SEMSBYEN BARNEHAGE TØNSBERG KOMMUNE EIENDOMSUTVIKLING KRAVSPESIFIKASJON - TOTALENTREPRISE

Transkript

1 SEMSBYEN BARNEHAGE TØNSBERG KOMMUNE EIENDOMSUTVIKLING KRAVSPESIFIKASJON - TOTALENTREPRISE Februar 2014

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELS SE 0 HOVEDPRISSKJEMA RIGG OG DRIFT VVS TEKNISKE ANLEGG ELEKTROTEKNISKE ANLEGG VEDLEGG - Vedlegg 1: Semsbyen Barnehage plan loft

3 Side 3 0 HOVEDPRISSKJEMA Hovedprisskjema 1 Rigg og drift 3 VVS tekniske anlegg 4 Elektrotekniske arbeider 8 Prosjektering Opsjonspris varmepumpeløsning (totalt) Opsjonspris varmeovner (totalt) NOK NOK NOK NOK NOK NOK Sum eksl MVA 25% MVA Sum inkl MVA NOK NOK NOK

4 Side 4 1 RIGG OG DRIFT Prisskjema for rigg og drift 10 Generelt 11 Rigging og nedrigging 12 Drift 13 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 14 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) 15 Kvalitetssikring NOK NOK NOK NOK NOK NOK Sum kapittel 1 Føres til hovedprisskjema NOK 10 Generelt Totalentreprenøren (TE) heretter kalt TE utarbeider riggplan som fremlegges byggherren (BH) for godkjennelse. TE skal ha alle nødvendige forsikringer, herunder forsikring mht. skader på eksisterende bygningsmasse og annenmanns eiendom. Den daglige driften i barnehagenn må ikke hindres av arbeidene og nødvendige avskjerminger settes opp. Her medtas kostnadskonsekvenser som fremkommer i dette konkurransegrunnlaget og som ikke er dekket opp under de enkelte kapitlene. Det anbefales å undersøke med befaring for å se omfanget av prosjektet. TE skal ta med alle kostnader som gjelder vinterarbeid og snøproblematikk. Det skal også inngå alle eventuelle kostnader og vannulemper under byggeperioden. 11 Rigging og nedrigging I tillegg til TE sitt eget behov skal TE medta nødvendig rigg for underentreprenører, heretter kalt UE, med utgangspunkt i TE sin vurdering av gjennomsnittlig bemanning i løpet av hele byggeperioden. Byggherren skal henvise TE tilknytningspunkt el. uttak. TE skal selv sørge for fremføring til og fordeling på byggeplassen. Bruk av byggets toalett etc. avtales med byggherren.

5 Side 5 Det vil være nødvendig å fjerne gammelt støv m.m. før arbeider starter herunderr teknisk rom/loft, føringsveier, himlinger etc. 12 Drift I tillegg til TE sitt eget behov skal TE medta i nødvendig drift for alle UEene. Kostnader på vann, el etc. holdes av BH. 13 Sikkerhet, helse og arb beidsmiljø (SHA), Renhold SHA TE skal være både være koordinator i prosjekteringsfasen og i utførelsesfasen ihht byggherreforskriften BH har utarbeidet en SHA-plan. Denne skal være grunnlaget for TE sine egne SHA-planer. Det som står i BH sin SHA-plan er minimum av det som skal være med i TE sine. BH sin SHA-Plan vedlegges tilbudsgrunnlaget. SHA planer for prosjektering- og utførelsesfasen skal være i henhold til SHA- i henhold til planen til BH. Disse oversendes BH for kommentarer. TE utfyller forhåndsmelding og oversender denne til arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven TE skal ha ansvaret som hovedbedrift for prosjektets samlede verne- og miljøarbeid arbeidsmiljøloven. Internkontrollforskriften TE skal ha et egent systems som ivaretar kravene fra internkontollforskriften. Samt sjekke opp at alle UE som TE velger å benytte, har system som følger forskriftene. TE sitt system skal være tilgjengelig for gjennomsyn av tiltakshaveren. Renhold i byggeperioden Prosjektet skal gjennomføres etter prinsippene i Rent Tørt Bygg - Forebyggendee helsevern i bygninger (RIF, 2007 gjeldene utgave)". Totalentreprenøren har ansvaret for at byggeplassen holdes ren og ryddig hver dag. TE skal ha en renholdsansvarlig som lager en renholdsplan, i samarbeid med alle aktører. Denne skal beskrive rutinene som gjelder for renholdet. Alle som skal jobbe på plassen skal gjennomgå rutinen for renhold. Dette skal gjøres i oppstartsmøtet for nye mannskap. Det skal medtas avgrensing av områder under arbeid. Herunder fysiske skillevegger/plastvegger. Innenfor avgrensningen skal TE sørge for at renholdet holdes i den stand at støv mm. ikke kommer inn i de omliggende områdende.

6 Side 6 Det skal opprettes egne rom/utvendig plass hvor støvproduserende arbeider skal foregå. Herunder arbeider som: tørrskjæring av gipsplater, metaller, betong, murverk, treverk etc. Rommene skal ryddes og støvsuges hver dag. For støvproduserende arbeider som av praktiske årsaker må foregå utenom disse rommene, skal verktøy med støvavsug benyttes. I byggeperioden gjelder følgende: Kontinuerlig rydding/fjerning av avfall og overflødige materialer. Kun lagring for nært foreståendee arbeider i bygget. All bruk av feiekost er strengt forbudt. Det skal brukes mopp, golvvaskemaskin og støvsuger. Alt materiell og utstyr skal sikress slik at barnehagens brukere ikke kan få tilgang. Avsperring avtales og avklares med byggherre og brukere. Overleveringskaliteten skal være i henhold til støvnivå klasse 4 (Normal) i "Rent Tørt Bygg - Forebyggende helsevern i bygninger (RIF, 2007 gjeldende utgave)" Entreprenøren skal måle kvaliteten på renholdet vha. gel-tape-teknikk og BM Dustdetektor. Byggeleder skal være tilstede ved målingene. Entreprenøren loggfører resultatene og utarbeider notat til byggeleder. Målingene skal utføres iht. krav i felles nordisk bransjenormer for renholdskvaliteter, støvavsetting. Det skal utføres min. 6 målinger i hver overflatekategori nevnt over. Hvis 2, eller flere, av prøvene i en overflatekategori ikke tilfredsstiller kravene skal det foretas omvask av hele ommet/rommene hvor de aktuelle prøvene er tatt, samt at det skal tas tilleggsprøver av naborommene. Hvis disse prøvene ikke er tilfredsstillende gjennomføres samme prosedyre på nytt. I rom hvor det er utført omvask skal det tas 2 prøver av samtlige overflatekategorier. Dersom 1/3 eller flere av disse prøvene ikke tilfredsstiller kravene over, skal samtlige arealer/overflater i bygget rengjøres på nytt og prosedyren starter på nytt. Rydding/avfall Det er pålagt at alle aktører rydder etter egne arbeider, og i egne lagre. Samt transportere avfall til containere holdt av TE. Etter arbeidet er utført skal det ryddes umiddelbart eller minimum 1 gang per dag. Det er TE sitt ansvar å organisere dette arbeidet. TE har ansvaret for å holde avfallsconteinere for alle fag og plass for lagring av avfall, samt sørge for bortkjøring. Herunder conteinerleie, bortkjøring og tømmeavgift mm. Alt avfall skal fjernes fortløpende og kildesorteres. TE skal sammen med en renholdsansvarlig for de tekniske fagene sørge for oppfølging av rydding som må ivaretas av tekniske. Det poengteres spesielt at barnhagen skal være i drift under arbeidene. Det må vises stor grad av aktsomhet i forhold sikring av verktøy og utstyr med tanke på at det er små barn som bruker bygget og arealene på utsiden.

7 Side 7 Sanksjoner Kontroll på byggeplassen skal sikre at byggearbeidene utføres iht. kontrakt og fastsatte rutiner. Manglende kontroll fra TE, utilfredsstillende resultater og/eller manglende dokumentasjon kan føre til følgende sanksjoner: Kontraktens krav anses ikke oppfylt. Rengjøring utføres på nytt med ny dokumentasjon. Rengjøringen utføres av annen entreprenør for den skyldige entreprenørs regning. Avvik i renholdskvaliteten anses som kontraktsbrudd som vil bli behandlet iht. kontraktens rutiner. Det skal føres sjekklister for avsluttende byggrengjøring og listene skal leveres byggeleder i forbindelse med ferdigbefaringer. 14 Forvaltning, drift og ve edlikehold (FDV) Instruksjonen utarbeides i henhold til TEK 10 og SAK 10 sine krav. Dokumentasjonen skal leveres på norsk. Både som elektronisk (CD/minnepenn) og 2. stk papirkopier Minimums FDV dokumentasjon vil bestå av: Prosjektbeskrivelse: Opplysninger om byggherre, entrepriseform, entreprenører, underentreprenører, tid mm. Adresseliste: Skal inneholde alle aktører i prosjektet fra utbygger til underentreprenør, samt rene leverandører. Offentlige dokumenter: Alle offentlige dokumenter som tilhører prosjektet. Herunder søknader levert av totalentreprenøren, tillatelser gitt fra kommunen etter søknadstypen som TE velger å benytte, herunder rammetillatelse, igangsettelsestillatelse med godkjenning. Samt dispensasjonssøknader med godkjenning, ferdigattest, samsvar- og kontrollerklæringer og kontrollrapport fra ansvarlig kontrollerende. FDV-bygningstekniske anlegg: Driftsinstruks, produktbeskrivelse og leverandørliste for: Oppbygg av konstruksjoner som gulv, vegger og tak. Overflatebehandling på innvendige og utvendige. Hvilke produkter, NSC koder, Glanstall etc. Andre innvendige produkter som flis, tapet, gulvbelegg, himling etc. Dører, vinduer Låser og beslag Andre utvendige produkter

8 Side 8 15 Kvalitetssikring FDV, VVS teknisk anlegg: Se kapittel 3 FDV, Elektrotekniske anlegg: Se kapittel 4 Det skal også levers en forenklet manual til bruk for den daglige driften for driftspersonalet. Det skal og gis tilstrekkelig opplæring til driftspersonalet. Denne skal være gjennomført føre overtagelsen og gjentas 3 måneder etter at bygget er overtatt. Dette skal ligge inne i tilbudet. Sluttdokumentasjon "som bygget" skal leveres. Denne dokumentasjonen skal bestå av rapporter, tekniske notater, beregninger, utførte sjekklister og tegninger (i som utført versjon). Dette skal leveres både i papirformat og digitalt pdf-format. I tillegg til dette skal alle tegninger leveres i dwg- format. Sluttdokumentasjonen skal leveres ved overtagelse av bygget. Toleranseklasse Normal etter gjeldene NS3420 skal være gjelde for alle kontraktsarbeider, hvis ikke strengere krav er oppgitt i etterfølgende kapiteler/bøker. Toleransekravene skal gjelde gjennom hele garantiperioden. Totalentreprenøren må umiddelbart etter kontraktsinngåelsen utarbeide styringsdokument hvor det spesifiseres hvordan kvalitetssikring av prosjektet skal skje. Opplegg og omfang av kvalitetssikring skal være entydig og klart. Det skal spesielt tilpasses kontraktarbeidet og opplegg og rutiner skal godkjennes av byggherren.

9 Side 9 3 VVS TEKNISKE ANLEG GG Prisskjema for VVS-tekniske anlegg 30 Generelt om VVS arbeidene 31 Sanitæranlegg 32 Varmeanlegg 36 Ventilasjonsanlegg 38 Bygningsmessige hjelpearbeider VVS 56 Automatikkanlegg NOK NOK NOK NOK NOK NOK Sum kapittel 3 Føres til hovedprisskjema NOK 30 GENERELT OM VVS-ARB BEIDENE Det skal prosjekteres og leveres komplett nytt ventilasjonsanlegg i Semsbyen barnehage i Tønsberg. Luftbehandlingsanlegget skal være balanserte. Eksisterende avtrekksvifter med fjernes. Det ønskes videre opsjonspris på komplett leveranse og montasje av luft-til-luft varmepumpe. Det skal tilføres varme med separatee innedeler til hver av de to avdelingene samt felles samlingsrom/kjøkken. Varmepumpen skal ha felles utedel plassert på loft i gavelvegg over nybygg (vognrom). I entreprisen skal det medregnes følgende anleggstyper for de VVS-tekniske anleggene: Sanitæranlegg Varmeanlegg (opsjon) Luftbehandlingsanlegg Automatikkanlegg og tavler for VVS-tekniske anlegg tilhørende kanaler, oppheng, ventiler og utstyr demonteres og Anleggene skal utføres iht. PBL-2010 med reviderte tekniske forskrifter av Anleggene skal videre oppfylle alle krav iht. felles tilbuds- og kontraktsbestemmelser, tegninger og kravspesifikasjoner som gjelder for totalentreprisen.

10 Side 10 Kravspesifikasjonen beskriver overordnede systemløsninger for ulike anleggstyper. Valgte systemløsninger skal prises, men tilbyder kan tilby alternative tekniske løsninger i tillegg som tilfredsstiller de samme funksjonskrav som beskrevet løsning. I tilbudet skal alle nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for VVS anleggenee inngå. Vedlagte VVS tekniske tegninger viser hovedprinsipp for ventilasjon og føringsveier. Tegningene benyttes som en illustrasjon på grunnprinsipp for hvordan ventilasjonsanleggenee prinsipielt er tenkt løst. All øvrig detaljering besørges av entreprenøren. Anlegg og installasjoner skal dimensjoneres ut fra byggets behov og denne tekniske kravspesifikasjon. Det er entreprenørens totale ansvar å prosjektere og dimensjonere alle installasjoner. Det skal legges til rette for at barnehagens ansatte kan benytte midtsonen på loft som lagringsplass. Alle dimensjonerende data og opplysninger gitt i kravspesifikasjonen må kvalitetssikres mot tiltakshaver i detaljprosjekteringsfasen. Rørledninger skal ikke legges gjennom elektrotekniske rom eller IT-rom. Alle rør og kanaler skal plasseress slik at de ikke er til hinder for ferdsel, eller slik at de kan tråkkes på eller bulkes. Isolasjon skal utføres slik at innemiljø ikke belastes, all fiberisolasjon skal forsegles (emisjoner, fiber, etc.). Nødvendig innkledning/innkapsling skal derfor medtas. Utstyr og rør skal ha nødvendig vibrasjonsisolasjon, slik at støy/vibrasjoner ikke forplantes gjennom rør, kanaler og bygningskonstruksjoner. Utførelse, anmeldelser, lover, forskrifter, standarder og kommunale regler De tekniske anlegg skal utføres i henhold til gjeldende statlige og kommunale lover, forskrifter, regler og standarder. Betingelser i rammetillatelse fra lokal bygningsmyndighet skal oppfylles. Entreprenøren skal gjøre alle nødvendige anmeldelser av VVS-tekniske anlegg til offentlige myndigheter. Entreprenøren er ansvarlig for rettidige anmeldelser og søknader., ref. PBL 2010 vedrørende tiltaksklasser for prosjektering og utførelse. Entreprenøren skal stå som ansvarlig søker, prosjekterende og utførende for anleggene. Alt utstyr må tilfredsstille plan- og bygningsloven og krav fra arbeidstilsynet vedrørende sikring, montasje og tilgjengelighet. Entreprenøren er ansvarlig for at de VVS-tekniske installasjoner utføres i henhold til NS 3420, dersom ikke annet er spesifisert. Tilbudet skal baseres på krav og spesifikasjoner definert i forespørselsdokumentene. Der ikke forespørselsdokumentene definerer krav eller løsninger skal tilbudet baseres på krav og anbefalinger i gjeldene standarder og veiledning (NS 3420 og lignende).

11 Side 11 Ansvar for inneklima Entreprenøren er ansvarlig for at det inneklima som er spesifisert i kravspesifikasjon og tabell 30A oppnås under de belastninger som er gitt under dimensjonerende forhold, tabelll 30B De klimatekniske installasjonenee skal i tillegg til å oppfylle kravene i PBL 2010 og denne kravspesifikasjon, også oppfylle kravene til Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen". Klimaytelsene vil bli målt ved dimensjonerende indre og ytre belastninger i løpet av garantitiden. De parametere som vil bli målt er angitt i kravspesifikasjonen. Dersom de angitte kravene til inneklima og funksjoner ikke tilfredsstilles, skal entreprenøren omgående utbedre forholdene. Dersom entreprenøren ikke er i stand til å utbedre forholdene, vil erstatning bli beregnet ut fra den kostnad som påregnes for å utbedre forholdene. Alternativt kan det være aktuelt å vurdere hvor stor del av det spesifiserte inneklima som er levert, og beregne erstatning ut fra dette. Rengjøring Tiltakshaver legger stor vekt på at ("Ren-Tørt-byggeprosess") blir fulgt. Alle installasjoner og arbeider skal følge overordnet prosedyre for totalentreprisen. Samtlige VVS-installasjoner skal være rengjort og fri for skader før ferdigmelding og overlevering. Krav til innvendig renhet i luftbehandlingsanlegget Anleggene skal utformes med tanke på å oppnå god luftkvalitet og godt inneklima. Det settes derfor strenge krav til utførelse og de produkter som blir benyttet i anlegget. Entreprenøren må derfor planlegge utførelsen og fremdriften av anlegget slik at optimal renhet i anlegget oppnås. Følgende generelle krav til renhet til innvendige luftberørte flater i ventilasjonsanlegget skal oppfylles. - Overflater etter filtrering F7 (kanaler, ventiler etc.): Støvdekkefaktor Maks. 3 %. Støvdekkeprosenten måles i henhold til retningslinjer fra Nordisk Rengjøringsprosjekt med BM- rom og Dustdetector og gel-tape analyse. Lydkrav Det settes krav til maksimalt støynivå fra de VVS-tekniske anleggene og til de enkelte omgivelsene. Entreprenøren er ansvarlig for at de lydtrykknivå som er spesifisert i kravspesifikasjonen og tabell 30A tilfredsstilles. De klimatekniske installasjonenee skal i tillegg oppfylle kravene i PBL Grenseverdier for forskjellige bygningskategorier skal tilfredsstille NS 8175, Lydforhold i bygninger.

12 Side 12 Lydnivå utendørs skal tilfredsstille kap. 9.6, Tab. 38, klasse A. Ferdigmelding og overlevering Før overlevering skal entreprenøren oversende skriftlig ferdigmelding for sine arbeider. Følgende dokumentasjon skal følge ferdigmeldingen: - Protokoll fra kontroll av fysisk ferdigstillelse (generell kontroll) alle anleggstyper. - Protokoll fra tetthetsprøving av luft- og varmesystemer. - Protokoll fra innregulering av luftsystemer. - Protokoll fra innregulering av automatikkanlegg. - Protokoll fra funksjonskontroll (egen kontroll) alle anleggstyper. - Lydmålinger. - Drifts- og vedlikeholdsinstruks. - Brannteknisk dokumentasjon. - "Som bygd"-tegninger - Opplæringsplan - Dokumentasjon fra støvdekkekontroller Garantier For garantier i garantitiden gjelder generelle bestemmelser for totalentreprisen. NB! Garantitiden for VVS-anleggene starter etter ferdig prøvedriftsperiode. Rigg og drift Alle nødvendige ytelser for rigg og drift for gjennomføring av entreprisen skal inngå. For øvrige vises til Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser. Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-installasjoner Bygningsmessige hjelpearbeider utarbeidelse av spesifikasjon for medregnes. Rigg og drift samt kap.38 Bygningsmessige hjelpearbeider. Elektriske hjelpearbeider for VVS-installasjoner El. - tekniske hjelpearbeiderr skal inngå i totalentreprisen. skal inngå i totalentreprisen. Alt prosjekteringsarbeid og nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for entreprisen skal Alt prosjekteringsarbeid, inklusive utarbeidelse av beskrivelse og skjemategninger for nødvendige elektrotekniskee hjelpearbeider for entreprisen skal medregnes.

13 Side 13 Brannteknisk dokumentasjon VVS-entreprenøren skal utarbeide komplett brannteknisk dokumentasjon for egne anlegg. All brannteknisk dokumentasjon skal samles av totalentreprenør i henhold til fellesbestemmelser for entreprisen. Prøveperiode Det skal medregnes en prøvedriftsperiode på 3 måneder fra ferdigstillelse av anleggene og frem til overtakelsesforretning. I prøveperioden skal entreprenøren bl.a. foreta driftskontroller og målinger som dokumenterer korrekt drift av anleggene. Entreprenøren skal i prøveperioden føre loggbok og utarbeide statusrapporter for anleggene. Entreprenøren skal hver 14. dag i prøveperioden oversende måleprotokoller/dokumentasjon fra kontrollmålingene til tiltakshaver. Målinger og driftsdokumentasjon skal i størst mulig grad dokumenteres via logger og utskrifter fra SD-anlegget. Service i reklamasjonstiden (opsjon) For samtlige tekniske anlegg skal entreprenøren inkludere/medregne serviceavtale/servicearbeider for reklamasjonstiden på 5 år. Forbruksmateriell holdes utenfor. Serviceomfang skal være i henhold til ytelser i FDV-instruks. Prisen er opsjonspris og tiltakshaver forbeholder seg retten til å kunne trekke denne ut av tilbudet. Tiltakshaver forbeholder seg også retten til å kunne avbryte serviceavtalen etter ett eller to år. Tilbudsprisytelsen skal da reduseres med tilsvarende beløp på 2/3 eller 1/3 av oppgitt postpris. Sum: (føres ikke til sum) Kontroll, prøving Kvalitetssikring Entreprenøren skal ha et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem, og fremlegge kvalitetsplan for prosjektet. Overordnet system utarbeides av totalentreprenøren. Komponentkontroll Entreprenøren skal føre kontroll hensyn til skader og mangler. Tetthetsprøving av rørnett over utstyr og alle komponenter som skal leveres byggeplass med Samtlige rørledninger skal tetthetsprøves i henhold til NS EN 1610 og NS Det forutsettes også at anvisningene i Prenøk 8.4 Trykkprøving av røranlegg følges.

14 Side 14 Tetthetsprøving av kanalnett Entreprenøren skal utføre tetthetsprøving av kanalanlegg og aggregater. Alle anleggskomponenter med krav til tetthet skal trykkprøves etter at disse er ferdig montert. Prøvene skal utføres i henhold til NS Anlegget skal tilfredsstille tetthetsklasse B. For tetthetsprøver fremlegges protokoll i henhold til SINTEF/BYGGFORSK-anvisninger. Innregulering av ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at anleggene enkelt og nøyaktig kan innreguleres. Rengjøring, igangkjøring, målinger og innregulering skal utføres i henhold til Fellesnordiske retningslinjer. SINTEF/NBI-anvisninger. Ved innregulering skal alle dører, vinduer, porter etc. være lukket. Innregulering av luftmengder skal utføres med toleransekrav 0/+10 %. Toleransene er oppgitt i forhold til prosjekterte verdier og er inkl. målefeil. Etter at anlegget er ferdig innregulert skal alle reguleringsspjeld låses. Alle målepunkt skal nummereres og merkes på kanalnettet. Målepunkt anvises på tegninger og angis i måleprotokoll. Tegningene skal inngå i drifts- og vedlikeholdsinstruks sammen med protokoll i henhold til SINTEF/BYGGFORSK-anvisning. Det presiseres at innregulering skal utføres i god tid før ferdigstillelse og innreguleringsprotokoller skal oversendes byggherren for kontroll min. en uke før ferdigstillelse. Manglende protokoll eller feil ved protokollen kan medføre at bygget ikke overtas av byggherren. Lydmålinger Intern lyd: Lydtrykknivået i oppholdssonenee i bygget skal kontrolleres av entreprenør før ferdigstillelse. Det forutsettes at målingene gjennomføres og dokumenteres i henhold til NS Kravspesifikasjonene, tabell 30A, angir lydkrav i form av NR-kurver. I tillegg til angitte NR-krav gjelder kravet om at db(a)-verdi skal ligge maksimalt 5 db over angitt NR-kurve. Det godtas at den overveiende del av målingene foretas som db(a)-målinger, med kontroll av frekvensfordelingen på et begrenset antall målesteder, eller der hvor spesielle forhold tilsier kontroll av frekvensfordelingen. Ekstern lyd: Entreprenøren er ansvarlig for at myndighetenes krav til maksimal støy fra byggets tekniske installasjoner til omgivelsene tilfredsstilles.

15 Side 15 Entreprenøren skal foreta lydmålinger på tilliggende bygningsfasade. Protokoll over lydmålinger skal utarbeides og vedlegges drifts- og vedlikeholdsinstruks. Funksjonskontroll/Innregulering av automatikkanlegg Entreprenøren skal igangkjøre, innregulere og funksjonskontrollere alle VVS-anlegg med tilhørende automatikksystemer. Prøvene skal omfatte: Funksjonskontroll, automatikk og VVS-systemer. Kontroll og dokumentasjon av alle innstilte verdier. Kontroll av motorvern. For innregulering og prøving utarbeides protokoll i henhold til NVEF's norm for overleveringsrutiner. Etterkontroll av inneklima / luftfuktighet I garantitiden vil det bli kontrollert at romklima er innenfor de oppsatte grenser ved dimensjonerende belastninger. Sommertilstand I enkelte utvalgte rom vil det bli foretatt fullstendig inneklimakontroll. Følgende parametre vil bli kontrollert i oppholdssonene: - Ventilasjonsluftmengde - Lufthastigheter - Operativ temperatur - Co 2 -målinger Vår-/høst-tilstand I vår- eller høstperioden, når de ytre belastningene varierer meget over døgnet, vil man måle variasjonen i operativ temperatur over arbeidsdagen. Vintertilstand Ved dimensjonerende utetilstand om vinteren (eller så nær dette som praktisk mulig), vil man måle variasjonen i operativ temperatur over arbeidsdagen. Dokumentasjon Dokumentasjon ved tilbud For de VVS-tekniske anlegg skal følgende dokumentasjon fremkomme i tilbudet: - Komplette utfylte prisskjemaer.

16 Side 16 - Tilbudt toppsystem for SD-anlegget. Angivelse av størrelse og plassering av tekniske installasjoner, sjakter, luftinntak, avkast, samt traseer for hovedføringer. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det viste tekniske rom kun er en illustrasjon. Dersom ytterligere behov ikke er angitt, overtar entreprenøren ansvar for at de viste tekniske arealer, sjaktstørrelser og frie høyder over himling er tilstrekkelig for entreprenørens montasje, samt kostnader knyttet til eventuelle endringer på bygget. - Entreprenøren er ansvarlig for at tekniske arealer, sjaktstørrelser og frie høyder over himling er tilstrekkelig for entreprenørens montasje. Dokumentasjon ved overlevering. Før ferdigstillelse skal entreprenøren ha oversendt dokumentasjon som tidligere angitt. "Som-bygd"-tegninger skal foreligge for alle installasjoner i henhold til virkelig utførelse ved ferdigstillelsen. Tegningene skal merkes "Som bygd", dateres og signeres. I tillegg skal tegningene overleveres på DVD med dwg- og pdf-filformat. Forvaltning, drift og vedlikehold Entreprenøren skal levere komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks for alle anleggg som inngår i entreprisen. Instruksen skal utarbeides i henhold til NS Instruksene skal utarbeides i 2 eksemplarer, hvor hvert eksemplar skal bestå av en elektronisk og en papirutgave. Opplæring Entreprenøren skal medregne tid for nødvendig opplæring av driftspersonell og brukere. Under opplæring skal gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsinstruks inngå. Prosjektering Entreprenøren er ansvarlig for alt nødvendig prosjekteringsarbeid for de VVS-tekniske installasjonene. Prosjekteringen skal utføres av firma med sentral godkjenning iht. Plan- og bygningsloven for dette prosjektets tiltaksklasse. All tegningsproduksjon skal utføres på 3D-DAK. Filformat ved kommunikasjon mellom prosjekterende skal være dwg og/eller ifc. Entreprenøren har, i samarbeid med sin planlegger, det fulle ansvar for all nødvendig prosjektgranskning i prosjekterings- og byggefasen, og er videre ansvarlig for at de angitte klima-, komfort- og funksjonskrav overholdes i det ferdige produkt/bygg. Eventuelle forandringer i byggeperioden som følge av tilleggsbestillinger, skal oppfylle rammebeskrivelsens krav.

17 Side 17 Prosjekteringsmateriale, tegninger, detaljtegninger, tekniske spesifikasjoner etc. skal oversendes tiltakshaver til orientering i god tid før materialet skal benyttes på byggeplass. Dette forhold fritar ikke entreprenøren fra å ha det totale og absolutte ansvar for prosjekteringen. Planleggingsarbeidet skal følge prosjektets til enhver tid gjeldende fremdriftsplan. Entreprenør, eller dennes planlegger, skal delta i følgende møter i de omfang prosjektet krever dette: o o o o Prosjekteringsmøter Tekniske prosjekteringsmøter Koordineringsmøter Møter med byggherre og brukere Dersom det fremkommer ønsker om installasjoner som ikke omfattes av denne kravspesifikasjonen, skal entreprenør/planlegger utarbeide endringslister for disse arbeidene. Byggherren forutsetter at entreprenør og/eller dennes planleggere engasjerer seg i prosjektet og utarbeider forslag til løsninger som byggherren er tjent med. Videre presiseres det at entreprenøren må koordinere sine arbeider og installasjoner internt i totalentreprisegruppen, samt mot byggherre. Tekniske installasjoner må ikke prosjekteres eller monteres lavere enn hva byggherren godkjenner i de ulike arealer. Se for øvrig kapittel 8 Beregninger Det skal utarbeides: - Luftmengdeberegninger - Dokumentasjon av termisk komfort - Lydberegninger av tekniske installasjoner med hensyn til internt og eksterntt lydnivå - Trykkfallsberegninger for kanalanlegg Tegninger I prosjekteringen inngår utarbeidelse av plantegninger og skjemategninger i målestokk 1:50, samt detaljtegninger av tekniske rom, føringssoner for rør og kanaler, sjakter etc. Snitt tegninger skal utarbeides over alt hvor plantegning ikke gir klart bilde av anleggets oppbygging. Tegningsleveranser skal følge gjeldende fremdriftsplan for prosjekterings- og byggearbeider. På tegningene skal angis: - Kanal og utstyrsdimensjoner

18 Side 18 - Kapasiteter og luftmengder. (Angis på alle skjemategninger og på plantegninger for hovedføringer på etasjeplan, i sjakt og i teknisk rom) - Utstyrs- og komponentnummer i henhold til nummersystem Tegninger som skal benyttes som arbeidstegninger på byggeplass skal være tydelig merket med "ARBEIDSTEGNING". Tegninger skal oversendes tiltakshaver etter hvert som de utarbeides eller revideres. Flytskjema og funksjonsskjema I prosjekteringen inngår utarbeidelse av flytskjema for de ulike anleggstyper og systemer. Videre skal det lages funksjonsskjema og funksjonsbeskrivelse for alle VVS-tekniske systemer. Følgende skal fremgå: - Styrings-, regulerings-, alarm- og forriglingsfunksjoner. - Komponentnummerering i henhold til definert, felles identifikasjonssystem. Identifikasjonssystem merking Merking av VVS-anleggene skal utføres iht. felles merkesystem som skal bestemmes av byggherre på et senere tidspunkt. I tilbudet skal det medregnes merking iht. TFM, Tverrfaglig merkesystem for bygninger. Merking Hvert merkested skal i klartekst beskrive type komponent, eller destinasjon. Hvor det er nødvendig medtas også opplysninger om trykk, temperatur eller lignende Alt utstyr og alle installasjoner med betydning for funksjon og drift av anleggene skal merkes. Funksjonsskjema, systemskjema angi sifferkode. På rør og kanaler anbringes merkene ved ventiler, avgreninger, gjennomganger i tak, gul og vegg. ved teknisk utstyr, og ellers hvor det er nødvendig for å oppnå god oversikt over anlegget. Merking av anlegg og komponenter Praktisk utforming mht. skilttyper, skriftstørrelser etc. a) Skiltene skal være hvite, gravert med sort fet tekst. (1 mm tykk for høyde 7 mmm og 1,2 mm for høyde 9 m.) Skiltstørrelser er oppgitt som standardmål (minimum). Ved spesielle tekster vil skiltet naturlig bli større. b) For mindre komponenter så som følere, termostater, etc.: 95 x 30 mm skrifthøyde 7 mm. Tekst eks.: og plantegninger vil angi hvilke komponenter som skal merkes og

19 Side 19 TEMPERATURFØLER `+H= TF401 c) For større komponenter med spesielle data som før oppgis, så som pumper, tanker, eksp.kar etc. med opplysninger om kapasiteter, trykk, temperaturer, volum, spenning etc.: Tekst eks.: VARMEVEKSLER VANN/VANN Kapasitet 500 kw +H= LV401 d) For hovedkomponenter/system, så som ventilasjonssystem, kjølesystem, nødstrømsystem, kjeler etc.: Tekst eks.: EL. ELEMENTKJEL KAPASITET 500 kw MAKS. DRIFTSTRYKK 8 BAR SPENNING 400 VOLT +H= IO401 e) Kanaler og rørføringer merkes med system FLO-CODE i farger etter standard. Teksten skal være helt sort og med trykkerikvalitet. Merkene forsynes med tekst som forteller om: MEDIUM SYSTEM NR. OMRÅDE SOM BETJENES f) Det bemerkes at hver siffergruppe i komponentkoden skilles fra hverandre med punktum. Der entreprenøren er i tvil om tekst, utforming eller festemetode, skal byggeleder kontaktes. Krav til inneklima Klima- og komfortkrav I tabell nr. 30A er angitt krav til termisk inneklima og tillatt maksimalt lydnivå fra samtlige tekniske installasjoner. NB! De oppgitte ventilasjonsluftmengder er minimums friskluftsmengder. Om nødvendig skal supplering ut over angitt minimumsmengde medregnes dersom dette er nødvendig for å tilfredsstille oppsatte klimakrav.

20 Side 20 De oppsatte krav i tabell nr. 30A skal kunne opprettholdes ut fra de forutsetninger som er gitt i lengder ned under Dimensjonerende forhold og tabell 30B. Dette legges til grunnn for tilbudsgivningen. Definisjoner og krav Følgende definisjoner legges til grunn ved prosjektering, utførelse og etterkontroll: Operativ temperatur: Kravet til operativ temperatur gjelder i området som i henhold til SINTEF/BYGGFORSK-blad G er definert som oppholdssone. Oppholdssone: Definer es i henhold til SINTEF/BYGGFORSK-blad G Lufthastighet: Maks. krav gjelder lufthastighet i oppholdsrom. Lufthastighet er definert som middelhastighet over en 3 minutters periode. Lufthastigheten er oppgitt for maks. og min. operativ temperatur som øvre og nedre grense. Max. lufthastighet mellom disse yttertemperaturer defineres på en rett linje mellom angitte grenser. Friskluft: I tabell defineres minimums friskluftsmengde som m 3 /h for henholdsviss pr. person pr. enhet eller pr. m 2 gulvflate. Byggeforskriftenes og Arbeidstilsynets krav til friskluftsmengde skal alltid være ivaretatt. Forurensningskonsentrasjon: Angir maksimal CO 2 -konsentrasjon i ppm. Lydnivå: Angir maksimalt tillatt lydtrykknivå (NR-kurve) fra samtlige byggtekniskee installasjoner i ulike typer rom/arealer. Kravene gjelder i etterklangsfelter og for rommets virkelige utforming, men uten personer. Strålingsasymmetri: Defineres iht. SINTEF/BYGGFORSK-blad G Maks. 4 o C for varm flate og 8 o C for kald flate. Dimensjonerende forhold 1. Dimensjonerende utetilstand Sommer: Som dimensjonerende utetilstand skal det regnes med 3 påfølgendee døgn med skyfri himmel og følgendee temperaturer: Maks. temperatur Relativ fuktighet +25 o C (kl ) 50 % RH Døgnmiddeltemperatur +20 o C Vinter: Som dimensjonerende utetilstand skal regnes med 5 påfølgende døgn med følgende forhold. Temperatur Vind 20 o C 3 m/s

21 Side Operativ temperatur Sommer: Maks-verdi angir tillatt maksimal temperatur ved arbeidstidens sluttt (v/dimensjonerendee utetemperatur). Min-verdi angir tillatt minimumstemperatur ved arbeidstidens begynnelse. Glidning utover maks. verdi aksepteres iht. krav og retningslinjer i PBL og Arbeidsmiljøloven. Vinter: Min-verdi angir krav til min. temperatur som skal kunne holdes ved dimensjonerende utetemperatur og uten medregning av interne varmebelastninger. Maks-verdi angir maksimal verdi for reguleringsområdet. 3. Bruktstid For samtlige arealer: Intern varmebelastning Oppgitte verdier intern belastning dekker: - personalbelastning - teknisk utstyr NB! Oppgitte verdier må kvalitetssikres med tiltakshaver før detaljprosjektering for alle rom. Fra lys medregnes varmebelastning fra det utstyr som er installert. Eksterne belastninger fremskaffes av entreprenørene i henhold til byggets utforming. Eksterne belastninger legges til de angitte interne belastninger ved dimensjonering, slik at angitte krav til romklima overholdes. Klimaberegninger koordineres med de byggets faktiske system/installasjoner for solavskjerming. 5. Driftsikkerhet og vedlikehold Tekniske anlegg skal utformes for størst mulig driftssikkerhet. Vedlikeholdsintervall skal ikke for noen deler av anlegget være hyppigere enn 2 ganger pr. år. Alt utstyr skal være montert slik at service og vedlikeholdsarbeide kan utføres med god tilgjengelighet. Levetid for tekniske anlegg skal generelt dimensjoneres for 15 år ved definerte driftstider.

22 Side 22 TABELL 30 A KRAV TIL INNEKLIMA ROMTYPE Operativ temperatur 3) Lufthastighet Luftfukt. Maks. % RF Friskluftsmengde min. pr. m 2 og/eller pr. person/enhet 1) Lydtrykk nivå i etterklang feltet Maks. NR. Anm. Min. C Maks. C 20 C maks. m/s 25 C maks. m/s m³/h Kontor ,15 0,20-12 pr.m 2 30 Kjøkken Garderobe Hvilerom Lekerom Arbeidsrom ,15 0,20-0,20 0,25-0,15 0,20-0,15 0,20-0,15 0,20-18 pr.m 2 / 40 m 3 /pers 15pr.m 2 15pr.m 2 20pr.m 2 20pr.m Personalrom WC ,15 0,20-0,20 0,25-20pr.m 2 /40 m 3 /pers 100 pr. enhet ) Vaskerom ,20 0, pr. enhet 35 2) Tørk - 75 pr. enhet 35 2) 1) Generelt krav for samtlige arealer. Maks Co 2 konsentrasjon: 800 ppm. 2) Bare avtrekk, overstrømning fra tilliggende rom 3) Ved sommerforhold og temperaturen ute overstiger 23 C aksepteres en maksimal innetemperatur 1 C høyere enn utetemperaturen.

23 Side 23 TABELL 30 B INTERNE BELASTNINGER ROMTYPE Lys W/m 2 Personer W/pers. Maskin o.l inkl. datautstyr W/m 2 Antall personer pr. rom Anmerkninger Kontor 1) Kjøkken 1) Garderobe 1) Hvilerom 1) Lekerom 1) Arbeidsrom 1) Personalrom 1) WC 1) Vaskerom 1) Tørk 1) ) 90 1) 1) Lys: Reell intern belastning i kontrolleres på bygget SUM KAP. 30: kr.

24 Side SANITÆRANLEGG Alle installasjoner skal utføres iht. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Sanitæranlegget skal omfatte alle nødvendige installasjoner for å betjene arealene slik det fremgår av forespørseldokumentene. Sanitæranlegget som omfattes i dette prosjektet er nødvendige avløpsanordninger for drenering av vann fra varmepumpe og ventilasjonsanlegg. Ledningsnett over grunn Det skal medregnes alle nødvendige rørføringer og tilhørende komponenter over grunnen for håndtering av: - Spillvann/avløp inkl. sluk fra ventilasjonsaggregat og varmepumpesystem. Det skal benyttes vannskadesikrede løsninger i henhold til PBL 2010 og NBI-Håndbok nr. 42 "Rør og våtrom". Merking, innregulering og overlevering Merking Samtlige rørledninger skal merkes, som angitt i generelle bestemmelser. Prøving Anleggene skal prøves slik at kravspesifikasjoner tilfredsstilles. Overlevering og instruksjoner. Overlevering og instruksjoner utføres iht. generelle bestemmelser. 32 VARMEANLEGG ( opsjo on) Det ønskes opsjonspris på følgede: I barnehagen ønskes det å installeres luft-til-luft varmepumpe med felles utedel og tre separate innedeler som forsyner hver av de to avdelingene samt fellesareal/kjøkken. Varmepumpen skal fungere som et grunnlast for oppvarming. Eksisterende ESWA takvarme og skal fungere som supplement ved ekstra varmebehov. Utedelen skal plasseres på loft over tilbygg (lager/oppstillingsplass for vogner). Det skal etableres nødvendig åpning i gavlvegg for tilstrekkelig luftsirkulasjon rundt varmepumps utedel samt enkel tilkomst for inspeksjon, service etc. Åpningen i veggen skal etableres med hengslet rist/spileverk som sikrer god luftsirkulasjon samt god beskyttelse mot inntrengning av vann. Forslag til løsning og utforming skal godkjennes av byggherre.

25 Side 25 Rørføringene til varmepumpens innedeler skal legges skjult, fortrinnsvis på loft. Ledningsnett Rør for kuldemediesirkulasjon skal utføres av kobber. Det skal medregnes komplett røranlegg for anlegget. All klamring av kalde rør utføres med isolerte rørklammer. Rørnettet skal trykkprøves ved iht til gjeldene regelverk. Rørene skal legges slik at rørforlengelser på grunn av temperaturvariasjoner kan utlignes, alternativt må det medtas nødvendig antall kompensatorer og fastpunkter. Utstyr Det skal medregnes komplett luft-til-luft varmepumpe med tre separate innedeler og felles utedel. Det medregnes komplett montasje. Anlegget skal ha komplett intern regulering. Gjennomsnittelig COP skal minimum være 3. Hver av innedelene skal minimumm yte 3,5kW varmeeffekt til rommet ved utetemperaturer ned til -10 grader C. Lydkrav iht til krav i generell del og innendørs og utendørs forhold. Varmepumpen som skal være tilpasset bruk i aktuelt klima på stedet. Fabrikat skal være av anerkjent merke. Isolasjon Ledninger, ventiler og utstyr i varmeanlegget isoleres med isolasjon, type Armaflex eller tilsvarende. For synlige rørledninger skal isolasjonen utføres med utvendig mantel av plast. Isolering av rørledninger med fare for kondens skal utføres diffusjonstett. Innregulering og overlevering Prøving og innregulering Anlegget skal prøves og innreguleres slik at kravspesifikasjoner tilfredsstilles Overlevering og instruksjoner automatikk. Hver innedel skal ha eget styretablå for individuell Overlevering og instruksjoner utføres i henhold til generelle bestemmelser. Sum: (føres til hovedskjema)

26 Side LUFTBEHANDLINGSANL LEGG Barnehagen skal ha nytt balansert ventilasjonssystem. Anlegget skal etableres på loft over avdelingene. Eksisterende avtrekksvifter, kanaler og tilhørende utstyr skal demonteres og fjernes. Luftbehandlingsanlegget skal omfatte alle nødvendige installasjoner for å betjenee berørte arealer i henhold til krav til inneklima og kravspesifikasjon. Det skal monteres avtrekksventiler og tilluftsventiler/tilluftsenheter i hvert enkelt rom. I underordnede rom som WC, lager, VF kan overstrømning fra tilliggende arealer benyttes. NB! I taket er det i dag etablert ESWA takvarme. Dette må hensyntas ved montasje av utstyr i himlinger. Det skal leveres luftbehandlingsanlegg med tilpasset aggregatoppdeling iht. bygningens ulike funksjoner og behov. Roterende gjenvinner skal benyttes. Aggregatet skal ha frekvensstyrtee vifter. Ventilasjonsanleggene skal ha en maks. SFP-faktor på 2,0. Følgende separate systemer skal minimum medregnes: Plan 1 (hele bygget) Sikring mot branntilløp og spredning av brann/branngass, seksjonering og plassering av ev. brannspjeld skal utføres iht. TEK og REN. Luftbehandlingsanlegget skal ikke brukes til oppvarming av bygget, og det skal utformes for maksimal utnyttelse av uteluftens kjøleeffekt. Oppdeling av aggregater og utstyr må tilpasses byggets muligheter for inntransport. Nødvendige tiltak for å sjaue inn utstyr skal medtas. Ventilasjonsaggregatet skal plasseres på loft. Det skal etableres nødvendige bygningsmessige konstruksjoner som kreves for å montere aggregatet tilhørende kanalsystem. Ventilasjonsprinsipp: Alle rom skal ventileres ved hjelp av balansert ventilasjon, dvs. med tilluft og avtrekkprosjektert som like mengder og innregulert mest mulig likt. Ventilering ved hjelp av avtrekk kombinert med overstrømning fra andre rom ( undertrykkventilasjon ) skal brukes for urene rom, hvor det er/kan være viktig å motvirke at forurenset luft lekker ut. Eksempler på slike rom er WC, lager etc. I rom med kun avtrekk skal det opprettes overstrømningsventiler/spalter. Hver avdeling/seksjon i bygget skal ha luftbalanse.

27 Side 27 Det skal monteres CO 2 sensorer i hver hovedavdeling med tilknytning mot SD-anlegget for avlesing og logging. Driftstider skal kunne varieres noe, uten at det går ut over dimensjoneringen av anleggene. Eneste konsekvens ved forandring av driftstid skal være energi- og effektforbruket. Driftstiden skal kunne endres fra SD-anlegget. Anleggene skal utformes slik at de oppfyller krav til lavt energiforbruk til både viftedrift og oppvarming/kjøling av luft. Ettervarming skal skje ved hjelp av elektrisk varmebatteri. Aggregater og hovedkanaler skal dimensjoneres for 10 % reservekapasitet Kanalanlegg Kanaler Det legges frem kanalnett for betjening av samtlige arealer. Det skal primært benyttes sirkulære spirokanaler. Kanalnettet skal prosjekteres og produserer lite egen støy. Kanaler skal være rengjort for fett og olje etc. før de monteres. Samtlige kanaler skal være plombert under lagring på byggeplassen. Alle åpne kanallengder tildekkes straks etter montasje. Det vil ikke være tillatt å bruke vinkelkutter/ /-sliper for kutting av kanaler. Kanalnettets montasje, utførelsee og plassering må ikke føre til at bygningskonstruksjonens lydisolasjonsegenskaper reduseres. For dimensjoner på hovedkanaler opp til ø200 mm skal det ved avgreninger benyttes T-rør. Påstikk på større kanaler, skal utføres med TST. Hulltaking på hovedkanal foretas etter oppmerking av avgreningsdetaljens utvendige mål, hvoretter hullet klippes 2 cm innenfor oppmerkingen. Montasjen utføres nøyaktig, slik at alle kanalstrekk er rette og parallelle og alle vertikale kanaler i lodd. Kanaler monteres hvor ikke annet er angitt, så tett opp til dekker og dragere som mulig. Kanalene utføres etter NS-EN 1505 og 1506 og platetykkelse iht. NS Skjøtemetoder: Kanalskjøter skal utføres med gummipakning. Separate avtrekkskanaler som føres ut over tak/vegg for spesialavtrekk skal medregnes. Avkast utformes slik at innsugning av avkastluft i friskluftinntak ikke kan forekomme. Tetthet utføres slik at det skaper lite trykkmotstand, er lett å innregulere og

28 Side 28 Alle kanaler, kammer, deler, aggregater etc. skal ha tetthet iht. NS 3420 tetthetsklasse B. Kanaler, detaljer og ventilasjonsutstyr skal trykkprøves. Seksjonsvis trykkprøving må forutsettes. Prøvinger utføres før isolasjonsarbeidene påbegynnes og før kanaler innkles i sjakter, himlinger etc. Entreprenøren varsler byggeleder nå trykkprøving kan foretas. Fester og oppheng Opphengsanordninger, stativer, stålkonstruksjoner etc. skal generelt være av galvanisert utførelse, og forelegges tiltakshaver til godkjennelse før montasjen. Patentbånd godkjennes ikke. All opphenging av kanaler og utstyr i forbindelse med ventilasjonsanlegget utføres av ventilasjonsentreprenøren. Lydfeller Kanaler utformes med nødvendige lyddempere for å tilfredsstille de definerte lydkrav. Lyddemperne skal være utført med lydabsorberende element av mineralull med fiberduk som hindrer fiberslipp, samt kapsling av forsinket stål. Ved hastigheter over 5 m/s skal lydfellene i tillegg ha perforert innerplate, samt avtrapping av baffelender for redusert trykkfall. Renseluker I kanalnette monteres renseluker slik at kanalnettet inkl. ventiler kan rengjøres i hele sin lengde. Renhet i kanalnettet Krav til renhet i luftbehandlingsanlegget er beskrevet i generell del. Krav gjelder både i byggeperioden og som sluttkrav til ferdig anlegg. Det vil bli utført støvdekkekontroller i byggeperioden. Samtlige kanaler, deler og utstyr skal beskyttes mot tilsmussing både under lagring på byggeplassen og etter montasje. Alle åpninger i anlegget skal tildekkes straks etter montasje. Ventilasjonsentreprenøren er ansvarlig for å tilpasse sin framdrift slik at montasjen ikke foregår i områder hvor det samtidig utføres arbeid hvor det genereres støv. Anlegget kan bli forlangt demontert og rengjort for ventilasjonsentreprenørens regning dersom dette ikke blir utført tilfredsstillende. Daglig kontroll vil bli utført av byggeleder. Luftinntakskammer Luftinntaksdeler som kan bli utsatt for fuktighet skal utføres iht. til følgende retningslinjer: Luftinntaket skal isoleres med 50 mm islasjonsplate innvendig. Isolasjonsplatene skal ha overflaten behandlet/belagt med langtidsbestandig duk mot fuktighet etc.). Ingen åpne mineralulldeler skal være eksponert mot luftstrømmen. Luftinntaket skal ha perforert stålplate på innsiden av isolasjonen. Gulvet i kammeret skal utføres i tett rustfri stålplate. Den rustfrie, tette platen "trekkes" 40 cm opp på sideveggene i kammeret.

29 Side 29 I bunnen av luftinntaket skal monteres sluk/avløp. Kammeret skal utformes med fall mot sluk. I inntakskammeret skal det monteres isolert inspeksjonsluke. Luftfordelingsutstyr Nødvendig luftfordelingsutstyr skal medregnes. Luftinntak Utvendige installasjoner for luftinntak og avkast tilpasses arkitektur. Plassering og utforming skal godkjennes av tiltakshaver. Luftinntak utføres slik at det kommer minst mulig snø/fuktighet inn i ventilasjonsaggregatene. Luftinntaksrister skal utføres med vertikale lameller med varmeelement som type USL fra Halton a/s, Wide el.tilsvarende. Tillufts- og avtrekksventiler Generelt vil det bli stilt strenge kvalitetskrav til tilluftsventilene i anlegget. Alle ventiler må være tilpasset bruk i aktuell romtype og egnet for barnehager. Det skal velges ventiler som ikke skaper unødvendig stor trykkmotstand. For samtlige ventiler skal det med tilbudet vedlegges komplett relevant teknisk dokumentasjon som dokumenterer kastelengder, sonelengder etc. Alle ventiler skal ha lav nedsmussingsgrad og være lette å rengjøre. Lydeffektnivået fra ventilene må tilpasses kravene til totalt støynivå i de enkelte rom. Plassering av ventiler i vegger og tak må koordineres med øvrige installasjoner i bygget. Det skal tas spesielle hensyn til plassering av ventiler slik at trekk ikke skaper problemer for normal bruk av arealene. Ventiler for fortrengningsventilasjon Ved bruk av fortrengningsventilasjon skal det primært benyttes ventiler for montasje i tak. Dersom det benyttes utenpåliggende veggventiler, skal det medtas avdekningsfront opp til himling. Frontplaten skal ha en materialtykkelse på min. 1 mm. Følgende tekniske minstekrav skal tilfredsstilles: Luftmengde m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h > 2000 m 3 /h Nærsone L 0.2 ΔT=3K Målt uavh. av høyde o/gulv 0,7 m 1,4 m 1,5 m 1,8 m 2,0 m 2,5 m Maks Trykkfall 20 Pa 20 Pa 20 Pa 20 Pa 20 Pa 25 Pa

30 Side 30 Ventiler for omrøringsventilasjon. Spredningsmønster, sonelengder og kastelengder må tilpasses for de rom som ventilene skal monteres i. Følgende tekniske minstekrav skal tilfredsstilles: Ventilenes kastelengde (L 0.2 ) skal justeres slik at kastelengden blir lik avstanden til motstående vegg(er). Maks. hastighet i oppholdssonen skal være 0.2 m/s ved en undertemperatur på tilluften på 10 o C. Maks. hastighet i oppholdssonenn skal være 0.15 m/s ved en undertemperatur på tilluften på 5 o C. Der luftoppvarming benyttes skal det leveres ventiler med variabel kastelengde og motorstyring som kompenserer for varierende innblåsningstemperatur. Kontrollventiler Kontrollventiler skal leveres med ramme og pakning i lakkert stål. Spjeld Reguleringsspjeld skal ha måleuttak. Eventuelle brannspjeld skal ha reset på utsiden av kanalen. Luftbehandlingsutstyr For sentral luftbehandling i tekniske rom skal det medregnes alt nødvendig utstyr. Luftbehandlingsaggregater Det skal benyttes ventilasjonsaggregater sertifisert av anerkjente ordninger som for eksempel Eurovent eller lignende. Aggregater skal tilfredsstille krav gitt i NS-EN 8886 Ventilasjon i bygninger - Luftbehandlingsaggregater. Følgende krav skal tilfredsstilles. Mekanisk styrke i aggregatkapsling Tetthet i kapslingen Tetthet i filterinnfestingen Aggregatkapslingens varmeisolering, U-verdi Aggregatkapslingens varmeisolering, kuldebroer Klasse 1A Klasse A k<1 % Klasse T3 Klasse TB3 Ventilasjonsaggregat med vifter, batterier mv. skal dimensjoneres med en reservekapasitet på 10 %. (El. kabler til motorer til vifter, pumper mv. skal dimensjoneres med en reservekapasitet på 10 %.) Luftbehandlingsaggregater skal videre tilfredsstille følgende generelle spesifikasjoner:

31 Side 31 Aggregater oppbygget av rammeverk i valsede stålprofiler med brutt kuldebro og solide knekte hjørner uten skarpe kanter. Rammeverket kles med demonterbare paneler med tetting mot rammeverket med pakninger med doble lepper. Pakningen skal være mekanisk festet til panelene. Panelene skal være oppbygd med 50 mm mineralull (50 kg/m 3 ) og kledd med stålplater innvendig og utvendig med min. platetykkelsee 0. 7 mm. U-verdi min W/m 2 K. Midlere lydreduksjonstall R wm = 37 db. Utvendige plater og rammeverk skal utføres i galvanisert stål. Innvendige flater skal utføres i galvanisert stål, og tettinger av huset skal utføres med permanent elastisk fugemasse. Samtlige funksjonsdeler skal ha inspeksjonsmulighet/dører. Alle inspeksjonsdører skal være utført med solid sidehengsling. Lukke- og låsesystemene skal være justerbare for å oppnå maksimal tetting. Aggregatdelene skal ha innvendig belysning med ferdig lagt kabel frem til koplingsboks på utsiden av aggregatet. Batterier, filter, varmegjenvinnere og vifter skal være utdragbare på skinner. Aggregater skal ha kammervifter. Hus og hjul i forsinket stål. Vibrasjonsdempernee skal ha ha min. 25 mm nedfjæring. Viftene skal frekvensreguleres og det skal leveres med frekvensomformere med hver vifte. Motor og vifte skal være lett tilgjenglig for service og ettersyn/utskiftning Motoren dimensjoneres for ytelser 10-20% over effektbehov på motoraksel. Følgende virkningsgrader skal gjelde: Roterende gjenvinner, min. 80%. Årsvirkningsgrad gj.snitt for alle systemer: min. 80% På tilluftside skal det monteres forfilter kvalitet F 7. Maks. luftmengde pr. filter (600 x 600) skal være 3000 m 3 /h. Det skal være kondenspanne i rustfritt stål under forfilter og inntaksspjeld, lagt med fall mot avløp. Omluftsføring tillates ikke, dvs. det skal ikke installeres omluftspjeld etc. Lekkasjen mellom avtrekk og tilluft i roterende varmegjenvinner skal være minst mulig. Dokumentasjon fra produsenten skal fremlegges. Elektrisk varmebatteri med effektregulering: Maks 1 o C pr. trinn. Laveste trinn skal være 25% større enn første faste trinn og skal triac-reguleres. Samtidig skal største trinn ikke være større enn 30% av totaleffekten. Gruppeinndeling må koordineres mot automatikkleveransen. Leveres med overhetningstermostat for automatisk gjeninnkobling og branntermostat. Kjølebatterier skal være tilpassett kjølemediet. Det skal være kondenspanne i rustfritt stål, lagt med fall mot avløp. Spjeld utføres i forsinket stål. Elektrisk styring. Stengespjeld skal ha motgående blad. Inntak og avkastspjeld skal ha tetthetsklasse 4. Lydfeller skal være utført med avdekning av mineralull med langtidsbestandig duk og perforert plate.