VIKERSUND SJØFRONT - UTFYLLING I TYRIFJORDEN BEMANNINGSSITUASJONEN I GRUNNSKOLEN

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET innkalles til møte kl Sted: Formannskapssalen SAKSLISTE FOR FORMANNSKAPET DEN Saksnummer Innhold 24/09 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 25/09 VIKERSUND SJØFRONT - UTFYLLING I TYRIFJORDEN 26/09 ØKONOMIRAPPORT FEBRUAR /09 BEMANNINGSSITUASJONEN I GRUNNSKOLEN 28/09 KOMMUNEPLAN , PLANPROSESS Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til formannskapskontoret, tlf Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den 6. mars 2009 MODUM KOMMUNE Terje Bråthen ordfører

2 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: 09/450 Arkivnummer: 033 Saksnr.: Utvalg 24/09 FORMANNSKAPET 24/09 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL ORDFØRERENS FORSLAG: Møteprotokoll for formannskapet 17. februar 2009 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll FORMANNSKAPET 17. februar 2009 Saksbehandler: Gro Asbjørnhus Møtedato

3 Sak 24/09

4 Sak 24/09

5 Sak 24/09

6 Sak 24/09

7 Sak 24/09

8 Sak 24/09

9 Sak 24/09

10 Sak 24/09

11 Sak 24/09

12 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: 09/233 Arkivnummer: L14 Saksnr.: Utvalg 16/09 FORMANNSKAPET 25/09 FORMANNSKAPET 25/09 Saksbehandler: Morten Eken Møtedato VIKERSUND SJØFRONT - UTFYLLING I TYRIFJORDEN RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et forprosjekt for å avklare mulighetene for utfylling av stein i Tyrifjorden, med formål å utvide- og utvikle Vikersund sentrum. Ordfører gis fullmakt til å gjennomføre forprosjekt, innenfor en ramme på inntil kr ,Kostnadene til forprosjektet dekkes over formannskapets disposisjonspost. BEHANDLING/VEDTAK I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 16/09 BEHANDLING: Forslag fremmet av Ingunn D. Øderud (SP) om at saken bør utsettes til neste møte ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken utsettes til neste møte. Vedlegg: Notat fra Hindhamar AS vedr. planprosess Kartskisse og forhåndsstudie vedr. kostnader for utfylling og opparbeiding av utfylt areal fra Hindhamar AS. Saksopplysninger: Det vises til de vedlagte dokumentene, Ordfører har lanserte for en tid tilbake en ide om utvikling av Vikersund sentrum ved å foreta en utfylling i Tyrifjorden på strekningen Vikersund bru til rådhuset. Bakgrunnen for at en slik mulighet er tilstede er at det i løpet av de nærmeste to årene skal sprenges ut i størrelsesorden kubikkmeter stein i forbindelse med ny kraftstasjon i Embretsfoss. Modum kommune er i dialog med kraftutbyggeren om framtidig eierskap til steinmassene. Ideen ble drøftet i formannskapet, og det ble gitt klarsignal for å starte et utredningsarbeid for å se hvilke muligheter som finnes.

13 Sak 25/09 Etter denne tid har det vært avholdt møte og befaring med representanter fra Norges Vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannen i Buskerud og EB Kraftproduksjon, samt med landskapsarkitektfirmaet Hindhamar AS. Kort oppsummert er forutsetningene for å kunne gå videre med prosjektet slik: NVE krever en konsekvensanalyse vedr. flom/oppstuving av vann samt en geoteknisk stabilitetsvurdering før de kan ta stilling til tiltaket. EB Kraftproduksjon har tidligere foretatt modellforsøk av utløpsområdet ved Vikersund i forbindelse med ombyggingen av reguleringsdammen i Dataene fra modelleringen kan trolig gi nyttig informasjon vedr. flomforhold. EB vil stille disse dataene til Modum kommunes disposisjon. Fylkesmannen krever en konsekvensanalyse vedr. miljømessige forhold (kantsonevegetasjon, vannfugl, fisk og andre vannlevende organismer m.m). Det vil bli stilt krav om at konsekvensutredningene skal foretas av kvalifiserte, eksterne fagmiljøer. Videre stilte NVE og Fylkesmannen krav om at prosjektet ble håndtert som en reguleringsplanprosess. For å kunne bestille de nødvendige konsekvensutredningene måtte vi få tegnet ut et forslag til hvordan en utfylling kan tenkes utført. Hindhamar AS ble engasjert til å lage en slik skisse, samt til å foreta en foreløpig kostnadsvurdering. Det er stipulert en totalkostnad på ca. 24 millioner kroner å legge ut stein og opparbeide området på utfyllinga for de framtidige arealbruksformålene. Kostnadene knyttet til planprogram, konsekvensutredninger og reguleringsplanarbeidet er ikke beregnet. Det kan imidlertid anslås at det i sum vil dreie seg om noen hundre tusen kroner. Det forventes oppstart av sprengningsarbeider i Embretsfoss kraftstasjon i løpet av høsten En del masser skal benyttes internt i kraftstasjonsområdet, men det vil ikke gå svært lang tid før det vil være behov for uttransport av stein. For å kunne ta i mot stein til utfylling i Tyrifjorden er det knapp tid til å kjøre et forprosjekt med utredning og prosjektering. I vedlagte notat fra Hindhamar har vi forsøkt å angi kritiske datoer og framdrift for å kunne komme i mål med forprosjektet. Vurdering: Rådmannen er på den ene side fascinert av de mulighetene en sentrumsutvidelse i Vikersund basert på utfylling i fjorden gir. På den annen side er det betenkelige sider ved et slik prosjekt, både mht. flomforhold og miljø. Dette er imidlertid forhold som vil bli konsekvensvurdert i et evt. forprosjekt. Videre er rådmannen bekymret for kostnadene ved å gjennomføre et slikt prosjekt. Selv om det innvinnes arealer av stor verdi ved et salg på seinere tidspunkt, vil det trolig ta lang tid før disse inntektene vil komme. I mellomtiden må prosjektet mellomfinansieres, bl.a. gjennom låneopptak. Dette vil medføre redusert økonomisk handlefrihet til andre tiltak i en periode framover. Et alternativ vil være at kommunen gjennomfører et forprosjekt. Dersom dette viser seg å åpne mulighetene for gjennomføring, kan kommunen søke eksterne samarbeidspartnere og/eller investorer som kan være villige til å videreføre prosjektet.

14 Sak 25/09 Uansett ligger det store usikkerheter i et slikt prosjekt, og rådmannen ønsker derfor en politisk avklaring av om det er ønskelig å jobbe videre med saken. Av hensyn til tidsfaktoren må et forprosjekt iverksettes umiddelbart. Selv om et slikt forprosjekt er avhengig av mye ekstern utførelse og kompetanse, vil kommunen selv ha den koordinerende funksjonen. Det anses hensiktsmessig å legge denne funksjonen til teknisk etat, evt. kjøpe byggeledelse eksternt. Det er nødvendig med politisk vedtak om å kjøre et slikt forprosjekt. Videre vil det trolig ikke være tid til å kjøre normale politiske prosesser omkring anbud, kontraktsinngåelse m.v. Rådmannen foreslår derfor at ordfører må gis de nødvendige fullmakter til å kjøre forprosjektet, oppad begrenset til kr ,-. Rådmannen foreslår dekning gjennom bruk av formannskapets disposisjonsfond.

15 Sak 25/09

16 Sak 25/09

17 Sak 25/09

18 Sak 25/09

19 Sak 25/09

20 Sak 25/09

21 Sak 25/09

22 Sak 25/09

23 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: 09/466 Saksnr.: / 17/09 / / 26/09 Arkivnummer: 210 Saksbehandler: Gro Øverby Utvalg HOVEDUTVALG FOR KULTURSEKTOREN HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN FORMANNSKAPET 26/09 Møtedato ØKONOMIRAPPORT FEBRUAR 2009 RÅDMANNENS FORSLAG: Økonomirapport for februar 2009 tas til orientering. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I henhold til pkt. 15 i budsjettvedtaket for 2009 skal det rapporteres månedlig på økonomi til formannskapet. Regnskapsskjema 1A Tall i kr 1000 Skatt på inntekt og formue Andre direkte/indirekte skatter Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd (AGS) Sum frie disp inntekter Renteinntekter bank m.v. Renteinntekter og utbytte kraft Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger Overføring til investeringsbudsj. Netto driftsresultat Til fordeling drift Skatt/rammetilskudd Regnskap Rev.budsjett Jan-feb Regnskap Jan-feb Rev. budsjett

24 Sak 26/09 I januar og februar har det kommet inn til sammen 39,599 mill kr i skatteinntekter. Dette er 1,062 mill kr bedre enn i Budsjett på skatt er imidlertid 13,3 mill høyere i 2009 enn i Modums skatteinngang i 2008 tilsvarte 85,8 prosent av landsgjennomsnittet. I januar ligger vi på 81,6 prosent av landsgjennomsnittet. Når skatteinngangen for 2008 legges til grunn for budsjett 2009, ligger budsjettert skatt i ,1 mill kr for høyt. Skatteinngangen i januar og februar underbygger dette. Eiendomsskatt Første termin av eiendomsskatt ble bokført i februar. Eiendomsskatten vil utgjøre en merinntekt på 1,1 mill kr i forhold til budsjett. Andre generelle statstilskudd Momskompensasjon på investeringer er inntektsført med kr Investeringskompensasjon for grunnskolereformen er inntektsført med kr Rente Renteinntekter gjelder renterefusjon på formidlingslån. Kommunens lån med flytende rente ligger på 3,9%. Faste renter ligger fra 3,66% til 5,7%. Avsetninger Det er inntektsført kr fra disposisjonsfond. Dette gjelder dekning av utgifter til bredbånd (jfr. F.sak 63/06) Forklaring til tabellene: På grunn av at periodisering av budsjett skjer gjennom hele året, er det i enkelte tilfeller ikke samsvar mellom avvik i de forskjellige månedsrapportene. Avvik i februar viser avvik mellom regnskap og periodisert budsjett for den ene måneden på alle driftskonti. Denne opplysningen er tatt med for å se utvikling av avvik siste måned. Ved utgangen av februar har vi følgende tall for sektorene: Hittil i år (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett jan - feb jan - feb 1 Sentraladm Undervisning Helse og sosial Landbruk Kultur Teknisk Avvik februar Avvik Avvik lønn Pr. utgangen av februar har sektorene et forbruk på 70,4 mill kr. I forhold til periodisert budsjett utgjør dette en besparelse på 3 mill kr. Av denne besparelsen utgjør lønnsområdet 2 mill kr. Februar måned isolert sett har et merforbruk i forhold til budsjett på 2,2 mill kr. Ved utgangen av februar har vi følgende tall for sentraladministrasjon: Hittil i år (tall i 1000 kr) Regnskap jan - feb Budsjett jan - feb Avvik Avvik februar Avvik lønn

25 Sak 26/09 10 Politisk styrings-/kontrollorg. 11 Administrasjon 12 Administrasjonslokaler 13 Næringsvirksomhet 15 Bidrag til kirke og andre org Sentraladministrasjonen har en besparelse i forhold til periodisert budsjett på kr Dette er en økning på kr fra januar. Hoveddelen av besparelsen ligger på boligforvaltning. Det er lave vedlikeholdsutgifter i januar og februar. Ved utgangen av februar har vi følgende tall for undervisningssektoren: Hittil i år (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett jan - feb jan - feb Avvik 20 Administrasjon Grunnskole Skolefritidsordning Barnehager Voksenopplæring PPT (pedag.-psykologisk tjen.) Andre tjenester Institusjonsskoler Avvik februar Avvik lønn Undervisning har et mindreforbruk på kr ved utgangen av februar. De har imidlertid et samlet merforbruk på lønnsområdet på 1 mill kr. Grunnskolen har et merforbruk på lønn på om lag 1,1 mill kr. Egen sak om rammetimetall blir fremmet av undervisningssektoren. Barnehager har en besparelse på 1,7 mill kr. Statstilskudd til barnehagene har blitt høyere enn budsjettert på grunn av økt aktivitet. Avviket er forventet å gå ned da statstilskudd til private barnehager skal utbetales til den enkelte barnehage. Ved utgangen av februar har vi følgende tall for helse og sosialsektoren: Hittil i år (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett jan - feb jan - feb 30 Administrasjon Helsetjeneste Helsestasjon Sosial Barnevern Institusjon Botilbud Psykisk utvikl. hemmede (PU) Hjemmetjeneste Diverse Avvik februar Avvik Avvik lønn Sektoren har et mindreforbruk på 1,3 mill kr ved utgangen av februar. Besparelse på lønn i forhold til periodisert budsjett er 2,8 mill kr. Det er en del ubesatte stillinger i etaten. Det er imidlertid budsjettert med en uspesifisert bemanningsreduksjon på 5,3 mill kr utenfor lønnsområdet under tjenesteområdet for administrasjon. Det er årsaken til negativt avvik på kr under administrasjon. Sosial har et merforbruk på kr hittil i år. Kr av

26 Sak 26/09 dette gjelder februar. Økningen forklares i økte utgifter til livsopphold og økning i satsene. Barnevern har et mindreforbruk på kr som skyldes mindre behov for plassering av barn utenfor hjemmet. Institusjon har et mindreforbruk på 1,1 mill kr. Av dette utgjør besparelsen på Modumheimen kr Årsak til mindreforbruk på botilbud er ubesatte stillinger på bo og dagsentrene. Ved utgangen av februar har vi følgende tall for landbruksektoren: Hittil i år (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett jan - feb jan - feb Avvik 42 Landbruk Fisk og viltforvaltning Miljø og naturværnformål Avvik februar Avvik lønn Landbruk har et merforbruk da utgifter til prosjektet lys i alle glas blir belastet Modum kommune. Ved utgangen av februar har vi følgende tall for kultursektoren: Hittil i år Avvik februar (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett jan - feb jan - feb Avvik Avvik lønn 50 Administrasjon Aktivitetstilbud barn/unge Bibliotek Kino og kulturhus Idrett Andre kulturaktiviteter Musikk og kulturskole På grunn av mindre besøk i svømmehallen enn forventet, er det en inntektssvikt på om lag kr ved utgangen av februar. Ved utgangen av februar har vi følgende tall for teknisk sektor: Hittil i år (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett jan - feb jan - feb Avvik 60 Administrasjon Forvaltning Brannvesen Kommunalteknikk Parkvesen Kommunale bygg Avvik februar Avvik lønn Teknisk har et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på kr Omsetning av eiendommer og byggeaktivitet har en nedgang på omlag 50 prosent hittil i år i forhold til Dette vil gi utslag i mindre inntekter enn budsjettert. Forsetter trenden ut året, vil inntektssvikten være rundt 1,2 mill kr. Lokal særavtale for brannmenn er fremforhandlet. Dette resulterer i økte lønnskostnader på om lag kr Inntekter vedrørende næringsavfall på Enger har vært kr høyere enn budsjettert ved utgangen av februar. Merforbruket på

27 Sak 26/09 kommunale bygg skyldes liten aktivitet på vedlikehold av kommunale boliger. Merforbruket må sees i sammenheng med mindreforbruk på boligforvaltning under sentraladministrasjonen. Konklusjon Skatteinntekter for 2009 er budsjettert for høyt. Budsjettregulering av skatteinntekter og rammetilskudd blir foreslått i tertialrapport. Eiendomsskatt gir en merinntekt på 1,1 mill kr i Sektorene har en besparelse i forhold til periodisert budsjett på omlag 3 mill kr. Av besparelsen er 2 mill kr relatert til lønn. Undervisning er den eneste sektoren som har merforbruk på lønn i forhold til periodisert budsjett. Dette blir omtalt i egen sak om rammetimetall.

28 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: 09/352 Arkivnummer: A20 &24 Saksnr.: Utvalg 10/09 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN 27/09 FORMANNSKAPET 27/09 Saksbehandler: Jan Samuelsen Gunnar Hoff Aud Norunn Strand Møtedato BEMANNINGSSITUASJONEN I GRUNNSKOLEN RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Rammetimetallet for skoleåret 2009/2010 settes til uketimer kroner av hovedutvalgets disposisjonspost overføres til lønnsmidler. 3. Etaten viderefører arbeidet med å redusere kostnadene, slik at man kommer innenfor budsjettrammen. Budsjettendringer foretas i forbindelse med tertialrapportering/andre økonomiske rapporteringer. Vedlegg: Ingen Bakgrunn Saken fremmes som en oppfølging av vedtak i sak K-61/08, Budsjett 2009 Økonomiplan Flere av punktene er direkte eller indirekte rettet mot bemanningssituasjonen. 4. Kommunestyret minner om at budsjettet er en bindende plan. Det forutsettes at formannskapet, hovedutvalgene og administrasjonen i tråd med gjeldende delegeringsreglement og økonomireglement styrer etter budsjettvedtakets intensjoner og påser at omdisponeringer samsvarer med dette. 17. Stramme budsjettrammer skal ikke medføre oppsigelser i faste stillinger. 18. Gjeldende prinsipp for vikarbruk i grunnskolen videreføres. Det kan settes inn betalt vikar når arbeidsgiverperioden er over. 19. Rammetimetallet for grunnskolen skoleåret 2009/2010 fastsettes av formannskapet i møte 16.mars Saksopplysninger De fleste talleksemplene nedenfor er relatert til lærerårsverk. Dette skyldes bl a kommunestyrets fokus på rammetimetallet for grunnskolen. Under vurderingene av mulige tiltak er imidlertid hele etaten trukket inn. Budsjett for 2008 innebar en videreføring av 5,5 årsverk opprettet høsten 2007 for å øke ressursen knyttet til spesialundervisning. I tillegg vedtok kommunestyret i sitt budsjettvedtak at

29 Sak 27/09 2,5 mill kroner skulle øremerkes nye stillinger i grunnskolen. Det vesentligste av denne økningen ble iverksatt fra Økningen i årsverk har i hovedsak vært benyttet slik: - 1,8 årsverk til økt timetall på barnetrinnet som følge av Stortingsvedtak - 2,5 årsverk til økt lærertetthet i begynneropplæringen. Dette var en forskuttering av Stortingets vedtak gjeldende fra Denne økningen må således uansett videreføres. Det er finansiert ved at en omdisponering av midler som tidligere var tilført kommunen til innkjøp av lærebøker. - 2,4 årsverk til spesialundervisning. - 2,6 årsverk ble tilført skolene i løpet av våren 2008 pga omstendigheter rundt enkeltelever - Øvrige timer ble benyttet til å styrke det generelle opplæringstilbudet Skoleåret 2007/2008 mottok etaten mange klager på spesialundervisning, og de fleste av disse fikk medhold hos fylkesmannen. Dette var noe av bakgrunnen for budsjettøkningen på 5,5 årsverk i I 2008/2009 var det ingen berettigede klager. Endringer i 2009 Stortinget har vedtatt økt satsing på kosthold og fysisk fostring. Dette medfører at uketimetallet på barnetrinnet økes med to timer fra Statsbudsjettet la også opp til økt lærertetthet på småskoletrinnet for å bedre begynneropplæringen. Dette forskutterte Modum kommune fra høsten Rammetimetall Kommunestyret har vedtatt at Formannskapet skal vedta rammetimetallet for grunnskolen. I denne sammenheng er det viktig å se helheten i etaten, slik at balansen mellom lærerårsverk og andre ansatte ivaretas. Etter økningen på 5,5 årsverk var timetallet 3400 timer. Med bakgrunn i ovenstående var dette økt til 3700 timer ved oppstarten av skoleåret 2008/2009. Etatens økonomiske ramme for 2009 tilsier at det ikke er mulig å videreføre hele denne økningen. Gjennomsnittlig lønnskostnad for et lærerårsverk beregnes på årsbasis til ca kr. Etter to måneder er det et merforbruk på fastlønn grunnskole på kr, noe som på årsbasis vil tilsvare i underkant av 4,1 mill kr. Dette tilsvarer et kutt på om lag 8 årsverk på årsbasis. Dersom hele reduksjonen skal gjennomføres med virkning fra vil dette bety en nedgang på om lag 20 lærerårsverk. Det er sterkt ønskelig at et vedtak om antall lærerårsverk i grunnskolen kan føre til stabilitet over tid. Dette både for å kunne bevare de relasjonene som bygges mellom lærer og elev/foreldre og for å kunne ta vare på den kompetansen som bygges i personalet. Skoleåret 2008/09 er det fast ansatte lærere i uketimer. Dette tilsvarer 102 årsverk på barnetrinnet og 46,6 årsverk på ungdomstrinnet, til sammen 148,6 årsverk. Årets lønnsbudsjett for lærere gir i utgangspunktet rom for et rammetimetall på 3500 (reduksjon på 4 mill kr i forhold til dagens nivå). Dette forutsetter imidlertid en reduksjon hele kalenderåret. Kommunestyret har i sak 61/08 pkt 17 vedtatt at stramme budsjettrammer ikke skal medføre oppsigelser i faste stillinger. Nedbemanning vil derfor i hovedsak skje ved naturlig avgang/vakans. Fra vil 1,8 årsverk bli ledige som følge av naturlig avgang. Det er videre søkt om til sammen 2,7 årsverk midlertidig stillingsreduksjon 2009/2010. Vi er videre kjent med fire lærere som er ute i fødselspermisjon ut Disse forutsettes tilbake i sine stillinger fra Dersom disse stillingene settes vakant fra høsten vil vi være nede på 3500 uketimer for skoleåret 2009/2010.

30 Sak 27/09 Rådmannen finner derfor mulighet for å forslå at timerammen for skoleåret 2009/2010 settes til 3500 uketimer. Dette vil imidlertid medføre et merforbruk i vårhalvåret 2008 som må dekkes inn ved andre reduksjoner. Vurdering av ulike tiltak Ulike tiltak knyttet til innsparinger har vært vurdert. I en slik sammenheng må det vurderes ikke bare den eventuelle gevinsten i kroner, men også eventuelle positive og negative virkninger både på kort og lang sikt. Muligheter for innsparinger er tatt opp på drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte og med rektorene. Drøftingene vil fortsette i forhold til iverksetting av konkrete tiltak. IKT innkjøp Budsjettet er allerede redusert med kr i forhold til Resterende er nødvendig til supplering og oppdateringer. Ekskursjoner Ca kr pr skole. Det vil monne lite å inndra midlene, men det vil ta bort en viktig dimensjon i undervisningen. Læremidler Det er allerede redusert 20% i forhold til budsjett Dette var mulig ettersom hovedutvalget tilleggsbevilget midler til lærebøker. Kompetanseutvikling Totalt er det budsjettert med kroner til ulike tiltak for etatsledelse, grunnskole og barnehage. Mange av tiltakene er allerede planlagt. En reduksjon vil kunne vurderes selv om det vil sette oss noe tilbake når det gjelder utviklingsarbeid. Lønnsmidler IKT timeressurs (9t) Ressursen er knyttet opp mot samarbeid med Hjelpemiddelsentralen og bruken av IKT i spesialundervisningen. Vil kunne reduseres noe. It`s learning prosjektleder (vår andel av 50% stilling) Samarbeidsprosjekt med Sigdal og Krødsherad. Bør opprettholdes av hensyn til veiledning av brukere, både lærere og elever. SFO-stengt i ferier Kan gi besparelse på kr. Behandlet av HfU i sak 40/08; forslaget nedstemt. SFO bemanningsnorm Normen er i dag 15 barn pr voksen. Kommunestyret kan vedta endring. Assistenter/andre yrkesgrupper Disse er knyttet opp mot elever med spesielle behov, og behovet vurderes i sammenheng med at det fattes enkeltvedtak. Ledelsesressurs skole Reduksjon har vært vurdert, men frarådes. Erfaringene hittil er at denne ressursen allerede er liten i forhold til oppgaver og forventninger. Kontaktlærerordningen Vi bruker nå 117 timer/uke + godtgjøring. Godtgjøringen er en del av lønnsforhandlingene. Gruppestørrelse, og dermed antall kontaktlærere kan vurderes, men endring vil føre til merarbeid for de som fortsatt har funksjonen. Teamledelse/plangruppe God hjelp for rektor i ledelse av utviklingsarbeid. Kan vurderes redusert noe.

31 Sak 27/09 Mentorordningen Mentorordning for nyutdannede lærere. Etablert i 2008 og vurderes positivt. Kan vurderes. Funksjoner Kan legges ned, men vil ihht tariffavtale ikke føre til innsparinger. Reduksjon av delingstimer Reduksjon av antall delingstimer kan vurderes, men det vil redusere muligheten for å gi elevene god tilpasset opplæring. Omfang, grunnleggende norsk (100t/u) Tiltak for fremmedspråklige elever. Bør ikke reduseres. Omfang, morsmålsopplæring (25t/u) Tiltak for fremmedspråklige elever. Bør ikke reduseres. MOT (3-4t/u) Tiltak for holdningsskapende arbeid. Ressurs avsatt ihht etatens avtale med MOT. Rusforebygging (2t/u) Knyttet til kommunens tverretatlige rusforebyggende arbeid. Egenandel til utviklingsprosjektet Framtida nå les og forstå (27t/u) Kan reduseres, med det kan igjen føre til redusert statstilskudd til prosjektet. Vakanser Er til en viss grad tatt i bruk. Må vurderes i forhold til forsvarlighet. Bemanning barnehage Har vært vurdert, men det anses ikke forsvarlig å gå ned på den minstebemanningen vi har i dag. Bemanning på undervisningskontoret Kontoret setter ikke inn vikar ved sykdom. Bemanning i PP-tjensten En ev. reduksjon her kompliseres ved at tjenesten er felles med Sigdal og Krødsherad. Dessuten er virksomheten allerede hardt presset i forhold til oppgaver og tidsfrister. Konklusjon For å dekke opp merforbruket foreslås følgende: Totalt 4,5 årsverk vil kunne settes i vakans hele skoleåret 2009/2010. I tillegg kan 4 årsverk settes i vakans ut Innsparing: 1,770 mill kroner Overføring fra hovedutvalgets disposisjonspost kroner. Øvrige 1,580 mill kroner må det finnes inndekning for gjennom videre arbeid med sparetiltak og omdisponeringer innen etaten.

32 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: 09/465 Arkivnummer: 140 Saksnr.: Utvalg 28/09 FORMANNSKAPET 28/09 Saksbehandler: Morten Eken Møtedato KOMMUNEPLAN , PLANPROSESS RÅDMANNENS FORSLAG: Rådmannen avgir rapporter om kommuneplanarbeidet underveis i prosessen til formannskapet. Innspill til kommuneplanarbeidet vurderes av administrativ plangruppe. Kategorisering av innspill og gjennomføring av konsekvensvurderinger gjøres i samsvar med planprogrammets forutsetninger. Innspill som ikke samsvarer med strategiene blir tilbakesendt forslagsstiller med beskjed om at de ikke vil bli vurdert i denne kommuneplanperioden. Kommuneplanarbeidet gjennomføres i samsvar med den nye plandelen i plan- og bygningsloven(trer i kraft ). Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vises til planprogram vedtatt av kommunestyret Gjennom planprogrammet er strategiene og prosessen for det videre planarbeidet fastlagt. Rådmannen nedsetter ei tverrfaglig administrativ gruppe for å gjennomføre det videre arbeidet med planen. Denne gruppa rapporterer til rådmannens ledergruppe, som styringsgruppe for planarbeidet. Rådmannen vil videre rapportere til formannskapet som planutvalg. Kommunen har allerede mottatt et tredvetalls innspill til kommuneplanarbeidet. Alle innspillene ligger på kommunens hjemmesider. I henhold til planprogrammet skal det gjennomføres en grovsiling av innspillene. Planprogrammet forutsetter at det skal gjennomføres konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel. Dette innebærer at konsekvensene av alle offentlige og private utbyggingsforslag må utredes før forslagene kan legges inn i kommuneplanens arealdel. Et førende prinsipp i plan- og bygningsloven er at kommunens planlegging skal stå i forhold til de reelle behov. Dette innebærer for eksempel at det må være et realistisk forhold mellom den forventede samfunnsutviklingen og de arealer som legges ut til utbyggingsformål. Ved forrige kommuneplanrullering måtte vi i siste fase skjære ned på arealbruken, som følge av innsigelser fra overordnede planmyndigheter.

33 Sak 28/09 Rådmannen legger derfor opp til at det gjennomføres konsekvensutredningene også for områder som i tidligere kommuneplaner er inntatt som utbyggingsområder, men hvor det ennå ikke har blitt igangsatt reguleringsplanarbeider. Hensikten med dette er å få vurdert alle potensielle utbyggingsområder etter de samme kriteriene. Utbyggere/grunneiere som har slike områder inne i eksisterende plan vil bli underrettet om at også deres områder vil bli konsekvensutredet, og veid opp mot nye innspill. I innledende fase vil de mottatte arealinnspillene grupperes slik at de som er i tråd med planprogrammets vedtatte strategier for stedsutvikling vil bli konsekvensutredet, mens innspill som ikke samsvarer med strategiene blir tilbakesendt forslagsstiller med beskjed om at de ikke vil bli vurdert i denne kommuneplanperioden. I herværende møte vil det bli tatt fram eksempler på innspill som har kommet, og hvordan de vil bli håndtert videre. Innspillene som har kommet så langt i planprosessen ligger tilgjengelig på denne siden på kommunens hjemmeside: cat= Arealinnspill som kommer seinere i prosessen vil bli håndtert fortløpende, og på tilsvarende måte. Innspill som er rettet mot kommuneplanens samfunnsdel vil bli vurdert sammen med sektorenes innspill. Den administrative plangruppa redigerer innspillene og produserer utkast til plantekst. Rådmannens ledergruppe drøftet oppbyggingen av kommuneplanen, og har kommet til at samfunnsdelen av planen skal inndeles etter temaer, dvs. de fokusområdene som er vedtatt i planprogrammet. Vurdering: Framdriften for planarbeidet er stram, og det er viktig å få avklart noen hovedprinsipper for arbeidet nå. Det er bl.a. viktig å komme i gang med konsekvensutredningene av arealbruksforslagene. For å holde framdriften i planarbeidet er det viktig at ressursene styres mot kun de innspillene som er i tråd med politisk vedtatte strategier. Derfor ønsker rådmannen å avklare noen hovedprinsipper for utvelgelse på dette stadiet i planarbeidet. Det synes ikke realistisk å få lagt noe kommuneplanforslag ut på høring før den nye plandelen i plan- og bygningsloven blir gjort gjeldende. Kommunen vil dessuten i løpet av inneværende måned få kurset saksbehandlere og politikere mht. endringene i lovverket. Rådmannen mener derfor at vi innretter oss på å følge det planløpet som er angitt i den nye loven. Planprogrammet beskriver strategier og prosesser for arbeidet med kommuneplanen. Det vil nok uansett være både ønskelig og nødvendig med politiske avklaringer underveis gjennom hele planprosessen. Det må derfor påregnes at kommuneplan vil være tema i de fleste formannskapsmøtene i 2009.