke kommentert i tekstdelen i handlingsprogrammet. Side35

36 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Administrasjonssjefens forslag Midtre Namdal samkommune Side36

37 Handlingsprogram med økonomiplan Innhold 1 Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Utviklingsoppgaver i MNS MNS som arbeidsgiver Kommuneoverlegefunksjonen Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Beredskapskoordinator Mobil og bredbåndsdekning i Midtre Namdal Skogsbruksprosjekt Samarbeid om nødnett i kommunene Felles logopedtjeneste i Midtre Namdal Befolkningsutvikling i MNS Innledning Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Rammebetingelser Deflator Sosiale kostnader Pensjon Tjenestesalg Investeringer Låneopptak Renteforutsetninger Kalkulatoriske renter og avskrivninger Overskudd/underskudd Rapportering Budsjettendringer Politikk og administrasjon Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Skatteoppkreveren Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier IT drift og IT infrastruktur Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Side37 1

38 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Investeringstiltak Lønn og regnskap Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Barnevern Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Kommunelege og legevaktsordninger Beskrivelse av virksomhetsområdet Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Mål og strategier NAV Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Gjeldsrådgiving Husbankordninger Disponeringsavtaler Klagesaker Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Utvikling Beskrivelse av virksomhetsområdet Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Miljø og landbruk Beskrivelse av tjenesten organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Side38 2

39 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Tiltak som har positiv effekt på driftsregnskapet (omstilling og effektivisering) Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Pedagogisk psykologisk tjeneste Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Investeringstiltak i planperioden - Finansiering Økonomiske oversikter Tabell med oppsummering av endringer og nye forslag Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Investeringer 2A Budsjettskjema 2B Fordeling av kostnader mellom kommunene Salg til kommuner Side39 3

40 Handlingsprogram med økonomiplan Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer var siste år i forsøksperioden. Kommunene har vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Ny samarbeidsavtale erstatter tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Dette dokumentet beskriver mål og strategier for de ulike ordningene i samkommunen, samtidig som årsbudsjett og økonomiplan er presentert. Planen består av 2 deler: En tekstdel som beskriver de ulike ordningene, både i forhold til nåsituasjon og i forhold til mål og strategier framover. Den andre delen består av årsbudsjett og økonomiplan for perioden Alle tall er presentert på rammenivå pr. ordning. Det er samkommunestyret som vedtar budsjettrammene pr. ordning, mens kommunestyrene vedtar sum ramme til samkommunen. Kommunene skal såfremt forslag til ny samarbeidsavtale blir vedtatt, ikke lengre godkjenne låneopptaket i MNS. Det gis en ramme for lån i samarbeidsavtalen. Denne rammen vil for 2014 ikke overskrides. Låneopptaket skal brukes til IKT infrastruktur, bl.a. utskifting av lagringsenhet som er blitt for gammel og ny programvare, bl.a. Mobil kostnadskontroll, Visma ressursstyring og Mobil omsorg. I tillegg innføres Feide for skolene. Det er gitt investeringstilskudd fra staten til dette, men det påløper driftsutgifter. Ny ordning som er lagt til MNS fra 2014 er pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). MNS vil i 2014 sluttføre arbeidet med å overføre arbeidsgiveransvaret fra kommunene til samkommunen. Organisasjons- og kvalitetsutviklingsprosjektet i barnevernet vil fortsette. Det foreslått igangsatt et nytt aktivitetspådriverprosjekt i skogbruket i Namdalen. MNS vil utrede felles legevaktstelefon innom LINA-paraplyen som et svar på innføring av felles nødnett i Norge. Felles logopedtjeneste vil bli utredet for iverksetting fra Et eget prosjekt vil arbeide med bedring av mobil og bredbåndsdekningen i Midtre Namdal. Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, og økning i utgifter til lisenser. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på driftsutgifter. Budsjettforslaget har tatt inn over seg at alle kommuner er i omstillingsprosesser for å redusere utgiftsnivået. Borsett fra tiltaksbudsjettene, har MNS budsjettet en reell nedgang som en konsekvens av dette. Tiltaksbudsjettene for Nav er holdt uendret for Namdalseid og Fosnes. For Namsos er tiltaksbudsjettet redusert som en følge av omstillingsprosjektet, mens Overhalla får en økning. Alle kommuner med unntak av Fosnes, får en økning i tiltaksbudsjettet for barnevernet. Det er lagt inn en 100% stillingsressurs for å tilføre barnevernet økonomisk administrativ kompetanse, men med budsjettkonsekvens først i 2015, og en 50% stillingsressurs som IKTkoordinator helse og omsorg. Side40 4

41 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Formålet med samarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen og er to-delt: 1. Sikre tjenester med riktig kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal 2. Etablere en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal. Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 3 Organisering 3.1 Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Politisk organisering Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Fosnes kommunestyre Namsos kommunestyre Namdalseid kommunestyre Midtre Namdal samkommunestyre Overhalla kommunestyre Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Kontrollutvalg Komité miljø og landbruk Komité utvikling Komité helse, barn og velferd Midtre Namdal samkommunestyre har i 2013 vært ledet av ordfører i Namdalseid Steinar Lyngstad med ordfører i Namsos Morten Stene som varaordfører. Fra tar ordfører i Namsos Morten Stene over som ordfører i MNS. Varaordfører blir da ordfører i Overhalla Per Olav Tyldum. Side41 5

42 Handlingsprogram med økonomiplan Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg ledet av Hilde Vatnar Selnes. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer alle med 7 medlemmer valgt blant samkommunestyrets medlemmer. Komité miljø og landbruk ledes av Randi Dille fra Namsos, komité utvikling ledes av Annlaug Sellæg Asbøll fra Overhalla og komité helse-, barn- og velferd ledes av Marit Haukø fra Namsos. 3.2 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. I tillegg har samkommunen ansvar for felles sentralbord for Midtre Namdalskommunene. Denne oppgaven opereres av Namdalseid kommune på vegne av samkommunen. Nytt i 2014 er at PPT blir en samkommunal tjeneste. Denne har vært en interkommunal tjeneste i mange år, fram til i 2014 organisert som en vertskommuneordning med Namsos kommune som vertskommune. Fra 2014 vil Midtre Namdal samkommune være arbeidsgiver for alle ansatte i samkommunale virksomheter med unntak av NAV-leder som MNS har felles med staten. NAV-leder er ansatt i staten. 4 Utviklingsoppgaver i MNS 4.1 MNS som arbeidsgiver MNS tar over arbeidsgiveransvaret for alle ansatte fra Arbeidet med å få på plass alle nødvendige dokumenter, samarbeidsorgan og alle elementer i arbeidsgiverpolitikken vil starte opp i 2013, og fullføres utover i Kommuneoverlegefunksjonen Vi har i 2013 mistet vår mangeårige felles kommuneoverlege, og det har vist seg vanskelig å rekruttere ny kommuneoverlege. MNS har derfor inngått en midlertidig avtale med en av fastlegene i Namsos kommune. Det gir oss rom for sammen med kommunenes helse- og omsorgssjefer å gå igjennom virksomhetsområdet for å se om det er nye måter vi kan organisere arbeidet for å bedre attraktiviteten til stillingen. Arbeidet skal være avsluttet innen utgangen av 1.kvartal. Side42 6

43 Handlingsprogram med økonomiplan Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Prosjektet startet opp i 2013 og vil etter planen fortsett i Prosjektet har sin basis i at Fylkesmannen ved gjennomgang av tilsynssak avdekket avvik på systemnivå i MNS barnevern. Det er også avdekket avvik på individnivå samt at MNS over tid har hatt svært høy andel fristoversittelser i sine undersøkelsessaker. Med denne basis er det startet et utviklingsprosjekt som har systemperspektiv, men også fokus på kapasitet og kvalitet. Organisasjonsutviklingsprosjekt Internkontroll og kvalitetsledelse i MNS Barnevern har følgende målsettinger: 1. MNS barnevern skal i løpet av 2013 ha fjernet alle fristoversittelser. 2. MNS barnevern skal lukke alle avvik i tilsynssaker innen utgangen av MNS barnevern skal i løpet av en 2 års periode: a. Utvikle gode skriftlige rutiner som er implementert i organisasjonen. Rutinen skal utvikles i fagsystemet Familia og skal ha som mål å bedre systematikken og kvalitet i det barnevernfaglige arbeidet. Det skal innarbeides kvalitetssikringselementer i rutinene og øke den skriftlige dokumentasjonen både kvalitativt og kvantitativt. b. Utvikle et fungerende internkontrollsystem basert på anerkjent metodikk c. Utvikle kvalitativt gode skriftlige rutiner for opplæring og veiledning av ansatte. Alle nytilsatte skal ha individuelle planer for sin kompetanseutvikling. d. Få på plass en utviklingsorientert ledelse med solid barnevernfaglig og organisasjonsog ledelsesfaglig kompetanse og som har fokus på kvalitetsledelse som basis for en lærende organisasjon. e. MNS barnevern skal ha fokus på resultateffektivitet gjennom å utvikle et godt målstyringssystem. Erfaring og kunnskap fra deltakelse i KS effektiviseringsnettverk skal anvendes. f. Utvikle et godt rapporteringssystem til politisk og administrativ ledelse i tillegg til Fylkesmannen og SSB. MNS barnevern skal benchmarke seg med sammenlignbare kommuner og regioner. MNS barnevern skal utvikle god sammenlignende statistikk over tid i samarbeid med politisk og administrativ ledelse. g. Lage en analyse over ressurs- og kompetansebehovet i MNS barnevern i forhold til saksbehandlerkapasitet, men også i forhold til tiltaksarbeidet. Dette skal danne grunnlag for opplæringsplaner, nyrekruttering og sak om driftsbudsjett i langtidsbudsjettperioden. 4.4 Beredskapskoordinator Samkommunestyret og kommunestyrene behandlet vinteren 2010 sak om helhetlig samfunnssikkerhet og beredskap i Midtre Namdal samkommune. Fylkesmannen har innvilget søknad om støtte til utviklingsprosjektet som bl.a. innebærer en stilling som felles beredskapskoordinator i Midtre Namdal. Prosjektet er 3-årig og kom i gang sommeren Prosjektet,som avsluttes i 2014,skal bl.a. 1. Prosjektet skal ha et helhetlig tverrsektorielt og tverrkommunalt perspektiv på samfunnssikkerhet og beredskap. Med basis i ROS-analyser, utvikle felles planer for kommunene i MNS og der det kreves eller er ønskelig med egne kommunale planer, utvikle felles planmaler. 2. Den regionale beredskapskoordinatoren skal være en felles kompetanseressurs for alle kommunale sektorer i alle MNS-kommunene. Beredskapskoordinatoren skal også inngå i kriseleden i kommunene som faglig ressurs. Side43 7

44 Handlingsprogram med økonomiplan Den regionale beredskapskoordinatoren skal ha ansvar for utvikling og implementering av en kompetanseutviklingsstrategi i MNS kommunene. 4. Prosjektet skal også der det er naturlig invitere til et bredere samarbeid i Namdalen og Nord-Trøndelag. 4.5 Mobil og bredbåndsdekning i Midtre Namdal MNS Utvikling har i 2013 startet opp et utrednings- og koordineringsprosjekt for å bedre mobil og bredbåndsdekningen i Midtre Namdal. Det er i stigende grad en forventing både fra utbygger, tilskuddsorganisasjoner og innbyggerne at kommunene engasjerer seg på dette området. Prosjektet har som målsetting å kartlegge alle muligheter (og umuligheter), ha en pådriverfunksjon samt koordinere aktiviteten. 4.6 Skogsbruksprosjekt Aktivitetspådriverprosjektet for "Skognæringa i Namdalen" er et felles 3-årig prosjekt for alle kommunene i Namdalen, samt Bindal kommune i Nordland. Prosjektet har fokus på regional samordning, økt aktivitet og verdiskaping gjennom aktivitetspådriving rettet direkte mot skogeierne. Gjennom dette vil treforedlingsindustrien få bedre tilgang på lokalt råstoff, noe som er svært viktig for å opprettholde de lokale aktørene som baserer sin virksomhet på trevirke. Prosjektet har en årlig kostnadsramme på 2,85 mill. kroner, hvor den kommunale andelen er kr Kommunene i Midtre Namdal sin andel av dette er kr pr. år. Det meste av kostnadene er finansiert med tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 4.7 Samarbeid om nødnett i kommunene Det innføres i 2014 nytt nødnett for kommunene og helseforetakene. Det betyr et felles telefonnummer for legevakt hele døgnet. I Namdalen samarbeider vi om legevaktstelefon i LINA-samarbeidet på natt og helg med en avtale med Sykehuset Namsos. MNS har påtatt seg oppgaven om å utrede samarbeid om denne døgntjenesten. 4.8 Felles logopedtjeneste i Midtre Namdal Vedtaket om samkommunal organisering av PPT inneholder en målsetting om å etablere en felles logopedtjeneste for Midtre Namdal. Spørsmålet utredes i 2014 for iverksetting fra Befolkningsutvikling i MNS 5.1 Innledning Folketallet i hver kommune danner en viktig del av grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS. Alle ordninger unntatt Miljø og landbruk har en fastandel som fordeles med like deler mellom kommunene. Alle disse unntatt PPT fordeler resten etter folketall. PPT fordeler resterende etter elevtall. Når det gjelder fordeling Miljø og landbruk fordeles kostnadene 25 % etter innbygger og 75 % Kommune Innbyggertall pr Prosentvis andel av MNS Namsos ,25 Namdalseid ,92 Overhalla ,35 Fosnes 663 3,47 MNS ,00 Side44 8

45 Handlingsprogram med økonomiplan etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettene for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. 5.2 Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Midtre Namdal er en typisk distriktsregion med til sammen innbyggere pr fordelt på et samlet areal på km 2. Tabellen viser fordelingen av folketallet mellom kommunene. Namsos kommune utgjør alene 68,25 % av befolkningsgrunnlaget i samkommunen. Befolkningsveksten har vært moderat i Namsos kommune, mens Overhalla kommune har økt innbyggertallet de siste årene. Fosnes og Namdalseid har hatt en nedgang i befolkningen, men det kan være tegn som tyder på at innbyggertallet har stabilisert seg. Samlet sett er befolkningsutviklingen i Midtre Namdal langt svakere enn gjennomsnittet i landet. Selv om regionen som helhet vil få en befolkningsvekst i årene framover, er veksten langt lavere enn veksten for hele landet. Om prognosene slår til passerer Midtre Namdal innbyggere i ,00 5, Namsos 0,00-5,00-10, K1 1998K3 1999K1 1999K3 2000K1 2000K3 2001K1 2001K3 2002K1 2002K3 2003K1 2003K3 2004K1 2004K3 2005K1 2005K3 2006K1 2006K3 2007K1 2007K3 2008K1 2008K3 2009K1 2009K3 2010K1 2010K3 2011K1 2011K3 2012K1 2012K3 2013K Namdalseid 1744 Overhalla 1748 Fosnes -15,00-20,00 Figur 1: Akkumulert befolkningsendring pr kommune i % 6 Rammebetingelser 6.1 Deflator Statsbudsjettet 2014 bygger på en kommunal deflator på 3% Deflator 3,25 2,8 3,25 3,30 3,0 Lønn teller knapt 2/3 i deflator og andelen har vært stabil de siste 2 årene. Konkret for ordningene i MNS er det beregnet en gjennomsnittlig lønns- og prisvekst på 3% Side45 9

46 Handlingsprogram med økonomiplan Sosiale kostnader Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon: KLP 12,5 % (14,5 % med ansattes andel) Arbeidsgiveravgiften er beregnet med 5,1 % Avsetning til feriepenger er beregnet med 12 % 6.3 Pensjon Samkommunen blir etter vedtak i Samkommunestyret og kommunestyrene i eierkommunene selvstendig arbeidsgiver for sine ansatte fra Dette betyr at det etableres nytt kundeforhold mellom MNS og KLP. Pensjonspremie er beregnet ut ifra foreløpig aktuarberegning, budsjett 2014 fra KLP. Det etableres en ordning med ettårig amortisering av premieavvik. 6.4 Tjenestesalg Samkommunen vil kreve refusjon av kostnadene fra medlemskommunene, mens det vil være tjenestesalg til andre kommuner. Det selges ulike tjenester til kommunene Flatanger, Osen, Høylandet, Lierne og Røyrvik. I beregningen av tjenestesalget er det tatt utgangspunkt i gjeldende refusjoner i 2013, samtidig som det er korrigert for økte kostnader knyttet til investeringer og drift på de ulike ordningene. I planperioden er alle kostnader og inntekter framskrevet flatt fra Investeringer Låneopptak I forsøksforskriften står det at eventuelle låneopptak skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av kommunestyrene. Vedtak om lån skal godkjennes av fylkesmannen. Denne vil nå erstattes med en ny samarbeidsavtale hjemlet i kommuneloven. I dette forslaget til samarbeidsavtale i MNS kap. V, pkt. 5-3, står det at samkommunestyret har anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ligge innenfor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 % av samkommunestyrets sum driftsinntekter. Låneopptaket i planperioden ligger innenfor denne rammen Renteforutsetninger Det er forutsatt en rentesats på 3,0 % for 2014 og en gradvis økning til 3,9 % i slutten av planperioden. Dette rentenivået er knyttet opp til Norges banks rentebane, noe som også samsvarer til markedsforventningene. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser og da medhenblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen i Norge for perioden 2014 til MNS har en relativt beskjeden låneportefølge, og er derfor foreløpig relativt skjermet for svingninger i rentebanen Kalkulatoriske renter og avskrivninger Det er IT som har foretatt investeringer. Belastningen av kalkulatoriske renter og avskrivninger er derfor fordelt, med 50 % likt på kommunene og 50 % etter folketall. Dette er samsvarende med fordelingsnøkkelen mellom kommunene på IT området. Side46 10

47 Handlingsprogram med økonomiplan Overskudd/underskudd Samkommunens regnskap gjøres opp i balanse i forhold til at deltakerkommunene får tilbakebetalt eller får krav om refusjon ved henholdsvis over - eller underskudd i regnskapsåret. 6.7 Rapportering Lederne for de ulike ordningene rapporterer til administrasjonssjefen. Det skal rapporteres månedlig både på økonomiske avvik mellom budsjett og regnskap, aktivitet og nærvær. Det utarbeides tertialrapporter som skal behandles i samkommunestyret. Samkommunestyret oversender disse til deltakerkommunene. Rapporteringen skjer i henhold til egen rapporteringsplan for samkommunen. 6.8 Budsjettendringer Administrasjonssjef er delegert myndighet til å justere budsjettene innenfor samme KOSTRA funksjon. Samkommunestyret vedtar budsjettendringer mellom ordningene. Tiltaksbudsjettet innenfor barnevern og NAV justeres med økte rammer fra samkommunestyret og kommunene. 7 Politikk og administrasjon 7.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Området omfatter: Politiske styringsorganer og revisjon Administrasjon Kjøp av interne tjenester Felles sentralbord 7.2 Status drift Ansvarsområdene drives i dag innom de rammer som er satt. Fra 2014 vil prosjektperioden være avsluttet og fokus være på drift og tilpasnings-/utviklingsoppgaver innen de etablerte MNS ordningene. Det er ikke vedtatt eller foreslått nye områder som skal utredes for samkommunal organisering. 7.3 Hovedutfordringer i planperioden Konsolidering og utvikling av driftsorganisasjonen. Fra prosjekt til driftsfase. MNS som arbeidsgiver for ansatte i MNS virksomheter. Kapasitet og kvalitet i tjenestene. MNS og Region Namdal som arena for diskusjon og utvikling av politikk i bebudet kommunestrukturdebatt. 7.4 Mål og strategier Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: - Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Side47 11

48 Handlingsprogram med økonomiplan Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal - Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne - Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene - Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler - Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid - Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagmiljøer - Ha beredskap for å møte nye utfordringer 8 Skatteoppkreveren 8.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal har ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger, Fosnes og Høylandet, Lierne og Røyrvik. Kontoret har i løpet av 2011 overtatt skatteoppkreverfunksjonene for kommunene Lierne og Røyrvik og vil betjene disse kommunene med eksisterende personalressurser. Skatteoppkreverkontoret har ansvar for: Innkreving av skattetrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt, resterende skatt forskuddsskatt og restskatt Føring av skatteregnskapet Informasjon til og kontroll av arbeidsgivere Skatteoppgjør/avregning Saksforberedelse for skatteutvalg (ettergivelse/nedsettelse av skatt) 8.2 Status drift Kontoret tilfredsstiller skatteetatens krav til innfordring og arbeidsgiverkontroll. 8.3 Hovedutfordringer i planperioden For at tillagte oppgaver skal utføres på en best mulig måte, er det behov for både intern og ekstern oppdatering/opplæring. Tiltak for å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse må derfor vektlegges og gjennomføres kontinuerlig. En stilling ved kontoret vil stå vakant i 2014 og i den forbindelse kan kontoret bli sårbar ved eventuelle lengre sykefravær. 8.4 Mål og strategier Skatter skal betales til rett tid Brukerne skal få god service Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusere svart økonomi og gi korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og á jour Side48 12

49 Handlingsprogram med økonomiplan IT drift og IT infrastruktur 9.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Ansvarsområdene IT/Kvalitet og IT fagsystemer organiseres og budsjetteres i MNS. Områdene representerer infrastruktur, drift av infrastruktur og felles programvare. Deler av tjenesten budsjetteres i den enkelte kommunes budsjett. Størstedelen av personalressursene er budsjettert i den enkelte kommune. Driften av løsningene skjer i fellesskap med IKTpersonell ansatt i Namsos, Namdalseid og Overhalla kommune. Namsos kommune selger ressurser til Fosnes, Flatanger, Overhalla og IT MNS. Overhalla og Namdalseid selger ressurser til IT MNS. IT MNS selger drift og support av IKT- løsninger til medlemskommunene i MNS pluss Flatanger kommune. 9.2 Status drift Driften er i tråd med de budsjettrammer man opererer innenfor. Det er i hovedsak tre kostnadsområder som forbruker ressursene; inngåtte avtaler med leverandører, avskrivninger og lønnskostnader. IKT- området betaler lisenskostnader, vedlikeholdskostnader på IKTinfrastruktur, leie av linjer, kommunikasjonskostnader og husleie. Kostnadsdrivere vil i denne sammenheng være de tjenester og driftsnivå som den øvrige kommunale drift legger opp til. Økt volum vil påføre økte kostnader i forhold til lisenser og kommunikasjonskostnader, enten ved at nye lisenskostnader må implementeres ved nye driftstiltak, eller nye lokasjoner, behov for økt linjekapasitet eller nye kommunikasjonsformer. MNS har etablert enhetlig kommunikasjon(unified communication) med felles sentralbord- og telefoniløsning. MNS kommuniserer i dag via mobiltelefon, Lync, IP- telefon og fasttelefon. MNS har samlet ca. 750 taleabonnementer på mobiltelefon, har 1000 nummer i serie for datatelefoni og et mindre antall abonnementer på ISDN- telefoni. MNS har i tillegg ca. 300 dataabonnementer på mobil.mns har 2 datasentre med servere og lagring. Begge med nødstrømsløsning. Vi opererer med ca. 125 servere. Dataløsningene betjener mer enn 3200 ansatte og 2650 elever i grunnskolen.mns har felles supportløsning i forhold til brukernes behov knyttet til bruk av IKT infrastruktur og telefoni.mns har i samarbeid med dialoggrupper fra organisasjonen utarbeidet en IKT- strategiplan. 9.3 Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringer og prioriterte oppgaver i økonomiplanperioden vil være å rullere IKTstrategiplanen som ble vedtatt i samkommunestyret i desember 2012, og bidra til at organisasjonen gjør strategiplanen til et levende dokument som er forankret i organisasjonen og munner ut i handlingsplaner som beskriver hvorfor, hvem, hvor mye og når. IKT- strategiplanen har følgende 6 fokusområder: Kompetanse Kommunikasjon IKT arkitektur og infrastruktur Oppvekstområdet Helse og omsorg Administrative systemer Side49 13

50 Handlingsprogram med økonomiplan Det vil være en stor utfordring å ivareta gjennomføring av prosjekter som utløses i planperioden. Man vet av erfaring at også annen kommunal drift legger planer for perioden som vil trekke på IKT sine ressurser.gjennom den nye IKT- strategiplanen har man forsøkt gjennom brukerdialog å avklare de prosjekter som vil ha innvirkning på IKT- området. Det er behov for en bedre prosjektstyring i samkommunen og kommunene, og MNS IT må bidra til at dette kan falle på plass. Generelt er det et faktum at prosjekter blir for løst fundert og savner forankring i organisasjonen. Det foretas også i liten grad etterprøving av måloppnåelse og dokumenteres i liten grad erfaringer. Det er en betydelig utfordring at volumet brukere og nye løsninger øker uten at det tilføres økte ressurser til IT MNS. Det er absolutt en fare for at overordnet strategitenkning og planlegging drukner i oppgavemengden.økonomistyring i IT MNS er kompleks. Det er ulike budsjetter for løsninger som er felles, hvor deler betales av den enkelte kommune og deler av MNS. Det er også en utstrakt flytting av penger mellom kommunene og MNS.Det ble i 2006 stipulert at 1,5 årsverk av de 10 som benyttes til IT- drift totalt i MNS går til å drifte MNS sin IKT- løsning, og er også den ressurs det er budsjettert med. Dette er ikke et realistisk tall. Arbeidsformen i dag er at alt av drift sees under ett, og dette innebærer at hele arbeidsstyrken kan anses å være direkte knytte til IT- drift i MNS, der også en del lokale oppgaver knyttet til stilling regnes med. IT MNS står foran utlysing av anbud i forhold til at avtaler om anskaffelse av IKT- utstyr, leie av kommunikasjonslinjer i MNS og lisenspartner for IKT- lisenser går ut i Det er åpnet for at vi kan delta i fylkeskommunal prosess i forhold til IKT- utstyr og lisenser. Internkontroll må styrkes. Det er til enhver tid flere hundre brukere som har sluttet i MNS som fortsatt står med aktiv konto. Kontroll med mobiltelefoni. Kontostrukturen er ikke konsistent, og det står abonnementer aktive som ikke er i bruk. For dårlig kontroll med utlevert utstyr og tilbakelevering. Intranettet er for lite strukturert og for komplisert for mange brukere. Selve verktøyet er godt. Intranett skal være den plassen man lagrer dokumentasjon som ikke skal i ephorte. Det krever imidlertid at man får ryddet i katalogstrukturen og får på plass en ny intranettløsning som stemmer overens med katalogstrukturen. I dag lagres det på ulike stasjonsbokstaver. Dette er en risiko, fordi det lagres feil og mapper flyttes. Da kan man få situasjoner hvor mapper som i utgangspunktet har begrenset tilgang åpnes for alle. Mapper som flyttes arver rettigheter fra overordnet nivå i lagringsstrukturen. Hver kommune og MNS har egen Internett- portal. Dette krever mye vedlikehold, og det er ikke tilstrekkelig ressurser og kompetanse i organisasjonen til å gjøre Internett- sidene gode. Man burde få på plass en felles portal, og samle de ressurser som arbeider med dette området. Side50 14

51 Handlingsprogram med økonomiplan Mål og strategier Rullere ny strategiplan for IT MNS, utarbeide handlingsprogram Organiseringen av IT MNS må til ny behandling Økt fokus på kvalitetssikring og internkontroll. Bedre prosjektstyring på de områder IT- løsninger er involvert Øke driftssikkerheten; fornyelse og redundante løsninger Redusere kommunenes miljøpåvirkning med hjelp av elektroniske løsninger o Redusert reisevirksomhet Møter/kurs Pendling o Redusert papirforbruk 9.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon IT MNS har foreslått en økning i bemanningen med 1 årsverk. Det er et nytt tiltak, men også en konsekvens av den økning IT MNS samlet sett har hatt i forhold til antallet brukere, og det faktum at brukerne har stadig mer komplekse løsninger med mer utstyr pr. bruker. Før hadde den typiske bruker en PC og en fasttelefon. Nå er det et raskt økende antall brukere som har PC, nettbrett, mobiltelefon(er) og tilhørende utstyr. IT MNS har registrert 3450 brukere i katalogstrukturen, men av disse er det 250 som ikke har brukt sin konto på 2 år. Vi må derfor gå ut fra at vi har minimum 3200 brukere. Det er 700 brukere flere enn i fjor. Sannsynligvis er tallet fra 2012 ikke korrekt, men skulle vært større. Nye verktøy gir oss bedre oversikt. Dette er en økning på 28%, som det ikke er tilført økte ressurser for å håndtere. 9.6 Nye og endrede driftstiltak FEIDE. Oppført i forrige økonomiplan, hvor det ble foreslått at dette skulle innføres i 2014 med årlige driftskostnader kr ,-. Kommunene i MNS har de siste 2 år hatt IKT-koordinator innenfor fagsystemene i helse- og omsorg. Det første året ble koordinatoren finansiert gjennom tilskudd fra helsedirektoratet gjennom samhandlingsreformen og meldingsløftet. Fra juli 2012 har stillingen vært egenfinansiert gjennom MNS og delvis bruk av tilskuddsmidler, samhandlingsreformen.helse og omsorgstjenestene er det området som har flest brukere av IKT-systemer i kommunene, og som i størst grad har behov for å få tilført kompetanse/opplæring. Helse og omsorg er også det fagområde som har største grad av felles fagprogram.dette har medført en vesentlig forbedring av bruken av fagsystemene. Kommunene har gjennom dette fått tatt i bruk flere moduler av fagsystemene, samt etablert løsninger for meldingsutveksling mellom tjenestene i kommunene, samt mellom kommunene og helseforetakene. Helselederne ser det som en absolutt nødvendighet at koordinator for fagsystemer innføres som en fast ordning. Stillingen er tatt inn i budsjettforslaget med halvårsvirksoning fra Investeringstiltak FEIDE for alle MNS- kommunene pluss Flatanger. Kostnadsberegnet til kr ,-. Det har her kommet tilsagn fra statlig nivå om at MNS får kr ,- pr. kommune i tilskudd, samlet kr ,-. Forutsetning om at FEIDE er på plass til skolestart Side51 15

52 Handlingsprogram med økonomiplan Mobil kostnadskontroll. Tilbud fra leverandør i eksisterende telefoniavtale om installasjon og implementering for kr ,- eks. mva. for alle 5 kommuner. Drift kr. 32,- pr. mnd. pr. abonnement. ROI basert på trafikkanalyse antyder en besparelse for kommunene samlet som dekker driftskostnadene. Gir bedre internkontroll, bedre grunnlag for vurdering av abonnementsstrukturer, bedre løsning for bruker som får månedlig oversikt over privat bruk. Besparelse for lønn/regnskap som får filoverføring direkte til lønnsprogram og slipper manuell punching. Utskifting av EVA4400. SAN lagringsløsning som blir 5 år i Levetid på denne typen infrastruktur er 5 år. Dette gjenspeiles også i vedlikeholdskostnader. Skal vi fortsatt sitte med den gamle løsningen koster vedlikehold kr ,- pluss mva. pr. år. Forfall i april 2014.Ny løsning koster kr ,- pluss mva. Dette inkluderer 5 års vedlikehold og support 24/7. Infrastruktur. Representerer switcher, servere, disker og elektroniske komponenter i driftssentralene. Det gjelder samme utfordring på denne type teknologi som på lagring. Dette er løsninger som i bunn og grunn kan beskrives som MNS sitt datasystem på øverste nivå. Organisasjonen forventer høy oppetid og responsive dataløsninger, og dette medfører at det vil være behov for fornyelse hvert år. Nøkternt anslag er kr ,-. Ny gateway. Inngangsportal for de løsninger som kommuniserer med kommunens sentrale driftsløsning. Eksisterende løsning går ut av tjeneste i Via løsningen i dag går epost, Direct Access, MDM, Phoniro, lønnsslipp- web, Lync og Visma ressursstyring. Kostnad kr Mobil Omsorg er utviklet for å gi personell som arbeider i omsorgstjenesten tilgang til pasientdata hjemme hos pasienten, og mulighet for å dokumentere fra mobile enheter som nettbrett og mobiltelefoner mens man er hos pasienten. Dette vil sikre personellet tilgang til oppdaterte data i pasientens hjem og gi mulighet for å oppdatere journalen på stedet. Dette åpner for bedre tilgang på relevante data. Sikrer bedre kvalitet på rapportering og gir mer effektiv utnyttelse av ressursene.i enkelte kommuner/tjenesteområder er det i dag utfordringer knyttet til rapportering av pasientdata inn i pasientjournalen fordi det er begrenset tilgang på arbeidsstasjoner, og rapportering skal skje når personell kommer inn på kontoret ved vaktskiftet. Det vil da være kø for å få avlagt rapport. Mobil Omsorg åpner for å kunne dokumentere med hjelp av bilder; det har ikke vært mulig så langt å få lastet inn bildedokumentasjon.mobil Omsorg kan fungere som en plattform for videre bruk av velferdsteknologi.ajourføring av pasientinformasjon og rapportering mens man er hos pasienten sikrer god kvalitet på inndata. Rapportering fortløpende er også kostnadseffektivt.innføring av Visma Mobil omsorg forventer å gi økt kvalitet på pasientdokumentasjon og redusert tidsbruk i forhold til rapportering. I slike prosesser er det vanskelig å dokumentere effektivitetsmål i form av redusert ressursbruk, da frigjorte ressurser ofte blir benyttet til andre oppgaver, bedre kvalitet på tjenestene, bedre dokumentasjon mv. Samtidig kan det sies at innføring av denne type hjelpemidler kan bidra til å redusere behovet for økte behov for ressurser som ellers ville vært tilstede uten slike hjelpemidler. Tiltaket er beregnet til å koste i investeringer. Side52 16

53 Handlingsprogram med økonomiplan Lønn og regnskap 10.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Lønn- og regnskapsavdelingen i Midtre Namdal Samkommune har ansvaret for føring av regnskap, innfordring av kommunale krav og avgifter, og kjøring av lønn for kommunene Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla. Kontoret ble etablert pr etter vedtak i Samkommunestyret og kommunestyrene i deltagerkommunene i MNS 10.2 Status drift MNS L/R ble samlokalisert med hovedkontor i Namsos pr % stilling er lokalisert i Fosnes kommune. I det første driftsåret har det vært stort fokus på å få implementert arbeidsoppgaver og fastsatt rutiner for samarbeid mellom kommunene og MNS L/R. Det jobbes for å få etablert en leveranseavtale mellom kontoret som vil beskrive hvilke tjenester som skal leveres til kommunene tilknyttet samarbeidet Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen i planperioden vil være å levere tilfredsstillende tjenester til lavest mulig pris ovenfor samarbeidskommunene Mål og strategier MNS L/R skal være utviklingsorienterte med tanke på å ta i bruk effektive og gode verktøy innenfor økonomi- og regnskapsområdet. Det er en uttalt målsetning å skape et robust fagmiljø, og redusere sårbarheten innenfor tjenesteproduksjonen til et minimum. For å få til dette vil det være aktuelt å utvide arbeidsområdene med tanke på salg av tjenester som ikke omfattes av de ordinære leveransene til eierkommunene. Arbeidstakerne er vår viktigste ressurs i denne sammenhengen, og kompetente ansatte vil i så måte være en kritisk suksessfaktor 10.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon MNS L/R har et vedtatt innsparingsmål med hhv 0,25 mill i 2013, 0,50 mill i 2014 og 0,25 mill i Innsparingsmålene forutsettes oppnådd i planperioden. Det legges ikke opp til konsekvensjusteringer utover normal lønnsvekst Nye og endrede driftstiltak På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke nye eller endrede driftstiltak 11 Barnevern 11.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Midtre Namdal samkommune barnevern er en felles interkommunal ordning for kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. MNS er vertskommune for Flatanger kommune på barnevernsområdet. Side53 17

54 Hovedmål: Handlingsprogram med økonomiplan Gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Å være a jour med lovpålagte frister i hht. undersøkelse og iverksetting av tiltak. Å følge opp iverksatte tiltak i hht. barnevernlovens krav Status drift Tabellen gir noen nøkkeltall har vært preget av oppfølging av tilsynssaken fra Fylkesmannen og organisasjonsutviklings prosjektet. Samkommunestyret har vært holdt løpende orientert om status, bl.a. med flere skriftlige rapporter. Utviklingsarbeidet gir dokumenterte resultater og kontoret har nå Omfang pr Antall nye meldinger Oppstartede undersøkelser Avsluttede undersøkelser Fristoversittelse 3mnd Herav over 6 måneder Alle barn med tiltak i løpet av året Frivillige plasseringer Omsorgstiltak (tvang) Barn som bv.tj. fører tilsyn med kontroll på undersøkelsesfasen både med h.h.t. til bedret kvalitet og frister. MNS barnevern har i tillegg prioritert de sakene der barn har levd under forhold som kan gi grunnlag for omsorgstiltak. En ny forståelse av lovgrunnlaget for denne type saker er aktualisert av tilsynssaken der beskyttelseskravet er gjort til tema og statistikk som indikerer at antallet saker i MNS er for lavt i forhold til sammenlignbare kommuner/kommunegrupper. I tillegg er det startet et arbeid med å se på tiltaksarbeidet i forhold til om rett tiltak er satt inn (mindre grad av kompenserende tiltak), kapasitet i tiltaksarbeidet, MNS samlede kompetanse på området, systematisering av samarbeid med øvrig 1.linjetjeneste og 2. linjetjenesten Hovedutfordringer i planperioden Det er gjort framskritt på mange områder i 2013, men MNS barnevern har fortsatt utfordringer. Her kan nevnes: Kapasitet til å følge opp aktive saker o 68 saker står uten saksbehandler som betyr at de følges opp bare på et minimumsnivå. o Det tar for lang tid fra vedtak er fattet til at tiltak er iverksatt. Kapasitet i eget tiltaksarbeid. o Det er fortsatt avvik på kravet om tiltaksplaner for 167 barn av 223 barn og vi har ikke oppfylt lovkrav om evaluering i de sakene som mangler tiltaksplan. o Barn under omsorg og fosterheimer følges ikke opp slik som regelverket anviser. Det er avvik på antall oppfølgingsbesøk i fosterheim og halvparten av barna under omsorg mangler omsorgsplan. Side54 18

55 Handlingsprogram med økonomiplan o Vi har avvik på oppfølging av tilsynsbarn (barn som andre kommuner har plassert i vårt distrikt og som vi har et tilsynsansvar for). Bedring av samarbeidet med andre hjelpeinstanser. Det løpende samarbeidet med andre hjelpeinstanser har blitt utfordret pga. av prioriteringer underveis i tilsynsperioden. Det er imidlertid flere positive initiativ som kan normalisere og også forbedre samarbeidet med omverdenen.bl.a. er det etablert et samarbeid med NAV knyttet til at vi ønsker å igangsette et prosjekt for ungdom som har behov for tjenester fra NAV og barnevern samt mulige andre instanser. Det har vært samarbeidsmøte med familievernkontoret og det er enighet om forbedringsområder med tanke på en mer helhetlig oppfølging. Det er etablert et samarbeid med BUP bl.a. om psykologkompetanse i kommunen og økt faglig samhandling i enkeltsaker. Kompetanseutfordringer. Rett kompetansesammensetning og kompetanseutvikling blant de ansatte. Sykemeldingssituasjonen er fortsatt bekymringsfull, spesielt i forhold til korttidsfraværet. Det arbeides aktivt med å få sykefraværet ned. Fylkesmannen har ved gjennomgang av tilsynssak avdekket avvik på systemnivå i MNS barnevern. Selv om systemdelen av tilsynssaken nå er lukket fra Fylkesmannens side gjenstår fortsatt mye arbeid bl.a. i forhold til organisasjonsutvikling. Bl.a. er dette knyttet til: 1. Skriftlighet i rutiner er svakt utviklet, men det er også utfordringer i forhold til etterlevelse av rutiner 2. Manglende internkontrollsystem 3. Manglende systematikk i kvalitetsutviklingsarbeidet 4. Systematikk i opplæring av nyansatte og løpende veiledning 5. Rapporteringssystemer til politisk og administrativt nivå MNS barnevern er godt i gang med dette arbeidet gjennom det to-årige prosjektet med organisasjonsutvikling, internkontroll og kvalitetsledelse i MNS barnevern Mål og strategier MNS skal ikke ha fristoversittelser begrunnet i interne forhold; system, kapasitet og kompetanse. Utviklingsprosjektet i barnevernet gjennomføres som planlagt. Prosjektet skal i år 2 bl.a. o Sluttføre utvikling og innføring av elektronisk rutinehåndbok knyttet til saksbehandlingssystemet o Etablert et funderende internkontrollsystem o Etablert gode måleindikatorer for resultatmåling og rapportering o Utvikle den samlede kompetansen i tjenesten med økonomisk/administrativ kompetanse og psykologisk kompetanse o Sluttføre analysen over ressurs og kompetansebehovet i MNS barnevern 11.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Tiltaksbudsjettene fastsettes av kommunene etter anbefaling fra MNS barnevern. Det er kommet en endring i betalingsfordelingen mellom staten v/buf-etat og barnevernet i statsbudsjettet. Dette betyr at kommunene må betale inntil mer pr år for barn i institusjon og inntil mer pr år for barn forsterkingstiltak i fosterheimer. Det er kompensert for denne omleggingen i rammetilskuddet til kommunene. For Side55 19

56 Handlingsprogram med økonomiplan samarbeidskommunene i MNS betyr dette en merutgift på inntil pr år basert på de kontrakter som er inngått pr Denne økningen er innarbeidet i budsjettforslaget Nye og endrede driftstiltak Det foreslås opprettet en stilling som økonomi og administrasjonskonsulent. Barnevernet har økt sterkt i omfang de siste årene. Flere barn får hjelp, større kompleksitet i sakene, økt krav til saksbehandling og rapportering og flere ansatte gir utfordringer for leder på det økonomi- /administrative området. Det foreslås derfor at barnevernet styrkes med at det ansettes konsulent med lederstøtteansvar på personal, økonomi, rapportering og kvalitetssikringssystemer. MNS-kommunene med unntak av Fosnes kommune bruker fortsatt vesentlig mindre pr innbygger enn sammenlignbare kommuner, samtidig brukes MNS vesentlig mere pr barn under omsorg. I rapporten Agenda Kaupang gjorde i forbindelse med omstillingsprosjektet i Namsos kommune omtales dette forholdet. Det er en kostnadsfordeling mellom kommunen og det statlige BUF-etat i denne type saker. Agenda Kaupang gir i presentasjon av rapporten uttrykk for at en tett og god økonomioppfølging av de omfattende og kostnadskrevende sakene vil kunne bidra til å normalisere kostnaden pr barn og dermed redusere utgiftene for kommunene på sikt. De viser i denne sammenheng til erfaring fra andre kommuner. Fagledelsen i barnevernet og den administrative ledelsen i samkommunen støtter denne vurderingen. Motposten for tiltaket er altså en reduksjon i forventet økning i utgifter til barn i omsorgstiltak utenfor hjemmet på sikt. En administrativ medarbeider vil i tillegg kunne avlaste saksbehandlerne med oppgaver som de i dag gjør og som med fordel kan overlates til andre med høyere økonomisk administrativ fagkompetanse. Det vil dermed bedre flyten i saksbehandling og oppfølging av tiltak og bedre utnytte den fagkompetansen som finnes på kontoret. Stillingen foreslås opprettet med budsjettdekning innom utviklingsprosjektet i Stillingen er derfor satt opp i langtidsbudsjettet med virkning fra Kommunelege og legevaktsordninger 12.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Kommuneoverlegen betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla. I tillegg selges tjenester til Flatanger (unntatt folkehelsekoordinator) og Osen kommuner. MNS er fra 2013 ansvarlig for både legevakttjenesten i Midtre Namdal inkl. Osen og Flatanger (ettermiddag og kveld + helg) og LINA som omfatter alle namdalskommunene (kl ). Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for begge legevaktsordningene Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Kommuneoverlegetjenesten skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Dette omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Side56 20

57 Handlingsprogram med økonomiplan Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til helse- og omsorgstjenestelovenog folkehelseloven 12.3 Status drift innenfor dagens budsjettrammer MNS har f.t. kun en midlertidig avtale om kommuneoverlege. Det betyr at funksjonen er mindre proaktiv enn den bør være ved inngangen av året. Rekruttering av ny kommuneoverlege har vist seg utfordrende. Det arbeides imidlertid målrettet med å øke robustheten og kvalitetssikringen av legevaktordningene. Arbeidet med Miljørettet helsevern går imidlertid som planlagt. Både samarbeid om og de konkrete tiltakene i folkehelsearbeidet har hatt en positiv utvikling. Spesielt kan nevnes deltakelse i prosjektet Fedmebehandling av barn, unge og familier i 1. og 2. linjetjenesten; utvikling av bedre sammenhengende pasientforløp Mål og strategier Kommuneoverlegen skal sikre kommunene en tilfredsstillende samfunnsmedisinsk tjeneste og utføre oppgavene med medisinsk faglig rådgivning etter folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven - herunder utarbeide statistisk materiale som skal danne grunnlaget for politiske prioriteringer og beslutninger innen helsespørsmål. Resultat av gjennomført radonkartlegging i skoler og barnehager i alle kommuner skal systematiseres og ev. forslag til tiltak fremmes. Bidra til gjennomføring av kommunenes folkehelseplaner. Utvikle frisklivstilbudet i Midtre Namdal. Bidra til kommunene med medisinskfaglig råd og folkehelsekompetanse i arbeidet med implementering av samhandlingsreformen. Sikre tilfredsstillende legevakttjeneste for innbyggerne i regionen. Gjennomgang av ordningen sammen med legevaktslegene for å sikre kvalitet bl.a. med å minske vikarbruken i tjenesten. Gjennomgang av kommuneoverlegefunksjonen for å vurdere tiltak som kan bedre rekrutteringssituasjonen til stillingen. Arbeide med en regional løsning innom LINA-samarbeidet for å tilfredsstille nye krav fra Helsedirektoratet til kommunene i forbindelse med innføring av nødnett. Varslet iverksetting allerede i NAV 13.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet NAV Midtre Namdal har som oppgaver å Identifisere behov, avklare brukers situasjon Kartlegge brukers situasjon og gjennomføre arbeidsevnevurdering Veilede om ytelser og ta i mot krav Side57 21

58 Handlingsprogram med økonomiplan Sette mål sammen med bruker, utarbeide handlingsplan og gi individuell oppfølging Informasjon til enkeltpersoner eller grupper Saksbehandling i forhold til nødvendige virkemidler. Lage skriftlig begrunnelse for individuelle vurderinger som ligger til grunn for plan/tiltak Avklare at søknader er tilstrekkelig dokumentert Markeds- og arbeidslivskontakt Samfunnskontakt Oppfølgingsbistand for arbeidssøkere både med og uten behov for tilrettelagt oppfølging Utløse virkemiddel for å få bruker raskest mulig i jobb Veiledningssamtaler, oppfølgingssamtaler innenfor ulike områder Kompetansekartlegging og jobbsøkingsbistand Rekrutteringsbistand til virksomheter Økonomisk rådgiving/gjeldsrådgiving/disponering Husbankordninger (startlån og bostøtte) 13.2 Status drift NAV Midtre Namdal har i 2013 hatt en effektiv drift og i stor grad holdt budsjettene, både på drift og tiltakssiden. Driftskostnadene i NAV kontorene har hovedtyngde innenfor lønnsutgifter og husleie/husleierelaterte kostnader. Det er budsjettert med kommunenes andel vedr husleie, basert på allerede inngåtte avtaler mellom kommunene og NAV Nord- Trøndelag. Fordelingsnøkkel for driftskostnader er satt til 71/29 for henholdsvis stat og kommune. Denne nøkkelen skal gjelde for 2014 og skal på nytt evalueres. Det er ønskelig at fordelingsnøkkel blir stabil over flere år, slik at den er forutsigbar både for stat og kommune. Omstillingsprosjektet i Namsos kommune (Agenda Kaupang) vil i stor grad påvirke driftssituasjonen for Det kan bli aktuelt at NAV må redusere både i økonomisk sosialhjelp og bemanningsressurser for å imøtekomme innsparingene i Namsos kommune. Dette vil også få konsekvenser for de andre kommunenes bidrag, jfr fordelingsnøkkel i samkommunen. Det vil bli utarbeidet egen konsekvensanalyse i forhold til de innsparinger som blir vedtatt. NAV-leder uttrykker bekymring for denne situasjonen Hovedutfordringer i planperioden Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens hovedsatsing i forhold til fattigdomsproblematikken. Det er innført som et rettighetsbasert virkemiddel for langtidsbrukere og personer som står i fare for å bli langtidsbrukere av økonomisk sosialhjelp. Det skal benyttes for brukere hvor det er mulig å komme i arbeid eller i et varig tiltak. Programmet er i utgangspunktet ett år, men kan forlenges med ett år dersom det er sannsynlig at deltakeren kommer i arbeid eller aktivitet Økonomisk sosialhjelp Innenfor dette området er det brukere fra alle aldersgrupper. Vi ser at det fortsatt er en betydelig andel som går til supplering av statlige ytelser for eksempel uføre-, alderspensjon og Arbeidsavklaringspenger (AAP). Det ser videre ut til å være et økende behov for å forskuttere Side58 22

59 Handlingsprogram med økonomiplan statlige ytelser i påvente av vedtak om ytelsen.i tillegg er det en utfordring at mange rusmisbrukere har økonomisk sosialhjelp som sin hovedkilde til livsopphold. NAV skulle ha hatt et kommunalt tiltak der vi kunne sette aktivitetskrav for sosialhjelp, men dette er det ikke mulighet for innenfor de økonomiske rammene som disponerespr i dag Gjeldsrådgiving Gjeldsrådgiving er en av kommunens lovpålagte oppgaver i hht Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette er et krevende arbeid med forhandlinger med kreditorer og banker på vegne av eller sammen med bruker. NAV Midtre Namdal ønsker å satse sterkt innenfor dette området, da erfaring viser at om vi greier å få bruker til selv å håndtere sin situasjon, vil dette ha positive effekter på kommunens fremtidige utgifter Husbankordninger Bostøtte: Husbanken endret i juli-09 vilkårene for å kunne søke bostøtte. Det har ført til at NAV har betydelig flere søknader. Det er ikke tilført ekstra ressurser til kontoret for å kunne håndtere denne økningen. Får å løse dette har tjenesten funksjonsdelt denne oppgaven slik at to kontorer håndterer dette for hele samkommunen. Startlån (ekskl. Overhalla): Lånerammene er økt til millioner på få år i samkommunen samlet. Dette gir et betydelig merarbeid for tjenesten, som ikke er dekket gjennom tilførte ressurser Disponeringsavtaler Det har blitt stadig flere brukere hvor NAV har disponeringsavtaler. Disponeringsavtaler innbærer at NAV kontoret disponerer brukers økonomi. Dette er et tidkrevende arbeid som medfører mye kontakt med bruker og mange transaksjoner i nettbank m.v. I snitt har samkommunen i 2013 hatt over 40 disponeringsavtaler i måneden Klagesaker NAV Midtre Namdal har pr september hatt 14 klagesaker.vi ser at det nå også kommer klagesaker på Startlån etter at målgruppen for startlån er endret. Klagesaker gir oss mulighet for å prøve lovverket opp mot gjeldende praksis. I all hovedsak har klagesakene blitt gitt medhold til vår praksis. Der klagesakene går i favør av klager iverksettes endring av gjeldende praksis ved NAV kontorene. På denne måten blir vi tryggere på vedtak og får en troverdig behandling av våre brukere Mål og strategier Partnerskapet definerte i 2012 hovedmål for virksomheten, som er i tråd med Sosialpolitisk plan I. Overgang til arbeid Den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal ha høy prioritet. For å sikre arbeid først, skal NAV-kontorene se muligheter i alle møter med bruker. Kravet til overgang til arbeid skal for ordinære arbeidssøkere være minimum 65%, og 45% for de med nedsatt arbeidsevne. Side59 23

60 Handlingsprogram med økonomiplan II. III. IV. Utsatte grupper NAV-kontorene skal fortsatt ha et spesielt fokus på oppfølging av ungdom under 25 år, langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. Dette gjøres bl.a. gjennom bruk av ungdomsgaranti- og tiltaksgarantiordningen. Oppfølging Kvaliteten i sykefraværsoppfølging, behovs-, og arbeidsevnevurderinger samt aktivitetsplaner skal styrkes. Brukerne skal sikres bedre og mer effektiv oppfølging tilpasset den enkeltes behov for å beholde/komme i arbeid, gjennom systematisk bruk av standard for arbeidsrettet brukeroppfølging.det skal der det er naturlig lages tilretteleggingsgaranti (TG) i samarbeid med aktuell bedrift og bruker for å sikre stabil og tett oppfølging. Samhandling Det skal arbeides for at utsatte barn og unge og deres familier får bedre og mer samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Koordinering og samhandling på systemnivå skal etableres. V. Forebygging NAV-kontorene skal bedre levekårene for de vanskeligstilte bl.a gjennom tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Alle som får vesentlig reduksjon i sitt inntektsgrunnlag skal få tilbud om samtale med gjeldsrådgiver. Alle med disponeringsavtale skal få tilbud om samtale/opplæring innenfor økonomi 13.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Med utgangspunkt i foreslåtte innsparinger i omstillingsprosjektet i Namsos kommune vil de ha betydning for både personell og tiltaksmidler. Driftsmidlene utenfor lønn og huskostnader er så vidt små et det ikke er realistisk å redusere noe der.reduksjon i bemanningen vil endre NAVs strategi med tett oppfølging for å redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp slik at det på sikt kan øke kostandene for økonomisk sosialhjelp Nye og endrede driftstiltak Fylkesmannen og NAV-utvalget i fylket har drøftet aktivitetskrav i forbindelse med sosiale ytelser, og anbefaler dette fremfor passive ytelser. NAV Midtre Namdal har forsøkt i ulike sammenhenger å få til dette,sist i fjorårets budsjettprosess da NAV foreslo å konvertere ubrukt sosialstønad til et årsverk i kommunen for å følge opp brukere i ulike aktiviteter. Så langt har NAV ikke lyktes med dette, men NAV mener at dette vil kunne endre fremtidige kostnader. Side60 24

61 14 Utvikling Handlingsprogram med økonomiplan Beskrivelse av virksomhetsområdet MNS Utvikling er samkommunens førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv og Innovasjon Norge. MNS Utvikling skal kunne yte støtte til fornyelse, omstilling og etableringer.mns Utvikling skal bidra til større kompetanse og kapasitet i arbeidet med næringsutvikling og samfunnsutvikling og til at samkommunen opptrer samlet som en stabil, langsiktig og kompetent partner i et utviklingssamarbeid med næringslivet, fylkeskommunen og andre regionale aktører. MNS Utvikling skal bidra til større påvirkningskraft og effekt av den kommunale innsatsen i regionen gjennom felles strategier og målrettet innsats. Virksomheten ledes politisk av Midtre Namdal samkommunestyre Hovedutfordringer i planperioden Utfordringen blir å ivareta alle de oppgavene som det er ønskelig at MNS Utvikling skal utføre både for samkommunen, etablerere og næringslivet innom dagens stillingsressurs. Oppgavene består grovt sett av 80 % utviklingsoppgaver og 20 % forvaltning, noe som gjør det noe uforutsigbart å beregne ressursbehovet til enhver tid. Fra er det iverksatt et utviklingsprosjekt innen mobil- og bredbånd i MNS som skal vare i 1,5 år. Dette har som mål å få et grunnlag til å påvirke og prioritere hvordan utbyggingen av bredbånd og mobildekning i Midtre Namdal bør skje og hvilke løsninger som velges. Fra ivaretar MNS Utvikling gjennom Visit Namdal SA ledelsen av denne satsingen innen reiselivsutvikling i Namdalen ved å leie ut spesialrådgiver Bente Snildal som direktør i selskapet i en oppstartperiode. Formålet her er å etablere et formelt samarbeid innen reiselivsnæringen i Namdalen samt å bygge opp en nettportal. Fra deltar MNS Utvikling i utviklingsprosjektet SPARK Namsos som har som målsetting å bidra til en styrking av innsatsen på entreprenørskap i regionen. Dette prosjektet skal bidra til at flere velger å satse på egen virksomhet enn det de etablerte miljøer klarer i dag. MNS Utvikling mener at de er blitt et nyttig verktøy for alle målgruppene og det er ikke tvil om at innsatsen er mye mer målrettet nå enn tidligere da hver enkelt kommune hadde ansvaret for dette fagområdet. Alle rapporter og uttalelser som foreligger fra forskningsmiljø og Innovasjon Norge tilsier at MNS utvikling er dyktige på å bistå gründere, men etter etableringsfasen skjer det lite vekst i disse foretakene. Dersom MNS utvikling skal være med å bidra til at det skal skje en vekst i næringslivet i vår region må det nødvendigvis brukes mye tid på å snakke med lederne i bedrifter og næringslivets organisasjoner. Side61 25

62 Handlingsprogram med økonomiplan Mål og strategier Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune definerer målsettingene for MNS Utvikling for kommende planperiode som er Visjonen er: Midtre Namdal gir deg livskvalitet. Hovedmålene er: Økt nytenking og utvikling, kompetanseheving og samhandling innen næringslivet i regionen At regionen styrker sin posisjon som attraktiv bo- og næringsregion At regionen styrker sin posisjon innen utdanning At foredlingsgraden av naturbaserte ressurser økes vesentlig i Namdalen Å opprettholde og utvikle en god infrastruktur som ivaretar næringslivets behov Målene oppfylles ved å gjennomføre aktivitetene i Handlingsplanen, jf. Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune vedtatt Miljø og landbruk 15.1 Beskrivelse av tjenesten organisasjon Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk er et interkommunalt samarbeidsorgan opprettet av kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Formålet med samarbeidet er å sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal. Samkommunestyret har fått overført den myndighet og de oppgaver deltakerkommunene har etter landbruks- og miljøvernlovgivningen. Ved starten av samarbeidet ble det sagt at den regionale organisasjonen skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen 15.2 Status drift innenfor dagens budsjettrammer Dagens driftsrammer er hovedsakelig bundet opp mot lønn, sosiale utgifter og husleie. Prosjekter blir stort sett finansiert med eksterne midler og egen arbeidsinnsats. Dagens budsjettrammer er derfor tilstrekkelig for å gjennomføre en forsvarlig drift av miljø- og landbruksforvaltningen i samkommunen. Vår lokalisering ved Landbrukets Fagsenter Namdal i Overhalla sammen med andre veiledningsaktører i landbruket, har ført til at MNS, Miljø og landbruk har redusert sin aktivitet i forhold til driftsveiledning i landbruket. Vi kan dermed bruke mere tid på veiledning om regelverk og virkemidler i landbruket, samt gjennomføre diverse utviklingsprosjekter. Kommunene i regionen har dermed et bedre samla tilbud på veiledningsog utviklingssida enn sammenlignbare kommuner. Side62 26

63 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedutfordringer i planperioden Satsingsområder for 2014 og første del av økonomiplanperioden går fram av Strategisk plan for Planen, som er behandlet av samkommunestyret, inneholder målsettinger, strategier og tiltak for 5 forskjellige satsningsområder. Satsingsområder for siste del av økonomiplanperioden vil bli fastlagt ved revidering av Strategisk plan. Sammenslåing av lokale veiledningsaktører til Norsk Landbruksrådgiving Namdal, er det første skrittet på vegen til en bedre samordning av veiledningstjenesten i landbruket. Sammen med tilbudene fra Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag vil dette gi et kompetent betalingsbasert veiledningsapparat for landbruket i regionen. Det blir viktig at brukerne benytter seg av denne kompetansen til å ta ut inntektsmarginene i egen produksjon. Økonomien i landbruket er viet mye oppmerksomhet i media de senere år. Spesielt har det vært fokus på dårlig økonomi i melkeproduksjonen, både for enkeltbruk og samdrifter. Vi har registrert at enkelte brukere er usikre på om det vil bli melkeproduksjon på eiendommen i framtida. For å bidra til optimisme i landbruket har vi gjennomført prosjektet Omdømmebygging i landbruket i perioden Det er planen å følge opp dette med et prosjekt om kompetanseheving i landbruket i Prosjektet planlegges gjennomført med ekstern finansiering og egeninnsats. Landbruket er en del av løsningen på den globale klimautfordringen. Lokalt er det behov for en betydelig innsats for å redusere utslippet av klimagasser, samt å øke bindingen av CO2. ENØK-tiltak er også viktig for å redusere energiforbruket i landbruket. Det ble i 2011 gjennomført et pilotprosjekt for å kartlegge mulighetene for ENØK-tiltak på ulike type bruk. Tilsvarende kartlegging er også gjennomført av Mære landbruksskole på bruk i Steinkjer kommune. Det er nå aktuelt med et samarbeid med Mære for å videreformidle resultatene fra de to prosjektene. Etter anmodning fra Fylkesmannen ble det sommeren 2013 gjennomført en registrering av et utvalg av fremmede, svartlista planter langs FV 17 og FV 760: FV 17 fra grensa mot Steinkjer gjennom Namdalseid, Namsos og Overhalla til grensa mot Høylandet FV 760 fra Bjøra til grensa mot Grong Med utgangspunkt i denne registreringen vil det bli igangsatt bekjempelse av utvalgte arter i Det forutsettes at tiltaket finansieres av Fylkesmannen/Statens vegvesen Mål og strategier I 2014 har MNS, Miljø og landbruk mål om å gjennomføre følgende tiltak i tillegg til de daglige forvaltningsoppgavene: Planlegge og igangsette et prosjekt for økt kompetanse hos gårdbrukerne i Midtre Namdal Videreføre tiltak rettet mot brukere som ønsker å etablere, eller allerede har etablert, ny virksomhet med utgangspunkt i gårdens ressurser Side63 27

64 Handlingsprogram med økonomiplan Bekjempelse av fremmede, svartelista arter Sluttføre arbeidet med Vannforvaltningsplaner for Namsen og Namsenfjorden Revidering av Strategisk plan for Miljø og landbruk 15.5 Tiltak som har positiv effekt på driftsregnskapet (omstilling og effektivisering) Det har kommet ny forskrift som sikrer at staten dekker kostnadene til kommunale fellingslag i forbindelse med betinget skadefellingstillatelse på freda rovvilt. Vi kan dermed ta ut kr av denne utgiftsposten på budsjettet, slik at det kun står igjen midler til opplæring/trening av fellingslag Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Det er ikke foretatt noen konsekvensjustering ut over lønnsjusteringer Nye og endrede driftstiltak Deltakelse i et 3-årig Pådriverprosjekt for skogbruksnæringene i Namdalen. Finansieres ved bruk av innsparte midler til skadefellingslag, kr pr. år. Aktivitetspådriverprosjektet for "Skognæringa i Namdalen" er et felles 3-årig prosjekt for alle kommunene i Namdalen, samt Bindal kommune i Nordland. Prosjektet har fokus på regional samordning, økt aktivitet og verdiskaping gjennom aktivitetspådriving rettet direkte mot skogeierne. Gjennom dette vil treforedlingsindustrien få bedre tilgang på lokalt råstoff, noe som er svært viktig for å opprettholde de lokale aktørene som basere sin virksomhet på trevirke. Prosjektet har en årlig kostnadsramme på 2,85 mill. kroner, hvor den kommunale andelen er kr Kommunene i Midtre Namdal sin andel av dette er kr pr. år. Det meste av kostnadene er finansiert med tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 16 Pedagogisk psykologisk tjeneste 16.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet PP-tjenesten er en kommunal/fylkeskommunal hjelpeinstans som skal bidra til at barn og unge skal oppleve at de hører til et sosialt fellesskap, er trygge på seg selv og andre, mestre sine omgivelser og er selvstendige i livet. PP-tjenesten har et særlig ansvar forat barn og unge med særskilte behov møteret samfunn og en skole eller barnehage som er tilpasset deres særlige evner og forutsetninger, og som tar disse barn og unge på alvor og ser mangfoldet når det gjelder evner og forutsetninger. PPT for Namsosregionen (heretter PPT MNS) betjener Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger kommuner. PPT MNS betjener også Olav Duun videregående skole. Sentrale styringsdokumenter for PP-tjenesten er: Opplæringsloven Læreplanverket for Grunnskole og Videregående skole Rammeplan for barnehager Side64 28

65 Handlingsprogram med økonomiplan St.meld.nr.23 ( ): Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov. St.meld.nr.30 ( ):2 Kultur for læring. St.meld. 16 ( ): Tidlig innstas for livslang læring Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (2009) Meld.St.18 ( ) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. PPT sitt mandat er beskrevet i opplæringslovens 5-6, 5-1 og 5-7. PPT er fra organisert som en felles tjeneste i Midtre Namdal Samkommune (MNS). Den organisatoriske endringen er innarbeidet i en samarbeidsavtale mellom kommunene. Komité helse, barn og velferd er fagkomité for PPT. PPT støtter seg til Faglig råd i drøftinger av faglige utforminger og faglig retning. Faglig råd er satt sammen av oppvekstsjefene i de kommuner tjenesten betjener og rektor ved Olav Duun Videregående Skole. PPT-leder har det faglige, administrative og personalmessige ansvaret for tjenesten. PPT har et stillingsbudsjett på 11.9 stilling som fordeler seg som vist i tabell. Namsos kommune I tillegg til ansatte i PPT er tre utøvende spesialpedagoger for barnehager og logoped i Namsos kommune organisert inn under leder for PPT. Intern og ekstern organisering Kontoret har en intern organiseringsstruktur med nivå-team, delt inn i småbarnsteam og skoleteam. Alle institusjoner som er knyttet til kontoret har en fast primærkontakt. Den konkrete gjennomføringen av samarbeidet blir avtalt mellom institusjon og primærkontakt. Et viktig utgangspunkt for samarbeidet er gjennomgang av en samarbeidsavtale hver høst. Dette innebærer at primærkontakten fra PPT sammen med enheten (rektor/styrer), planlegger hvordan ressursen enheten har til disposisjon fra PPT skal brukes og prioriteres Årsverk Stillingsbudsjett 11,9 Leder 1,0 Sekretær 1,0 Salg O.Duun 1,0 Fagstillinger 8,5 Psykolog 0.4 Fordeling årsverk fagstilling skole ut fra beløp Namsos 4,36 Overhalla 1,54 Namdalseid 0,71 Flatanger 0,52 Fosnes 0,37 Sum Skoler 7,50 Førskolebarn/BH 1,00 Til sammen 8, Status drift Driftsrammene dekker i hovedsak lønn, sosiale utgifter, løpende driftsutgifter knyttet til husleie, bilbruk, lisenser knyttet til fagprogram og ulike områder innen IKT. I tillegg har en noe midler til faglig oppdatering/kurs og videreutdanning av personalet. Tjenesten er sårbar i forbindelse med sykefravær da det er vanskelig å skaffe vikarer ved fravær, og de øvrige ansatte ikke har rom for flere oppgaver enn de har. Ved endt sykefravær er det derfor ofte mange oppgaver som er akkumulert for den som har vært syk. Leder prøver da å kompensere ved å ta på seg oppgaver knyttet til drift, og dettet virker igjen på tid som kan nyttes til lederoppgavene. Side65 29

66 Handlingsprogram med økonomiplan PPT er samlokalisert sammen med MNS Barnevern og Namsos Helsestasjonen på Familiens Hus i Namsos. Lokalene var i utgangspunktet et åpent landskap som etter hvert er blitt noe skjermet med vegger hvor fra to til fire sitter sammen. Det er driftsmessige ulemper knyttet til at de ansatte ikke har egne kontor, og at rommene som brukes til testing av barn ikke har vinduer eller er skjermet for støy Hovedutfordringer i planperioden Når det gjelder organisering av tjenesten er overgangen fra en organisering under Namsos kommune og over til MNS noe som vil skje i denne perioden. Å inngå nye samarbeidsrelasjoner og former er noe som må prioriteres dette året. Når det gjelder organisering er vi inne i et pågående utviklingsarbeid som er planlagt endt opp med en ny organisering av teamstruktur i januar Implementering av denne vil også være en prioritert oppgave i Utfordring for tjenesten er å utføre de lovpålagte tjenestene innen beskrevne frister, og ikke etablere ventelister utover 3mnd. PPT har to hovedmandat; en skal drive individrettet arbeid, hvor sakkyndig uttalelse er en stor del av dette, og en skal drive systemrettet arbeid hvor en skal veilede og samarbeide med skolene for å bedre læringsutbytte og læringsmiljø hos elevene i skolen. Utfordringen i PPT er at andelen henvendelser knyttet til individrettet arbeid er økt de senere år, og tjenesten har derfor i perioder hatt ventelister. Tjenesten har hatt mangelfulle ressurser til å kunne drive og utvikle systemrettet arbeid. En hovedutfordring i perioden vil sammen med skolene/oppvekstetat være å bidra til å øke andelen elever som kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring gjennom tilpassing slik at andelen som mottar spesialundervisning reduseres. Å bidra til å utvikle arbeidsmodeller knyttet til intensiv opplæring vil være et utviklingsområde innen dette området. PPT er samlokalisert med MNS barnevern og Namsos Helsestasjon i Familiens Hus. Dette var opprinnelig en åpen løsning på kontorlandskap som nå er delvis lukket igjen. De ansatte har behov for egne kontorer, og testrommene må forbedres. Dette er en sak som er tatt opp med Namsos kommune inneværende år. Leder for PPT har organisert en logoped og tre spesialpedagoger under sitt område som er ansatt i Namsos kommune. I politisk vedtak er det en intensjon at logopedtjenesten skal gjøres samkommunal, men det er ikke tatt stilling til hvordan en skal organisere de tre spesialpedagogene som driver utøvende arbeid i barnehagene. Dette må avklares mellom MNS og Namsos Kommune Mål og strategier Kompetanse og organisasjonsutvikling Mål for perioden er intern utvikling av organisasjonen, utvikling av gode samarbeidsavtaler med skoler/kommuner, følge opp arbeidet med TRAS i barnehagene, bidra i prosjektet Side66 30

67 Handlingsprogram med økonomiplan Kvalitetssikring av barns språkferdigheter. Ekstern veileder bidrar i utviklingen av tjenesen/organisasjonen. PPT som sakkyndig instans Kvalitetssikre og videreutvikle sakkyndig uttalelse, veilede skoler og barnehager ved behov med utforming av IOP og utarbeide nytt henvisningsskjemaslik at det tilpasses ny forskrift til spesialpedagogisk veileder. Denne omhandler skolens plikt til å vise hvorfor eleven ikke får utbytte av ordinær, tilpasset opplæring. Utøvende virksomhet Gi direkte hjelp gjennom logopedtjenesten, utføre spesialpedagogiske tiltak i barnehager knyttet til vedtak om spesialundervisning. Veilede foreldre direkte og i grupper med ulik metodikk. Kompetanseheving Vedlikeholde kompetanse knyttet til skoleomfattende intervensjon PALS. Bidra til å utvikle kartleggingsverktøy og tiltak knyttet til minoritetsspråklige elever i et samarbeid med skoler/nos(namsos opplæringssenter). Fortsette utdanningen av fire rådgivere til spesialistkompetanse ved at de deltar på veiledning og på kurs godkjent for spesialistutdanning.øke ledelseskompetanse gjennom at leder deltar på PPT-landskonferanse hvor det planlegges å stifte et nasjonalt forum for PPT, og på ledermøter i Nord Trøndelag. Leder tar initiativ til et samarbeid med ledere i Ytre og Indre Namdal Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Det er ikke foretatt noen konsekvensjustering av dagens tjenesteproduksjon 16.6 Nye og endrede driftstiltak Planlegge og bidra i et prosjekt om kvalitetssikring av tilpasset opplæring på småtrinnet. Forprosjekt vår 2014 og gjennomføring skoleåret 2014/ Investeringstiltak i planperioden - Finansiering Finansiering framgår av tabell 2 B i kap og Investeringene skal lånefinansieres. Låneopptaket må godkjennes av alle kommunestyrene i MNS-kommunene og av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Side67 31

68 Handlingsprogram med økonomiplan Økonomiske oversikter 18.1 Tabell med oppsummering av endringer og nye forslag Endringer fra Konsekvensjust rev/kontroll Konsekvensjustering lønn Egen innmelding pensjonskasse Politisk og 9100 Administrasjon Avsluttet Samhandlingsreformen Konsekvensjustering lønn Egen innmelding pensjonskasse Vakanse i stilling Reduksjon frankeringsutgifter Skatteoppkrever Konsekvensjustering lønn Egen innmelding pensjonskasse Feide Mobil kostnadskontroll IT infrastruktur PLO: Lisenser NOTUS portal (ressursstyring) Koordinator fagsystem (50%) Økonomi: Bankavstemmingsprogram IT-programmer Etablering av sentralbord 1,7 årsverk Sentralbord Konsekvensjustering lønn Effektivisering Egen innmelding pensjonskasse Lønn og regnskap PPT inn i MNS Konsekvensjustering lønn Egen innmelding pensjonskasse PPT Side68 32

69 Handlingsprogram med økonomiplan Endringer fra Konsekvensjustering lønn Utviklingstiltak Egen innmelding pensjonskasse Husleie + 2 nye kontorer tiltakskonsulenter ansatt i ny stiling økonomi-adm Tiltaksbudsjett Namsos Tiltaksbudsjett Overhalla Tiltaksbudsjett Namdalseid Tiltaksbudsjett Fosnes Barnevern Konsekvensjustering lønn Egen innmelding pensjonskasse Legevakt Konsekvensjustering lønn Egen innmelding pensjonskasse Kommuneoverlege Konsekvensjustering lønn Egen innmelding pensjonskasse Reduksjon stilling NAV Tiltaksbudsjett Namsos Tiltaksbudsjett Overhalla NAV Konsekvensjustering lønn Egen innmelding pensjonskasse Utviklingsavdelingen Konsekvensjustering lønn Egen innmelding pensjonskasse Red kostn kom fellingslag rovvilt Sam kom andel i aktivitetspådriverprosjekt Miljø og landbruk Kalk.rente og avskrivning Salg til kommuner Diverse Total Side69 33

70 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Midtre Namdal Samkommune Re gnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Namsos kommune Overhalla kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Momskompensasjon investeringer Momskomp. tilbakeføring til invest Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivninger Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Netto avsetning til bundet fond (næ Utligning avsetning til bundet fond ( Motpost kalkulatoriske kostnader Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Side70 34

71 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk Administrasjon Samhandlingsreformen Skatteoppkrever IT-infrastruktur Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid HS-PRO/HS-KOM Sentralbord Lønn- og regnskapsavdeling PP-tjenesten Barnevern, administrasjon Barnevern tiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Regionalt næringsfond Miljø og landbruk Kalk renter og avskrivning SUM RAMMEOMRÅDER Side71 35

72 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer 2A Side72 36

73 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjettskjema 2B Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer 0 Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = Fordeling av kostnader mellom kommunene Fordeling av kostnader Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Deltakeransvar 53,59 % 23,08 % 14,75 % 8,66 % 1,00 Antall landbruk Elevtall Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % HS-PRO/HS-KOM % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsav % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % Kalk.rente og avskrivn % 50 % Sum Side73 37

74 Handlingsprogram med økonomiplan Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % HS-PRO/HS-KOM % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsav % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % Kalk.rente og avskrivn % 50 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % HS-PRO/HS-KOM % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsav % 75 % LINA 0 PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivn % 50 % Sum Side74 38

75 Handlingsprogram med økonomiplan Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % HS-PRO/HS-KOM % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsav % 75 % LINA 0 PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivn % 50 % Sum Salg til kommuner Salg til kommuner Deflator 3,00 % Flatanger Osen Lierne Røyrvik Høylandet Ytre Namdal Sum Ordning Skatteoppkrever IT-infrastruktur Lisenser Barnevern Legevakt Kommuneoverlege HS-PRO/HS-KOM LINA 0 0 PP-tjenesten Økonomisystem Sak/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Kalk/rente og avskrivning Sum Side75 39

76 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Valg av ordfører Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 47/ Administrasjonssjefens innstilling Saken legges fram uten forslag til innstilling. Hjemmel for vedtaket er: Samarbeidsavtalens pkt Side76

77 Dokumenter i saken Saksopplysninger / vurdering Ordfører i MNS skal ifølge Samarbeidsavtalens pkt2-2 velges blant deltakerkommunenes ordførere. Samarbeidsavtalens pkt 2-2regulerer turnus for ordførervervet mellom deltakerkommunene. I 2014 er turen kommet til Namsos. Saken legges fram som valgsak uten innstilling fra administrasjonssjefen. Side77

78 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Valg av varaordfører Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 48/ Administrasjonssjefens innstilling Saken legges fram uten forslag til innstilling. Hjemmel for vedtaket er: Samarbeidsavtalen 2-2. Side78

79 Dokumenter i saken Saksopplysninger / vurdering Varaordfører skal i følge Samarbeidsavtalens pkt. 2-2 velges blant deltakerkommunenes ordførere, og Namsos skal ha varaordfører når ordfører velges fra en av de andre kommunene. Turnusen mellom kommunene er også nedfelt i samarbeidsavtalens pkt Saken fremmes som valgsak uten innstilling fra administrasjonssjefen. Side79

80 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Suppleringsvalg til komitéene Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 49/ Administrasjonssjefens innstilling Saken legges fram uten forslag til innstilling. Hjemmel for vedtaket er: Side80

81 Dokumenter i saken Saksopplysninger / vurdering Samkommunestyret oppnevnte i møte sak 34/11 medlemmer og varamedlemmer til faste utvalg. Med ordførerskifte i dette møte, må det foretas suppleringsvalg. Ordfører og varaordfører er ikke medlem av en komité som de andre medlemmene i samkommunestyret. Nåværende ordfører Steinar Lyngstad skal etter ordførerskifte ha en plass i en komité, mens den nyvalgte ordføreren skal ut. Saken legges fram som valgsak uten innstilling fra administrasjonssjefen. Side81

82 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse - Overhalla Røde Kors Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 50/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre namdal samkommune behandlet sak 34/13 vedrørende søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse til Overhalla Røde Kors i perioden til og med Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side82

83 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om motorferdsel Bergsvein Rian S Søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse - Overhalla Røde Kors I Sak til utvalg for hastesaker Per Olav Tyldum I Sak til utvalg for hastesaker Morten Stene I Sak til utvalg for hastesaker Steinar Lyngstad I Sak til utvalg for hastesaker Bjørg Tingstad X Særutskrift - Søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse - Overhalla Røde Kors U Søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse - Overhalla Røde Kors Bergsvein Rian Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse - Overhalla Røde Kors Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 34/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift. Side83

84 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse- Overhalla RødeKors Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 34/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdavnasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagtevassdrag innvilgessøknadfra OverhallaRødekorsvedat detgis tillatelsetil kjøring medatv med hengerfor 1 tur og returfra Solumtil Rødekorshytta i Overhallai perioden til og med tillatelsengjeldertransportav matog noenødvendigutstyr. Tillatelsen begrunnesi at: detforeliggeret særligbehov i forbindelsemedtransport. tillatelsenkangisutenfarefor terrengskade. Det settesfølgendevilkår: Det skalbenyttesopparbeidetgrusetsti. Det skaltashensyn til turgåere Det skalnoteresdatoog klokkeslettpådennetillatelseni dettur og i detreturstarter. Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagtevassdrag innvilgessøknadfra OverhallaRødekorsvedat detgis tillatelsetil kjøring medatv med hengerfor 1 tur og returfra Solumtil Rødekorshytta i Overhallai perioden til og med tillatelsengjeldertransportav matog noenødvendigutstyr. Tillatelsen begrunnesi at: detforeliggeret særligbehovi forbindelsemedtransport. tillatelsenkangisutenfarefor terrengskade. Det settesfølgendevilkår: Det skalbenyttesopparbeidetgrusetsti. Det skaltashensyn til turgåere Det skalnoteresdatoog klokkeslettpådennetillatelseni dettur og i detreturstarter. Side84

85 Saksopplysninger / vurdering Overhallarødekorssøkerom tillatelsetil bruk av ATV entur medreturfra p-plassvedsolum til Rødekorshytta i forbindelsearrangeringav kursog øvelse. Transportengjelderkun matog noeutstyr. Det er ønskeligå servere20-25kursdeltakernematnårdeankommerhytta.da må mattransporterespå forhånd. Søknadenskalbehandlesettermotorferdselslovens 6: Når særligegrunnerforeligger,kankommunengi tillatelsetil bruk av motorfartøyeller luftfartøysomellersikkekanfinnestedetterdennelov eller medhjemmeli loven.tillatelse etter førsteleddkangis for bestemtehøveeller for bestemtetidsrom.kommunenkansettevilkår for tillatelsen. og nasjonalforskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfellekankommunestyret - eller et annetfolkevalgtorgansomkommunestyret bestemmer- etterskriftlig søknadgi tillatelsetil kjøring utover 2-5, dersomsøkeren påviseret særligbehovsomikkeknyttersegtil turkjøring, og somikkekandekkespå annen måte.før eventuelltillatelsegis, skaltransportbehovetvurderesmotmuligeskaderog ulemper i forhold til et mål omå reduseremotorferdselentil et minimum. RundskrivT-1/96fra Miljøverndepartementet presiserernærmerehvordanlov og forskrift skal tolkes.følgendemomenterer hentetherfranårdetgjelderbarmarkskjøring: Søker måpåviseet særligbehov Behovetmåikkeknyttesegtil turkjøring Behovetmåikkekunnedekkespå annenmåte Behovetmåvurderesmotmuligeskaderog ulemperut fra måletomå reduseremotorferdselen til et minimum. Spesieltrestriktiv skalpraksisen værefor tillatelsertil barmarkskjøring Kjøring på vegersommåansessomutmark(traktorvegerog ubrøyta bilveger) etterlovens 2, vil ofteværedentraséder motorferdselenvil gjøreminstskadeeller væretil minstulempe.det vil værelettereå gi tillatelsenår denkanforegåpå slikeveger. Denenkeltesøknadmåsesi sammenhengmedforventetantall tilsvarendesøknader.selvom denenkeltetillatelseikkevil by på vesentligeulemper,kanensøknadavslåsav hensyntil samletekonsekvenserav å innvilgetilsvarendesøknader. Gjeldersøknadenbarmarkskjøring,bør kommunenspesieltpåseat alternativetransportmåter er vurdert I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Vedfarefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Side85

86 Vurdering Hensiktener å kunneserveremattil deltakerepåkursog øvelsenårdeankommerbasenog overnattingsstedet. Det er naturligat manønskerå gjøredettefor folk somdeltari frivillig arbeidtil nytte for almenheten. Formåletvurderssomsamfunnsnyttig, og vurderesdermedsom et særligbehov.det leggesmye arbeidi gjennomføringav et arrangementsomdette.da erdet ikke rimelig å forlangeat transportenskalforegåpåannenmåte, somgir mye merarbeidfor arrangørene.det vil si at transportenvurderesikke å kunnegjennomførespåanenmåte. Kjøreskaderer mulig å unngåsidentransportenkanforegåpå engodtopparbeidetursti. Alle vilkårenefor å dispenserefra forbudetmot motorferdseli utmark vurdereså væreoppfylt Kjøring påengodtopparbeidetog grusetsti derdetferdesengoddel menneskervurderesher ikke å kommei konflikt mednaturmangfoldlovens Konklusjon:Tillatelsesbørkunnegis Side86

87 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om kjøring med ATV fra Barlia til egen hytte ved Barlisetra i Overhalla - Kjell Barlien Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 51/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 32/13 vedrørende søknad om kjøring med ATV fra Barlia til egen hytte ved Barlisetra i Overhalla. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side87

88 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om motorisert motorferdsel i Kjell Barlilen utmark og vassdrag - ATV S Søknad om kjøring med ATV fra Barlia til egen hytte ved Barlisetra i Overhalla - Kjell Barlien I Sak til Utvalg for hastesaker Per Olav Tyldum I Sak til Utvalg for hastesaker Randi Dille I Sak til Utvalg for hastesaker Arne Bratberg I Sak til Utvalg for hastesaker Jarle Elden U Søknad om kjøring med ATV fra Barlia til egen hytte ved Barlisetra i Overhalla - Kjell Barlien Kjell Barlilen Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om kjøring med ATV fra Barlia til egen hytte ved Barlisetra i Overhalla - Kjell Barlien Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 32/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift. Side88

89 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om kjøring med ATV fra Barlia til egenhytte ved Barlisetra i Overhalla - Kjell Barlien Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 32/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdavnasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagtevassdrag innvilgesdelerav søknadenfra Kjell Barlienvedat detgis tillatelsetil kjøring medatv for inntil 3 turer i 2013, fra p-plasssvarlientil egenhytte vedbarlisetrapågrunnav varig funksjonshemmingunderfølgendeforutsetninger: Det skalkun kjøresnårdeter tørreforhold for ikke å lageterrengskade Det skalikke kjørespåmyra påsørsidaav Nordelva.Det kankjøresrundtmyra på vestsiden. Det måikke gjøresterrenginngrepfor å letteframkommelighet Det måsøkespånytt for 2014og ny tillatelsevil bli vurderti forhold til endringeri terrengskaderetterkjøring i år. Datoog klokkeslettskalskrivespåtillatelsenfør kjøring starterfor at kjøreturenskal ansessomlovlig. Dettemåvedleggeseneventuellseneresøknad Tillatelsefra grunneieremåinnhentes Det er ikke gitt tillatelsetil kjøring i terrengetmellom Barlia og p-plasssvarliapgaav risiko for terrengskader,og fordi deter mulighettil å kjørepåbilveg. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Ingennye forslag. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Innstillingenble enstemmigvedtatt. Side89

90 Vedtaketlyderdermed: I medholdavnasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagtevassdrag innvilgesdelerav søknadenfra Kjell Barlienvedat detgis tillatelsetil kjøring medatv for inntil 3 turer i 2013, fra p-plasssvarlientil egenhytte vedbarlisetrapågrunnav varig funksjonshemmingunderfølgendeforutsetninger: Det skalkun kjøresnårdeter tørreforhold for ikke å lageterrengskade Detskalikke kjørespåmyrapåsørsidaav Nordelva.Det kankjøresrundtmyra på vestsiden. Det måikke gjøresterrenginngrepfor å letteframkommelighet Det måsøkespånytt for 2014og ny tillatelsevil bli vurderti forhold til endringeri terrengskaderetterkjøring i år. Datoog klokkeslettskalskrivespåtillatelsenfør kjøring starterfor at kjøreturenskal ansessomlovlig. Dettemåvedleggeseneventuellseneresøknad Tillatelsefra grunneieremåinnhentes Det er ikke gitt tillatelsetil kjøring i terrengetmellombarlia og p-plasssvarliapgaav risiko for terrengskader,og fordi deter mulighettil å kjørepåbilveg. Side90

91 Saksopplysninger Kjell Barliensøkerom tillatelsetil bruk av ATV i forbindelsemedbruk avegenhytte. Søkerhar i følgelegeerklæringenvarig funksjonshemmingsomtilsier at haner avhengigav transportfor å kommefram til hytta. Det søkesom å kjørei terrengetfra Barlia via p-plasssvarlien,viderepåbæresterktraktorvegtil Famyra og derfrapågammelbæresvakdriftsvegtil Barlisetra Omsøkttraseble befartav saksbehandler Søknadenskalbehandlesettermotorferdselslovens 6: Når særligegrunnerforeligger,kankommunengi tillatelsetil bruk av motorfartøyeller luftfartøysomellersikkekanfinnestedetterdennelov eller medhjemmeli loven.tillatelse etterførsteleddkangis for bestemtehøveeller for bestemtetidsrom.kommunenkansettevilkår for tillatelsen. og nasjonalforskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfellekankommunestyret - eller et annetfolkevalgtorgansomkommunestyret bestemmer- etterskriftlig søknadgi tillatelsetil kjøring utover 2-5, dersomsøkeren påviseret særligbehovsomikkeknyttersegtil turkjøring, og somikkekandekkespå annen måte.før eventuelltillatelsegis, skaltransportbehovetvurderesmotmuligeskaderog ulemper i forhold til et mål omå reduseremotorferdselentil et minimum. RundskrivT-1/96fra Miljøverndepartementet presiserernærmerehvordanlov og forskrift skal tolkes.følgendemomenterer hentetherfranårdetgjelderbarmarkskjøring: Søkermåpåviseet særligbehov Behovetmåikkeknyttesegtil turkjøring Behovetmåikkekunnedekkespå annenmåte Behovetmåvurderes motmuligeskaderog ulemperut fra måletomå reduseremotorferdselen til et minimum. Spesieltrestriktiv skalpraksisenværefor tillatelser til barmarkskjøring Kjøring på vegersommåansessomutmark(traktorvegerog ubrøyta bilveger) etterlovens 2, vil ofteværedentraséder motorferdselenvil gjøreminstskadeeller væretil minstulempe.det vil værelettereå gi tillatelsenår denkanforegåpå slikeveger. Denenkeltesøknadmåsesi sammenhengmedforventetantall tilsvarendesøknader.selv om denenkeltetillatelseikkevil by på vesentligeulemper,kanensøknadavslåsav hensyntil samletekonsekvenserav å innvilgetilsvarendesøknader. Gjeldersøknadenbarmarkskjøring,bør kommunenspesieltpåseat alternativetransportmåter er vurdert Søknadenskalogsåvurderesi forhold til naturmangfoldloven Vurdering En harikke problemmedå seat detherdreiersegom spesiellebehovsomvanskeligkandekkes påannenmåte.motorferdselsreglementet skalhåndtere strengtnårdetgjelder barmarkskjøring, mendetskaltashensyn til varig funksjonshemming.det er imidlertid enutfordringå unngå terrengskader. Side91

92 Mellom Barlia og Svarliaharsøkerskissertto alternativekjøretraseer.denenegårstortsett bareovermyr. Denandregårdelvis i fuktige partierog kryssermyrdrag.pådennestrekningen er detmulig å benytte segav detoffentligevegnettet.transportlengdenpådennedelenøkerda fra 2 til 5-6 km. Når deter bilvegnettpådennestrekningenbørdetbenyttesframfor terrenget fordi: Motorferdseli utmarkskalreduserestil et minimum Barmarkskjøringskalhåndtere strengt Det dreiersegom kjøring påbæresvakmark FraSvarliatil Famyra gårtraseenpåveg,antageligtraktorvegrustetopptil enkel bilvegstandard.strekningenansessomuproblematisk. Videre1,5km til hytta gårdetengammeldriftsvegfor tømmer.dengårstedvisoverfuktige partier,og vil væreutsattfor kjøreskader.med et begrensetantalltureri åretog medkjøring kun undertørreforhold, vil kjøreskaderkunneunngåsforutsattat manikke kjørerpåmyra sørøstfor hytta. Naturmangfoldlovens 8-12 ansesikke å få innvirkning påstrekningenfra Famyra til hytta. Det er ikke registrertenaturverdieri området.naturforholdenetilsier ikke at føre-var betraktningerer aktuelle.samletbelastninger aktuelti forhold til kjøreskadermenikke naturmangfoldet,dersomkjøring skulleværeaktueltfor fler. Det er kun enhytte/sætertil i området. Konklusjon Det børkunnegis tillatelsetil inntil 3 turerfor 2013 underforutsetningom at detkjørespåveg til p-plassi Svarliaog at detkjøresnårdeter tørt. Eventuelltillatelsefor 2014vurderesi forhold til om detblir skaderetterkjøring i år. Side92

93 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune - Mette Kjølsøy Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 52/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 33/13 vedrørende søknad om kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side93

94 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om motorferdsel Mette Kjølsøy S Søknad om kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. Mette Kjølsøy. I Søknad om motorferdsel - Morten Stene Hasteutvalget I Søknad om motorferdsel - Bjørg Tingstad Hasteutvalget I Søknad om motorferdsel - Steinar Lyngstad Hasteutvalget I Søknad om motorferdsel - Ragnar Prestvik Hasteutvalget U Søknad om kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. Mette Kjølsøy. Mette Kjølsøy Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om kjøring av gravemaskin fra enden av bilveg til egen hytte ved Storvatnet i Namsos kommune. Mette Kjølsøy. Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 33/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift. Side94

95 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: PerOlav Meosli Saksfr amlegg Søknad om kjøring av gravemaskin fra endenav bilveg til egenhytte ved Storvatnet i Namsoskommune. Mette Kjølsøy. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 33/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav motorferdselslovenog nasjonalforskrift om motorferdsel 6 gis MetteKjølsøy anledningtil å kjøreentur medgravemaskinfra vegsendevedsæterbuktatil egenhytte ved Storvatneti Namsoskommune.Formåletmedtransportener å utføregravearbeidi forbindelse medrestaureringav hytta. Det settesfølgendebetingelser: Gravemaskinenskalgåpåbelterog ikke væretyngreenn5 tonn. Det skalbarekjøresnårdettilstrekkeligtørt i terrenget. MNS Miljø- og landbruksskalvarslesi forkantav kjøring. Det måinnhentesgrunneierstillatelsefør kjøring iverksettes. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav motorferdselslovenog nasjonalforskrift om motorferdsel 6 gis MetteKjølsøy anledningtil å kjøreentur medgravemaskinfra vegsendevedsæterbuktatil egenhytteved Storvatneti Namsoskommune.Formåletmedtransportener å utføregravearbeidi forbindelse medrestaureringav hytta. Det settesfølgendebetingelser: Gravemaskinenskalgåpåbelterog ikke væretyngreenn5 tonn. Det skalbarekjøresnårdettilstrekkeligtørt i terrenget. MNS Miljø- og landbruksskalvarslesi forkantav kjøring. Det måinnhentesgrunneierstillatelsefør kjøring iverksettes. Side95

96 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknadom motorferdsel MeteKjølsøy S Søknadom kjøring av gravemaskin fra endenav bilveg til egenhytte vedstorvatneti Namsoskommune. MetteKjølsøy. Saksopplysninger MetteKjølsøysøkerom å få kjøregravemaskinfra endenav vegvedsæterbukta(avstikkerfra vei mellomgryta og Skatlandsstranda) ogfram til egenhytte vedstorvatnet.det skalgraves utløpfra hyttaskjeller samtenavskjæringsgrøft,i forbindelsemedrestaureringav hytta. Kjørelengdefra endenav bilveg til hytte er ca.400 m. Gravemaskinførerer TorgeirFlak. Søknadenskalbehandlesettermotorferdselslovenog nasjonalforskrift om motorferdsel 6 og vurderesetternaturmangfoldloven 8-12: Forskrift om motorferdsel 6 I unntakstilfellekankommunestyret - eller et annetfolkevalgtorgansomkommunestyret bestemmer- etterskriftlig søknadgi tillatelsetil kjøring utover 2-5, dersomsøkeren påviseretsærligbehovsomikkeknyttersegtil turkjøring, og somikkekandekkespå annen måte.før eventuelltillatelsegis, skaltransportbehovetvurderesmotmuligeskaderog ulemper i forhold til et mål omå reduseremotorferdselentil et minimum. Vurderingetternaturmangfoldloven 8 12:Ikkespesieltsårbartområdei forhold til vegetasjonog dyreliv. Når transportenforegår etterdegitte forutsetningeranseskjøringenå halite skadepotensialet påøkosystemog vegetasjon. RundskrivT-1/96fra Miljøverndepartementetpresiserernærmerehvordanlov og forskrift skal tolkes.følgendemomenterer hentetherfranårdetgjelderbarmarkskjøring: Søkermåpåviseet særligbehov Behovetmåikkeknyttesegtil turkjøring Behovetmåikkekunnedekkespå annenmåte Behovet måvurderesmotmuligeskaderog ulemperut fra måletomå reduseremotorferdselen til et minimum. Spesieltrestriktiv skalpraksisenværefor tillatelser til barmarkskjøring Kjøring på vegersommåansessomutmark(traktorvegerog ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofteværedentraséder motorferdselenvil gjøreminstskadeeller væretil minstulempe.det vil værelettereå gi tillatelsenår denkanforegåpå slikeveger. Denenkeltesøknadmåsesi sammenhengmedforventetantall tilsvarendesøknader.selvom denenkeltetillatelseikkevil by på vesentligeulemper,kanensøknadavslåsav hensyntil samletekonsekvenserav å innvilgetilsvarendesøknader. Side96

97 Gjeldersøknadenbarmarkskjøring,bør kommunenspesieltpåseat alternativetransportmåter er vurdert. Vurdering Tiltaket vurderessomet særligbehovetterforskriften.dekkingav behovetpåannenmåteer håndgraving,noesomer tungtog sværttidkrevende. Ulemperer førstog fremstknyttet til mulighetenefor kjøreskader.det skalbenyttesenlett gravemaskin(5 tonn),noesomgir et lavt marktrykk.det er planlagti all hovedsakå kjørepå fastmark,menmanblir nødttil åkrysseelva/vannet.transportenvil foregåettertidligere benyttet kjøretrasé.grunneierstillatelseer gitt for nødvendigryddingav kjøretraséog selve kjøringen.skadepotensialet ansessomlite, og skaderkanunngåsdersomtransportenforegår undertørreforhold. Konklusjon Det kangis tillatelsetil inn- og uttransportav gravemaskinunderforutsetningav at deter tørre forhold. Side97

98 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om kjøring med bil fra Fossbrenna til Setertun i Namsos - Egil Nicolaisen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 53/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 35/13 søknad fra Egil Nicolaisen om kjøring med bil fra Fossbrenna til Setertun i Namsos i perioden Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side98

99 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om motorferdsel i utmark og Per Olav Meosli vassdrag I Søknad om motorisert ferdsel i Egil Nicolaisen utmark. S Søknad om kjøring med bil fra Fossbrenna til Setertun i Namsos - Egil Nicolaisen I Hasteutvalget. Steinar Lyngstad I Hasteutvalget. Morten Stene I Hasteutvalget. Bjørg Tingstad I Hasteutvalget. Per Olav Tyldum X Særutskrift - Søknad om kjøring med bil fra Fossbrenna til Setertun i Namsos - Egil Nicolaisen U Søknad om kjøring med bil fra Fossbrenna til Setertun i Namsos - Egil Nicolaisen Egil Nicolaisen Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om kjøring med bil fra Fossbrenna til Setertun i Namsos - Egil Nicolaisen Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 35/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift. Side99

100 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: PerOlav Meosli Saksfr amlegg Søknad om kjøring med bil fra Fossbrennatil Setertun i Namsos- Egil Nicolaisen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 35/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav nasjonalforskrift om motorferdseli utmarkav 1988gis Egil Nicolaisentillatelse til bruk av bil for transportavbagasje,matog tre gjestermedtransportbehovmellom Fossbrennaog Sætertuni forbindelsemedarrangementavgullbryllup. Det settesfølgende vilkår: Inntil 2 turerutenoppholdfredag Inntil 1 tur søndag Transportenskalforegåpåturvegen Det skaltashensyn til turgåere Skadepåterrengog turvegskalunngås Grunneierstillatelsemåinnhentes Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker I medholdav nasjonalforskrift om motorferdseli utmarkav 1988gis Egil Nicolaisentillatelse til bruk av bil for transportavbagasje,matog tre gjestermedtransportbehovmellom Fossbrennaog Sætertuni forbindelsemedarrangementavgullbryllup. Det settesfølgende vilkår: Inntil 2 turerutenoppholdfredag Inntil 1 tur søndag Transportenskalforegåpåturvegen Det skaltashensyn til turgåere Skadepåterrengog turvegskalunngås Grunneiers tillatelsemåinnhentes Side100

101 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I S Søknadommotorisertferdseli utmark Søknadom kjøring medbil fra Fossbrennatil Setertuni Namsos- Egil Nicolaisen Egil Nicolaisen Saksopplysninger Egil Nicolaisensøkerom å brukebil for kjøring av bagasjeog mat,samttre personermed transportbehov, i forbindelsemedfeiring av gullbryllup. Det skalkjørespåopparbeidetursti fra Fossbrennatil Sætertuni Namsos,endistansepåca.1 km. Det søkesom å kjøre2 turerden 27.09og 1 tur den29.09 Søknadenskalbehandlesetternasjonalforskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfellekankommunestyret - eller et annetfolkevalgtorgansomkommunestyret bestemmer - etterskriftlig søknadgi tillatelsetil kjøring utover 2-5, dersomsøkeren påviseret særligbehovsomikkeknyttersegtil turkjøring, og somikkekandekkespå annen måte.før eventuelltillatelsegis, skaltransportbehovetvurderesmotmulige skaderog ulemper i forhold til et mål omå reduseremotorferdselentil et minimum. RundskrivT-1/96fra Miljøverndepartementet presiserernærmerehvordanforskriftenskal tolkes.følgendemomenterer hentetherfra: Søkermåpåviseet særligbehov Behovetmåikke knytte segtil turkjøring Behovetmåikke kunnedekkespåannenmåte Behovetmåvurderesmot muligeskaderog ulemperut fra måletom å redusere motorferdselentil et minimum. Spesieltrestriktiv skalpraksisenværefor tillatelsertil barmarkskjøring. Kjøring påvegersommåansessomutmark(traktorvegerog ubrøyta bilveger)etter lovens 2, vil ofte væredentrasédermotorferdselenvil gjøreminstskadeeller væretil minstulempe.det vil værelettereå gi tillatelsenårdenkanforegåpåslike veger. Denenkeltesøknadmåsesi sammenhengmedforventetantalltilsvarendesøknader. Selvom denenkeltetillatelseikke vil by påvesentligeulemper,kanensøknadavslåsav hensyn til samletekonsekvenserav å innvilge tilsvarendesøknader. Gjelder søknadenbarmarkskjøring,børkommunenspesieltpåseat alternative transportmåterer vurdert MotorferdselssakerskalogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8 12medtankepåskade pånaturmiljøet. Vurdering Selvom detskalkjørespåengodtopparbeidetursti sombærerpregav å væreenveger dette etterdefinisjoneni motorferdsellovenå regnesombarmarkskjøringi utmark. Side101

102 Formåletvurdereså tilfredsstillekrav til særligbehov,ikke turkjøringog vurderestil vanskelig å kunnedekkespåannenmåte.riktignok er detmulig å brukevogn,tralle e.l, mendettekan værenoetungvintfor å arrangereet stortselskap.mulighetenefor terrengskaderer små,siden detskalkjørespået solid opparbeidetunderlag.pådenannensideer detteet viktig turområde for Namsos,noesomtilsier at motorferdselikke børforekomme.farenfor at detskalutarteseg enpraksismedmerkjøring til Sætertun,er til stede.men vi hargitt tillatelsetil tilsvarende transporthertidligerenårdetharværtklarebehov,og vi serikke at omfangetav detteharøkt. Kjøring påopparbeidetsti derdetferdesmye folk tilsier ikke at tiltaket er til skadefor naturmiljøet.naturmangfoldlovens 8 12 vil i liten gradhabetydningfor tiltaket. Konklusjon: Det børkunnegis tillatelsetil å kjøreto turerinn 27.09og entur ut Det forutsettesat deto tureneinn gjøresutenvidereoppholdslik at detminstmulig forstyrrelsei et mye brukt turområde.videremådettashensyn til turgåereog unngåskaderpåturvegen. Side102

103 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Møteplan for Midtre Namdal Samkommune 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 54/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal Samkommunestyre vedtar følgende forslag til møteplan for 2014; Fredag kl 0900 Fredag kl 0900 Fredag kl 0900 Fredag kl 0900 Fredag kl 0900 Fredag kl 0900 Side103

104 Side104

105 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Konstituering av administrasjonssjef fra Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 55/ Administrasjonssjefens innstilling Tor Brenne konstitueres som administrasjonssjef fra inntil ny administrasjonssjef er tilsatt. Side105