NORDNORSK LANDBRUKSRÅD

Transkript

1 2014 NORDNORSK LANDBRUKSRÅD ÅRSMELDING 2014 Årsmelding Nordnorsk Landbruksråd 2014

2 Styringsgruppa i Nordnorsk Landbruksråd har i 2013/2014 bestått av følgende medlemmer: Leder: Grete Liv Olaussen (Finnmark Bondelag) Vara: Bernt Skarstad (Nordland Bondelag) Styringsgruppemedlemmer: Teig Madsen (Nortura) Vara: Anders Johansen (TINE) Margrethe Wikran (Troms Bonde- og småbrukarlag) Vara: Terje Nystabakk (Nordland Bonde- og småbrukarlag) Det har vært gjennomført et fysisk styremøte for Nordnorsk Landbruksråd i Harstad, i tillegg til 5 telefonmøter. Arrangementer Tenkeloftet Tromsø 27. november 2013 Bernt Skarstad, leder i Nordnorsk Landbruksråd, ønsket velkommen til Tenkeloftet. Lederne i faglagene Nils T. Bjørke i Norges Bondelag og Merete Furuberg i Bonde- og småbrukarlaget Politiske betraktninger Faglagslederne bidro begge med sine betraktninger rundt muligheter og utfordringer med nytt regjeringssamarbeid. At det er dannet en blå-blå regjering, skaper store utfordringer for landbruket, spesielt i nord, der topografi og eiendomsstruktur legger føringer for bruksstørrelsene. I diskusjonen ble det tatt opp at regjeringsplattformen signaliserer store endringer, og angir en retning med større frislipp i landbrukspolitikken. Men farten på disse endringene er ikke angitt. Landbruksministeren har uttalt at det ønskelig med økt matproduksjon, men ikke fra små bruk med behov for økonomisk bistand fra staten i form av subsidier og tilskudd. Regjeringsplattformen angir en sterk strukturendring og sentralisering av produksjonen, der man skal starte med å endre takene for maksimal produksjon, og i takt med disse endringene skal nivået på overføringer reduseres. Konklusjonen på ledernes innspill var at signalene fra regjeringen er at det vil bli en svært utfordrende tid fremover. Det vil bli en negativ utvikling innenfor areal, fôrimport, mørkt kjøtt, beitebruk. Signalene som allerede er kommet i forhold til jordvern i form av

3 utbyggingssaker på landbruksjord, og ostetollen understreker retningen regjeringen ønsker. Men faglagene er helt klar på at vi må komme frem til en overlevelsesstrategi der man snur misnøyen til mobilisering for å bevise også for de blå-blå viktigheten av matproduksjon i hele landet. De har uttalt gjennom regjeringsplattformen ar de vil arbeide for en høyest mulig selvforsyningsgrad av beredskapshensyn. Da må alle bruk som er i drift i dag fortsette sin drift, og vi må rekruttere for å øke selvforsyningsgraden fra litt over 40 % som den er i dag, til målet om 50 % innen Ill. Linda Heggen

4 Ill. Linda Heggen Kunnskapsbehov i Arktisk Landbruk Kreativ myldring Tenkeloftet har tradisjonelt vært en møteplass for å skape begeistring og optimisme i det nordnorske landbruket, og det skal skapes gjennom ny kunnskap utviklet etter næringas egne ønsker. De siste årene har Tenkeloftet blitt et mer politisk seminar, men for å forhøre seg med næringa angående kunnskapsbehovene som befinner seg i bøndenes hverdag, var det sendt ut en forespørsel om innspill til FoU-prosjekter som kan være viktig å jobbe videre med. Leder i Nordnorsk Landbruksråd, Bernt Skarstad leder en del av programmet som skulle oppsummere og diskutere kunnskapsbehovene, og oppsummert kom vi frem til følgende: Det er ønskelig å få vite konsekvensene av dagens politikk for å kunne drive gårder med de produksjoner, kombinasjoner av produksjoner, bruksstørrelser og eventuelle tilleggsnæringer som gir økonomisk levelige vilkår. Det er viktig å sikre rekruttering til landbruket, og da må man se på hva som gir en økonomi som gir unge muligheter til å satse på næringa. Samarbeidsprosjekter for maskinparker, beitesamarbeid, bygda som helhet i forhold til tilleggsnæringer.

5 Sortsutvikling på potet (jfr. skallproblematikk) dyrket under forhold med få vekstdøgn (Nord-Norge og Fjellbygdene) Sortsutvikling på grovfôr (overvintringsevne og nitrogenfiksering) Agronomi under endrede klimabetingelser Jord sett fra nord: jordstruktur, drenering, jordbearbeiding Definere og dokumentere merkvalitet på Arktiske landbruksprodukter, Arktisk varemerke Dokumentasjon på den samfunnsmessige betydningen av Arktiske landbruk Beitekartlegging Helsegevinster ved Arktisk mat Bær og grønnsaker i Arktisk Landbruk Soya vs raps i fôret helsemessige effekter Fiskeslo som gjødsel Gjenbruk av næringsstoffer fra kloakkslam Kompetanseløft Arktisk Landbruk Næringas kompetansebehov sett i sammenheng med utdanningstilbudet gjennom vgs/høgskole/universitet Leiejordsproblematikk i Nord-Norge Når man ser på oppsummeringen, kan man se at noen av punktene allerede har hatt fokus gjennom tidligere prosjekter, men den nye kunnskapen har ikke vært godt nok kjent. Det har vært arrangert avslutningsseminarer for alle prosjekt initiert av Nordnorsk Landbruksråd, men disse har vært besøkt i varierende grad, også dette kan skyldes lite annonsering i media som når næringa. For å presentere noen av resultatene som er publisert vil vi derfor legge inn en kort oppsummering av prosjektene i denne årsmeldinga, med linker til nettsider, slik at de som ønsker det kan finner ut mer om de aktuelle prosjektene. Når det gjelder de punktene som det ikke er gjort noen studier på, tas disse med videre til FoU-gruppa som kan jobbe videre med å finne aktuelle samarbeidspartnere for de ulike temaene. Nordnorsk Landbruksråds FoU-gruppe har ikke finansiering ut over 2014, men det søkes om midler til videre arbeid, så får vi håper dette kommer på plass så snart som mulig. Samhandling i Circumpolart område Øystein Ballari, leder av Bioforsk Nord Holt holdt en presentasjon som omhandlet samhandling i Circumpolart område. Nordnorsk Landbruksråd sammen med Bioforsk Nord og Kompetansesenteret for Landbruk har vært involvert i samarbeid på tvers av landegrensene i nord gjennom organisasjonen CAC, der vi deltok på en konferanse lokalisert i Alaska i Disse konferansene arrangeres hvert 3. år, og samarbeidet foregår mellom landenes landbruksorganisasjoner gjennom et styre som består av medlemmer fra de ulike land som er medlemmer. Bioforsk Nord (BN) skal gjennom

6 forskning og innovasjon (FoI) innen arktisk landbruk, utmarks- og kystnæring bidra til økt innovasjon og verdiskapning basert på bærekraftig bruk av nordlige naturressurser Økt produksjon matvaresikkerhet og beredskap. Nord-Norge er en vekstregion olje/gass + mineraler, sjøtrafikk m.v. Den kunnskapen vi utvikler i nord, må videreføres ut over landegrensene til områder som ikke er kommet like langt i kunnskapsutvikling som de norske institusjonene. Men det er fortsatt behov i Nord-Norge, som man trenger midler til å gjennomføre. Behov for forskning og innovasjon: Jordbruk, skogbruk og reindrift opprettholde og videreutvikle basiskunnskap sikre sysselsetning Areal landbrukets behov kontra andre samfunnsinteresser Nye eiendomsstrukturer Mye utmark og vidde med stort næringspotensiale Gode muligheter for utvikling av mangfold, spesialiteter og nisjeprodukter Klima utfordringer og muligheter Lang kystlinje med store omstillingsbehov i bygdene Naturbaserte næringer viktig materielt grunnlag for samisk kultur Nordområdesatsing og internasjonalisering Rådsmøte Tromsø 28. november personer møtte til Rådsmøte 28. november -13. Følgende organisasjoner var representert: Finnmark Bondelag, Troms Bondelag, Troms Bonde- og småbrukarlag, Nordland Bonde- og småbrukarlag, Nordland Bondelag, Tine Nord, Norsk Landbruksrådgivning, Gartnerhallen, Nortura. 9 var stemmeberettiget. Årsmelding Nordnorsk Landbruksråds årsmelding ble gjennomgått av sekretær Ajna Nystad og godkjent med en endring. Arbeidsplan for Vedtak: Innspill jordbruksforhandlinger Tenkeloft februar og november Møte med Stortingspolitikere fra Nord-Norge Møter med fylkespolitikere Strategisk arbeid med Arktisk Landbruk Oppfølging av gruppe for utvikling av distriktspolitiske virkemidler

7 Oppfølging av FoU-programmet Oppfølging av Utviklingsprogrammet for Arktisk Landbruk Oppfølging av Flaskehalsprosjektet Gjennomgang av vedtekter Etablere økonomisk fundament Gjennomføring av strategiarbeidet Valg Forslag: Leder: Grete-Liv Olaussen, Finnmark Bondelag Vara: Bernt Skarstad, Nordland Bondelag Margrethe Wikran, Troms Bonde- og småbrukarlag Vara: Terje Nystabakk, Nordland Bonde- og småbrukarlag Teig Madsen, Nortura Vara: Anders Johansen, Tine Alle forslag vedtatt. Etter at Ola Tangen gikk av på grunn av hensyn til egen helse, fungerte Bernt Skarstad, som hans personlige vara, som leder frem til valget. Grete Liv Olaussen, som overtok ledervervet i Finnmark Bondelag etter Ola Tangen, ble valgt til ny leder. Ellers ble medlemmene i styringsgruppa gjenvalgt. Utvidet styremøte i Nordnorsk Landbruksråd Tradisjonelt har Nordnorsk Landbruksråd arrangert et Tenkeloft også på våren, der vi i tillegg til FoU-arbeid har hatt et fokus på politisk arbeid i form av å enes om et innspill til jordbruksforhandlingene samme år. Dette året var det interesse for heller å arrangere et utvidet styremøte for å enes om videre arbeid vedtakene som ble gjort på Rådsmøtet i november. Derfor ble medlemsorganisasjonene innkalt til et møte på Gardermoen 13. januar 2014.

8 Organisasjonene som var representert var følgende: Nordland Bonde- og småbrukarlag, Nortura, Tine Nord, Nordland Bondelag, Troms Bondelag, Troms Bonde- og småbrukarlag, Finnmark Bonde- og småbrukarlag og Finnmark Bondelag. Dette utgjorde styringsgruppa for Nordnorsk Landbruksråd, tillegg til leder og to styremedlemmer møtte personlige vara for alle tre, pluss leder i Troms Bondelag og Finnmark Bonde- og småbrukarlag. På dette utvidede styremøtet ble retningen til Nordnorsk Landbruksråd drøftet. Formålsparagrafen sier at landbruksrådet skal fremme de næringspolitiske sakene, og løfte landbruksindustrien og produsentene i Nord-Norge Vi må jobbe med konkrete innspill til jordbruksforhandlingene som fremmer hele landbruket i nord, og skape et engasjement for å gi bedre vilkår for bøndene i landsdelen. Landbruket i Nord-Norge skal opprettholde sin andel av den nasjonale jordbruksproduksjonen, og samvirkets betydning for det nordnorske landbruket må synliggjøres. Det er stemning i gruppa for å bruke den visjonen som allerede foreligger; Vi gjør det umulige mulig!, og jobbe for at det nordnorske landbruket skal ha sin plass i landbruket i en nasjonal sammenheng. Visjonen tas opp til vurdering etter hvert, men slik den politiske situasjonen er i dag, må vi prioritere påvirkning av beslutningstakere fremover. Primærlandbruket og foredlingsindustrien i nord må ha rammebetingelser som muliggjør at Nord-Norge kan opprettholde sin andel av den nasjonale jordbruksproduksjonen. Det ble igjen uttykt ønske om å få presentert resultater fra prosjekter som har vært utført gjennom FoU-programmet. Det ble nevnt at det var ønskelig med et eget FoUseminar, men dette var det ikke plass til i de tillitsvalgtes kalendere, så det ble ikke gjennomført. Det er også ønskelig med en oversikt over hvem som stiller med midler til å finansiere prosjektene. Siden det ikke er plass til et slikt arrangement, legges det inn populærvitenskapelige sammendrag av prosjektene i denne årsmeldinga. Styringsgruppa har ønsket at vi inviterer bredere til vårt Tenkeloft, for å få dannet allianser utenfor landbruket og skape større engasjement for matproduksjonen i nord. Til høstens Tenkeloft har vi invitert alle naturbruksskolene, samt arbeidsorganisasjonene, NHO og fiskerisektoren. Dessverre virker vi ikke nok interessante, for vi blir ikke prioritert, og sammensetningen vil bli nokså lik den som har vært tidligere. Når det gjelder sammensetningen i styringsgruppa er den er i dag slik at det er en leder og to styringsgruppemedlemmer. Både leder og medlemmene i styringsgruppa har personlig vara. Det er ønskelig at den personlige vara stiller opp leders eller

9 gruppemedlemmers plass dersom disse ikke kan møte. Styremøtet tok opp saken om det kanskje kunne være aktuelt å velge en nestleder, men det fremkom i forsamlingen at dette ikke var nødvendig, har det vært møtekollisjoner hardet har alltid løst seg gjennom representasjon ved personlig vara. Siden Tenkeloftet i Alta 2012 har det i landsdelen gått en diskusjon angående om vi skal være et konsensusorgan eller ikke, om det skal stemmes over forslag eller ikke. Bakgrunnen for diskusjonen er at det ble fremmet forslag om arealtilskudd på alt areal også til bøndene også i andre soner enn Finnmark. Dette skapte full splid i rådet, og den diskusjonen ruller fortsatt. Det er enighet om at konsensus skal være målet. I saker der det ikke oppnås flertall mener en dela av forsamlingen at vedtak skal kunne gjøres med alminnelig flertall. Like mange representanter mente at det skal kreves ¾ flertall for å gjøre vedtak. Saken vil bli tatt opp igjen i Rådsmøte i november 2014, der vil saken avgjøres ved alminnelig flertall. Jordbruksforhandlinger innspillsmøte Nordnorsk Landbruksråd Nordnorsk Landbruksråd ønsket å komme med tidlige innspill til jordbruksforhandlingene, og hadde derfor invitert alle medlemsorganisasjoner til å presentere sine prioriteringer på dette møtet. Poenget med å komme sammen for å diskutere innspillene, er å komme frem til de viktigste punktene, hva landsdelen anser som viktigst i forhandlingene og som alle derfor fremmer og tar med i sine moderorganisasjoners innspill til sentralt hold. Dette er et ledd i en strategi for å oppnå gjennomslag for Nord-Norge i en sentral forhandling Følgende innspill ble vedtatt: Jordbruksforhandlinger 2014 Nordnorsk Landbruksråd krever at årets jordbruksforhandlinger skaper inntektsvirkning for de grovfôrbaserte næringene, og at det skapes muligheter for levende bygdesamfunn og et aktivt landbruk i landsdelen. Vi må få på plass rammebetingelser som muliggjør landbruk i hele landet, og at Nord-Norge får tilrettelagt virkemidlene slik at vi kan ta vår del av den totale nasjonale matproduksjonen. Vi forventer at det tilføres budsjettmidler, slik at vi får en økt inntekt for landbruket i landsdelen. Det er viktig at årets jordbruksforhandlinger gir signaler om forutsigbare rammebetingelser og at prinsippene i norsk landbrukspolitikk og matforsyning står fast. Landbruksmeldinga har en målsetting om økning av norsk matproduksjon, og dette er et viktig bakteppe foran årets

10 jordbruksforhandlinger. Vi skal produsere mat i hele landet, på lokale ressurser, og det må lønne seg for bonden. Innspillet fra Nordnorsk Landbruksråd er basert på innspillene fra faglag og samvirkeorganisasjoner i de tre nordligste fylkene; Finnmark Bondelag, Troms Bondelag, Finnmark Bonde- og småbrukarlag, Troms Bonde- og småbrukarlag, Nordland Bonde- og småbrukarlag, Allskog BA, Gartnerhallen, Nortura SA, Landkreditt, Felleskjøpet Agri og Tine Nord SA. Nordnorsk Landbruksråd mener at virkemidlene må rettes mot melke- og kjøttproduksjonen, de grovfôrbaserte næringene, som utgjør hoveddelen av produksjonen i nord. Årets jordbruksoppgjør må legge til rette for bedre utnytting av produksjonsressursene i landet, og i Nord-Norge er det de beitebaserte og grovfôrbaserte næringene som dominerer. Disse må løftes betydelig med økonomiske virkemidler, slik at næringa har muligheter til å oppnå målsetninga om at matproduksjonen skal løftes i takt med etterspørselen fra en økende befolkning i hht. Stortingsmelding nr. 9. Beitebasert husdyrdrift er sterkt ønsket av så vel dyreetiske som av kulturlandskapsmessige grunner. Ikke minst turistnæringa gir uttrykk for støtte til denne driftsformen. Beitebruk møter imidlertid en rekke utfordringer som rovdyr, biltrafikk, boligutbygging, manglende gjerding, arbeidskrevende sanking og strukturutvikling. De fleste av disse utfordringene kan ikke løses av den enkelte bonde, men må finne sin løsning basert på politiske vedtak, samvirkebasert organisering og kollektiv finansiering. Distriktsvirkemidlene på rødt kjøtt og melk må gis et skikkelig løft. Melke- og kjøttproduksjonen er fundamentet i distriktslandbruket, og Nord-Norge må løftes i årets oppgjør. Stortingsmelding nr. 9 gir et godt grunnlag for en slik satsing, blant annet utrykkes det at en: gjennom å styrke det grasbaserte husdyrholdet skal distrikstsprofilen i virkemidlene gjøres tydeligere. Landbruksmeldinga åpner for at man kan bruke virkemidler ut over det tradisjonelle for å bidra til en ønsket produksjonsutvikling. Dette er nå nødvendig i landsdelen. Vi vil peke på at distriktstilskudd er et treffsikkert virkemiddel. Dette vil bidra til å skape ny optimisme og tiltakslyst, få ungdom til å satse og gi innhold til stortingsmeldingas arktiske strategi. Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord-Norge må utvides til også å gjelde grønnsaker til godkjente omsetningsledd. Grønnsaker er den eneste av de nordnorske produksjonene som ikke gis kvantumsavhengig distriktstilskudd. Grønnsaker kan være et alternativ til nedlegging på mange bruk, og bidra til å styrke bosetningen i mange grender samt å styrke bosetningen i mange grender, samt å styrke næringsgrunnlaget på enkelte bruk. Distriktsstøtte til grønnsaker vil gi et godt bidrag til produksjon av kortreist mat og vil styrke næringsgrunnlaget på den enkelte gård.

11 Godt utformet fraktordninger bidrar til inntektsutjevning mellom anleggsnære og anleggsfjerne produsenter, og dermed direkte inntektseffekt for bøndene i distriktene. Vi ber derfor om at det i årets oppgjør blir økt inndekning på fraktkostnader. Nordnorsk Landbruksråd mener at frakttilskuddet til inntransport av slaktedyr er et helt avgjørende grunnlag for aktiv husdyrproduksjon i hele landet. Innfrakttilskuddet må økes tilsvarende den årlige kostnadsutviklingen. Nordnorsk Landbruksråd mener også at det viktig å øke stedsfrakttilskuddet på kraftfôr. Husdyrproduksjonene danner en hovedbasis for norsk matproduksjon og gir grunnlag for arealutnytting i distriktene. Best mulig utnyttelse av produksjonsressursene i alle deler av landet forutsetter lønnsom husdyrproduksjon og mest mulig lik kraftfôrkostnad er svært avgjørende i denne sammenhengen. For å øke rekrutteringa til næringa, må landbruket bli et attraktivt yrke å gå inn i for de som har ønsker om dette. Det er ønskelig å få på plass et oppstartstilskudd på x 5 år som tildeles nyetablerte som produserer et årsverk. Dette er ikke gjennomførbart i løpet av et år, regjeringen må derfor legge opp til en forpliktende 5 årsplan der det skapes rom i budsjettene i denne tidsperioden. SLFs husdyr- og grovfôrseminar 23. januar 2014 på Ås Seminaret ble arrangert på NMBU og var en arena for innspill til utlysninger til forskningsmidler gjennom FFL (Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter) og JA (Forskningsmidler over jordbruksavtalen). Leder Grete Liv Olaussen og sekretær Ajna Nystad deltok på seminaret, og det ble gitt et skriftlig innspill til SLF i etterkant: Innspill fra FoU-gruppa for Arktisk landbruk Våre innspill er sett i lys av det nasjonale målet om å øke matproduksjonen, og at Nord-Norge skal ta sin relative andel av den nasjonale økningen. Ifølge Landbruksmeldingen skal man også ta hele landet i bruk når det gjelder FoU. Nord-Norge ligger innenfor den arktiske sone og jordbruk/matproduksjon drives her under helt spesielle forhold. Her er lysforhold, temperatur, klima og vekstsesong som man ikke finner andre steder. Produksjonen er basert på grovfôr. Økt matproduksjon forutsetter økte grovfôravlinger. Klimaendringer og overvintring gir spesielle utfordringer, men er også spesielle nordnorske fortrinn som gir produkter med spesielle kvaliteter. Eksempler på dette er Lofotlam og geitmelkprodukter, Kvaliteten på produkter dyrket under arktiske forhold er ikke godt nok dokumentert.

12 Prioriterte satsingsområder må være: - Plantemateriale som er tilpasset arktiske forhold og kommende klimaendringer. De regionale forskningsmiljøene besitter en del spisskompetanse. Forskningsresultater i nord vil ha relevans for andre deler av landet, og er også av internasjonal interesse. - Bedre utnyttelse av grovfôrressursene, både på innmark og i utmark, både som beite og til høsting. Leiejordsproblematikken må være en del av utredningen. - Kvalitet er ei forutsetning for å utnytte markedsfordelene som et arktisk landbruk med sitt særpreg har. For å lykkes med produkter i markedet "kreves god kommunikasjon mellom alle ledd i verdikjeden og god samhandling mellom næringen og forskningsmiljøene" (St.mld. nr 9). Forskning for å dokumentere og utvikle kvaliteter som markedet ønsker bør også være et satsingsområde. I tillegg ønsker vi å melde følgende innspill; - Vil varig eng være veien å gå for å optimalisere grasproduksjonen? Nordnorsk Landbruksråd ønsker et prosjekt hvor man undersøker om man kan fornye eng uten pløying og opprettholde produksjonen, kartlegge ugrasfrøbank og finne effektive/integrerte metoder å bekjempe flerårig ugras både i langvarig og kortvarig eng. Da vil man øke kunnskapen om endringer i jordegenskaper, jordbiologi og karbonlagring over tid ved ensidig eng-drift, samt øke utnyttelsesgraden av husdyrgjødsla, og ved å se å klimadata vil man kunne identifisere klimafaktorer som er viktig for å sikre stabile avlinger. Grete-Liv Olaussen (S) Leder Nordnorsk Landbruksråd Landbruksråd Ajna Nystad Førstekonsulent Nordnorsk Foto: Jon Schärer, Bioforsk

13 Regnskap 2013 Utskrift av regnskapet for Av et totalbudsjett på ,- ble det brukt ,19.

14 Møte med stortingsrepresentanter fra Nord-Norge Representanter fra Nord-Norge reiste 4. mars til Oslo for å presentere sine ønsker og prioriteringer foran årets jordbruksoppjør. De møtte 9 stortingspolitikere fra landsdelen til et frokostmøte på Grand Hotel. Høyre stilte med 2 representanter, Arbeiderpartiet med 4, Senterpartiet med 1 og SV med 2 representanter. Det ble diskutert både utfordringer rundt rekrutteringssituasjonen til næringa- spesielt i forhold til lærlingmuligheter og det alternative opplegget som nå skal prøves ut i 5 fylker der man kan være lærling på gårdsbruk etter 2 års skolegang. Dette kan være en ny mulighet, ettersom man ser at flere og flere skolegårder begrenser tilbudene på praktisk opplæring på de ulike dyreslag. I tillegg hadde møtet fokus på det felles innspillet som Nordnorsk Landbruksråd hadde samlet etter innspill fra alle medlemsorganisasjoner. Dette innspillet hadde prioritert tiltak som skaper inntektsvirkning for de grovfôrbaserte næringene. Blant annet var det nevnt distriktstilskudd for å styrke det grasbaserte husdyrholdet og i tillegg distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge. Godt utformede fraktordninger bidrar til inntektsutjevning mellom anleggsnære og anleggsfjerne produsenter, og gir inntektseffekt for bøndene. Nordnorsk Landbruksråd formidlet derfor til politikerne at frakttilskuddet til innfrakt av slaktedyr er helt avgjørende for aktiv husdyrproduksjon i hele landet, og dette budskapet ble mottatt og lovt videreformidlet. Ellers mente politikerne at landbruket i nord må være mer synlig og klarere i sine budskap inn mot storsamfunnet, der landbruket viser til verdiene som blir skapt innen matproduksjonen, samt ringvirkningene i distriktene. De kom med tilbakemeldinger på at det var vanskelig og omfattende å sette seg inn i alle utfordringer som distriktsnorge og landbruket trues av, og ønsket derfor klare meldinger om hvilke tiltak som fungerer, og hvilke som ikke fungerer. Rovdyrforliket ble også tatt opp, og det er et krav fra næringa i nord at politikerne starter oppfølging av denne, det fungerer ikke per i dag.

15 Frokostmøte med nordnorske stortingspolitikere mars 14 Flaskehalsprosjektet Nordnorsk Landbruksråd har sendt innspill til regional transportplan i Troms, og i tillegg sendt en henvendelse til alle fylkesrådene for samferdsel i nord. I brevet pekte vi på at Norge, og Nord-Norge spesielt, er et land med store geografiske og topografiske utfordringer, med et spredt bosetningsmønster. Nord-Norge en landsdel med en betydelig verdiskaping både på innlandet, langs kysten og til havs. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse. Landbruket er den største landbaserte næringa i nord, og verdien av transporten er betydelig. Nordnorsk Landbruksråd ønsker derfor at fylkespolitikere skal jobbe hardt for bedre samferdselsstandard, og gi næringsutøvere i landbruks- og transportsektoren bedre arbeidsforhold ved å bidra til et veiløft i nord. Angående nedlegglse av veterinærinstituttet Nordnorsk Landbruksråd sendte en henvendelse til LMD ved landbruks- og matminister Sylvi Listhaug angående nedleggelse av veterinærinstituttet i Tromsø. Nordnorsk Landbruksråd mener det er helt uforståelig med nedleggelse av veterinærinstituttet i Tromsø, som har ansvar for grønn sektor (landdyr). Vi stiller oss spørsmålet om hvor reell regjeringens nordområdesatsning er, når veterinærinstituttets laboratorium i Tromsø er vedtatt nedlagt, grunnet mangel på tilstrekkelige ressurser til å drifte videre. Fokuset på forbrukernes krav til matvaretrygghet i en tid hvor globalisering og klima har ført til en økning i smittepress, gjør at det skal være behov for en økning av beredskap, og ikke en reduksjon, og Nordnorsk Landbruksråd håper derfor at konsekvensene av dette er tilstrekkelig vurdert. Dette oppropet ble ikke besvart, og det ble ingen reversering av dette vedtaket, som signalisert.

16 Oppfølging av naturbruksskolene Nordnorsk Landbruksråd har prøvd å følge opp naturbruksskolene gjennom forslag om felles profilering, jobbing mot fylkespolitikere for å hindre nedlegging, skriftlige innspill med støtte til nye kompetansetiltak: Vi bekrefter med dette at et fagskoletilbud i Arktisk planteproduksjon og driftsledelse støttes av Nordnorsk Landbruksråd. Det er avgjørende for selvforsyningen i landet at vi kan rekruttere, utdanne og beholde dyktige fagfolk i egen region. Det trengs kompetanse for sikre og øke produksjonen av trygg mat og et aktivt landbruk over hele landet. Endret klima og nye vekstvilkår gjør at kravene til kunnskap øker hos de som skal drive landbruk i Nord-Norge. For å lykkes med målene om økt matproduksjon med høy kvalitet, er det viktig at kunnskapsproduksjonen styrkes og skjer i landsdelen, og da vil en fagskoleutdanning i Arktisk planteproduksjon og driftsledelse, være et godt tiltak for å utvikle næringa i landsdelen. Avslutningsseminar på Tjøtta Seminaret ble arrangert i Bioforsk sine lokaler på Tjøtta, i juni. Oppsummering av prosjektet High-protein legumes under contrasting management and climate conditions ligger lengre bak i dokumentet. Møte med Norsk Landbrukssamvirke Årlig treffpunkt for sekretærer og ledere i samarbeidsrådene, med gjennomgang av arbeidsoppgaver og fremtidsplaner. De forskjellige samarbeidsrådene har ulik organisering og finansiering, og dette er et fora for utveksling av erfaringer. Arktisk Landbrukskonferanse Leder og sekretær deltok på denne konferansen i Tromsø 23. september Her var det et allsidig program bestående av både politikere, tillitsvalgte fra landbruksnæringa, forvaltning, forskningsmiljø, utdanningsinstitusjoner m.m. Leder i Nordnorsk Landbruksråd, Grete Liv Olaussen holdt en presentasjon som hadde tittelen Fra næringas ståsted. Dette var et innlegg som ble satt stor pris på, blant annet av politikere som ønsket en innsikt i hvilke utfordringer landbruket i nord står overfor, men også hva som er unikt med matproduksjonen i vår landsdel. Hålogalandssamlinga Det har vært et ønske om å ha et større fokus på Samvirke gjennom arbeidet i Nordnorsk Landbruksråd. I denne forbindelse ønsket vi derfor å arrangere en kortversjon av et veletablert kurs fra Norsk Landbrukssamvirke på Hålogalandssamlinga. Vi kalte dette Ta sjansen, og skulle inneholde opplæring i organisasjonsarbeid og Samvirkemodellens betydning for det nordnorske landbruket. Vi hadde dessverre litt dårlig oppslutning om vårt kurs, på en ellers godt besøkt samling.

17 Ivar Gaasland fra Universitetet i Bergen la frem sine samfunnsøkonomiske synspunkter på landbruket under en fellessesjon på Hålogalandssamlinga. Møte vedrørende 2+2 ordningen for agronomer og gartnere Høsten 2015 starter de første agronom- og gartnerlærlingen opp sin læretid. For at lærlingene skal få den lærlingetiden de har krav på, og prosjektet skal lykkes, er det viktig at ordningen samordnes og gjøres mest mulig lik i alle fylkene. Det krever en grundig jobb i forkant av oppstarten. Med bakgrunn i dette møttes alle involverte parter i prøveordningen av 2+2 ordningen for agronomer og gartnere til møte 19. og 20. november i Bodø Tema på møtet var læreplaner og opplæringssenter, hvordan opplæringskontoret kan hjelpe lærlingene og lærebedriftene. Og hvilke roller, oppgaver og økonomi det ligger i dette opplegget, for alle parter. Både eleven, bedriften og opplæringskontor. FoU-programmet Styringsgruppa i FoU-programmet har bestått av følgende medlemmer: Grete Liv Olaussen(Finnmark Bondelag), leder Bernt Skarstad (Nordland Bondelag) Olaug Bergset (Troms bonde- og småbrukarlag) Turid Næss (Tine Nord) Gustav Karlsen (Norsk Landbruksrådgivning, Lofoten) (Nordlandsforskning) Torhild Gjølme (Fylkesmannen i Finnmark) Ressurspersoner: Rolf Rødven (Bioforsk Nord, Holt) Øystein Ballari (Bioforsk Nord, Holt) Bioforsk Nord Holt (Kompetansesenter for Nordnorsk landbruk) ved Odd Arild Finnes er sekretariat sammen med Nordnorsk Landbruksråd.

18 2014 har vært et spennende år i forhold til egne prosjekter. Etter en omstendelig start skal vi nå starte prosjektet Økt verdiskaping på mat fra Arktisk Landbruk. Dette prosjektet skal bygge videre på tidligere forskningsresultater angående kvalitet på nordnorske landbruksprodukter, og få på plass er merkeordning som gjør at man kan ta en merpris på slike varer. Det vært en del møtevirksomhet både på telefonen og fysiske møter i tilknytning til dette. Anne Karine Statle, tilknyttet Landbruksrådgivninga Lofoten, er ansatt som prosjektleder, og har fått på plass rammene slik at det nå er klart for videre arbeid. Vi har også fått innvilget midler til et annet prosjekt Et felles løft for Arktisk landbruk Dette er et oppfølgingsprosjekt som skal følge i kjølvannet av verdiskapingsprosjektet, med en nettportal som også skal formidle resultater fra våre tidligere prosjekter. Dette var tenkt som en felles portal med brukermuligheter for alle organisasjoner i landsdelen. Nettstedet skal fungere som en bred informasjonskanal knyttet til satsingen på og arbeidet med Arktisk landbruk. Dette prosjektet er ikke igangsatt, i påvente av oppstarten av Økt verdiskaping på mat fra Arktisk landbruk. Nordnorsk Landbruksråd håper å komme i gang med dette tidlig i Vi vurderer det slik at etablering av en nettside vil være et riktig og viktig tiltak i forbindelse med utviklingen av Arktisk landbruk. Prosjektet Et helhetlig kompetanselandbruk helhetlige grep for å møte kompetanseutfordringene fikk et tilsagn på fra midlene til utvikling av Arktisk landbruk. Midlene tenkes bruk til å gjennomføre et utviklingsverksted som danner grunnlaget for en analyse av hvilke prosjekter det er som går gjennom dagens finansieringssystem. Hovedmålet for prosjektet er helhetlig og koordinert innsats på FoU og kompetanse for å øke inntekter og verdiskaping i det Arktiske landbruket. Næringa skal fremstå med høg kompetanse og dermed også styrke egen anseelse og omdømme i markedet. Gjennom Nordnorsk Landbruksråd har det tidligere vært en suksess med å få frem forskningsprosjekter med nordnorske problemstillinger. Denne suksessen har fortapt seg de siste åra, og det er behov for å revitalisere og fornye prosessene. Tilskuddet skal derfor benyttes til arbeid med å informere beslutningstakere og fornye prosessene som kan bidra til å øke forsknings- og uviklingsmidler til det Arktiske landbruket.

19 Oppsummeringer fra avslutta prosjekter: Optimalisering av grønnsaker som kan stimulere til økt forbruk av økologiske grønnsaker Bioforsk og Matforsk Ingunn Øvsthus Friskhet, utseende og helseeffekter viktigst Resultatet viser at tradisjonelle norske grønnsaker har høy troverdighet blant forbrukerne, spesielt med tanke på sunnhet og miljø. Dette kan styrkes ytterlige for å øke markedsverdien av norskproduserte grønnsaker, men da må kvaliteten stemme: Friskhet, utseende og innhold av helsegunstige stoffer de viktigste parametrene forbrukerne gå etter. Friskhet, utseende og innhold av helsegunstige stoffer er viktigst for forbrukerne. Lokal opprinnelse er et pluss dersom grønnsakene er gode! Foto: Bioforsk Forbrukere uttrykker vanligvis skepsis mot emballering, og det ser vi også i denne undersøkelsen. Emballeringens betydning for produktenes kvalitet og for å redusere svinn er imidlertid lite kommunisert, også dette er en utfordring som bør gripes fatt i. Informasjon er altså etterspurt, og det gjelder også tips for bruk av grønnsaker og effekter av økologisk produksjon på norsk natur. Litt overraskende mente ikke deltagerne i fokusgruppene at merkelappen arktisk hørte hjemme når det gjelder grønnsaker, selv om disse er produsert i nord. Derimot er begrepet naturlig å bruke på andre produkter, spesielt kjøtt- og fiskeprodukter fra nord. Bakgrunn for prosjektet Økt forbruk av økologiske grønnsaker gjennom optimalisering av kvaliteten er blant annet regjeringens mål om 15 prosent produksjon og forbruk av økologiske varer innen Det er gjennomført et treårig vekstskifteforsøk med grønnsaker, hvor ulike typer alternative gjødselsmaterialer, basert på avfall, testes. Målet er å undersøke nitrogen, gjødseleffekten, kvalitet og sensoriske egenskaper på grønnsaker knyttet til bruken av disse alternative gjødselmaterialene. Resultatene i prosjektet skal brukes til å videreutvikle en

20 nitrogenmodell for landbruket, som er et verktøy som kan benyttes i forbindelse med gjødslingsplanlegging for å ivareta hensyn til miljø, økonomi og kvalitet. Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Bioforsk Nord og Jord og Miljø Christian Uhlig Dyrevelferd, energiutnyttelse og økonomi ved bruk av lokalprodusert grov flis og torv i et kretsløpsbasert husdyrhold - dette er innholdet i prosjektet "Prolocal" som er initiert av Nordnorsk landbruksråd, med bedriftene Nortura, Felleskjøpet, Andøytorv og Allskog i spissen for satsinga. Navnet ProLocal er sammensatt av produksjon og locally (lokal) produsert flis. Bruk av talle vil på mange gårdsbruk gjøre det mulig å bygge billigere driftsbygninger. Med talle kan det drives etter moderne prinsipper med blant annet høge krav til dyrevelferd. Halm er det dominerende tallemateriale i dag, men dette er vanskelig å skaffe til en akseptabel pris i områder hvor det ikke dyrkes korn. Innkjøpt flis er regnet som et mindre egnet materiale til talle. Nye praktiske erfaringer viser likevel at det er mulig å få god talle basert på lokalprodusert grov flis av bjørk. Dette åpner mulighet for talledrift baser på lokale skogressurser, særlig lauvtre. Dette åpner i tillegg et økonomisk bruksområde for lauvtrekratt som igjen kan redusere tilgroingsproblemer og landskapsendring. Torv har mange positive egenskaper og vil kunne komplettere flisa som tallemateriale. Et av siktemålene med prosjektet er å kunne gi mange interesserte gårdbrukere en god oppskrift på hvordan man bygger og vedlikeholder ei talle basert på lokalprodusert flis og torv. Talle må normalt komposteres før den blir brukt som plantenæring. Grov flis vil sannsynligvis øke behovet for kompostering og etterbehandling. Økende fokus på fornybar energi aktualiserer spørsmålet om ikke energien som frigjøres som varme i komposteringsprosessen kan utnyttes bedre. Ved vanlig rankekompostering vil all energi og noe plantenæring (nitrogen) dampe bort. Prosjektets ide er å sette talla inn i et kretsløpssystem hvor man ved reaktorkompostering kan ta ut energi og plantenæring med minimal avdamping til atmosfæren. Bruk av treflis fungerte generelt dårlig for storfe. Det kunne være flere mulige årsaker til dette, bl.a. ble dyrene hovedsakelig fôret med silo (lavt ts-innhold). Det ble heller ikke oppnådd varmgang i tallen og dermed ingen fordamping. Det var en utfordring å få til en velfungerende flistalle med varmgang på de mest belastede arealene, eks mot fôrgangene. Særlig gjaldt dette for storfe pga større vekt/trykkbelastning og dermed mindre oksygen-tilgang i tallen. På bakgrunn av erfaringene fra denne undersøkelsen anbefales det derfor at treflisbasert talle til storfe kun benyttes på hvilearealer, mens etearealet må ha betongdekke eller spalteplank, slik at gjødsla kan skrapes bort eller samles opp. Alternativt kan det fôres utendørs. Den treflisbaserte tallen fungerte tilfredsstillende for sau, men heller ikke her ble det varmgang i tallen. For sau er ikke liggeunderlagets overflatetemperatur eller materialets varmeledningsevne viktig for liggeatferden, bortsett fra når sauene er nyklipte (Færevik et al. 2003). Tallens reinhet/konsistens kan ha større betydning for liggeatferden. Halm hadde bedre oppsugingsevne enn flis og fungerte dermed som en svamp, mens gjødsel og urin i større grad ble liggende som en klissete

21 masse mellom flisbitene. Konklusjon Bruk av treflisbasert talle til sau resulterte i mindre synkronisert liggeatferd og mer møkkete dyr sammenliknet med halmtalle. Disse velferdsindikatorene indikerer at halmtalle var et bedre underlag enn grov flistalle for dyrene. Flisstørrelse og innblanding av torv hadde liten betydning for reinhetsgrad og liggeatferd. Det er en utfordring å få til en velfungerende talle med varmgang basert på grov flis. Uten varmgang, ingen fordampning av væske fra tallen. Dermed får tallen høy fuktighetsgrad, noe som kan virke negativt på dyrevelferden. Siden storfe har betydelig mer og våtere gjødsel enn sau, er det en langt større utfordring å bruke treflis til storfe. For storfe anbefales det derfor at flisarealet kun benyttes som hvileareal. Det er fortsatt et stort kunnskapsbehov når det gjelder riktig drifting av flistalle for både storfe og sau. Kvalitetsmelk for kvit geitost UMB, Bioforsk og Nofima mat Tormod Ådnøy, UMB Tidligere var det et problem at osteutbyttet av geitemelka var for dårlig og at det ofte var smaksfeil. Dette har prosjektet Kvalitetsmjølk for kvit geitost bidratt til å endre betraktelig. Forskningsprosjektet var et samarbeid mellom Bioforsk og Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Institutt for kjemi-, bioteknologi og matvitenskap ved Universitet for miljø- og biovitenskap. Nordnorsk landbruksråd var òg med på å ta initiativ til forskningsprosjektet. Industrisamarbeidspartnere har vært Tine og Norsk Sau og Geit. Målet med prosjektet var å bedre kvaliteten på geitemelka, som leveres til meieri. Det dominerende produktet fra geitemelk er den norske brunosten. I løpet av de siste årene har det vært en økende interesse også for hvite osteprodukter, og et sterkere fokus på god melkekvalitet. Produksjon av hvit geitost setter strengere krav til kvaliteten av geitemjølka, spesielt koaguleringsevnen til osteproteinet - og å få en mildere smak og lukt.

22 I juni 2013 var det arrangert en internasjonal geitekonferanse i Tromsø. Denne markerte avslutningen av forskningsprosjektet "Kvalitetsmjølk for kvit geitost". Foto: Ragnar Våga Pedersen Geit som husdyr Geitehold er en relativt liten husdyrproduksjon i Norge, men har stor betydning i enkelte bygder. Til sammen er det cirka melkegeiter her til lands, fordelt på knapt 400 buskap. En gjennomsnittlig melkegeit veier rundt 50 kg og produserer 690 liter melk årlig. En av fordelene med geitemelk er at den er lett fordøyelig og tåles ofte av allergikere som ikke kan drikke kumelk. Internasjonalt holdes geiter mest for kjøttproduksjon, hvilket kanskje gjør den til verdens mest vanlige husdyr, særlig i utviklingsland. Her gir geitehold livberging for mange familier, og geitekjøtt er et viktig tillegg til en øvrig plantekost-diett. I Norge har vi lite tradisjon for geitekjøtt på menyen, og kjøttet kan derfor utnyttes bedre. Særlig kjekjøtt er en kvalitetsvare. Geita trives i utmarka. Den beiter mer på lauv enn andre husdyr og gjør en god jobb for å holde landskapet åpent. Dyra brukes derfor aktivt noen steder for å ha kontroll med en økende tilgroing av trær og kratt. Utfordringer i næringa Næringa har mange utfordringer. Den største er nedgangen i antall bruk. Samtidig har næringa stort utviklingspotensial, og det arbeides aktivt med forbedring av melkekvalitet, avl, reduksjon av smittsomme sjukdommer og med kompetanseheving generelt. Tilpasning og forbedring av melkekvaliteten er nødvendig fordi konsumet av brunost er noe redusert, mens interessen for hvite osteprodukter er økende. Hvitostproduksjon stiller flere kvalitetskrav enn brunostproduksjon. Derfor er en tilpasning av kvaliteten nødvendig for å lykkes med denne produksjonen. Mjølkekvalitet Ysteegenskapene påvirkes av mjølkas innhold og kvalitet av kasein og myseproteiner, fett og mineraler. En sentral del av prosjektet blir derfor å identifisere parametere som kan beskrive ysteegenskapene til norsk geitmjølk. Dette arbeidet vil kreve at man kommer frem til en felles forståelse for hva god geitemjølk skal være.

23 Fôring Forsøkene knyttet til fôring tar sikte på å gi grunnleggende kunnskap om ulike fôringsregimers virkning på kvaliteten av geitemjølk gjennom hele laktasjonen. Spesielt vil en studere de fysiologiske årsakene til sammenhengen mellom ernæring og mjølkekvalitet hos geit. Deltakende institusjoner I dette prosjektet deltar UMB med to institutt. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM). Dette instituttet er ansvarlig for forskningen knyttet til beskrivelsen og definisjonen av optimal mjølkekvalitet for kvit geitost. Det er knyttet en stipendiat til denne delen av prosjektet. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) har ansvar for en stipendiat som skal arbeide med genetiske varianter av kaseingen, og bruken av multivariante analyser i avlsarbeidet. Forskere tilknyttet Nofima mat er veiledere for denne stipendiaten sammen med prosjektleder Tormod Ådnøy fra IHA. Det er også finansiert en post doktor stilling ved IHA som skal arbeide med ernæringsfysiologiske problemstillinger knyttet til fôring i tørrperioden og tidlig laktasjon. Bioforsk Nord skal gjennomføre et omfattende forsøk knyttet opp til bruken av utmarksbeite for mellom annet å skille mellom effekt av beitekvalitet og laktasjonsstadium. Dette forsøket skal gjennomføres på Gibostad i Troms. TINE og Norsk Sau og Geit er næringslivets representanter i prosjektet. I tillegg har prosjektet knyttet til seg samarbeidspartnere fra både Frankrike og Italia. Finansiering Prosjektet finansieres ved midler fra Norges forskningsråd ( NOK),TINE ( NOK) og egeninnsats fra UMB ( NOK) og Nofima mat ( NOK): Forskningsprosjektet har en total ramme på NOK. Norsk Miljøvernbyråkrati, implementering og etterlevelse på regionalt og nasjonalt nivå Jostein Vik Norsk Senter for Bygdeforskning Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen om ulike faktorer som former miljøpolitikken på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Prosjektets målsetning har vært å bidra med kunnskap om dagens forvaltningspraksis knytta til bruk og vern, med særlig fokus på forvaltningens holdninger til lokal medvirkning og vitenskapelig kunnskap. Bakgrunnen for dette er det som kunne synes som et skift i retning av mer fokus på medvirkning i forvaltningspraksiser både på land og i kystområder og den samtidige utviklingen av politikkutforming og politikkutøvelse gjennom ulike former for politisk samhandling (governance). Prosjektets resultater peker mot noen sentrale utfordringer for miljøforvaltningen og for miljøforvaltningens legitimitet. Prosjektet peker også på hva disse utfordringene kan se ut til å bunne i. I hvilken grad miljøforvaltningen er interessert, og ser nytten i resultatene, er viktig for prosjektets endelige nytteverdi. Slik vi ser det har miljøforvaltningen et utviklingspotensial i å åpne opp prosessen ved å vise den eksisterende usikkerheten i kunnskapsgrunnlag så vel som åpne opp de verdimessige vurderingene mellom ulike interesser. For mer informasjon - kontakt prosjektleder og Norsk Senter for Bygdeforskning.

24 Vitaminer/antioksydanter i økologisk husdyrproduksjon Håvard Steinshamn Bioforsk, Norges Veterinærhøgskole, UMB og Aarhus Unversitet Totalbudsjett NOK. Fettløselige vitaminer, som vitamin E, er viktige for opprettholdelse av optimal immunfunksjon, fertilitet og for å sikre høy kvalitet på melk- og kjøttprodukter hos drøvtyggere. I økologisk produksjon er det viktig å finne alternativer til syntetiske vitaminer, som E vitamin (tokoferol). I syntestisk vitamin E har 87,5 % av molekylene en ikke-naturlig konfigurasjon og er lite effektive biologisk. Det er derfor viktig for den økologiske gårdbrukeren å finne naturlige vitamin- og antoksidantkilder som er enkle å håndtere. I det omsøkte prosjektet skal ulike tang- og tarearter undersøkes for innhold av alfa-tokoferol og deres antioksidative aktivitet for å finne mulige nye fôrtilskudd. I et forsøk med melkeku, skal effekten av tilskudd av tangmjøl og naturlig vitamin E på innhold av alfa-tokoferol i melka og den oksidative stabiliteten hos fersk melk og rømme undersøkes. I et annet forsøk skal effekten av de samme forsøksfaktorene, tilskudd av tangmjøl og naturlig vitamin E, på immunologi og bakteriefloraen i mage og tarm hos sau og deres lam undersøkes. Surfôr er pakka sammen og lufta er pressa ut, enten i rundballer eller silo. Det kan og være tilsatt et middel som gjør fôret surere og mindre utsatt for sopp. Om dyra treng tilskudd av E-vitamin, er den naturlige formen best tilgjengelig for dyra, viser prosjektet. Det meste av det syntetiske vitaminet går rett gjennom, og blir ikke tatt opp i kroppen til dyra. Forskerne har gitt både kyr og sau forskjellige tilskudd og menyer, og deretter målt innhold av E-vitamin i blodet og i mjølka til dyra, samt på immunstatusen hos dyra. Bakgrunnen for at man satte i gang prosjektet, er tidligere funn som viste lagt nivå av E-vitamin i grovfôr, særlig rundballer og høy. Dessuten at det var relativt lågt nivå av E-vitamin i blodet hos melkeku og sau i økologisk produksjon når de ble fôra inne. Derfor har man anbefalt tilskudd av E-vitamin i innefôringstida. Når det er økologisk må man forholde seg til det naturlige og derfor har man testa forskjellen mellom naturlige og syntetiske vitaminer. E-vitamin er viktig for helsa til dyra, immunforsvaret og reproduksjonsevnen. E-vitamin motvirker også oksidering av melkefett. Oksiderer melkefettet, blir melka harsk. Syntetiske vitamintilskudd går stort sett rett igjennom kroppen til dyra, og blir ikke tatt opp i blodet. Med vitamin fra naturlige kilder, er tallene annerledes; de tas godt opp i kroppen. Forskerne har sett på hvordan de ulike vitamintilskuddene virker på immunstatusen til dyrene. Da så de at de voksne dyrene, uavhengig av diett var friske og sunne og danna antistoff, men det finnes interessante variasjoner hos de nyfødte. Lamma født av søyer som hadde fått tangmelet i dietten, hadde en dårlig immunstatus like etter fødselen. Grunnen er nedsatt opptak av antistoff fra råmelka hos lammene. Så forskerne fikk stadfestet hvor viktig den første råmelka er for lam, avhengig av hvilket tilskudd i fôret mora har fått.

25 Vår konklusjon er at selv om innholdet av E-vitamin i surfôr ikke var spesielt høyt, var det tydeligvis nok når surfôropptaket er høyt. Kyr og søyer med godt opptak av surfôr trenger ikke ekstra tilskudd av vitaminer bortsett fra tida før og etter kalving eller lamming. Rett før og rett etter, altså omtrent 4 uker før og etter kalving og lamming trenger dyrene tilskudd av E-vitamin når de går på innefôring. Vitaminer bør komme fra en naturlig kilde fordi det er mye mer tilgjengelig for kroppen. Scenarier for klimaendringer i nordnorsk landbruk Cicero, Nordlandsforskning, Bioforsk Ingrid Kvalvik Nord-norske bønder ser flere muligheter enn problemer som følge av klimaendringene. De er mer bekymret for endringer i regelverk og økonomi. Det viser et tverrfaglig forskningsprosjekt om landbrukets sårbarhet og tilpasningsevne til klimaendringer i nord. Nordlandsforskning, Bioforsk, Cicero og Meteorologisk Institutt står bak prosjektet Klimaendring, sårbarhet og tilpasningskapasitet i Nord Norsk landbruk». Deres konklusjon er at bønder i Nord-Norge til en viss grad er sårbar for et endret klima. Ikke direkte på grunn av endringer i vekstforholdene, men fordi disse endringene er en ekstra faktor til det som mange bønder opplever som en allerede krevende situasjon, skapt av politiske rammevilkår og generell sosioøkonomisk utvikling. Derfor ser bøndene ut til å være mer bekymret for endringer i regelverk og økonomi enn endret klima. Prosjektet har hatt en bred innfallsvinkel og studert både naturgitte, teknologiske, økonomiske, politiske og sosiale faktorer som påvirker jordbrukets sårbarhet og tilpasningsevne. I tillegg har prosjektet satt fokus på lokale erfaringer. Initiativet til prosjektet kom fra landbruket sjøl gjennom Nordnorsk Landbruksråd, som består av ulike organisasjoner innen næringen. Det er finansiert av Norges forskningsråd, startet i 2009 og ble avsluttet i Nedskalerte klimascenarier fra Meteorologisk Institutt tilsier at temperaturen kan øke med 2,5 til 3,5 grader C i årsmiddel i vårt århundre. Dermed kan vekstsesongen øke mellom en og fire uker i de ulike kommunene. For eksempel er anslagene for Hattfjelldal en økning på mellom 10 og 20 dager i Nedbøren er ventet å øke med 10 til 30 % men med store geografiske og sesongmessige variasjoner. Generelt viser scenariene en større økning høst og vinter enn vår og sommer. Den største utfordringen blir trolig varmere og mer ustabile vintre med større fare for overvintringsskader. Det stiller større krav til både planter og jordkultur, samtidig som det vil være stor forskjell på jordtyper. For eksempel vil plantedekke på leirjord være mer utsatt for skade enn planter dyrket på sandholdig jord hvor vann lettere kan filtreres. Høyere andel av sandholdig jord og mer stabilt vinterklima synes å være to av årsakene til at Finnmark har mindre overvintringskader enn Troms. Det forventes også mer nedbør på høsten, noe som kan gi større problemer med høsting,