Per Morten Holt og Lena Wiker

Transkript

1 1999/55 Notater 1999 Per Morten Holt og Lena Wiker Inntekts- og formuesundersøkelsen for aksjeselskaper 1996 Dokumentasjon Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

2 2 Sammendrag Dette dokumentasjonsnotatet gjør rede for arbeidet med inntekts- og formuesundersøkelsen for aksjeselskaper Undersøkelsen er gjennomført ved seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk, i samarbeid med seksjon for dataregistrering. Arbeidet med konsistens- og kvalitetskontroll samt utarbeiding av vekter og presentasjon har foregått i perioden februar 1998 til juni Dette er et arbeid som i sin helhet er utført ved Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Innhenting og registrering av oppgavene er gjennomført i perioden juli 1997 til februar 1998 ved Seksjon for dataregistrering. Notatet er en dokumentasjon av gjennomføringen og har til hensikt å gi brukerne av statistikken en bedre forståelse av muligheter og begrensninger i materialet. Det vil bli redegjort for prosessen helt fra utarbeidelse av utvalgsplan, til statistikken er publisert. Notatet vil være spesielt nyttig for alle som benytter, eller skal benytte datamaterialet som statistikk- eller referansegrunnlag. Resultater fra undersøkelsen ble publisert i Ukens statistikk nr. 26/98. Statistikken er også tilgjengelig på intemett;

3 3 Innhold SAMMENDRAG 2 INNHOLD 3 Vedlegg* 4 1. INNLEDNING 2. OPPLEGG FOR GJENNOMFØRINGEN 2.1 Generelt om gjennomføringen Oversikt over gjennomføringen 6 3. METODE Populasjon og trekkegrunnlag Omfang og datagrunnlag Trekking av utvalg 8 Tabell 1. Antall totaltellings- og utvalgsforetak i bruttoutvalget til IFS96 8 Tabell 2. Antall delingsforetak i bruttoutvalget til IFS96 8 Tabell 3. Antall foretak i nettoutvalget fordelt på næring Sammenheng mot tidligere firs undersøkelser Vekting av undersøkelsen Generelt Beregning av vekter Kalibrering av vekter Ekstremobservasjoner Sammenligning av vektet utvalg mot andre datakilder og populasjoner INNHENTING AV PRIMÆRDATA Utsending av utvalg til ligningskontorene Skjemaer Etterlysning av skattepliktige i andre kommuner Skjemainngang, purring og frafall 13

4 4 5. BEARBEIDING AV MATERIALET Mottak OOOOOOOO OOOOOOOO OOOOOO OOOOO 0000 OOOOO OOOOOO OOOOOOOOOOOOOOOOO 0 OOOOOOOOO OOOOOOO Registrering av skjema 14 Tabell 4. Antall registrerte skjema. OOOOOOOOOOO... OOOOO OOOOO OOOOOOOOOOO OOOOOOOO _ Revisjon og annen kvalitetskontroll Nytt kontrollopplegg Generelle kontroller Noen viktige kontroller vedrørende de enkelte skjemaer Kontroll mot andre kilder_..... _ _...._ KVALITETSVURDERING AV UNDERSØKELSEN Generelt om kvalitet på utvalgsundersøkelser Kjenner ikke populasjonen på trekketidspunktet Ekstremer i populasjonen, som ikke er med i utvalget Registerfeil Kvalitet fra oppgavegiver Feil i registrering Endringssaker / Undersokelsestidspunkt FORSLAG TIL FORBEDRINGER FOR FREMTIDIGE ÅRGANGER Trekking av totaltellingsforetak Store foretak på etterskuddsregisteret Geeem...oseogr osomobeseeooce... ao.crocmaseeeeo... Geeeeolooe Avgrensing av populasjonen c Vedlegg: Filbeskrivelser IFS De sist utgitte publikasjonene i serien Notater e. 30

5 1. Innledning Inntekts- og formuesundersøkelsen for aksjeselskaper (IFS) har fra og med undersøkelsesåret 1991 blitt gjennomført som en årlig undersøkelse. IFS er en representativ utvalgsundersøkelse blant skattepliktige aksjeselskaper fra etterskuddsregisteret og som i 1996 utgjorde 6189 foretak. Formalet med IFS er å gi en oversikt over aksjeselskapers skattemessige inntekter og fradrag, samt å tilrettelegge datagrunnlag for analyse og forskning omkring selskapers tilpasning til skattesystemet. En slik utvalgsundersøkelse er et viktig supplement til registerbasert skattestatistikk for etterskuddspliktige. I tillegg til nettostørrelser som finnes på register, gir undersøkelsen bakgrunnstall som viser hvordan de skattbare inntektene er framkommet. Finansdepartementet har weft med å finansiere prosjektet, og er også den største brukeren av data fra undersøkelsen. Ved Seksjon for offentlig økonomi og personmodeller (510) er det utviklet en egen skattemodell, LOT1E-AS, som brukes til å se på tilpasninger til skatteregler, simulere regelendringer m.m. hvor resultater fra undersøkelsen inngår. I tillegg benytter flere forskningsmiljøer data fra

6 6 2. Opplegg for gjennomføringen 2.1 Generelt om gjennomføringen Bruttoutvalget til IFS96 besto av 6781 foretak. Dette er på tilnærmet samme nivå som ved de tidligere undersøkelsene. Oppgavegivere har vært ligningskontorene, som har sendt kopi av ligningsoppgaver for foretakene i utvalget. 2.2 Oversikt over gjennomføringen Gjennomføringen av IFS96 kan grovt deles inn i følgende faser. (De enkelte fasene vil bli omtalt senere i notatet.) Trekking og utsending av utvalg Mottak og purring av manglende skjemaer Registrering og revisjon, herunder maskinelle kontroller på det enkelte skjema e Etterkontroller e Vekting Tabellproduksjon og publisering e Dokumentasjon

7 7 3. Metode 3.1 Populasjon og trekkegrunnlag Den populasjonen vi ønsker å si noe om, er «vanlige» skattepliktige aksjeselskaper i I etterskuddsregisteret er skattyterne delt inn etter selskapstype. Selskapstype er et kjennemerke som beskriver hvilke skatteregler som kommer til anvendelse for skattyteren. Undersøkelsen dekker aksjeselskaper med selskapstype (innenby(gd)s enheter), samt tilhørende utenby(gd)s enheter med selskapstype 10. Et foretak skal ha kun en innenbygds enhet, men kan ha flere tilhørende utenby(gd)s enheter som skatter til den kommunen hvor de har sin virksomhet (stedbunden beskatning). Trekkegrunnlaget for IFS96 er Skattedirektoratets ligningsregister for etterskuddspliktige skattytere (etterskuddsregisteret) for Etterskuddsregisteret er valgt som treklcegrunnlag fordi dette registeret inneholder alle etterskuddspliktige skattytere. Man vil vite at enhetene man trekker var skattepliktige i 1995, og dermed sannsynligvis beskattes også i Alle skattytere på etterskuddsregisteret som har organisasjonsnummer og selskapstype 01, 03 eller 10 er aggregert opp på foretaksnivå.. I tillegg er alle foretak med organisasjonsnummer og selskapstype 10 uten kobling mot tilhørende innenbygds selskapstype 01 eller 03 aggr, egert opp på foretaksnivå, og tatt med i populasjonen. Skattytere på registeret uten foretaksnummer er ikke inkludert i trekkegrunnlaget. Dette dreier seg om ca 350 skattytere. Enhetsregisteret i Brønnøysund er benyttet for 5. inkludere foretak som er nyregistrert i Strengt tatt vet vi ikke om disse er skattlagt i undersøkelsesåret. Foretaket kan drive ikke-skattepliktig virksomhet, eller være startet så sent at det ikke eksisterer skattbare forhold i undersøkelsesåret. Den totale populasjonen for undersøkelsen blir dermed alle skattytere i etterskuddsregisteret med selskapetype 01, 03 og 10 samt foretak som er registrert i Brønnøysundregisteret i løpet av Populasjonen besto etter dette av foretak. 3.2 Omfang og datagrunnlag Omfanget av undersøkelsen er bestemt ut fra følgende punkter: Fremskaffe gode makrotall, spesielt på selvangivelse og saldostatistikk Kunne fordele hovedtall etter næringsgruppering Ha et godt utvalg av foretak hvor delingsmodellen kommer til anvendelse Videreføre flest mulig foretak fra tidligere årganger Finansdepartementet er en sentral bruker av statistikken og ble orientert og har fått mulighet for å. påvirke utvalget. For å kunne gi gode makrotall, ble det bestemt at store foretak skulle totaltelles. Grensene for å komme med som "stort foretak" basert på årsverk, er satt med utgangspunkt i de grensene som ble benyttet for utvalget til IFS91 IFS95. I tillegg til antall årsverk ble opplysninger om aksjekapital og næring brukt som stratifiseringsvariabler. For IFS96 er grensen for å bli betraktet som stort foretak ut i fra aksjekapital, hevet til 20 millioner kroner. Grensen var tidligere 10 millioner kroner. Blant de resterende foretakene ("ikke store") trekkes det et prosentutvalg. Disse foretakene er delt inn i delingsforetak / ikke delingsforetak ut i fra om foretaket har beregnet personinntekt på etterskuddsregisteret for Et delingspliktig foretak er et foretak hvor eier(ne) arbeider aktivt og eier minst 2/3 av aksjene, eller har rett på minst 2/3 av overskuddet. I foretak som kommer inn under denne definisjonen, skal det beregnes en personinntekt som fordeles på (og beskattes hos) de aktive

8 8 eierne. Foretak som er delingspliktige, men har 0 i beregnet personinntekt på registeret, kommer ikke med blant delingsforetakene. Det er heller ikke mulig å plukke ut delingsforetak blant de nyetablerte foretakene i Brønnøysund. 3.3 Trekking av utvalg På bakgrunn av momentene i kapittel 3.2 ble det utarbeidet en utvalgsplan. Utvalget ble kort fortalt trukket på følgende mate; Alle børsnoterte foretak (totaltelling). Liste over børsnoterte foretak ble hentet fra aksjestatistikken for Alle andre «store» foretak innen hver næringsgruppering etter kriterier pa sysselsetting og aksjekapital (totaltelling) 5 % utvalg innen hver næringsgruppering av de resterende foretakene som hadde personinntekt pa Etterskuddsregisteret året før. Her er foretak som var med på forrige års undersøkelse gitt prioritet. 2,2 % utvalg innen hver næringsgruppering av de resterende foretakene som ikke hadde personinntekt på Etterskuddsregisteret. Her er foretak som var med på forrige års undersøkelse gitt prioritet. 2,2 % utvalg innen hver næringsgruppering av de nyetablerte foretakene (fra Brønnøysundregisteret). Når det &Icier næringsgruppen 8 (NACE Bank og finansieringsvirksomhet) er ikke antall ansatte noe godt mal på hvor stort foretaket er. For denne næringsgruppen ble derfor aksjekapital benyttet til stratifiseringen. Det samme ble gjort for foretak med uoppgitt næring (inkluderer nyetablerte). Utvalgsprosenten ble satt ut fra hvor stort samlet brutto utvalg kunne være. Dette er styrt av kvalitetskrav til undersøkelsen, hensynet til oppgavegiverne og de økonomiske rammene. Det ble foretatt en styrt trekking av utvalget slik at foretak som var med i IFS95 ble trukket ut først. Dette ble gjort ved at nettopopulasjonen for IFS95 ble matchet mot trekkeg,runnlaget for IFS96 og gitt eget merke. Det var da mulig å gi foretak fra IFS95 prioritet i trekkingen. I den utstrekning det kom med nye foretak skyldtes dette stort sett at vi ønsket en annen fordeling mellom delingsforetak / ikke delingsforetak, samt at foretak som utgikk i 1995 ble erstattet. Det ble lagt vekt pa å få med samme foretak som tidligere ar, for 5. kunne legge til rette for analyser av utviklingen blant identiske foretak over tid. Tabell 1. Antall totaltellings- og utvalgsforetak i bruttoutvalget til IFS96 Antall Totaltelling børsnoterte foretak 135 Totaltelling - andre store foretak 2698 Utval 3948 Sum 6781 Tabell 2. Antall delingsforetak i bruttoutvalget til IFS96 Antall Delingsforetak 3242 Øvrige foretak 3539

9 9 Sum 6781 Tabell 3. Antall foretak i nettoutvalget fordelt på næring Antall Industri og bergverksdrift 865 Bygge- og anleggsvirksomhet 490 Varehandel 2044 Hotell- og restaurantdrift 302 Transport og kommunikasjon 349 Finansiell tjenesteyting og forsikring 122 Eiendomsdrift, utleie og annen forretningsmessig tjenesteyting 1332 Personlig tjenesteyting 228 Andre næringer 457 Sum Sammenheng mot tidligere års undersøkelser 1F596 bygger videre på prinsippene fra tidligere inntekts- og formuesundersøkelser for aksjeselskap. Ved trekkingen er foretak som var med i forrige årgang gitt prioritet. Nye foretak kommer til i følgende tilfeller; Dekke opp for foretak som ikke lenger er aktive / skattepliktige Foretak som er store i undersøkelsesaret, men ikke var det foregående år Utvalg blant nyetablerte foretak Endrede kriterier for stratifisering 3.5 Vekting av undersøkelsen Generelt Vektene for IFS96 ble i hovedsak beregnet ved 5420, men likevel i samarbeid med Seksjon for metoder og standarder. Det er utarbeidet et eget dokumentasjonsnotat for vekting av IF-undersøkelsene 1996, som er publisert i serien Notater 98/94. På trekketidspunktet kjenner man ikke den endelige populasjonen for undersøkelsen. Før man starter vekteberegningen, må derfor den endelige populasjonen defineres. Utgangspunktet for populasjonen er nå alle selskaper som ligger med et organisasjonsnummer på etterskuddsregisteret (skattepliktige foretak). Vi plukker ut alle selskaper med selskapstype 01, 02 og 03, og kobler på utenby(gd)s enheter på disse (selskapstype 10). Vi aggregerer selskapene opp på foretaksniva for å få den endelige populasjonen. Faste opplysninger oppdateres ved hjelp av Det sentrale bedrifts og foretaksregisteret. Stratumkodene blir deretter beregnet på nytt ut i fra nye opplysninger. Dette medfører i praksis at enkelte foretak vil ha forskjellig stratum på trekke- og vektetidspunkt. Foretak som i innkvitteringen hadde blitt tildelt utgårkode (se kapittel 4.4), ble fjernet fra populasjonen. Dette var i hovedsak foretak som lå uten ansettelser i registeret. Foretak som ikke er med i populasjonen, skal heller ikke kunne inngå i utvalget.

10 Beregning av vekter For a kunne si noe om populasjonen, må utvalget vektes. Dette betyr at hver enkelt observasjon representerer flere foretak i populasjonen. Før vektene ble beregnet, ble utvalg og populasjon delt inn i folgende deler. 1. Totaltellingsforetak både trekke- og vektetidspunkt 2. Utvalgsforetak vektetidspunkt 3. Overganger fra utvalgstelling til totaltelling 4. Tilganger totaltelling Overganger fra utvalgstelling til totaltelling vil si de foretakene som på trekketidspunktet var i utvalgsdelen, men som på vektetidspunktet ble definert som totaltellingsforetak. Tilganger totaltelling er de foretakene som er nye/nyetablerte og som er så store at de ville ha blitt definert som totaltellingsforetak på trekketidspunktet dersom vi hadde hatt tilstrekkelig med opplysninger om disse foretakene ved utvalgstrekkingen. Vektene blir beregnet separat for hver av de fire delene. I vektebereg,ningen er alminnelig inntekt på Skattedirektoratets register over etterskuddspliktige skattytere den viktigste variabelen. Dette fordi IFS skal gjenspeile resultatet av skattleggingen slik den kommer frem på dette registeret. I utvalgsdel 1 vil alle foretak få vekt lik 1 (totaltelling). For utvalgsdelene 3 og 4 vil vektene bli beregnet med utgangspunkt i 5. «tvinge» antall med positiv, negativ, eller null i alminnelig inntekt (innen hver næringsgruppering) til å stemme mellom oppblåst utvalg og populasjon. For utvalgsdel 2 tas det hensyn til næring og om foretaket er delingspliktig. Vektene blir her beregnet etter stratumkoden Kalibrering av vekter For IFS96 ble vektene i utvalgsdel 2 og 3 kalibrert. Kalibrering betyr at man benytter opplysninger som er kjente for hele populasjonen til 5. justere vektene. For IFS er sum positiv alminnelig inntekt innen den enkelte næring benyttet som kalibreringsvariabel. For denne variabelen vil dermed vektet sum fra utvalget være lik sum fra populasjonen. Andre kalibreringsvariable som ble brukt var sum negativ alminnelig inntekt (totalt), antall med null i alminnelig inntekt, antall med negativ alminnelig inntekt, antall med positiv alminnelig inntekt, samt sum årsresultat Ekstremobservasjoner På grunnlag av resultater fra vekting, kalibrering og kontroller mot andre kilder, ble det plukket ut ekstremobservasjoner i materialet. Dette er observasjoner hvor enkeltposter er så høye, at de ikke egner seg for oppblåsing. Disse foretakene vil derfor bare representere seg selv i utvalget, ved at de gis vekt lik 1. Foretak med ekstremt store verdier ble funnet ved å liste ut de største på sentrale poster, og sammenligne oppblåst verdi for de største enhetene mot samlet oppblåst verdi for alle foretak i den aktuelle næringen. Det ble kontrollert for ekstreme verdier på følgende poster; næringsinntekt sum inntekter underskudd i næring sum fradrag fremførbare underskudd alminnelig inntekt beregnet personinntekt inngående saldoverdi utgående saldoverdi årets saldoavskrivninger

11 11 årsresultat i alminnelig næringsoppgave side 4 Ekstremtester ble kjørt for de mest sentrale postene på skjemaene. I alt ble 59 foretak klassifisert som ekstremer på IFS96. Klassifisering av ekstremer vil i hovedsak bygge pa skjønn, og en del ekstremer blir først oppdaget mens man ser på de foreløpige resultatene i tabellen Sammenligning av vektet utvalg mot andre datakilder og populasjoner For å kontrollere datamaterialet, er det viktig 5. se det i sammenheng mot andre tilgjengelige datakilder. For enkelte sammenligninger kontrolleres «riktigheten», mens det for andre sammenhenger er bare «rimeligheten» som kontrolleres. Dette avhenger av hvorvidt populasjonene og postene er direkte eller indirekte sammenlignbare. I tillegg til variablene som er brukt i vekting og kalibrering, ble følgende poster brukt for 5. sammenligne/kontrollere resultater for IFS96; Regnskapsdata fra Bronnøysundregisteret Sum driftsinntekter Driftsresultat Netto årsresultat Sum eiendeler Etterskuddsregisteret Personinntekt Forrige årgang IFS Saldostatistikk Andre sammenlignbare publiserte hovedtall Bedrifts- og foretaksregisteret Aksjekapital Omsetning Sysselsetting Vektene som blir beregnet er kun egnet for å si noe om forholdene i undersøkelsesåret. Selv om et foretak er med to ar på rad, vil vekten kunne være helt forskjellig. Dette gjelder spesielt for foreta som kommer inn under totaltelling (vekt.1) kun for det ene undersøkelsesåret. Som en konsekvens av dette bør alle sammenligninger mellom årgangene foretas ut fra et panel med identiske uoppblåste foretak.

12 12 4. Innhenting av primærdata 4.1 Utsending av utvalg til ligningskontorene Gjennom melding fra Skattedirektoratet utsendt i mai 1997 ble ligningskontorene orientert om at Statistisk sentralbyrå skulle gjennomføre undersøkelser vedrørende inntekts- og formuesforhold for selskaper for inntektsåret Liste over hvilke foretak som var trukket ut i den enkelte kommune ble sendt ligningskontorene ultimo juni, sammen med et følgeskriv med instruks om hvilke skjemaer som skulle kopieres. Utvalget (brutto) for 1FS96 besto av 6781 foretak fordelt på 369 av landets 435 ligningskontor. Fristen for innlevering var satt til 1. oktober. 4.2 Skjemaer For foretakene i utvalget ble det innhentet kopier av følgende skjemaer fra ligningskontorene: Selvangivelse 2 (RF-1028) Alminnelig næringsoppgave 2 (RF-1167) Saldoskjema (RF-1084) Gevinst- og tapskonto (RF-1219) Spesifikasjoner av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier (RF-1217) Skjema for beregning av personinntekt (RF-1224) Ikke alle poster er registrert for alle typer skjema. Filbeskrivelsene viser hvilke poster som er registrert (se vedlegg). Dette skyldes at ikke alle poster er like relevante for undersøkelsen, samt at det er foretatt en prioritering av tilgjengelige ressurser. Saldoskjema Postene for «Historisk kostpris» samt <Nedskrevet verdi for forretningsbygg anskaffet før 1. januar 1984» er ikke registrert. Spesifikasjonsskjema Bare kolonne III (endringen) ble registrert. Det er viktig a merke seg at skjemaet ikke fylles ut hvis regnskapsmessige og skattemessige verdier er like. 4.3 Etterlysning av skattepliktige i andre kommuner Ligningskontoret i kontorkommunen skulle påse at selvangivelsen omfattet all formue/inntekt både fra innenby(gd)s og utenby(gd)s enheter. Unntatt fra dette var selskaper som for en del av virksomheten lignes etter petroleumsskatteloven. For slik virksomhet blir opplysninger innhentet årlig fra Oljeskattekontoret i Oslo og Sentralskattekontoret for utenlandssaker i Sandnes i en egen undersøkelse (WO). For ligningskontorene som hadde et slikt selskap med i undersøkelsen, skulle det bare returneres kopier av de skjemaene som omfattet virksomheten som ikke var skattlagt etter petroleumsskatteloven. Selskaper som ble lignet ved Sentralskattekontoret for storbedrifter i Moss og som var med i utvalget året før, ble etterspurt direkte ved Sentralskattekontoret. Etter hvert som vi fikk melding fra ligningskontorene om at selskaper var overført til sentral ligning, ble disse innhentet puljevis fra Sentralskattekontoret.

13 Skjemainngang, purring og frafall Fristen for innsending av skjemaer var 1. oktober. Per 3. oktober hadde vi mottatt oppgaver fra 312 kommuner. Brev med purring til ligningskontorer som ikke hadde returnert noe av materialet, ble forste gang foretatt medio oktober. Kommuner som manglet også etter at denne fristen var utløpt, ble kontaktet pr. telefon. Innen årets utløp hadde vi mottatt skjemaer fra alle kommunene som var med i undersøkelsen. For IFS96 ble 592 (8,7 prosent) av i alt foretak klassifisert som utgår. En kort beskrivelse av de ulike årsakene til frafall gis nedenfor. Foretaket er ikke lignet (23 foretak) Dette omfatter foretak som av en eller annen grunn ikke er lignet. Dette kan gjelde for eksempel skattefrie institusjoner mv. Foretaket er ute av drift (9 foretak) Dette omfatter foretak som i kortere eller lengre perioder er ute av drift, og derfor ikke er skattlagt i det aktuelle inntektsaret. Foretaket har fusjonert (63 foretak) I de tilfeller hvor et foretak har fusjonert har vi tatt med foretaket hvis det fortsatt har det organisasjonsnummeret vi trakk. Foretaket har opphørt (252 foretak) Dette kan være foretak som har Ott konkurs i perioden fra utvalget ble trukket til skjemaene hentes inn. Foretaket har annen selskapstype enn 01 (52 foretak) Foretak med annen selskapstype enn 01 forekommer mest blant foretak som er nyetablert, da selskapstype ikke finnes på disse i trekkgrunnlaget. Foretaket er nyetablert (77 foretak) Enkelte av de nyetablerte foretakene var etablert så sent at de ikke ble skattlagt i undersøkelsesaret. Andre årsaker (18 foretak) Foretaket er ikke innkommet (98 foretak) Når det ble satt sluttstrek for innhenting av data, manglet det fortsatt enkelte foretak fra noen ligningskontor. En del av disse foretakene var ikke skattesubjekt undersøkelsesaret, i følge Etterskuddsregisteret.

14 14 5. Bearbeiding av materialet Innkommet materiale ble først kvittert i mottaksrutinen, og deretter ble skjemaene registrert. Omfattende kvalitetskontroller ble foretatt etter at materialet var registrert inn i basen. Til slutt ble produksjonsfiler dannet og tabeller programmert. 5.1 Mottak Når skjemaene kom inn fra ligningskontorene, ble det foretatt enkelte kontroller for å sjekke at vi hadde mottatt det ønskede materialet Det ble kontrollert at vi hadde mottatt alle foretak, og riktige foretak. Det ble sjekket at alle skjemaer innen ett foretak var mottatt. Materialet ble klargjort for registrering Det var etablert en egen mottaksrutine hvor hvert enkelt foretak ble registrert inn med opplysninger om hvor mange av de enkelte skjematypene som var innkommet, eventuelt mangler som skulle purres og nyttige kommentarer. Ved hjelp av denne mottaksprotokollen hadde vi kontroll over hva som var innkommet og hva som manglet pa kommune- og foretaksnivå. 5.2 Registrering av skjema Registreringsrutinen for IFS96 bygget på rutinen fra IFS93, men det har vært enkelte justeringer for hver årgang. I tillegg til de manuelle kontrollene sorget et kontrollprogram i registreringsrutinen for at materialet ble nøye sjekket, og hjelpefelt gjorde at vi umiddelbart kunne sjekke sammenhengen mellom ulike skjematyper og mot forrige årgang. I registreringsrutinen var det et kommentarfelt der en kunne dokumentere rettelser som var gjort, bruk av differanseposter og kommentere eventuelle sammenhenger som burde sjekkes nærmere. Tabell 4. Antall registrerte' skjema Selvangivelse 2 Saldoskjema Spesifikasjon av forskjeller Gevinst- og tapskonto Skjema for beregning av personinntekt Alminnelig næringsoppgave 2 side Antall innregistrerte skjema er noe høyere enn antallene i nettoutvalget. Dette skyldes at enkelte foretak har blitt fjernet fra nettoutvalget i forbindelse med etterkontroller mv. 5.3 Revisjon og annen kvalitetskontroll Revisjon og registrering av skjemaene foregikk parallelt. Omfattende revisjonskontroller ble foretatt allerede ved innregistrering av materialet. Disse er beskrevet i egne revisjonsinstrukser som ble utarbeidet for undersøkelsene. Kopi av disse kan fås ved Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Det er mange sammenhenger og avvik som først avdekkes når en ser materialet under ett. Derfor ble det i tillegg foretatt omfattende kvalitetskontroller av materialet etter at dette var registrert inn i databasen. Disse kontrollene gjorde det mulig å sikre konsistens i materialet og finne avvik som ikke var blitt oppdaget tidligere i prosessen. I hovedsak rettet vi kun avvik og differanser hvor det fantes

15 15 logiske forklaringer. Det er lagt stor vekt på å ikke endre resultatet av ligningen, da meningen er at datamaterialet skal reflektere ligningen Utvidet kontrollopplegg Ved tidligere årganger har det blitt brukt et kontrollprogram som vi sa en del mangler ved, bl.a: Det tok for seg kun en kontroll om gangen Kontrollene matte kjøres i flere omganger Vi fikk ikke ut alle feil på ett foretak samtidig Vi kunne ikke avgrense søket til alle feil i en kommune For IFS-96 ble det derfor utarbeidet et utvidet program til å etterkontrollere innregistrerte data. Det nye programmet ble laget slik at det ble mulig å søke på alle feil i en enkelt kommune. I tillegg ble det mulig for oss å kjøre ut flere feiltyper samtidig. Dette gjorde arbeidet med feilbehandling enklere Generelle kontroller Identifikasjonsopplysninger (spesielt organisasjonsnummer) ble sjekket da disse er svært viktige blant annet i arbeidet med påkopling av nye faste opplysninger til beregning av vekter og kjøring av tabeller. Opplysninger ble også sjekket mot register der det var mulig. Registerene som ble brukt var etterskuddsregisteret, enhetsregisteret og bedrifts- og foretaksregisteret Noen viktige kontroller vedrørende de enkelte skjemaer Selvangivelse Skjønnslig,nede foretak ble behandlet spesielt. Her registrerte vi nettotallene fra behandlingsblad, da disse foretakene ikke har levert selvangivelse. Det ble registrert personinntektsskjema for de foretakene som hadde fått skjønnslignet personinntekt. For IFS93 ble det laget en egen instruks for inntekts- og fradragsføring i banker, da det var stor variasjon i føringsmåten for disse foretakene. Noen banker regnet rente som næringsinntekt og inkluderte dette i næringsinntekten i selvangivelsen, mens andre skilte dette ut som renteinntekt. Dette spiller mindre rolle for skattemyndighetene, men er av større viktighet for oss. For å få et enhetlig materiale valgte vi å betrakte renteinntektene og -kostnadene som en del av næringsinntekten for samtlige banker. Denne framgangsmåten ble også brukt for IFS94 og 1FS95. Det ble lagt vekt på at sammenhengen mot næringsinntekten i alminnelig næringsoppgave var riktig. Videre ble det sjekket at alle foretak hadde enten næringsinntekt eller underskudd i næring. Rentebeløpene ble kontrollert mot alminnelig næringsoppgave og personinntektsskjema. Udekket underskudd var som for tidligere årganger ført på flere forskjellige måter av skattyteme. Det ble derfor brukt mye tid på å føre dette på en ensartet måte. Vi så også at en del foretak ikke forte opp udekket underskudd i selvangivelsen før det firet de kunne benytte seg av dette som et skattemessig fradrag. En del differanser mot fjorårets tall ble det ikke funnet noen forklaring på. Slike differanser kan skyldes forhold som oppkjøp av andre foretak, fusjoner mv. Ved slike forhold gjelder egne regler for overtakelse, eventuelt sletting av udekket underskudd. Saldoskjema Vi sjekket at alle saldoskjemaer var sendt inn. Dette gjorde vi ved å sammenligne total saldoverdi mot posten «driftsmidler» i spesifikasjonsskjemaet der hvor denne var utfylt, eller ved 5. sjekke mot kapitalavkastningsgrunnlaget i personinntektsskjemaet og formuesopplysninger på selvangivelsen. Videre sjekket vi Wort saldogruppe mot benyttet avskrivningsprosent. Saldoskjema med uoppgitt gruppe ble tildelt gruppe hvis det var mulig. Overføring til gevinst- og tapskonto ble også sjekket.

16 16 Gevinst- og tapskonto For gevinst- og tapskontoen ble inngående saldo sjekket mot fjorarets utgående saldo for identiske foretak. Videre ble beløpene sjekket mot saldoskjemaer og skjema for spesifikasjon av forskjeller. Skjema for spesifikasjon av forskjeller Kun skjemaer som kom ut med netto forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier ble registrert. Det ble sjekket om gevinst- og tapskontoen var levert dersom det var registrert belop spesifikasjonsskjemaet for dette. Alminnelig næringsoppgave Det ble lagt vekt pa at sammenhengene mellom næringsoppgaven og selvangivelsen skulle være korrekt. Posten «Endring av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier» som overføres fra spesifikasjonsskjemaet, ble nøye kontrollen da dette ofte er den mest utslagsgivende korreksjonen mellom årsoverskudd og næringsinntekt pa side 4 i næringsoppgaven. Personinntektsskjema Det var viktig (6. sjekke om vi hadde fått inn alle personinntektsskjema for alle delingsforetak. Sammenhengen mot alminnelig næringsoppgave ble også sjekket nøye. Videre ble postene som inngår i korreksjon for faktiske kapitalinntekter og kapitalkostnader sjekket opp mot andre kilder. En del foretak hadde ikke oppgitt verdsettelsesmetode i kapitalavkastningsg,runnlaget. Vi forsøkte da a finne korrekt verdsettelsesmetode ved å sjekke mot andre skjemaer og forrige års skjema. Beløpene i kapitalavkastningsgrunnlaget ble også sjekket mot saldoskjemaet Kontroll mot andre kilder Det ble for begge årgangene foretatt kontroller mot eksterne datakilder. Store differanser ble undersøkt, og i enkelte tilfeller ble IFS-materialet korrigert. Disse differansene skyldtes i hovedsak at dataene var hentet inn på ulike tidspunkt. Det ble også kjørt en del kontroller mot forrige årgang. De viktigste eksterne sammenligningskildene er, Skattedirektoratets register over etterskuddspliktige skattytere (Etterskuddsregisteret) Regnskapsdata fra 5230, inkludert register med årsregnskap fra Brønnøysund Avgrensning mot Inntekts- og formuesundersøkelsen for sokkelselskaper (WO)

17 17 6. Kvalitetsvurdering av undersøkelsen 6.1 Generelt om kvalitet på utvalgsundersøkelser Alle undersøkelser hvor man benytter et utvalg til å si noe om en populasjon (utvalgsundersøkelser) vil være omgitt av en viss usikkerhet. Man er avhengig av at det utvalget man.trekker kan representere populasjonen på en tilfredsstillende måte, samt at vektene blir beregnet etter riktige kriterier. Vektene forteller hvor mange enheter det enkelte foretaket representerer. Det vil ikke være mulig å lage vekter som ivaretar alle forhold. Vektene for IFS er i første rekke utformet for å kunne si noe om grunnlaget for inntektsbeskatningen (alminnelig inntekt). I tillegg er det forsøkt å ta hensyn til næringsfordeling, saldogrunnlag og antall delingsforetak. 6.2 Kjenner ikke populasjonen på trekketidspunktet Det medfører et metodisk problem, at populasjonen ikke er kjent på trekketidspunktet. Vi vet kun at foretaket er skattepliktig året for, eller at det er etablert i løpet av aret. Det vi ikke vet er om disse foretakene er skattepliktige i undersøkelsesåret. Dette medfører at vi forsøker å innhente informasjon om en del foretak som ikke er skattepliktige i undersøkelsesaret. Disse blir tildelt ulike koder, som sier noe om hvorfor de ikke skal være med i nettoutvalget. Det ble tatt høyde for dette frafallet da størrelsen på utvalget ble bestemt. 6.3 Ekstremer i populasjonen, som ikke er med i utvalget Selv om vi forsøker å trekke med de største foretakene, vil det i praksis være en del store foretak som ikke blir med i utvalget. Dette kan skyldes at våre kriterier for «store» foretak ikke fanger opp enheten, eller at vi ikke har oppdaterte opplysninger om foretaket på trekketidspunktet. Hvis disse foretakene tillegg er ekstremer i totalen eller innenfor sin næringsgruppering, kan dette medføre problemer i vekteprosessen. 6.4 Registerfeil I trekking og bearbeiding av dataene, blir datagrunnlaget koblet mot ulike kilder. Selv om kvaliteten disse registerene erfaringsmessig er god, kan man ikke sikre seg helt mot feil på foretaksnivå. 6.5 Kvalitet fra oppgavegiver I enkelte tilfeller vil det være umulig å avdekke om vi har mottatt alle skjemaene vi skulle hatt på det aktuelle foretaket. Dette gjelder spesielt saldoskjemaer. Vi er derfor avhengige av at oppgavegiver har vært nøyaktig under kopieringen av skjemaene. Enkelte foretak er ikke innkommet, fordi skjemaene ikke er tilgjengelige på det enkelte ligningskontor. Dette kan f.eks. være foretak der skjemaene er levert ut til fylkesskattekontoret. 6.7 Feil i registrering Selv om vi mener at vi har gode rutiner for å avdekke feil i registreringen, kan vi ikke se bort i fra at slike feil forekommer. 6.8 Endringssaker / Undersøkelsestidspunkt På grunn av at skjemaene hentes inn etter ordinær ligning, vil det kunne forekomme klage- og endringssaker pa enkelte foretak i ettertid. Slike saker kan ta lang tid å ferdigbehandle, og det er derfor vanskelig å ta hensyn til slike saker fullt ut. Undersøkelsen konsentrerer seg om situasjonen etter

18 1 8 ordinær ligning. Som en følge av dette kan det være noen avvik mellom registrert materiale og det som endelig kommer til beskatning. 7. Forslag til forbedringer for fremtidige årganger. 7.1 Trekking av totaltellingsforetak Kriteriene for a komme inn under totaltelling har vært uforandret i flere ar. Hvis man ser på fordelingen av totaltellingsforetakene, er det ganske store variasjoner mellom næringene. Antallet varierer fra 0,7% til 4,4% av den totale massen innenfor næringsgrupperingen. Denne forskjellen bor utjevnes. 7.2 Store foretak på etterskuddsregisteret Noe som skaper problemer i vektinga, er de store foretakene på registeret som ikke har kommet med i utvalget. Med store foretak menes i første rekke foretak med stor positiv eller negativ alminnelig inntekt. Ved fremtidige undersøkelser bor man så snart registeret er mottatt sjekke om man har med alle "ekstremer" på positiv og negativ alminnelig inntekt innen hver publiseringsnæring. Disse foretakene bor legges inn i utvalget, og etterspørres fra ligningskontoret. 7.3 Avgrensing av populasjonen Ved neste årgang bor det vurderes å holde "finansnæringene" utenfor populasjonen. På denne måten vil man få bedre samsvar med regnskapsstatistikken for ikke-finansielle foretak. Dessuten utarbeides det allerede statistikk for finansinsitusjonene ved Seksjon for offentlige finanser og kredittmarked og ved Norges Bank.

19 Beskrivelse av produksjonsfil lagret i ascii-format. selvangivelse 2, IFS96. Filen er lagret på: /ssb/sarepta/a1/inntform/sbifs/arkiv/g1996/selvstat.ark Antall records: 6189 Nr Fra Til Lengde Des Type Navn Innhold Char ORGNR Foretaksnummer fra Brønnøysundregisteret Char SUONN Om foretaket er skjønnslignet Num SA201 Jordbruksinntekt Num SA202 Skogbruksinntekt Num SA203 Nettoinntekt av fiskerinæring Num SA204 Annen næringsinntekt Num SA205 Nettoinntekt av fast eiendom Num SA206 Renteinntekter Num SA207 Avkastn. på "sparedelen" på livsforsikr. Num SA208 Aksjeutb. fra norske selsk. som gir rett til ggj. Num SA209 Aksjeutbytte fra utenl. selskaper Num SA210 Mottatt konsernbidrag Num SA211 Mottatt aksjonærbidrag Num SA212 Andre inntekter Num SA220 Sum inntekter Num SA221 Renter av gjeld Num SA222 Undersk. i nær. og v/drift av fast eiend Num SA223 Fradrag for korr.inntekt fra tidl. år Num 5A224 Andre fradrag Num SA230 Sum fradrag Num SA231 Inntekt for evt anv. av fr.forb. u.skudd Num SA232 Anv. av fremforbart u.skudd siste 10 år Num SA240 Innt. for fradr. for evt ytet konsern-/aksj.bidr. NUM SA251 Ytet aksjonærbidrag Num SA252 Ytet konsernbidrag NUM SA260 Inntekt NUM SA270 Sum godtgj. til framfør. pr Num SA280 Sum ber. pers.innt. for alle aktive aksj. Char SA281N Om seisk. driver nmr.virk. som faller inn under betegnelsen liberalt yrke. 1=ja, 2=nei, 9=uoppgitt Num SA290 RISK for alle aksjer i selskapet Num SA301 Innbetalt aksjekapital inkl. overkurs Num SA302 Tilbakeforingsfond overf. alm. p294 NUM SA303 Sum pos. midl. forskj. 31/12 fra spes. Num SA304 Sum neg. midi. forskj. 31/12 fra spes. Num SA305 Netto positive midlertidige forskjeller Num SA306 EK.delen av midi. forskj (p305x0,72) Num SA310 Sum postene 301, 302 og 305 Num SA320 Egenkap. i balansen overf. fra alm p985 Num SA330 Positiv / negativ differanse NUM sa335 Avsatt til utbytte i drsoppgjør my Num SA340 Ved pos. beløp her, skal beløpet i p335 overføres til p350 (venstre felt). ved 0/neg. beløp her skal beløpet i p330 overføres til p350 (venstre feit) NUM SA350 Korreksjonsinntekt NUM SA351 P350 : 0,72 NUM SA360 Negativt beløp fra post 330 NUM SA361 P360 : 0,72 Num SA365 Gjenstående korr.inntekt fra tidl. år Num SA370 ved 0/neg. beløp her, skal beløpet i p360 overføres til p380. ved pos. beløp her skal beløpet i p365 ovf. p380 Num SA380 Framført korr.inntekt til fradrag i 1996

20 Nr Fra Til Lengde Des Type Navn Innhold NUM sa194 Framforbar korreksjonsinntekt fra Num sa195 Framforbar korreksjonsinntekt fra Num sa294 Beregn. beløp fra 1994 til anvend.i Num sa295 Beregn. beløp fra 1995 til anvend.i Num sa394 Rest framforbar korr.inntekt fra Num sa395 Rest framforbar korr.inntekt fra Num sa460 Selskapets bruttoformue NUM SA461 Aksjer, andeler i aksjefond mv Num 5A462 Aksjer i utenlandske selskaper Num 5A463 Annen formue som ikke er tatt med i p Num 5A470 Sum postene Num sa475 Gjeld Num sa480 Beregnet saml. verdi bak aksjene i selsk Num sa485 samlet antall aksjer Num 5A861 udekket undersk. fra 1986, rest Num sa862 udekket undersk. fra 1986, anvendt i Num sa863 udekket undersk. fra 1986, rest Num sa871 udekket undersk. fra 1987, rest Num sa872 udekket undersk. fra 1987, anvendt i Num sa873 udekket undersk. fra 1987, rest Num sa881 udekket undersk. fra 1988, rest Num sa882 udekket undersk. fra 1988, anvendt i Num sa883 udekket undersk. fra 1988, rest Num 5A891 udekket undersk. fra 1989, rest Num sa892 udekket undersk. fra 1989, anvendt i Num sa893 udekket undersk. fra 1989, rest Num sa901 udekket undersk. fra 1990, rest Num sa902 udekket undersk. fra 1990, anvendt i Num SA903 Udekket undersk. fra 1990, rest Num sa911 Udekket undersk. fra 1991, rest Num sa912 Udekket undersk. fra 1991, anvendt i Num sa913 udekket undersk. fra 1991, rest Num sa921 udekket undersk. fra 1992, rest Num sa922 udekket undersk. fra 1992, anvendt i Num sa923 udekket undersk. fra 1992, rest Num sa931 udekket undersk. fra 1993, rest Num sa932 Udekket undersk. fra 1993, anvendt i Num SA933 udekket undersk. fra 1993, rest Num 5A934 ub.ggj. på skt av a.utb. fra -93 til frf Num sa935 ub.ggj til bruk v/lign. for Num SA936 ub.ggj. 1993, rest til fr.for Num 5A941 udekket undersk. fra 1994, rest Num sa942 udekket undersk. fra 1994, anvendt i Num sa943 udekket undersk. fra 1994, rest Num SA944 ub.ggj. på skt av a.utb. fra -94 til frf NUM SA945 ub.ggj til bruk v/lign. for Num sa946 ub.ggj. 1994, rest til fr.for Num sa951 udekket undersk. fra 1995, rest Num 5A952 udekket undersk. fra 1995, anvendt i NUM SA953 udekket undersk. fra 1995, rest Num sa954 ub.ggj. på skt av a.utb. fra -95 til frf NUM SA955 ub.ggj til bruk v/lign. for NUM 5A956 ub.ggj. 1995, rest til fr.for Num sa961 Arets underskudd Num sa963 udekket undersk., rest fra NUM sa964 Ikke benyttet framforbart underskudd NUM sa999 sum p934 p Num sa_uul sum p861 - p Num sa_uu2 Sum p862 - p Num SA_uu3 sum p863 p953

21 Nr Fra Til Lengde Des Type Navn Innhold Char KOMMUNE Kommune Char LOPENR Løpenummer Char STY Selskapstype Char NAVN1 Navn på foretaket Char BoRS96 om foretaket var børsnotert i =ikke børsnotert, 1=børsnotert Char NACE_4 Firesifret nacekode Char DELING om foretaket ble sktl et. delingsmod. 0=ikke deling, 1=deling Char TOTAL Totaltelling. 0=nei, 1=ja Char STRATUM Stratum Num VEKT vektvariabel Char NACE_TO Tosifret nacekode

22 Beskrivelse av produksjonsfil lagret i ascii-format. Formuesposter på selvangivelse 2. IFs96. Filen er lagret på: /ssb/sarepta/al/inntform/sbifs/arkiv/g1996/formstat.ark Antall records: 6189 Nr Fra Til Lengde Des Type Navn innhold Char ORGNR Foretaksnummer fra Bronnøysundregisteret Num F0401 Sum faste eiendommer Num F0402A Driftsløsøre Num F04028 Buskap medr. travhester, pelsdyr og rein Num F0402C Beholdn.av råstoffer/varer/avling f salg NUM F0403 skip, fiske- og fangstfartøy mv NUM F0404 ikke-avskrivbare driftsmidler Num F0405 utestdende fordringer NUM F0406 Panteobligasjoner og gjeldsbrev Num F0407 Innskudd i innenl. banker og innestående på postgiro NUM F0408 Ihendehaverobligasjoner av enhver art Num F0409 Innskudd i utenlandske banker Num F0410 Kontantbeholdning NUM F0411 Livsforsikringspoliser Num F0412 Annen formue Num F0420 Sum bruttoformue Num F0421 Lign.verdi av aksjer i norske selsk., grunnfondsbevis, og andeler i aksjefond NUM F0422 Lign.verdi aksjer i utenlandske selsk Num F0430 Sum bruttoformue Num F0440 Gjeld Num F0450 Nettoformue Num F099 Differansepost Char KOMMUNE Kommune Char LOPENR Løpenummer Char STY Selskapstype Char NAVN1 Navn på foretaket Char BoRs96 om foretaket var børsnotert i =ikke børsnotert, 1=børsnotert Char NACE_4 Firesifret nacekode char DELING om foretaket ble sktl et. delingsmod. 0=ikke deling, 1=deling Char TOTAL Totaltelling. 0=nei, 1=ja Char STRATUM Stratum Num VEKT vektvariabel Char NACE_TO Tosifret nacekode

23 Beskrivelse av produksjonsfil lagret i ascii-format. Saldoskjema, IFS96. Filen er lagret pa: /ssb/sarepta/al/inntform/sbifs/arkiv/g1996/saldstat.ark Antall records: Nr Fra Til Lengde Des Type Navn Innhold Char ORGNR Foretaksnr fra Brønnøysundregisteret Char SALDO_NR Saldo nr. Char S_GRUPPE Saldogruppe. 1=a, 2=b, 3=c, 4=d, 5=e, 6=f, 7=g, 8=h 13 Num 551 Saldogrunnlag Num SS2 Beregnet nedskrevet verdi ved utskillelse av driftsmidler 13 Num 5S31 Nyanskaffelser, kostpris 13 Num 5532 Nyanskaffelser, påkostninger 13 Num 5533 Nyanskaffelser, nedskrivning med salgsgevinst som reinvesteres etter sktl 45 attende ledd 13 Num 5534 Nyanskaffelser, offentlige tilskudd ol 13 Num 5535 Nyanskaffelser, sum tillegg 13 Num 554 Sum 13 Num 5551 vederlag ved realisasjon/omsetn.verdi ved uttak av driftsmidler 13 Num 5552 Herav inntektsført i Num 5553 Rest til fradrag på saldo 13 Num 556 Grunnlag for årets saldoavskriving 13 Num 557 Overført til gevinst- og tapskonto 13 Num 558 Arets saldoavskrivning 13 Num 559 Overføres til post 1 saldoskjema Num 5510 Nedre grense for avskrivning 4 Char KOMMUNE Kommune 7 Char LOPENR Løpenummer 2 Char STY selskapstype 30 Char NAVN1 Navn på foretaket 1 char B0R596 Om foretaket var børsnotert i 1996 Char NACE_4 Char DELING 0=ikke børsnotert, 1=børsnotert Firesifret nacekode Om foretaket ble skattlagt etter delingsmodellen 0=ikke deling, 1=deling char TOTAL Totaltelling. 0=nei, 1=ja Char STRATUM Stratum Num VEKT vektvariabel char NACE_TO Tosifret nacekode

24 Beskrivelse av produksjonsfil lagret i ascii-format. Gevinst - og tapskonto, IFS96 Filen er lagret på: /ssb/sarepta/al/inntform/sbifs/arkiv/g1996/gtstat.ark Antall records: 1244 Nr Fra Til Lengde Des Type Navn Innhold Char ORGNR Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT Num GT99 Num GT18 Char KOMMUNE Char LOPENR Char STY Char NAVN1 Char BORS96 Char NACE_4 Char DELING Char TOTAL Char STRATUM Num VEKT Char NACE_TO Foretaksnummer fra Bronnøysundregisteret Saldo pr Arets gevinst ved realisasjon/uttak av driftsmidler som ikke kan avskrives etter reglene i sktl 44A Arets gevinst ved realisasjon/uttak av driftsmidler i saldogruppe e-h Negativ saldo oppstått i 1996 i saldogruppe b Gevinst ved realisasjon av hel buskap på gdrdsbruk ved opphør av driftsgren Andre betinget skattefrie avsetninger som skal føres på gevinst- og tapskonto Deltakers overforing fra differansesaldo til inntektsforing ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe e-h eller ikke-avskrivbart driftsmiddel Sum postene 2-7 Sum post 1 + post 8 Arets tap ved realisasjon av driftsmidler som ikke kan avskrives etterreglene i sktl 44A Arets tap ved realisasjon av driftsmidler i saldogr e-h Differanse mellom deltakers andel av oppregulert verdi og bokført skattemessig verdi pr på realisert eiendel i deltakerlignet selskap Deltakers andel av gevinst vedr. realisasjon av eiendel fra deltakerlignet selskap når deltaker oppfyller betingelsene for skattefrihet etter sktl 43 annet ledd Deltakers overføring fra differansesaldo til fradragsføring ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe e-h eller ikke-avskrivbart driftsmiddel Sum postene Grunnlag for årets inntekts-/fradragsføring (P9-P15) Minimum 20% til inntekt/maksimum 20% til fradrag. Eventuelt restbeløp under kr til inntekt/fradrag Differansepost Saldo gevinst- og tapskonto Kommune Løpenummer Selskapstype Navn på foretaket Om foretaket var børsnotert i =ikke børsnotert, 1=borsnotert Firesifret nacekode Om foretaket ble skattlagt etter delingsmodellen 0=ikke deling, 1=deling Totaltelling. 0=nei, 1=ja Stratum vektvariabel Tosifret nacekode

25 Beskrivelse av produksjonsfil lagret i ascii-format. spesifikasjonsskjema. 1Fs96. Filen er lagret på: issb/sarepta/al/inntform/sbifs/arkiv/g1996/spesstat.ark Antall records: 5052 Nr Fra Til Lengde Des Type Navn Innhold Char ORGNR Foretaksnummer fra Brønnøysundregisteret NUM F4 Endring i forskjeller, utestående fordr Num F13 Endr./forskj. varebeholdning Num F23 Endr./forskj. tilvirkninskontrakt som ikke er fullført ved årsslutt Num F33 Endr./forskj. langsiktige fordr. og gjeld i utl.valuta NUM F43 Endr./forskj. dr.midl. inkl. forr.verdi (goodwill) Num F51 Endr./forskj. gevinst- og tapskonto Num F55 Endr./forskj. diff.saldoer fra deltakelse i deltakerlignet selskap Num F56 Endr./forskj. betinget skattefrie gev NUM F57 Endr./forskj. avsetn. til tap på kontrakter my NUM F58 Endr./forskj. andre avsetninger Num F71 Endr./forskj. pensj.pre.fond som er fort i balansen Num F72 Endr./forskj. skt.m. avsetn. til pensjonspremiefond NUM F80 Endr./forskj. andre forskj. mellom sktm/regnskm verdier Num F91 Arets oppskrivning på anleggsmidler Num F92 Fradr.for skt.fri gev. v/overdragelse av eiendel Num F93 Till.for diff. mellom sktm. inng.verdi og verdi på overf.tidspkt på eiendel Num F99 Andel av endr. i forskj. som skyldes innt.føring/fradr.føring av diff saldo og gev/tap konto som ref. seg til deltakelse i ks Num F01 Differansepost Num F100 Sum endr.i forskj., overf. alm p Char KOMMUNE Kommune Char LOPENR Løpenummer char STY Selskapstype Char NAVN1 Navn pa' foretaket Char BORS96 Om foretaket var børsnotert i =ikke børsnotert, 1=børsnotert Char NACE_4 Firesifret nacekode Char DELING Om foretaket ble sktl et. delingsmod. 0=ikke deling, 1=deling Char TOTAL Totaltelling. 0=nei, 1=ja Char STRATUM Stratum Num VEKT vektvariabel Char NACE_TO Tosifret nacekode