Klett, del av 203/3, 207/1 og 211/10 m.fl, detaljregulering. Anbefaling om oppstart av reguleringsplanarbeid

Transkript

1 Statens vegvesen, Region midt Hilde Marie Prestvik Vår saksbehandler Anne Torres Mollan -13 () L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Klett, del av 203/3, 207/1 og 211/10 m.fl, detaljregulering. Anbefaling om oppstart av reguleringsplanarbeid Bakgrunn Vi viser til materiale mottatt og til møte med kommunen Foreslått planområde: Planens navn skal være Klett, del av 203/3, 207/1 og 211/10 m.fl.. Plankonsulent er Statens vegvesen, plan- og prosjekteringsseksjonen, ved Hilde Marie Prestvik. Forslagstiller er Statens vegvesen, Vegavdelingen Sør- Trøndelag, Pb 2525, 6404 Molde. Kontaktperson på byplankontoret er Randi Storeng, epost: Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: Internettadresse:

2 Side 2 randi.storeng@trondheim.kommune.no, telefon Hensikten med planarbeidet Hovedhensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av kontrollstasjon, innfartsparkering og andre trafikkarealer som er nødvendig for gjennomføring av sikkerhetstiltak tilknyttet hovedvegnettet med tilhørende godstrafikk. Planarbeidet skal også legge til rette for et attraktivt kollektivknutepunkt og et godt fungerende hovedsykkelnett gjennom området. Forholdet til overordnet plan Planforslaget er ikke i samsvar med hovedtrekk og rammer i overordnet plan. Området som planlegges benyttet til kontrollstasjon er avsatt til landbruk, natur og friluftsområder (LNF) i kommuneplanens arealdel (KPA). Hovedvegnettet er vist i overordna plan som veglinjer. Planområdet berører kantsonen til vassdraget Søra, som har bestemmelser i KPA Det ble i 2013 stadfestet et planprogram for en kommunedelplan på Klett. Dette planarbeidet er ikke prioritert sluttført i Rådmannens forslag til Planstrategi for Trondheim kommune Intensjonen med dette planarbeidet var å sikre at Klett blir et arealmessig robust lokalsamfunn, og ivareta det nasjonale målet om å redusere omdisponering av dyrkajorda. Gjeldende berørte reguleringsplaner Området er detaljregulert til samferdselsrelaterte formål og LNF i gjeldende reguleringsplan for E6 Jaktøyen Storler, vedtatt E6 Jaktøyen Storler, vedtatt Gjeldende reguleringsplan for trekanttomta fra 2015, hjemler innfartsparkering, hvilestopp for tungtransport og trafikkrelatert bebyggelse. Klett, del av gnr/bnr 203/3 og 211/10, vedtatt

3 Side 3 Viktige utfordringer i planområdet Viktige utfordringer i planområdet vil være geoteknikk, støy, hensyn til vassdrag, kulturlandskap, trafikksikkerhet og regionale og lokale konsekvenser for arealbruk. Råd for oppstart av arbeid med reguleringsplan anbefaler at det settes i gang arbeid med reguleringsplan for planområdet. Området som skal varsles for igangsatt planarbeid er innsendt av plankonsulenten til oppstartsmøtet. Det ble i oppstartsmøtet presentert et ønske om å redusere planavgrensningen til to mindre felt ved samråd og ved innsendelse av komplett planforslag. Plankartet vil da ha to adskilte områder og en planident. Dersom det skal etableres sykkelparkeringsbygg på arealer som er avsatt til samferdselsformål i gjeldende plan, er det ikke nødvendig å regulere dette. Dette vil imidlertid være søknadspliktig som byggesak, så lenge tiltaket ikke er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan. Endringer av gang- og sykkelveger og etablering av innfartsparkering på samferdselsformål er heller ikke nødvendig å regulere, men vil være søknadspliktig som byggesak (SAK 4.3). I tillegg skal plan for bygge- og anleggsfasen godkjennes av Trondheim kommune i tråd med 3.1 i gjeldende plan for veganlegget. Dette forutsettes gjennomført i anlegget som er igangsatt, og for framtidige anlegg. Dersom forslagsstiller ønsker å redusere omfanget av byggesøknader, anbefales ny regulering av berørte områder. All bebyggelse som reguleres og beskrives i detaljplanen må ha påfølgende byggesak, med unntak av eventuell mindre bebyggelse (under 50 m 2 og detaljert avklart i planen). Faglige råd gitt på bakgrunn av det innsendte materialet Landskap: Planområdet er første møte med Trondheim for alle som kommer sørfra. Det er derfor viktig at høy arkitektonisk kvalitet, materialvalg og parkmessig opparbeidelse av grønnstruktur sikres i bestemmelser. Materialvalg kan bidra til å avbøte inngrep i landskapet. Stedsutvikling: De eksisterende møteplassene i Klett sentrum framstår fragmenterte og uten gode kvaliteter utendørs. Ved etablering av en offentlig rasteplass må det legges vekt på god kvalitet, hvor beplantning og møblering vil være viktige elementer. Hvordan etableringen og plasseringen av en slik møteplass påvirker Klett sentrum må beskrives. En rasteplass bør også ivareta behov for informasjon for syklister på vei til Trondheim fra de nasjonale sykkelvegene. Informasjon om Søra bør også inngå i et slikt område. Vassdrag: Det anbefales ikke lagt til rette for tursti langs vassdraget Søra, i tråd med gjeldende hensynsbestemmelser langs vassdraget, hvor ivaretakelse og opparbeidelse av kantvegetasjon er sentralt.

4 Side 4 Naturverdier: Det ble i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Klett, som ikke ble fullført, utført en landskapsanalyse. Der ble det pekt på at det vil være en viktig kvalitet i utvikling av Klett sentrum å gi plass til Søra og et sammenhengende vegetasjonsbelte langs bekken. Dette er forsøkt ivaretatt i gjeldende plan, og det er viktig at dette ivaretas videre ved ny detaljregulering og plassering av ny innfartsparkering nord for E39 og andre tiltak i nærheten av vassdraget. Utsnitt fra landskapsanalyse for Klett. Bebyggelse: Det er signalisert at det planlegges parkeringshus. Høyde, plassering og volum må vurderes og illustreres. Eventuelle kombinerte utbyggingsformål må fremgå. Etablering av en kontrollstasjon vil naturligvis medføre store manøvreringsarealer. Det bør likevel fokuseres på effektig arealbruk, slik at det beholdes en fleksibilitet i arealdisponeringen for ytterligere tilleggsfunksjoner og bebyggelse i framtiden. Plassering av de ulike byggene må ses i forhold til hverandre og landskapet, slik at det etableres en tydelig struktur. Det bør vurderes om ulike bygg kan bygges sammen, for å effektivisere arealbruken. Samferdsel: Fremkommelighet og trafikksikkerhet for syklister og gående må prioriteres høyt, særlig ved etablering av bilparkeringsplasser, kjøreareal og avkjørsler. Kryssende ferdsel over sykkelveier må unngås. Vurderinger knyttet til sykkeltilrettelegging bør belyses og kvalitetssikres. Det er positivt med innfartsparkering tilknyttet omstigningspunkt for kollektivtrafikken. For å bidra til å oppnå målene satt i Bymiljøavtalen er det også sentralt å tilrettelegge for sykling til holdeplassene, og at dette etableres parallelt. Det må knyttes rekkefølgekrav til etablering av sykkelparkering parallelt med bilparkering. Døgnhvileplasser er ikke kommentert i tilbakemeldingen, siden det ble forstått i oppstartsmøte at dette ville bli tatt ut av reguleringsplanen. Vann og avløp: Råd ligger vedlagt som eget vedlegg.

5 Side 5 Krav til komplett planmateriale Det er enighet i oppstartsmøtet om at komplett reguleringsforslag skal utarbeides i samsvar med Trondheim kommunes veileder for utarbeidelse av private plansaker. Kommunen tar ikke opp reguleringsforslaget til behandling, og behandlingsfristen starter ikke å løpe, før forslaget er komplett og plankartet er teknisk godkjent av kart- og oppmålingskontoret i Trondheim kommune. Planprogram og konsekvensutredning (KU) har vurdert planarbeidet i forhold til reglene for planprogram og KU. Konklusjonen er at kunnskapsgrunnlaget allerede er tilfredsstillende, og endringene er små i forhold til gjeldende regulering. På denne bakgrunnen blir det ikke stilt krav om planprogram og KU. Utredningstema som tas med i planbeskrivelsen Kommunens mal for planbeskrivelse skal brukes ved utarbeidelsen av planen, som maksimalt bør være på 15 sider tekst. Rapporter som vedlegges, oppsummeres i planbeskrivelsen. I denne saken er det særlig viktig å utrede konsekvenser for følgende tema: Landbruk Areal til dyrkamark som omdisponeres, må angis. Dette gjelder ikke bare det arealet som omdisponeres fra LNF til annet formål i forhold til gjeldende detaljplan. Bestemmelsen 5.5 i gjeldende detaljplan sier at Hvis mulig skal areal avsatt til annen veggrunn settes i stand som landbruksområder og åpnes for drift. Det må derfor også angis hvor mye areal som etter i gjeldende plan ville blitt dyrka mark, men som nå vil bli opparbeidet som samferdselsformål. Det må vurderes hvorvidt tiltaket vil påvirke press på transformasjon av øvrig dyrkamark på Klett. Klett tettsted Konsekvensene av tiltaket opp mot tettstedet Klett og mulig utvikling i sentrumsområdet på Klett må beskrives. Støy Støyutredning skal blant annet beskrive hvordan utbyggingskonseptet er tilpasset støysituasjonen. Geoteknikk Geotekniske rapporter og bestemmelser om geoteknisk prosjektering må tilpasses sakstype (enkelte tiltak er unntatt søknadsplikt). Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsforslaget skal inneholde en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er enighet om at analysen skal omfatte følgende tema: Skred, flom, ekstremnedbør, vassdrag med sårbar fisk og kantvegetasjon, landbruksarealer, veg, bru avkjørsel, risiko for brann/farlig gods/akutt forurensning, trafikksikkerhet, kraftforsyning, vannforsyning, forurenset grunn, luftforurensning, støy, rystelser, høyspentlinje.

6 Side 6 Illustrasjoner Planforslaget skal illustreres med følgende: Det må utarbeides en situasjonsplan som viser hele influensområdet, opp til rundkjøring i Heimdalsvegen med tilliggende næringstomt, og med Sørabekken i vest. Adkomster og bomsnitt påføres situasjonsplanen. Illustrasjonsplan for området som ble varslet igangsatt. Terrengendringer må framgå. Bebyggelse illustreres slik som maksimalt tillates i planen. Innganger for kjøretøy og personer til bebyggelse påføres. Endringer som planlegges omsøkt som byggesaker tas med i illustrasjonen. 3D- illustrasjon som inkluderer bebyggelse, støytiltak og terrengendringer. Snitt-tegninger som viser forhold til tilliggende veganlegg og Sørabekken. Fotomontasje sett fra E6 og E39, som viser fjernvirkning og nærvirkning Kommunen har utarbeidet en veileder for illustrasjoner i plansak, som ligger på Annet Trondheim kommune inngikk bymiljøavtale med staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Målet med avtalen er at all vekst i persontrafikken skal skje ved gange, sykkel og kollektivtrafikk. Det er derfor viktig at det fokuseres på nullvekstmålet. mener at en regional funksjon som en kontrollstasjon i liten grad vil dra sentrumsfunksjoner ut av Klett sentrum, og i så måte er mer i tråd med intensjonen for kommunedelplanen for Klett enn formålet i gjeldende plan for området. Landskap- og naturhensyn vil veie tungt ved behandling av planen. Kommunen ønsker å fremme økt bruk av tre gjennom arbeidet med Trebyen Trondheim, og ber forslagsstiller vurdere om dette kan være aktuelt i denne planen. Samarbeid skal ha tilsendt kopi av varsel om oppstart av planarbeid med planomriss tegnet inn på kart. Vi deltar gjerne i møter underveis i arbeidet med planforslaget. Det anbefales at plankonsulent/forslagstiller holder et åpent informasjonsmøte. Kommunen ønsker å delta på et slikt møte dersom det er mulig. Behandlingsfrist Det er enighet om at 12 ukers fristen skal gjelde. Ved behandling av merknader til planforslaget, vil det bli vurdert hvorvidt planforslaget må legges fram til bygningsrådet til 1. gangs behandling. Dersom det konkluderes med at saken må legges fram til bygningsrådet, må det tas høyde for ekstra tidsbruk og avtales egen behandlingsfrist.

7 Side 7 Gebyr Kommunen fakturerer behandlingsgebyret til forslagstiller i samsvar med kommunens gebyrreglement. Kommunen sender faktura etter første vedtak. Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Hilde Bøkestad byplansjef Anne Torres Mollan saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Innspill for vann og avløp, Trondheim kommune Oversiktskart med planomriss Planbeskrivelse Foreløpig ROS-analyse Kopi med vedlegg: firmapost-midt@vegvesen.no