Tilbakemeldingsbrev etter oppstartsmøte i plansak N-7012 TRONDHEIM

Transkript

1 Norconsult AS, Plan og Arkitektur Erling Skakkes gate 49 B Tilbakemeldingsbrev etter oppstartsmøte i plansak N-7012 TRONDHEIM Vår saksbehandler Mari Mathisen Fasting -12 () L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Willy Wallø Dato Nils Uhlins Hansens veg 6 og 14, tilbakemeldingsbrev etter oppstartsmøte Anbefaling om oppstart av privat reguleringsplanarbeid Bakgrunn Vi viser til materiale mottatt og til møte med kommunen Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Nils Uhlins Hansens veg 6 og 14 i Trondheim, som omfatter eiendommene gnr/bnr 104/1805 og 104/258, samt offentlige regulert grøntareal på gnr/bnr 104/15. Planområdet ligger langs Byåsveien og Odd Husebys veg rett ved Stavset Senter og sørvest for Kystad Gård. Planområdet er markert innenfor svart stiplet linje. Planens navn er Nils Uhlin Hansens veg 14 m.fl. Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: byplan.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

2 Side 2 Plankonsulent er Norconsult AS, Plan og Arkitektur, Erling Skakkes gate 49 B, 7012 Trondheim ved Willy Wallø, , Willy.Wollo@norconsult.com. Forslagstiller er JM Norge AS, Pb Torgard, 7462 Trondheim, ved Hilde Valstad, , hilde.valstad@jm.no. Kontaktpersoner på byplankontoret er: Mari Mathisen Fasting, , mari-mathisen.fasting@trondheim.kommune.no, og Thea Bruun-Olsen Cegla, , thea.cegla@trondheim.kommune.no. Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for boligbebyggelse med en økt utnyttelse med ca. 80 boliger. Området er i dag bebygd med næringsbygg og en enebolig i et område som hovedsakelig består av boligbebyggelse med eneboliger og rekkehus i en eller to etasjer. Eksisterende bebyggelse på eiendommen skal rives. Forholdet til overordnet plan I kommuneplanens arealdel (KPA) er området avsatt til boligbebyggelse og framtidig grønnstruktur. Det ligger innenfor bestemmelsesområde lokalsenter, Stavset, i ytre sone, langs Byåsveien. Planforslaget er i samsvar med hovedtrekkene i overordnet plan, men avviker fra KPA ved at det planlegges boligbebyggelse i deler av framtidig grønnstruktur. Forslaget avviker fra gjeldende reguleringsplan R0025az - Byåsen, vedtatt , ved at området er regulert til industri og utnyttelsesgraden for areal avsatt til boligformål blir overskredet vesentlig. Forslaget avviker og fra gjeldende reguleringsplan R0025bh - Rønningstad, gnr104, bnr163., vedtatt , som omfatter areal avsatt til grøntareal, felles lekeareal. Det er ønske om at boligformål og areal avsatt til grønnstruktur blir justert/ omrokkert. På bakgrunn av det overnevnte er det krav om at det utarbeides ny reguleringsplan for området jf. plan- og bygningsloven 12-1, tredje ledd. Kommuneplanens arealdel viser at foreslått planområde ligger innenfor bestemmelsesområde lokalsenter, Stavset, i ytre sone. Planområdet er markert med stiplet avgrensning og omfattes av boligformål og framtidig grøntareal.

3 Side 3 Viktige utfordringer i planområdet Lokalsenterområde Kommunen er positiv til at det bygges boliger på gnr/bnr: 104/1805 og 104/258. Dette er i tråd med ønsket utvikling av lokalsenteret. I planprosessen er det viktig å vise hvordan planforslaget vil forholde seg til Byåsveien som en hovedgate. Videre er det viktig å vise hvordan utbyggingsprosjektet knytter seg til sentrumsfunksjonene innenfor bestemmelsesområde Stavset lokalsenter. Det må redegjøres for hvordan en ivaretar kommuneplanens arealdel sin bestemmelse 39.1 Lokalsentre skal utvikles innenfor områder markert som bestemmelsesområde lokalsenter og planlegges helhetlig. For å få til en best mulig helhetlig planlegging av lokalsenteret på Stavset er det viktig i det videre arbeidet med planforslaget å ivareta og vektlegge følgende prinsipp: Underbygge Byåsveien som en attraktiv hovedgate, hvor det sannsynliggjøres at prosjektet vil bidra til en bymessig omforming av Byåsveien. Dagens brede vei bør i det videre arbeidet utformes som gate. Gaterommet bør søkes underdelt i flere soner. Bytrær og vegetasjon, terrengbehandling og etablering av inngangsoner /forhager til prosjektet må vurderes. Bebyggelsen legges primært langs Byåsveien. Fasadeutforming og innganger bør vurderes mot gate. Bebyggelsesstruktur skal være finmasket for å ivareta viktige tverrforbindelser for gående gjennom planområdet, og til omkringliggende nabolag. Offentlig parker/ grøntområder bør knyttes til tverrforbindelsene og være attraktive for opphold. Kommunen jobber med utarbeidelse av en tematisk kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkt. Planen vil omfatte en utredning av alle lokalsentre med fokus på hvordan disse kan utvikles i fremtiden og skape gode og attraktive bomiljø. Det må derfor tas forbehold om nye momenter innenfor lokalsenterområdet som kan få innvirking på planforslaget og som må hensyntas. Ivaretakelse av barn- og unges interesser Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til Stavset barneskole og flere barnehager. Gjennom registrert barnetråkk for skolekretsen Stavset er det påvist en viktig tverrforbindelse gjennom området og langs tilhørende fortau og veier. (Se vedlegg, Barnetrakk_2013 Stavset.) Barnas bevegelsesmønster og skoleveg skal hensyntas. Barnas representant er kontaktet, og det skal avholdes en medvirkingsprosess med elevrådet ved Stavset skole i slutten av oktober. sørger for å skrive oppsummering fra denne prosessen, og videreformidle resultater til plankonsulenten. Skolekapasitet Det er god kapasitet både på barne- og ungdomstrinnet. Det er imidlertid verdt å merke seg at deler av kapasiteten i begge anleggene (Stavset og Ugla) er i paviljonger med midlertidige godkjenninger. Råd for oppstart av arbeid med reguleringsplan anbefaler at det settes i gang arbeid med reguleringsplan for planområdet.

4 Side 4 Faglige råd gitt på bakgrunn av det innsendte materialet Stedskarakter Valg av utbyggingskonsept må tilpasses stedet og begrunnes i de kvaliteter og utfordringer området har. Prosjektets utforming skal ta hensyn til eksisterende stedskarakter og tilpasse seg denne. Samtidig må nytt bebyggelsesmønster ta høyde for hvordan området og lokalsenteret kan få en helhetlig utvikling på sikt. Bebyggelsen som nå er vist i planforslaget består av fire boligblokker på 3 til 4 etasjer med tilhørende sokkeletasjer i to plan eller tilhørende parkeringskjeller. Ut mot Byåsveien viser planforslaget en 5. etasjers blokkbebyggelse med en tilbaketrukket 6. etasje. vurderer at prosjektet ikke tilpasser seg stedet og den eksisterende bebyggelsen eller Byåsveien ved at bebyggelsen stor og massiv og er plassert med gavlveggen ut mot veien. Det bør derfor ses på flere alternative boligtypologier og plassering som tilpasses omgivelsene på en bedre måte. Videre er det er viktig å ivareta den bakenforliggende grønne silhuetten som defineres av vegetasjon innenfor markagrensa, som en ser tydelig fra senterområdet. Veileder for byform og arkitektur er et viktig verktøy i alle plansaker som utdyper bestemmelsene og retningslinjene i KPA kapittel 9. Byforming og arkitektur. Boligtypologi og tetthet I følge KPA 9.1 skal det i alle plansaker som foreslår vesentlig fortetting tas særlig stilling til bebyggelsesstruktur, stedskarakter og gode helhetsløsninger. Der høy tetthet gir brudd med eksisterende karakter, skal utbyggingsprosjekter tilføre nye kvaliteter. Planområdet omfattes av totalt 7,7 daa, hvorav 1,8 daa er avsatt til offentlig grønnstruktur. Foreløpig materiale viser tomta utbygd med 70 til 90 boliger. Tar en ut det offentlig grøntarealet av planforslaget blir tettheten ca. 14 boliger/daa. Kravet i KPA er minimum 6 boliger/daa for arealer over 6 daa og 3 boliger/daa for arealer under 6 daa, da med en gjennomsnittsstørrelse på 70 m2 BRA per bolig. Planforslaget viser en betydelig overskridelse av arealutnyttelsen enn hva KPA legger opp til. Dette må begrunnes og redegjøres nærmere for. Det er viktig at utbyggingsprosjektet innehar kvaliteter som gjør boligene gode og attraktive. Boligsammensetning Det er ikke beskrevet boligsammensetning for planforslaget, og dette må det gjøres rede for. I tråd med KPA er det ønskelig med varierte boligstørrelser ut fra en helhetlig vurdering av området. (KPA 29). Gang- og sykkelforbindelser Det er svært viktig å ivareta dagens gangforbindelser som går på tvers av planområdet. Det må etableres en universelt utformet gangveg som er opparbeidet med så jevn stigning som mulig. Denne skal legges gjennom området og møte gangveien som går under Byåsveien mot øst. En lengdeprofil av denne traseen bør vises. Videre bør det etableres en mer direkte snarvei som ikke er universelt utformet helt frem til undergangen til Byåsveien. Både Odd Husbys veg og Byåsveien er hovedruter for sykkel. Gang- og sykkelveiene har en tilfredsstillende utforming i dag. Men det må reguleres inn sykkelveg med fortau langs Byåsveien og Odd Husbys veg, da dette vil bli en del av en framtidig sykkelveg med fortau som strekker seg helt til Granåsen Skisenter. Det må også opparbeides fortau nordvest for Nils Uhlin Hansens veg som knytter seg til utbyggingsprosjektet. Videre må det reguleres inn fortau helt fram til krysset Nils Uhlin Hansens veg/ Odd Husebys veg.

5 Side 5 Siden tomta foreslås bygget ut med økt tetthet, er det viktig at planforslaget viser hvordan det tenkes å bygge opp under nullvekstmålet i personbiltrafikken. Blant annet hensyn til viktige eksisterende og framtidig offentlige gangforbindelser som knytter seg til kollektivtilbudet. Det er god kollektivdekning i området. I umiddelbar nærhet til området er det buss-stopp for både buss nr. 8 og nr. 19. Etablering av den viktige tverrforbindelsen innenfor planområdet kan være et slikt tiltak. Opparbeidelsen av forbindelsen med tilhørende offentlig grøntareal bør inngå som rekkefølgekrav. Offentlig grøntareal Deler av planforslaget omfattes av offentlig grøntareal i KPA og i gjeldende reguleringsplan. Det foreslås en justering av deler av dette arealet ved at bebyggelsen plasseres sør på det regulerte offentlige grøntarealet. All framtidig grønnstruktur avsatt i KPA er viktig både for friluftsliv, rekreasjon og naturverdier. Det må utredes hvordan en erstatter det framtidig regulerte grøntarealet som vil gå tapt ved etablering av ny boligbebyggelse sør på g/b 104/15. Skal den kommunale tomten innlemmes i planen, må det vises hvordan det kommunale arealet kan gagne et offentlige grøntareal. Det offentlige grøntarealet må være lesbart, attraktivt, brukbart for allmennheten, samt tilføre området supplerende kvaliteter. Framtidig regulert grønnstruktur er offentlig og eies av kommunen. For å få en bedre helhetsløsning for både planen, med hensyn til ny bebyggelse sin plassering, og for lokalsenteret er kommunen positive til å se på en omrokkering av arealene og et mulig makeskifte av deler av g/b 104/15 og de private arealene. Det må fremvises en god helhetlig løsning for hele området som ivaretar det offentlige grøntarealet for alle brukergrupper hvor viktige tverrforbindelser gjennom området blir ivaretatt. Uterom med kvalitet Uterom for boligene bør utformes sentralt i planområdet slik at dette er skjermet for støy, biltrafikk og det må påses at uterommene får gode interne forbindelser. Det forutsetter at tilstrekkelig med uterom av høy kvalitet også legges på bakkeplan og at eventuelle uterom på tak er åpent og tilgjengelig fra bakkenivå. Uteromsregnskapet skal primært løses innenfor egen tomt. Det er derfor ønskelig å se hvordan en kan løse uteromskravet både innenfor egen tomt og med en omrokkering av de kommunale og private arealene. Dette for å se hvilke kvaliteter som oppstår for forskjellige brukergrupper ved de forskjellige løsningene. Kvaliteten på uterom må være i samsvar med kommunen sin uteromsveileder, være tilstrekkelig detaljert og sikres i planforslaget. I illustrasjonsveilederen til kommunen står det at sol/skyggekart skal minimum vise tidspunktene 21.mars kl 15 og 23.juni kl 18. For å gjøre en tilstrekkelig vurdering ønskes følgende tidspunkter som supplement til minimumskravet: 21.mars kl 12 og 18, og 22. april kl 12,15 og 18. Støy Eiendommen er utsatt for støy fra Byåsveien, Odd Husebys veg og Nils Uhlin Hansens veg, og nye støymålinger viser at foreslått bebyggelse ligger innenfor gul og rød støysone. Det trengs derfor en detaljert støyutredning som viser hvordan kravene i T-1442 kan ivaretas. Støyutredning skal blant annet beskrive hvordan utbyggingskonseptet er tilpasset støysituasjonen. Utredningene må foreligge ved innsending av komplett materiale. I forbindelse med en helhetlig utvikling av lokalsenteret er det og ønskelig med støyberegninger fra Byåsveien som og viser hvordan støysituasjonen vil bli om en reduserer fartsgrensen til 50km/t eller 40km/t.

6 Side 6 Det tillates ikke ensidig belyste østvendte eller nordvendte boliger (jf. KPA 28.2). Det er ikke ønskelig at det brukes støyskjermer mot offentlig gate. Ved eventuell planlegging av støyskjerming anbefales det å bruke bebyggelsen som støyskjerm med felles uteområder lagt på den skjermede siden av bebyggelsen. Hvordan støyproblematikken løses må tilfredsstille kravene gitt i kommuneplanens arealdel 21. Trafikkhensyn Utbyggingen er ikke av en slik størrelse at boligutbyggingen vil ha vesentlig påvirkning på trafikksituasjonen i området. Det er derfor ikke behov for en trafikkanalyse. Dimensjonering av veg og atkomst Avkjørsler må ha en stigningsprofil som er i henhold til Statens vegvesens normaler med utflating mot veg. Det må utarbeides en vegplan som viser geometri, både horisontalt og vertikalt for å sannsynliggjøre at ned- og utkjøringen til P-kjeller ivaretar både siktforhold, møte med fortau og møte mellom rampe(r) ned til P-kjeller. Parkering Utbyggingsprosjektet ligger i ytre sone, med krav om 1,2 parkeringsplasser per boenhet iht. KPA. Trondheim kommune ønsker å redusere bruken av privatbil, til fordel for gange, sykkel og kollektivtransport for å nå nullvekstmålet. Eventuelle avvik fra bilparkeringsnormen skal vurderes og avveies mot hvordan planforslaget sannsynliggjør økt tilgjengelighet og bruk av miljøvennlige transportmidler. Det må redegjøres for en total trafikksituasjon og kompenserende tiltak må sannsynliggjøres i planforslaget. Planforslaget skal fokusere på god tilgjengelighet for gående og syklende og vise sykkelparkering. Sykkelparkering skal løses både på bakkeplan under tak og i P-kjeller. Sykkelparkeringene må ligge nær hovedinnganger og ha god atkomst. Grunnforhold Tomten ser ut til å ha uproblematiske grunnforhold. Geoteknikk må likevel dokumenteres. Vann og avløp Det er ingen registrerte flomveger eller områder med fare for oppstuving av overvann i planområdet. En overordnet VA-plan som følger reguleringsplanen til behandling må utarbeides. Det foreslås at følgende krav innarbeides i bestemmelsene: Før rammetillatelse skal det foreligge godkjent teknisk plan for vann og avløp. Ved eventuell oppdeling av felt i utbyggingsetapper, gjelder følgende: - først skal det foreligge godkjent forprosjekt for vann og avløp for hele området, - deretter skal teknisk plan godkjennes for hvert delfelt før det gis rammetillatelse Annet Krav til universell tilgjengelighet skal ivaretas. Avfallsløsning og mobilt avfallssug må løses innenfor planområdet i tråd med KPA. Formålsgrensene innenfor planområdet bør fortrinnsvis være vertikale hvis planen utarbeides i flere plan. Det tas forbehold om endrede forutsetninger og nye momenter som kan dukke opp i prosessen.

7 Side 7 Krav til komplett planmateriale Det er enighet i oppstartsmøtet om at komplett reguleringsforslag skal utarbeides i samsvar med Trondheim kommunes veileder for utarbeidelse av private plansaker. Kommunen tar ikke opp reguleringsforslaget til behandling, og behandlingsfristen starter ikke å løpe, før forslaget er komplett. Hva som er obligatorisk i et komplett planforslag er nærmere beskrevet i vår eksterne reguleringsveilederen på Med komplett planmateriale skal det alltid følge plankart i digital form. Plankartet må være utformet i tråd med kart- og planforskriften, kapittel 3. Forskriften finnes her: Planprogram og konsekvensutredning Reglene for planprogram og konsekvensutredning gjelder ikke for dette planarbeidet. Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsforslaget skal inneholde en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er enighet om at analysen skal omfatte følgende tema: Støy og støv fra trafikk Trafikksikkerhet for gående og syklende Geoteknisk vurdering Ulykke ved anleggsgjennomføring Avklare behov for miljøoppfølging Illustrasjoner Planforslaget skal illustreres i tråd med vår illustrasjonsveileder for plansaker, som finnes her: Følgende illustrasjoner skal følge med planforslaget: 3D- illustrasjon inkl. eksisterende nabobebyggelse som viser tilpasning til omgivelsene Flere lengdesnitt som viser mulighet for strukturering av Byåsveien som hovedgate, og hvordan prosjektet forholder seg til bebyggelsen vest for Nils Uhlin Hansens. Fotomontasjer som viser nær- og fjernvirkning av byggeprosjektet Illustrasjoner som viser kvaliteter ved privat og offentlig ute-/ grøntarealer, atkomst, søppelhåndtering med mer. Uteromsregnskap Sol- og skyggestudie Annet Trondheim kommune inngikk bymiljøavtale med staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Målet med avtalen er at all vekst i persontrafikken skal skje ved gange, sykkel og kollektivtrafikk. Det er derfor viktig at det fokuseres på nullvekstmålet. Kommunen ønsker å fremme økt bruk av tre gjennom arbeidet med Trebyen Trondheim, og ber forslagsstiller vurdere om dette kan være aktuelt i denne planen. Samarbeid Før varsel om oppstart, skal det utarbeides en planavgrensning i samarbeid med. Ved innregulering av fortau i Nils Uhlin Hansens veg og sykkelveg med fortau i Byåsveien samt Odd Husbys veg skal det reguleres fram til tilstøtende veibane/ veimidtre. Vedlagt ligger forslag til

8 Side 8 ønsket planavgrensning. skal ha tilsendt kopi av varsel om oppstart av planarbeid med planomriss tegnet inn på kart. Kommunen kan om ønskelig bidra med faglige råd under det videre arbeidet med planforslaget. Plankonsulent kan i så fall be om arbeidsmøter med oss. Det er da en fordel at foreløpig planmateriale sendes oss i god tid før møtet. Plankonsulent/forslagsstiller skriver referat fra arbeidsmøtene, som oversendes for godkjenning. Plankonsulent/ forslagstiller bør holde åpnet informasjonsmøte for berørte naboer. Møtet annonseres samtidig med varsel om igangsatt detaljplanlegging. Behandlingsfrist Det er enighet om at 12 ukers fristen skal gjelde. Gebyr Kommunen fakturerer behandlingsgebyret til forslagstiller i samsvar med kommunens gebyrreglement. Kommunen sender faktura etter første vedtak. Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Hilde Bøkestad byplansjef Mari Mathisen Fasting saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Planforslag, situasjonsplan, snitt, illustrasjoner Planstatus og forslag til tema i ROS-analyse Stedsanalyse Stavset Forslag til planavgrensning, byplankontoret Barnetrakk_2013 Stavset Uttalelse vedrørende vann og avløp Kopi med vedlegg: JM Norge AS, Postboks 1235 Torgard, 7462, TRONDHEIM