Byremo VGS Tilbygg. Vest-Agder fylkeskommune. Del II Kontraktsgrunnlaget. Rev. G

Transkript

1 Vest-Agder fylkeskommune Byremo VGS Tilbygg Del II Kontraktsgrunnlaget Rev. G

2 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 2 av 73 Dato Rev. Hensikt Utført: Kontr.: Godkj.: Første utgave. For gjennomgang MA A Lagt inn innspill fra fag MA B Lagt inn innspill fra fag MA C Revidert etter gjennomgang med RIE MA D Revidert etter gjennomgang med ARK MA E Revidert etter gjennomgang med PG MA PG/VAF F Revidert etter gjennomgang med PG MA G Revidert pkt og mrk. gul. VTT TS

3 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 3 av 73 Innholdsfortegnelse A. Generell del... 4 A.1 Innledning... 4 A.2 Kort om kontraktarbeidets omfang... 4 A.3 Organisasjon og entreprisemodell... 4 A.4 Dokumentliste... 4 B. Kontraktsbestemmelser... 4 B.1 Alminnelige kontraktsbestemmelser... 4 B.2 Spesielle kontraktsbestemmelser... 4 C. Tekniske krav... 7 C.1 Tekniske rammebetingelser... 7 C.2 Teknisk beskrivelse... 7 C.3 Tegninger og modeller C.4 Tekniske referansedokumenter D. Krav til byggeprosessen D.1 Administrative rutiner D.2 Kvalitetssikring D.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) D.4 Øvrige krav til byggeprosessen E. Frister og dagmulkter E.1 Frister E.2 Dagmulkter E.3 Fremdriftsplanlegging F. Vederlaget F.1 Prissammenstilling F.2 Regningsarbeider F.3 Påslag for side- og underentreprise F.4 Opsjoner F.5 Regulering G. Oppdragsgivers ytelser Vedlegg K-3.01 Hovedfremdriftsplan SHA-plan Seriøsitetskrav - VAF ZEB-rapport Branntegning Arkitekttegninger iht. tegningsliste VVS-tegninger eksisterende anlegg (18 stk)

4 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 4 av 73 A. Generell del A.1 Innledning Det er planlagt en utvidelse av Byremo videregående skole. Prosjektet skal oppfylle dagens krav til arealbruk og funksjonalitet, basert på funksjonsprogram for prosjektet. Bygningen skal legge til rette for nye og fleksible bruksmuligheter og være robust nok til å takle framtidige endringer. Bygget er planlagt som et null-utslipps-bygg der bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for CO 2 -utslippet fra drift og produksjon av byggematerialer (ZEB-OM). Bygget i seg selv skal holde passiv-hus-standard. A.2 Kort om kontraktarbeidets omfang Reguleringsmessige forhold Området er detaljregulert til veg og skoleområde. Planlagt aktivitet er i tråd med reguleringsplanen. Størrelse og omfang Samlet bruttoareal ny skoledel: 692 m2 (eks. teknisk rom i 2. etasje) Samlet bruttoareal ombygging /kantine: 264 m2 Samlet bruttoareal mindre ombyggingsarbeider: 20 m2 A.3 Organisasjon og entreprisemodell Kort om oppdragsgiver Oppdragsgiver er Vest-Agder Fylkeskommune. Prosjektleder er Morten Abrahamsen Entreprisemodell Prosjektet er organisert som en totalentreprise. Alle utførende og prosjekterende fag skal dekkes av tilbyder. A.4 Dokumentliste Se innholdsfortegnelse del I og del II. B. Kontraktsbestemmelser B.1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8407:2011 Alminnelge kontraktsbestemmelser for totalentrepriser» med følgende endringer og suppleringer: B.2 Spesielle kontraktsbestemmelser B.2.1 Byggherrens sikkerhetsstillelse (erstatter NS pkt. 7.3) Byggherren stiller ikke sikkerhet. B.2.2 Kontraktsmedhjelpere antikontraktørklausul (tillegg til NS pkt. 10) Nytt pkt Plikter

5 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 5 av 73 Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprenør og deres ansatte, eller ved bruk av lovlig innleid arbeidskraft. Byggherren kan bestemme at avtale om underentreprise med enkeltpersonforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft skal godkjennes skriftlig av byggherren. Byggherrens godkjennelse endrer ikke entreprenørens forpliktelser overfor byggherren. Entreprenøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Ved inngåelse av kontrakter om underliggende entreprise- og tjenesteforhold eller innleie av personell (heretter omtalt som underleverandører) skal entreprenøren innhente attest for skatt (skatt, forskuddstrekk, påleggstrekk, arbeidsgiveravgift) og attest for merverdiavgift fra underleverandører, jf. anskaffelsesforskriften 7-2 (3). Fra underleverandører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attester iht anskaffelsesforskriften. Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser, herunder at underentreprenører/ kontraktsmedhjelpere har oppfylt sine forpliktelser overfor skattemyndighetene. Dokumentasjonsplikten omfatter også underentreprenøren/den prosjekterende og dennes personell. En perm med ovennevnte skatteattester og HMS-egenerklæringer, skal til enhver tid finnes på byggeplass. Alle avtaler om underentrepriser/prosjektering skal inneholde likelydende bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på byggeplassen, eiendomsrett og andre rettigheter til kontraktarbeid og materialer og utførelse ved underentreprise/ kontraktsmedhjelper som i denne kontrakt. For øvrig skal nevnte avtaler ikke inneholde noe som reduserer byggherrens rett etter kontrakten. Byggherrens nektelse av å godkjenne entreprenørens valg av kontraktsmedhjelper gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. Nytt pkt Sanksjoner Brudd på entreprenørens plikt til å innhente skatteattester, gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende kontrakts-medhjelper med en annen kontraktsmedhjelper som kan fremlegge de aktuelle opplysninger. Det samme gjelder dersom opplysningene i skatteattester eller innhentet egenerklæring viser at underleverandør eller innleid personell ikke har oppfylt sine forpliktelser overfor skattemyndighetene og andre myndigheter. Omkostningene som følge av heving av underentreprenørs/kontraktsmedhjelpers avtale, skal bæres av entreprenøren. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans kontraktsmedhjelpere anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten per hverdag skal utgjøre én promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn NOK Mulkten skal betales i tillegg til eventuell dagmulkt for forsinkelse. Unnlatelse av å rette feilen innen fristens utløp, anses som vesentlig mislighold som kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving i en periode på 1 måned etter fristens utløp. B2.3 Arbeidstid (erstatter NS pkt. 18.8) Entreprenøren har rett til å arbeide på følgende tidspunkter: Hverdager Lørdag

6 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 6 av 73 Søndager og helligdager: Ingen Spesielle uforutsette hendelser, som av sikkerhetsmessige årsaker krever arbeid utenom disse tidspunktene, skal avtales med byggherren og relevante offentlige myndigheter på forhånd. Det samme gjelder arbeider som må pågå kontinuerlig p.g.a. utførelsens karakter. B.2.4 Forhold på byggeplassen (tillegg til NS pkt. 18) Nytt pkt Gjengs lønn til arbeidstakere Entreprenøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos underentreprenører, som direkte medvirker til oppfyllelse av kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelsen. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal lønns- og arbeidsvilkårene være i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om a) arbeidstid, b) lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og c) dekning av utgifter til reise, kost og losji,i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Alle avtaler entreprenøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Dersom entreprenøren ikke etterlever klausulen, har byggherren rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Byggherren kan holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger besparelsen for arbeidsgiveren. Entreprenøren skal på oppfordring legge frem dokumentasjon for lønns- og arbeidsvilkårene som blir benyttet. Entreprenøren skal også fremlegge dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkårene hos underentreprenørene. Lederen av entreprenørens virksomhet er ansvarlig for at denne kontraktsbestemmelsen blir etterlevd. B.2.5 Overtakelse (tillegg til NS pkt. 37) Nytt pkt Avtale om overtakelse Når arbeidene er ferdige vil det bli gjennomført en ferdigbefaring. Overtakelse av anlegget har ikke funnet sted verken helt eller delvis før det foreligger skriftlig avtale om dette, selv om deler av anlegget er tatt i bruk av byggherren, herunder andre entreprenører eller leverandører har utført arbeid på entreprenørens arbeid / konstruksjoner. Når protokoll settes opp etter at overtakelsesforretning er holdt, må innsigelse sendes byggherren innen 1 uke fra mottatt protokoll. Hvis overtakelse av bygget blir forsinket av grunner som entreprenøren er ansvarlig for, skal prisstigning for den forsinkede del beregnes som om overtakelse er skjedd til avtalt tid. B.2.6 Mangel ved kontraktsgjenstanden (tillegg til NS pkt. 42) Nytt pkt Mangel ved andre forhold enn selve kontraktsgjenstanden Ethvert brudd på en offentlig lov eller forskrift, eller prosjektets SHA-plan, er å anse som en mangel og gir byggherren rett til å kreve retting eller utbedring fra entreprenørenes side, evt. holde tilbake betaling eller nekte overtakelse i hht. NS8407 pkt

7 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 7 av 73 Byggherren kan også i slike tilfeller kreve øyeblikkelig stans i arbeidene, med de konsekvenser det kan få for fremdriften og krav fra andre entreprenører og brukere/leietakere. C. Tekniske krav C.1 Tekniske rammebetingelser Det henvises til vedlagte dokumenter i h.h.t. innholdsfortegnelsen. C.2 Teknisk beskrivelse Hele tiltaket skal prosjekteres og utføres iht. gjeldende lover og forskrifter. I hht. PBL gjelder bl.a. lydkrav jf. «skoler» i NS8175:2012 klasse C og universell utforming etter tek 10 og NS :2009. I tillegg skal tilbygget og nytt mellombygg tilfredsstille passivhus, skolebygg iht. «NS3701:2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger. Yrkesbygninger». Prosjektet er også planlagt med forutsetninger om lave CO 2 -utslipp fra materialbruk og etterfølgende drift. Det er derfor stilt konkrete krav til materialbruk. Entreprenøren kan ikke velge andre materialer med høyere CO 2 -utslipp i produksjonen uten godkjennelse fra byggherren. CO 2 -regnskap skal fremlegges som en del av FDV-dokumentasjon. Se kap. D.4 Brannteknisk Her listes opp de krav som er avklart mot byggherren og som blir underlag for brannrådgiver videre: På alle ytterdører skal det monteres dørautomatikk (åpner og lukker) med batteribackup. Antall og plassering av brannkummer er allerede avklart mot brannvesen og utføres i en annen entreprise Det er angitt branngardin/brannport EI 90 C. Det gjøres særlig oppmerksom på at det i alle fall i tilbudsfasen ikke er angitt at det er rømning gjennom brannseksjoneringsskillet. Det må likevel benyttes en løsning som ikke utgjør klemfare for ungdom. Evt. brannport plasseres i egen nisje. Korridoren er over 30 meter, men det er ikke mer enn 30 meter mellom rømningsdører til det fri. Det må vurderes av totalentreprenør om det må monteres røykskille i korridor eller ikke. Det er opp til totalentreprenørens brannrådgiver å vurdere om denne løsningen er akseptabel allerede i tilbudsfasen og gi opplysninger i tilbudet om løsning er akseptabel eller om endringer må legges inn i prosjektet. Brannteknisk prosjektering av bygget etter VTEK -10 utføres av totalentreprenørens brannrådgiver. Branndokumentasjon skal leveres, og bestå av branntegninger og brannteknisk redegjørelse med evt. analyseberegninger. Branndokumentasjonen skal brukes av driftspersonal for kontroll, ettersyn og vedlikehold av alle forhold som påvirker brannsikkerheten. Den skal også brukes som grunnlag ved bruksendringer, ombygginger, o.l. og ved tilsyn. Ved vurdering av branntekniske forhold skal det i tillegg til hensynet til personsikkerhet også vurderes verdisikring. Brannveggen som er inntegnet på vedlagte branntegning er delvis i eksist. bygningsmasse. Totalentreprenøren må besiktige denne allerede i tilbudsfasen og medta kostnader til evt. oppgraderinger.

8 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 8 av 73 Rømningsplan skal utarbeides ihht følgende; Hensikten med rømningsplanen er å vise brukerne av bygget mulige rømningsveier ut av bygget. Det skal være en enkel plantegning som viser vegger, trapper, heis.rømningsveger anvist med piler. Trapper markeres med grønn skravering. Type og plassering av slukkeredskap og meldere skal angis. Oppsamlingsplass angis. Orienteringsplan skal utarbeides ihht følgende: Denne skal være oppslått ved brannvarslingssentralen. Planen skal brukes av brannvesenet ved eventuell rednings- og slukningsarbeid og skal vise alle forhold som er viktig for brannvesenet. Den skal i prinsipp omfatte alle branntegninger. I tillegg skal den omfatte situasjonsplan som viser hvordan det er lagt til rette for brannvesenet, for eksempel adkomst, oppstillingsplass for brannbiler og vannforsyning. 1. Rigging, drift og avvikling av byggeplass Rigg og drift etter NS3420-A:2009: AV1, AV2 og AV3. Komplett rigg og drift for egne arbeider. AJ8.2 Avfallsplanlegging AM1.3 Hovedbedrift. Øvrige bedrifter er grunnentreprenør AM1.82 Koordinering av prosjektering og utførelse. Øvrige bedrifter grunnentreprenør. AO2.1 og AO2.2. Byggrenhold etter egne arbeider AO3 Oppvarming og avfukting av byggverk AO4.3 Provisorisk tetting og AO4.5 Fuktbeskyttelse AO5 Tetthet av byggverk. Lekkasjemåling og termografering AQ1 Sluttrengjøring AQ4.2 Opplæring av bruker og driftspersonell AQ4.4 Prøvedrift. Se spesifikasjon for testperiode i kap. D Leverings- og behandlingsavgift for avfall og rivematerialer skal være inkludert. Arbeidene skal utføres med rent, tørt-bygg-prosedyrer i h.h.t. RTB-håndboken fra RIF. Entreprenøren er ansvarlig for skader på eksisterende bygg. Nødvendig tildekking og beskyttelse må utføres når det anses nødvendig. Beregning av mengder er entreprenøren selv ansvarlig for, basert på tekniske beskrivelse og tegninger. Under byggeperioden skal mellombygget rives. Under denne fasen er det viktig å opprettholde alle tekniske forbindelser som rør og kabler som er nødvendig for den daglige driften i eksisterende bygg. Nødvendig provisorisk kabling og rørlegging må utføres. 2. Bygningsmessige arbeider Fundamenter og bæresystem Det antas at bygningen kan direkte fundamenteres. Bygningen fundamenteres på ringmur med såle langs yttervegger, og på punktfundamenter ved innvendige søyler.

9 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 9 av 73 Bæresystemet forutsettes å bestå av limtrebjelker opplagt på søyler av stål eller tre. Bygningen må gis en tilfredsstillende avstiving (vindkryss eller skivekonstruksjon). Gulv på grunn forutsettes utført med armert plasstøpt betong over isolasjon, radonsperre, isolasjon, og drens-/ avrettingslag. Ferdig gulv nybygg skal flukte med nivå eksisterende administrasjon og klasseroms bygg (bygg B på situasjonsplan). Det skal også medregnes fotskraperister til 4 ytterdører størrelse 2,5 x dørbredde meter foran hver utgangsdør som skal monteres i betong. I tillegg skal det levers 3 utvendige plattinger i betong med stålglattet overflate som høydemessig plasseres 1 cm under ferdig gulv. Alle plattinger skal ha godkjent adkomst for rullestol langs vegg. Beslag mellom rampe og yttervegg må medregnes. Det benyttes lavkarbonbetong klasse B. Arkitektfag Fargeprøver og fargevalg I hovedsak skal det leveres lyst/ hvit inventar og innervegger. Gulv skal ha en farge som er tilpasset bruken. Farger på overflatebehandling eller produkter skal fremlegges for godkjenning av byggherre. Det skal kunne velges fritt mellom RAL/NCS koder på overflater. Godkjent farge/prøve danner grunnlag for videre arbeider. Det poengteres at alle bygningsdeler, produkter og materialer i dette prosjektet skal være ferdig overflatebehandling til komplett utførelse, selv om det ikke er nevnt hvilken overflatebehandling det skal være. Bekreftelse på riktig valg/type bes imidlertid innhentet fra byggherren før bestilling. Materialprøver For alle leveranser skal det fremlegges materialprøver/ beskrivelser på produkter som skal leveres. Byggherren skal godkjenne produktet. Generelt om Kantine / Amfi Det samlende elementet i skolen er kantina som byens torg. Rommet er åpent med stor takhøyde og med kommunikasjonslinjer til alle skolens viktige fellesaktiviteter og utadrettede funksjoner: Klasserom, utområder i nord og sør, personalrom, flerbrukshallen, administrasjon/ekspedisjon, biblioteket. En opphøyet del av gulvet, grunnet naturlig høydeforskjell mellom eksisterende bygningsdeler danner ett naturlig amfi med sittetrinn. Dette er stort nok for å samle et klassetrinn til div. formål. Kantina / Amfi vil også være en samlingsplass ved spesielle arrangementer i flerbrukshallen. Eksisterende kjøkken skal bygges om, og nytt kjøkken og serveringsdisk/ areal skal installeres. Kantinekjøkken med serveringsdisk ut mot kantinearealet skal h a produksjonskjøkkenutstyr og skal tilfredsstille Mattilsynets krav til utforming. Det er planlagt et eget rom for skubb/ oppvask, tørrlager og kjølerom. Kantina er dimensjonert for å romme ca personer. Mot flerbrukshall skal det bygges takoverbygg for å sikre tørrskodd passasje mellom flerbrukshall og kantine.

10 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 10 av 73 I forhold til fremtidig utsmykning skal den store veggflaten på toppen av amfiet være fri for tekniske installasjoner og utstikkende bygningsdeler. Unntatt er stikkontakter ved gulvet. Generelt om administrasjon og lærernes arbeidsareal Kontorer, arbeidsplasser og felles møterom blir etablert i eksisterende område i sør enden av bygningsdel B. Her ligger dagens personalrom. Eksisterende personalrom blir etter ombygging brukt som arbeidsrom for lærere. I samme del bygges også ett nytt møte/ stillerom. Nytt personalrom 300 bygges i sammenheng med ny kantinedel. Generelt om ombygging mellom bygningsdel C og D. Kort beskrivelse: Se rive og byggetegninger og romskjema for oversikt over endringer. Ombygging klasserom. Ombyggning Garderobe 2nye WC. 1 nytt bad. Div. nye dører, skillevegg mellom klasserom. Viser til tegninger for detaljer. Generelt om bygningsdel B: Gjelder rom markert på tegninger: 105, 108, 304, 304a, 304b, 110, 111, 126, 127, 130, 119, 120 og 120a. Viser til romskjema tegninger for detaljer. Ombygging klasserom stk nye takvnindu / takkupler i eksisterende tak, med luftemulighet. Blending av vinduer mot ny kantine. 2 nye vinduer mot kantine. 2 stk WC. Riving av spanskvegger og oppføring av nye tette vegger med dører. Gjelder både dame og herre WC. Ny WC med vegg og dør hvor eksisterende pissoar er idag.

11 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 11 av 73 Alle dører i eksisterende korridor i byggningsdel B skal byttes. Inkludert karm og belistning. Laminat dører med fritt valg NCS farge av byggherre. disse dører. Se tegning for detaljer. Generelt om nye undervisnings-arealer. Bygg A Nytt tilbygg kobles sammen med kantine/amfi. Dette løses med åpen korridor. Med hensyn til brann installeres fallport skal stå skjult bak vegg. Tilbygget består av følgende rom: 2 klasserom elektro: Klasserom: Klasserom: Korridor: HCWC: Bøttekott: Telefonrom: Grupperom: Arbeidsrom Lærere: Bod /lager elektro: Ny varmesentral: 2.etg. Ventilasjonsrom:? m2 Luke med trapp til ventilasjonsrom Klasserommene har ulik størrelse som gir fleksibilitet med hensyn til bruk. Det er lagt vekt på gode dagslysforhold i alle klasserom med utsyn mot øst (friområde), mens grupperom og arbeidsrom har utsyn og indirekte dagslys fra uteareal / tun. Spesifikasjon for bygningsdeler: Dekker Dekke over korridor for ventilasjonsrom skal bygges opp som trekonstruksjon. Vegger Yttervegger oppføres i reisverk av tre. Ytterpanel skal være som vist på fasadetegninger. Materialer er en kombinasjon med 19 mm låvekledning tett, endepløyd stående kledning i varierende bredder, beiset grå. Fasader skal også ha innslag av fasadeplater av type cembrit / steni. etc. Farger skal være som illustrert på i perspektivtegninger. Det er ønskelig med gråfarge på treverket og mulighet for fritt fargevalg på fasadeplatene. Fasadeplater skal tilstrebes inndelt som vist på fargelagte perspektivtegninger. Innervegger leveres som vist på tegning. Det benyttes overflater med gips robust- og fibergips med malt strietapet, med overflatekrav etter krav i brannkonsept. På våtrom og wc, baderomspanel (fibo trespo eller tilsvarende) i flisemønster med lett struktur på overflate. Nødvendige forsterkninger / tilpasninger for alle innredninger og vasker inkluderes i alle rom hvor det skal monteres vegghengt utstyr. Til rom 305 og 308 skal det leveres spikerslag på alle vegger på innforing og vegg mot rom 307 plassert 90 cm og 120 cm over gulv.

12 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 12 av 73 Alle rom leveres belegg med oppbrett med plating over og alu. list under. På våtrom leveres oppbrett bak belegg med aluminiums list. I kantine og amfi rom150, 302 og 130 skal det monteres bjørkefiner plater som innvendig platematerial. I tak benyttes perforerte bjørkefinersplater som himlingsplater mellom synlige dragere og overlysfeltet. Se eksempel 3Dl illustrasjon kantine. Kantina skal ha drager og søylesystem av synlig limtre. Yttervegger oppføres som bindingsverk av tre. Himlinger og tak Det beregnes gips i henhold til krav med systemhimling med plater med lyddemping i henhold til krav i undervisningsbygg. Takkonstruksjonen utføres som sperretak med hovedbæring med synlige limtresperrer.. Gesimser skal være åpne. Se detalj på eksisterende bygg B. Tak utføres som kompakt takløsning, alternativ luftet tak der dette kan tilfredsstille forskriftskrav. Taktekking utføres med protan SE takbelegg eller tilsvarende. Takrenner og nedløp leveres i plastbelagt, galvanisert stål. Det skal leveres snøfangere til hele bygget. Gulv På gulv benyttes vinylbelegg / linoleumsbelegg beregnet for undervisningsbygg. Type skal oppgis i tilbudet med dokumentasjon om at belegget er egnet til bruk på betonggulv i skolelokaler. I våtrom leveres godkjent våtroms belegg med sklisikker overflate. Valgfri type. Dører og vinduer Vinduer leveres i tre, ferdig malt med valgfri farge. Det skal være min ett lukkevindu i hvert rom. Ytterdører skal leveres i pulverlakkert aluminium i valgfri farge. Det skal leveres glass i alle ytterdører. Ytterdørene skal leveres med automatisk åpning styrt av sensor. Med mulighet for avstilling. Innerdører leveres som massive laminatdører med slett flate og ferdigmalt karm, med brann- og lydklassifisering etter gjeldene krav. Alle innerdører som ikke trenger terskel pga brann- eller lydkrav skal være terskelfrie. Øvrige innerdører leveres med lav terskel av gummivulk. Dørvridere og beslag leveres i rustfritt stål. Låssylindere leveres av byggherre. Listverk og foringer leveres ferdigmalte hvite. Det skal være adgangskontrollsystem på ytterdører tilpasset eksisterende adgangssystem. Systemvegger med glass. I vegg mellom Kantine og personalrom skal det monteres hel innv. glassvegg. Det henvises til plantegninger og skjema. Utføres med lakkert overflate i tre bjørk natur. Ellers vises det til plantegninger for resterende innv. glasspartier mellom rom.

13 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 13 av 73 Beslagsliste Totalentrepenøren utarbeider beslagsliste i samarbeid med bruker. Denne skal godkjennes av byggherren. Beslag leveres komplett med vrider og skilt i rustfritt stål, låskasser iht. funksjon, dørpumper etter behov, dørlukkere og døråpnere som beskrevet. Skiltplan Totalentrepenøren utarbeider skiltplan. Denne skal godkjennes av byggherren. Fotskraperister Det skal medtas fotskraperister med gruber foran alle nye inngangsdører. Betongramme med åpen bunn. Rister skal tåle jekketralle med 500 kg. last. Solavskjerming Solenergiglass og utvendig solavskjerming må vurderes i forhold til energi og effektbudsjettet. Innredninger Kantinekjøkken: Eksisterende kjøkken skal bygges om, og nytt kjøkken og serveringsdisk/ areal skal installeres. Kjøkkeninnredning med utstyr leveres som vist på tegning i lakkert bjørk utførelse på tre elementer / dører. Storkjøkken skal leveres i rustfritt stål utførelse. Kantinekjøkken med serveringsdisk ut mot kantinearealet har produksjonskjøkkenutstyr og skal tilfredsstille mattilsynets krav til utforming. Det er planlagt et eget rom for skrubb/ oppvask, tørrlager og kjølerom. Kjøkkeninnredning leveres etter beskrivelser som følger anbudsdokumenter. Se egen tegning og beskrivelse for dette. Kjøkken i personalrom: Det må være separat kursopplegg for kaffetrakter, vannkoker, kjøleskap og micro. Uttak for kaffetrakter skal være integrert med timer. Kjøkkenbenken skal ha oppvaskkum. Det skal være ett dobbelt skap over og under kjøkkenbenk. Det skal også monteres overlys under overskap. Mellom under og overskap leveres plater i flisemønster Det leveres oppvaskmaskin godkjent til bruk til spiserom til personal. Komfyr og platetopp leveres av god kvalitet Det skal monteres opplegg for kaffemaskin med vanntilkobling flyttet fra eksisterende personalrom. Komplett avtrekksvifte fra kjøkken leveres. Kjølerom Ved kjøkken i forbindelse med kantinekjøkken leveres som en prefabrikert kjøleromsmodul med integrert kjøleaggregat. Innredning og garnityr for våtrom

14 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 14 av 73 Ved alle vaskeservanter og vaskerenner monteres det dispensere for papirtørk og såpe, samt vegghengt avfallsbeholder. I alle toalettrom monteres speil. Toalettgarnityr leveres av byggherren, men monteres av entreprenøren Miljøstasjoner En stasjon for sortering av avfall i tre fraksjoner monteres i tilknytning til kantine/ amfi. Utføres i høytrykkslaminat med heltre kanter og bøylehåndtak i stål. Bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske fag Alle bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske anlegg skal være inkludert, som utsparinger, tettinger, innboksinger og grøfter. Det forutsettes fremlagt dokumentasjon på at alle tettinger er utført i henhold til gjeldende brann- og lydklasser. Takhetter, ventilasjonsrister og andre tekniske innretninger og lignende som er av fasademessig betydning skal utformes og plasseres slik at de blir en naturlig del av bygningen. Synlige rørføringer og kanaler skal overflatebehandles/males.

15 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 15 av VVS-installasjoner 3.0 Generelt Generell orientering Dette kapittel omfatter leveranseomfang og funksjonskrav for VVS-tekniske installasjoner. Kravspesifikasjonen beskriver overordnede systemløsninger for ulike anleggstyper. Beskrevne tekniske løsninger skal prises, men det kan tilbys alternative tekniske løsninger i tillegg, forutsatt at disse tilfredsstiller funksjonskravene. Pristilbudet skal omfatte en komplett leveranse der tilbyder er ansvarlig for all prosjektering, installasjoner, funksjonskrav, samt at gjeldende myndighetskrav oppfylles. Tilbyder må gjøre seg godt kjent med anleggene. Det gjøres oppmerksom på at eksisterende tegningsunderlag for VVS-anlegg ikke er oppdatert for alle installasjoner. Anlegg og installasjoner skal prosjekteres og dimensjoneres ut fra bygningenes behov og denne kravspesifikasjon. Alle dimensjonerende data og opplysninger gitt i kravspesifikasjonen skal kvalitetssikres av entreprenøren i detaljprosjekteringsfasen. Klima-, energi og komfortkrav skal oppfylles ved en samkjørt prosjektering og utførelse av de ulike tekniske anlegg og den bygningsmessige konstruktive og arkitektoniske utforming Nytt tilbygg Det skal prosjekteres, leveres og installeres sanitæranlegg, varmeanlegg, luftkjøleanlegg, luftbehandlingsanlegg og VVS-automatikk. Sanitæranlegget omfatter nytt sanitærutstyr, ledningsnett for varmt- og kaldt forbruksvann, avløpsledninger fra utstyr og bunnledninger. Varmt forbruksvann tilknyttes eksisterende ledning i varmesentralen. Sanitærutstyr leveres og monteres som vist, iht. arkitektens tegninger. Varmeanlegget omfatter radiatorer for lavtemperaturvarme med ledningsnett, samt ledningsnett mellom ny varmesentral og varmebatteri i luftbehandlingsaggregatet i teknisk rom på loft. Luftbehandlingsanlegget består av et nytt aggregat i teknisk rom, kanalanlegg, ventiler, lyddempere, innreguleringsspjeld, VAV-spjeld, CAV-spjeld etc. Luftkjøleanlegget består av ledningsnett mellom ny varmesentral og kjølebatteri i nytt luftbehandlingsaggregat.

16 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 16 av 73 VVS-automatikk omfatter all automatikk for luftbehandlingsanlegg, varmeanlegg, luftkjøleanlegg og med komplette automatikktavler for sterk- og svakstrøm. VVSautomatikken skal være forberedt for tilknytning til eksisterende SD-anlegg ved skolen Eksisterende bygg Sanitæranlegget omfatter levering og montering av nytt sanitærutstyr som vist, iht. arkitektens tegninger. Utstyr tilknyttes eksisterende ledningsnett. Ledningsnett med armatur for kaldt- og varmtvann, samt bunnledninger må ombygges og tilpasses til nytt utstyr. Alle rivearbeider skal medtas. Varmeanlegget omfatter levering og montering av nye radiatorer, tilpasset ny rominndeling og vinduer. Ledningsnett med armatur ombygges og tilpasses nye radiatorer. Alle nødvendige rivearbeider skal medtas. Luftbehandlingsanlegget omfatter nye kanaler med isolering, tillufts-/avtrekksventiler, innreguleringsspjeld, lyddempere etc. Kanalanlegget må ombygges og tilpasses ny planløsning. Det skal medtas komplett innregulering av luftmengder i anlegg som berøres av ombyggingen Eksisterende varmesentral I eksisterende varmesentral skal olje- og el. kjel rives og fjernes. Det skal leveres og installeres ny el. kjel med kapasitet ca. 250 kw. Ledningsnett med armatur og automatikk må ombygges og tilpasses ny løsning for varmeanlegget, med luft/vann varmepumpe. Alle nødvendige rivearbeider skal medtas Utomhus Det skal medtas nødvendig ombygging og tilpasning av utvendig ledningsnett for vann og avløp i forbindelse med nytt tilbygg og mellombygget. Tilknytningspunkt for spillvann og overvann (taknedløp) fra nytt tilbygg må endelig avklares i utførelsesfasen. Det kan forutsettes at tilknytningspunkt vil være ved hovedinngang, utenfor mellombygget. 3.1 Generelle bestemmelser Utførelse, anmeldelser, lover, forskrifter, standarder og regler Entreprenøren foretar alle nødvendige anmeldelser av anleggene til offentlige myndigheter. Entreprenøren er ansvarlig for rettidig anmeldelser og søknader, ref. PBL 2010 vedr. tiltaksklasser for prosjektering og utførelse. Alt utstyr skal tilfredsstille plan- og bygningsloven og krav fra arbeidstilsynet vedr. sikring, montasje og tilgjengelighet.

17 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 17 av 73 Entreprenøren er ansvarlig for at alle VVS-installasjoner utføres iht. NS 3420, hvis ikke annet er spesifisert Ansvar for inneklima Entreprenøren er ansvarlig for at det inneklima som er spesifisert i kravspesifikasjon og tabell 30 A oppnås under de belastninger som er gitt under dimensjonerende forhold, tabell 30 B. I ombygde arealer må ventilasjonsluftmengder til ulike rom og arealer dimensjoneres og tilpasses kapasitet på aggregater, samt dimensjoner/kapasitet på de deler av kanalanlegget som blir beholdt. De klimatekniske installasjonene skal i tillegg til å oppfylle kravene i PBL 2010/NS3701:2012 og denne kravspesifikasjon, også oppfylle kravene til Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen". Klimaytelsene skal måles og dokumenteres av entreprenøren, ved dimensjonerende indre og ytre belastninger i løpet av reklamasjonsperioden Energi Installasjoner skal utføres slik at de oppfyller kravene til energibruk iht. PBL 2010 og NS 3701:2012. I tillegg skal entreprenøren medta energimerking av nytt tilbygg. Dette skal dokumenteres iht. krav til dokumentasjon i energimerkeordningen Krav til innvendig renhet i luftbehandlingsanlegg Anleggene skal utformes med tanke på å oppnå god luftkvalitet og godt inneklima. Det settes derfor strenge krav til utførelse og til de produkter som benyttes i anlegget. Entreprenøren skal planlegge utførelse og fremdrift slik at det oppnås optimalt renhet i anlegget. Følgende generelle krav til renhet for innvendige luftberørte flater i luftbehandlingsanlegget skal oppfylles. Gjelder et komplett anlegg i nytt tilbygg, samt nytt kanalanlegg i ombygde arealer. Overflater etter filtrering F7 (kanaler, ventiler etc.): - Støvdekkefaktor Maks. 3 %. Støvdekkeprosenten måles i henhold til: - Retningslinjer fra Nordisk Rengjøringsprosjekt med BM-Dustdetector og gel-tape analyse.

18 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 18 av Renhet i rørsystemer, vannkvalitet Vannet i lukkede rørsystemer skal behandles slik at vannets ph-verdi etter 3 måneders drift skal ligge mellom 8.5 og 9.0. Alkalitet større enn 0,6 m mol/l. Vannet skal kontinuerlig filtreres (delstrøms-filtrering). Partikkelkrav: < 50. Dokumentasjon leveres etter ferdig prøvedriftsperiode. Gjelder både for varmeanlegg i nytt tilbygg og i eksisterende varmeanlegg. I eksisterende røranlegg skal det medtas rensing av rørsystemene (TermoRens) Lydkrav Det settes krav til maksimalt støynivå fra de VVS-tekniske anleggene og til de enkelte rom, samt til omgivelsene. Maks. tillatt lydtrykknivå er spesifisert for de enkelte rom i tabell 30 A. De klimatekniske installasjonene skal i tillegg oppfylle kravene i PBL Grenseverdier for forskjellige bygningskategorier skal tilfredsstille NS 8175, Lydforhold i bygninger Ferdigmelding og ferdigstillelse Før ferdigbefaring skal entreprenøren oversende skriftlig ferdigmelding for sine arbeider. Følgende dokumentasjon skal leveres. Se også kap. D4 - Protokoll fra kontroll av fysisk ferdigstillelse (generell kontroll) alle anleggstyper - Protokoll fra tetthetsprøving av luft- og vannsystemer - Protokoll fra innregulering av luft- og vannsystemer - Protokoll fra innregulering av automatikkanlegg - Protokoll fra funksjonskontroll (egen kontroll) alle anleggstyper - Lydmålinger - Dosering av vannsystemer - Drift- og vedlikehold instruks - Effekt- og energibudsjett - Brannteknisk dokumentasjon - "Som bygget" tegninger - Avstengningsguide - Opplæringsplan - Dokumentasjon på at energikrav - Dokumentasjon på energimerking - Dokumentasjon fra støvdekkekontroller

19 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 19 av Overlevering og testperiode Overlevering av tekniske anlegg skal skje etter testperiode/prøvedrift, jfr. Fremdriftsplan og kap. D 3.2 Kontroll og prøving Tetthetsprøving av rørnett Samtlige rørledninger skal tetthetsprøves i henhold til NS EN 1610 og NS Det forutsettes også at anvisningene i Prenøk 8.4 "Trykkprøving av røranlegg" følges Tetthetsprøving av kanalnett Entreprenøren skal utføre tetthetsprøving av kanalanlegg og aggregater. Alle anleggskomponenter med krav til tetthet skal trykkprøves etter at disse er ferdig montert. Prøvene skal utføres i henhold til NS Anlegget skal tilfredsstille tetthetsklasse B. For tetthetsprøver fremlegges protokoll iht. SINTEF/BYGGFORSK anvisninger Innregulering av væskemengder i rørnett Røranlegg skal utføres slik at enkel og nøyaktig innregulering kan gjennomføres. Strupeventiler skal være forsynt med faste måleuttak som muliggjør enkel etterkontroll av innregulerte mengder. Innreguleringen av væskemengde skal utføres med toleransekrav +20/0 % av beregnet verdi, inklusive målefeil. Etter ferdig innregulering skal alle strupeventiler låses og ventilposisjon angis i protokoll. Alle ventiler merkes iht. merkesystemet. For innregulering utarbeides protokoll med måleresultater. Det presiseres at innregulering skal utføres i god tid før overlevering og innreguleringsprotokoller skal oversendes byggherren for kontroll min. en uke før ferdigstillelse. Manglende protokoll eller feil ved protokollen kan medføre at bygget ikke overtas av byggherren. Innregulering gjelder både eksisterende og nytt varmeanlegg Innregulering av luftbehandlingsanlegg Luftbehandlingsanlegg utføres slik at anleggene enkelt og nøyaktig kan innreguleres. Rengjøring, igangkjøring, målinger og innregulering skal utføres iht. Fellesnordiske retningslinjer, SINTEF/NBI anvisninger. Ved innregulering skal alle dører og vinduer være lukket.

20 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 20 av 73 Innregulering av luftmengder skal utføres med toleransekrav 0/+10 %. Toleransene er oppgitt i forhold til prosjekterte verdier og er inkl. målefeil. Etter at anlegget er ferdig innregulert skal alle reguleringsspjeld låses. Alle målepunkt skal nummereres og merkes på kanalnettet. Målepunkt anvises på tegninger og angis i protokoll. Tegningene skal inngå i drifts- og vedlikeholdsinstruks sammen med protokoll iht. SINTEF/BYGGFORSK anvisning. Det presiseres at innregulering skal utføres i god tid før ferdigstillelse og innreguleringsprotokoller skal oversendes byggherren for kontroll i god tid før ferdigstillelse. Manglende protokoll eller feil ved protokollen kan medføre at bygget ikke overtas av byggherren. Innregulering gjelder nytt luftbehandlingsanlegg og eksisterende anlegg/systemer som ombygges Lydmålinger Intern lyd Lydtrykknivået i oppholdssoner skal kontrolleres av entreprenøren før ferdigstillelse. Det forutsettes at målingene gjennomføres og dokumenteres iht. NS Kravspesifikasjonene, tabell 30 A, angir lydkrav i form av NR kurver. I tillegg til angitte NR krav gjelder kravet om at db(a)-verdi skal ligge maksimalt 5 db over angitt NR kurve. Det godtas at den overveiende del av målingene foretas som db(a)-målinger, med kontroll av frekvensfordelingen på et begrenset antall målesteder, eller der hvor spesielle forhold tilsier kontroll av frekvensfordelingen Ekstern lyd Entreprenøren er ansvarlig for at myndighetenes krav til maksimal støy fra byggets tekniske installasjoner til omgivelsene tilfredsstilles. Protokoll over lydmålinger skal utarbeides og vedlegges drifts- og vedlikeholdsinstruks Funksjonskontroll, innregulering av automatikkanlegg Luftbehandlingsanleggene skal utføres slik at disse enkelt og nøyaktig kan innreguleres. Entreprenøren skal igangsette, innregulere og utføre funksjonstesting av anleggene med tilhørende automatikksystemer. Prøvene skal omfatte: - Funksjonskontroll, automatikk og VVS-systemer - Kontroll og dokumentasjon av alle innstilte verdier

21 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 21 av 73 - Kontroll av motorvern For innregulering og prøving utarbeides protokoll iht. NVEF's norm for overleveringsrutiner Etterkontroll av inneklima, luftkvalitet I garantitiden skal entreprenørene dokumentere at inneklima er innenfor de oppsatte grenser ved dimensjonerende belastninger. Målinger utføres i oppholdssonen i de enkelte rom. Følgende kontrolleres i enkelte utvalgte rom: - Ventilasjonsluftmengde - Lufthastigheter - Operativ temperatur - Co2 verdier Etterkontroll av energi- og effektforbruk I garantitiden skal entreprenørens energi- og effektforbruket kontrollmåles og sammenlignes med energibudsjettet. 3.3 Dokumentasjon Dokumentasjon ved tilbud Det skal med tilbudet vedlegges relevant teknisk dokumentasjon for luftbehandlingsaggregat og varmepumper. Alle relevant dokumentasjon skal oppgis, med målsatte tegninger/skisser, dimensjon på anslutninger, kapasitet, temperaturnivåer etc. For luftbehandlingsaggregat og varmepumper skal det leveres komplett underlag med datakjøringer, opplysninger om driftstilstand, data for varme-/kjølebatteri, varmegjenvinner, vifter, kompressorer, samt data for lydavgivelse til kanalanlegg og omgivelser Dokumentasjon ved overlevering Før ferdigstillelse skal entreprenøren oversende all forespurt dokumentasjon. "Som-bygget" tegninger skal foreligge for alle installasjoner i nytt tilbygg og i ombygde arealer. Det skal utarbeides en avstengningsguide for nye rørinstallasjoner. Guiden skal være todelt, hvor første del angir ventilene i numerisk orden, hvilke medium de stenger for, hvilket utstyr ventilene betjener, ventilens posisjon, samt eventuelle nødvendige tilleggsinformasjoner.

22 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 22 av 73 Den andre delen skal angi rommene i numerisk orden, hvilke medium som finnes i rommet, nummeret på den/de ventiler som stenger for rommet, ventilens posisjon, samt eventuelle nødvendige tilleggsinformasjoner. Alle ventilposisjoner inntegnes på plantegninger, sammen med ventil- og rom betegnelsene i avstengningsguiden Energi Følgende skal utarbeides: - Endelig energi- og effektbudsjett - Dokumentasjon av energikrav - Dokumentasjon/beregninger iht. energimerkeordningen 3.4 Prosjektering Generelt Entreprenøren er ansvarlig prosjekterende for VVS-anleggene og har det fulle ansvar for at de angitte klima-, komfort- og funksjonskrav innfris Beregninger Ansvarlig prosjekterende utarbeider følgende: - Kjøle- og varmebehovsberegninger som grunnlag for dimensjonering av installerte kjøle- og varmeeffekter, samt byggets totale kjøle-, varme- og luftmengdebehov - Luftmengdeberegninger - Dokumentasjon av termisk komfort, med klimasimuleringer av typiske rom - Lydberegninger av tekniske installasjoner med hensyn til internt og eksternt lydnivå - Trykkfallsberegninger for røranlegg og kanalanlegg - Energi- og effektbudsjett for bygget i henhold til dimensjonerende forhold og valgte klimatekniske installasjoner - Energiberegninger utføres i henhold til NS 3031 og energi- og effektbudsjett oppsettes i henhold til NS Energiberegninger som dokumenterer at kravene til energibruk er oppfylt Tegninger I prosjekteringen inngår utarbeidelse av plantegninger, flytskjemaer og funksjonsskjemaer for VVS-anleggene. På tegningene skal følgende angis: - Kanal, rør- og utstyrsdimensjoner - Kapasiteter, luft- og væskemengder. (Angis på alle skjemategninger og på plantegninger for hovedføringer på etasjeplan, i sjakt og i teknisk rom) - Utstyrs- og komponentnummer i henhold til merkesystem

23 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 23 av 73 Tegninger skal oversendes tiltakshaver etter hvert som de utarbeides eller revideres Flytskjema og funksjonsskjema Det utarbeides skjemaer med tilhørende funksjonsbeskrivelse for alle VVS-systemer som omfattes av entreprisen. Følgende skal fremgå: - Styrings-, regulerings-, alarm- og forriglingsfunksjoner - Komponentnummerering i henhold til definert, felles identifikasjonssystem 3.5 Identifikasjon og merking Generelt Merking av VVS-anleggene skal utføres iht. felles merkesystem. I tilbudet skal det medregnes merking iht. TFM, Tverrfaglig merkesystem for bygninger Merking Hvert merkested skal i klartekst beskrive type komponent, eller destinasjon. Hvor det er nødvendig medtas også opplysninger om trykk, temperatur etc. Alt utstyr og alle installasjoner med betydning for funksjon og drift av anleggene skal merkes. Funksjonsskjema, systemskjema og plantegninger skal angi hvilke komponenter som skal merkes og angi sifferkode. Unntaket fra ovennevnte er merking av stoppeventiler. Det vil her bli oppgitt en nummerserie av byggherren som entreprenøren skal benytte for merking av stoppeventiler, som bl.a. skal benyttes ved utarbeidelse av avstengningsguider for de ulike anleggene. På rør og kanaler anbringes merkene ved ventiler, avgreninger, gjennomganger i tak, gul og vegg, ved teknisk utstyr, og ellers hvor det er nødvendig for å oppnå god oversikt over anlegget. Hvor rør- og kanalanlegg er skult bak himlinger eller inspeksjonsluker, skal det i tillegg til merking av skulte rør og ventiler, også påsettes merke under himling eller inspeksjonsluke, som angir hva som skjuler seg bak luke eller over himling Merking av anlegg og komponenter, skilttyper etc. a) Skiltene skal være hvite, gravert med sort fet tekst. (1 mm tykk for høyde 7 mm og 1,2 mm for høyde 9 m.) Skiltstørrelser er oppgitt som standardmål (minimum). Ved spesielle tekster vil skiltet naturlig bli større.

24 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 24 av 73 b) For mindre komponenter så som følere, termostater, etc.: 95 x 30 mm skrifthøyde 7 mm. Tekst eks.: TEMPERATURFØLER +H= TF401 c) Større komponenter som pumper, tanker, ekspansjonskar etc.: Opplysninger om kapasiteter, trykk, temperaturer, volum etc. Tekst eks.: VARMEVEKSLER VANN/VANN Kapasitet 500 kw +H= LV401 d) For hovedkomponenter/system, som ventilasjonssystem, kjølesystem, nødstrøm, kjeler etc.: Tekst eks.: EL. ELEMENTKJEL KAPASITET 500 kw MAKS. DRIFTSTRYKK 8 BAR SPENNING 400 VOLT +H= IO401 e) Kanaler og rørføringer merkes med system FLO-CODE i farger etter standard. Teksten skal være helt sort og med trykkerikvalitet. Merkene forsynes med tekst som forteller om: MEDIUM SYSTEM NR. OMRÅDE SOM BETJENES f) Det bemerkes at hver siffergruppe i komponentkoden skilles fra hverandre med punktum. g) Generelt skal alle komponenter starte med angivelse av bygningen hvor komponenten befinner seg. Dette gjelder også for anlegg som bare betjener bygg utenfor det bygget hvor sentralinstallasjonene er montert. Skiltene skal primært monteres på egne braketter eller lignende i umiddelbar nærhet av komponenten. På større utstyr, for eksempel aggregatdeler i ventilasjonsanlegg som ikke normalt demonteres for utskifting/reparasjon, kan skiltet festes direkte på komponenten. Der entreprenøren er i tvil om tekst, utforming eller festemetode, skal byggeleder kontaktes. Layout for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for tiltakshaver. 3.6 Krav til inneklima

25 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 25 av Klima og komfortkrav I tabell nr. 30 A er angitt krav til termisk inneklima og tillatt maksimalt lydnivå fra samtlige tekniske installasjoner. De oppgitte ventilasjonsluftmengder er minimum friskluftmengder. Om nødvendig skal supplering ut over angitt minimum mengde medregnes dersom dette er nødvendig for å tilfredsstille oppsatte klimakrav. De oppsatte krav i tabell nr. 30 A skal kunne opprettholdes ut fra de forutsetninger som er gitt ved dimensjonerende forhold og tabell 30 B Definisjoner og krav Følgende definisjoner legges til grunn ved prosjektering, utførelse og etter kontroll Operativ temperatur Følgende Kravet til operativ temperatur gjelder i området som iht. SINTEF/BYGGFORSK blad G er definert som oppholdssone Oppholdssone Defineres iht. SINTEF/BYGGFORSK blad G Lufthastighet Maks. krav gjelder lufthastighet i oppholdsrom. Lufthastighet er definert som middelhastighet over en 3 minutters periode. Lufthastigheten er oppgitt for maks. og min. operativ temperatur som øvre og nedre grense. Maks. lufthastighet mellom disse yttertemperaturer defineres på en ett linje mellom angitte grenser Friskluft I tabell defineres minimums friskluftmengde som m 3 /h for henholdsvis pr. person pr. enhet eller pr. m 2 gulvflate. Byggeforskriftenes og Arbeidstilsynets krav til friskluftmengde skal alltid være ivaretatt Forurensning Angir maksimal CO 2 -konsentrasjon i ppm Lydnivå Angir maksimalt tillatt lydtrykknivå (NR kurve) fra samtlige byggetekniske installasjoner i ulike typer rom/arealer. Kravene gjelder i etterklangsfelter og for rommets virkelige utforming, men uten personer Strålingsasymetri

26 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 26 av 73 Defineres iht. SINTEF/BYGGFORSK blad G Maks. 4 o C for varm flate og 8 o C for kald flate Dimensjonerende forhold Følgende definisjoner legges til grunn ved prosjektering, utførelse og etter kontroll Tilstand Uteforhold, sommer: +25 o C, 50 % RH Laveste 3-døgns middel ute, vinter: t = - 22 o C Operativ temperatur Maks. verdi angir tillatt maksimal temperatur ved arbeidstidens slutt, ved dimensjonerende utetemperatur. Glidning utover maks. verdi aksepteres iht. krav og retningslinjer i Arbeidsmiljøloven. Min. verdi angir krav til min. temperatur som skal kunne holdes ved dimensjonerende utetemperatur, uten interne varmebelastninger Brukstid Skolen: Kl Intern varmebelastning Oppgitte verdier for intern belastning dekker: - Personalbelastning - Teknisk utstyr Oppgitte verdier må kvalitetssikres med tiltakshaver før detaljprosjektering. Fra lys medregnes varmebelastning fra det utstyr som er nødvendig for å dekke krav i ytelsesspesifikasjon for belysning. Eksterne belastninger fremskaffes av entreprenørene i henhold til byggets utforming og legges til de angitte interne belastninger ved dimensjonering, slik at angitte krav til romklima overholdes. Klimaberegninger koordineres med de valgte systemer/installasjoner for solavskjerming Varmeakkumulering Ved klimatekniske beregninger skal eventuell temperaturutjevning grunnet varmelagring i bygningskonstruksjonen baseres på den faktiske utførelse av konstruksjonene. Tiltakshaver forbeholder seg imidlertid retten til i alle arealer å kunne benyttet tette himlinger av hardpresset mineralull uten at krav til klima og romtemperatur endres. Nødvendig overkapasitet for denne himlingsisolering skal medregnes.

27 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 27 av Nattsenking Romtemperatur skal kunne senkes om natten, men den skal ligge på angitt minimumsverdi ved brukstidens begynnelse Driftssikkerhet og vedlikehold Tekniske anlegg skal utformes for størst mulig driftssikkerhet. Intervall for vedlikehold skal ikke for noen deler av anlegget være hyppigere enn 2 ganger pr. år. Alt utstyr skal være montert slik at service og vedlikeholdsarbeider kan utføres med god tilgjengelighet. Levetid for tekniske anlegg skal generelt dimensjoneres for min. 15 år ved definerte driftstider.

28 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 28 av 73 TABELL 30 A KRAV TIL INNEKLIMA, NYTT TILBYGG ROMTYPE Operativ temperatur Lufthastighet Luftfukt. Maks. Friskluftsmengde min. pr. m 2 og/eller pr. person/enhet Lydtrykk nivå i etterklang feltet Anm. % RF 1) Maks. NR. Min. C Maks. C 20 C maks. m/s 25 C maks. m/s m³/h Kontor ,15 0,20 12 pr.m 2 30 Korridor ,25 0,25 12 pr.m 2 30 Klasserom ,15 0,20 20 pr.m ) Arbeidsrom ,15 0,20 12 pr.m 2 30 Personalrom ,15 0,20 15 pr.m 2,40 pr. pers 27 Kantine, amfi ,15 0,20 15 pr.m 2,40 pr. pers 30 Garderobe ,20 0,25 15pr.m 2 35 WC ,20 0, pr. enhet 35 2) Bøttekott ,30 0, pr. enhet 35 2) Lager ,25 0,25 3,0 pr.m 2 40 Grupperom ,15 0,20 20 pr.m 2 30 Teknisk rom pr.m 2 IKT rom pr.m 2 3) 1) Maks Co2 konsentrasjon: 800 ppm. 2) Bare avtrekk, overstrømning fra tilliggende rom 3) Forutsettes installert eget dx kjøleanlegg

29 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 29 av 73 TABELL 30 B INTERNE BELASTNINGER, NYTT TILBYGG ROMTYPE Lys W/m 2 Personer W/pers. Maskin o.l inkl. datautstyr W/m 2 Antall personer pr. rom Anmerkninger Kontor 1) Korridor 1) 10 Klasserom 1) Arbeidsrom 1) Personalrom 1) Kantine, amfi 1) Garderobe 1) WC 1) Bøttekott 1) Grupperom 1) Teknisk rom 1) 2) IKT rom 1) 3) 1) Lys: reell intern belastning i kontrolleres på bygget. 2) Teknisk rom: for total indre belastning medregnes tilskudd fra installasjoner og lys 3) Belastning iht. oppgave fra installatør/rie

30 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 30 av Sanitæranlegg Generelt Alle installasjoner skal utføres iht. "Standard abonnementsvilkår for vann og avløp". Sanitæranlegget skal omfatte alle nødvendige installasjoner for å betjene arealene med sanitærutstyr slik det fremgår av arkitekttegninger og øvrige forespørselsdokumenter. Det skal medtas alle provisoriske løsninger som er nødvendig for å gjennomføre anleggene Ledningsnett i grunnen Det skal medregnes alle nødvendige ledningsanlegg i grunnen. Spillvannsavløp føres med selvfall til eksisterende ledningsnett Ledningsnett over grunnen Det skal medregnes komplette røranlegg for: - Kaldt- og varmt forbruksvann - Spillvann - Tilførselsledninger til brannskap - Varmtvann sirkulasjonsledninger Det skal benyttes vannskadesikrede løsninger i henhold til PBL 2010 og NBI- Håndbok nr. 42 "Rør og våtrom". For å opprettholde temperaturen på varmtvannet skal det benyttes varmekabel og /eller sirkulasjonsledning. Ledningsføring for varmt tappevann skal utføres slik at temperaturen på varmtvann er +55 (± 5) o C, ved sanitærutstyr etter maks. 10 sekunder tapping. Ledningsføring for kaldt tappevann skal utføres slik at temperaturen på kaldtvann er lavere enn +20 o C ved sanitærutstyr etter maks. 30 sekunder tapping. Sanitæranlegget skal være av normalt god standard med skjulte rørføringer. Til skjulte rørføringer for tappevann skal det benyttes VSK - sertifiserte "rør i rør system". Rørfordelere skal monteres i skap med avløp til rom med sluk. Spillvannsledninger for normalt sanitærutstyr skal utføres i MA-rør. Avløp fra servanter og lignende legges av PVC over golv.

31 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 31 av Brannutstyr I tilbudet skal det medtas antall brannskap iht. til myndighetenes krav og gjeldende brannstrategiplan for bygget. Brannskap skal leveres med brannklassifiserte rammer for innfelling i brannklassifiserte vegger. Slangelengde forutsettes maks. 25 m. Plassering skal godkjennes av byggherre og arkitekt. Brannskap tilknyttes byggets kaldtvannsnett. Det medregnes antall nødvendige håndslokkeapparater med pulver/skum i henhold til brannvesenets krav og brannstrategiplan for prosjektet Armatur På alle hovedkurser og opplegg monteres avstengningsventiler. På vann-innlegg monteres filter, reduksjonsventil, vannmåler og avstengningsventiler. Armatur for sanitærutstyr skal utføres som ett-greps, mykt-stengende, med keramisk skive og mulighet for temp. begrensning. Foran hvert sanitærutstyr monteres avstengningsventiler, kuleventil som type Ballofix. Utstyr skal kunne avstenges og utskiftes ved fullt vanntrykk på anlegget Utstyr Alt nytt sanitærutstyr skal leveres og monteres som vist på arkitekttegninger. Det fuges rundt alle WC og servanter. Gulvsluk tilpasses det valgte gulvbelegg og leveres med rustfri rist og ramme. Topp sluk monteres min. 30 mm lavere enn ferdig gulv ved dørterskel og iht. BVN (byggebransjens våtroms-norm). I VVS-tekniske rom skal det medtas utslagsvask og gulvsluk. Utslagsvasker og kummer utføres i rustfritt stål. U-vasker skal ha bøtterist. Det forutsettes at alt varmt tappevann varmes i varmtvannsbereder til min. 70 C og deretter blandes ned til 55 C som utgående tappevann. Blandeventil må ha by-pass som stenges ved varmebehandling mot legionella. Alt sanitærporselen i bygget skal være av et anerkjent skandinavisk eller tysk fabrikat. Porselenet skal være i standard hvit farge. Det skal generelt være klosetter for montasje på vegg, med skjult cisterne i vegg. Til skjult cisterne leveres det med lekkasjevarsling i form av oppsamlings trau under cisterne med dreneringsrør ut av rosett/dekkplate i vegg bak klosett.

32 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 32 av 73 I HCWC installeres gulv-monterte klosetter med skjult vannlås og armstøtter for bevegelseshemmede. Blandebatterier skal være av ett greps type med keramiske skiver og trykkregulerende av skandinavisk eller tysk fabrikat. Batterier skal ha 5 års dryppgaranti. I kjøkken (ombygget del) medtas armatur og tilknytning av utsyr iht. arkitekttegninger Isolasjon Ledninger, ventiler, koblinger, flenser og utstyr for kaldt og varmt forbruksvann isoleres med diffusjonstett cellegummiisolasjon iht. leverandørens anbefalinger og anvisninger. For varmtvannsledninger skal det benyttes økende isolasjonstykkelse ved økende dimensjon på ledning. Ledninger, ventiler, koblinger, flenser og utstyr for kaldt og varmt forbruksvann isoleres Merking, innregulering og overlevering Merking Samtlige rørledninger, ventiler og komponenter skal merkes iht. generelle bestemmelser Innregulering og prøving Anlegget skal prøves og innreguleres slik at de spesifiserte krav tilfredsstilles Overlevering og instruksjoner Overlevering og instruksjoner iht. generelle bestemmelser. 3.8 Varmeanlegg Generelt Skolen har i dag et vannbårent varmeanlegg med olje- og el. kjel. Kjeler og hovedfordeling er plassert i varmesentralen. I anlegget er det underfordelinger med varmestyringer for ulike rom, samt kurser til luftbehandlingsaggregater. Eksisterende olje- og el. kjel skal erstattes med varmepumper for luft/vann og nye el. kjeler. Det skal installeres to separate varmepumpeanlegg. Et anlegg for å betjene nytt tilbygg og et for å betjene eksisterende varmeanlegg. Anleggene skal ha egne røranlegg, varmepumpe (luft/vann), buffertank, varmeveksler, pumper og el. kjel.

33 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 33 av 73 El. kjeler skal monteres i serie med varmepumper, i turledning for varmeanlegget. Varmepumpeaggregatet for tilbygget skal være reversibelt. Det skal driftes som kjølemaskin ved behov for kjøling av ventilasjonsluft i deler av året. El. kjel for tilbygget og eksisterende bygg leveres for hhv. ca. 40 kw og 250 kw. El. kjeler skal dimensjoneres for 100 % av dimensjonerende effektbehov. Kjelene skal ta spisslasten og skal stå som reserve for varmepumpeaggregatet. Varmepumpekretsene frostsikres med 30 % etylenglykol og det installeres varmevekslere for 100 % effektoverføring. Det skal installeres buffertanker for å sikre gode driftsbetingelser for varmepumper. Det kan forutsettes at varmepumpeanleggene dimensjoneres for 52/46 C ut/inn (primærside varmeveksler) og 50/35 C til hovedfordelingen (sekundærside varmeveksler). Varmeanlegget for tilbygget skal utføres som et mengderegulert anlegg. Eksisterende anlegg beholdes som i dag, det er dimensjonert for 80/60 C. Varmepumpeaggregatene dimensjoneres generelt for maks. ca % av effektbehovet til oppvarming. Aggregater skal driftes problemfritt ved del-last, ca. 25 % av maks. kapasitet. Det skal sikres at kompressorer alltid har en min. gangtid (5-10 min.) under drift. Aggregatet for tilbygget dimensjoneres for å dekke kjølebehovet. Sentrale installasjoner for varmepumpeanlegget, med tanker, pumper, varmevekslere, vannrenseanlegg, varmekurser, kjølekurs og el. kjel for nytt tilbygg, plasseres i ny varmesentral. For nytt tilbygg skal det installeres radiatorkurs, en ventilasjonskurs og en kjølekurs. Fra ny varmesentral legges en kurs fram til eksiterende varmesentral, med tilknytning til ny el. kjel. Det forutsettes følgende effektbehov til oppvarming: Eksisterende bygg = ca. 250 kw Nytt bygg = ca. 40 kw Totalt effektbehov = ca. 290 kw Varmeanleggene skal generelt dekke transmisjons- og infiltrasjonsvarmetap, oppvarming av ventilasjonsluft og forvarming av varmt forbruksvann. Det skal medtas alle provisoriske løsninger som er nødvendig for å gjennomføre komplette arbeider. Det må etableres midlertidig løsninger for å tilfredsstille krav til oppvarming av rom, ventilasjonsluft, samt behov for varmt tappevann gjennom hele byggeperioden Ledningsnett

34 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 34 av 73 Ledningsnett mellom varmepumper og varmevekslere legges av rustfrie stålrør, SS 2333/AISI 304 og deler. Innvendige ledninger for varmeanlegget legges av Mannesmann press fittings rørsystem med toleranser og overflater etter DIN 2391 og 2394, trykklasse 16 bar og sømløse stålrør for sveising etter NS 5585/NS for dim. DN 65 og over. Røranlegget til radiatorer forutsettes lagt av PEX-rør i rør system under gulv, fra fordelerskap plassert i underliggende rom Armatur På alle hovedkurser og til utstyr skal det monteres avstengningsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og luftepotter. Alle lavpunkter forsynes med uttak og stengeventil for avtapping Stengeventiler Spjeldventiler m/gjengede boltehull for innspenning mellom flenser (over dim. ND 50). Kuleventiler (dim. ND 50 og mindre) Strupeventiler Stenge/strupeventil type STA-F og STA-D, eller tilsvarende Termometer, manometer og følerlommer Alle varmekurser i varmesentraler, teknisk rom, varmebatterier, vekslere og shuntkoplinger etc. forsynes med termometre i tur- og returledning. Pumper utstyres med manometeruttak for avlesning av differansetrykk. Det skal benyttes gummi kompensatorer mellom pumper og ledningsnett, på pumpe dim. >32mm. Følerlommer for regulerings- og overvåkingsutstyr skal tilpasses følerlengde/- dimensjon, strømningsforhold etc Utstyr Alle nødvendige komponenter for betjening av varmeanlegget medregnes. Pumper skal være i utførelse med tørre, hel kapslede motorer. Pumper for mengderegulerte anlegg skal kapasitets-reguleres med frittstående frekvensomformer. For hoved-pumper skal det forutsettes installert to pumper i parallell. Begge pumpene skal dimensjoneres for full vannmengde og utstyres for tidsstyrt omkopling slik at driftstider for pumpene blir like. Pumper skal ha maksimalt turtall 1500 o/min.

35 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 35 av 73 Pumper ved ventilasjonsbatterier kan være enkeltpumper for montasje i rørnett. Pumpene skal dimensjoneres for en overkapasitet på 15 % ved konstant pumpetrykk, uten at en må skifte motor (kun løpehjul). Luftutskillere av type mikrobobleutskiller i hovedkurs for varmeanlegget, skal være som type Dirtvent eller tilsvarende. Krav til vannkvaliteten i varmeanlegget er beskrevet i generell del. Dosering av reaksjonsmedier skal ikke skade komponenter i anlegget. Filter-hus for del strømsfiltrering skal være i rustfritt materiale og ha dreneringsplugg. Ekspansjonsanordninger skal være lukkede kar med nødvendig sikkerhetsutrustning. Radiatorer som monteres under store vindusflater for å hindre kaldras, skal være med tilstrekkelig lengde og skal dekke min. 80 % av vinduets bredde. De skal ha brennlakkert overflate med farge iht. avtale med arkitekt. Varme-veksler skal være i rustfritt stål, og leveres med isolasjonskasse. Det leveres og monteres komplette anlegg med varmepumper basert på luft/vann og el. kjeler for å dekke spisslast og reserve. El. kjeler skal dimensjoneres for 100 % av maks. effektbehov til oppvarming. Anleggene skal deles opp i trinn slik at temperaturreguleringen har en nøyaktighet på +/- 2 C. Varmepumper leveres med komplett sikringsautomatikk og reguleringsautomatikk for varmepumpedrift og kjølemaskindrift. Alle styringer og alarmer, samt settpunkt innstillinger skal kunne gjøres fra SD-anlegget. Tilslutninger for inn- og utløp skal være tydelig merket. Aggregater skal være komplett sammenbygget på ramme med vibrasjonsdempere for maskinfeste og rørtilslutninger. Pumper til radiatorkurs og kurs til ventilasjon skal utstyres med frekvensstyrte pumper. Frekvensomformer skal leveres av rørentreprenør og separat fra selve pumpen. Pumper for ventilasjonsbatterier kan være enkeltpumper for montasje i rørnett. Pumpene skal dimensjoneres for en overkapasitet på 15 % ved konstant pumpetrykk, uten at en må skifte motor (kun løpehjul) Pumpeturtall skal ikke overstige 1400 o/min. Ved innganger til bygget (vindfang) installeres varmlufts-gardin for vannbåren varme. Komplett automatikk for styring og regulering skal medtas og skal være forberedt for oppkobling til eksisterende SD-anlegg. Det medtas nye energimålere i røranlegget: Radiatorkurs, nytt tilbygg Ventilasjonskurs, nytt tilbygg

36 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 36 av 73 Kurs til eksisterende anlegg/varmesentral Utstyr for måling av COP og energidekningsgrad på varmepumper Isolasjon Ledninger til varmeanlegget isoleres med mineralullskåler med aluminiumsfolie iht. leverandørens anbefalinger og anvisninger. Ledninger utendørs skal mantles (plast, aluminium). Armatur og utstyr isoleres med formstøpte skåler eller puter med borrelås/strammespor. Det skal benyttes økende isolasjonstykkelse ved økende dimensjon på ledning Merking, innregulering, prøving og overlevering Merking Samtlige rørledninger, ventiler og komponenter skal merkes iht. generelle bestemmelser Innregulering og prøving Anlegget skal prøves og innreguleres slik at kravspesifikasjoner tilfredsstilles Overlevering og instruksjoner Overlevering og instruksjoner iht. generelle bestemmelser. 3.9 Luftbehandlingsanlegg Generelt Nytt tilbygg skal utstyres med et komplett luftbehandlingsanlegg for å betjene alle arealer, inkl. mellombygget med kantine/amfi og personalrom. Det forutsettes benyttet fortrengningsventilasjon som ventilasjonsprinsipp i nytt tilbygg. Tekniske rom på loft etableres som vist på arkitekttegninger. Nytt luftbehandlingsaggregat skal leveres med direktedrevne vifter, med frittstående frekvensomformere for variabel luftmengde og trykkregulering. Rom med luftmengder over 300 m3/h skal ha behovsstyring med VAV styrt av temperatur og overstyring på Co2. Gjelder ikke for garderober, gangareal, tekniske rom etc. Luftbehandlingsaggregater skal ha en SFP-faktor på maks. 2,0 ved fulle luftmengder. Rom med overstrømning, som toaletter etc. skal ha overstrømningsventiler med lyddemping.

37 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 37 av 73 Dimensjonerende luftmengdekrav til ulike rom fremgår av vedlagte tabell 30 A. Entreprenøren har ansvar for å beregne de eksakte luftmengder for aggregat. Foreløpig aggregatluftmengde er beregnet til ca m3/h. I ombygde arealer skal to berørte anlegg innreguleres. Det gjelder komplett innregulering av kanalanlegg og aggregater for nye luftmengder. Vedr. branntekniske forhold som skal tas hensyn til i prosjekteringen, se rapport fra brannteknisk rådgiver. Det skal medtas alle provisoriske løsninger som er nødvendig for å gjennomføre anleggene Kanalnett Kanaler Det legges frem kanalnett for betjening av samtlige arealer. Det skal benyttes sirkulære kanaler. Kanaler skal være rengjort for fett og olje etc. før de monteres. Samtlige kanaler skal være plombert under lagring på byggeplassen. Alle åpne kanallengder tildekkes straks etter montasje. Det vil ikke være tillatt å bruke vinkelkutter/-sliper for kutting av kanaler. For dimensjoner på hovedkanaler opp til ø200 mm skal det ved avgreninger benyttes T-rør. Påstikk på større kanaler, skal utføres med TST. Hulltaking på hovedkanal foretas etter oppmerking av avgreningsdetaljens utvendige mål, hvoretter hullet klippes 2 cm innenfor oppmerkingen. Montasjen utføres nøyaktig, slik at alle kanalstrekk er rette og parallelle og alle vertikale kanaler i lodd. Kanaler monteres hvor ikke annet er angitt, så tett opp til dekker og dragere som mulig. Kanalene utføres etter NS-EN 1505 og 1506 og platetykkelse iht. NS Skjøtemetoder Kanalskjøter skal utføres med gummipakning. Separate avtrekkskanaler som føres ut over tak for spesialavtrekk skal medregnes. Avkast utformes slik at innsugning av avkastluft i friskluftinntak ikke kan forekomme Tetthet Alle kanaler, kammer, deler, aggregater etc. skal ha tetthet iht. NS 3420 tetthetsklasse B.

38 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 38 av 73 Kanaler, detaljer og ventilasjonsutstyr skal trykkprøves. Seksjonsvis trykkprøving skal forutsettes. Prøvinger utføres før isolasjonsarbeidene påbegynnes og før kanaler kles inn i sjakter, plasseres over himlinger etc Fester og oppheng Opphengs anordninger, stativer, stålkonstruksjoner etc. skal generelt være av galvanisert utførelse, og forelegges tiltakshaver til godkjennelse før montasjen. Patentbånd skal ikke benyttes, godkjennes ikke Lyddempere Kanaler utformes med nødvendige lyddempere for å tilfredsstille de definerte lydkrav. Lyddemperne skal være utført med lydabsorberende element av mineralull med fiberduk som hindrer fiberslipp, samt kapsling av forsinket stål. Ved hastigheter over 5 m/s skal lyddempere i tillegg ha perforert innerplate, samt avtrapping av baffelender for redusert trykkfall Renseluker I kanalnette monteres renseluker slik at kanalnettet inkl. ventiler kan rengjøres i hele sin lengde Renhet i kanalnett Krav til renhet i luftbehandlingsanlegget er beskrevet i generell del. Krav gjelder både i byggeperioden og som sluttkrav til ferdig anlegg. Det vil bli utført støvdekkekontroller i byggeperioden. Samtlige kanaler, deler og utstyr skal beskyttes mot tilsmussing både under lagring på byggeplassen og etter montasje. Alle åpninger i anlegget skal tildekkes straks etter montasje. Entreprenøren er ansvarlig for å tilpasse sin framdrift slik at montasjen ikke foregår i områder hvor det samtidig utføres arbeid hvor det genereres støv. Anlegget kan bli forlangt demontert og rengjort for entreprenørens regning dersom dette ikke blir utført tilfredsstillende. Daglig kontroll vil bli utført av byggeleder Luftinntakskammer Luftinntaket skal isoleres med 50 mm plate innvendig. Isolasjonsplatene skal ha overflaten behandlet/belagt med langtidsbestandig duk mot fuktighet etc.). Ingen åpne mineralulldeler skal være eksponert mot luftstrømmen. Luftinntaket skal ha perforert stålplate på innsiden av isolasjonen. Dette gjelder hele kanalanlegget mellom inntaksrist og aggregat. Gulvet i inntakskammeret skal utføres i tett rustfri stålplate. Den rustfrie, tette platen "trekkes" 40 cm opp på veggene i kammeret.

39 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 39 av 73 I bunnen av luftinntaket skal monteres sluk/avløp. I inntakskammeret skal det monteres isolert inspeksjonsluke Luftfordelingsutstyr Alt av nødvendig luftfordelingsutstyr skal medregnes Luftinntak Utvendige installasjoner for luftinntak og avkast tilpasses arkitektur. Plassering og utforming skal godkjennes av arkitekt og tiltakshaver. Luftinntak utføres slik at det kommer minst mulig snø/fuktighet inn i aggregatene. Luftinntaksrister skal utføres med vertikale lameller med varmeelement som type USL fra Halton, Wide el. tilsvarende. Inntaksrister skal ha varmekabel med automatisk styring på snødetektor og undertrykk Tillufts- og avtrekkventiler Generelt vil det bli stilt strenge kvalitetskrav til tilluftsventiler i anlegget. For samtlige ventiler skal det med tilbudet vedlegges komplett relevant teknisk dokumentasjon som dokumenterer kastelengder, sonelengder etc. Alle ventiler skal ha lav nedsmussingsgrad og være lette å rengjøre. Lydeffektnivået fra ventilene må tilpasses kravene til totalt støynivå i de enkelte rom. Samarbeid med himlingsmontør og tømrer, og justering før endelig plassering av ventiler i vegger og tak må medregnes. Ventiler skal leveres i farger iht. oppgaver fra ARK Ventiler for omrøringsventilasjon Spredningsmønster, sonelengder og kastelengder må tilpasses for de rom som ventilene skal monteres i. Følgende tekniske minstekrav skal tilfredsstilles: Ventilenes kastelengde (L 0.2 ) skal justeres slik at kastelengden blir lik avstanden til motstående vegg(er). Maks. hastighet i oppholdssonen skal være 0,2 m/s ved en undertemperatur på tilluften på 10 o C. Maks. hastighet i oppholdssonen skal være 0,15 m/s ved en undertemperatur på tilluften på 5 o C. Der luftoppvarming benyttes skal det leveres ventiler med variabel kastelengde og motorstyring som kompenserer for varierende innblåsningstemperatur.

40 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 40 av Ventiler for fortrengningsventilasjon Ved fortrengningsventilasjon skal det benyttes ventiler for innfelling i vegg, alternativt kan det benyttes ventiler for montasje ved himling/bakkant (Airson). Følgende tekniske minstekrav skal tilfredsstilles: Luftmengde m 3 /h m 3 /h Nærsone L 0.2 T=3K Målt uavh. av høyde o/gulv 1,3m 1,7 m Maks Trykkfall 65Pa 65 Pa Kontrollventiler Kontrollventiler skal leveres med ramme og pakning Spjeld Reguleringsspjeld skal ha måleuttak. Brannspjeld med motor og kobles opp mot byggets brannalarmanlegg VAV-spjeld I rom med VAV-spjeld skal maks. avvik mellom tilluft og avtrekk være 10 % CAV-spjeld Rom som ikke har variabel luftmengde skal ha faste, konstante mengder. Dette skal gjøres ved å benytte CAV-spjeld Luftbehandlingsutstyr For sentral luftbehandling i tekniske rom skal det medregnes alt nødvendig utstyr Luftbehandlingsaggregater Det skal leveres et aggregat for å betjene alle rom i nytt tilbygg. Dimensjonerende luftmengdekrav til ulike rom fremgår av vedlagte tabell 30 A. Aggregatet skal tilfredsstille krav gitt i NS-EN 8886 Ventilasjon i bygninger - Luftbehandlingsaggregater. Følgende krav skal tilfredsstilles: Mekanisk styrke i aggregatkapsling Klasse 1A

41 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 41 av 73 Tetthet i kapslingen Klasse A Tetthet i filterinnfestingen k<1 % Aggregatkapslingens varmeisolering, U-verdi Klasse T3 Aggregatkapslingens varmeisolering, kuldebroer Klasse TB3 Luftbehandlingsaggregatet skal videre tilfredsstille følgende generelle spesifikasjoner: Aggregatet skal være oppbygget av rammeverk i valsede stålprofiler, med brutt kuldebro og solide knekte hjørner uten skarpe kanter. Rammeverket kles med demonterbare paneler med tetting mot rammeverket med pakninger med doble lepper. Pakninger skal være mekanisk festet til panelene. Panelene skal være oppbygd med 50 mm mineralull (50 kg/m 3 ) og kledd med stålplater innvendig og utvendig med min. platetykkelse 0,7 mm. U-verdi min. 0,7 W/m 2 K. Midlere lydreduksjonstall R wm = 37 db. Utvendige plater og rammeverk skal utføres i galvanisert stål. Innvendige flater skal utføres i galvanisert stål, og tettinger av huset skal utføres med permanent elastisk fugemasse. Samtlige funksjonsdeler skal ha inspeksjonsdører. Alle inspeksjonsdører skal være utført med solid sidehengsling og inspeksjonsvindu. Lukke- og låsesystem skal være justerbart for å oppnå maksimal tetting. Funksjonsdeler med vindu skal ha innvendig belysning med ferdig lagt kabel frem til koplingsboks på utsiden av aggregatet. Batterier, filter, varmegjenvinnere og vifter skal være utdrag-bare på skinner. Alle batterier skal ha tilkomst på begge sider. Inspeksjonsdelene skal være min. 400 mm bredde. Aggregater skal ha kammervifter. Hus og hjul i forsinket stål. Vibrasjonsdemperne skal ha min. 25 mm nedfjæring. Viftehuset skal ha inspeksjonsluke. Viftene skal frekvensreguleres og det skal leveres med frekvensomformere med hver vifte. Vifte og motor skal monteres på uttrekkbare skinner. Viftehuset skal tilrettelegges for uttrekking av vifte/motor. Motoren dimensjoneres for ytelser % over effektbehov på motoraksel. Det skal benyttes roterende varmegjenvinner, temp. virkningsgrad min. 83 % Aggregatfilter av kassett-type med engangsmedium, lang, inklusiv manometer for trykkavlesning. På tilluftside skal det monteres filter kvalitet F7. Maks. luftmengde pr. filter (600 x 600) skal være 3000 m3/h. Det skal være kondenspanne i rustfritt stål under filter, lagt med fall mot avløp.

42 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 42 av 73 Varmebatterier for vann skal ha kobberrør/aluminiums-lameller, samt plugg for lufting og avtapping. Kjølebatterier skal være tilpasset kjølemediet. Det skal være kondenspanne i rustfritt stål, lagt med fall mot avløp. Spjeld utføres i forsinket stål, elektrisk styring. Stengespjeld skal ha motgående blad. Inntak og avkastspjeld skal ha tetthetsklasse 4. Lyddempere skal være utført med avdekning av mineralull med langtidsbestandig duk og perforert plate. Luftinntaks- og avtrekksåpninger skal ha flenser for tilkobling til kanal. Under inntaksspjeld og tilluftsfilter skal det være kondenspanne i rustfritt stål, lagt med fall mot avløp. I aggregater inngår alle deler for komplett funksjon så som overganger mellom komponenter, forbindelse mellom tilluft- og avtrekksaggregat etc. Anlegget skal regulere med en nøyaktighet på min. ±1 C på tilluftstemperatur, samtidig som luftmengden i ventilasjonsaggregatet skal kunne reduseres ned til 30 % av maks. luftmengde. Aggregater monteres på bunnramme høyde 15 cm over gulv i galvanisert stål og vibrasjonsisolert fra gulv. Aggregater tetthetsprøves ved et prøvetrykk på 400 Pa, tetthetsklasse B. Maks. trykkfall på vann-side batterier: - Varmebatterier: 5 kpa - Kjølebatteri: 15 kpa Maks. trykkfall luftside batterier: - Varmebatteri: 80 Pa - Kjølebatteri: 110 Pa Ettervarme- og etterkjølebatterier: Dersom det blir benyttet ettervarme- eller etterkjølebatterier som monteres i kanalnettet, skal det medregnes inspeksjonsluker for rengjøring både foran og bak batteriene. Kjølebatterier skal ha dryppanne i rustfritt stål og avløp. Max. trykkfall Luftside Vannside Varmebatteri: 20 Pa 5 kpa Kjølebatteri: 40 Pa 10 kpa Isolasjon

43 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 43 av 73 Alle tilluftskanaler fram til de rom de betjener skal isoleres, slik at utvendig eller innvendig kondensdannelse ikke kan forekommer. Brannisolering av kanaler skal utføres iht. myndighetenes krav, samt gjeldende brannrapport. Det presiseres at frittliggende mineralullisolasjon ikke tillates og krav til forsegling gjelder alle deler av anlegget. Vedrørende krav til isolasjon av luftinntakskanaler og kammer utføres dette som beskrevet under kanalanlegg Merking, innregulering, prøving og overlevering Merking Luftbehandlingsanlegg skal merkes med kanal- og utstyrsskilt iht. generelle bestemmelser Innregulering og prøving Anlegget skal prøves og innreguleres slik at kravspesifikasjoner tilfredsstilles Overlevering og instruksjoner Overlevering og instruksjoner utføres iht. generelle bestemmelser Luftkjøleanlegg Generelt Varmepumpen for nytt tilbygg skal være reversibel for å benyttes som kjølemaskin ved behov for kjøling av ventilasjonsluft i deler av året Ledningsnett Det medtas et komplett røranlegg for isvannskjøling, fra fordeling i ny varmesentral og fram til il kjølebatteriet i luftbehandlingsaggregatet for nytt tilbygg. Det benyttes Mannesmann pressfittings rørsystem med toleranser og overflater etter DIN 2391 og 2394, trykklasse 16 bar. Rørene skal legges slik at forlengelser på grunn av temperaturvariasjoner kan utlignes. Eventuelt skal det benyttes medtas kompensatorer og fastpunkter VVS-automatikk Generelt For nytt varme- og luftbehandlingsanlegg skal det leveres og installeres VVSautomatikk. Automatikkanlegget skal være forberedt for tilknytning til skolens eksisterende SDanlegg, type Siemens Desigo Insight.

44 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 44 av 73 Det skal leveres komplette automatikkanlegg, basert på autonome undersentraler. Det skal medtas automatikk for følgende systemer: - 32 Varmeanlegg - 36 Luftbehandlingsanlegg - 37 Luftkjøleanlegg Tavler Generelt Entreprenøren skal levere komplette tavler med vendere, lamper, kontaktorer, motorvern, undersentraler, automatikk, sikringer etc. Komplett internt koplet og lagt frem på rekkeklemmer. Det leveres og installeres en komplett automatikktavle for å betjene nytt luftbehandlingsaggregat. Tavle plasseres i teknisk rom på loft i nytt tilbygg. Det leveres og installeres en komplett automatikktavle for å betjene nytt varmeanlegg. Tavle plasseres i ny varmesentral (tilbygg). Entreprenøren leverer, inn-transporterer og monterer tavlene i bygget. Tavlene skal være hensiktsmessig oppdelt for inntransport til montasjestedet. Krav til plass for tavlene, samt eventuelle krav til inntransportåpninger må oppgis av automatikkentreprenøren. Dersom de enkelte tavler leveres oppdelt, skal mekanisk og elektrisk sammenkobling utføres av el. entreprenør. Eventuelle kostnader for dette må medtas i tilbudet fra automatikkentreprenøren. Etter at tavlene er plassert overtar ansvarlig elektroentreprenør ansvaret for tilkobling av alle inn- og utgående kurser, samt nødvendige anmeldelser til myndigheter og stedlig el. verk Forskrifter Tavlene skal utføres iht. beskrivelse, samt krav og pålegg etter stedlig el. verk regler, samt norske forskrifter NEK 400, NEK-EN og 3, samt "Norske forskrifter for lavspenningsanlegg". Det skal benyttes CE-merket utstyr. Det skal leveres samsvarserklæring, samt nødvendig CE-merking for tavle. Tavlene skal være bygd for den maksimale kortslutningsstrøm som kan oppstå. Det må fremlegges komplett dokumentasjon som viser hvordan dette er ivaretatt for samtlige tavler Anmeldelse

45 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 45 av 73 Alle nødvendige anmeldelser til offentlige myndigheter påhviler el. entreprenøren. Det elektriske anlegget skal være godkjent før overlevering Spenningssystem Spenningssystem for nye installasjoner er 400 V Tegninger, skjemaer og underlag Tilbudet skal omfatte utarbeidelse av alle nødvendige tegninger, skjemaer og beskrivelser for fabrikasjon av tavlen og for senere service og drift. Nødvendige underlag innhentes hos de aktuelle VVS-entreprenører Tavleutførelse Tavlen leveres som platekapslet gulvskap med rygg beregnet for frittstående montasje. I felt hvor kabler kommer inn i skap ønskes det ikke kanalføring. Betjeningsutstyr/kontrollutstyr inn-felles i frontpaneler. Nipler for inn- og utgående kabler inkl. 5 % reservenipler skal monteres på topp. Niplene skal være av metall eller polyester. Dimensjon på nipler avklares med installatør. Skapene skal ha tetningsgrad IP 44. Entreprenøren skal utstyre dørene med el. sylinderlås med nøkkel av samme type som for øvrige tavler fra el. installatør. Tavlen leveres ferdig lakkert. Farge i henhold til godkjent fargeprøve. Det skal minimum være 30 % utvidelsesmuligheter i tavlen. Plass for utvidelse skal være i horisontal retning. Layout for tavlefront og innvendig arrangement i tavlene legges frem for tiltakshaver for godkjennelse før produksjon. Entreprenøren må vurdere behov for eventuell kjøling av tavle. Eventuelle kostnader må medtas. Omgivelsestemperatur vil være ca. 35 o C Kanal, jording, etc. Fordelingskanal for kabler, rekkeklemmer og jordingsskinne monteres på topp. For ledningsføring benyttes samlekanaler i plast med god plass for utvidelse. Hver jordleder skal ha separat tilkobling til jordingsskinne. Jordingsskinne skal arrangeres slik at plass for kabelføring og tilknytninger er hensiktsmessig. I tavler for 400 V skal N-leder ha samme tverrsnitt som faseledere fra overbelastningsvern/-hovedbryter frem til avgreiningsklemme, koblingsstykke eller rekkeklemme.

46 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 46 av Rekkeklemmer Tavlen utstyres med nummererte rekkeklemmer for alle effektkurser og for styrestrøms-/signalkabler. Nummereringen av alle kurser skal koordineres mot elektro. Det skal monteres egne rekkeklemmer for PE-leder ved siden av faselederne. Klemmene gruppemerkes med graverte skilt. Det skal monteres fysiske skiller mellom ulike spenningsnivåer Sikkerhetsbrytere Samtlige motorkurser leveres med sikkerhetsbrytere Vendere I tavlefront leveres og monteres vender (AV/PÅ/SD) for samtlige motorkurser. Vender for lampe-test monteres Blindskjema Samtlige tavler leveres med blindskjema for hvert enkelt system med lysdioder for samtlige drift og feilmeldinger. Blindskjemaer utføres i A3-format og med farger. Diodene plasseres i selve skjemaet, ikke på rekke under. Alternativt kan det leveres integrert digitalt display som viser systemoppbygging leveres (dynamisk bilde) Sikringer Det skal benyttes automatsikringer eller motorvernbrytere. Karakteristikk D for motorkurser, B for varmekurser. Type sikringer skal godkjennes av tiltakshaver. Det monteres bare hovedbryter i VVS-tavler der tilførselskabel er beskyttet mot overbelastning på tilførselssiden, og vern er plassert i samme rom Kontaktorer Kontaktorer skal ha nødvendige hjelpekontakter for styring, forrigling og signal. For motorer skal kontaktorer ha påbygget motorvern. Polomkoblere skal ha sikringer og motorvern på hvert trinn Merking Kodeangivelser for el. komponenter skal angi system, type og nummer. Alt tavleutstyr nummereres med graverte skilt i plast i henhold til kode. Alle skjemaer og tegninger, VVS og elektro, skal kodemerkes i henhold til denne kodeangivelse. Alt utstyr i tavlefront merkes med graverte skilt med kodenummer. For systemangivelse benyttes større graverte skilt.

47 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 47 av Diverse Tavler leveres med 1 stk dobbel 2/16 A stikk med jord. Det medtas sikringssett 2/16 A for stikk i teknisk rom Automatikkanlegg Generelt Automatikkanlegget består av undersentraler og feltutstyr. Undersentraler m/tilbehør tilknyttet VVS installasjoner monteres i automatikktavler Toleranser Reguleringstoleranser i forhold til settpunkt/arbeidsområde: - Tilluftstemperatur +/- 0,3 o C - Tilluftstemperatur med DX- kjøling +/- 2,0 o C - Romtemperatur +/- 0,5 o C - Luftkvalitet, CO2 i rom/kanal +/- 30 ppm - Turvanns-temperatur, varmekurs +/- 1,0 o C - Trykk vannsystem +/- 10 kpa - Trykk luftbehandlingssystem +/- 10 Pa - Luftmengde luftbehandlingsaggregat +/- 3% Nøyaktighet Reguleringsparametere i P, PI eller PID regulering velges av leverandøren slik at pendlinger unngås og regulerte verdier blir stabile og nøyaktige. Ved endring av en reguleringsløyfens settpunkt skal det nye settpunktet være stabilt innen 5-10 min. Dersom det ved drift av anlegget oppdages pendlinger som skyldes mangelfull innregulering skal det gjennomføres sprangrespons på aktuelle reguleringssløyfer og PID-parametere stilles inn iht. Ziegler og Nichols metode. 10% av reguleringssløyfene skal da dokumenteres ved registrering av regulerte parametere. Dokumentasjonen skal vise hoved-giver og pådragsorgans verdi hvert minutt i løpet av 1 time. Deretter hver time i ett døgn (trendlogging). Dersom registreringen ikke kan gjennomføres pga. manglende belastning, kan byggeier kreve registrering utført når belastning er til stede Undersentraler US skal være fri programmerbar av typen DDC eller PLS og stå som selvstendig enhet i et desentralisert system. Undersentral skal håndtere følgende signaltyper: - Analoge inn og utganger - Digitale inn og utganger

48 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 48 av 73 - Pulsinnganger - M-Bus innganger (energimåling) - Modbus innganger US skal tilknyttes eksisterende toppsystem via webserver. Sentralutstyr skal ikke være avgjørende for funksjonene styring, regulering og overvåking da US skal fungere selvstendig (autonom). US skal ha mulighet for passordbeskyttelse eller annen form for beskyttelse. Passordbeskyttelse skal kunne gis på flere nivåer (f.eks. kun avlesning, tilgang til endring av settpunkt, overstyre utganger osv.). Lokalt via US skal det være mulig å kommunisere med respektive system ved hjelp av integrert eller eksternt (fastmontert i tavle) operatørtablå og/eller bærbar PC. Operatørtablået skal ha alfanumerisk display (LCD) med min. 4-5 mm høye bokstaver. LCD display skal kunne leses i dagslys. Betjeningstastatur på operatørtablå skal gi tilgang til å betjene respektive system på en enkel og logisk måte uten noen form for koder, men via logiske tekster og tall/tallkombinasjoner for de enkelte punkt/objekt. Tekster i displayet skal kunne endres via programmering fra operatørtablå eller bærbar PC. Følgende funksjoner skal være enkle å betjene uten bruk av koder eller programmering: - Avlesning og endring av settpunkt - Avlesning og avstilling av alarmer - Manuell overstyring av utganger Utganger skal ha mulighet for manuell overstyring fra undersentral. Tilgang skal være passord-beskyttet. Ved feil i sentralutstyr, eller overføringslinje mellom sentralutstyr og US, skal US lagre innhentede verdier og overføre disse til sentralutstyr når systemet er i gang. US skal være selvovervåkende og diagnostiserende. Den skal gi melding til sentralutstyr ved enhver feil i US. Undersentral skal kunne utvides med ca. 25 % på inn- og utgangsmoduler, uten å øke kapasitet på CPU. Utvidelsesmulighetene skal jevnt fordeles mellom analoge, digitale og universelle signaler. US skal ha batteri back-up for 48 timer. Ved spenningsbortfall eller stans av intern klokke, skal ingen programmer eller verdier i parametere gå tapt. Batterier skal kunne byttes uten at program går tapt. Batterier skal ha en levetid på minst 5 år. US skal ha fritt programmerbare regulatormoduler av enten PID eller av/på funksjon i det antall respektive system krever. Reservekapasitet av fritt programmerbare regulatormoduler skal være 25 %. Følgende tilleggsfunksjoner (programmer) skal være innebygget i US: - Timetelling av driftstid for alle roterende motorer US skal ha innebygget ur-funksjon for tidsstyring med min døgn/uke-funksjon. Intern responstid i US inklusive evt. Tilpasningsmoduler skal tilsammen ikke overstige tre sekunder.

49 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 49 av 73 US skal kunne kommunisere "peer to peer", dvs. kommunisere med hverandre. Kommunikasjonen kan også gå via en ekstern "mastersentral" (PC) Program for regulering Program og parametere for regulering skal ligge i undersentraler. Følgende typer regulatorfunksjoner skal være tilgjengelig: - P (proporsjonal) - PI (proporsjonal integral) - PID (proporsjonal integral derivat) Alle parametere i "regulatorene" skal kunne endres fra håndterminal og/eller bærbar PC Matematisk regneprogram Programmet skal muliggjøre og løse funksjoner som beregning av virkningsgrad, gjennomsnitt osv. Programmet skal ligge i undersentraler med mulighet for betjening fra sentralutstyr. Programmet skal kunne ta hånd om de mest vanlige regnemåter og matematiske funksjoner (bolske regnefunksjoner) Driftstidsregistrering Program og parametere for driftstidsregistrering skal ligge i undersentral. Det skal gis signal eller melding når antall driftstimer for en enhet (motor) har nådd en forhåndsbestemt grense Tidsstyring Program og parametere for tidsstyring av kortids-, døgn- og uke ur skal ligge i undersentraler. Årsur og helligdagsprogram kan enten ligge i undersentraler eller i sentralutstyr avhengig av hvor det er best egnet. Alle endringer og innstillinger av tidsstyringsparametere skal kunne utføres av operatør på sentralutstyr. Systemet skal automatisk veksle mellom sommertid og vintertid iht. forhåndsprogrammerte datoer Feltutstyr Feltutstyr skal så langt det er mulig være standardtyper av samme fabrikat. I tillegg til leveranse og montasje, skal følgende ytelser medtas:

50 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 50 av 73 Nøyaktig plassering av komponenter, temperatur- følere, termostater o.l. ute i anleggene gjøres av automatikkentreprenøren, i samråd med de andre entreprenørene. Plasseringen forelegges byggherre, før entreprenøren monterer utstyr og komponenter på avtalt sted Signalgivere Analoge givere skal ha en tidskonstant som er tilstrekkelig for at det system som skal reguleres får en stabil og nøyaktig regulering. Nøyaktighet for analoge givere skal være bedre enn +/- 0,5% av måleområdet. I spesielle tilfeller kan dette fravikes etter avtale og godkjennelse av RIV. For relativ fuktighet kan toleransen settes lik +/- 3 % mellom 30 og 90 %RH. Digitale givere skal i utgangspunktet være potensialfrie. Frostvoktere og branntermostater skal i tillegg til å gi meldinger også være direkte forriglet med primære elektriske komponenter, som el. Varmebatterier, el.motorer, reguleringsventiler og lignende Alarmsignal gis som hvilekontakt (NC = normaly closed) og driftsindikering gis som arbeidskontakt (NO = normaly open) Pådragsorganer Spjeldmotorer skal ha tilstrekkelig kraft til de valgte spjeld, slik at man får kontinuerlig regulering uten å rykke. På store spjeld (>2m 2 ) skal flere spjeldmotorer benyttes for å tilfredsstille samme krav. I systemer hvor det er fare for frost ved strømbrudd skal spjeldmotorer styres med fjær tilbaketrekk. Alle reguleringsventiler skal, hvis ikke annet er nevnt, være seteventiler med effektlineær regulerings- karakteristikk på reguleringsporten. NB! Treveis seteventiler skal monteres som blandeventil. Maks. lekkasje ved stengt ventil skal ikke overstige 0,05% på reguleringsport og 2% på evt. shuntport. Programkoblere for effektstyring av el. batterier skal være av binær type og tilpasset beskrevet trinn/gruppe-oppdeling i ventilasjonsbeskrivelsen Frekvensomformere Frekvensomformere skal leveres for variabelt moment, tilpasses motorstørrelse og plasseres ute i anlegget så nær motor som mulig. Frekvensomformere skal ha signalinngang og signalutgang 0-20 ma og/eller 0-10V. For å begrense frekvensomformerens tilbakevirkning til nettet settes krav til at THD<12%. Kravet kan eventuelt tilfredsstilles ved bruk av filtre. Alle relevante filtre (som nettfilter, RFI-filter osv.) skal være integrert i frekvensomformeren Termiske energimålere Termiske energimålere (varmemengdemålere) leveres komplett med temperaturgivere (tur/retur), integreringsverk og induktive volum /mengdemålere.

51 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 51 av 73 Energimåleren skal ha ha Norsk typegodkjenning (Justervesenet) og skal være godkjent i henhold til NS-EN-1434 og/eller MID (internasjonal standard "Measuring Instruments Directive"). Målenøyaktigheten summeres av tre elementer, regneverk, temperaturfølere og mengdemåler. Den totale målenøyaktigheten skal være bedre enn +/- 4%. Trykkfallet over mengdemåleren skal maksimalt være 12 kpa ved den angitte maksimalvannmengde. Energimålere skal kunne tilknyttes/kommunisere med eksisterende SD-anlegg. Alle energimålere/måleverdier skal kunne avleses direkte på energimåler samt behandles i EOS-program med avlesning, oppsett for avlesningsperiode, grunnlag for kostnadsfordeling, statistikk forbruk, statistikk maksimalverdier etc Dokumentasjon Entreprenøren skal utarbeide komplett teknisk underlag og dokumentasjon for tavle og automatikkanlegg. Entreprenøren skal være ansvarlig for all skjemategning. Entreprenøren skal koordinere skjemategninger for alt utstyr slik at det for dette utstyret blir medregnet nødvendige kurser fra VVS-tavler. Dokumentasjon for øvrig skal leveres iht. generelle bestemmelser Merking Alle komponenter i tavler, samt ute i anlegget skal merkes iht. generelle bestemmelser Igangkjøring og innregulering Automatikkentreprenøren er ansvarlig for igangkjøring av hele sin leveranse, samt å bistå de øvrige entreprenører ved igangkjøring av anlegg som har grensesnitt mot automatikkentreprisen. Følgende rapporter/dokumentasjon på egenkontroll skal foreligge fra entreprenøren før avlevering/ferdigbefaring: - Protokoll fra fysisk kontroll, montasje - Protokoll fra funksjonskontroll, komponentnivå - Protokoll fra funksjonskontroll, systemnivå Protokollene skal overleveres byggeledelsen før ferdigbefaring. Under ferdigbefaringen skal entreprenøren dokumentere anleggenes funksjoner. Hvilke funksjoner og utprøvinger som skal utprøves avtales med rådgiver/byggherre Funksjonsbeskrivelse Følgende funksjoner mht. styring og regulering skal medregnes.

52 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 52 av Luftbehandlingsanlegg, nytt tilbygg Tilluftsvifte i luftbehandlingsaggregatet forrigles til endebryter på inntaksspjeld og til sirkulasjonspumpe for varmebatteriets vann-krets. Avtrekksvifte forrigles til endebryter på avtrekksspjeld og tilluftsvifte. Ved oppstart av aggregatet skal vifter ikke starte før inntaks- og avkastspjeld er 100 % åpne. Ved utløst frostsikring skal vifter stanse og inntaks- /avkastspjeld lukke. Det skal være samme funksjon når anlegget stanser på normal måte. Ved utløst brannalarm skal anlegget starte og være i drift, eventuelt starte hvis aggregatet ikke er i gang. På signal fra røykføler i tilluftskanal skal vifter stanse og spjeld lukke tidsforsinket. Anlegget skal kunne overstyres (start/stopp) av brannvesenet fra branntablå. Regulering av tilluftstemperaturen må tilpasses valg av ventilasjonsprinsipp (omrøring eller fortrengning). Trykkføler skal regulere tilluftsvifte slik at ønsket trykk i tilluftssystemet opprettholdes. Hvis undertrykket i inntaket underskrider et nedre settpunkt på trykkføler, skal varmekabel på inntaksristen kobles inn. Dersom undertrykket fortsetter å øke og underskrider neste settpunkt, overstyres kapasitetsreguleringen på tilluftsvifte og trykket reguleres etter dette settpunkt. Trykkføler etter inntaksspjeld skal overstyre trykkreguleringen slik at undertrykket etter inntaksspjeldet ikke underskrider innstilt/ønsket verdi. Trykkføler skal regulere avtrekksvifte slik at ønsket trykk i avtrekkssystemet opprettholdes. Kombinert frostføler og returvannsføler i returledning fra varmebatteriet og frostføler montert på batteriet skal overstyre varmepådraget og 2-veis motorventil skal gå mot full åpen stilling. Dersom retur vanntemperatur faller under innstilt settpunkt skal begge vifter stanse og spjeld stenger. Samtidig skal 2-veis motorventil gå mot full åpen stilling. Etter en innstilt tidsperiode skal 2 veis motorventil regulere for å holde konstant returvannstemperatur fra batteriet. Denne funksjonen skal også inntre ved normal stopp. Utløst frostsikring skal resettes manuelt i tavle. For overvåking av trykkfall over filtre skal det monteres el. mekaniske filtervakter med regulerbar innstilling og innstillbar forsinkelse på signal. Det skal gis alarm ved øvre og nedre grenseverdi for trykk og temperatur i tillufts- og avtrekkskanal. For rom-styringer skal temperaturføler/romføler regulere varmepådraget fra radiator(er) og VAV-spjeld i sekvens, slik at slik at innstilt/ønsket romtemperatur holdes.

53 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 53 av 73 Ved for høyt Co2-innhold overstyres VAV-spjeld. Det skal være en min. grunnventilasjon i rommet, når rommet ikke er i bruk Varmeanlegg, eksisterende og nytt tilbygg Turtemperaturen fra varmeanleggene skal være utekompensert og som innstilles etter kurve (erfaring). Varmepumpe benyttes for å ta grunnlasten i anlegget. El. kjel skal ettervarme ved behov. Det skal unngås at returtemperatur til varmepumpen øker. Ved en oppnådd nedre grense for utetemperatur skal varmepumpedrift stanse og el. kjel overta hele oppvarmingsbehovet i anlegget. Entreprenørene skal foreta innstillinger med justering av temperaturer og kurver i anleggene gjennom hele testperioden. Det må gjøres for å sikre best mulig drift av anleggene med varmepumpeinstallasjon Romstyringer I nytt tilbygg skal det være romstyringer for rom med VAV (Co2 + temperatur). Temperaturføler/romføler skal regulere varmepådrag til rommet og VAV-spjeld i sekvens slik at innstilt/ønsket romtemperatur holdes. Ved for høyt Co2-innhold overstyres VAV-spjeld. Det skal være grunnventilasjon når rommet ikke er i bruk Utendørs VVS Generelt I forbindelse med ombygget areal og nytt tilbygg skal det medtas nødvendig omlegging av utvendige vann- og avløpsledninger. Det medtas spillvannsledning fra nytt tilbygg, samt overvannsledning med tilknytning til takavløp/nedløp. Ledninger tilknyttes eksisterende ledningsnett for spillvann og overvann inne på skolens område. 4. Elektro 4.0. Generelle bestemmelser Det elektriske lavspenningsanlegget skal prosjekteres og utføres iht. Forskrift for elektriske lavspenningsinstallasjoner (FEL 1998) og NEK400 utgave Entreprenøren skal opplyse om tilbudt fabrikat/typer på utstyr/anlegg som tilbys byggherren. Alt relevant materiell skal være CE-merket. Tilbudet skal inkludere komplett prosjektering, levering, installasjon, i gang kjøring og garanti. Alle fordelinger og el. utstyr skal merkes iht. Statsbyggs tverrfaglige merkesystem (TFM).

54 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 54 av Basisinstallasjoner for elkraft Systemer for kabelføring Trekkerør for inntakskabel fra Agder Energi er omtalt i kap For generelle føringsveier for el. kraft kursopplegg skal det i høyest mulig grad utføres som skjult installasjon. Kabelstiger over systemhimling benyttes i korridorer, amfi og kantine. For føringsvei fra kabelstige inn til de ulike rom skal røranlegg over systemhimling benyttes. Hvis kabelbroer benyttes skal føringer for sterk- og svakstrøm være fysisk adskilte, enten via egne kabelbroer eller skilleplater. Det skal medregnes 25 % reservekapasitet på alle kabelbroer. I klasserom, grupperom, etc. benyttes installasjonskanaler på vegg for stikkontaktuttak. Skjulte trekkerør i vegg benyttes fra tak ned til veggpunkter. For stigekabel til ny underfordeling i tilbygg kan reserverør via trekkekum lokalisert ved gårdstun utenfor mekanisk verksted benyttes. Bilde: Reserverør i trekkekum Bilde: Lokalisering trekkekum Bilde: Lokalisering trekkekum Trasé for rør ut fra trekkekum befinner seg i området hvor tilbygget kommer. Disse rørene (5 stk) med tilhørende kabler (4 stk) fjernes av elektroentreprenør i egen entreprise tidlig vår ifb. sprengning av tomt for tilbygg. Stigekabler til eksisterende el. kjele (2 stk. parallelle PFSP 150 mm2) er trukket via trekkekum med endepunkt i fyrrom hvor el. kjele er lokalisert. Samme trasé kan benyttes for stigekabler til ny el. kjele, men kabler må demonteres og det må installeres kabler med høyere strømføringsevne. Den tredje kabelen forsyner sannsynligvis underfordeling A-1-3, mens det må undersøkes nærmere hva den fjerde kabelen forsyner.

55 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 55 av 73 Bilde: Fyrrom Bilde: Eksisterende el. kjele Under byggeperiode skal mellombygget rives. For el.kraft kabler som er montert i dette mellombygget og som må midlertidig rives, må det legges opp til provisorisk kabling i denne perioden Jording Det skal etableres jordelektrode for tilbygget. Dette utføres i form av ringjord rundt nybyggets fundament med tverrforbindelser som tilkobles med presskjøter eller termittsveiser. Ringjord føres til ny hovedjordskinne i rom for hovedfordeling. Nødvendige utjevningsforbindelser mot anleggsdeler som ikke allerede er utjevnet i eksisterende bygningsmasse må utføres (ventilasjonskanaler, kabelstiger, etc.) Lokal jordskinne i underfordelinger forbindes til hovedjordskinne for bygget via jordleder i kraftkabel fra hovedfordeling. Det skal utføres målinger av installasjonsmotstand mot jord og overgangsmotstand mot jord. Målingene skal dokumenteres. Alle kabler skal ha jordleder, og skjult anlegg skal trekkes med beskyttelsesleder (PE). Alle tilkoblinger til jordingsanlegget i bygning skal være løsbare og skje ved skruetilkobling, slik at frakobling for separate målinger kan utføres Høyspent forsyning og nettstasjoner Skolen forsynes pdd. med 230V fra Agder Energi 500 kva trafo 37-28, plassert bak garasjebygg. Denne trafoen forsyner også andre forbrukere i området. Bilde: Nåværende forsyningstrafo Bilde: Plassering av eksisterende og ny nettstasjon Skolen frakobles 230V trafo (TT-nett). Ny 400V trafo (TN-nett) på 1000 kva installeres ved skolens tomt på industriområdet, der grøfter for kabel kan legges i ny veg.

56 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 56 av 73 Denne trafoen skal i tillegg forsyne tomter på industriområdet. Avtalen med Agder Energi er skolen får tildelt 550 kva (800 A) og industriområdet 450 kva av ny nettstasjon. Det videre planleggingsarbeidet mot Agder Energi skal følges opp av tilbyder Lavspent forsyning System for elkraftinntak Nåværende 230V hovedfordeling står plassert langs vegg i mekanisk verksted. Forsyningskabler fra trafo (3 stk. parallelle TFXP 240 mm2) entrer tavle via nedstøpte rør i gulvet. Disse kablene må frakobles og demonteres. 3 stk. rør er nedstøpt i gulvet, ett rør til hver kabel. Det må installeres 4 stk. parallelle TFXP 240 mm2 som nye forsyningskabler fra trafo. Det vil mao. bli behov for ett ekstra trekkerør inn til bygget. Ved omlegging til 400V tilførsel fra trafo må det opprettes ny 400V hovedfordeling. Det foreslåes at deler av rom 173 Verktøy som står vegg i vegg med eksisterende hovedtavle skilles av til dette formålet. Rør for inntakskabel omlegges da inn til ny 400V hovedtavle og det må utføres betongsaging i vegg mot rom 173. Bilde: 230V Hovedtavle plassering Bilde: 230V Hovedtavle Bilde: Nytt rom for 400V hovedtavle Effektbehov Utbygging av skolen medfører økt effektbehov. Basert på Enovas normtall for skolebygg i Sør-Norge anslåes et estimat på 70W/m2 når man legger til grunn at oppvarming ikke skal være elektrisk. Dette vil gi et effektbehov for nytt areal på ca. 60 kw.

57 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 57 av 73 Nåværende 125 kw el. kjele utskiftes med ny el. kjele med kapasitet på ca. 250 kw. Dette utgjør en økning på 125 kw. I tillegg installeres en ny el. kjele for tilbygg med kapasitet på ca. 50 kw. Når det gjelder effektforbruk for eksisterende bygg opplyser Agder Energi om at den høyeste timesverdien i perioden til dags dato er 192 kw (målt i mars 2015). Når maks effektforbruk summeres med effekt for nytt tilbygg og man inkluderer økning av størrelse på el. kjele vil samlet totalt effektbehov for skolen etter ombygging være ca. 500 kw. 20 % reservekapasitet er da tatt med i betraktning. Nåværende inntaksarrangement har kun kapasitet på 290 kw (800A ved 230V) og det konkluderes med at strømforsyning må ombygges. Entreprenør/prosjekterende har det endelige ansvaret for de totale effekt/kapasitetsvurderinger i eksisterende anlegg Hovedfordeling 400V hovedtavle blir etter ombygging per definisjon byggets hovedfordeling. Inntakskabel fra trafo termineres på 800A hovedbryter. KWh-måler i 230V hovedtavle demonteres og ny måler installeres i 400V tavle. Ny måler skal være av type toveismåler da skolen skal være plusskunde (produksjon ved solceller og leveranse av maks 100 kw tilbake til nettet). Toveis-måler bestilles av elektroentreprenør og monteres av Agder Energi. Installasjon av solcelle anlegg vil bli utført i egen entreprise. I tavlen monteres 3 utgående effektbrytere: Kurs 01: Til ny 400/230V omstillingstrafo på 160 kva (NB! Det må taes hensyn til trafoes startstrøm når dette vernet dimensjoneres) Kurs 02: Til ny el. kjele for eksisterende bygg (ca. 250 kw) Kurs 03: Til ny underfordeling i tilbygg Omstillingstrafo har som formål å forsyne eksisterende bygningsmasse med 230V. Denne trafoen plasseres i samme rom som 400V hovedtavle. Rom må ventileres pga. avgitt varme fra trafo og det skal monteres vibrasjonsdempere på underside av trafo. Fra omstillingstrafo skal det installeres matekabel inn til hovedbryter i 230V hovedfordeling. Inntaksbryter kan beholdes men In må nedjusteres fra 1.0 (800A) til 0.5 (400A). Dette tilsvarer 160 kva. Bilde: Inntaksbryter i 230V hovedtavle

58 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 58 av 73 Hovedfordelingen bygges ihht NEK-EN og skal ha følgende egenskaper: Tavlen leveres i kapslet utførelse, minimum IP2XC. Gulvmontert stålplateskap med sokkel. Fordelingen skal kunne avlåses. Inntaksfelt med hovedbryter. Målerfelt (jfr. REN blad 4003). Avgangsfelt. Kabelfelt. Det skal være montert overspenningsvern i hovedfordelingen. 25 % reservekapasitet, både plassmessig og belastningsmessig. Det skal benyttes justerbare effektbrytere med jordfeilmodul. Det skal benyttes kabler med Cu-leder for tverrsnitt opp til 16 mm2. Det skal utarbeides arrangementstegning av fordelingen som forelegges byggherre for kontroll i god tid før bygging Underfordelinger og kursopplegg 400V velges som spenningsnivå for nytt tilbygg. 400V underfordeling plasseres sentralt i tilbyggets korridor slik at kabler for kursopplegg (hovedsakelig lys og stikk) forgreines fra et naturlig knutepunkt. Kurser til VVS tavler og ny el. kjele for tilbygget (størrelse ca. 50 kw, installeres i rom 315 Varmesentral) plasseres også i denne. Fordelingen leveres som gulvmontert stålplateskap med sokkel og kapsles inn mot vegg etter samme prinsipp som eksisterende underfordelinger i bygget. Stigekabel til underfordelingen dimensjoneres med minimum 25 % reservekapasitet. Bilde: Plassering 400V underfordeling

59 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 59 av 73 Bilde: Innkapslet eksisterende underfordeling Når det gjelder de områdene som skal ombygges og som er en del av nåværende bygningsmasse, skal dette beholdes på 230V og tilknyttes eksisterende underfordelinger A-1-2 (lokalisert i rom 001 Korridor) og A-1-4 (lokalisert i rom 104 Korridor). Det samme gjelder også for nytt personalrom, amfi og inngangsparti. Dette for å oppnå et tydelig lokasjonsmessig skille mellom 230V og 400V installasjon. Bilde: Skille på spenningsnivåer Alle fordelinger og el. utstyr må utføres med tilfredsstillende merking. Alle komponenter skal merkes med graverte skilt eller laminert tape montert på merkeskinne, eller på montasjeplate. Det er særlig behov for god merking mtp. at man opererer med to spenningsnivåer. Komplett kursopplegg for lys og stikk installeres. I klasserom legges det opp til bruk av tripple stikkontakter i kanal langs vegg. I elektro klasserom 305 og 308 skal det i tillegg til standard kursopplegg for PC, ol. installeres følgende: 8 stk. 16A trefase stikk i hvert av de to klasserommene. 4 stk. på bakvegg og 4 stk. på vegg mot gang. Stikk kan settes i kanal sammen med vanlige enfase stikk. 8 stk. 16A dobble/tripple enfase stikk i hvert av de to klasserommene. 4 stk på hver vegg.

60 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 60 av 73 Alle stikk i kanaler skal styres av nøkkelbryter og det skal i tillegg være nødstoppbryter. Stikkontakter monteres min. 500 mm fra hjørner iht. universell utforming (NS :2009, : Betjening av elektriske installasjoner). Ifb. ombygging må elektroentreprenør påberegne tid for kartlegging av eksisterende kursopplegg. Se tabell under som viser omfang av arbeid i det enkelte rom: Rom nr. Rom type Rom endringer Arbeidsomfang elektro 156/156A/ 159/160 Klasserom og grupperom Vegg rives, dører blendes, omgjøring til ett rom. Omlegging av kursopplegg i eller på vegg. Endre lysopplegg. 155 Klasserom Ny delvegg og ny dør. Tilpasse kursopplegg for lys og stikk. 124 WC Flytte dør. Endre lysopplegg. 152/157 Garderobe Omgjøres til korridor, WC og dusj. Tilpasse kursopplegg for lys og stikk. 125 WC Nytt rom. Tilpasse kursopplegg for lys og stikk. 126 WC Nytt rom. Tilpasse kursopplegg for lys og stikk. 127 Dusj Nytt rom. Tilpasse kursopplegg for lys og eventuell varmekabel 139 Garderobe Nytt rom. Tilpasse kursopplegg for lys og stikk. 151A Lager Omgjøres til korridor. Vegg rives. Omlegging av røropplegg i vegg. Endre lysopplegg. 150 Kantine Vegg rives. Omlegging av eventuelle røropplegg i vegg. Tilpasse kursopplegg for lys og stikk. 161/163 Grupperom Omgjøring til Lager og Kjøkken/Vask. 164 Kjøkken Ombygging av kjøkken og implementering av kjølerom. Tilpasse kursopplegg for lys, stikk og tekniske stikk. Tilpasse kursopplegg for lys, stikk og tekniske stikk. 102 Foaje Rives. Tilpasse kursopplegg for lys, stikk, tekniske stikk, nødlys. 101 Vindfang Rives. Tilpasse kursopplegg for lys, stikk, tekniske stikk, nødlys, brannsentral 105 Grupperom Vegg mot rom 108 rives, omgjøring til ett stort klasserom. Omlegging av kursopplegg i eller på vegg. Endre lysopplegg. 131 WC Ny skillevegg og dører. Endre kursopplegg for lys. 132 WC Ny skillevegg og dører. Endre kursopplegg for lys. 119/120 Arbeidsrom Deler av rom 119 skilles av til eget kontor. Dør mellom 119 og 120 fjernes. Personalrom 120 gjøres om til arbeidsrom. 173 Verktøy Dele rom i to for å gjøre plass til traforom. Ny dør. Tabell: Rom endringer Endre kursopplegg for lys og stikk. Endre kursopplegg for lys og stikk.

61 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 61 av Fordelinger for drift Det skal leveres, monteres og tilkobles kabling til alle driftstekniske anlegg som krever elektrisk tilkobling. Når det gjelder VVS-tavler så skal det installeres ny tavle/underfordeling for luftbehandlingsaggregatet i teknisk rom i nytt tilbygg. Det skal installeres ny tavle/underfordeling i ny varmesentral (tilbygg) for varmeanlegget (varmepumper, sirkulasjonspumper etc.) I eksisterende varmesentral må tavle og automatikk ombygges og tilpasses drift med ny el. kjel og varmepumper. Elektroentreprenøren vil kun ha ansvaret for tilkobling av kabler i VVS-tavler da det er VVS-entreprenøren som leverer disse. Det skal medtas nødvendig kursopplegg til driftstekniske uttak for tilkobling av utstyr som rengjøringsmaskiner, dørpumper, branngardin, etc. For maskiner med større effektbehov tilpasses stikkontakt etter dette. Når det gjelder nytt kjøkken henvises det til arkitekts kjøkkentegning. For kjøkkenmaskiner med behov for kursopplegg, se tabell under. Objekt nr. refererer til nummerering på kjøkkentegning. Enkelte av kjøkkenmaskinene leveres vanligvis kun for 400V. Selv om nytt kjøkken er lokalisert i eksisterende bygningsmasse der 230V er valgt som spenningsnivå, kan det leveres 400V til disse maskinene fra underfordeling i nytt tilbygg. Objekt nr. Type kjøkkenmaskin Typisk effekt og spenningsnivå 05 Hetteoppvarmer 7-9 kw, 400V trefase 10 Kjølebord Lav effekt, 230V 13 Induksjonstopp 14 kw, 400V trefase 14 Kombidamper 11 kw, 400V trefase 15 Kjøleskap Lav effekt, 230V 16 Frys Lav effekt, 230V 17 Kjølerom Lav effekt, 230V 22 Kjøledisk Lav effekt, 230V 25 Drikkestasjon Lav effekt, 230V 26 Mikrobølgeovn Lav effekt, 230V 27 Kaffemaskin 8-10 kw, 400V trefase Tabell: Kjøkkenmaskiner 4.4. Lys Generelt Prosjektets målsetting om passiv-hus-standard for tilbygget tilsier at det må legges stor vekt på riktig valg av belysning og styringssystem. I den forbindelse er det bestemt at belysningen i all hovedsak skal utføres med LED produkter. Belysningen vil ha stor betydning for innemiljøet. Belysningskonseptet skal bidra til å heve kvaliteten på innemiljøet, både elevenes og de ansattes trivsel i

62 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 62 av 73 arbeidssituasjon. Belysningen skal utføres iht. NS EN og oppfylle blant annet følgende målsettinger: Gi gode synsbetingelser i tidsintervaller med dagslys og kunstig lys. Gi stimulering og velvære for brukerne og personalet. Ivareta sikkerhet. Fleksible løsninger. Ivareta eier/brukers krav til god driftsøkonomi. Lysbrytere skal monteres mellom 800 mm og 1100 mm over gulvnivå iht. universell utforming (NS :2009, 12: Tekniske installasjoner og betjeningsutstyr). Generelt for belysningsanlegget gjelder at de tilbudte løsninger skal være godt spesifisert slik at byggherre kan vurdere kvalitet og design før endelig valg skal tas. Det skal utarbeides belysningsplaner for alle arealer som legges frem for byggherre ved gjennomgang av prosjektert løsning. Det tilbudte belysningsanlegget skal dokumenteres med beregninger og målinger Belysningsutstyr Styringen av lys i klasserom skal baseres på en kombinasjon av bevegelse- og dagslyssensor, slik at ved mye innslipp av dagslys vil armaturene dimmes ned til anbefalt nivå ift. definerte lyskrav. Lyssensor skal kunne overstyres og armaturene dimmes opp/ned hvis ønskelig. Tavlebelysningen styres separat med egen bryter. Alle lysarmaturer skal leveres med elektronisk forkoblingsutstyr og drivere tilpasset det enkelte produkt. Det kan imidlertid benyttes armaturer uten elektronisk forkoblingsutstyr i underordnede rom (ikke oppholdsrom) som f.eks. tekniske rom, B.K., lagre etc. I større rom som korridorer, vrimleareal styres lyset av separate bevegelsesfølere/dagslys-sensor. Møterom skal i tillegg ha dimmefunksjon og betjeningsutstyr for dette. Over hver arbeidsplass (kontorer og kontorlandskap) plasseres nedhengt lysarmatur med integrert bevegelsesføler og konstantlysregulering. Dimming med snorbryter på hver enkelt armatur. Lysstyring i små rom skal foregå med bevegelsesdetektor plassert i tak eller på vegg Nødlysutstyr Det skal etableres elektrisk ledesystem i tilbygget iht. NS 3926 og NS-EN Ledelys og markeringslys installeres som et desentralisert system der armaturene leveres med intern batteribackup. Minimum 30 minutters funksjonstid. Nødlyssystemet har som oppgave å gjøre det mulig å foreta en sikker evakuering av bygget når normalbelysningen faller ut samtidig som det skal gjøres enkelt å finne førstehjelpsutstyr og brannslukningsutstyr. Nødlyssystemet skal tenne ved lokalt nettutfall. Markeringslys Utgangs- og retningsskilt markerer nødutganger og retningsendringer i rømningsveien der man ikke ser nødutgangen direkte. Det stilles krav til fullstendig jevn og homogen lysfordeling på skiltplate. Det skal benyttes markeringslys med LED lyskilde og min timer levetid. Markeringslys plasseres iht. anvisning på gjeldende brannplaner.

63 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 63 av 73 Ledelys Ledelys gir lys slik at evakuering kan skje på en sikker måte. Det skal benyttes ledelys med LED lyskilde og min timer levetid El.varme Det skal installeres radiatorer i rom med varmebehov. Dersom det monteres vannrør som er utsatt for frost må det installeres varmekabel på disse Reservekraft Det er ikke registrert behov for avbruddsfri kraftforsyning til spesielle byggutstyr utover normale behov til brannalarm, innbruddsalarm og adgangskontroll som har integrert avbruddsfri kraftforsyning. 5. Alarm og tele 5.0. Generelle bestemmelser Kabling og installasjon til tele og data skal baseres på NEK700-serien Det benyttes mest mulig felles føringsveier for tele/data og sterkstrøm. Anlegget installeres hovedsakelig som skjult anlegg med kabler på kabelstiger eller i trekkerør over systemhimling. I installasjonskanaler på vegg er svakstrømskabler forlagt felles sammen med sterkstrømskabler Basisinstallasjoner for tele og automatisering Det skal etableres et telefordelingsskap/rack i nytt IKT rom i tilbygget. Det skal medtas ny fiberkabel som skal trekkes fra rom 122 Serverrom inn til rack i denne fordelingen. Rack skal være gulvmontert med høyde min. 42U og dybde min. 1,0m. Sideplater, dør framme og bak, fibertermineringspanel, patchepanel og 4 stk rackhyller skal medtas. Annet utstyr som plasseres i racket som fiberconverter og switch samt trådløse routere ute i bygget er definert som brukerutstyr. Spredenettet forgreines ut til datapunkter fra denne fordelingen og utføres som et kategori 6A nett Integrert kommunikasjon Alle datapunkter skal være doble. Plassering avklares med IKT-ansvarlig på skolen. Det skal legges opp til 2 datapunkter i hvert klasserom, ett i veggkanal ved tavle og ett i tak over systemhimling. Skoleelever kobler seg til nettverket vha. trådløse aksesspunkt. Det legges opp datapunkter over systemhimling i korridor og amfi for tilkobling av trådløse routere. Når det gjelder design av byggets integrerte kommunikasjon vil det være svært viktig å involvere skolens IKT ansvarlige for å oppnå en omforent løsning Telefoni Det leggges opp til felles spredenett/kontakter for tele og data.

64 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 64 av Alarm og signal Brannalarmanlegg Eksisterende brannalarmanlegg er levert av Siemens. Brannsentral er ca. 20 år gammel og skal skiftes ut pga. levetid kombinert med at sentralen er i grenseland ift. kapasitet til å dekke det nye tilbygget. Dette skal medtas. Det er sannsynlig at flere av detektorene i eksisterende bygningsmasse må utskiftes for å oppnå kompatibilitet med ny sentral. Alternativt kan det installeres tilleggskort i ny sentral for å oppnå dette. Det må foretas enkelte justeringer mtp. plassering av branndetektorer i ombyggingsområdet. For nybygg skal det leveres og monteres et komplett automatisk brannalarmanlegg i kategori 2. Dvs. at brannalarmanlegget skal være heldekkende med optiske detektorer i alle områder. Brannalarmanlegget skal prosjekteres og utføres iht. NS 3960:2013. Det henvises for øvrig til gjeldende brannrapport. Brannsentral plasseres i Gang 301 og nøkkelsafe monteres utenfor hovedinngang. Foruten å detektere og alarmere skal brannalarmanlegget styre branngardin, ventilasjonsanlegg, adgangskontroll og lignende. I tillegg til akustisk varsling skal det også være varsling ved optiske signalgivere. Bilde: Eksisterende brannsentral Innbruddsalarm- og adgangskontrollanlegg Nåværende alarmsentral er av type Texecom PD88 og er driftet av ERV Teknikk. Ut fra denne går det en ID loop med et adresse element pr. detektor hvor det ligger en 2 tråd + 12V mellom hver detektor. Alarmsentralen har tilstrekkelig kapasitet til å dekke ny bygningsmasse vha. ekspansjonsmoduler. Denne kan utvides til totalt 88 soner, 8 betjeningsenheter, 8 områder og 100 brukerkoder. Det er i dag ca. 40 soner og 2 områder på sentralen. I nybygg anslåes det at følgene mengder må installeres: 10 stk bevegelsessensorer, 1 stk korridor speil for IR detektor, 2 stk ekspansjonsmoduler, 2 stk sirener, 1 stk strømforsyning. I tillegg kabling og programmering. For adgangskontrollanlegget har skolen i dag en lisens på 16 dører. Det skal legges opp til 3 stk dørmiljøer med adgangskontroll i nybygg. Pr. dørmiljø medtas 1 stk utvendig kortleser med pin, 1 stk dørkontroller og 1 stk åpneknapp. I tillegg kabling fra sentral, kobling og programmering.

65 Del II Kontraktsgrunnlaget Side: 65 av 73 Eksisterende PC som kjører adgangskontroll har et utdatert Windows XP operativsystem som nå utgjør en sikkerhetsrisiko da Microsoft ikke lenger har support på XP. Denne skal utskiftes og oppgraderes til Windows 10 operativsystem. I bygningsmasse som skal ombygges kan utstyr for innbrudd og adgangskontroll gjenbrukes. Utstyret kan demonteres og monteres på nytt. Bilde: Eksisterende innbruddssentral Uranlegg Ikke aktuelt. Skolen har frakoblet byggets eksisterende uranlegg da det ikke lenger er lagt opp til varsling ved begynnelse og slutt på skoletimene Automatiske døråpnere Automatiske døråpnere skal benyttes for 3 stk. nye inngangsdører. Det forutsettes at dører bestykkes med automatisk døråpner iht. universell utforming (NS :2009, Dører med automatikk). Nødvendig kursopplegg må ivaretas Lyd og bilde Bilde og AV-systemer Det er planlagt smartboard med tilhørende prosjektor i hvert av de 4 nye klasserommene i tilbygget. Kostnader for AV-utstyr skal ikke medtas da dette regnes som brukerutstyr. Når det gjelder ovenstående skal det legges opp til strømforsyning og fast videoinngangspunkt ved tavle for mulighet til tilkobling av ekstern PC via VGA/HDMI Automatisering For styringsanlegg til varme og ventilasjon skal kabling og tilkobling for dette være medtatt. Dette innebærer utstyr som CO2 følere, temperaturfølere i klasserom, kommunikasjon mot varmepumpe og el. kjele, følere aggregat, trykkvakter og termistorer. Det forutsettes at arbeidene koordineres og at kabellister/trekkelister utarbeides av systemleverandør. Det legges ikke opp til styringssystem for persienner og solavskjerming for nybygget.