SKJØTSEL AV GRØNTANLEGGET VED NEDRE SILKESTRÅ BORETTSLAG

Transkript

1 SKJØTSEL AV GRØNTANLEGGET VED NEDRE SILKESTRÅ BORETTSLAG INNLEDNING Havekunsten er det langsomme teater. (landskapsarkitekt CTH Sørensen) Hagen, eller grøntanlegget, står ikke ferdig det første året. Det er heller ikke ferdig utviklet etter 5 år. Etter 7-8 år har de fl este busker mer eller mindre oppnådd sin høyde. De lever i enda 70 år til! For trær, avhengig av type selvfølgelig, tar det år får de begynner å nå sitt fulle potensialet. Eika, som kan bli m høy og oppnå en alder på mellom 800 til 1000 år har kanskje først nådd sin høyde etter år dette er det langsomme teater! Dette forteller oss at skjøtselen i anlegget også må følge fl ere strategier. Sommerblomster byttes hvert år! Staudefelt må ryddes og lukes og enkelte stauder deles hvert år, annethvert år eller hvert 10 år! Klipte hekker begynner man å skjære ved oppnådd høyde og bredde for så å skjære de 1 til 2 gangeri året. Fri buskplantinger foryngelsesbeskjæres jevnlig etter 7-8 års alder og deretter med jevn intervall. Frukttrær og bærbusker må beskjæres på årlig basis for bæring av frukt/bær. Prydtrær med naturlig krone støttes opp ved planting, men har ellers lite behov for stell før etter år. Og der er Nedre Silkestrå nå! Grøntanlegget ved Nedre Silkestrå Borettslag må sies å ha været heldige med planleggerne, anleggsbyggerne OG beboerne. Kanter og belegg står fortsatt etter 30 år, vegetasjonen er i god vekst og beboerne har tydelig eierskap til boområdet sitt. Allikevel, etter 30 år trenger anlegget en liten ansiktsløftning. En helhetsplan er laget som redskap for å møte nye, oppståtte behov og det er utarbeidet en skjøtselsplan for å hjelpe beboerne arbeide med de eksisterende, fungerende grøntelementene. 24

2 UTVIKLING AV ET GRØNTANLEGG Skal et grøntanlegg utvikle seg i samsvar med intensjonene er det en forutsetning at det blir satt inn ressurser knyttet til forvaltningen av anlegget. Regelmessig skjøtsel i form av jordarbeiding, gjødsling, ugressarbeid og skjæring bør ha høy prioritet og utføres på en faglig forsvarlig måte. Skjøtsel og vedlikehold er ikke bare et spørsmål om økonomiske ressurser. Kunnskap og kvalifi kasjoner er viktig. Det handler om enkeltpersoners faglige bakgrunn, og ikke minst interesse. Økologisk tilpassede plantinger med plantematerialer som stiller nøyaktig samme krav til jord-, vatn- og næringstilgang gir helt klart et redusert krav til skjøtsel. Men - et slikt utgangspunkt ville sortimentet (sortsutvalget) bli veldig begrenset. Løsningen blir derof oftest et kompromiss mellom naturlig tilpassede planter og rene prydplanter. Plantematerialets toleranse overfor variasjoner i vokseforholdene varierer. Enkelte planteslag trives kun under helt spesielle vekstforhold, mens andre har større evne til å tilpasse seg. Slik kan, for enkelte planteslag, omfanget av gjødsling og vanning reduseres uten at det i særlig stor grad påvirker tilveksten hos den aktuelle planten. Andre planter vil derimot ikke få tilfredsstillende om ikke forholdene er tilnærmet optimale. Jo nærmere man kommer optimale forhold jo mindre vil effekten og behovet for skjøtsel være. JORDBUNNSFORHOLD For at vedlikeholdsarbeidet skal bli utført på en god måte er det nødvendig med kunnskap knyttet til forhold som påvirker plantenes utvikling. I særlig grad vil jordas egenskaper være avgjørende. Vegetasjonens utvikling vil dessuten påvirkes av menneskelig aktivitet og innbyrdes forhold mellom plantene. Jordas egenskaper Jorda er sammensatt av faste partikler og porer. Det er jordas egenskaper gjennom kornstørrelse og kjemisk sammensetning som i særlig grad avgjør dyrkingsegenskapene. Disse egenskapene er i neste omgang avgjørende for jordas gjennomlufting, næringsinnhold og evne til å holde på vann. Jo mindre jordpartiklene er jo større er jordas samlede overfl ate; og forvitringen, næringspotensialet og evnen til å holde på vann øker. Samtidig blir vann- og luftgjennomstrømningen redusert. Jorda blir kaldere. Egenskapene til den øverste delen av jordlaget, de øverste 300 mm, er spesielt viktig for vegetasjonens utvikling. Dette vekstsjiktet, som blir påvirket av mikroorganismer som lever av dyre- og planterester, har en sammensetning og struktur som skiller seg fra den rene mineraljorda lenger ned i sjiktet også kalt undergrunnsjord I naturlige systemer vil utviklingen av vekstsjiktet være avhengig av samspillet mellom mineraljord, planter, dyr og klima. I et slikt samspill mellom organismer og ytre faktorer blir det organiske materialet raskt brutt ned og omdannet til elementer som er til nytte for plantene. Plantenes og markdyrenes aktivitet i det øverste jordlaget gjør at jorda blir kanalisert av røtter og ganger. Jordstrukturen blir porøs med gode forhold for vannfi ltrering og luftveksling. Jorda blir varmere. En vil få en høyproduktiv jord som blir lett gjennomtrengelig for planterøtter. Ved at vann og næringstilgang øker vil vegetasjonen vokse raskere, avmodningen bli bedre og faren for frostskader blir redusert. Å fjerne organisk materialet (løv) fra jordoverfl aten er i de fl este anlegg lagt inn som en del av skjøtselsrutinene. I naturlige systemer vil det oftest være en balanse mellom tilført dødt organisk materiale og nedbryting. I anlegg der det organiske materialet blir fjernet, blir jordas egenskaper påvirket negativt. Mikroorganismene taper næringstilgangen og vil avta i antall. Konsekvensene er at humusinnholdet over tid reduseres og at jordstrukturen blir dårligere. Der løv og andre planterester blir fjernet er det derfor nødvendig å tilføre gjødsel, kalk og organisk materiale for å opprettholde næringsbalanse og jordstruktur. Behovet for jordforbedring og gjødsling har altså ikke bare sammenheng med den en har i utgangspunktet og jordforbedringstiltak som gjøres i anleggsfasen, men også med skjøtselsprinsippene. Der det av estetiske grunner ikke skaper konfl ikter ved å la planterester bli liggende bør slike løsninger vurderes. Alternativt kan molddannende materialer som torv, barkkompost, lauvkompost eller naturgjødsel tilføres. Innblanding i jorda gir den raskeste og beste effekten. Dekkbark vil også ha en positiv effekt på jordstrukturen. I tillegg til å redusere ugressarbeidet vil en få jevnere jordfuktighet og temperatur. Sukksesivt gjennom barkens nedbryting vil også luft og næringstilgang bli bedre. Ulempene med et slikt dekkmateriale er at faren for sykdomsangrep øker. Ved bruk av bark må en være oppmerksom på at mikroorganismene som bryter ned barken og omdanner den til jord bruker mye næring. Det er således viktig å gi et ekstra tilskudd av kalk og nitrogen. Det skal bare nyttes fi nmalt toppbark i grøntanlegg. Bruk av grov bark øker faren for å få muggsopp i barkdekket. Jordforbedring Med jordforbedring menes tiltak for å forbedre jordens struktur og ph. Jordforbedrende tiltak vil som nevnt tidligere være nødvendig etter selve anleggsfasen. I områder med sur jord vil det være nødvendig å tilføre kalk for å kompensere virkningen av sur nedbør. Bruk av organisk materiale kan være svært aktuelt i plantefelter med marginale jordvolum og der den naturlige tilførselen av organisk materialer er marginal. Toppdressing med sand og mold kan være nødvendig på gressarealer med stor slitasje. Jordforbedring og gjødsling kan bli nødvendig i situasjoner der artsvalget ikke er det beste, eller fordi næringsstoffene er utvasket eller oppbrukte. Det skal være et mål å gi vegetasjonen de beste vilkårene for tilvekst for å skape en frodighet i samsvar med intensjonene. I slike tilfeller skal også planter som vil kunne utvikle seg på mager jord tilføres næring. En velbalansert næringstilgang øker plantematerialets motstandsevne mot skader, forurensing, sykdommer og tørke. Gjødsling God og allsidig næringstilgang stimulerer utviklingen av alle planteslag. Næringstilgangen i marka påvirker både overjordiske og underjordiske deler av planten. På næringsfattige vokseplasser blir rotsystemet utbredd, men med dårlig forgrening. Rottilveksten går utover skuddtilveksten over bakken. I næringsrik jord blir rotsystemet godt forgrenet men ikke så utbredd, og skuddtilveksten stimuleres. Forutsetningene for en god næringstilgang blir skapt under anleggsarbeidet gjennom tilførsel av matjord med god struktur og at jorda blir grunngjødslet. Senere gjødslingsbehov er avhengig av vekstenes næringsbehov og hvor fort næringen blir brukt eller utvasket. Jern, kalsium, magnesium og svovel er grunnstoffer som oftest fi nnes i rikelige mengder. Nitrogen. Fosfor og kalium er det oftest lite av. Disse grunnstoffene, spesielt nitrogenet, er ofte en minimumsfaktor for god vekst. 25

3 Kalium: Må fi nnes når sukker og stivelse produseres og føres rundt i planten. Grenverket blir sterkere og blomstrene får en mer intens farge. Kalsium: Viktig for celledeling og vekst. Hindrer skadevirkninger av for store mengder aluminium og jernsalt. Viktig for utvikling av nyttige bakterier og for frigjøring av nitrogen, forsfor og kalium. Ved kalsium- eller bormangel visner skuddspissene og de yngste bladene. Magnesium: Stimulerer transporten av fosfor. Bladene blir gule ved magnesiummangel. Jern: Nødvendig for klorofyllproduksjon. Jernmangel gir gule blader. PH og kalking Jordas surhet (ph) er avgjørende for plantenes evne til å ta opp næring. Mange næringstoffer vil ved lav ph opptre i en form som gjør at de lett blir utvasket og forsvinner. (Magnesium og kalium). For høg ph- verdi medfører at en del viktige metaller som jern og mangan utfelles som uoppløselige bindingar. En god kalktilstand fremmer den biologiske aktiviteten i jorda og dermed nedbrytingen av organisk materiale. Næringstoffene blir lettere tilgjengelige, jordstrukturen bedre og jorden varmere. Planter som utsettes for stress,- eksempelvis hardt klima, trenger optimale forhold ellers. Kalkbehovet øker jo nærmere dyrkingsgrensa en plante blir etablert. Vedlikeholdskalking vil være nødvendig der det blir brukt forurensende gjødsel (fullgjødsel). Det må kompenseres for kalk som blir utvasket og for nedbørens forurensende effekt. Kalkmengden som skal tilføres må vurderes ut fra jordtype og jordanalyser. Kalksteinsmel har en langsomtvirkende og langvarig effekt. Det fi nnes også preparater som virker raskere og således vil være aktuelle der kalkmangelen er akutt. Dersom det er påvist magnesiummangel er det tilrådelig å bruke dolomittmel. 26

4 SKJØTSELPROGRAM FOR GRØNTANLEGG I skjøtselprogrammet er vedlikeholdsrutinene omtalt etter følgende hovedinndeling: GRASAREALER TRÆR BUSKER ROSER FRUKTTRÆR BÆRBUSKER STAUDER LØK OG KNOLLVEKSTER VEIER OG PLASSER NATURMARK OG SKOG Skjøtselsrutinene det legges opp til bygger på at anlegget skal ha høy standard. Vedlikeholdsprosessen inneholder følgende operasjoner: Gjødsling og kalking Klipping av grasarealer Ugrasarbeid Kantstikking Toppdressing Etterfylling av bark Skjæring av busker og trær Kontroll av oppbinding Hypping av roser Vanning Løvraking Feiing/ fjerning av søppel Snørydding/ strøing Fjerning av strøsand/ rengjøring av fl ater med fast dekke Etterfylling av toppdekke på gruslagte fl ater Vedlikehold av utendørs møblement. GRASAREALER Gjennom differensiering av grasarealer med utgangspunkt i krav til utseende og funksjon skiller man mellom grasplen og grasbakke. Vedlikeholdsarbeidet vil omfatte følgende operasjoner: Klipping Gjødsling og kalking Vanning Toppdressing, lufting Tiltak mot ugras og soppsykdommer Skjøtsel av grasplen Klipping Klippinga er det primære momentet i skjøtselen av planarealene. Klippehøyde og frekvens er av avgjørende betydning både for slitestyrke og utseende. Sammen med forhold knyttet til jorden og grastyper vil klippinga også påvirke skjøtseltiltak som gjødsling og vanning. Graset skal klippes så ofte at man aldri klipper mer enn 1/3 av strået. Tidspunktet for klipping vil derfor være bestemt av tilveksten. I tørkeperioder økes klippehøyden eller gresset las stå uklippet. Klippehøyden bør øgså økes på høsten og våren. Dersom plenklipperen fordeler grset jevnt kan det være fornuftig å la det bli liggende igjen på plenen. Ved klipping i våte perioder bør graset fjernest for å unngå skade på underliggende gras. Av praktiske årsaker bør man venta med klipping til graset har tørket opp. Klippehøyde: 4-5 cm Overvintringshøyde: 6-7 cm Kalking PH- verdien for grasarealer skal ligge mellom 6 og 6,5. Det bør tas jordprøver hvert tredje år for å kontrollere surheten og eventuelt justere kalkingsprogrammet. Dersom surhetsgraden ligger innenfor tilrådelig nivå, skal planarealene tilsettes kalkdolomitt eller kalksteinsmel. Kalking: Mars- april 200 kg kalkdolomitt pr.da. Gjødsling Grasarealer som skal holdes kortklipt og slitesterkt trenger god og jevn næringstilgang for å beholde en god tilvekst. I særlig grad er det viktig å sikre rikelig tilgang på nitrogen. Gjødselen skal spres jevnt utover hele arealet. Arbeidet skal utføres i forbindelse med fuktig vær eller etterfølges av vanning. Planfl atene skal tilføres nitrogengjødsel om lag sjette hver uke gjennom hele vekstsesongen, med avbrudd på sensommer/ tidlig høst for å redusere tilveksten før vinteren kommer. Høstgjødsling, etter at skuddveksten har stoppet, men mens det enda er rotaktivitet er verdifullt med tanke på overvintring og vekststart neste vår. Gjennom jordprøver hvert andre til tredje år kan næringssituasjonen kontrolleres og effekten av tidligere utført gjødsling etterprøves. Gjødsling med hønsegjødsel eller tilsvarende organisk produkt: Mai: 300 liter pr. da. Juli/sept: 100 liter pr. da. 27

5 I soner der forventes liten slitasje kan omfanget av gjødslingen reduseres for slik å redusere behovet for klipping. Intensiv skjøtsel med lav klippehøyde og rikelig gjødsling og vanning kan gjøre grasmatta mer mottagelig for soppsykdommer. Årsakene til dette er fl ere: Nitrogentilførsel sent i vekstsesongen gir dårlig avmodning, med påfølgende risiko for frostskade og soppangrep. I en svært tett og frodig grasmatte vil opptørkingen gå mye senere. Det skapes pga av dette et fuktig miljø der ulike sopper får gode levevilkår. Gjelder spesielt i soner der solinnstrålingen er begrenset. Toppdressing I anlegg med høye standardkrav vil toppdressing inngå som et viktig skjøtselsmoment. Utlegging av et 0,5-1,0 cm tykt sandlag oppå plenfl aten vil være et virkemiddel for å forbedre jordstrukturen, ta opp ujevnheter i overfl ata og øke slitestyrken. Arbeidet bør utføres på våren eller ettersommeren, når tilveksten enda er god. Toppdressing vil kunne erstatte en sommergjødsling. Avgrensing/ kantstikking Alle kanter mot tilgrensende veier, murer og plantefelt skal holdes slik at graset ikke vokser innover disse. Kantene skal stikkes med spade eller skjæres med kantskjærer i jevne linjer. Mot kantstein og murer kan graset fjernes med kantklipper eller propanbrenner. Etter klipping skal grasrester fjernes fra kanter og belegg. Vanning Ved normale temperaturforhold vil vannbehovet være mm/uke for å sikre god tilvekst. Grasets motstanddyktighet mot uttørking er nært knyttet til jord- og grastypene sine egenskaper, men skjøtselsprinsippene er også av stor betydning. Høy klippehøyde gir et større, dypere og mer tørkeresistent rotsystem. Vinterskader Vinterskader på grasfl ater kan ha fl ere årsaker. Lave temperaturer kombinert med sortssvakheter eller dårlig avmodning. Stående vann på grasfl aten Uttørking Trakk på grasfl aten vinterstid Soppangrep Skadeforebyggende tiltak: Drenering av overskuddsvann Unngå gjødsling som stimulerer veksten utover høsten. Skaper bedre avmodning og isolasjon. Islagt plen må perforeres og påføres et tynt sand-/ jordlag Død bladmasse skal fjernes fra overfl ata Skadde partier må repareres. Overfl aten skal bearbeides i 2-4 cm dyp. Nytt jordlag skal tilføres. Valsing og såing. Skjøtsel av blomstereng/ grasbakke Grasarealene skal slås med ljå eller motorslåmaskin 2 ganger per år. Tidspunkt for slått er etter blomstring i månedsskifte juni-juli og i august. Slåttearbeidet skal utføres i fi nt vær for at blomsterfrøene skal få god spredning. Graset skal ligge til tørking på bakken i noen dager før det evt. blir fjernet og kjørt til kompostering. Gjødsling: Ingen Planarealene skal vannes før graset viser visningssymptomer og misfarging. I sammenheng med vanning må det sees til at vannet trenger cm ned i grunnen. Det er ofte bedre å vanne grundig og sjelden enn ofte og lite. Ugras I utgangspunktet bør vilkårene for grasveksten være så gode at ugraset får minimale muligheter for å etablere seg. Fjerning av ugras kan bli nødvendig der kravet til utseende krever det. Bruk av kjemiske hormonpreparater som virker selektivt er den mest rasjonelle metoden. Graset skal være i god vekst når arbeidet utføres. Der er derfor fornuftig å vanne og gjødsle i forkant av sprøytingen. Lufttemperaturen bør være C. Det er også fordelaktig at det er vindstille, for å unngå avdrift til omkringliggende områder. Graset skal ikke klippes i perioden tre dager før og tre etter sprøyting. Mose Mose i plenarealer er et tegn på dårlig drenering, skygge eller lite tilfredsstillende næringstilgang. Grasets konkurranseevne vil forbedres ved å stimulere næringstilgangen. I eldre grasmatter som blir klippet ofte vil mosen kunne komme inn uten at det nødvendigvis skal oppfattes negativt. Særlig i skyggesoner der grasveksten er svak kan mosen bidra til å opprettholde en grønn fl ate. Dersom det er ønskelig å fjerne mosen bør den behandles med spesialpreparater oppbygget av jern- og ammoniumsulfat. Mengde: 2-4 kg pr. 100m2. 28

6 Skjøtsel av tre, løvfellende Behovet for pleie vil variere med treets alder. Eldre trær trenger sjelden gjødsling. I tillegg til faktorer som jordstruktur, næringstilgang, næringstilgang og tilgang til vann er det særlig skjæringen som vil være viktig for treets utvikling. Der trærne står i grasbakke gjelder særlig frukttrærne i anlegget - må det gjødsles både til gresset og til treet. God virkning av gjødslingen får man bare hvis det kommer nedbør eller det vannes. For at gjødslingen skal ha best mulig effekt er det viktig å vite hvor røttene er. Dette forholdet vil variere med treslag og jordtype. Det er vanlig å regne at røttene går like langt ut som kronen (gjelder ikke søyletrær). En god regel kan være at rotnettet går like langt ut fra stammen som 12 x stammediameteren. En skal ellers være oppmerksom på et det bare er de tynne røttene med diameter under 1,5 mm som tar opp næring. Inne ved stammen fi nnes minimalt med slike røtter. Det er ikke nødvendig å gjødsle den indre tredjedelen av rotnettet. Tett inntil stammen skal man uansett ikke plassere gjødsel. Gjødslingen skal utføres sent på høsten eller tidlig på våren så snart telen har gått. Høstgjødsling må ikke utføres før lengdeveksten er avsluttet. Sommergjødsling kan være tilrådelig i tilfeller der det er klare tegn på næringsmangel. Hvor ofte det skal gjødsles vil variere med treslag, voksested og tilstand. Frekvensen kan variere fra årlig til hvert fjerde år. Kalking De fl este treslagene trives best med ph - verdier i området 6,5-7,0. Gullregn, bøk, lønn og alle prunus arter viser klart best utvikling i jord med høyt kalkinnhold, mens bjørk, eik, rogn, gran og furu vil ha lavt kalkinnhold i jorda. Skjæring av trær Skjæring er et inngrep i treets naturlige utvikling, og kan dersom det ikke er utført med fagkunnskap være mer til skade enn til nytte. Regelmessig skjæring, med unntak av de første årene, bør bli prinsippet ikke forekomme. Det vil heller ikke være nødvendig dersom treet er korrekt formet fra starten av. Negative følger ved beskjæring av trær: Ved skjæring reduseres bladmassen, CO2 produksjonen og treets tilvekst. Gir åpne sår som kan være utsatt for rotangrep. Jo fl ere sår, jo større muligheter for angrep. Et tre som har blitt utsatt for hard skjæring bryter med nye skudd fra stammen. Til forskjell fra de opprinnelige grenene er ikke det nye grenverket forankret inne i stammen på treet. De nye grenene vokser ut fra sovende knopper som er festet til årringene. Dette gir treet et tett og svakt grenverk som vil kreve regelmessig skjæring i mange år. Mulighetene for å få gamle og livskraftige trær reduseres. Beskjæring av trær kan være motivert ut fra følgende forhold: Vedlikeholdsbeskjæring Fjerning av grener som vil konkurrere med hovedstammen. Fjerning av grener som krysser hverandre. I krysningspunktene vil det ofte bli sårfl ater som lett blir utsatt for råteangrep. Fjerning av skudd fra rot og stamme. Beskjæring, renskjæring og leging av mekaniske skader. Foryngelsesbeskjæring for å få frem nye og friske skudd og grener på eldre trær. Behandling av rotskader. Redusere kroneomfanget for å skape balanse mellom rot og bladmasse. Krav til utseende og funksjon: Oppstamming av trær på grunnlag av praktiske hensyn. Beskjæring/ tynning for å opprettholde siktlinjer. Formklipping for å oppnå effekter. Behandling av trær som er feilbeskåret. Krav til sikkerhet: Døde eller svake grener skal fjernes slik at de ikke representerer fare for det omkringliggende miljøet. Beskjæring som forebyggende tiltak mot vindfall av store grener. Denne typen skade kan motvirkes gjennom oppstøtting av grener. All skjæring gir sår som fortest mulig må leges. Sårfl ater på frisk ved har ved korrekt utført skjæring en naturlig evne til å lege seg selv. Jo friskere og mer hurtigvoksende treet er, og jo jevnere sårfl aten er, jo raskere går prosessen. Avhengig av treslag, alder og næringstilgang vil det beskyttende kalluslaget vokse 1-2cm per år. For å få rask overgroing og redusere faren for sykdommer bør følgende prinsipp legges til grunn ved beskjæring: Glatte sårfl ater uten fl enger i barken. Snittfl aten plassert inntil frisk sidegren eller stamme. Snittet skal legges noen millimeter over grendeling eller knopp. Det skal ikke stå igjen tapper etter beskjæring. Store grener skal beskjæres i etapper for å unngå barkfl ekking og infeksjoner. Ved fjerning av tretopper skal snittet legges rett over en større gren og med en vinkel som gjør at vannet renner av. Å lage korrekte snitt er viktigere for trær enn busker og viktigere jo større snittene er. Ujevne og dårlige snitt betyr senere overgroing, og øker faren for infeksjon av sykdommer gjennom såret. Dersom en gren med diameter over fem cm skal fjernes, skal snittet legges tett inntil stammen med en spisselliptisk form (raskest og best overgroing). Teoretisk bør snittet være dobbelt så langt som det er bredt. 29

7 Tidspunkt for beskjæring Trær bør helst beskjæres når de i er i fullstendig hvile. De fl este treslagene tåler beskjæring også til andre tider, men beskjæring under vinterhvilen har mange praktiske fordeler. Treform og grenstilling er lettere å vurdere, avfallsmengdene mindre og arbeidspresset lavere. NB! Bjørk, lønn, og alle prunusarter (plomme, kirsebær, japankirsebær m.fl.) er treslag som har lett for å blø. Disse bør beskjæres på ettersommeren(juli-august). Tynne grener av disse treslagene kan fjernes også i hvileperioden. Gullregn er et eksempel på trær som ikke vil bryte med nye skudd fra gammel ved etter skjæring. Trær som er podet vil ofte og særlig i ung alder komme med villskudd fra rot eller stamme. Disse skal fjernes så fort de kommer til syne. Vanning For nyplantede og unge trær bør plantegropa i utgangspunktet holdes åpen og ugrasfri slik at vann og næring kan tilføres på en mest mulig effektiv måte. Den første vekstsesongen, og i forbindelse med lengre tørkeperioder de følgende årene bør behovet for vanning kontrolleres og oppfølges. For eldre trær vil det bare på vokseplasser der jorda har liten evne til å lagre vannet være nødvendig å vanne i tørkeperioder. Sonene nærmes trestammen bør fremdeles være fri for ugras. For gamle trær vil rotsystemet være godt utviklet og evnen til å fange opp vann og næring tilsvarende god. Vanning vil være unødvendig. Kontroll av oppstøtting, ved etablering av nye trær Oppbinding til trykkimpregnerte trestokker er nødvendig for å støtte trekronen og forme en rett og sterk trestamme. Gjennom oppstammingen vil treet få mindre bevegelse i rotsonen og på denne måten sikre raskere rotetablering. Det skal føres oppsyn med at oppbindingen fungerer som den skal. Ettersom trærne vokser må det passes på at oppbindinga ikke er så stram at barken på treet tar skade. For eldre trær vil stokkene først og fremst ha funksjon som stammevernere. I soner der faren for barkskader er minimal kan stokkene fjernes. For gamle trær vil all form for oppstøtting være unødvendig. Etterfylling av bark Rundt frittstående trær på gressfl ater det etterfylles med bark i en sirkel sundt trestammen. En grasfri sone rundt trestammen gir treet bedre vilkår for vekst. I tillegg vil faren for barkskader i forbundet med klipping reduseres betydelig. Skjøtsel av busker Skjøtselen av busker må tilpasses den funksjonen busken er tiltenkt. Der buskene skal ha en skjermingseffekt, bør de få optimale vilkår slik at de raskt danner grønne volum. God jord, vanning, gjødsling og ugrasarbeid. Det er spesielt viktig å kontrollere næringsinnhold på utsatte vokseplasser og der plantene viser tegn på redusert livskraft. Uegnede vekstmaterialer, utilfredsstillende jorddybde, jordart, dårlig drenering og liknende kan vanskelig kompenseres selv med stor skjøtselsinnsats. Utskifting av vekstmaterialet, jordforbedring og drenering bør derfor utføres i en tidlig fase. Jord som har blitt hardpakket av vanning eller tråkk bør løsnes. For busker som i første rekke ble plantet på grunn av blomstringen er det i tillegg nødvendig med regelmessig beskjæring for å oppnå en rik blomstring. Eldre busker må beskjæres for å forynge grenverket. Året før beskjæring skal buskene gjødsles og helst tilføres molddannende materiale som kompost, husdyrgjødsel eller liknende. I rene dekorasjonsplantinger med en mangfoldig artssammensetning vil beskjæring eller innkorting av grener være nødvendig for å opprettholde plantefeltets karakter. Beskjæring De fl este busker vil ha godt av beskjæring på et eller annet tidspunkt, men en kan også si at ingen beskjæring er verre enn den type beskjæring som raserer buskens naturlige form. For å kunne utføre et godt arbeid må en ha kjennskap til de ulike sortenes voksemåte. En god regel er at den beste beskjæringen er den som ikke er synlig. Store sårfl ater bør plasseres skjult inne i busken. I det følgende vil motivene for beskjæring fremstilles skjematisk. Inndelingen er gjort på grunnlag av tidspunktet i plantenes livssyklus operasjonene settet i verk. Nyplantede buske Beskjæring for å gi en god forgrening. Korrigering av buskens form. Innkorting av lange grener. Fjerning av døde eller skadde grener. Fjerning av villskudd Skjæring med tanke på å bygge opp busken vil være en fortsettelse av det arbeidet som er starte opp i planteskolen. Eldre busker I tillegg til punktene ovenfor vil det være nødvendig med vedlikeholdsbeskjæring for å: Stimulere blomstringen Utsette aldringsprosessen ved å erstatte gamle grener med nye. Oppnå spesielle effekter (kuleform osv.) Redusere buskens omfang og beholde en form. Gamle og svake busker Fjerne døde og skadde grener Få frem unge grener 30

8 Klipte hekker Hekken klippes første gang i høyden når ønsket høyde er nådd. Tilsvarende gjelder bredden på busken. Ved årlig skjæring kan siste års skudd innkortes til halvparten av sin høyde. Ved klipping 2 ganger i året holdes høyden konstant Klippede hekker skal være bredest ved bakken og smalene av oventil. Sidene kan være rette eller buede På gamle busker der vedlikeholdet er forsømt kan det være nødvendig med en kraftig tilbakeskjæring. Etter et slikt inngrep vil det nødvendigvis bli synlige sårfl ater. Mange busker vil sette så rikelig med nye skudd at en de følgende årene må tynne ut grenmassen. Inndeling av busker i grupper med utgangspunkt i beskjæringsprinsipper A. Vårblomstrende busker som blomstrer på fjordårsskudd Gjelder: Forsythia, Amelanchier, Cytisus, Spirea cinerea Grefsheim, Spirea nipponica Snowmound, Spirea betulifolia, Syringa, Weigela fl orida, Rhododendron Avblomstrede skudd fjernes like etter blomstringen for å stimulere tilveksten av nye årsskudd. Busken blir tettere og mer blomsterrik. Buskene tåler også vinterbeskjæring. Mange av årsskuddene vil forsvinne og blomstringen reduseres. Lettere å gi busken en god og balansert form dersom det foretas en uttynning fra basis i planten. B. Sommerblomstrende busker som blomstrer fra korte årsskudd fra eldre grener Gjelder: Cornus, Cotoneaster, Euonymus, Kolkwitzia, Lonicera, Philadelphus, Potentilla, Weigela For Philadelphus (skjærsmin) og Weigela (klokkebusk) avtar blomstringen når grenverket blir eldre. Det viktigste motivet for skjæring vil her være å opprettholde balanse mellom gammelt og nytt grenverk. Gjennom tynningsarbeidet som blir utført på ettervinteren/ tidlig vår fjernes eldre og svakt grenverk 15-20cm over bakken. Gjelder grener over 5-6 år. Uttynning hvert 2-3. år. For Philadelphus kan blomstringen bli ekstra stimulert dersom avblomstrede skudd fjernes like etter blomstring. Løvfellende arter av Berberis, Lonicera og Kolkwitzia krever også uttynning av eldre grener, men ikke så ofte som gruppen ovenfor. Tynning i Kolkwitzia gjøres like etter blomstring. Cornus alba Sibirica plantes først og fremst pga. den spesielle barkfargen (røde grener). Etter hvert som grenene blir eldre vil fargen avta. Nødvendig med en kraftig tilbakeskjæring for å få frem nye skudd med intens farge. Cornus setter lett nye skudd etter hard tilbakeskjæring. C. Sommerblomstrende som blomstrer på årsskudd Gjelder: Spirea bumalda Froebelii, Spirea japonica Anthony Waterer, Spirea japonica Little Princess Dette er arter som tåler å bli nedklippet til cm. Buskene vil få et tett oppslag av nye skudd. Denne formen for skjæring vil fungere som foryngelsesbeskjæring og kan brukes der det tolereres at plantingene kan ha et avstumpet utseende en kortere periode. Arbeidet utføres vinter/ tidlig vår. D. Busker som blomstrer på sporer fra yngre og eldre ved. Gjelder: Malus, Prunus, Chaenomelis Krever ikke beskjæring for å få tilfredsstillende blomstring. E. Foryngelsesbeskjæring Formålet er å erstatte gammelt og svakt greinverk med unge friske skudd. Gjennom regelmessig beskjæring fra buskene er nyplantet vil en unngå gamle og glisne busker med dårlig blomstring. Plantenes evne til å bryte med nye skudd varierer sterkt. Busker som lett setter nye skudd fra gammel ved: Aronia, Corylus, Cornus, Crataegus, Forsythia, Philadelphus, Salix, Symphoricarpus, Weigela Disse plantene tåler en fullstendig nedskjæring til 20-30cm. De svakeste grenene kuttes helt nede ved bakken. Arbeidet bør utføres på ettervinteren. Ved tett skuddsetting neste år tynnes de svakeste, og toppes de resterende. Busker som vanskelig setter skudd fra gammel ved: Cotoneaster, Chaenomelis, Malus, Prunus, Potentilla, Lonicera Disse planteslagene skal ikke beskjæres helt ned. En suksessiv tynning gjennom fl ere år vil være den beste metoden. En starter med eldre grener inne i busken for at inngrepet skal bli lite synlig. Grenene skal skjæres til 20cm. Andre grener kan kortes inn(maks. halve lengden). Ved å gjenta prosedyren over fl ere år vil hele busken forynges. Arbeidet kan utføres på ettervinteren eller ettersommeren og frem mot høsten. I denne perioden vil man lett kunne observere grener som er svekket. F. Villskudd Alle villskudd, dvs. skudd med en annen karakter enn morplanten, skal fjernes. G. Fjerning av visne blomsterstander og frukter Rhododendron: Dersom den visne blomsterstanden får utviklet frø vil skuddveksten og knoppdannelsen reduseres. Syringa: Visne blomsterstander er skjemmende og kan fjernes. H. Nåletrær Beskjæringen vil normalt være avgrenset til å fjerne døde plantedeler og innkorting av grener for å få en tettere form eller for å avgrense plantens volum eller utbredning. Fornuftig å utføre dette arbeidet før planten er blitt for stor og derfor vil kreve en kraftig tilbakeskjæring. Pyntebeskjæring av nåletrær kan gjøres gjennom hele vekstsesongen. Buskfuru må beskjæres for å få en tett og kompakt vekst. Beskjæringen (pinsering) utføres ved å halvere lengden på de nye skuddet før de utvikler nåler (tidlig juni mnd). Kraftigere tilbakeskjæring av buskfuru utføres i tidsrommet marsapril. 31

9 Gjødsling Gjødselsmengdene som skal tilføres må tilpasses plantenes vekst og det analyserte næringsinnholdet i jorda. Alle plantefelt må bør tilføres bark som toppdekke, og må tilføres ekstra nitrogengjødsel for å kompensere for forbruket som fi nner sted gjennom nedbrytingen av barken. Gjødsling med hønsegjødsel eller tilsvarende organisk materiale: April- mai Juni- august 40 l pr. 100m2 Alt. 6-8 kg fullgjødsel pr 100m2 20 l pr. 100m2 et par ganger i perioden Alt. 6-8 kg kalksalpeter pr. 100m2 Etter etableringsfasen kan det være aktuelt å redusere gjødselsmengdene til et minimum eller et og annet år sløyfe gjødslingen helt for en vesentlig del av anlegget. Kalking Generelt bør ph-verdien ligge mellom 5,5 og 6,5. Dersom surhetsgraden ligger innenfor dette nivået, skal det tilføres kalkdolomitt/ kalksteinsmel i mengder tilsvarende kg. 100m2. Kalken skal legges ut i mars. Rhododendronplantinger skal ikke tilføres kalk. Ugras Plantefeltene bør dekkes med bark for å bli tilnærmet ugrasfrie. Eventuelle oppslag skal fjernes i en tidlig fase. Etterfylling av bark I ugrasfrie plantefelt som er over etableringsfasen og fremstår som sammenvokste tette plantinger er det ikke nødvendig med etterfylling av bark. I yngre plantefelt skal det etterfylles med prydbark slik at barklaget til enhver tid er 7-8cm tykt. Vanning Med unntak av nyplantede busker, plantinger langs fasader og i forbindelse med lengre tørkeperioder vil det være unødvendig å vanne. Vintergrønne planter vil kunne være utsatt for uttørking tidlig om våren, når det fremdeles er tele i jorda. Det er viktig at plantene har et godt vannreserve før vinteren kommer. I forbindelse med nedbørsfattige høster kan det være nødvendig å vanne for å opparbeide et slikt reserve. Alternativt må vintergrønne planter tilføres vann på overjordiske deler tidlig om våren. Skjøtsel av Rhododendron En forutsetning for å få Rhododendron til å trives er at den plantes korrekt i god og sur jord. I motsetning til andre busker og trær som gjerne plantes relativt dypt, skal Rhododendron plantes grunt. Dette har sammenheng med plantens særegne rotsystem som er fi nmasket og ligger i det øvre jordlaget. Dersom jordklumpen trykkes godt ned i plantehullet og det pakkes på med jord over, stagnerer røttene og dør av luft- og næringsmangel. Av samme grunn skal Rhododendron ikke plantes i vasstrukken eller tett hard jord. Røttene vil da enten drukne eller stagnere. For tykt barklag nær planten kan også medføre drukning. Pga. Det overfl adiske rotsystemet er Rhododendron heller ikke begeistret for råtning i overfl aten. Gjødsling Behovet for gjødsling varierer. Mens små svaktvoksende arter nesten ikke tåler gjødsel, krever de stor kraftigvoksende artene en god del gjødsel for å se friske ut og gi god blomstring. Kultvarer trenger mer gjødsel enn ville arter som er dårlig vant fra sitt opphavsmiljø. Det kan enten brukes fullgjødsel eller egen rhododendrongjødsel. Hønse gjødsel virker for sterkt. Det beste alternativet er trolig å legge ut et lag kugjødsel/ kompost rundt planten. Beskjæring Rhododendron tåler beskjæring. Gammelt greinverk kan beskjæres ned til grunnen for så å komme tilbake med friske skudd. Evnen til å bryte med nye skudd vil variere. En frisk plante med god tilgang på næring har de beste forutsetningene for å bryte med nye skudd. En skal være oppmerksom på om det er podingsgrunnlaget ( Cunninghams White / hvite blomster) eller den foredlete planten som kommer med nye skudd. Om en skal fjerne avblomstrede blomsterstander eller ikke vil være et spørsmål om arbeidsressurser. Det biologiske motivet for fjerning er å stimulere til ny knoppsetting og vekst i stedet for at plantens energi brukes til frøsetting. Gjødsling vil kompensere for energitapet, og stimulere til rik blomstring. Dersom det av estetiske grunner er ønskelig å fjerne blomsterstandene og de brune frøkapslene, må det passes på at det ikke skader de nærmestliggende koppene. Det er disse som skal gi nye skudd og blomster. Det er lettest å bryte av frøstandene etter en tid, når hovedaksen er litt inntørket. Mistrivsel Gule, brunsvidde eller hengende/ forvridde blader er de mest vanlige tegnene på mistrivsel. Nyplantede planter som viser slike symptomer er plantet feil og må omplantes. Gule blader: Gule blader nederst på planten er naturlig og ingen indikasjon på mistrivsel. Dersom yngre blader får en sykelig, gulgrønn farge skyldes det enten feilplanting og eller næringsmangel. Brunsvidde blader: Kan skyldes fl ere forhold. Det mest vanlige er at plantene står for solrikt og får frostskader om våren når jorden er frossen og tilgangen på vann er dårlig. Kan motvirkes ved å skjerme plantene for eksempel med strie, eller å tilføre lunkent vann ved rota slik at jorden tiner og vannet gjøres tilgjengelig for røttene. Sterk sommersol og for sterk gjødsling kan også føre til brunsviing. Hengende/ forvridde blader Ved vinterfrost er bladene på mange Rhododendronsorter sammenrullet. Dette er en naturlig forsvarsmekanisme for å forhindre fordamping. Sammenrullete blader på sommeren er ofte et tegn på rotskade eller tørke. 32

10 Skjøtsel av frukttrær Gjødsling Frukttrær har et relativt moderat gjødselskrav. Unge trær skal gjødsles slik at de etablerer seg raskt og på samme tid kommer tidlig i bæring. Kraftig gjødsling fører til sterk vekst og øker problemet med vinterskade. Ved sterk vekst i trærne vil utviklingen av blomsterknopper bli hemmet. Det er derfor viktig å ikke tilføre mer gjødsel enn det som er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende vekst. Årsskuddene på unge frukttrær bør ha en årlig tilvekst på 30-50cm, mens 20-30cm kan være tilfredsstillende for eldre trær. Ved svakere vekst bør nitrogen tilføres. For unge trær i etableringsfaser vil 2-6 kg fullgjødsel pr 100m2 (0,3-0,5 kg pr. Tre) vare passelig. Trær som står i grasbakke krever mer enn trær i åpen jord. Et og annet år kan det alternativt tilføres kalksalpeter eller borkalksalpeter. For eldre trær kan det væreaktuelt å øke gjødselsmengder til 4-8 kg fullgjødsel eller kalksalpeter pr. 100 m2 og år. Bark, kompost, gras eller andre planterester som jorddekking rundt trærne virker positivt som tilførsel av organisk materiale. Kveler ugrasvegetasjon og sparer på jordfuktigheten. Tidspunkt: Tidlig vår. På lett jord og på steder med mye nedbør er det aktuelt å dele gjødslingen. Halvparten tidlig vår og resten innen utgangen av juni. Beskjæring Motivet er først og fremst å få velutviklet og god frukt. Ved å beskjære holdes fruktveden ung og det kommer mer lys inn i trekronen. Ved å fjerne grener med dårlig plassering og svake vinkler blir treet mer åpent. Det blir sterkere mot greinbrekking (snø og store avlinger). Fjerning av syke og skadde grener reduserer faren for smitte av sykdommer og skadedyr. En luftig og åpen trekrone gir raskere opptørking etter regn og hemmer utviklingen av soppsykdommer. For kirsebær reduseres faren for sprekking. NB! Det er spesielt viktig å beskjære riktig i oppbyggingsfasen, når trekronen skal formes. Det er mange ulike måter å forme et tre på. Litteratur: Det norske hageselskap- Lær å dyrke frukt Følgende prinsipper kan være et greit utgangspunkt for forming av et ungt tre: Treets toppskudd skal ledes oppover til treet har fått en passende størrelse. Toppskuddet (årsskuddet) skal hvert år beskjæres tilbake cirka 60cm for å stimulere utviklingen av nye side grener. Nedbøying av sidegrener gir redusert skuddvekst og stimulerer produksjonen av blomsterknopper. Jo mer grenene bøyes jo sterkere er effekten.(gjelder særlig for eple). Bruker snor med en stor løkke rundt grenen som skal nedbindes. Snoren kan festes med spiker ved basis av den stokken som treet er oppstøttet til. Nedbøyingen er lettest å utføre på ettersommeren når skuddveksten er avsluttet og det fremdeles er saft strøm i aktivitet i planten. Alle opprettvoksende skudd fra sidegrenene skal fjernes. Skudd som peker innover i treet skal fjernes. Fjern skudd som krysser hverandre. Skjøtsel av roser Dersom en skal opparbeide sunne rosebusker med rikelig og godt synlig blomstring er det nødvendig å beskjære. Arbeidet skal utføres om våren når knoppene så vidt har begynt å svelle og når faren for nattefrost er over. Først fjernes grener som er frostskadde eller angrepet av sopp. Det skal klippes ned til frisk og uskadd ved der sevjelaget har en lys gullhvit farge under barken. Tett dekkmateriale som bark og evt. Tungt snølag kan resultere i råteangrep i den tildekkede sonen, selv om den øverste delen av greinmassen er frisk. I slike tilfeller fjernes grenene ved basis for at busken skal kunne bygge seg opp igjen. Buskroser Buskroser som blomstrer på toårig ved krever tilbakeskjæring av fjorårsskuddene. Uttynning av greinverket kan være nødvendig slik at lyset kommer til og fremmer ny skuddvekst. Viktig å få frem nye grener slik at busken ikke får nakne partier nederst. Først fjernes de eldste grenene med liten vekst. Grenene nedskjæres til en greinvinkel eller helst ned til jordoverfl aten. Tilbakeskjæring av tynne grener bare dersom blomstrende grener blir for tunge og legger seg ned til bakken. Det er viktig å bevare buskens naturlige form. Remonterende buskroser krever en årlig tilbakeskjæring på samme måten som klaseroser, men gjerne noe svakere. De lengste skuddene kan kortes inn med 1/3. innkortingen bør gjøres i ulik høyde over en knopp som peker utover slik at busken får en fi n vokseform. En skikkelig uttynning av det eldste og svakeste greinverket med 3-4 års mellomrom vil fornye busken og sikre en rik blomstring. Ved denne typen foryngelsesbeskjæring klippes den resterende greinmassen ned til 20-30cm for å få ut nye sidegrener. Alternativt kan buskrodene skjæres ned til 20-30cm hvert år. Rabattroser Klaseroser og stilkroser kan skjæres ned til ca cm, dvs. Over knoppen. De tynneste og svakeste grenene fjernes helt. Grener eldre enn 2-3 år er for gamle til å gi rik blomstring og skal fjernes. Hver plante skal etter beskjæring ha 4- & kraftige grener. For sorter som forgrener seg dårlig og der frost har redusert antallet grener, kan topping av nye skudd over 3. utviklede blad (mens skuddet fremdeles er mykt) gi en bedre forgrening. Sterk tilbakeskjæring og topping av nye skudd vil gi senere blomstring, men samme blomstermengde. Blomstringen vil vare lenger og utover sommeren. Sommerbeskjæring For å få et jevnt blomsterfl or hele sommeren tynnes det ut blant de unge skuddene på forsommeren slik at plantene ikke blomstrer over evne i første fl or. De svakeste skuddene kan knipes over første utviklede blad, mens de kraftigste får vokse fritt. De skuddene som toppes vil snart bryte igjen og lage blomsterknopper som er klare til å blomstre når det første fl oret er over. Remonterende roser som er ferdige med det første hovedfl oret kan skjæres noe tilbake for å få frem nye sideskudd som vil gi en god høstblomstring. Rosene skal skjæres tilbake til første utviklede blad under blomsterklasen. Visne blomsterblader og blader skal fjernes av hensyn til prydverdien. 33

11 Klatreroser Klatreroser trenger lite beskjæring de første årene etter planting. Bare døde og skadde grener skal fjernes. Når rosene senere dekker den fl aten de er tiltenkt, vil det hvert år bli overfl ødige grener som må fjernes. Klatrerosene skal skjæres på ulik måte alt etter om de blomstrer på årsskudd eller fjorårsskudd: Engangsblomstrende (blomstrer på fjorårsskudd). De svakeste skuddene fjernes. På de kraftigste skuddene kommer sideskudd som vil blomstre neste år. Ved neste års beskjæring kuttes sideskuddene slik at det står igjen 2-3 knopper, disse gir nye sideskudd som vil blomstre. Fortsett denne typen beskjæring av sideskudd på samme hovedgren i 3-4 år. Da må grenen fjernes og erstattes av en ny hovedgren. Remonterende klatreroser. Gamle grener skal uttynnes for å gi plass til nye skudd. Blir det for tett med nye skudd må noen av disse fjernes. Villskudd I sammenheng med beskjæringen må det holdes øye med evt. villskudd. Villskuddene skyter ut fra grunnstammen (under podestedet). Skuddene har avvikende bladform og torner og skal fjernes. Det graves ned til podestedet, og villskuddet rives av. Fjerning av visne blomsterstander Visne blomsterstander bør fjernes straks - ikke bare for å holde rosebedet penere, men også for å hindre at det blir nyper. For remonterende roser vil nypene svekke veksten og redusere blomstringen. Ved å fjerne visne blomster like over det øverste normalt utviklede bladparet vil en kunne få roser med god vekst og jevn blomstring. For buskroser kan nypene ha en nytteverdi eller være dekorative. For disse rosene skal ikke visne blomsterstander fjernes. Gjødsling Roser og i særlig grad rabattroser krever mye næring og må gjødsles hvert år. Gjødsling med Animix rosegjødsel eller tilsvarende organisk produkt. April 1 kg pr. 10m2 (alt. 1 kg fullgjødsel) Er veksten for svak kan det gjødsles med organisk materiale aller kalksalpeter om sommeren. Mengdene skal halveres i forhold til vårgjødslingen. For stert sommergjødsling kan medføre økt fare for frostskader. Kalking Mars 20 kg kalkdolomitt pr. 10m2 Skjøtsel av stauder I anlegg der det er brukt stauder kan følgende skjøtselsprinsipper legges til grunn: Ugras må fjernes like etter spiring om våren. Dersom rotugras får etablere seg inne i planten vil den eneste utveien være å spa opp planten, dele den for å fjerne ugraset, for så å plante den på nytt. I staudefelt både med og uten ugras bør jorda mellom plantene løses opp regelmessig med ugrashakke, skyffel eller 3- tindet kultivator. Arbeidsoperasjonen er spesielt viktig der jorda er tung Regelmessig tilføring av ugrasfritt dekkmaterial vil lette arbeidet med å holde ugraset borte. Beskjæring kan være ønskelig for å fjerne skjemmende visne blomsterstander. Gjennom dette arbeidet kan det oppnås at bladverket holder seg fi nt lenger utover høsten. Tilveksten av nye sideskudd og blomstring vil bli stimulert. Evt. fjerning av visne blomsterstander skal gjøres ned til første velutviklede blad. Planter som står for tett skal tynnest ut etter hvert som feltene vokser til. Stauder som har vokst seg for store skal deles. Store stauder med høye eller spinkle stengler kan trenge oppstøtting. Bambuspinner kan være velegnet som støtte for enkeltstengler, mens oppstøttingsbøyler er mer velegnet dersom hele planten legger seg utover. Oppstøttingen skal være diskret og minst mulig synlig. Etter at vekstsesongen er over og vinteren kommer skal oppbindingsutstyr fjernes. Overvintringen vil være sikrere dersom plantene kan overvintre under sitt eget visne løv. Nedskjæringen utføres derfor om våren. Skjøtsel av løk Løker og knoller kan se like ut, men den indre oppbygningen er ulik. Løken er sammensatt av mange løkskjell som vokser ut fra basis. Knollen er en oppsvulming av nedre del av stengelen. Både løken og knollen fungerer som næringsopplag. Vekstene lager blomsteranlegg om høsten og kommer derfor med blader og blomster tidlig om våren. Den gode vanntilgangen om våren utnyttes. Blomstring og magasinering av næring avsluttes før sommertørken setter inn. Løk - og knollvekster trives best på varme og solrike vokseplasser, med rikelig vanntilgang om våren. Jorda skal være åpen, veldrenert, moldrik og ha god evne til å holde på vannet. Med hensyn til skjøtsel kan løk - og knollvekster behandles på samme måte. Gjødsling og jordforbedring Jorda bør ha nøytralt reaksjonstall(ph7) og god næringstilgang. Tette og svært tette jordarter skal tilføres mold for å forbedre jordas sammensetning. Vanlig hagejord kan tilføres næringsrik vekstmasse hvert år for å opprettholde en blomstring. Gjødslet torvmold eller kompostjord kan brukes. Molden tilføres om høsten i et ca 2cmtykt lag. Moldlaget vil fungere også fungere som vinterdekking. Med utgangspunkt i vekstenes krav til nøytralt reaksjonstall må en være påpasselig med vedlikeholdskalking. Gjødsling er normalt unødvendig. Kan likevel være tilrådelig å tilføre omlag 3 kg kalksalpeter pr. 100m2 med noen års mellomrom. Virker stimulerende på blomstringen i eldre løkplantinger. Eldre løkplantinger vil normalt avta i blomstring og vekst når de har stått på plassen i mange år uten å ha fått tilført gjødsel og toppdressing. Det har vist seg at eldre løkplantinger gjennom omplanting på nytt har blitt blomsterrike. Vanning Dersom det skulle være nødvendig å tilføre vann på forsommeren, er det i særlig grad for tulipaner tilrådelig å tilføre vannet direkte i bakken. Bruk av spredere kan medføre at blomstene blir vannfylte og drukne. 34

12 Beskjæring For høye løkvekster som tulipaner skal frøkapselen knipes av etter blomstring. Dersom dette ikke gjøres vil planten gå i frø og blomstringen kommende år reduseres. Stengel og blad på alle løkvekster må stå urørt til de har visnet ned. Når planten er nedvisnet og gul er næringslagringen i løken/ knollen avsluttet. Ugras Tilrådelig plantedybde for høyere løkvekster er 10-15cm. Dvs. T grunn skyfl ing kan utføres midtsommers når løkene er inne i en hvileperiode. Om høsten når groane har begynt å spire bør denne formen for jordarbeid unngås. Vår og høst skal eventuelt ugras fjernes manuelt. Vinterdekking Overvintringsegenskapene påvirkes av følgende forhold: Plantearten egenskaper Jordas egenskaper. På veldrenert jord trives vekstene bedre og vil være mer herdige enn i tett og vannmettet jord. Høstklima. Mye nedbør øker overvintringsrisikoen. Vinterklima. Lave temperaturer uten snødekke kan være en risikofaktor. Snødekke vil ha en god isolerende effekt. Under normale vinterforhold vil de fl este aktuelle artene overvintre uten dekking. Vil man være sikker på god overvintring kan det være fornuftig å dekke. Dekkmaterialet kan være torv, tørt løv eller granbar. Granbaret fjernes når knoppene begynner å trenge gjennom dekkmaterialet.. Skjøtsel av naturmark og skog I mange anlegg utgjør naturmark og skog en vesentlig del av arealet. Slike områder kan ha helt ulik karakter, fra bart berg til tett skog. Hva slags vedlikehold som skal gjennomføres vil avhenge av naturmarkstypen. Generelt er det ønskelig at slike områder skal gis et minimalt vedlikehold. Det kan være nødvendig med tiltak som hindrer at et område skifter karakter, for eksempel fra åpent område uten trevegetasjon til tett krattskog. Det vil også være behov for tiltak på grunn av skade etter uvær og fl om. Naturområder skal være naturdominerte. Tiltak som fører områdene over parkskog eller grasbakke vil øke behovet for vedlikehold. Som hovedregel skal vedlikeholdet avgrenses til: Rydding og fjerning av vindfall og vegetasjon som har blitt skadet av skred eller fl om. Fjerning av vegetasjon som kan være farlig grunnet elde eller skade. Fjerning av kratt/ vegetasjonsoppslag som fører til gjengroing av områder som ønsker holdt åpne. Fjerning av skadd eller gammel vegetasjon skal skje på grunnlag av befaring etter uvær, og en befaring hvert år. Behov for arbeid vil variere for hvert år. Fjerning av uønsket, ung vegetasjon i områder utsatt for gjengroing kan være et årlig behov. Fjerning kan skje ved at arealet gås over en gang hver vekstsesong, slik at unge skudd kan dras opp med rota. Dersom krattvegetasjonen er for grov til manuell luking kan unge planter skjæres ned så nær bakken som mulig. For å hindre at skuddet bryter på nytt skal snittfl aten pensles med en blanding av Roundup og vann i forholdet 1:3. Dette gjøres før snittfl aten tørker ut. Samme behandling må gis store stubber av løvtrær som popler, pil og rogn dersom en vil hindre nye skudd etter felling Skjøtsel av møbler, lekeutstyr, gjerder og tredekke Møbler og utstyr i uteanlegg kan være i tre, plast, metall eller betong, eller i en blanding av fl ere materialer. Formålet med vedlikeholdet er på den ene siden å sikre at utstyret er trygt å bruke, på den andre siden at det ser så vakkert ut som mulig. Årlig vedlikehold består av renhold ved sesongstart, under sesongen og evt. Ved transport til lager for vintersesongen. Møblene og lekeutstyr må rengjøres, og grønske og sopp fjernes. Det kan være nødvendig å vaske med soppdreper. Alle skruer og beslag skal kontrolleres og strammes opp. På lekeutstyr skal det kontrolleres at alle fester, beslag, oppheng, kjettinger og tau er hele og solide. Oljete tremøbler skal settes inn med olje hver sesongstart. Malt eller lakkert utstyr må med jevne mellomrom få ny overfl atebehandling. På metalldeler som skal lakkeres eller males skal all synlig rust pusses vekk før skadene behandles med rustbeskyttende middel og lakkeres eller males. De fl este leverandører har vedlikeholdsrettledning for sine produkter. Rettledningen skal rutinemessig legges inn i vedlikeholdsstandarden ved kjøp av nytt utstyr. For gjerder av tre og eller metall gjelder samme rutiner som for møbler. Gjerder skal kontrolleres ved hver sesongstart for å sikre at funksjonen og estetikk er ivaretatt. Markdekke og terrassedekke av tre skal rengjøres og settes inn med treolje ved hver sesongstart. Slitte og svarte dekker bør rengjøres med terrassevasker. 35