300 INNHOLDSFORTEGNELSE Side TILBUDSSKJEMA 30.2

Transkript

1 Side INNHOLDSFORTEGNELSE Side TILBUDSSKJEMA Orientering Generelle bestemmelser Kontroll, prøving Dokumentasjon Prosjektering Identifikasjonssystem Merking Krav til inneklima SANITÆRANLEGG 310 Generelt Bunnledninger Ledningsnett over grunn Brannutstyr Armatur Utstyr Isolasjon Merking, innregulering, avlevering og instruksjoner VARMEANLEGG 320 Generelt Ledningsnett Utstyr Isolasjon Merking, innregulering, avlevering og instruksjoner LUFTBEHANDLINGSANLEGG 360 Generelt Kanalnett Luftfordelingsutstyr Luftbehandlingsutstyr Isolasjon Merking, innregulering, avlevering og instruksjoner AUTOMATIKKANLEGG 560 Generelt Funksjonsbeskrivelse Dokumentasjon Merking Igangkjøring, innregulering, avlevering

2 Side 30.2 Prosjekt : Telemark fengsel Skien avd. Kjørekontor TILBUDSSKJEMA SAMMENSTILLING VVS-TEKNISKE ANLEGG 30 Generelt ekskl. mva. kr. 31 Sanitæranlegg kr. 32 Varmeanlegg " " kr. 36 Luftbehandlingsanlegg " " kr. 56 Automatikkanlegg, SD-anlegg og tavler kr. Prosjektering " " kr. Sum VVS-tekniske anlegg ekskl. mva. kr. Overføres til felles tilbudsskjema for totalentreprisen. Opsjonspriser: Service i reklamasjonstiden: kr...

3 Side GENERELT 301. ORIENTERING. Det skal prosjekteres og leveres komplette VVS-anlegg for bygget. Anleggene skal utføres iht. PBL-2010 med reviderte tekniske forskrifter av 2010, tiltaksklasse 2 for VVS-tekniske anlegg. Anleggene skal videre oppfylle alle krav iht. felles tilbuds- og kontraktsbestemmelser, tegninger og kravspesifikasjoner som gjelder for totalentreprisen. Kravspesifikasjonen beskriver overordnede systemløsninger for ulike anleggstyper. Valgte systemløsninger skal prises, men tilbyder kan tilby alternative tekniske løsninger i tillegg som tilfredsstiller de samme funksjonskrav som beskrevet løsning. I tilbudet skal alle nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for VVS anleggene inngå. Anlegg og installasjoner skal dimensjoneres ut fra byggets behov og denne tekniske kravspesifikasjon. NB! Alle dimensjonerende data og opplysninger gitt i kravspesifikasjonen må kvalitetssikres mot tiltakshaver i detaljprosjekteringsfasen. Klima-, energi- og komfortkrav skal oppfylles ved en samordnet prosjektering og utførelse av de ulike tekniske anlegg og den bygningsmessige konstruktive og arkitektoniske utforming. I entreprisen skal det medregnes følgende anleggstyper for de VVS-tekniske anleggene: Sanitæranlegg inkl. div. utvendige anlegg Varmeanlegg Luftbehandlingsanlegg Automatikkanlegg og tavler for VVS-tekniske anlegg

4 Side GENERELLE BESTEMMELSER Utførelse, anmeldelser, lover, forskrifter, standarder og kommunale regler. De tekniske anlegg skal utføres i henhold til gjeldende statlige og kommunale lover, forskrifter, regler og standarder. Betingelser i rammetillatelse fra lokal bygningsmyndighet skal oppfylles. Entreprenøren skal gjøre alle nødvendige anmeldelser av VVS-tekniske anlegg til offentlige myndigheter. Entreprenøren er ansvarlig for rettidige anmeldelser og søknader., ref. PBL 2010 vedrørende tiltaksklasser for prosjektering og utførelse. Alt utstyr må tilfredsstille plan- og bygningsloven og krav fra arbeidstilsynet vedrørende sikring, montasje og tilgjengelighet. Entreprenøren er ansvarlig for at de VVS-tekniske installasjoner utføres i henhold til NS 3420, dersom ikke annet er spesifisert. Tilbudet skal baseres på krav og spesifikasjoner definert i forespørseldokumentene. Der ikke forespørseldokumentene definerer krav eller løsninger skal tilbudet baseres på krav og anbefalinger i gjeldene standarder og veiledning (NS 3420 og lignende) Grensesnitt Sanitæranlegg: Alle bunnledninger for vann og spillvann skal medtas, herunder også utvendige arbeider frem til tilknytningspunkt for vann og avløp(se situasjonsplan under kap. 31.) Ansvar for inneklima Energi Entreprenøren er ansvarlig for at det inneklima som er spesifisert i kravspesifikasjon og tabell oppnås under de belastninger som er gitt under dimensjonerende forhold, tabell De klimatekniske installasjonene skal i tillegg til å oppfylle kravene i PBL 2010 og denne kravspesifikasjon, også oppfylle kravene til Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen". Klimaytelsene vil bli målt ved dimensjonerende indre og ytre belastninger i løpet av garantitiden. De parametere som vil bli målt er angitt i kravspesifikasjonen. Dersom de angitte kravene til inneklima og funksjoner ikke tilfredsstilles, skal entreprenøren omgående utbedre forholdene. Dersom entreprenøren ikke er i stand til å utbedre forholdene, vil erstatning bli beregnet ut fra den kostnad som påregnes for å utbedre forholdene. Alternativt kan det være aktuelt å vurdere hvor stor del av det spesifiserte inneklima som er levert, og beregne erstatning ut fra dette. Bygget skal utføres slik at det oppfyller kravene til energibruk i PBL I tillegg skal entreprenøren medta energimerking av bygget. Dette skal dokumenteres iht. krav til dokumentasjon i energimerkeordningen.

5 Side Rengjøring. Tiltakshaver legger stor vekt på at ("Ren-Tørt-byggeprosess") blir fulgt. Alle installasjoner og arbeider skal følge overordnet prosedyre for totalentreprisen. Samtlige VVS-installasjoner og tekniske rom skal være rengjort og fri for skader før ferdigmelding og overlevering Krav til innvendig renhet i luftbehandlingsanlegget. Anleggene skal utformes med tanke på å oppnå god luftkvalitet og godt inneklima. Det settes derfor strenge krav til utførelse og de produkter som blir benyttet i anlegget. Entreprenøren må derfor planlegge utførelsen og fremdriften av anlegget slik at optimal renhet i anlegget oppnås. Følgende generelle krav til renhet til innvendige luftberørte flater i ventilasjonsanlegget skal oppfylles. - Overflater etter filtrering (kanaler, ventiler etc.): Støvdekkefaktor Maks. 3 %. Støvdekkeprosenten måles i henhold til retningslinjer fra Nordisk Rengjøringsprosjekt med BM- Dustdetector og gel-tape analyse Lydkrav. Det settes krav til maksimalt støynivå fra de VVS-tekniske anleggene og til de enkelte rom og omgivelsene. Entreprenøren er ansvarlig for at de lydtrykknivå som er spesifisert i kravspesifikasjonen og tabell tilfredsstilles. De klimatekniske installasjonene skal i tillegg oppfylle kravene i PBL Grenseverdier for forskjellige bygningskategorier skal tilfredsstille NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydnivå utendørs skal tilfredsstille kap. 9.6, Tab. 38, klasse B Ferdigmelding og overlevering. Før overlevering skal entreprenøren oversende skriftlig ferdigmelding for sine arbeider. Følgende dokumentasjon skal følge ferdigmeldingen: - Protokoll fra kontroll av fysisk ferdigstillelse (generell kontroll) alle anleggstyper. - Protokoll fra tetthetsprøving av vannsystemer. - Protokoll fra innregulering av automatikkanlegg. - Protokoll fra funksjonskontroll (egen kontroll) alle anleggstyper. - Lydmålinger. - Drifts- og vedlikeholdsinstruks. - Endelig effekt-, energibudsjett. - Brannteknisk dokumentasjon. - "Som bygd"-tegninger - Avstengningsguide

6 Side Opplæringsplan - Dokumentasjon på at energikrav i TEK-10 er oppfylt. - Dokumentasjon på energimerking. - Dokumentasjon fra støvdekkekontroller Garantier. For garantier i garantitiden gjelder generelle bestemmelser for totalentreprisen. NB! Garantitiden for VVS-anleggene starter etter ferdig prøvedriftsperiode Rigg og drift. Alle nødvendige ytelser for rigg og drift for gjennomføring av entreprisen skal inngå Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-installasjoner. Bygningsmessige hjelpearbeider skal inngå i totalentreprisen. Alt prosjekteringsarbeid og utarbeidelse av spesifikasjon for nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for entreprisen skal medregnes. Dette inkluderer også alle nødvendige grave/grøfte arbeider i forbindelse med utvendig VA. Synlige rørføringer og kanaler skal overflatebehandles/males Elektriske hjelpearbeider for VVS-installasjoner. El. - tekniske hjelpearbeider skal inngå i totalentreprisen. Alt prosjekteringsarbeid, inklusive utarbeidelse av beskrivelse og skjemategninger for nødvendige elektrotekniske hjelpearbeider for entreprisen skal medregnes. I tilbudet skal det regnes med 400 V spenningssystem Brannteknisk dokumentasjon. VVS-entreprenøren skal utarbeide komplett brannteknisk dokumentasjon for egne anlegg. All brannteknisk dokumentasjon skal samles av totalentreprenør i henhold til fellesbestemmelser for entreprisen Prøveperiode Det skal medregnes en prøvedriftsperiode på 1 måned fra ferdigstillelse av anleggene og frem til overtakelsesforretning. I prøveperioden skal entreprenøren bl.a. foreta driftskontroller og målinger som dokumenterer korrekt drift av anleggene. Entreprenøren skal i prøveperioden føre loggbok og utarbeide statusrapporter for anleggene. Entreprenøren skal ved slutten av prøveperioden oversende måleprotokoller/dokumentasjon fra kontrollmålingene til tiltakshaver. Målinger og driftsdokumentasjon skal i størst mulig grad dokumenteres via logger og utskrifter fra SD-anlegget.

7 Side Service i reklamasjonstiden (opsjon) For samtlige tekniske anlegg skal entreprenøren inkludere/medregne serviceavtale/servicearbeider for reklamasjonstiden på 5 år. Forbruksmateriell holdes utenfor. Serviceomfang skal være i henhold til ytelser i FDV-instruks. Prisen er opsjonspris og tiltakshaver forbeholder seg retten til å kunne trekke denne ut av tilbudet. Tiltakshaver forbeholder seg også retten til å kunne avbryte serviceavtalen etter ett eller to år. Tilbudsprisytelsen skal da reduseres med tilsvarende beløp på 2/3 eller 1/3 av oppgitt postpris. Sum: (føres ikke til sum)

8 Side KONTROLL, PRØVING Kvalitetssikring. Entreprenøren skal ha et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem, og fremlegge kvalitetsplan for prosjektet. Overordnet system utarbeides av totalentreprenøren Komponentkontroll. Entreprenøren skal føre kontroll over utstyr og alle komponenter som skal leveres byggeplass med hensyn til skader og mangler Tetthetsprøving av rørnett. Samtlige rørledninger skal tetthetsprøves i henhold til NS EN 1610 og NS 3551 Det forutsettes også at anvisningene i Prenøk 8.4 Trykkprøving av røranlegg følges Tetthetsprøving av kanalnett. Entreprenøren skal utføre tetthetsprøving av kanalanlegg og aggregater. Alle anleggskomponenter med krav til tetthet skal trykkprøves etter at disse er ferdig montert. Prøvene skal utføres i henhold til NS Anlegget skal tilfredsstille tetthetsklasse B. For tetthetsprøver fremlegges protokoll i henhold til SINTEF/BYGGFORSK-anvisninger Innregulering av ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at anleggene enkelt og nøyaktig kan innreguleres. Rengjøring, igangkjøring, målinger og innregulering skal utføres i henhold til Fellesnordiske retningslinjer. SINTEF/NBI-anvisninger. Ved innregulering skal alle dører, vinduer, porter etc. være lukket. Innregulering av luftmengder skal utføres med toleransekrav 0/+10 %. Toleransene er oppgitt i forhold til prosjekterte verdier og er inkl. målefeil. Etter at anlegget er ferdig innregulert skal alle reguleringsspjeld låses. Alle målepunkt skal nummereres og merkes på kanalnettet. Målepunkt anvises på tegninger og angis i måleprotokoll. Tegningene skal inngå i drifts- og vedlikeholdsinstruks sammen med protokoll i henhold til SINTEF/BYGGFORSKanvisning. Det presiseres at innregulering skal utføres i god tid før ferdigstillelse og innreguleringsprotokoller skal oversendes byggherren for kontroll min. en uke før ferdigstillelse. Manglende protokoll eller feil ved protokollen kan medføre at bygget ikke overtas av byggherren Lydmålinger. Intern lyd Lydtrykknivået i oppholdssonene i bygget skal kontrolleres av entreprenør før ferdigstillelse. Det forutsettes at målingene gjennomføres og dokumenteres i henhold til NS 8172.

9 Side 30.9 Kravspesifikasjonene, tabell , angir lydkrav i form av NR-kurver. I tillegg til angitte NR-krav gjelder kravet om at db(a)-verdi skal ligge maksimalt 5 db over angitt NR-kurve. Det godtas at den overveiende del av målingene foretas som db(a)-målinger, med kontroll av frekvensfordelingen på et begrenset antall målesteder, eller der hvor spesielle forhold tilsier kontroll av frekvensfordelingen. Ekstern lyd Entreprenøren er ansvarlig for at myndighetenes krav til maksimal støy fra byggets tekniske installasjoner til omgivelsene tilfredsstilles. Entreprenøren skal foreta lydmålinger på tilliggende bygningsfasade. Protokoll over lydmålinger skal utarbeides og vedlegges drifts- og vedlikeholdsinstruks Funksjonskontroll/Innregulering av automatikkanlegg. Entreprenøren skal igangkjøre, innregulere og funksjonskontrollere alle VVS-anlegg med tilhørende automatikksystemer. Prøvene skal omfatte: - Funksjonskontroll, automatikk og VVS-systemer. - Kontroll og dokumentasjon av alle innstilte verdier. - Kontroll av motorvern. For innregulering og prøving utarbeides protokoll i henhold til NVEF's norm for overleveringsrutiner Etterkontroll av inneklima / luftfuktighet. I garantitiden kan det bli kontroll av at romklima er innenfor de oppsatte grenser ved dimensjonerende belastninger. Sommertilstand I enkelte utvalgte rom vil det bli foretatt fullstendig inneklimakontroll. Følgende parametre vil bli kontrollert i oppholdssonene: - Ventilasjonsluftmengde. - Lufthastigheter. - Operativ temperatur. - Co 2 -målinger. Vår-/høst-tilstand I vår- eller høstperioden, når de ytre belastningene varierer meget over døgnet, vil man måle variasjonen i operativ temperatur over arbeidsdagen. Vintertilstand Ved dimensjonerende utetilstand om vinteren (eller så nær dette som praktisk mulig), vil man måle variasjonen i operativ temperatur over arbeidsdagen.

10 Side DOKUMENTASJON Dokumentasjon ved tilbud. For de VVS-tekniske anlegg skal følgende dokumentasjon fremkomme i tilbudet: - Komplette utfylte prisskjemaer. - Ventilasjonsanlegget skal opp i eksisterende SD anlegg Angivelse av størrelse og plassering av tekniske installasjoner, sjakter, luftinntak, avkast, samt traseer for hovedføringer. Det gjøres spesielt oppmerksom på at de viste tekniske rom kun er en illustrasjon. Disse skal beregnes av entreprenør og eventuelle arealøkninger skal medtas i tilbudet. Dersom ytterligere behov ikke er angitt, overtar entreprenøren ansvar for at de viste tekniske arealer, sjaktstørrelser og frie høyder over himling er tilstrekkelig for entreprenørens montasje, samt kostnader knyttet til eventuelle arealøkninger på bygget. - Entreprenøren er ansvarlig for at tekniske arealer, sjaktstørrelser og frie høyder over himling er tilstrekkelig for entreprenørens montasje Dokumentasjon ved overlevering. Før ferdigstillelse skal entreprenøren ha oversendt dokumentasjon som angitt i pkt "Som-bygd"-tegninger skal foreligge for alle installasjoner i henhold til virkelig utførelse ved ferdigstillelsen. Tegningene skal merkes "Som bygd", dateres og signeres. I tillegg skal tegningene overleveres på minnepenn med dwg- eller dxf-filformat. Forvaltning, drift og vedlikehold. Entreprenøren skal levere komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks for alle anlegg som inngår i entreprisen. Instruksen skal utarbeides i henhold til NS Instruksene skal utarbeides i 2 eksemplarer, hvor hvert eksemplar skal bestå av en elektronisk og en papirutgave. Opplæring. Entreprenøren skal medregne tid for nødvendig opplæring av driftspersonell og brukere. Under opplæring skal gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsinstruks inngå. Energi. Endelig energi- og effektbudsjett. Dokumentasjon av energikrav i TEK Dokumentasjon/beregninger iht. energimerkeordningen.

11 Side PROSJEKTERING Generelt. Entreprenøren er ansvarlig for alt nødvendig prosjekteringsarbeid. Prosjekteringen skal utføres av firma med sentral godkjenning iht. Plan- og bygningsloven for dette prosjektets tiltaksklasse. All tegningsproduksjon skal utføres på 2D-DAK. Filformat ved kommunikasjon mellom prosjekterende skal være dwg og/eller ifc. Tegninger distribueres på E-post og/eller prosjekt-web. Entreprenøren eller dennes planlegger skal til enhver tid ajourføre dimensjoneringsgrunnlaget i henhold til vedtatte bygningstekniske og arkitektoniske utforminger, arealdisponeringer, tiltakshaverbeslutninger etc. og derav følgende belastninger. Entreprenøren har, i samarbeid med sin planlegger, det fulle ansvar for all nødvendig prosjektgranskning i prosjekterings- og byggefasen, og er videre ansvarlig for at de angitte klima-, komfort- og funksjonskrav overholdes i det ferdige bygg. Eventuelle forandringer i byggeperioden som følge av tilleggsbestillinger, skal oppfylle rammebeskrivelsens krav. Prosjekteringsmateriale, tegninger, detaljtegninger, tekniske spesifikasjoner etc. skal oversendes tiltakshaver til orientering i god tid før materialet skal benyttes på byggeplass. Dette forhold fritar ikke entreprenøren fra å ha det totale og absolutte ansvar for prosjekteringen. Planleggingsarbeidet skal følge prosjektets til enhver tid gjeldende fremdriftsplan. Entreprenør, eller dennes planlegger, skal delta i følgende møter i det omfang prosjektet krever dette: o o o o Prosjekteringsmøter Tekniske prosjekteringsmøter Koordineringsmøter Møter med byggherre og brukere Dersom det fremkommer ønsker om installasjoner som ikke omfattes av denne kravspesifikasjonen, skal entreprenør/planlegger utarbeide endringslister for disse arbeidene. Byggherren forutsetter at entreprenør og/eller dennes planleggere engasjerer seg i prosjektet og utarbeider forslag til løsninger som byggherren er tjent med. Videre presiseres det at entreprenøren må koordinere sine arbeider og installasjoner internt i totalentreprisegruppen, samt mot byggherre. Tiltakshavers krav til frie romhøyder skal alltid overholdes. Tekniske installasjoner må ikke prosjekteres eller monteres lavere enn hva byggherren godkjenner i de ulike arealer og slik at angitte høyder på arkitektens himlingsplaner kan overholdes. Himlingshøyder lavere enn 2400 mm vil ikke under noen omstendigheter bli akseptert i rom med fast opphold Beregninger. Det skal utarbeides: - Kjøle- og varmebehovsberegninger som grunnlag for dimensjonering av installerte kjøle- og varmeeffekter, samt byggets totale kjøle-, varme og luftmengdebehov. - Luftmengdeberegninger - Dokumentasjon av termisk komfort.

12 Side Lydberegninger av tekniske installasjoner med hensyn til internt og eksternt lydnivå. - Trykkfallsberegninger for kanalanlegg. - Energi- og effektbudsjett for bygget i henhold til dimensjonerende forhold og valgte klimatekniske installasjoner. Energiberegninger utføres i henhold til NS 3031 og energi- og effektbudsjett oppsettes i henhold til NS Energiberegninger som dokumenterer at kravene til energibruk iht. TEK 2010 er oppfylt Tegninger. I prosjekteringen inngår utarbeidelse av plantegninger og skjemategninger i målestokk 1:50, samt detaljtegninger av tekniske rom, føringssoner for rør og kanaler, sjakter etc. Snitt tegninger skal utarbeides over alt hvor plantegning ikke gir klart bilde av anleggets oppbygging. Tegningsleveranser skal følge gjeldende fremdriftsplan for prosjekterings- og byggearbeider. På tegningene skal angis: - Kanal, rør- og utstyrsdimensjoner. - Kapasiteter, luft- og væskemengder. (Angis på alle skjemategninger og på plantegninger for hovedføringer på etasjeplan, i sjakt og i teknisk rom). - Utstyrs- og komponentnummer i henhold til nummersystem. Tegninger som skal benyttes som arbeidstegninger på byggeplass skal være tydelig merket med "ARBEIDSTEGNING". Tegninger skal oversendes tiltakshaver etter hvert som de utarbeides eller revideres Flytskjema og funksjonsskjema. I prosjekteringen inngår utarbeidelse av flytskjema for de ulike anleggstyper og systemer. Videre skal det lages funksjonsskjema og funksjonsbeskrivelse for alle VVS-tekniske systemer. Følgende skal fremgå: - Styrings-, regulerings-, alarm- og forriglingsfunksjoner. - Komponentnummerering i henhold til definert, felles identifikasjonssystem.

13 Side IDENTIFIKASJONSSYSTEM MERKING Generelt. Merking av VVS-anleggene skal utføres iht. felles merkesystem som skal bestemmes av byggherre på et senere tidspunkt. I tilbudet skal det medregnes merking iht. TFM, Tverrfaglig merkesystem for bygninger Merking. Hvert merkested skal i klartekst beskrive type komponent, eller destinasjon. Hvor det er nødvendig medtas også opplysninger om trykk, temperatur eller lignende Alt utstyr og alle installasjoner med betydning for funksjon og drift av anleggene skal merkes. Funksjonsskjema, systemskjema og plantegninger vil angi hvilke komponenter som skal merkes og angi sifferkode. Unntaket fra ovennevnte er merking av stoppeventiler. Det vil her bli oppgitt en nummerserie som entreprenøren skal benytte for merking av stoppeventiler, som bl.a. skal benyttes ved utarbeidelse av avstengningsguider for de ulike anleggene. På rør og kanaler anbringes merkene ved ventiler, avgreninger, gjennomføringer i tak, gulv og vegg. ved teknisk utstyr, og ellers hvor det er nødvendig for å oppnå god oversikt over anlegget. Hvor rør- og kanalanlegg er skult bak himlinger eller inspeksjonsluker, skal det i tillegg til merking av skulte rør og ventiler, også påsettes merke under himling eller inspeksjonsluken, som angir hva som skjuler seg bak luken eller over himling.

14 Side Merking av anlegg og komponenter. Praktisk utforming mht. skilttyper, skriftstørrelser etc. a) Skiltene skal være hvite, gravert med sort fet tekst. (1 mm tykk for høyde 7 mm og 1,2 mm for høyde 9 m.) Skiltstørrelser er oppgitt som standardmål (minimum). Ved spesielle tekster vil skiltet naturlig bli større. b) For mindre komponenter så som følere, termostater, etc.: 95 x 30 mm skrifthøyde 7 mm. Tekst eks.: TEMPERATURFØLER `+H= TF401 c) For større komponenter med spesielle data som før oppgis, så som pumper, tanker, eksp.kar etc. med opplysninger om kapasiteter, trykk, temperaturer, volum, spenning etc.: Tekst eks.: VARMEVEKSLER VANN/VANN Kapasitet 500 kw +H= LV401 d) For hovedkomponenter/system, så som ventilasjonssystem, kjølesystem, nødstrømsystem, kjeler etc.: Tekst eks.: EL. ELEMENTKJEL KAPASITET 500 kw MAKS. DRIFTSTRYKK 8 BAR SPENNING 400 VOLT +H= IO401 e) Kanaler og rørføringer merkes med system FLO-CODE i farger etter standard. Teksten skal være helt sort og med trykkerikvalitet. Merkene forsynes med tekst som forteller om: MEDIUM SYSTEM NR. OMRÅDE SOM BETJENES f) Det bemerkes at hver siffergruppe i komponentkoden skilles fra hverandre med punktum. g) Generelt skal alle komponenter starte med angivelse av bygningen hvor komponenten befinner seg. Dette gjelder også for anlegg som bare betjener bygg utenfor det bygget hvor sentralinstallasjonene er montert. Skiltene skal primært monteres på egne braketter eller lignende i umiddelbar nærhet av komponenten. På større utstyr (for eksempel aggregatdeler i vent. anlegg og lignende) som ikke normalt demonteres for utskifting/reparasjon, kan skiltet festes direkte på komponenten. Der entreprenøren er i tvil om tekst, utforming eller festemetode, skal byggeleder kontaktes.

15 Side Layout for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for tiltakshaver. 307 KRAV TIL INNEKLIMA Klima- og komfortkrav. I tabell nr er angitt krav til termisk inneklima og tillatt maksimalt lydnivå fra samtlige tekniske installasjoner. NB! De oppgitte ventilasjonsluftmengder er minimums friskluftsmengder. Om nødvendig skal supplering ut over angitt minimumsmengde medregnes dersom dette er nødvendig for å tilfredsstille oppsatte klimakrav. De oppsatte krav i tabell nr skal kunne opprettholdes ut fra de forutsetninger som er gitt i post og tabell Dette legges til grunn for tilbudsgivningen Definisjoner og krav. Følgende definisjoner legges til grunn ved prosjektering, utførelse og etterkontroll: Operativ temperatur: Oppholdssone: Lufthastighet: Friskluft: Forurensningskonsentrasjon: Lydnivå: Strålingsasymmetri: Kravet til operativ temperatur gjelder i området som i henhold til SIN- TEF/BYGGFORSK-blad G er definert som oppholdssone. Defineres i henhold til SINTEF/BYGGFORSK-blad G Maks. krav gjelder lufthastighet i oppholdsrom. Lufthastighet er definert som middelhastighet over en 3 minutters periode. Lufthastigheten er oppgitt for maks. og min. operativ temperatur som øvre og nedre grense. Max. lufthastighet mellom disse yttertemperaturer defineres på en rett linje mellom angitte grenser. I tabell defineres minimums friskluftsmengde som m 3 /h for henholdsvis pr. person pr. enhet eller pr. m 2 gulvflate. Byggeforskriftenes og Arbeidstilsynets krav til friskluftsmengde skal alltid være ivaretatt. Angir maksimal CO 2 -konsentrasjon i ppm. Angir maksimalt tillatt lydtrykknivå (NR-kurve) fra samtlige byggtekniske installasjoner i ulike typer rom/arealer. Kravene gjelder i etterklangsfelter og for rommets virkelige utforming, men uten personer. Defineres iht. SINTEF/BYGGFORSK-blad G Maks. 4 o C for varm flate og 8 o C for kald flate.

16 Side Dimensjonerende forhold. 1. Dimensjonerende utetilstand Sommer: Som dimensjonerende utetilstand skal det regnes med 3 påfølgende døgn med skyfri himmel og følgende temperaturer. Maks. temperatur +25 o C (kl ) Relativ fuktighet 50 % RH Døgnmiddeltemperatur +20 o C Vinter: Som dimensjonerende utetilstand skal regnes med 5 påfølgende døgn med følgende forhold. Temperatur Vind 20 o C 3 m/s 2. Operativ temperatur Sommer: Maks-verdi angir tillatt maksimal temperatur ved arbeidstidens slutt (v/dimensjonerende utetemperatur). Min-verdi angir tillatt minimumstemperatur ved arbeidstidens begynnelse. Glidning utover maks. verdi aksepteres iht. krav og retningslinjer i PBL og Arbeidsmiljøloven. Vinter: Min-verdi angir krav til min. temperatur som skal kunne holdes ved dimensjonerende utetemperatur og uten medregning av interne varmebelastninger. Maks-verdi angir maksimal verdi for reguleringsområdet. 3. Brukstid For samtlige arealer: Døgnkontinuerlig drift. 4. Intern varmebelastning Oppgitte verdier intern belastning dekker: - personalbelastning - teknisk utstyr NB! Oppgitte verdier må kvalitetssikres med tiltakshaver før detaljprosjektering for alle rom. Fra lys medregnes varmebelastning fra det utstyr som er nødvendig for å dekke krav i ytelsesspesifikasjon for belysning. Eksterne belastninger fremskaffes av entreprenørene i henhold til byggets utforming., Eksterne belastninger legges til de angitte interne belastninger ved dimensjonering, slik at angitte krav til romklima overholdes. Klimaberegninger koordineres med de valgte system/installasjoner for solavskjerming.

17 Side Varmeakkumulering Ved klimatekniske beregninger skal eventuell temperaturutjevning grunnet varmelagring i bygningskonstruksjonen baseres på den faktiske utførelse av konstruksjonene. Tiltakshaver forbeholder seg imidlertid retten til i alle arealer å kunne benyttet tette himlinger av hårdpresset mineralull uten at krav til klima og romtemperatur endres. Nødvendig overkapasitet for denne himlingsisolering skal medregnes. 6. Nattsenking Romtemperatur skal kunne senkes om natten, men den skal ligge på angitt minimumsverdi ved brukstidens begynnelse. 7. Driftsikkerhet og vedlikehold Tekniske anlegg skal utformes for størst mulig driftssikkerhet. Vedlikeholdsintervall skal ikke for noen deler av anlegget være hyppigere enn 2 ganger pr. år. Alt utstyr skal være montert slik at service og vedlikeholdsarbeide kan utføres med god tilgjengelighet. Levetid for tekniske anlegg skal generelt dimensjoneres for 15 år ved definerte driftstider.

18 Side TABELL KRAV TIL INNEKLIMA ROMTYPE Operativ temperatur 3) Lufthastighet Luftfukt. Maks. % RF Friskluftsmengde min. pr. m 2 og/eller pr. person/enhet 1) Lydtrykk nivå i etterklang feltet Maks. NR. Anm. Min. C Maks. C 20 C maks. m/s 25 C maks. m/s m³/h Kontor ,15 0,20-12 pr.m 2 30 Felleskontor ,15 0,20-12pr.m 2 /40m 3 pr.pers 30 Fellesrom ,15 0,20 - Garderobe ,25 0,25 - WC ,20 0,25 - HCWC ,20 0,25 - Dusj Bøttekott ,30 0,30 - Korridor ,25 0,25 - VF ,25 0,25 - Lager ,25 0,25 - Teknisk rom pr.m pr.m m 3 pr. enhet 35 2) 100 m 3 pr. enhet m 3 pr. enhet 35 2) 50 m 3 pr. enhet 35 2) 8,0 pr.m pr.m ) 10 pr.m 2-2) 10 pr.m 2-2) 1) Generelt krav for samtlige arealer. Maks Co 2 konsentrasjon: 800 ppm. 2) Bare avtrekk, overstrømning fra tilliggende rom 3) Ved sommerforhold og utetemperatur ute overstiger 23 C, aksepteres en maksimal innetemperatur 1 C høyere enn utetemperatur.

19 Side TABELL INTERNE BELASTNINGER ROMTYPE Lys W/m 2 Personer W/pers. Maskin o.l inkl. datautstyr W/m 2 Antall personer pr. rom Anmerkninger Kontor 1) Felleskontor 1) Fellesrom 1) Garderobe 1) WC 1) HCWC 1) Bøttekott 1) Korridor 1) VF 1) Lager 1) Teknisk rom 1) 2) 1) Lys: Intern belastning i henhold til oppgave fra installatør/rie. 2)Teknisk rom: For total indre belastning medregnes tilskuddsvarme fra installasjoner og lys. SUM KAP. 30: kr.