Høringssvar Endringer i bestemmelsene om fagprøve, svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve.

Transkript

1 Utdanningsdirektoratet Postboks Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Jørgen Leegaard 2017/5331 Høringssvar Endringer i bestemmelsene om fagprøve, svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve. Byggenæringens Landsforening (BNL) viser til høringsbrev fra Utdanningsdirektoratet av 30. mai 2017 om forslag til endringer i bestemmelsene om fagprøve, svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve. Vi viser også til høringssvaret fra Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk. BNL har valgt å sende høringssvaret i brevs form fordi vi finner Utdanningsdirektoratets struktur for høringssvar lite fleksibel. BNL forutsetter at Utdanningsdirektoratet gjøres kjent med hele BNLs høringssvar. I høringssvaret svarer vi på forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven 3-48 til 3-68 om fag-, svenne-, praksisbrev- og kompetanseprøven. Vi svarer på forslag til endringer i innhold og struktur. Vi svarer også på forslag om endringer i del VI om dokumentasjon. BNLs høringssvar er bygget opp i tre deler: Første del er beskrivelse av bygge- og anleggsnæringen (byggenæringen) og næringens rekrutterings- og kompetansebehov, andre del er kommentarer til del fire i høringen under "Utdanningsdirektoratets vurderinger og forslag", og siste del er kommentarer til del fem av høringen " Økonomiske og administrative konsekvenser". Første del - Beskrivelse Arbeidslivet trenger fagarbeidere med teoretisk og yrkesfaglig kompetanse på høyt nivå. Bestemmelsene som tas opp i høringen, har ikke vært endret siden Det er nå behov for å foreta visse endringer, men også viktig å fortsette med det som fungerer godt i dag. Utdanningstilbudene og opplæringen må gi ungdommen et faglig fundament og motivasjon til å lære mer. Utdanningen må også være tilpasset voksnes behov for å gjennomføre læretid. Fagutdanningen må holde høy kvalitet, og utdanningens struktur, innhold og læringsutbytte må bidra til dette. Bygge- og anleggsnæringen (byggenæringen) er den største næringen i Norge målt i antall bedrifter, med over foretak registret i Brønnøysund. Vi utgjør den største distriktsnæringen og vi er den nest største næringen regnet i sysselsetting. Byggenæringen omsetter i dag for om lag 500 milliarder i året og har om lag medarbeidere i utførende del. Om lag 60 % av produksjonspersonellet har formell kompetanse 1. Skal næringen kunne 1 Rapport 2012 Build Up Skills, utarbeidet for Lavenergiprogrammet i forbindelse med EU-prosjekt Middelthunsgate 27 Postboks 7187 Majorstuen Majorstuen, Oslo, Norge N-0307 Oslo, Norge firmapost@bnl.no Org. no

2 vokse, levere den kvalitet og produktivitet som forventes av samfunnet, må næringen ha de fremste fagarbeiderne og håndverkerne i sin produksjon, i tillegg til fagskole- og ingeniørutdannede. Dette krever en stabil rekruttering av kvalifiserte søkere til næringen. Alle kjente fremskrivinger av behovet for ulike typer arbeidskraft og kompetanse i næringen på kort, mellomlang 234 og lang sikt 5, viser at det i dag er et stort udekket behov for kvalifisert arbeidskraft. SSB anslår en mangel på fagarbeidere i 2035 med dagens gjennomføring. NHOs Kompetansebarometer fra 2017 viser at håndverksfag og ingeniør og tekniske fag er mest etterspurt blant NHOs bedrifter. Byggenæringen har behov for mellom og nye medarbeidere hvert år i årene som kommer. Om lag 2/3 av disse er håndverkere og fagarbeidere i alle næringens lærefag. Det har vært en nedgang i søkingen til byggenæringens fag siden 2006, og til tross for en positiv utvikling de siste årene, er ikke økningen tilstrekkelig. Vi er bekymret for utviklingen, og for hvordan vi skal dekke fremtidens arbeidskraft- og kompetansebehov. Skal næringen kunne levere til høyere kvalitet må man ha fag som møter virkeligheten på byggeplass, dette fordrer at fagene oppleves som relevante, aktørene i utdanningsfeltet har endringskompetanse og i tillegg erkjenner behovet for fag som møter byggeplassens behov. Noen av fagene innen bygg- og anleggsteknikk har blitt mindre med årene, og sliter med rekrutteringen til fagene. Derfor vil det være ekstra viktig at disse fagene får utføre ulike prøver slik de ser det mest fordelaktig. I takt med resten av samfunnet er også byggenæringen i en rivende utvikling. Ny teknologi, digitalisering, prosesser, modulbygging, nye byggemetoder, nye maskiner, og økt grad av globalisering er pådrivere for at fagene må endre og tilpasse seg fremtidens kompetansebehov. Utdanningen og opplæringsutførelsen må derfor tilpasses de behov og endringer som er i næringen. Denne høringen har blitt behandlet i BNL-fellesskapet. Innspillene tegner et bilde av en mangfoldig næring med mange ulike behov. Vi trenger en fleksibel utdanning som passer for både små og store bedrifter, små og store fag, og modne ungdommer og voksne. Andre del - Kommentarer til del fire i høringen, " Utdanningsdirektoratets vurderinger og forslag" Som egen del av høringen har direktoratet på høring vurderinger og forslag om endringer i innhold og struktur når det gjelder forskrift til opplæringsloven 3-48 til 3-68 om fag-, svenne-, praksisbrev- og kompetanseprøven. Direktoratets vurdering og forslag deles inn i fire deler; endringer i innhold, endringer i struktur, forslag til mindre endringer, og avklaringer. 2 Byggenæringes fremtidsbarometer Fafo-rapport (2017) Arbeidstakere i byggenæringen i 2008 og NHOs Kompetansebarometer SSB (2010) Demand and Supply of Labor by Education 2

3 4.1 Endringer i innhold Begrepsavklaring BNL er enig i at begrepet "læretida" erstatter "opplæringstida". BNL ser at det er behov for å ha et gjennomgående begrep for å unngå misforståelser. Opplæringstiden er hovedsakelig på 4 år, og 4,5 år for rørleggerne. Dette betyr at elevene skal være 2 (3) år på skolen og 2,5 (1,5) år i læretid i bedrift Avleggelse innenfor læretida BNL støtter ikke at fag-, svenne- praksisbrev- og kompetanseprøven som hovedregel skal avholdes før læretiden er ute. BNL mener at fag-, svenne- praksisbrev- og kompetanseprøven bør avlegges så nær læretidas slutt som mulig. Dagens fleksibilitet på inntil to måneder før og inntil to måneder etter lærlingekontraktens utløp bør opprettholdes. Lærlingens rettigheter ihht. opplæringskontrakt og ansettelseskontrakt må ivaretas dersom prøven avlegges etter opplæringstidas utløp Mulighet for å forlenge kontraktstiden BNL er ikke enig i at det presiseres i bestemmelsen at fag-, svenne-, praksisbrev- og kompetanseprøven kan avlegges fra tre måneder før læretiden er ute. BNL mener at prøven bør avlegges så nære opplæringstidens slutt som mulig, slik at opplæringstida ikke blir redusert. Dagens fleksibilitet på inntil to måneder før og inntil to måneder etter lærlingekontraktens utløp bør opprettholdes. Lærlingens rettigheter ihht. opplæringskontrakt og ansettelseskontrakt må ivaretas dersom prøven avlegges etter opplæringstidas utløp. Lærlingens rett til å kunne gå opp til prøve som ansatt i lærebedriften, og bedriftens plikt til å legge til rette for prøveavvikling, må sikres. Fylkeskommunen bør tre måneder før utløp av lærekontrakten sende påminning til lærebedriften om prøveavvikling. BNL støtter ikke høringsforslaget om at det er behov for et større handlingsrom for når prøvene skal avlegges. BNL mener at dagens fleksibilitet på inntil to måneder før og inntil to måneder etter lærlingekontraktens utløp bør opprettholdes, og at prøven bør avlegges så nær læretidas slutt som mulig. Et større handlingsrom vil gi uheldig avkortning av opplæringen. BNL mener at det viktigste er hva lærlingen faktisk har tilegnet seg av kunnskaper. BNL ønsker at lærlingene skal være så godt som mulig forberedt når de går opp til prøven, og slik oppnår en god mestringsfølelse ved gjennomføring av prøven. Grunnlaget elevene har når de starter sin utdanning i faget er ganske varierende. Elever med godt grunnlag og mye erfaring kan ha behov for å gå opp til svenneprøven tidligere enn andre. Som regel er utfordringen i dag heller motsatt. BNLs bransjer opplever ofte at elever og lærlinger har et stort behov for individuelt tilpasset opplæring og trenger mer og lengre trening enn normert læretid. Vi mener det er viktig å ta hensyn til lærlingens mestringsnivå og kompetansenivå når dato for svenneprøven settes. 3

4 Iverksettelse BNL støtter høringsforslaget om at bestemmelsen om avleggelse av prøven trer i kraft om lag ett år etter vedtakelsen. BNL mener at dette ikke skal ha tilbakevirkende kraft, ihht. Forvaltningsloven, på allerede løpende kontrakter. Lærekandidatene må følge de regler som var gjeldende da kontrakten ble underskrevet Ansvar for oppmelding BNL er enig i høringsvurderingen om at bedriftene bør fortsatt ha ansvaret for å melde opp kandidatene til prøvene. BNL mener at fylkeskommunen bør tre måneder før utløp av lærekontrakten sende påminning til lærebedriften om prøveavvikling. Bedriftene legger ofte inn relevant informasjon om prøvested og tidspunkt for prøve når de melder kandidaten opp til fagprøve. Bedriftene bør også ha ansvar for å melde lærlingen opp til teorieksamen på Vg3. BNL ønsker også å presisere at teorieksamen Vg3 må være avlagt og bestått før svenneprøven avlegges. BNL støtter ikke forslaget om at det bør gjøres endringer i standardavtalen for lærekontrakter/opplæringskontrakter, slik at bedriftene kan velge å forplikte seg til å avholde annengangs prøve. BNL mener at dagens ordning fungerer tilfredsstillende, og derfor bør beholdes Frist for oppmelding BNL mener at det ikke bør innføres en frist for oppmelding tre måneder før prøven skal avholdes. BNL mener at en slik bestemmelse vil være svært lite fleksibel. Dette vil blant annet medføre ytterligere kontraktsforpliktelser for opplæringsbedriftene. Dersom en bedrift får en utfordrende lærling, må bedriften ha lærlingen hos seg i inntil 24 måneder etter første gangs avlagte prøve. En naturlig konsekvens vil bli at bedriftene vil vegre seg ytterligere for å tegne lærekontrakter da forpliktelsen til bedriftene vil bli vesentlig mer. Fylkeskommunen bør tre måneder før utløp av lærekontrakten sende påminning til lærebedriften om prøveavvikling. Fylkeskommunen må ha lokale rutiner som ivaretar dette Frist for oppmelding BNL støtter ikke forslaget om at oppmelding til annengangs prøve bør skje innen tolv måneder etter første prøve. BNL mener at det er behov for relevant opplæring basert på begrunnelse for stryk. Annengangsprøven bør avholdes mellom tre til seks måneder etter første prøve Prøvenemndas oppmøte BNL støtter ikke forslaget om at minst ett prøvenemndsmedlem, og ikke alle i nemnda, må være til stede ved prøvestart. Gjennomføring av fag-/svenneprøven er en offentlig oppgave. Prøvenemndens medlemmer er oppnevnt fra partene (arbeidsgiver- og arbeidstakersiden) og gjennomfører prøven på vegne av 4

5 fylkeskommunen. BNL mener det er viktig at den avsluttende eksamen har en kvalitet og et innhold som er relevant for kandidaten, og som reflekterer de arbeidsoppgaver som er vanlig i vedkommende fag i bedriftene. Det kan oppstå tilfeller hvor kandidaten(e) får ulike forklaringer ved oppstart og bedømming. Det er derfor viktig at begge parter er tilstede ved oppstart av prøven og ved avslutningen av prøven, fordi det er viktig at partene har en felles oppfatning av kvalitet og relevans. Det er videre viktig for tryggheten til kandidaten at begge parter er tilstede, og at alle tre vet hva som er bestemt og sagt ved oppstart og avslutning. Dette vil styrke rettstryggheten for eleven. Slik kan man unngå misforståelser og tvil. Underveis i prøvearbeidet kan partene dele på oppgaven med å følge kandidaten. Rettstryggheten er viktig med tanke på klagemuligheten for eleven. Ved for eksempel prosedyrefeil er det viktig at begge prøvenemndsmedlemmene er tilstede ved oppstart, avslutning og ved evaluering. For en del år tilbake ble prøvenemndene redusert fra tre til to for å spare kostnader. BNL aksepterer ikke en ytterligere reduksjon. Den avsluttende prøven er siste stoppested i utdanning før kandidatene går ut i arbeidslivet som fagpersoner og fagarbeidere. Det er svært viktig at bedriftene og myndighetene kan stole på nivået og kvaliteten til kandidatene Unntak fra kravet om bestått for å få fag- og svennebrev og vitnemål BNL mener det ikke bør gis unntak for bestått i inntil to fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram. BNL mener det må være likestilling mellom studiekompetanse og fagbrev. Vår prinsipielle holdning at alle fag må være bestått for å opprettholde kvaliteten i fagopplæringen. Det kan unntaksvis foretas vedtak, for enkeltpersoner, fritak i inntil to fellesfag. Dette må være en felles bestemmelse for både studieforberedende og yrkesfag. Det forutsettes at bokstav a,b,c formuleres slik at dette hovedprinsippet ivaretas Kompetanse til å gi samtykke BNL støtter høringsforslaget om at avgjørelsesmyndigheten for å gi unntak for både vitnemål og fag- eller svennebrev legges til fylkeskommunen Sertifisering BNL støtter ikke høringsforslaget om oppheving av leddet om sertifiseringsordninger Endringer i struktur Samle alt om dokumentasjon i kapittel 3 del VI BNL støtter at 3-67 om unntak for fag- og svennebrev og praksisbrev og 3-44 om unntak for vitnemål på yrkesfaglige studieprogram slås sammen til en bestemmelse BNL støtter forslaget under forutsetning av at det ikke innebærer noen realitetsendringer. 5

6 BNL støtter at en ny bestemmelse om fag- og svennebrev og praksisbrev tas inn i del VI om dokumentasjon. BNL støtter forsalget under forutsetning av at det ikke innebærer noen realitetsendringer Samle alt om dokumentasjon i kapittel 3 del VI BNL støtter at 3-68 oppheves. BNL støtter forsalget under forutsetning av at det ikke innebærer noen realitetsendringer Slå sammen 3-48 og 3-49 BNL støtter at 3-48 og 3-49 slås sammen til en bestemmelse? BNL støtter forsalget under forutsetning av at det ikke innebærer noen realitetsendringer Flytte 3-52 til 3-55 til læreplanene BNL støtter at 3-52 til 3-54 oppheves, og at innholdet i bestemmelsene flyttes til de aktuelle læreplanene? BNL støtter forsalget under forutsetning av at det ikke innebærer noen realitetsendringer. BNL støtter at deler av 3-55 oppheves og flyttes til læreplanene, og at resten av bestemmelsen beholdes og forenkles? BNL støtter forsalget under forutsetning av at det ikke innebærer noen realitetsendringer Forenkle bestemmelsen om prøvens innhold og omfang BNL støtter forslaget til forenkling og presisering i 3-57 om prøvens innhold og omfang. BNL støtter forslaget under forutsetning av at det ikke innebærer noen realitetsendringer, og at prøvene er tilnærmet like på nasjonalt nivå. Samtalen skal ha tilknytning til hva fag-/svenneprøven inneholder. Elementer som er bestått tidligere for eksempel på Vg3 eksamen, skal ikke prøves på nytt i samtalen. Det er behov for veiledningsmateriell og kvalitetssikring slik at dette praktiseres så likt som mulig i de ulike fylkene. En del av BNLs bransjer har egne Bransjelære i læretiden. BNL ber om at en skriftlig teorieksamen på Vg3 på bakgrunn av læreplanens Bransjelære prøves ut i de fag som ønsker dette. Det er ønskelig at lærlingene skal prøves i denne kompetansen enten i forkant eller i forbindelse med avleggelse av svenneprøven. Dette har BNL og Faglige råd tidligere anbefalt, og det er tidligere beskrevet ulike gjennomføringsmodeller av denne teorieksamen Forslag til mindre endringer Avholdelse av svenneprøve BNL støtter forslaget om at det bør komme frem av bestemmelsen at prøvestasjon er et sted der prøven kan avholdes. BNL mener det bør presiseres i bestemmelsene at for enkelte fag er bruk av prøvestasjon det beste alternativet for prøveavleggelse. Prøvestasjon er for enkelte fag et naturlig og likestilt alternativ til avleggelse av prøven i bedrift eller på byggeplass. Prøvestasjon er et godt egnet sted for å kunne 6

7 vurdere kandidatene under like forutsetninger og rammer, og alle kompetansemålene i læreplanen for faget. For enkelte fag vil det ikke være mulig å få med seg bredden i faget ved en prøveavleggelse på en byggeplass, og derfor egner prøvestasjon seg bedre i noen prøveavleggelser. I tillegg minimeres mulighetene for juks og prøvenemda kan lettere ha kontroll og følge opp kandidaten forsvarlig. For enkelte fag, som anleggsgartnerne, vil det også være naturlig å kombinere anleggsplass og prøvestasjoner ved prøveavleggelse Prøveavgift til utsatt prøve BNL er enig i at praksiskandidater ikke bør betale for utsatt fag- eller svenneprøve Grunnlag for vurdering av arbeidet BNL støtter ikke at siste ledd i 3-57 oppheves. BNL mener at siste ledd kan omformuleres for å tydeliggjøre prøvens innhold og kriteriene denne skal vurderes eller formidles til kandidaten. Ref Avklaringer Under finner dere BNLs kommentarer til de ulike avklaringene under punkt Prøven tilpasses virksomheten BNL mener at innholdet må tilpasses virksomheten i bedriften og lærlingens praksis i opplæringstiden. Det er derfor viktig at denne praksisen dokumenteres Ekstra praksis for praksiskandidater som ikke består BNL ønsker at dagens bestemmelse videreføres. BNL ser at det er behov for relevant opplæring basert på begrunnelse for stryk, men vi synes også at det er vanskelig å kreve dette for denne gruppen. Annengangsprøven bør avholdes mellom tre til seks måneder etter første prøve Karakterskalaen BNL ønsker at dagens karakterskala videreføres. BNL ser at det er behov for klarere kriterier for å skille «Bestått» og «Meget godt bestått» for at vurderingen blir så lik som mulig i de ulike fylkene Beholde prøvearbeid ved bestått BNL avventer en eventuell høring Sammensetningen av prøvenemnda BNL mener at fagprøven skal vurderes av fagfolk. Nemndas medlemmer må ha relevant fagkompetanse (fagbrev) og være yrkesaktive. Når det gjelder utskifting av prøvenemndsmedlemmene bør man sørge for kunnskapsoverføring ved at ikke begge medlemmene byttes samme år. Partene skal foreslå prøvenemndsmedlemmer. I praksis er det ofte saksbehandlere i fylket og opplæringskontorene som foreslår, og ikke organisasjonene. Dette er ikke tilfredsstillende. BNL ønsker at også organisasjonene kan foreslå prøvenemndsmedlemmer. 7

8 Tilsynspersoner Dette er fagavhengig og må reguleres i den enkelte læreplan. Vi ønsker at dagens ordning videreføres. Tredje del Kommentarer til del fem av høringen " Økonomiske og administrative konsekvenser" BNL ser ingen større økonomiske eller administrative konsekvenser. Dersom det får slike konsekvenser forventes det at myndighetene følger opp med rammeoverføring. Vennlig hilsen Byggenæringens Landsforening Jørgen Leegaard (sign) direktør 8

9 Kildehenvisninger Rørstad, Børing, Solberg og Carlsten (2017) NHOs Kompetansebarometer 2017 Oslo: NIFU. Nettside: Byggenæringens Landsforening (2017) Byggenæringens fremtidsbarometer. Oslo: BNL. Nettside: Grini, Karlsen og Hauge (2012) Rapport 2012 Build Up Skills, Oslo: Lavenergiprogrammet Nettside: Andersen, R. K. Jordfald, B. (2017) Arbeidstakere i byggenæringen i 2008 og Fafo-rapport. Nettside: Bjørnstad, R. Gjelsvik, M.L. Godøy, A. Holm, I. og Stølen, N.M. (2010) Demand and Supply of Labor by Education. Statistisk Sentralbyrå: Rapport 29/2010. Nettside: 9