Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rommet der Kongen sa NEI under 2. verdenskrig

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Kristian Reinfjord Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rommet der Kongen sa NEI under 2. verdenskrig Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at det både er viktig og positivt med en tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole i forbindelse med 70 årsmarkeringen av freden etter andre verdenskrig. Kongerommet har attraksjonsverdi og formidlingsverdi for barn, unge og eldre. Tilbakeføringen tilrettelegger for mer interessant historieformidling av en av de viktigere hendelser i tidlig norsk historie. 2. Fylkesrådet gir et tilsagn på kr til tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøyskole. Sammen med egeninnsats i Kulturminneavdelingen utløser beløpet tilskudd på fra Riksantikvarens prosjekt om krigens kulturminner i Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost. Vedlegg:

2 - Søknad om kulturmidler til «Kongens nei tre døgn i april» Kongerommet ved Elverum folkehøgskole - Brev fra Riksantikvaren datert 9. april 2015, Tilsagn og utbetaling Statsbudsjettet kapittel 1429 post 71 Elverum folkehøgskole tilbakeføring av kongerom og sal samt brannsikring. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rommet der kongen sa NEI under 2.verdenskrig. Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I 2015 er det 75 år siden andre verdenskrig startet i Norge og vi har i år markert frigjøringens 70- årsjubileum. På grunn av dette, feires frigjøringen rundt omkring i landets fylker og kommuner. Riksantikvaren har satt av egne midler til Krigens kulturminner, og invitert til samarbeid. Mange fysiske spor av krigshandlingene er borte, noe som gjør det viktig å ta vare på gjenværende anlegg, bygninger og andre levninger etter andre verdenskrig i Norge. I Hedmark utspilte det seg viktige hendelser i krigens tidlige fase med avgjørende utfall for hele nasjonen. Spesielt viktig var Kongens «nei» som ble gitt i Elverum folkehøgskole i april Handlingen som fant sted i rektors leilighet har vært gjenstand for filminnspillingen av Kongens Nei- tre døgn i april, med premiere høsten Saksopplysninger fakta Søknad om tilskudd til frigjøringsjubileet sendt Riksantikvaren med fokus på istandsetting av Kongerommet. Søknaden redegjorde for midlertidig istandsetting fro filminnspilling av Kongens nei tre døgn i april. Prosjektets første fase fikk stor oppmerksomhet og mobiliserte stor egeninnsats og engasjement. Spesielt godt var samarbeidet mellom Elverum folkehøgskole og Hedmark fylkeskommunes kulturvernavdeling. Etter endt filminnspilling var det enighet om å beholde rommet intakt og gjøre en permanent tilbakeføring basert på antikvariske prinsipper. Kostnadsoverslag for en slik tilbakeføring er innhentet fra et lokalt firma på Elverum som er klare til å starte opp istandsettingene. I tillegg til midler til Kongerommet har Hedmark fylkeskommune bidratt til midler for istandsetting av krigsminner i Åsnes og Engerdal. I Hedmark har fokus vært på hverdagsliv i krig og mindre kulturminner som en radiolyttestasjon på Åsnes Finnskog og flyktningeruta i Engerdal. Krigens kulturminner Krigsminner er fysiske eller immaterielle minner etter krig og okkupasjon. I Riksantikvarens satsing på krigens kulturminner i 2015 vil hovedfokuset være på de fysiske minnene etter andre verdenskrig i Norge. Eksempler på dette kan være bygg, anlegg, landskap eller andre fysiske spor som er knyttet til hendelser i landet under andre verdenskrig fra krigshandlinger eller dagliglivet. Krigsminnene kan være bygninger og anlegg som ble oppført under krigen, eksisterende bygninger og anlegg som fikk særskilte funksjoner under krigen, eller spor i landskapet eller steder som kan knyttes til hendelser under krigen. En slik hendelse var Kongens nei, en betegnelse brukt om en episode i 1940, som fikk stor betydning for holdningskampen under okkupasjonen. Dette var Kong Haakons personlige avslag gitt på Elverum folkehøgskole 10. april 1940 til den tyske sendemann Bräuers krav om å utnevne Quisling til statsminister. At den offisielle 9. april-markeringen i 2015 for krigsutbruddet ble lagt til Elverum folkehøgskole forteller om rommets nasjonale interesse og viktighet som kulturminne. Riksantikvar Jørn Holme har uttalt at dette er Norges nest viktigste rom, nest etter Rikssalen i Eidsvollsbygningen. Stortingets

4 offisielle 9.-aprilmarkering ble i år lagt til Elverum folkehøgskole, hvor Stortingspresidenten bragte med seg den originale Elverumsfullmakten som ble stilt ut i Kongerommet. Rammen rundt Kongens «nei» var Elverum folkehøgskole, ferdig bygget i 1928 på østsiden av Sagtjernet i Elverum av idé og midler fra Helge Væringsaasen. Det var ønskelig å bygge en skole som passet inn i landskapet og resultatet var bygninger i nyklassisistisk Østerdalsstil i tre og tømmer, tegnet av Gunnar Bjerke og Jacob Christie Kielland. 10. april 1940 befant Kong Haakon seg på Elverum som var en del av fluktruten fra Oslo til England. Her gav han sitt «nei» i rektors kontor seende utover Sagtjernet. Rommet var innredet i tidens stil med brystningspanel, lysekroner, tepper og moderne radiatorer for oppvarming. Bygningene svært autentisk og godt dokumentert i arkivmateriale. En antikvarisk tilbakeføring av kongerommet gjøres med tenkt å rekonstruere så nøyaktig som mulig hvordan rommet var ved byggeåret 1928 og slik det var i Det er grunn til å tro at det ble gjort lite eller ingen endringer i utforming og interiør i denne perioden. Utgangspunktet er å utnytte alle tilgjengelige kilder både i bygningen selv og i skriftlige kilder, foto og tegninger for kunne tolke disse sporene og sannsynliggjøre rommets opprinnelige utseende. Ut fra antikvarisk synspunkt foreligger det tilstrekkelig materiale for å gjøre en sannsynlig tilbakeføring av kongerommet på Elverum folkehøgskole. Det er inngått avtale med Anno museum avdeling Glomdalsmuseet for lån av tidsriktige møbler for rommet, og prosjektet åpner for interessante tverrfaglige diskusjoner om Hedmarks historie, kulturminnevern og historieformidling. For filminnspillingen om «Kongens Nei» ble det gjort en midlertidig tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole, som har blitt benevnt som Norges nest viktigste rom etter salen i Eidsvollsbygningen. Som en del av Riksantikvarens krigsminnesatsning er Hedmark fylkeskommune gitt tilsagn om til en permanent tilbakeføring av Kongerommet. Vilkår for utløsning av tilskudd er egenandel på Fylkeskommunens kulturvernavdeling bidrar også med egeninnsats til prosjektet. I tillegg har Hedmark fylkeskommune mottatt søknad om bidrag til prosjektet. Gjennom Riksantikvarens tilskudd og fylkeskommunens egeninnsats og tilskudd fullfinansieres tilbakeføringsprosjektet. Vurderinger Tilbakeføringen av Kongerommet regnes som en av spydspissene i Riksantikvarens krigsminnesatsning. Det er derfor viktig å gjennomføre tilbakeføringen etter antikvariske prinsipper. Prosjektet åpner for flere faglige diskusjoner i forhold til tilbakeføring, dokumentasjon og kulturminnevernets verdigrunnlag. Oppgaven er utfordrende for våre lokale håndverkere som vil få et innblikk i antikvarisk restaurering vi kan dra nytte av i andre prosjekter. Beløpet foreslås belastet Fylkesrådets disposisjonspost. Konklusjon Fokus på kulturminner som genererer identitetsverdi for Hedmark er positivt på flere nivå. Kongerommet har attraksjonsverdi og formidlingsverdi for baren, unge og eldre. Tilbakeføringen tilrettelegger for mer interessant historieformidling av en av de viktigere hendelser i tidlig norsk historie.

5 Fylkesrådet gir et tilskudd på kr til tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole. Dette vil sammen ned egeninnsats bidra til å gjennomføre nødvendige arbeider og oppfylle krav til å utløse kr fra Riksantikvaren.