Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Tore Lahn Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet fordeler tilskuddsmidler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014, ut fra følgende kriterier: objektenes verdi som kulturminner, tiltakenes viktighet og kvalitet, effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping, samt regionale hensyn, og på gjeldende vilkår for tildeling av tilskudd. 2. Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende tiltak: Kommune Stedsnavn Tiltak Søker Tilskudd Os Jotvollen Restaurere seterstue Jon Oskar Berntsen StorElvdal Søndre Bakken Utbedre driftsbygning Halvor Bergville Andresen Elverum Østerhaug Skifertak hovedbygning Jan Henrik Opsahl Elverum Nedre Lindberget Kledning mm. fjøslåve Trond E.S.Indsetviken/Rob.I.Khoury Elverum Myrvold Vindusresteur. skysstasjon Lise Gjesdal Rings Elisenberg Maling og vindusrest. bolig Anita Teige Rings Solsveen Vindusrehabilitering bolig Dag Bakketun Ringsaker Nordre Bækken Restaur. låve husmannsplass Tone Marie Olstad/Jon Brænne Hamar Enggata Takomlegging bolig Simone Kienlin Hamar Folkestadsgate Renner/nedløp, boliggård Sameiet Folkestadsgate Løten Tuneheim Borettslag Tak, vinduer husmannsstue Tuneheim Borettslag Løten Rokoskogen Restaur. stabbur Julie G. Sørby Stange Marenstua Restaur. låve husmannsplass Marianne Svenskerud Stange Gillund Nordre Restaurere hønsehus Anders Dahl Våler Lømo Restaurere sveitserhus Per Aage Aasen Våler Langvollen Rest. stue og fjøs skogsseter Andreas Breisjøberg Grue V. Tysketorpet Øvre Tømmervegger og tak, låve Oda Lindahl Øverbye/Jane Lindalen

2 Grue Lindalstorpet Mure røykovn, røykstue Bent Terje Rønning Grue Alfheim Istandsetting forsamlingshus Nordre Grue arbeiderlag Sør-Odal Søndre Disen Gjenoppsette kjellerbuloft Cathrine /Sverre Gulbrandsen-Dahl Sør-Odal Melstrøm Div. restaurering, to buer Signe Melstrøm Mellem Kongsv. Drengestua Gjemsegrd. Div. restaurering bolig Therese H. Finstad Eidskog Sootkanalen Restaurere sluse 5 Hedmark fylkesmuseum Tilsagnene gjelder for 2014 og påfølgende år, og kan søkes forlenget ytterligere ved særlig behov. Samlet tilsagnsbeløp på kr belastes post i budsjettet for Inntil kr disponeres av fylkesdirektøren, til å kjøpe nødvendige eksterne tjenester i forbindelse med tilskuddssaker knyttet til denne budsjettposten. Beløpet belastes post i budsjettet for 2014, som dermed er disponert i sin helhet. 4. Fylkesrådet gir Fylkesdirektøren fullmakt til å omdisponere eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: -Vilkår for tildeling av tilskudd til kulturminneverntiltak -Liste over søknader med kommentarer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 2

3 Saksutredning Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern for 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har siden 1990 fordelt tilskudd til kulturminneverntiltak i fylket. Ordningen er en videreføring av Riksantikvarens tidligere tilskuddordning for fredete og verneverdige objekter. Riksantikvarens midler gjelder nå bare fredete hus og anlegg (post ). Siden midt på 1990-tallet har midlene til kulturminneverntiltak/bygningsarv (ikke fredet) inngått som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunen og blitt fordelt fra posten fylkeskommunale tilskudd til kulturminnevern ( ). Størrelsen på posten er blitt justert årlig etter konsumprisindeksen ikke etter byggeprisindeksen. Sammenlignet med kostnader til istandsetting, er tilskuddet relativt sett blitt mindre. Intensjonen om og ansvaret for å ivareta kulturarven framgår av Stortingsmelding 16 Leve med kulturminner og Stortingsmelding 35 Framtid med fotfeste. Disse styringsdokumentene legger opp til en økt satsing på kulturminnevern, konkretisert bl.a. i en målsetting om vesentlig reduksjon i det årlige tapet av verneverdige bygninger fra nyere tid. På fylkesnivå er de politiske målsettingene nedfelt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner for Hedmarks framtid. Midlene som årlig fordeles dekker ikke på langt nær behovet. Det gjelder også de samlede offentlige tilskudd (Fylkeskommunale midler, Norsk kulturminnefond, SMIL). Ved alle tildelinger handler det derfor om en stram prioritering. De fylkeskommunale midlene er av stor betydning i seg selv, men også for å utløse både private og andre offentlige midler, kanalisere dem til de viktigste tiltakene, og muliggjøre igangsetting og gjennomføring av disse. Saksopplysninger fakta Tildeling skjer årlig etter søknad, med frist 1. november. Det er for 2014 kommet 57 søknader, på til sammen kr Budsjettposten er i år på kr Det vil si at vi med våre midler kan imøtekomme ca 20 % av det behovet som kommer til uttrykk gjennom søknadene. Søknadsbeløpets andel av totalbudsjettet varierer mye. Samlet utgjør beregnet totalkostnad for alle de aktuelle tiltakene kr Det betyr at det i snitt søkes om å få dekket 27 % av kostandene. Lest på en annen måte: Hver anvendt fylkeskommunal krone utløser nesten 3 kr. fra private, eller fra andre finansieringskilder. De 57 søknadene er innsendt fra 15 kommuner. Tiltakene gjelder ulike typer kulturminner, blant disse flere truede eller sjeldne bygningstyper og -kategorier, som skogssetre, finneboplasser, 3

4 forsamlingshus, hønsehus, skysstasjon og fløtningsanlegg. Prosjektenes omfang varierer mellom totalkostnad på 1,6 millioner, til kr , og søknadsbeløpet noenlunde tilsvarende. For 2014 er budsjettpost 4203, Fylkesdelplan for kulturminner i sin helhet disponert til utarbeidelse av kommunedelplaner for kulturminner, for å følge opp Riksantikvarens tilskudd til samme formål. Dette sikrer gjennomføring av et viktig tiltak for å styrke det lokale kulturminnevernet i den kommunale forvaltningen, men det innebærer samtidig at den samlede sum fylkeskommunen kan yte til konkrete, fysiske tiltak på kulturminnene i år blir sterkt redusert. Det gjør det også vanskelig å finne midler fra kulturvernbudsjettet til andre typer prosjekter, som er hjemlet i fylkesplanen. Det gjelder eksempelvis en søknad om midler til registrering av taternes kulturminner, og en søknad som gjelder et fargebruks-prosjekt for Øvrebyen i Kongsvinger. Det siste ble igangsatt med tilskudd fra Riksantikvaren, men står i fare for å stoppe opp fordi Riksantikvaren fra i år har nedlagt ordningen. Det finnes også andre offentlige tilskuddsordninger som eiere av verneverdige hus søker på, først og fremst Norsk kulturminnefond, som er en statlig ordning som kan gi tilskudd til de aller fleste typer kulturminner, og SMIL-ordningen (Samordnede miljøtiltak i landbruket) som er finansiert gjennom jordbruksoppgjørene, og fordeles av landbrukskontorene i kommunene. SMIL-midlene kan gi tilskudd til landbruksrelaterte miljøtiltak, herunder bevaring av bygningsarv, men begrenset til aktive landbrukseiendommer. Fylkeskommunens midler kan dels supplere de øvrige ordningene, ved å prioritere gode tiltak som ikke fanges opp gjennom SMIL eller Norsk kulturminnefond, og dels bidra til å utløse de statlige midlene, ved å inngå i finansieringsplanen i de samme prosjektene. Kulturminneavdelingen i Hedmark fylkeskommune samarbeider med Norsk kulturminnefond og med landbrukskontorene, både som rådgiver med både fag- og lokalkunnskap, og som kulturminnemyndighet. Hedmark fylkeskommune ser det som en viktig oppgave å gi faglige råd til både finansieringsordninger, kommuner og, ikke minst, de enkelte eierne. Det er et stort behov for rådgiving om bygningsvern, herunder både tekniske råd, om arkitektur og stilhistorie, og om kostnader og finansieringsmuligheter. I forbindelse med vårt arbeid med å bevare viktige kulturminner, er det noen ganger behov for kompetanse eller tidsressurser som ikke kan dekkes av våre ansatte. I en del slike tilfeller har det vært praksis å benytte noe av midlene fra tilskuddsposten til kjøp av tjenester fra eksperter innen praktisk restaurering. Søknader vurderes etter to hovedkriterier: Kulturminnets verdi, og tiltakets. Effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping bidrar til å øke tiltakets verdi. For vurdering av kulturminnets verdi er en rekke kriterier lagt til grunn: alder, representativitet, sjeldenhet, autentisitet, miljøverdi, opplevelsesverdi, kunnskapsverdi. Bygninger som er underlagt vern etter Plan- og bygningsloven, er søkt prioritert. Hedmark fylkeskommune har utarbeidet en rekke vilkår for å kunne utbetale tilskudd, som i stor grad gjenspeiler kriteriene for tiltakets verdi. Vilkårene, som skal sikre at midlene blir benyttet etter intensjonene, er vedlagt saken. Søkeren må undertegne en aksept av vilkårene før tilskudd kan utbetales. 4

5 Tilskuddet skal gis til antikvariske merkostnader ved istandsetting av verneverdige hus eller anlegg. Det er en størrelse som det kan være vanskelig å fastsette eksakt. Noen bygninger har høy bruks- og nytteverdi, og må uansett forutsettes godt vedlikeholdt, mens andre er ute av bruk, så hele huset kan oppleves av eier utelukkende som en «antikvarisk merkostnad» i seg selv. Privat egenandel vil uansett være en forutsetning, men størrelsen kan variere. Et annet vilkår er at antikvariske retningslinjer skal legges til grunn for tiltaket. Dette er utdypet i skrivet som sendes tilskuddsmottakerne, og det innebærer bla. a. å skifte ut minst mulig, bruke autentiske materialer og metoder, m.m. Standardheving og modernisering faller utenfor vilkårene. Det gjør også flytting av verneverdige bygninger. Tiltak som alt er iverksatt eller gjennomført er heller ikke tilsagnsberettiget. For tiltak som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, må tiltakshaver selv sørge for å oppfylle lovens bestemmelser. Tilsagn gis for inneværende og neste år, tilskudd som ikke er benyttet innen fristen vil bli trukket. Fristen kan allikevel forlenges etter en godt begrunnet søknad. Dersom tiltaket ikke gjennomføres etter vilkårene, kan hele eller deler av tilsagnsbeløpet holdes tilbake. Midler som på denne måten er blitt trukket tilbake, omdisponeres til gode prosjekter der søknaden ikke nådde helt opp i prioriteringen, til mindre, akutte tiltak som ikke kan vente på ordinær søknadsbehandling, eller til ekstratilskudd til prosjekter som viser seg å bli langt mer kostbare enn det en kunne forutse ved planlegginga. Vurderinger De aller fleste av de 57 søknadene som er kommet inn for 2014 oppfyller alle kriterier for å kunne motta tilskudd. Det er størrelsen på post som allikevel tilsier en streng prioritering, og at de fleste får et noe lavere beløp enn det søkes om. Forskjellen mellom søknadsbeløp og tilskuddsbeløp bør som regel ikke bli for stor, en må unngå at gode prosjekter settes på vent, og dermed binder opp midler som blir stående ubenyttet, eller at prosjektet avlyses på grunn av mangelfull finansiering. Derfor er også finansieringsplanen for tiltakene vurdert, på samme måte som tiltakene i seg selv, med hensyn til realisme og gjennomførbarhet. Søknadene er vurdert etter følgende kriterier: Objektenes verdi som kulturminner, tiltakets viktighet og kvalitet, og mulige effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping. Det er videre sett som positivt dersom tilskuddet kan bidra til at en bygning kan få en praktisk bruk som sikrer det framtidig vedlikehold, eller hvis tiltaket kan ha en opplæringseffekt med hensyn til å bedre håndverkerkompetansen. Det samme gjelder for formidlingsverdi ved gjennomføring eller sluttresultat. Det er ønskelig å fremme verdiskaping gjennom å prioritere tiltak som akkumulerer kulturell, sosial, miljømessig og /eller økonomisk verdiskaping i samfunnet. Dette er i samsvar med 5

6 Hedmark fylkeskommunes politikk, vedtatt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Ved prioritering av søknadene tilstrebes det en forholdsmessig likelig fordeling på regionene. Søknadsbunken ivaretar ikke nødvendigvis en slik jevn fordeling, den varierer sterkt fra år til år. For 2014 er det for eksempel kommet inn 8 søknader fra Grue kommune alene, men bare én søknad fra hele fjellregionen. Det har derfor ikke latt seg gjøre å fordele med fullgod regionvis balanse ved denne tildelingen. Det er allikevel viktig at alle deler av fylket vårt, iallfall sett over flere år, får sin andel av både den fagkompetansen og de økonomiske ressursene som Hedmark fylkeskommune kan bidra med. Av de 23 søknadene som er foreslått gitt tilsagn, er det forholdsvis mange landbruksbygninger. Det er enten bygninger som ikke tilhører bruk som får produksjonstilskudd, og dermed ikke kan få SMILmidler, eller det er større prosjekter der også SMIL-midler er aktuelle, noen ganger også midler fra Norsk kulturminnefond. Noen av disse er driftsbygninger som er viktige deler av bygningsmiljø knyttet til husmannsvesen eller finnebosetning begge prioriterte tema i fylkesdelplanen. Et spesielt prosjekt er gjenoppsetting av et ca 250 år gammelt kjellerbuloft på Disenå i Sør-Odal. Det er en spesiell bygningstype, og det ble i 1947 tatt ned og planlagt oppsatt på Norsk folkemuseum. I prosjektet inngår prøveoppsetting og dokumentasjon på Bygdøy, med deltakelse av Arkitekthøgskolen i Oslo. Prosjektet har stor kunnskaps- og formidlingsverdi, og vil skape en positiv oppmerksomhet rundt byggeskikk fra Hedmark. Dette dreier seg ikke om «flytting» slik det skal forstås i vilkårenes pkt. 4, snarere tvert imot. Tiltaket må derfor i høy grad ses som tilskuddsberettiget. Sootkanalen i Eidskog er et anlegg av nasjonal betydning, med høy formidlingsverdi som teknisk kulturminne. Det er blitt ryddet og tilgjengeliggjort langs kanalen, men planen om å restaurere og sette i funksjon den tredje slusen, har stått på vent mens kommunal delfinansiering har vært stilt i bero. Denne finansieringen er nå klar igjen, og Hedmark fylkeskommune bør bidra til å sikre gjennomføring av dette prosjektet. Det er viktig at lokale prioriteringer og ønsker tillegges vekt. Etter hvert som kommunene nå får sine egne kulturvernplaner, vil disse lokale prioriteringene bli tydeliggjort og gjort bedre tilgjengelig i saks- og søknadsbehandling både i kommuner og fylkeskommune. Det er også viktig at igangsatte prosjekter ikke stopper opp, men fullføres mest mulig til planlagt tid. Noen større eller sammensatte prosjekter er nødt til å pågå over lengre perioder, basert på årlige søknader. Slike prosjekter bør følges opp i den grad de viser god progresjon og kvalitet, men selvsagt uten å binde opp fylkeskommunens framtidige budsjettdisposisjoner. Når det gjelder de tiltakene som risikerer å stoppe opp på grunn av uforutsette ekstrakostnader, er det viktig at det finnes mulighet til å søke om ekstramidler. Ekstramidler kan også være aktuelt å søke der det oppstår akutte behov for reparasjoner, for eksempel ved taklekkasjer som ikke bør stå udekket vinteren over, i påvente av normal søknadsfrist og -behandling. Det har i praksis vist seg at behovet for slike ekstratilskudd i stor grad har kunnet ivaretas ved hjelp av inndratte midler. Det er derfor viktig at inndratte midler fortsatt kan disponeres av fylkesdirektøren til dette formålet. 6

7 Det er videre nødvendig og ønskelig at det reserveres en viss sum til å kunne kjøpe tjenester fra eksterne fagfolk, eksempelvis restaureringshåndverkere, der det må gjøres vurderinger og undersøkelser som kulturminneavdelingen selv mangler kompetanse eller personalressurser til. Fylkesantikvarene bruker mye tid på rådgiving for eiere av kulturminner. For spesielt viktige objekter kan det være aktuelt å bistå med særlige ressurser for å forberede et mulig restaureringsprosjekt, eller foreta viktige faglige vurderinger underveis i et prosjekt. Konklusjon Fylkesrådet vil ut fra kriteriene det er redegjort for - prioritere tilskudd fra post Fylkeskommunale midler til kulturminnevern- for året 2014, slik: Kommune Stedsnavn Tiltak Søker Tilskudd Os Jotvollen Restaurere seterstue Jon Oskar Berntsen StorElvdal Søndre Bakken Utbedre driftsbygning Halvor Bergville Andresen Elverum Østerhaug Skifertak hovedbygning Jan Henrik Opsahl Elverum Nedre Lindberget Kledning mm. fjøslåve Trond E.S.Indsetviken/Rob.I.Khoury Elverum Myrvold Vindusresteur. skysstasjon Lise Gjesdal Rings Elisenberg Maling og vindusrest. bolig Anita Teige Rings Solsveen Vindusrehabilitering bolig Dag Bakketun Ringsaker Nordre Bækken Restaur. låve husmannsplass Tone Marie Olstad/Jon Brænne Hamar Enggata Takomlegging bolig Simone Kienlin Hamar Folkestadsgate Renner/nedløp, boliggård Sameiet Folkestadsgate Løten Tuneheim Borettslag Tak, vinduer husmannsstue Tuneheim Borettslag Løten Rokoskogen Restaur. stabbur Julie G. Sørby Stange Marenstua Restaur. låve husmannsplass Marianne Svenskerud Stange Gillund Nordre Restaurere hønsehus Anders Dahl Våler Lømo Restaurere sveitserhus Per Aage Aasen Våler Langvollen Rest. stue og fjøs skogsseter Andreas Breisjøberg Grue V. Tysketorpet Øvre Tømmervegger og tak, låve Oda Lindahl Øverbye/Jane Lindalen Grue Lindalstorpet Mure røykovn, røykstue Bent Terje Rønning Grue Alfheim Istandsetting forsamlingshus Nordre Grue arbeiderlag Sør-Odal Søndre Disen Gjenoppsette kjellerbuloft Cathrine /Sverre Gulbrandsen-Dahl Sør-Odal Melstrøm Div. restaurering, to buer Signe Melstrøm Mellem Kongsv. Drengestua Gjemsegrd. Div. restaurering bolig Therese H. Finstad Eidskog Sootkanalen Restaurere sluse 5 Hedmark fylkesmuseum Fra samme budsjettpost vil Fylkesrådet reservere kr til kjøp av eksterne tjenester i forbindelse med rådgiving for kulturminnevern. For å sikre at midler budsjettert til kulturminnevern brukes etter formålet på en effektiv måte, vil Fylkesrådet gi Fylkesdirektøren fullmakt til å disponere tilsagnsmidler som inndras på grunn av 7

8 brudd på forutsetningene for tilsagnet, herunder overholdelse av tidsfrist. Disse midlene kan benyttes, etter søknad, til ekstra tilskudd ved uforutsette merkostnader på igangsatte restaureringsprosjekter, til gode prosjekter der søknaden ikke nådde helt opp i prioriteringen ved ordinær behandling, eller til akutte behov for mindre tiltak på viktige kulturminner.... Sett inn saksutredningen over denne linja 8