Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD. Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

Transkript

1 R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 15/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 197/15 15/8013 Tilskudd til etablering av normalladere til el-bil - Andre gangs utlysning 198/15 15/315 Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rom for Kongens NEI under 2. verdenskrig 199/15 14/11111 Rullering av handlingsdelen til gjeldende energi- og klimaplan

4 R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 15/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 197/15 Tilskudd til etablering av normalladere til el-bil - Andre gangs utlysning Saksnr.: Utvalg Møtedato 197/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å lyse ut tilskuddsordning for etablering av normalladere til el-bil for andre gang. I tillegg til kommuner, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder kan også idrettslag og skoler søke om tilskudd. Tildelingskriterier for tilskuddsordningen gjelder ellers som i sak 79/15 Søknadsfrist settes til 1. desember 2015 Vedlegg: - Informasjonsbrev om tilskuddsordning for etablering av ladestasjoner for elbil - Søknadsskjema Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 197/15 Saksutredning Tilskudd til etablering av normalladere til el-bil - Andre gangs utlysning Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet gjorde i sak 79/15 følgende vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark vedtar at inntil kr. 2 millioner i Handlingsprogram for fylkesveger avsettes til utbygging av normalladere, i henhold til sak 132/14 2. Tildelingskriterier for tilskuddsordningen vedtas slik de fremgår av saken I sak 175/15 gjorde Fylkesrådet vedtak på at tilskuddsordningen skal lyses ut på nytt med søknadsfrist 1. november Saksopplysninger fakta Tilskuddsordningen ble lyst ut første gang etter vedtak i sak 79/15. I sak 175/15 ble det gitt tilsagn om tilskudd på totalt kr ,-. Den første utlysningen ga kommuner, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder anledning til å søke om tilsagn om tilskudd. Det var ved søknadsfristens utløp kommet inn 17 søknader, hvorav 16 var kvalifiserte søkere. Alle kvalifiserte søkere fikk tilsagn om tilskudd. Krav til ladestasjoner som ville få innvilget tilskudd var: Ladestasjonen må være tilgjengelig for alle, dvs den kan ikke reserveres for enkeltpersoner Parkeringsplassen skal være reservert for kun elbiler / ladbar hybrid Ladestasjonen må ha strømmåler for å få oversikt over strømforbruk Elektriske arbeider må utføres av autorisert installatør Parkeringsplassen må være hensiktsmessig plassert med tanke på sikkerhet og trafikale forhold Søker må stå for drift og vedlikehold av ladestasjonen Det ble differensiert i tildelingskriteriene, slik at kommuner kunne søke om et tilsagn om tilskudd på inntil kr til ladestasjoner med to ladeuttak og to tilknyttede parkeringsplasser og et tilsagn på inntil kr ,- til ladestasjoner med fire uttak og fire parkeringsplasser. For borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder var grensene satt til inntil kr ,- for ladestasjoner med to ladeuttak og inntil kr ,- for ladestasjoner med inntil 4 ladeuttak.

7 Sak 197/15 Vurderinger Fylkesrådet mener at det nå vil være hensiktsmessig å utvide kriteriene for hvilke aktører som kan søke om tilsagn om tilskudd. Både skole og idrettslag har anlegg som erfaringsmessig genererer en del trafikk og hvor biler står parkert over en viss tid. Det vil her være fordelaktig og kunne tilrettelegge bedre for elbilister. Fylkesrådet er videre av den oppfatning at ladestasjonen skal være tilgjengelig for alle, den kan altså ikke reserveres for ansatte eller andre brukere. Fylkesrådet ønsker og opprettholde alle krav til søkere samt differensieringen i søkersum mellom kommuner og de andre instanser som kan søke. Avslutningsvis vurderer Fylkesrådet det som hensiktsmessig at søknadsfristen flyttes til 1. desember Konklusjon Fylkesrådet vedtar å lyse ut tilskuddsordning for etablering av normalladere til el-bil for andre gang. I tillegg til kommuner, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder kan også idrettslag og skoler søke om tilskudd. Tildelingskriterier for tilskuddsordningen gjelder ellers som i sak 79/15 Søknadsfrist settes til 1. desember 2015

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Kristian Reinfjord SAK 198/15 Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rom for Kongens NEI under 2. verdenskrig Saksnr.: Utvalg Møtedato 198/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at det både er viktig og positivt med en tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole i forbindelse med 70 årsmarkeringen av freden etter andre verdenskrig. Kongerommet har attraksjonsverdi og formidlingsverdi for barn, unge og eldre. Tilbakeføringen tilrettelegger for mer interessant historieformidling av en av de viktigere hendelser i tidlig norsk historie. 2. Fylkesrådet gir et tilsagn på kr til tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøyskole. Sammen med egeninnsats i Kulturminneavdelingen utløser beløpet tilskudd på fra Riksantikvarens prosjekt om krigens kulturminner i Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost. Vedlegg: - Søknad om kulturmidler til «Kongens nei tre døgn i april» Kongerommet ved Elverum folkehøgskole - Brev fra Riksantikvaren datert 9. april 2015, Tilsagn og utbetaling Statsbudsjettet kapittel 1429 post 71 Elverum folkehøgskole tilbakeføring av kongerom og sal samt brannsikring.

9 Sak 198/15 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 198/15 Saksutredning Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rommet der kongen sa NEI under 2.verdenskrig. Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I 2015 er det 75 år siden andre verdenskrig startet i Norge og vi har i år markert frigjøringens 70- årsjubileum. På grunn av dette, feires frigjøringen rundt omkring i landets fylker og kommuner. Riksantikvaren har satt av egne midler til Krigens kulturminner, og invitert til samarbeid. Mange fysiske spor av krigshandlingene er borte, noe som gjør det viktig å ta vare på gjenværende anlegg, bygninger og andre levninger etter andre verdenskrig i Norge. I Hedmark utspilte det seg viktige hendelser i krigens tidlige fase med avgjørende utfall for hele nasjonen. Spesielt viktig var Kongens «nei» som ble gitt i Elverum folkehøgskole i april Handlingen som fant sted i rektors leilighet har vært gjenstand for filminnspillingen av Kongens Nei- tre døgn i april, med premiere høsten Saksopplysninger fakta Søknad om tilskudd til frigjøringsjubileet sendt Riksantikvaren med fokus på istandsetting av Kongerommet. Søknaden redegjorde for midlertidig istandsetting fro filminnspilling av Kongens nei tre døgn i april. Prosjektets første fase fikk stor oppmerksomhet og mobiliserte stor egeninnsats og engasjement. Spesielt godt var samarbeidet mellom Elverum folkehøgskole og Hedmark fylkeskommunes kulturvernavdeling. Etter endt filminnspilling var det enighet om å beholde rommet intakt og gjøre en permanent tilbakeføring basert på antikvariske prinsipper. Kostnadsoverslag for en slik tilbakeføring er innhentet fra et lokalt firma på Elverum som er klare til å starte opp istandsettingene. I tillegg til midler til Kongerommet har Hedmark fylkeskommune bidratt til midler for istandsetting av krigsminner i Åsnes og Engerdal. I Hedmark har fokus vært på hverdagsliv i krig og mindre kulturminner som en radiolyttestasjon på Åsnes Finnskog og flyktningeruta i Engerdal. Krigens kulturminner Krigsminner er fysiske eller immaterielle minner etter krig og okkupasjon. I Riksantikvarens satsing på krigens kulturminner i 2015 vil hovedfokuset være på de fysiske minnene etter andre verdenskrig i Norge. Eksempler på dette kan være bygg, anlegg, landskap eller andre fysiske spor som er knyttet til hendelser i landet under andre verdenskrig fra krigshandlinger eller dagliglivet. Krigsminnene kan være bygninger og anlegg som ble oppført under krigen, eksisterende bygninger og anlegg som fikk særskilte funksjoner under krigen, eller spor i landskapet eller steder som kan knyttes til hendelser under krigen. En slik hendelse var Kongens nei, en betegnelse brukt om en episode i 1940, som fikk stor betydning for holdningskampen under okkupasjonen. Dette var Kong Haakons personlige avslag gitt på Elverum folkehøgskole 10. april 1940 til den tyske sendemann Bräuers krav om å utnevne Quisling til statsminister. At den offisielle 9. april-markeringen i 2015 for krigsutbruddet ble lagt til Elverum folkehøgskole forteller om rommets nasjonale interesse og viktighet som kulturminne. Riksantikvar Jørn Holme har uttalt at dette er Norges nest viktigste rom, nest etter Rikssalen i Eidsvollsbygningen.

11 Sak 198/15 Stortingets offisielle 9.-aprilmarkering ble i år lagt til Elverum folkehøgskole, hvor Stortingspresidenten bragte med seg den originale Elverumsfullmakten som ble stilt ut i Kongerommet. Rammen rundt Kongens «nei» var Elverum folkehøgskole, ferdig bygget i 1928 på østsiden av Sagtjernet i Elverum av idé og midler fra Helge Væringsaasen. Det var ønskelig å bygge en skole som passet inn i landskapet og resultatet var bygninger i nyklassisistisk Østerdalsstil i tre og tømmer, tegnet av Gunnar Bjerke og Jacob Christie Kielland. 10. april 1940 befant Kong Haakon seg på Elverum som var en del av fluktruten fra Oslo til England. Her gav han sitt «nei» i rektors kontor seende utover Sagtjernet. Rommet var innredet i tidens stil med brystningspanel, lysekroner, tepper og moderne radiatorer for oppvarming. Bygningene svært autentisk og godt dokumentert i arkivmateriale. En antikvarisk tilbakeføring av kongerommet gjøres med tenkt å rekonstruere så nøyaktig som mulig hvordan rommet var ved byggeåret 1928 og slik det var i Det er grunn til å tro at det ble gjort lite eller ingen endringer i utforming og interiør i denne perioden. Utgangspunktet er å utnytte alle tilgjengelige kilder både i bygningen selv og i skriftlige kilder, foto og tegninger for kunne tolke disse sporene og sannsynliggjøre rommets opprinnelige utseende. Ut fra antikvarisk synspunkt foreligger det tilstrekkelig materiale for å gjøre en sannsynlig tilbakeføring av kongerommet på Elverum folkehøgskole. Det er inngått avtale med Anno museum avdeling Glomdalsmuseet for lån av tidsriktige møbler for rommet, og prosjektet åpner for interessante tverrfaglige diskusjoner om Hedmarks historie, kulturminnevern og historieformidling. For filminnspillingen om «Kongens Nei» ble det gjort en midlertidig tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole, som har blitt benevnt som Norges nest viktigste rom etter salen i Eidsvollsbygningen. Som en del av Riksantikvarens krigsminnesatsning er Hedmark fylkeskommune gitt tilsagn om til en permanent tilbakeføring av Kongerommet. Vilkår for utløsning av tilskudd er egenandel på Fylkeskommunens kulturvernavdeling bidrar også med egeninnsats til prosjektet. I tillegg har Hedmark fylkeskommune mottatt søknad om bidrag til prosjektet. Gjennom Riksantikvarens tilskudd og fylkeskommunens egeninnsats og tilskudd fullfinansieres tilbakeføringsprosjektet. Vurderinger Tilbakeføringen av Kongerommet regnes som en av spydspissene i Riksantikvarens krigsminnesatsning. Det er derfor viktig å gjennomføre tilbakeføringen etter antikvariske prinsipper. Prosjektet åpner for flere faglige diskusjoner i forhold til tilbakeføring, dokumentasjon og kulturminnevernets verdigrunnlag. Oppgaven er utfordrende for våre lokale håndverkere som vil få et innblikk i antikvarisk restaurering vi kan dra nytte av i andre prosjekter. Beløpet foreslås belastet Fylkesrådets disposisjonspost. Konklusjon Fokus på kulturminner som genererer identitetsverdi for Hedmark er positivt på flere nivå. Kongerommet har attraksjonsverdi og formidlingsverdi for baren, unge og eldre. Tilbakeføringen

12 Sak 198/15 tilrettelegger for mer interessant historieformidling av en av de viktigere hendelser i tidlig norsk historie. Fylkesrådet gir et tilskudd på kr til tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole. Dette vil sammen ned egeninnsats bidra til å gjennomføre nødvendige arbeider og oppfylle krav til å utløse kr fra Riksantikvaren.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold SAK 199/15 Rullering av handlingsdelen til gjeldende energi- og klimaplan Saksnr.: Utvalg Møtedato 199/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel av energi- og klimaplanen for Hedmark fylke på høring med frist Vedlegg: - Forslag til rullert handlingsdel - Utdypende forklaringer til tabelldelen av forslaget - Faglig underlagsnotat. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 199/15 Saksutredning Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Innledning og bakgrunn Klima - og energiplanen for Hedmark fylke ble vedtatt i fylkestinget i Planen har status som fylkesdelplan, og den er i to deler: del 1: Status og fakta og del 2: mål, tiltak og aktiviteter. Fylkesrådet legger nå fram en rullering av del 2. Dokumentet redegjør for de overordnede mål og delmål som Hedmark fylkesting har vedtatt for klima- og energiarbeidet i Hedmark i tidsperspektivet fram mot Videre redegjøres det for de tiltaksgrupper og enkelttiltak som vurderes som riktig og nødvendig for å nå planens målsetninger. I arbeidet med å rullere handlingsdelen har det vært nødvendig å klarlegge nødvendige faglige rammeendringer for de ulike tiltaksområdene i handlingsdelen. Dette er gjort for å sikre at innretningen på arbeidet med handlingsdelen skjer best mulig oppdatert kunnskapsgrunnlag. Til grunn for denne rullerte handlingsdelen er det utarbeidet et faglig underlagsnotat. Der redegjøres det mer utdypende for begrunnelsen for de tiltakene som foreslås hhv. videreført, endret, ikke videreført, foruten begrunnelsen for nye tiltak. Der fremgår også faglige referanser til det samlede underlagsmaterialet, som har vært benyttet i rulleringsarbeidet. I arbeidet med rulleringen av handlingsprogrammet er det tatt utgangspunkt i hovedstrukturen og inndelingen i tiltaksområder, slik de fremgikk da gjeldende handlingsdel ble vedtatt i Saksopplysninger fakta I gjeldende energi- og klimaplan legges det opp til at en innenfor Hedmarks grenser skal være klimanøytral innen 2030, som betyr at menneskeskapte klimautslipp skal nøytraliseres gjennom utslippsreduksjoner og karbonbinding. Målet legger til grunn at 40% av utslippene fra transportsektoren ikke kan løses innad i Hedmark, siden dette tilsvarer utslippet fra gjennomgangstrafikken. Utslippene skal reduseres med en fordeling innenfor følgende hovedområder: Utslippsreduksjoner av CO 2 -ekvivalenter internt i Hedmark Økt produksjon av ren eller lav-utslippsenergi Binding av CO 2 gjennom netto skogtilvekst som følge av Hedmarks andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyoto-protokollen Ytterligere økt binding av CO 2 på i skog som følge av spesifikke skogtiltak fram mot I tillegg legges det til grunn i handlingsdelen at en i Hedmark innen 2030 ta i bruk de uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra geoenergi og skog, i størrelsesorden inntil 3 TWh (kun vann- og skogpotensialet beregnet). De årlige utslipp av klimagasser i Hedmark pr er ca tonn CO2-ekvivalenter, fordelt med tonn fra transportsektoren, mens jordbruket utgjør tonn og tonn fra stasjonær forbrenning.

15 Sak 199/15 Bakgrunn og mål for klima- og energiarbeidet i Hedmark Endringer i det atmosfæriske klima, særlig som følge av menneskers energibruk de siste 100 år, gjør energi- og klimapolitikken til en krevende utfordring for verdenssamfunnet. Alvoret i klimapolitikken ligger således i behovet for et globalt grønt skifte. Fylkesrådet vil sette regionale målsetninger ut fra dette globale perspektivet og Norges nasjonale mål, ved å ta utgangspunkt i regionens muligheter og egne forutsetninger for bidrag i det grønne skiftet. Målsetningen på sikt må innrettes mot en bærekraftig utvikling av samfunnet vårt, som innebærer minimering av miljøødeleggelse, stabile og velfungerende økosystemer samt overgang til bruk av fornybare, lav-utslipps ressurser. Vurderinger Et klimanøytralt Hedmark innen 2030 Energi- og klimaplanen for Hedmark fylke omhandler mål og tiltak med relativt langsiktige tidsperspektiver for en fylkesdelplan. I tråd med tidsperspektivet for Stortingets Klimaforlik fra 2008 ble planen lagt opp med sikte på å nå det overordnede målet om et klimanøytralt Hedmark innen Denne målsetningen har imidlertid en iboende usikkerhet. Det skyldes at sentrale forutsetninger vil kunne bli forandret underveis i den tidsperioden en ser for seg fram til målet nås. Videre forutsetter det overordnede målet at en del sentrale rammebetingelser må endres for at en skal kunne klare å realisere de ambisjoner planen gir uttrykk for. Den rullerte handlingsdelen inneholder imidlertid ingen tiltak som vurderes som praktisk og teknisk umulig å gjennomføre med den kunnskap en har pr Energi- og klimaplanens hovedmål og delmål Energi- og klimaplanen for Hedmark er bygget opp omkring ett hovedmål og seks delmål som hver består av undermål, tiltaksgrupper og tiltak. For alle tiltak innenfor alle områder er spørsmålet om hva som er kostnaden pr. tonn redusert/bundet CO 2 -ekvivalent viktig. Med andre ord: Hva er viktigst å gjøre først, i hvor stor grad (antall tonn CO 2 - ekvivalenter) bidrar de forskjellige tiltak til redusering av utslipp, hva skal gjøres deretter osv. I rulleringsprosessen har en ikke hatt til hensikt å kostnadsberegne tiltak for tiltak i Hedmark, da dette er en meget omfattende jobb som må tas etter hvert som selve tiltaksarbeidet iverksettes. Det en synes å vite ut fra forskning, nasjonale og internasjonale utredninger og erfaringer er imidlertid betydningen av: Reduksjon av drivhusgassutslippene fra transport, landbruk og stasjonær forbrenning, bygg og prosessindustri Produksjon av ren, lav-utslippsenergi, energieffektivisering og energiøkonomisering Vedlikehold, bevaring og bærekraftig bruk av skogressurser ettersom skogbunn og planter binder og lagrer karbon. Prioritering av tiltak Dernest blir det viktig å søke å redusere utslippene av klimagasser der de oppstår med ett sett av tiltak. De prioriteringer som er gjort i forslaget til rullert handlingsdelen for Hedmark er så langt gjort på basis av den kunnskap en har fra forskning, utredninger, erfaringer og innspill fra aktører i

16 Sak 199/15 de berørte bransjer. Det overordnede perspektivet er at utslippsreduksjoner og binding av klimagasser er langsiktige mål som samfunnet nærmer seg mot under bærekraftig utvikling. Beslutningsunderlaget for de enkelte tiltak, som grunnlag for å beslutte rekkefølgen for innfasing, vil stadig bedres. Så langt er fordelingen av utslippsreduksjoner og binding av klimagasser gjort på basis av den kunnskap en har hatt ressurser til å systematisere og gjøre gjeldende for Hedmark. Dette medfører at fordelinger og prioriteringer vil måtte vurderes jevnlig i planperioden, mens det overordnede målet om klimanøytralitet ligger fast. Handlingsprogrammets oppbygging og inndeling I arbeidet med rulleringen av handlingsprogrammet er det tatt utgangspunkt i hovedstrukturen og inndelingen i tiltaksområder, slik de fremgikk da gjeldende handlingsdel ble vedtatt i I lys av dette foreslås det tiltak innen følgende områder: Programstruktur, klimafond, samordning, utdanning og opplæring og kommunikasjon Karbonbinding i skog, bygg og trekonstruksjoner Klimagassreduksjon fra økt fornybar energiproduksjon Klimagassreduksjoner fra landbrukssektoren Klimagassreduksjoner fra transportsektoren Klimagassreduksjoner fra stasjonær forbrenning i bygg og prosessindustri. Tiltakstabeller Forslagene til rullerte tiltak for de ulike tiltaksgruppene fremgår i siste del av den rullerte handlingsdelen (i form av egne tiltakstabeller). Utgangspunktet for tabellene har vært de tiltak som ble foreslått i handlingsdelen fra 2009, foruten det faglige underlaget som så langt er presentert i handlingsdelen. I tabellene foreslås noen tiltak videreført i uendret form. Dette gjøres der de fremdeles vurderes som relevante. Enkelte tiltak foreslås gitt en endret ambisjon eller innretning. I tillegg foreslås det at noen tiltak går ut. Dette er gjort fordi de enten ikke vurderes som relevante lenger, eller fordi tiltaket allerede ivaretas gjennom andre forhold eller reguleringer eller ordninger (eks. innenfor landbrukssektoren). Det foreslås også enkelte nye tiltak. I arbeidet med tiltakstabellene har det vært en overordnet ambisjon å finne frem til tiltak som er realiserbare innen rimelig tid. Høringsfase Det er fylkesrådets vurdering at forslaget til rullert handlingsdel bør sendes på høring til fylkets kommuner og øvrige sentrale bidragsytere i Hedmarks energi- og klimaarbeid. Herunder bør høringen omfatte viktige frivillige og offentlige organisasjoner og sentrale ressurspersoner. På den måten er det fylkesrådets vurdering å bidra til bred medvirkning og involvering i energi- og klimaarbeidet, foruten at en høringsfase vil gi mulighet for konstruktive innspill til utforming og gjennomføring av de tiltak som foreslås. For å gi tilstrekkelig tid for adressatene til å gi sine innspill, er det fylkesrådets vurdering at fristen bør settes til Konklusjon Energi- og klimaplanen inneholder tiltak som ikke ble vurdert som realiserbare ved oppstarten av planarbeidet (2009), fordi de ble betraktet å være privat- eller bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Dette gjelder bl.a. det faktum at store deler av det potensial som må forløses på anvendelse av fornybar energi ikke vil skje før bl.a. fossile energiråvarer relativt sett er blitt dyrere, enten som

17 Sak 199/15 følge av en villet politikk eller som følge av markedets egne krefter. Det ligger imidlertid inne som en forventning i handlingsdelen at dette forholdet gradvis vil endres til de fornybare energikilders og klimaets fordel. I den rullerte handlingsplanen er gjort anstrengelser for å dimensjonere klimautfordringen for Hedmarks vedkommende. Videre rettes fokus mot tiltak innen de samfunnssektorer der klimagassutslipp oppstår og hvordan klimagassutslippene kan reduseres. Dette innebærer at en har kommet fram til tiltak som fylkesrådet mener er nødvendige og mulige å gjennomføre for å nå hovedmålet om klimanøytralitet innen Fylkesrådet sender forslaget til rullert handlingsdel av energi- og klimaplan for Hedmark fylke på høring med frist

18 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Lasse Juliussen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 197/15 15/8013 Tilskudd til etablering av normalladere til el-bil - Andre gangs utlysning 198/15 15/315 Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rom for Kongens NEI under 2. verdenskrig 199/15 14/11111 Rullering av handlingsdelen til gjeldende energi- og klimaplan

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 15/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 197/15 Tilskudd til etablering av normalladere til el-bil - Andre gangs utlysning Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å lyse ut tilskuddsordning for etablering av normalladere til el-bil for andre gang. I tillegg til kommuner, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder kan også idrettslag og skoler søke om tilskudd. Tildelingskriterier for tilskuddsordningen gjelder ellers som i sak 79/15 Søknadsfrist settes til 1. desember 2015 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar å lyse ut tilskuddsordning for etablering av normalladere til el-bil for andre gang. I tillegg til kommuner, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder kan også idrettslag og skoler søke om tilskudd. Tildelingskriterier for tilskuddsordningen gjelder ellers som i sak 79/15 Søknadsfrist settes til 1. desember 2015 SAK 198/15

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rom for Kongens NEI under 2. verdenskrig Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at det både er viktig og positivt med en tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole i forbindelse med 70 årsmarkeringen av freden etter andre verdenskrig. Kongerommet har attraksjonsverdi og formidlingsverdi for barn, unge og eldre. Tilbakeføringen tilrettelegger for mer interessant historieformidling av en av de viktigere hendelser i tidlig norsk historie. 2. Fylkesrådet gir et tilsagn på kr til tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøyskole. Sammen med egeninnsats i Kulturminneavdelingen utløser beløpet tilskudd på fra Riksantikvarens prosjekt om krigens kulturminner i Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet mener at det både er viktig og positivt med en tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole i forbindelse med 70 årsmarkeringen av freden etter andre verdenskrig. Kongerommet har attraksjonsverdi og formidlingsverdi for barn, unge og eldre. Tilbakeføringen tilrettelegger for mer interessant historieformidling av en av de viktigere hendelser i tidlig norsk historie. 2. Fylkesrådet gir et tilsagn på kr til tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøyskole. Sammen med egeninnsats i Kulturminneavdelingen utløser beløpet tilskudd på fra Riksantikvarens prosjekt om krigens kulturminner i 2015.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost.

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 199/15 Rullering av handlingsdelen til gjeldende energi- og klimaplan Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel av energi- og klimaplanen for Hedmark fylke på høring med frist Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel av energi- og klimaplanen for Hedmark fylke på høring med frist Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

25 Fylkesrådet Protokoll Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 196/15 15/8069 Valg av medlemmer til Klagenemnd for transportordning for forflytningshemmede, oktober 2015 og ut året

27 SAK 196/15 Valg av medlemmer til Klagenemnd for transportordning for forflytningshemmede, oktober 2015 og ut året Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Følgende personer velges som medlemmer i Klagenemd for transportordningen for forflytningshemmede for perioden oktober 2015 til og med Rolle Navn Adresse E- postadresse Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Følgende personer velges som medlemmer i Klagenemd for transportordningen for forflytningshemmede for perioden oktober 2015 til og med Rolle Navn Adresse E- postadresse

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

29 Saknr. 15/ Saksbehandler: Rune Hoff Tilskudd til etablering av normalladere til el-bil - andre gangs utlysning Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å lyse ut tilskuddsordning for etablering av normalladere til el-bil for andre gang. I tillegg til kommuner, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder kan også idrettslag og skoler søke om tilskudd. Tildelingskriterier for tilskuddsordningen gjelder ellers som i sak 79/15 Søknadsfrist settes til 1. desember 2015 Vedlegg: - Informasjonsbrev om tilskuddsordning for etablering av ladestasjoner for elbil - Søknadsskjema Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

30 Saksutredning Tilskudd til etablering av normalladere til el-bil - Andre gangs utlysning Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet gjorde i sak 79/15 følgende vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark vedtar at inntil kr. 2 millioner i Handlingsprogram for fylkesveger avsettes til utbygging av normalladere, i henhold til sak 132/14 2. Tildelingskriterier for tilskuddsordningen vedtas slik de fremgår av saken I sak 175/15 gjorde Fylkesrådet vedtak på at tilskuddsordningen skal lyses ut på nytt med søknadsfrist 1. november Saksopplysninger fakta Tilskuddsordningen ble lyst ut første gang etter vedtak i sak 79/15. I sak 175/15 ble det gitt tilsagn om tilskudd på totalt kr ,-. Den første utlysningen ga kommuner, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder anledning til å søke om tilsagn om tilskudd. Det var ved søknadsfristens utløp kommet inn 17 søknader, hvorav 16 var kvalifiserte søkere. Alle kvalifiserte søkere fikk tilsagn om tilskudd. Krav til ladestasjoner som ville få innvilget tilskudd var: Ladestasjonen må være tilgjengelig for alle, dvs den kan ikke reserveres for enkeltpersoner Parkeringsplassen skal være reservert for kun elbiler / ladbar hybrid Ladestasjonen må ha strømmåler for å få oversikt over strømforbruk Elektriske arbeider må utføres av autorisert installatør Parkeringsplassen må være hensiktsmessig plassert med tanke på sikkerhet og trafikale forhold Søker må stå for drift og vedlikehold av ladestasjonen Det ble differensiert i tildelingskriteriene, slik at kommuner kunne søke om et tilsagn om tilskudd på inntil kr til ladestasjoner med to ladeuttak og to tilknyttede parkeringsplasser og et tilsagn på inntil kr ,- til ladestasjoner med fire uttak og fire parkeringsplasser. For borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder var grensene satt til inntil kr ,- for ladestasjoner med to ladeuttak og inntil kr ,- for ladestasjoner med inntil 4 ladeuttak. Vurderinger

31 Fylkesrådet mener at det nå vil være hensiktsmessig å utvide kriteriene for hvilke aktører som kan søke om tilsagn om tilskudd. Både skole og idrettslag har anlegg som erfaringsmessig genererer en del trafikk og hvor biler står parkert over en viss tid. Det vil her være fordelaktig og kunne tilrettelegge bedre for elbilister. Fylkesrådet er videre av den oppfatning at ladestasjonen skal være tilgjengelig for alle, den kan altså ikke reserveres for ansatte eller andre brukere. Fylkesrådet ønsker og opprettholde alle krav til søkere samt differensieringen i søkersum mellom kommuner og de andre instanser som kan søke. Avslutningsvis vurderer Fylkesrådet det som hensiktsmessig at søknadsfristen flyttes til 1. desember Konklusjon Fylkesrådet vedtar å lyse ut tilskuddsordning for etablering av normalladere til el-bil for andre gang. I tillegg til kommuner, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder kan også idrettslag og skoler søke om tilskudd. Tildelingskriterier for tilskuddsordningen gjelder ellers som i sak 79/15 Søknadsfrist settes til 1. desember 2015

32 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 197/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/8013 Tittel: Saksprotokoll - Tilskudd til etablering av normalladere til el-bil - Andre gangs utlysning Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar å lyse ut tilskuddsordning for etablering av normalladere til el-bil for andre gang. I tillegg til kommuner, borettslag/boligsameier og hoteller/overnattingssteder kan også idrettslag og skoler søke om tilskudd. Tildelingskriterier for tilskuddsordningen gjelder ellers som i sak 79/15 Søknadsfrist settes til 1. desember 2015 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

33 Saknr. 15/ Saksbehandler: Kristian Reinfjord Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rommet der Kongen sa NEI under 2. verdenskrig Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at det både er viktig og positivt med en tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole i forbindelse med 70 årsmarkeringen av freden etter andre verdenskrig. Kongerommet har attraksjonsverdi og formidlingsverdi for barn, unge og eldre. Tilbakeføringen tilrettelegger for mer interessant historieformidling av en av de viktigere hendelser i tidlig norsk historie. 2. Fylkesrådet gir et tilsagn på kr til tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøyskole. Sammen med egeninnsats i Kulturminneavdelingen utløser beløpet tilskudd på fra Riksantikvarens prosjekt om krigens kulturminner i Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost. Vedlegg:

34 - Søknad om kulturmidler til «Kongens nei tre døgn i april» Kongerommet ved Elverum folkehøgskole - Brev fra Riksantikvaren datert 9. april 2015, Tilsagn og utbetaling Statsbudsjettet kapittel 1429 post 71 Elverum folkehøgskole tilbakeføring av kongerom og sal samt brannsikring. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

35 Saksutredning Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rommet der kongen sa NEI under 2.verdenskrig. Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I 2015 er det 75 år siden andre verdenskrig startet i Norge og vi har i år markert frigjøringens 70- årsjubileum. På grunn av dette, feires frigjøringen rundt omkring i landets fylker og kommuner. Riksantikvaren har satt av egne midler til Krigens kulturminner, og invitert til samarbeid. Mange fysiske spor av krigshandlingene er borte, noe som gjør det viktig å ta vare på gjenværende anlegg, bygninger og andre levninger etter andre verdenskrig i Norge. I Hedmark utspilte det seg viktige hendelser i krigens tidlige fase med avgjørende utfall for hele nasjonen. Spesielt viktig var Kongens «nei» som ble gitt i Elverum folkehøgskole i april Handlingen som fant sted i rektors leilighet har vært gjenstand for filminnspillingen av Kongens Nei- tre døgn i april, med premiere høsten Saksopplysninger fakta Søknad om tilskudd til frigjøringsjubileet sendt Riksantikvaren med fokus på istandsetting av Kongerommet. Søknaden redegjorde for midlertidig istandsetting fro filminnspilling av Kongens nei tre døgn i april. Prosjektets første fase fikk stor oppmerksomhet og mobiliserte stor egeninnsats og engasjement. Spesielt godt var samarbeidet mellom Elverum folkehøgskole og Hedmark fylkeskommunes kulturvernavdeling. Etter endt filminnspilling var det enighet om å beholde rommet intakt og gjøre en permanent tilbakeføring basert på antikvariske prinsipper. Kostnadsoverslag for en slik tilbakeføring er innhentet fra et lokalt firma på Elverum som er klare til å starte opp istandsettingene. I tillegg til midler til Kongerommet har Hedmark fylkeskommune bidratt til midler for istandsetting av krigsminner i Åsnes og Engerdal. I Hedmark har fokus vært på hverdagsliv i krig og mindre kulturminner som en radiolyttestasjon på Åsnes Finnskog og flyktningeruta i Engerdal. Krigens kulturminner Krigsminner er fysiske eller immaterielle minner etter krig og okkupasjon. I Riksantikvarens satsing på krigens kulturminner i 2015 vil hovedfokuset være på de fysiske minnene etter andre verdenskrig i Norge. Eksempler på dette kan være bygg, anlegg, landskap eller andre fysiske spor som er knyttet til hendelser i landet under andre verdenskrig fra krigshandlinger eller dagliglivet. Krigsminnene kan være bygninger og anlegg som ble oppført under krigen, eksisterende bygninger og anlegg som fikk særskilte funksjoner under krigen, eller spor i landskapet eller steder som kan knyttes til hendelser under krigen. En slik hendelse var Kongens nei, en betegnelse brukt om en episode i 1940, som fikk stor betydning for holdningskampen under okkupasjonen. Dette var Kong Haakons personlige avslag gitt på Elverum folkehøgskole 10. april 1940 til den tyske sendemann Bräuers krav om å utnevne Quisling til statsminister. At den offisielle 9. april-markeringen i 2015 for krigsutbruddet ble lagt til Elverum folkehøgskole forteller om rommets nasjonale interesse og viktighet som kulturminne. Riksantikvar Jørn Holme har uttalt at dette er Norges nest viktigste rom, nest etter Rikssalen i Eidsvollsbygningen. Stortingets

36 offisielle 9.-aprilmarkering ble i år lagt til Elverum folkehøgskole, hvor Stortingspresidenten bragte med seg den originale Elverumsfullmakten som ble stilt ut i Kongerommet. Rammen rundt Kongens «nei» var Elverum folkehøgskole, ferdig bygget i 1928 på østsiden av Sagtjernet i Elverum av idé og midler fra Helge Væringsaasen. Det var ønskelig å bygge en skole som passet inn i landskapet og resultatet var bygninger i nyklassisistisk Østerdalsstil i tre og tømmer, tegnet av Gunnar Bjerke og Jacob Christie Kielland. 10. april 1940 befant Kong Haakon seg på Elverum som var en del av fluktruten fra Oslo til England. Her gav han sitt «nei» i rektors kontor seende utover Sagtjernet. Rommet var innredet i tidens stil med brystningspanel, lysekroner, tepper og moderne radiatorer for oppvarming. Bygningene svært autentisk og godt dokumentert i arkivmateriale. En antikvarisk tilbakeføring av kongerommet gjøres med tenkt å rekonstruere så nøyaktig som mulig hvordan rommet var ved byggeåret 1928 og slik det var i Det er grunn til å tro at det ble gjort lite eller ingen endringer i utforming og interiør i denne perioden. Utgangspunktet er å utnytte alle tilgjengelige kilder både i bygningen selv og i skriftlige kilder, foto og tegninger for kunne tolke disse sporene og sannsynliggjøre rommets opprinnelige utseende. Ut fra antikvarisk synspunkt foreligger det tilstrekkelig materiale for å gjøre en sannsynlig tilbakeføring av kongerommet på Elverum folkehøgskole. Det er inngått avtale med Anno museum avdeling Glomdalsmuseet for lån av tidsriktige møbler for rommet, og prosjektet åpner for interessante tverrfaglige diskusjoner om Hedmarks historie, kulturminnevern og historieformidling. For filminnspillingen om «Kongens Nei» ble det gjort en midlertidig tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole, som har blitt benevnt som Norges nest viktigste rom etter salen i Eidsvollsbygningen. Som en del av Riksantikvarens krigsminnesatsning er Hedmark fylkeskommune gitt tilsagn om til en permanent tilbakeføring av Kongerommet. Vilkår for utløsning av tilskudd er egenandel på Fylkeskommunens kulturvernavdeling bidrar også med egeninnsats til prosjektet. I tillegg har Hedmark fylkeskommune mottatt søknad om bidrag til prosjektet. Gjennom Riksantikvarens tilskudd og fylkeskommunens egeninnsats og tilskudd fullfinansieres tilbakeføringsprosjektet. Vurderinger Tilbakeføringen av Kongerommet regnes som en av spydspissene i Riksantikvarens krigsminnesatsning. Det er derfor viktig å gjennomføre tilbakeføringen etter antikvariske prinsipper. Prosjektet åpner for flere faglige diskusjoner i forhold til tilbakeføring, dokumentasjon og kulturminnevernets verdigrunnlag. Oppgaven er utfordrende for våre lokale håndverkere som vil få et innblikk i antikvarisk restaurering vi kan dra nytte av i andre prosjekter. Beløpet foreslås belastet Fylkesrådets disposisjonspost. Konklusjon Fokus på kulturminner som genererer identitetsverdi for Hedmark er positivt på flere nivå. Kongerommet har attraksjonsverdi og formidlingsverdi for baren, unge og eldre. Tilbakeføringen tilrettelegger for mer interessant historieformidling av en av de viktigere hendelser i tidlig norsk historie.

37 Fylkesrådet gir et tilskudd på kr til tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole. Dette vil sammen ned egeninnsats bidra til å gjennomføre nødvendige arbeider og oppfylle krav til å utløse kr fra Riksantikvaren.

38 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 198/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/315 Tittel: Saksprotokoll - Kongerommet på Elverum folkehøyskole tilbakeføring og istandsetting av rom for Kongens NEI under 2. verdenskrig Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet mener at det både er viktig og positivt med en tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøgskole i forbindelse med 70 årsmarkeringen av freden etter andre verdenskrig. Kongerommet har attraksjonsverdi og formidlingsverdi for barn, unge og eldre. Tilbakeføringen tilrettelegger for mer interessant historieformidling av en av de viktigere hendelser i tidlig norsk historie. 2. Fylkesrådet gir et tilsagn på kr til tilbakeføring av Kongerommet på Elverum folkehøyskole. Sammen med egeninnsats i Kulturminneavdelingen utløser beløpet tilskudd på fra Riksantikvarens prosjekt om krigens kulturminner i Beløpet på kr dekkes innenfor ansvar Kulturverntiltak som styrkes med kr ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Det gjenstår etter dette kr på fylkesrådets disposisjonspost. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

39 Saknr. 14/ Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel av energi- og klimaplanen for Hedmark fylke på høring med frist Vedlegg: - Forslag til rullert handlingsdel - Utdypende forklaringer til tabelldelen av forslaget - Faglig underlagsnotat. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

40 Saksutredning Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Innledning og bakgrunn Klima - og energiplanen for Hedmark fylke ble vedtatt i fylkestinget i Planen har status som fylkesdelplan, og den er i to deler: del 1: Status og fakta og del 2: mål, tiltak og aktiviteter. Fylkesrådet legger nå fram en rullering av del 2. Dokumentet redegjør for de overordnede mål og delmål som Hedmark fylkesting har vedtatt for klima- og energiarbeidet i Hedmark i tidsperspektivet fram mot Videre redegjøres det for de tiltaksgrupper og enkelttiltak som vurderes som riktig og nødvendig for å nå planens målsetninger. I arbeidet med å rullere handlingsdelen har det vært nødvendig å klarlegge nødvendige faglige rammeendringer for de ulike tiltaksområdene i handlingsdelen. Dette er gjort for å sikre at innretningen på arbeidet med handlingsdelen skjer best mulig oppdatert kunnskapsgrunnlag. Til grunn for denne rullerte handlingsdelen er det utarbeidet et faglig underlagsnotat. Der redegjøres det mer utdypende for begrunnelsen for de tiltakene som foreslås hhv. videreført, endret, ikke videreført, foruten begrunnelsen for nye tiltak. Der fremgår også faglige referanser til det samlede underlagsmaterialet, som har vært benyttet i rulleringsarbeidet. I arbeidet med rulleringen av handlingsprogrammet er det tatt utgangspunkt i hovedstrukturen og inndelingen i tiltaksområder, slik de fremgikk da gjeldende handlingsdel ble vedtatt i Saksopplysninger fakta I gjeldende energi- og klimaplan legges det opp til at en innenfor Hedmarks grenser skal være klimanøytral innen 2030, som betyr at menneskeskapte klimautslipp skal nøytraliseres gjennom utslippsreduksjoner og karbonbinding. Målet legger til grunn at 40% av utslippene fra transportsektoren ikke kan løses innad i Hedmark, siden dette tilsvarer utslippet fra gjennomgangstrafikken. Utslippene skal reduseres med en fordeling innenfor følgende hovedområder: Utslippsreduksjoner av CO 2 -ekvivalenter internt i Hedmark Økt produksjon av ren eller lav-utslippsenergi Binding av CO 2 gjennom netto skogtilvekst som følge av Hedmarks andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyoto-protokollen Ytterligere økt binding av CO 2 på i skog som følge av spesifikke skogtiltak fram mot I tillegg legges det til grunn i handlingsdelen at en i Hedmark innen 2030 ta i bruk de uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra geoenergi og skog, i størrelsesorden inntil 3 TWh (kun vann- og skogpotensialet beregnet). De årlige utslipp av klimagasser i Hedmark pr er ca tonn CO2-ekvivalenter, fordelt med tonn fra transportsektoren, mens jordbruket utgjør tonn og tonn fra stasjonær forbrenning. Bakgrunn og mål for klima- og energiarbeidet i Hedmark

41 Endringer i det atmosfæriske klima, særlig som følge av menneskers energibruk de siste 100 år, gjør energi- og klimapolitikken til en krevende utfordring for verdenssamfunnet. Alvoret i klimapolitikken ligger således i behovet for et globalt grønt skifte. Fylkesrådet vil sette regionale målsetninger ut fra dette globale perspektivet og Norges nasjonale mål, ved å ta utgangspunkt i regionens muligheter og egne forutsetninger for bidrag i det grønne skiftet. Målsetningen på sikt må innrettes mot en bærekraftig utvikling av samfunnet vårt, som innebærer minimering av miljøødeleggelse, stabile og velfungerende økosystemer samt overgang til bruk av fornybare, lav-utslipps ressurser. Vurderinger Et klimanøytralt Hedmark innen 2030 Energi- og klimaplanen for Hedmark fylke omhandler mål og tiltak med relativt langsiktige tidsperspektiver for en fylkesdelplan. I tråd med tidsperspektivet for Stortingets Klimaforlik fra 2008 ble planen lagt opp med sikte på å nå det overordnede målet om et klimanøytralt Hedmark innen Denne målsetningen har imidlertid en iboende usikkerhet. Det skyldes at sentrale forutsetninger vil kunne bli forandret underveis i den tidsperioden en ser for seg fram til målet nås. Videre forutsetter det overordnede målet at en del sentrale rammebetingelser må endres for at en skal kunne klare å realisere de ambisjoner planen gir uttrykk for. Den rullerte handlingsdelen inneholder imidlertid ingen tiltak som vurderes som praktisk og teknisk umulig å gjennomføre med den kunnskap en har pr Energi- og klimaplanens hovedmål og delmål Energi- og klimaplanen for Hedmark er bygget opp omkring ett hovedmål og seks delmål som hver består av undermål, tiltaksgrupper og tiltak. For alle tiltak innenfor alle områder er spørsmålet om hva som er kostnaden pr. tonn redusert/bundet CO 2 -ekvivalent viktig. Med andre ord: Hva er viktigst å gjøre først, i hvor stor grad (antall tonn CO 2 - ekvivalenter) bidrar de forskjellige tiltak til redusering av utslipp, hva skal gjøres deretter osv. I rulleringsprosessen har en ikke hatt til hensikt å kostnadsberegne tiltak for tiltak i Hedmark, da dette er en meget omfattende jobb som må tas etter hvert som selve tiltaksarbeidet iverksettes. Det en synes å vite ut fra forskning, nasjonale og internasjonale utredninger og erfaringer er imidlertid betydningen av: Reduksjon av drivhusgassutslippene fra transport, landbruk og stasjonær forbrenning, bygg og prosessindustri Produksjon av ren, lav-utslippsenergi, energieffektivisering og energiøkonomisering Vedlikehold, bevaring og bærekraftig bruk av skogressurser ettersom skogbunn og planter binder og lagrer karbon. Prioritering av tiltak Dernest blir det viktig å søke å redusere utslippene av klimagasser der de oppstår med ett sett av tiltak. De prioriteringer som er gjort i forslaget til rullert handlingsdelen for Hedmark er så langt gjort på basis av den kunnskap en har fra forskning, utredninger, erfaringer og innspill fra aktører i de berørte bransjer. Det overordnede perspektivet er at utslippsreduksjoner og binding av klimagasser er langsiktige mål som samfunnet nærmer seg mot under bærekraftig utvikling. Beslutningsunderlaget for de enkelte tiltak, som grunnlag for å beslutte rekkefølgen for innfasing, vil stadig bedres. Så langt er fordelingen av utslippsreduksjoner og binding av klimagasser gjort på basis av den kunnskap