VOLDEN SKOLE TØNSBERG KOMMUNE EIENDOMSUTVIKLING KRAVSPESIFIKASJON - TOTALENTREPRISE

Transkript

1 VOLDEN SKOLE TØNSBERG KOMMUNE EIENDOMSUTVIKLING KRAVSPESIFIKASJON - TOTALENTREPRISE Februar 2014

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELS SE 0 HOVEDPRISSKJEMA RIGG OG DRIFT BYGNING VVS TEKNISKE ANLEGG ELEKTROTEKNISKE ANLEGG PROSJEKTERING VEDLEGG - Vedlegg 1: Volden Skole Del Nord plan 1 - Vedlegg 2: Volden Skole Del Nord plan U - Vedlegg 3: Volden Skole Del Syd plan 1 - Vedlegg 4: Volden Skole Del Syd plan U - Vedlegg 5: Volden Skole Gymsal

3 Side 3 0 HOVEDPRISSKJEMA Hovedprisskjema 1 Rigg og drift 2 Bygning 3 VVS tekniske anlegg 4 Elektrotekniske anlegg 8 Prosjektering Opsjonspris ventilasjon gymsal (totalt) NOK NOK NOK NOK NOK NOK Sum eksl MVA 25% MVA Sum inkl MVA NOK NOK NOK

4 Side 4 1 RIGG OG DRIFT Prisskjema for rigg og drift 10 Generelt 11 Rigging og nedrigging 12 Drift 13 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 14 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) 15 Kvalitetssikring NOK NOK NOK NOK NOK NOK Sum kapittel 1 Føres til hovedprisskjema NOK 10 Generelt Totalentreprenøren (TE) heretter kalt TE utarbeider riggplan som fremlegges byggherren (BH) for godkjennelse. TE skal ha alle nødvendige forsikringer, herunder forsikring mht. skader på eksisterende bygningsmasse og annenmanns eiendom. Den daglige driften i skolen må ikke hindres av arbeidene og nødvendige avskjerminger settes opp. Her medtas kostnadskonsekvenser som fremkommer i dette konkurransegrunnlaget og som ikke er dekket opp under de enkelte kapitlene. Det anbefales å undersøke med befaring for å se omfanget av prosjektet. TE skal ta med alle kostnader som gjelder vinterarbeid og snøproblematikk. Det skal også inngå alle eventuelle kostnader og vannulemper under byggeperioden. 11 Rigging og nedrigging I tillegg til TE sitt eget behov skal TE medta nødvendig rigg for underentreprenører, heretter kalt UE, med utgangspunkt i TE sin vurdering av gjennomsnittlig bemanning i løpet av hele byggeperioden. Byggherren skal henvise TE tilknytningspunkt el. uttak. TE skal selv sørge for fremføring til og fordeling på byggeplassen. Entreprenøren kan benytte skolens sanitær fasiliteter, herunder toalett og vask.

5 Side 5 Ved behov vil byggherren henvise tilknytningspunkt for vann, herunder utekran. TE sørger selv for fremføring til og fordeling på byggeplassen. Dersom ledninger ikke legges frostfritt må det benyttes varmekabel eller tilstrekkelig isolasjon. Ved å benytte eksisterende avløpsanlegg skal ikke dette medføre forringelser eller problemer for hovedbruker. Det vil være nødvendig å fjerne gammelt støv m.m. før arbeider starter herunderr teknisk rom, føringsveier, himlinger etc. 12 Drift I tillegg til TE sitt eget behov skal TE medta i nødvendig drift for alle UEene. Kostnader på vann, el etc. holdes av BH. 13 Sikkerhet, helse og arb beidsmiljø (SHA), Renhold SHA TE skal være både være koordinator i prosjekteringsfasen og i utførelsesfasen ihht byggherreforskriften BH har utarbeidet en SHA-plan. Denne skal være grunnlaget for TE sine egne SHA-planer. Det som står i BH sin SHA-plan er minimum av det som skal være med i TE sine. BH sin SHA-Plan vedlegges tilbudsgrunnlaget. SHA planer for prosjektering- og utførelsesfasen skal være i henhold til SHA- i henhold til planen til BH. Disse oversendes BH for kommentarer. TE utfyller forhåndsmelding og oversender denne til arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven TE skal ha ansvaret som hovedbedrift for prosjektets samlede verne- og miljøarbeid arbeidsmiljøloven. Internkontrollforskriften TE skal ha et egent systems som ivaretar kravene fra internkontollforskriften. Samt sjekke opp at alle UE som TE velger å benytte, har system som følger forskriftene. TE sitt system skal være tilgjengelig for gjennomsyn av tiltakshaveren. Renhold i byggeperioden Prosjektet skal gjennomføres etter prinsippene i Rent Tørt Bygg - Forebyggendee helsevern i bygninger (RIF, 2007 gjeldene utgave)". Totalentreprenøren har ansvaret for at byggeplassen holdes ren og ryddig hver dag.

6 Side 6 TE skal ha en renholdsansvarlig som lager en renholdsplan, i samarbeid med alle aktører. Denne skal beskrive rutinene som gjelder for renholdet. Alle som skal jobbe på plassen skal gjennomgå rutinen for renhold. Dette skal gjøres i oppstartsmøtet for nye mannskap. Det skal medtas avgrensing av områder under arbeid. Herunder fysiske skillevegger/plastvegger. Innenfor avgrensningen skal TE sørge for at renholdet holdes i den stand at støv mm. ikke kommer inn i de omliggende områdende. Det skal opprettes egne rom hvor støvproduserende arbeider skal foregå. Herunder arbeider som: tørrskjæring av gipsplater, metaller, betong, murverk, treverk etc. Rommene skal ryddes og støvsuges hver dag. For støvproduserende arbeider som av praktiske årsaker må foregå utenom disse rommene, skal verktøy med støvavsug benyttes. I byggeperioden gjelder følgende: Kontinuerlig rydding/fjerning av avfall og overflødige materialer. Kun lagring for nært foreståendee arbeider i bygget. All bruk av feiekost er strengt forbudt. Det skal brukes mopp, golvvaskemaskin og støvsuger Overleveringskaliteten skal være i henhold til støvnivå klasse 4 (Normal) i "Rent Tørt Bygg - Forebyggende helsevern i bygninger (RIF, 2007 gjeldende utgave)" Entreprenøren skal måle kvaliteten på renholdet vha. gel-tape-teknikk og BM Dustdetektor. Byggeleder skal være tilstede ved målingene. Entreprenøren loggfører resultatene og utarbeider notat til byggeleder. Målingene skal utføres iht. krav i felles nordisk bransjenormer for renholdskvaliteter, støvavsetting. Det skal utføres min. 6 målinger i hver overflatekategori nevnt over. Hvis 2, eller flere, av prøvene i en overflatekategori ikke tilfredsstiller kravene skal det foretas omvask av hele ommet/rommene hvor de aktuelle prøvene er tatt, samt at det skal tas tilleggsprøver av naborommene. Hvis disse prøvene ikke er tilfredsstillende gjennomføres samme prosedyre på nytt. I rom hvor det er utført omvask skal det tas 2 prøver av samtlige overflatekategorier. Dersom 1/3 eller flere av disse prøvene ikke tilfredsstiller kravene over, skal samtlige arealer/overflater i bygget rengjøres på nytt og prosedyren starter på nytt. Rydding/avfall Det er pålagt at alle aktører rydder etter egne arbeider, og i egne lagre. Samt transportere avfall til containere holdt av TE. Etter arbeidet er utført skal det ryddes umiddelbart eller minimum 1 gang per dag. Det er TE sitt ansvar å organisere dette arbeidet. TE har ansvaret for å holde avfallsconteinere for alle fag og plass for lagring av avfall, samt sørge for bortkjøring. Herunder conteinerleie, bortkjøring og tømmeavgift mm. Alt avfall skal fjernes fortløpende og kildesorteres. TE skal sammen med en renholdsansvarlig for de tekniske fagene sørge for oppfølging av rydding som må ivaretas av tekniske.

7 Side 7 Sanksjoner Kontroll på byggeplassen skal sikre at byggearbeidene utføres iht. kontrakt og fastsatte rutiner. Manglende kontroll fra TE, utilfredsstillende resultater og/eller manglende dokumentasjon kan føre til følgende sanksjoner: Kontraktens krav anses ikke oppfylt. Rengjøring utføres på nytt med ny dokumentasjon. Rengjøringen utføres av annen entreprenør for den skyldige entreprenørs regning. Avvik i renholdskvaliteten anses som kontraktsbrudd som vil bli behandlet iht. kontraktens rutiner. Det skal føres sjekklister for avsluttende byggrengjøring og listene skal leveres byggeleder i forbindelse med ferdigbefaringer. 14 Forvaltning, drift og ve edlikehold (FDV) Instruksjonen utarbeides i henhold til TEK 10 og SAK 10 sine krav. Dokumentasjonen skal leveres på norsk. Både som elektronisk (CD/minnepenn) og 2. stk papirkopier Minimums FDV dokumentasjon vil bestå av: Prosjektbeskrivelse: Opplysninger om byggherre, entrepriseform, entreprenører, underentreprenører, tid mm. Adresseliste: Skal inneholde alle aktører i prosjektet fra utbygger til underentreprenør, samt rene leverandører. Offentlige dokumenter: Alle offentlige dokumenter som tilhører prosjektet. Herunder søknader levert av totalentreprenøren, tillatelser gitt fra kommunen etter søknadstypen som TE velger å benytte, herunder rammetillatelse, igangsettelsestillatelse med godkjenning. Samt dispensasjonssøknader med godkjenning, ferdigattest, samsvar- og kontrollerklæringer og kontrollrapport fra ansvarlig kontrollerende. FDV-bygningstekniske anlegg: Driftsinstruks, produktbeskrivelse og leverandørliste for: Oppbygg av konstruksjoner som gulv, vegger og tak. Overflatebehandling på innvendige og utvendige. Hvilke produkter, NSC koder, Glanstall etc. Andre innvendige produkter som flis, tapet, gulvbelegg, himling etc. Dører, vinduer Låser og beslag Andre utvendige produkter

8 Side 8 15 Kvalitetssikring FDV, VVS teknisk anlegg: Se kapittel 3 FDV, Elektrotekniske anlegg: Se kapittel 4 Det skal også levers en forenklet manual til bruk for den daglige driften for driftspersonalet. Det skal og gis tilstrekkelig opplæring til driftspersonalet. Denne skal være gjennomført føre overtagelsen og gjentas 3 måneder etter at bygget er overtatt. Dette skal ligge inne i tilbudet. Sluttdokumentasjon "som bygget" skal leveres. Denne dokumentasjonen skal bestå av rapporter, tekniske notater, beregninger, utførte sjekklister og tegninger (i som utført versjon). Dette skal leveres både i papirformat og digitalt pdf-format. I tillegg til dette skal alle tegninger leveres i dwg- format. Sluttdokumentasjonen skal leveres ved overtagelse av bygget. Toleranseklasse Normal etter gjeldene NS3420 skal være gjelde for alle kontraktsarbeider, hvis ikke strengere krav er oppgitt i etterfølgende kapiteler/bøker. Toleransekravene skal gjelde gjennom hele garantiperioden. Totalentreprenøren må umiddelbart etter kontraktsinngåelsen utarbeide styringsdokument hvor det spesifiseres hvordan kvalitetssikring av prosjektet skal skje. Opplegg og omfang av kvalitetssikring skal være entydig og klart. Det skal spesielt tilpasses kontraktarbeidet og opplegg og rutiner skal godkjennes av byggherren.

9 Side 9 2 BYGNING Alle priser i dette kapitlet skal være inklusiv TE sine påslag, slik at prisene oppgittt her er gjeldende for byggherre. Prisskjema for byggtekniske anlegg 20 Generelt 21 Bygging NOK NOK Sum kapittel 2 Føres til hovedprisskjema NOK 20 Generelt Prosjektering skal være i henhold til krav satt i kapittel 8 Prosjektering. Herunderr skal bygningsteknisk konstruksjoner ha en dimensjonerende levetid på 50 år. Det skal utføres i toleranseklassee Normal i henhold til gjeldende NS De kostnadene som ikke blir dekt opp i kapittel 8, om prosjektering av bygningstekniske konstruksjoner medtas her. Herunder skal bygget prosjekteres og utføres slik at grunn- og overflatevann ikke trenger inn i konstruksjonen. 21 Bygging Grunn og fundament Omfatter alle forbedrende arbeider og graving av byggegrop for konstruksjoner under planum, graving og fylling for ledninger i grunnen, fundamenter og grunnmur, herunder fjerning av eksisterende vegetasjon. Omfatter også all utvendig og innvendig tilbakefylling i prosjektet, herunder planering og håndtering av masser. Samt isolasjon. Der eksisterende drenering blir berørt, skal TE sørge for at denne opprettholdes. Herunder om den må legges om eller etablere ny i det aktuelle området. All ny drenering skal kobles inn på eksisterende anlegg. Alle arbeider med varmebrønnerr som ikke blir dekt opp i andre kapitler medtas her. Nytt aggregatrom, eksisterendee rom Her medtas alle bygningsmessigee arbeider i forbindelse med nytt aggregatrom, herunder riving.

10 Side 10 Totalentreprenøren velger selv om det skal settes opp med plassbygd betong eller elementer. Dekke må være dimensjonert for å være rømningsvei, herunder må rømningsvei sikres(rekkverk) og ny trapp/rampe må oppføres, herunder varmforsinket stål. Overflaten på dekket for rømningsvei må tåle daglig slitasje, herunder betongheller e.l. inkl. innfestning og beslag. Alle arbeider ved vindusfelt der nytt aggregatrom tilslutter eksisterende bygg medtas her, herunder flytting av dør, nye elementer mm. Denne skal fremdeles være rømningsvei/gjennomgang selv om aggregatrommet settes opp. Alle utvendige flater sikres mot ytre miljøpåkjenninger. Herunder grunnmursplast, overflatebehandling av vegger, tekking av dekke. Valg av farge skal være i henhold til eksisterende. Tilbygget skal isoleres og kondens tillates ikke. All isolasjon skal beskyttet og det skal ikke være synlig isolasjon. Overflater skal beholdee estetikken til eksisterende bygg. Kostnader ved etablering av tilgang til nytt aggregatrom medtas her. Herunder dører, lås og beslag mm. Plassering av tilgang må være hensiktsmessig i forhold til plassering av aggregat. Åpningen må minimum være 1m x 2,1m. Kostnader forbundet med konstruksjoner for avløp fra nytt ventilasjonsrom, medtas her. Herunder eventuell pumpekum m.m. Alle flater forbindelse med nytt aggregatrom skal overflatebehandles, herunder maling av vegger og himling, samt epoxy maling på gulv. Alle bygningsmessige arbeider for å omgjøre eksisterende fyrrom til aggregatrom medtas har, herunder riving. Farger og materiell skal være i henhold til eksisterende. Overflater i eksisterende rom som berøres skal overflatebehandles på nytt. Her må det etableres rene overganger mellom nytt og gammelt. Her medtas også alle midlertidige konstruksjoner som behøves for å få gjort arbeidene i prosjektet, herunder gangtrase på loft. Disse kan bli permanente dersom byggherren mener det er mest hensiktsmessige.

11 Side 11 3 VVS TEKNISKE ANLEG GG Prisskjema for VVS-tekniske anlegg 30 Generelt om VVS arbeidene 31 Sanitæranlegg 32 Varmeanlegg 36 Ventilasjonsanlegg 38 Bygningsmessige hjelpearbeider VVS 56 Automatikkanlegg NOK NOK NOK NOK NOK NOK Sum kapittel 3 Føres til hovedprisskjema NOK 30 GENERELT OM VVS-ARB BEIDENE Det skal prosjekteres og leveres to komplette nye ventilasjonsanlegg i to av paviljongene ved Volden Skole. Luftbehandlingsanleggenee skal være balanserte. Det ønskes videre opsjonspris på etablering av nytt ventilasjonsaggregat i gymsal. Anlegget etableres i eksisterende teknisk rom og skal erstatte dagens aggregat som er et tillufts aggregat uten gjenvinning. Nytt aggregat skal være balansert med roterende gjenvinner. Det henvises til kap. 36 luftbehandling. Videre skal det leveres komplett nytt varmeproduksjonsanlegg basert på varmepumpe væske/vann tilknyttet grunnvarme fra borehull. Anlegget skal dekke 90% av energibehovet til ventilasjon, romoppvarming og tappevann. Spisslast skal etableres med el.kjel som skal dekkee dimensjonerende effektbehov for anleggene. Eksisterende røranlegg, utenom teknisk rom/varmesentral, skal beholdes. I varmesentral skal det etableres komplett nytt røranlegg som omfatter alle varmkurser og tilkoblinger mot varmeproduksjonsanlegg. I eksisterende varmesentral skal og fjernes. I entreprisen skal det medregnes følgende anleggstyper for de VVS-tekniske anleggene: Sanitæranlegg Varmeanlegg Luftbehandlingsanlegg eksisterende oljekjelanlegg med tilhørende røropplegg demonteres

12 Side 12 Automatikkanlegg og tavler for VVS-tekniske anlegg Anleggene skal utføres iht. PBL-2010 med reviderte tekniske forskrifter av 2010, tiltaksklasse 3 for VVS-tekniske anlegg. Anleggene skal videre oppfylle alle krav iht. felles tilbuds- og kontraktsbestemmelser, tegninger og kravspesifikasjoner som gjelder for totalentreprisen. Kravspesifikasjonen beskriver overordnede systemløsninger for ulike anleggstyper. Valgte systemløsninger skal prises, men tilbyder kan tilby alternative tekniske løsninger i tillegg som tilfredsstiller de samme funksjonskrav som beskrevet løsning. I tilbudet skal alle nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for VVS anleggenee inngå. Vedlagte VVS tekniske tegninger viser hovedprinsipp for ventilasjon og føringsveier. Tegningene benyttes som en illustrasjon på grunnprinsipp for hvordan ventilasjonsanleggenee er tenkt løst. All øvrig detaljering besørges av entreprenøren. Anlegg og installasjoner skal dimensjoneres ut fra byggets behov og denne tekniskee kravspesifikasjon. Det er entreprenørens totale ansvar å prosjektere og dimensjonere alle installasjoner. NB! Alle dimensjonerende data og opplysninger gitt i kravspesifikasjonen må kvalitetssikres mot tiltakshaver i detaljprosjekteringsfasen. Rørledninger skal ikke legges gjennom elektrotekniske-rom eller IT-rom. Rørledninger, armaturer og utstyr skal lett kunne demonteres. Alle rør og kanaler skal plasseress slik at de ikke er til hinder for ferdsel, eller slik at de kan tråkkes på eller bulkes. Det skal min. installeres stengeventiler ved følgende anleggsdeler: - Før og etter alt utstyr (pumper, batterier, kjeler, beredere, varmevekslere, shuntgrupper etc.) - Avgrening til alle kurser - Fylleledninger - Avtappingsledninger Isolasjon skal utføres slik at innemiljø ikke belastes, all fiberisolasjon skal forsegles (emisjoner, fiber, etc.). Nødvendig innkledning/innkapsling skal derfor medtas. Utstyr og rør skal ha nødvendig vibrasjonsisolasjon, slik at støy/vibrasjoner ikke forplantes gjennom rør, kanaler og bygningskonstruksjoner. Det skal installeres mikrobobleutskiller i hvert lukkede væskesystem. Hastigheten over utskilleren skal være maksimum 1 m/s og trykkfall maksimum 1,5 kpa. Utføres som kombinerte luft- og smussavskillere. Utskilleren utføres med bunnventil og avløp føres til sluk. For systemer med glykol eller andre medier enn vann føres avløpet til spillbakke. Det skal installeres trykksenkningsavlufter i hvert lukkede væskesystem. Utføres som Spirovent Superior eller likeverdig.

13 Side 13 Klima-, energi- og komfortkrav skal oppfylles ved en samordnet prosjektering og utførelse av de ulike tekniske anlegg og den bygningsmessige konstruktive og arkitektoniske utforming. Utførelse, anmeldelser, lover, forskrifter, standarder og kommunale regler De tekniske anlegg skal utføres i henhold til gjeldende statlige og kommunale lover, forskrifter, regler og standarder. Betingelser i rammetillatelse fra lokal bygningsmyndighet skal oppfylles. Entreprenøren skal gjøre alle nødvendige anmeldelser av VVS-tekniske anlegg til offentlige myndigheter. Entreprenøren er ansvarlig for rettidige anmeldelser og søknader., ref. PBL 2010 vedrørende tiltaksklasser for prosjektering og utførelse. Entreprenøren skal stå som ansvarlig søker, prosjekterende og utførende for anleggene. Alt utstyr må tilfredsstille plan- og bygningsloven og krav fra arbeidstilsynet vedrørende sikring, montasje og tilgjengelighet. Entreprenøren er ansvarlig for at de VVS-tekniske installasjoner utføres i henhold til NS 3420, dersom ikke annet er spesifisert. Tilbudet skal baseres på krav og spesifikasjoner definert i forespørselsdokumentene. Der ikke forespørselsdokumentene definerer krav eller løsninger skal tilbudet baseres på krav og anbefalinger i gjeldene standarder og veiledning (NS 3420 og lignende). Ansvar for inneklima Entreprenøren er ansvarlig for at det inneklima som er spesifisert i kravspesifikasjon og tabell 30A oppnås under de belastninger som er gitt under dimensjonerende forhold, tabelll 30B De klimatekniske installasjonenee skal i tillegg til å oppfylle kravene i PBL 2010 og denne kravspesifikasjon, også oppfylle kravene til Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen". Klimaytelsene vil bli målt ved dimensjonerende indre og ytre belastninger i løpet av garantitiden. De parametere som vil bli målt er angitt i kravspesifikasjonen. Dersom de angitte kravene til inneklima og funksjoner ikke tilfredsstilles, skal entreprenøren omgående utbedre forholdene. Dersom entreprenøren ikke er i stand til å utbedre forholdene, vil erstatning bli beregnet ut fra den kostnad som påregnes for å utbedre forholdene. Alternativt kan det være aktuelt å vurdere hvor stor del av det spesifiserte inneklima som er levert, og beregne erstatning ut fra dette. Rengjøring Tiltakshaver legger stor vekt på at ("Ren-Tørt-byggeprosess") blir fulgt. Alle installasjoner og arbeider skal følge overordnet prosedyre for totalentreprisen.

14 Side 14 Samtlige VVS-installasjoner og tekniske rom skal være rengjort og fri for skader før ferdigmelding og overlevering. Krav til innvendig renhet i luftbehandlingsanlegget Anleggene skal utformes med tanke på å oppnå god luftkvalitet og godt inneklima. Det settes derfor strenge krav til utførelse og de produkter som blir benyttet i anlegget. Entreprenøren må derfor planlegge utførelsen og fremdriften av anlegget slik at optimal renhet i anlegget oppnås. Følgende generelle krav til renhet til innvendige luftberørte flater i ventilasjonsanlegget skal oppfylles. - Overflater etter filtrering F7 (kanaler, ventiler etc.): Støvdekkefaktor Maks. 3 %. Støvdekkeprosenten måles i henhold til retningslinjer fra Nordisk Rengjøringsprosjekt med BM- drift skal ligge Dustdetector og gel-tape analyse. Renhet i rørsystemer, vannkvalitet Vannet i lukkede rørsystemer skal behandles slik at vannets ph-verdi etter 3 måneders mellom 8.5 og 9.0. Alkalitet større enn 0,6 m mol/l. Vannet skal kontinuerlig filtreres (delstrømsfiltrering). Partikkelkrav: < 50 µ. Dokumentasjon leveres etter ferdig prøvedriftsperiode. Lydkrav Det settes krav til maksimalt støynivå fra de VVS-tekniske anleggene og til de enkelte rom og omgivelsene. Entreprenøren er ansvarlig for at de lydtrykknivå som er spesifisert i kravspesifikasjonen og tabell 30A tilfredsstilles. De klimatekniske installasjonenee skal i tillegg oppfylle kravene i PBL Grenseverdier for forskjellige bygningskategorier skal tilfredsstille NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydnivå utendørs skal tilfredsstille kap. 9.6, Tab. 38, klasse A. Ferdigmelding og overlevering Før overlevering skal entreprenøren oversende skriftlig ferdigmelding for sine arbeider. Følgende dokumentasjon skal følge ferdigmeldingen: - Protokoll fra kontroll av fysisk ferdigstillelse (generell kontroll) alle anleggstyper. - Protokoll fra tetthetsprøving av luft- og vannsystemer. - Protokoll fra innregulering av luft- og vannsystemer. - Protokoll fra innregulering av automatikkanlegg. - Protokoll fra funksjonskontroll (egen kontroll) alle anleggstyper. - Lydmålinger. - Dosering av vannsystemer.

15 Side 15 - Drifts- og vedlikeholdsinstruks. - Endelig effekt-, energibudsjett. - Brannteknisk dokumentasjon. - "Som bygd"-tegninger - Avstengningsguide - Opplæringsplan - Dokumentasjon på at energikrav i TEK-10 er oppfylt. - Dokumentasjon på energimerking. - Dokumentasjon fra støvdekkekontroller Garantier For garantier i garantitiden gjelder generelle bestemmelser for totalentreprisen. NB! Garantitiden for VVS-anleggene starter etter ferdig prøvedriftsperiode. Rigg og drift Alle nødvendige ytelser for rigg og drift for gjennomføring av entreprisen skal inngå. For øvrige vises til Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser. Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-installasjoner Bygningsmessige hjelpearbeider skal inngå i totalentreprisen. Alt prosjekteringsarbeid og utarbeidelse av spesifikasjon for nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for entreprisen skal medregnes. Synlige rørføringer og kanaler skal overflatebehandles/males. Elektriske hjelpearbeider for VVS-installasjoner El. - tekniske hjelpearbeiderr skal inngå i totalentreprisen. Alt prosjekteringsarbeid, inklusive utarbeidelse av beskrivelse og skjemategninger for nødvendige elektrotekniskee hjelpearbeider for entreprisen skal medregnes. Brannteknisk dokumentasjon VVS-entreprenøren skal utarbeide komplett brannteknisk dokumentasjon for egne anlegg. All brannteknisk dokumentasjon skal samles av totalentreprenør i henhold til fellesbestemmelser for entreprisen.

16 Side 16 Prøveperiode Det skal medregnes en prøvedriftsperiode på 3 måneder fra ferdigstillelse av anleggene og frem til overtakelsesforretning. I prøveperioden skal entreprenøren bl.a. foreta driftskontroller og målinger som dokumenterer korrekt drift av anleggene. Entreprenøren skal i prøveperioden føre loggbok og utarbeide statusrapporter for anleggene. Entreprenøren skal hver 14. dag i prøveperioden oversende måleprotokoller/dokumentasjon fra kontrollmålingene til tiltakshaver. Målinger og driftsdokumentasjon skal i størst mulig grad dokumenteres via logger og utskrifter fra SD-anlegget. Service i reklamasjonstiden (opsjon) For samtlige tekniske anlegg skal entreprenøren inkludere/medregne serviceavtale/servicearbeider for reklamasjonstiden på 5 år. Forbruksmateriell holdes utenfor. Serviceomfang skal være i henhold til ytelser i FDV-instruks. Prisen er opsjonspris og tiltakshaver forbeholder seg retten til å kunne trekke denne ut av tilbudet. Tiltakshaver forbeholder seg også retten til å kunne avbryte serviceavtalen etter ett eller to år. Tilbudsprisytelsen skal da reduseres med tilsvarende beløp på 2/3 eller 1/3 av oppgitt postpris. Sum: (føres ikke til sum) Kontroll, prøving Kvalitetssikring Entreprenøren skal ha et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem, og fremlegge kvalitetsplan for prosjektet. Overordnet system utarbeides av totalentreprenøren. Komponentkontroll Entreprenøren skal føre kontroll hensyn til skader og mangler. Tetthetsprøving av rørnett Samtlige rørledninger skal tetthetsprøves i henhold til NS EN 1610 og NS Det forutsettes også at anvisningene i Prenøk 8.4 Trykkprøving av røranlegg følges. Tetthetsprøving av kanalnett over utstyr og alle komponenter som skal leveres byggeplass med Entreprenøren skal utføre tetthetsprøving av kanalanlegg og aggregater. Alle anleggskomponenter med krav til tetthet skal trykkprøves etter at disse er ferdig montert.

17 Side 17 Prøvene skal utføres i henhold til NS Anlegget skal tilfredsstille tetthetsklasse B. For tetthetsprøver fremlegges protokoll i henhold til SINTEF/BYGGFORSK-anvisninger. Innregulering av væskemengder i rørnett Røranlegg skal utføres slik at enkel og nøyaktig innregulering kan gjennomføres. Strupeventiler skal være forsynt med faste måleuttak som muliggjør enkel etterkontroll av innregulerte mengder. Innreguleringen av væskemengde skal utføres med toleransekrav +20/0 % av beregnet verdi, inklusive målefeil. Etter ferdig innregulering skal alle strupeventiler låses og ventilposisjon angis i protokoll. Alle ventiler merkes iht. merkesystemet. For innregulering utarbeides måleprotokoll. Det presiseres at innregulering skal utføres i god tid før overlevering og innreguleringsprotokoller skal oversendes byggherren for kontroll min. en uke før ferdigstillelse. Manglende protokoll eller feil ved protokollen kan medføre at bygget ikke overtas av byggherren. Innregulering av ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at anleggene enkelt og nøyaktig kan innreguleres. Rengjøring, igangkjøring, målinger og innregulering skal utføres i henhold til Fellesnordiske retningslinjer. SINTEF/NBI-anvisninger. Ved innregulering skal alle dører, vinduer, porter etc. være lukket. Innregulering av luftmengder skal utføres med toleransekrav 0/+10 %. Toleransene er oppgitt i forhold til prosjekterte verdier og er inkl. målefeil. Etter at anlegget er ferdig innregulert skal alle reguleringsspjeld låses. Alle målepunkt skal nummereres og merkes på kanalnettet. Målepunkt anvises på tegninger og angis i måleprotokoll. Tegningene skal inngå i drifts- og vedlikeholdsinstruks sammen med protokoll i henhold til SINTEF/BYGGFORSK-anvisning. Det presiseres at innregulering skal utføres i god tid før ferdigstillelse og innreguleringsprotokoller skal oversendes byggherren for kontroll min. en uke før ferdigstillelse. Manglende protokoll eller feil ved protokollen kan medføre at bygget ikke overtas av byggherren. Lydmålinger Intern lyd: Lydtrykknivået i oppholdssonenee i bygget skal kontrolleres av entreprenør før ferdigstillelse. Det forutsettes at målingene gjennomføres og dokumenteres i henhold til NS 8172.

18 Side 18 Kravspesifikasjonene, tabell 30A, angir lydkrav i form av NR-kurver. I tillegg til angitte NR-krav gjelder kravet om at db(a)-verdi skal ligge maksimalt 5 db over angitt NR-kurve. Det godtas at den overveiende del av målingene foretas som db(a)-målinger, med kontroll av frekvensfordelingen på et begrenset antall målesteder, eller der hvor spesielle forhold tilsier kontroll av frekvensfordelingen. Ekstern lyd: Entreprenøren er ansvarlig for at myndighetenes krav til maksimal støy fra byggets tekniske installasjoner til omgivelsene tilfredsstilles. Entreprenøren skal foreta lydmålinger på tilliggende bygningsfasade. Protokoll over lydmålinger skal utarbeides og vedlegges drifts- og vedlikeholdsinstruks. Funksjonskontroll/Innregulering av automatikkanlegg Entreprenøren skal igangkjøre, innregulere og funksjonskontrollere alle VVS-anlegg med tilhørende automatikksystemer. Prøvene skal omfatte: Funksjonskontroll, automatikk og VVS-systemer. Kontroll og dokumentasjon av alle innstilte verdier. Kontroll av motorvern. For innregulering og prøving utarbeides protokoll i henhold til NVEF's norm for overleveringsrutiner. Etterkontroll av inneklima / luftfuktighet I garantitiden vil det bli kontrollert at romklima er innenfor de oppsatte grenser ved dimensjonerende belastninger. Sommertilstand I enkelte utvalgte rom vil det bli foretatt fullstendig inneklimakontroll. Følgende parametre vil bli kontrollert i oppholdssonene: - Ventilasjonsluftmengde - Lufthastigheter - Operativ temperatur - Co 2 -målinger Vår-/høst-tilstand I vår- eller høstperioden, når de ytre belastningene varierer meget over døgnet, vil man måle variasjonen i operativ temperatur over arbeidsdagen.

19 Side 19 Vintertilstand Ved dimensjonerende utetilstand om vinteren (eller så nær dette som praktisk mulig), vil man måle variasjonen i operativ temperatur over arbeidsdagen. Etterkontroll av energi- og effektforbruk. I garantiperioden vil energibruk og effektbruk bli kontrollmålt og sammenliknet med entreprenørens energi- og effektbudsjetter. Dokumentasjon Dokumentasjon ved tilbud For de VVS-tekniske anlegg skal følgende dokumentasjon fremkomme i tilbudet: - Komplette utfylte prisskjemaer. - Tilbudt toppsystem for SD-anlegget. Angivelse av størrelse og plassering av tekniske installasjoner, sjakter, luftinntak, avkast, samt traseer for hovedføringer. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det viste tekniske rom kun er en illustrasjon. Disse skal beregnes av entreprenør og eventuelle arealøkninger skal medtas i tilbudet. Dersom ytterligere behov ikke er angitt, overtar entreprenøren ansvar for at de viste tekniske arealer, sjaktstørrelser og frie høyder over himling er tilstrekkelig for entreprenørens montasje, samt kostnader knyttet til eventuelle arealøkninger på bygget. - Entreprenøren er ansvarlig for at tekniske arealer, sjaktstørrelser og frie høyder over himling er tilstrekkelig for entreprenørens montasje. Dokumentasjon ved overlevering. Før ferdigstillelse skal entreprenøren ha oversendt dokumentasjon som angitt i pkt "Som-bygd"-tegninger skal foreligge for alle installasjoner i henhold til virkelig utførelse ved ferdigstillelsen. Tegningene skal merkes "Som bygd", dateres og signeres. I tillegg skal tegningene overleveres på DVD med dwg- og pdf-filformat. Avstengningsguide Det skal utarbeides en avstengningsguide for røranleggene. Guiden skal være todelt, hvor første del angir ventilene i numerisk orden, hvilke medium de stenger for, hvilket utstyr ventilene betjener, ventilens posisjon, samt eventuelle nødvendige tilleggsinformasjoner. Den andre delen skal angi rommene i numerisk orden, hvilke medium som finnes i rommet, nummeret på den/de ventiler som stenger for rommet, ventilens posisjon, samt eventuelle nødvendige tilleggsinformasjoner. Alle ventilposisjoner inntegnes på plantegninger, som sammenstilles etasjevis sammen med ventilog rombetegnelsene i avstengningsguiden.

20 Side 20 Forvaltning, drift og vedlikehold Entreprenøren skal levere komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks for alle anleggg som inngår i entreprisen. Instruksen skal utarbeides i henhold til NS Instruksene skal utarbeides i 2 eksemplarer, hvor hvert eksemplar skal bestå av en elektronisk og en papirutgave. Opplæring Entreprenøren skal medregne tid for nødvendig opplæring av driftspersonell og brukere. Under opplæring skal gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsinstruks inngå. Prosjektering Entreprenøren er ansvarlig for alt nødvendig prosjekteringsarbeid for de VVS-tekniske installasjonene. Prosjekteringen skal utføres av firma med sentral godkjenning iht. Plan- og bygningsloven for dette prosjektets tiltaksklasse. All tegningsproduksjon skal utføres på 3D-DAK. Filformat ved kommunikasjon mellom prosjekterende skal være dwg og/eller ifc. Entreprenøren har, i samarbeid med sin planlegger, det fulle ansvar for all nødvendig prosjektgranskning i prosjekterings- og byggefasen, og er videre ansvarlig for at de angitte klima-, komfort- og funksjonskrav overholdes i det ferdige produkt/bygg. Eventuelle forandringer i byggeperioden som følge av tilleggsbestillinger, skal oppfylle rammebeskrivelsens krav. Prosjekteringsmateriale, tegninger, detaljtegninger, tekniske spesifikasjoner etc. skal oversendes tiltakshaver til orientering i god tid før materialet skal benyttes på byggeplass. Dette forhold fritar ikke entreprenøren fra å ha det totale og absolutte ansvar for prosjekteringen. Planleggingsarbeidet skal følge prosjektets til enhver tid gjeldende fremdriftsplan. Entreprenør, eller dennes planlegger, skal delta i følgende møter i de omfang prosjektet krever dette: o o o o Prosjekteringsmøter Tekniske prosjekteringsmøter Koordineringsmøter Møter med byggherre og brukere Dersom det fremkommer ønsker om installasjoner som ikke omfattes av denne kravspesifikasjonen, skal entreprenør/planlegger utarbeide endringslister for disse arbeidene. Byggherren forutsetter at entreprenør og/eller dennes planleggere engasjerer seg i prosjektet og utarbeider forslag til løsninger som byggherren er tjent med. Videre presiseres det at entreprenøren må koordinere sine arbeider og installasjoner internt i totalentreprisegruppen, samt mot byggherre.

21 Side 21 Tekniske installasjoner må ikke prosjekteres eller monteres lavere enn hva byggherren godkjenner i de ulike arealer. Se for øvrig kapittel 8 Beregninger Det skal utarbeides: - Varmebehovsberegninger som grunnlag for dimensjonering av installerte varmeeffekter, samt byggets totale varme og luftmengdebehov - Luftmengdeberegninger - Dokumentasjon av termisk komfort - Lydberegninger av tekniske installasjoner med hensyn til internt og eksterntt lydnivå - Trykkfallsberegninger for røranlegg og kanalanlegg Tegninger I prosjekteringen inngår utarbeidelse av plantegninger og skjemategninger i målestokk 1:50, samt detaljtegninger av tekniske rom, føringssoner for rør og kanaler, sjakter etc. Snitt tegninger skal utarbeides over alt hvor plantegning ikke gir klart bilde av anleggets oppbygging. Tegningsleveranser skal følge gjeldende fremdriftsplan for prosjekterings- og byggearbeider. På tegningene skal angis: - Kanal, rør- og utstyrsdimensjoner - Kapasiteter, luft- og væskemengder. (Angis på alle skjemategninger og på plantegninger for hovedføringer på etasjeplan, i sjakt og i teknisk rom) - Utstyrs- og komponentnummer i henhold til nummersystem Tegninger som skal benyttes som arbeidstegninger på byggeplass skal være tydelig merket med "ARBEIDSTEGNING". Tegninger skal oversendes tiltakshaver etter hvert som de utarbeides eller revideres. Flytskjema og funksjonsskjema I prosjekteringen inngår utarbeidelse av flytskjema for de ulike anleggstyper og systemer. Videre skal det lages funksjonsskjema og funksjonsbeskrivelse for alle VVS-tekniske systemer. Følgende skal fremgå: - Styrings-, regulerings-, alarm- og forriglingsfunksjoner. - Komponentnummerering i henhold til definert, felles identifikasjonssystem.

22 Side 22 Identifikasjonssystem merking Merking av VVS-anleggene skal utføres iht. felles merkesystem som skal bestemmes av byggherre på et senere tidspunkt. I tilbudet skal det medregnes merking iht. TFM, Tverrfaglig merkesystem for bygninger. Merking Hvert merkested skal i klartekst beskrive type komponent, eller destinasjon. Hvor det er nødvendig medtas også opplysninger om trykk, temperatur eller lignende Alt utstyr og alle installasjoner med betydning for funksjon og drift av anleggene skal merkes. Funksjonsskjema, systemskjema angi sifferkode. Unntaket fra ovennevnte er merking av stoppeventiler. Det vil her bli oppgitt en nummerserie som entreprenøren skal benytte for merking av stoppeventiler, som bl.a. skal benyttes ved utarbeidelse av avstengningsguider for de ulike anleggene. På rør og kanaler anbringes merkene ved ventiler, avgreninger, gjennomganger i tak, gul og vegg. ved teknisk utstyr, og ellers hvor det er nødvendig for å oppnå god oversikt over anlegget. Hvor rør- og kanalanlegg er skult bak himlinger eller inspeksjonsluker, skal det i tillegg til merking av skulte rør og ventiler, også påsettes merke under himling eller inspeksjonsluken, som angir hva som skjuler seg bak luken eller over himling. Merking av anlegg og komponenter. Praktisk utforming mht. skilttyper, skriftstørrelser etc. a) Skiltene skal være hvite, gravert med sort fet tekst. (1 mm tykk for høyde 7 mmm og 1,2 mm for høyde 9 m.) Skiltstørrelser er oppgitt som standardmål (minimum). Ved spesielle tekster vil skiltet naturlig bli større. b) For mindre komponenter så som følere, termostater, etc.: 95 x 30 mm skrifthøyde 7 mm. Tekst eks.: TEMPERATURFØLER `+H= TF401 c) For større komponenter med spesielle data som før oppgis, så som pumper, tanker, eksp.kar etc. med opplysninger om kapasiteter, trykk, temperaturer, volum, spenning etc.: Tekst eks.: VARMEVEKSLER VANN/VANN og plantegninger vil angi hvilke komponenter som skal merkes og

23 Side 23 Kapasitet 500 kw +H= LV401 d) For hovedkomponenter/system, så som ventilasjonssystem, kjølesystem, nødstrømsystem, kjeler etc.: Tekst eks.: EL. ELEMENTKJEL KAPASITET 500 kw MAKS. DRIFTSTRYKK 8 BAR SPENNING 400 VOLT +H= IO401 e) Kanaler og rørføringer merkes med system FLO-CODE i farger etter standard. Teksten skal være helt sort og med trykkerikvalitet. Merkene forsynes med tekst som forteller om: MEDIUM SYSTEM NR. OMRÅDE SOM BETJENES f) Det bemerkes at hver siffergruppe i komponentkoden skilles fra hverandre med punktum. g) Generelt skal alle komponenter starte med angivelse av bygningen hvor komponenten befinner seg. Dette gjelder også for anlegg som bare betjener bygg utenfor det bygget hvor sentralinstallasjonene er montert. Skiltene skal primært monteres på egne braketter eller lignende i umiddelbar nærhet av komponenten. På større utstyr (for eksempel aggregatdeler i vent. anleggg og lignende) som ikke normalt demonteres for utskifting/reparasjon, kan skiltet festes direkte på komponenten. Der entreprenøren er i tvil om tekst, utforming eller festemetode, skal byggeleder kontaktes. Layout for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for tiltakshaver. Krav til inneklima Klima- og komfortkrav I tabell nr. 30A er angitt krav til termisk inneklima og tillatt maksimalt lydnivå fra samtlige tekniske installasjoner.

24 Side 24 NB! De oppgitte ventilasjonsluftmengder er minimums friskluftsmengder. Om nødvendig skal supplering ut over angitt minimumsmengde medregnes dersom dette er nødvendig for å tilfredsstille oppsatte klimakrav. Videre skal luftmengde for å balansere ulike spesialavtrekk i skolekjøkken, sløydrom, keramikkrom og lignende legges til oppgitte friskluftmengdekrav. De oppsatte krav i tabell nr. 30A skal kunne opprettholdes ut fra de forutsetninger som er gitt i lengder ned under Dimensjonerende forhold og tabell 30B. Dette legges til grunn for tilbudsgivningen. Definisjoner og krav Følgende definisjoner legges til grunn ved prosjektering, utførelse og etterkontroll: Operativ temperatur: Kravet til operativ temperatur gjelder i området som i henhold til SINTEF/BYGGFORSK-blad G er definert som oppholdssone. Oppholdssone: Definer es i henhold til SINTEF/BYGGFORSK-blad G Lufthastighet: Maks. krav gjelder lufthastighet i oppholdsrom. Lufthastighet er definert som middelhastighet over en 3 minutters periode. Lufthastigheten er oppgitt for maks. og min. operativ temperatur som øvre og nedre grense. Max. lufthastighet mellom disse yttertemperaturer defineres på en rett linje mellom angitte grenser. Friskluft: I tabell defineres minimums friskluftsmengde som m 3 /h for henholdsviss pr. person pr. enhet eller pr. m 2 gulvflate. Byggeforskriftenes og Arbeidstilsynets krav til friskluftsmengde skal alltid være ivaretatt. Forurensningskonsentrasjon: Angir maksimal CO 2 -konsentrasjon i ppm. Lydnivå: Angir maksimalt tillatt lydtrykknivå (NR-kurve) fra samtlige byggtekniskee installasjoner i ulike typer rom/arealer. Kravene gjelder i etterklangsfelter og for rommets virkelige utforming, men uten personer. Strålingsasymmetri: Defineres iht. SINTEF/BYGGFORSK-blad G Maks. 4 o C for varm flate og 8 o C for kald flate. Dimensjonerende forhold 1. Dimensjonerende utetilstand Sommer: Som dimensjonerende utetilstand skal det regnes med 3 påfølgendee døgn med skyfri himmel og følgendee temperaturer: Maks. temperatur Relativ fuktighet +25 o C (kl ) 50 % RH Døgnmiddeltemperatur +20 o C

25 Side 25 Vinter: Som dimensjonerende utetilstand skal regnes med 5 påfølgende døgn med følgende forhold. Temperatur Vind 20 o C 3 m/s 2. Operativ temperatur Sommer: Maks-verdi angir tillatt maksimal temperatur ved arbeidstidens sluttt (v/dimensjonerendee utetemperatur). Min-verdi angir tillatt minimumstemperatur ved arbeidstidens begynnelse. Glidning utover maks. verdi aksepteres iht. krav og retningslinjer i PBL og Arbeidsmiljøloven. Vinter: Min-verdi angir krav til min. temperatur som skal kunne holdes ved dimensjonerende utetemperatur og uten medregning av interne varmebelastninger. Maks-verdi angir maksimal verdi for reguleringsområdet. 3. Bruktstid For samtlige arealer: Intern varmebelastning Oppgitte verdier intern belastning dekker: - personalbelastning - teknisk utstyr NB! Oppgitte verdier må kvalitetssikres med tiltakshaver før detaljprosjektering for alle rom. Fra lys medregnes varmebelastning fra det utstyr som er installert. Eksterne belastninger fremskaffes av entreprenørene i henhold til byggets utforming. Eksterne belastninger legges til de angitte interne belastninger ved dimensjonering, slik at angitte krav til romklima overholdes. Klimaberegninger koordineres med de byggets faktiske system/installasjoner for solavskjerming. 5. Varmeakkumulering Ved klimatekniske beregninger skal eventuell temperaturutjevning grunnet varmelagring i bygningskonstruksjonen baseress på den faktiske utførelse av konstruksjonene. 6. Driftsikkerhet og vedlikehold Tekniske anlegg skal utformes for størst mulig driftssikkerhet. Vedlikeholdsintervall skal ikke for noen deler av anlegget være hyppigere enn 2 ganger pr. år. Alt utstyr skal være montert slik at service og vedlikeholdsarbeide kan utføres med god tilgjengelighet.

26 Side 26 Levetid for tekniske anlegg skal generelt dimensjoneres for 15 år ved definerte driftstider. TABELL 30 A KRAV TIL INNEKLIMA ROMTYPE Operativ temperatur 4) Lufthastighet Luftfukt. Maks. % RF Friskluftsmengde min. pr. m 2 og/eller pr. person/enhet 1) Lydtrykk nivå i etterklang feltet Maks. NR. Anm. Min. C Maks. C 20 C maks. m/s 25 C maks. m/s m³/h Kontor SFO Korridor Klasserom Skolekjøkken Tekstil Sløyd Keramikk Musikk/dans/drama Helsesøster Garderobe WC Lager Tekjøkken Grupperom Teknisk rom Vaktmester Fyrrom Data ,15 0,20-12 pr.m 2 18 pr.m 2 / 40 0,15 0,20 - m 3 /pers 0,25 0,25-8 pr.m 2 0,15 0,20-20 pr.m 2 0,15 0,20-20 pr.m 2 0,15 0,20-20 pr.m² 0,25 0,25-15 pr.m² 0,25 0,25-15 pr.m² 0,20 0,25-20 pr.m² 0,15 0,20-12 pr.m 2 0,20 0,25-15pr.m 2 0,20 0, pr. enhet 0,25 0,25-3,0 pr.m 2 0,25 0,25-5,0 pr.m 2 0,15 0,20-20 pr.m pr.m pr.m pr.m 2 0,25 0,25-20 pr.m ) ) 35 3) ) 40 2) 35 2) ) Generelt krav for samtlige arealer. Maks Co 2 konsentrasjon: 800 ppm. 2) Bare avtrekk, overstrømning fra tilliggende rom

27 Side 27 3) Luftmengde for å kompensere for div. punktavtrekk kommer i tillegg. 4) Ved sommerforhold og temperaturen ute overstiger 23 C aksepteres en maksimal innetemperatur 1 C høyere enn utetemperaturen. TABELL 30 B INTERNE BELASTNINGER ROMTYPE Lys W/m 2 Personer W/pers. Maskin o.l inkl. datautstyr W/m 2 Antall personer pr. rom Anmerkninger Kontor 1) SFO 1) Korridor 1) Klasserom 1) Skolekjøkken 1) Tekstil 1) Sløyd 1) Keramikk 1) Musikk/dans/drama 1) Helsesøster 1) Garderobe 1) WC 1) Lager 1) Tekjøkken 1) Grupperom 1) Teknisk rom 1) Vaktmester 1) ) 2) Fyrrom 1) Data 1) Hovedtavle 1) ) 1) Lys: Reell intern belastning i kontrolleres på bygget 2)Teknisk rom: For total indre belastning medregnes tilskuddsvarme fra installasjoner og lys. 3) Hovedtavle: Indre belastning iht. oppgave fra installatør/rie.

28 Side SANITÆRANLEGG Alle installasjoner skal utføres iht. Standard abonementsvilkår for vann og avløp. Sanitæranlegget skal omfatte alle nødvendige installasjoner for å betjene arealene slik det fremgår av forespørseldokumentene. Sanitæranlegget som omfattes i dette prosjektet er vanntilførsel for varmeanlegg, ombygginger/tilpassninger rundt VVB anlegget i fyrrom, håndtering av vann/avløp fra aggregater, sluk i nytt teknisk rom med eventuelt lensepumpe og pumpeledning fra pumpekum til spillvanns- fra nytt teknisk avløp, avløp fra utblåsningsventiler i varmeanlegg etc, utslagsvask i fyrrom, takvann rom tilknyttes eksisterende overvannssystem for bygget. I fyrrom skal eksisterende moppevaskemaskin flyttes/omplasseres til egnet sted. Levering og montering av nødvendig røropplegg for vann og avløp til denne skal medregnes. Eksisterende VVB anlegg i fyrrom skal beholdes. Det kan være behov for å bygge om eller flytte på installasjonene. Alle arbeider rundt dette skal medregnes. Bunnledninger Det skal medregnes alle nødvendige ledningsanlegg i grunnen for å tilknytte takvann fra nytt teknisk rom til eksisterende takvannsystem, samt avløp fra nytt teknisk rom. Om nødvendig må det etableres pumpekum med lensepumpe. Avløp skal i størst mulig grad føres ut i gravitasjonsledninger. Bunnledninger for sanitæravløp fra sluk, takvann/overvannsledninger utføres i plast. Rødbrune rør for spillvann, sorte rør for overvann. Ledningsanlegg i grunnen må koordineres med konstruksjon av fundamenter, golv på grunn etc. Ledningsnett over grunn Det skal medregnes alle nødvendige rørføringer over grunnen for: - Kaldt- og varmt forbruksvann til/fra eksisterende VVB i fyrrom som kreves dersom dette må flyttes/bygges om for å tilpasses nye tekniske inst. som etableres. - Overvann (taknedløp). - Spillvann fra aggregater etc. - Tilførselsledning for påfylling av varmeanlegg Det skal benyttes vannskadesikrede løsninger i henhold til PBL 2010 og NBI-Håndbok nr. 42 "Rør og våtrom". Utstyr I VVS-tekniske rom skal det medregnes nødvendige sluk og avløpsledninger med vannlås fra aggregatdeler og lignende ført til sluk.

29 Side 29 Merking, innregulering og overlevering Merking Samtlige rørledninger, ventiler og komponenter skal merkes, som angitt i generelle bestemmelser. Prøving Anleggene skal prøves slik at kravspesifikasjoner tilfredsstilles. Overlevering og instruksjoner. Overlevering og instruksjoner utføres iht. generelle bestemmelser. 32 VARMEANLEGG I skolebygget er det installert vannbårent varmeanlegg med radiatoroppvarming. Varmen produseres av en oljekjel. Anlegget forsyner også ventilasjonsanlegget i gymsalbygget. I fyrrommet skal oljekjelanlegget med tilhørende samlestokker, distribusjonsnett og varmtvannsbereder fjernes og avhendes. Det skal etableres plass for væske-til-vann varmepumpe, komplett nytt røropplegg i fyrrom med tilhørende tanker og berederanlegg. Radiatoranlegget i bygget beholdes. Det skal installeres væske-til-vann n varmepumpe og etableres energibrønner for å dekke 85% av det årlig energibehovet til alle ventilasjonsanleggene i skolebygget, radiatoranlegget og tappevann. Det skal etableres spisslast med el-kjel for å dekke 100% av effektbehovet. Installasjonene plassers i eksisterende fyrrom. Nødvendig automatikk for drift av anleggene medregnes. Systemet skal tilkobles kollektorrør fra bergboring. I entreprisen inngår nødvendige energibrønner, kollektorrør, koblingsrør mellom brønner og samlekummer samt ur/retur ledninger fra samlekummer til energisentral. Alle manuelle ventiler på eksisterende radiatorer skiftes til termostatstyrte radiatorventiler. Sentralt anlegg for varmeproduksjon Sentralinstallasjoner som skal medregnes består av varmepumpe med tilhørende kollektoranlegg, kollektorpumper, el.kjel, automatikkanlegg, ekspansjonsanlegg, pumper, akkumulatortank etc. Entreprenøren skal i tilbudt løsning garantere at varmepumpeanlegget minimumm dekker 85 % av det årlige energi behovet til oppvarming. Varmepumpene skal dimensjoneres og designes for at de samlet leverer minimumm 85 % av der årlige energibehovet for oppvarming av ventilasjon, romoppvarming og varmt tappevann. Gjennomsnittlig COP inklusive pumpedrift på brønnside skal være minimum 3. Energidekning på varmepumpe på 85 %.

30 Side 30 Det stilles krav til minimum 0 C på væske opp av borehull. Varmepumpe skal minimum ha 8 effekttrinn. Minste trinn skal være på 20 %. Anlegget skal ha tilstrekkelig akkumulatorkapasitet for å sikre krav til COP og energidekning. Som spisslast og back-up skal det leveres en el-kjel med en effekt på 100 % av det samlede varmebehov ved dimensjonerende utetemperatur. 1. Varmepumpe Varmepumpen som skal leveres skal minimum tilfredsstille følgende krav: Varmepumpen skal være konstruert for å greie et større temperaturløft med maks. utgående temperatur fra kondensator på +65 C ved temperatur i kollektorkurs -1/4 C. Kuldemedium: 134A/410A Entreprenøren skal i samarbeid med klimaentreprenør utarbeide forslag til flytskjema og funksjonsbeskrivelse basert på de tilbudte produkter, inklusive oppgave over reguleringsutrustning. Varmepumpen må utformes slik at en får jevn varmetilgang. Anlegget skal være hensiktsmessig oppdelt i kapasitetstrinn. Det skal være minimum være 2 separate kretser for hver kompressor. Fra varmepumpen skal det tas ut signaler til SD-anlegg basert på Modbus. Det medtas 10 signaler fra hver kompressorenhet. Bildet på SD-anlegget skal vise på systembildet hvor i systemet verdien er hentet og ikke bare en liste med verdier.. Varmepumpen skal generelt styres av sin interne automatikk. Varmepumpene og spisslastkjelen må kobles sammen slik at en får best mulig varmefaktor på anlegget. Det må anordnes slik at varmepumpene får tilnærmet lik gangtid over året. 2. Energiopptak i fjell 2.1 Energibrønner Det skal bores nødvendig antall energibrønner for betjening av varmepumper. Brønnene skal ha diameter på 140 mm, og fôringsrør Ø168 mm skal benyttes. Det skal medregnes fôringsrør på topp av hver brønn. Brønnene skal settes med innbyrdes avstand på 7-8 meter. Brønner i ytterkant av brønnparken skal skråbores på toppen med Grunnundersøkelser er ikke foretatt. Behov for dette må entreprenøren vurdere. Energibrønnene skal ikke plasseres nærmere enn 5 meter fra bygninger. Entreprenøren må sjekke i nødvendig omfang hva som eksisterer i grunn slik at borring ikke kommer i konflikt med øvrige installasjoner, kabler eller lignende. Alle nødvendige hjelpearbeider som graving, gjenfylling, bortkjøring av overskuddsmasser/borkaks, eventuell slambehandling og håndtering/pumping av oppstrømmende grunnvannn skal medtas av totalentreprenøren.