Referatsaker. Kommunestyret

Transkript

1 Referatsaker Kommunestyret

2 Kontrollutvalgan IS Vår dato: Vår saksbehandler: Sissel Mietinen tlf Tana kommune Kommunestyre Postboks TANA MELDING OM VEDTAK KONTROLLUTVALGETS SAK 06/11 Kontrollutvalget har i møte 21. mars 2011 sak nr. 06/11 behandlet en skriftlig redegjøring fra økonomisjefen vedrørende regnskap for Kunnskapens hus. Redegjørelsen viser at investeringen på totalt kr , hadde et merforbruk i forhold til budsjett på kr , som er dekket inn ved bruk av lån. Kontrollutvalget anser seg nå ferdig med saken. Med hilsen Sissel Mietinen sekretariatsleder Adresse Kontrollutvalgan IS Henry Karlsensplass Vadse E-postadresse kontrollutvalgan@ffk.no Telefon Organisasjonsnummer Telefa ks Bankkonto

3 Kontrollutvalget Deanu gieldatrana kommune. MØTEPROTOKOLL Dato: 21. mars 2011 Tid: Klokken Sted: Tana rådhus, Møterom 1 Møte: Lukket møte Disse møtte Leder Alf Steinar Børresen, Kirsti Suongir. Nils Oscar Anthi hadde meldt forfall. Gerd Åse Dervo var innkalt men hadde meldt forfall. Anja Susanne Aslaksen møtte. Ellers møtte Sissel Mietinen fra Kontrollutvalgan IS. Mikal Lanes under sak 05/1log Geir Amundsen fra Finnmark kommunerevisjon IKS under sak 04/11. Ass. Rådmann Kjell Nilsen under sak 07/11 og 08/11. Føl ende saker var til behandlin 01/11 Godkjenning av innkalling og saksliste 02/11 Godkjenning av protokoller 03/11 Referater og orienteringer 04/11 Revisor orienterer om intern kontroll - Utsatt sak fra 05/11 Forvaltningsrevisjonsrapport "Barnevern" 06/11 Regnska for bygging av kunnskapens hus 07/11 Administrasjonens oppfølging av kommunestyresak 26/ Etablering av omsorgsboliger, ny skjermet enhet for demente samt diverse andre pleie og omsorgsfunksjoner ved Tana helsesenter 08/11 Administrasjonens oppfølging av kommunestyresak Budsjettmessig situasjon ved pleie- og omsorgsavdelingene 09/11 Årsrap ort kontrollutvalget 10/11 Kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen 11/11 Rapport eierskapskontroll Nora senteret IKS 12/11 Tana kommunes budsjett for Finnmark kommunerevisjon IKS 13/11 Revidering av reglement for kontrollutvalget i Tana 14/11 Eventuelt Sak 01/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Revisor Geir Amundsen bemerket at revisjonen hadde fått innkallingen og deler av sakspapirene først fredag 18. mars og at dette var altfor sent til at de kunne sette seg inn i sakene. Det ble også uttrykt at revisjonen ville ha tilsendt alle sakene som var på sakslisten, slik at de selv kunne bestemme hvilke saker de ville delta under. Revisor henviste til at både utvalget, sekretariatet og revisjonen er avhengig av "den gode dialogen" for å kunne gjøre en god jobb. Innkallingen ble sendt ut 11. mars 2011 til kontrollutvalgets medlemmer pr. post. I ettertid ble det oppdaget at innkalling til revisor, som skulle vært sendt ut den 11. mars 2011 på e post, var uteglemt. Sekretariatet beklaget dette sterkt og skal innskjerpe rutinene her. Revisor Geir Amundsen ba om at sak 12/11 primært ble utsatt da revisjonssjefen ikke hadde anledning å møte. Kontrollutvalget etterkom ønsket og sak 12/11 ble bestemt utsatt. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent med ovennevnte merknader Side 1 kontrollutvalgan@ffk.no

4 Sak 02/11 Godkjenning av protokoller Sekretariatets forslag til vedtak Protokollene fra kontrollutvalgets møte 2. september, 2. november, 12. november og 1. desember godkj ennes. Merknad: Protokoll av 12. november er ikke mottatt i kommunen. Protokoller skal sendes rådmann, ordfører og revisor på e post. Det bes, i ettertid, om bekreftelse på mottatt e post. At protokollen legges frem for kommunestyret som referatsak anser kontrollutvalget som ordførers ansvar. Som sekretariatets forslag, med den vedtatte merknad. Sak 03/11 Referater og orienteringer Sekretariatets forslag til vedtak Referatene tas til orientering Som sekretariatets forslag Sak 04/11 Revisor orienterer om intern kontroll - Utsatt sak fra Revisor Geir Amundsen orienterte om saken. Rapport om økonomisk internkontroll i Tana kommune ferdigstilles i disse dager Som utgangspunkt for revisjonsplanen er endringer i sentrale regelverk, organisatoriske endringer eller interne endringer, som for eksempel innføring av nye systemer. Sekretariatets forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. På neste ordinære møte ( ) legges rapport om økonomisk internkontroll og revisjonsplan for 2011 frem for kontrollutvalget. Med revisjonsplan menes i denne sammenheng de regnskapsområder og vesentlige poster som vil være gjenstand for revisjon, hvilke revisjonshandlinger revisor skal utføre innen de enkelte områder og tidspunkt for gjennomføringen. Sak 05/11 Forvaltningsrevisjonsrapport "Barnevern" Forvaltningsrevisor Mikal Lanes la frem rapporten for utvalget. Det ble stilt en del spørsmål som revisor besvarte. Sekretariatet hadde fått rapporten fredag og la i møtet frem følgende forslag til vedtak: Sekretariatets vurdering av rapporten: Etter sekretariatets vurdering er rapporten i samsvar med utvalgets bestilling. Det er sammenheng mellom problemstillinger, revisjonskriterier, data, vurderinger og konklusjoner. Det går klart frem hva som er data og hva som er revisors vurderinger og det går tydelig frem at revisjonen ikke har avdekket vesentlige avvik. Forslag til vedtak: Kontrollutvalget har i møte 21. mars 2011 sak nr. 05/11 behandlet forvaltningsrevisjonsrapport "Barnevern" av september og fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget konstaterer: Side 2 kontrollutvalgan@ffk 110

5 > at barneverntjenesten i kommunen har etablert gode arenaer for utøvelse av forebyggende arbeid > at barnevernet samarbeider med andre sektorer og forvaltningsnivåer > at tjenesten deltar i den kommunale planleggingsvirksomheten > at tjenesten overholder tidsfrister > at tjenester overholder opplysnings- og veiledningsplikten > at tjenesten har etablert gode rutiner for oppfølging av barn under frivillig hjelpetiltak og har etablert gode rutiner for oppfølging av barn i fosterhjem. Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og oversender rapporten til behandling i kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar rapporten til orientering. Da utvalget ikke har fått rapporten fremlagt før i møtet og dermed ikke har fått gjennomgått den grundig nok, utsettes å fatte vedtak til neste ekstraordinære møte i uke 13. Sak 06/11 Regnskap for bygging av kunnskapens hus Sekretariatets forslag til vedtak: Den skriftlige redegjørelsen fra økonomisjef og sekretariatet tas til orientering. Som sekretariatets forslag, med følgende tillegg: Redegjørelsen viser at investeringen på totalt kr , hadde et merforbruk i forhold til budsjett på kr , som er dekket inn ved bruk av lån. Sak 07/11 Administrasjonens oppfølging av kommunestyresak 26/ Etablering av omsorgsboliger, ny skjermet enhet for demente samt diverse andre pleie og omsorgsfunksjoner ved Tana helsesenter Ass. rådmann Kjell Nilsen orienterte utvalget om saken, som også fra administrasjonens side hadde vært uoversiktlig. Hovedpoeng : få en eldreomsorg som er forsvarlig. Det gjennomføres en stor analyse av PLO tjenesten. Har vært på anbud og RO senteret i Stjørdal fikk oppdraget: det har vært avholdt et miniseminar for helse og omsorg, politikere med flere. Kommunestyret har fått tilbakemelding på at fristen 1. november ikke kan overholdes. Analyserapport fra RO senteret er på høring. Helse og omsorgsutvalget som har fått oppgaven fra kommunestyret behandler saken i to omganger, først RO rapporten og i neste omgang utbyggingen ved Tana bru. Etter dette skal de to oppgavene sammensyes. Kontrollutvalget takker Nilsen for orienteringen. Dette er en tung og komplisert sak og orienteringen var nyttig for utvalget. Sak 08/11 Administrasjonens oppfølging av kommunestyresak 38/10 Budsjettmessig situasjon ved pleie- og omsorgsavdelingene. Ass. rådmann var usikker på hva kontrollutvalget etterspurte. Dette ble oppklart at utvalget ville vite om tilleggsbevilgning gitt av kommunestyret i sak 38/10 og 49/10 var uavhengig av hverandre. Slik Nilsen tolket kommunestyrets vedtak i sak 38/10 hadde dette ikke noe med vedtaket i sak 49/10 budsjettregulering å gjøre. Kontrollutvalget takket for avklaringen. Kirsti Suongir ba om å få stille Nilsen spørsmål om hvem som er ansvarlig for brøyting av nødutganger ved institusjoner og omsorgsboliger. Dette ble akseptert. Side 3 kontrollutvalgan@ffk.no

6 Nilsen besvarte spørsmålet. Sak 09/11 Årsrapport kontrollutvalget Sekretariatets forsla til vedtak Det fremlagte utkastet til årsrapport for fastsettes som kontrollutvalgets årsrapport for. Årsrapporten sendes til kommunestyret for endelig behandling Kontrollutvalget anbefaler at kommunestyret gjør slikt vedtak: Kontrollutvalgets årsrapport for tas til orientering. Årsrapporten oversendes kommunestyret for endelig behandling. Kontrollutvalget anbefaler at kommunestyret gjør følgende vedtak: Kontrollutvalgets årsrapport for tas til orientering. Sak 10/11 Kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen Sekretariatets forslag til vedtak: Kontrollutvalget anbefaler at kommunestyret pålegger rådmannen å sørge for at skatteoppkreverkontoret etablerer rutiner på de områder skattekontoret anmerker i sin rapport. Som sekretariatets forslag Sak 11/11 Rapport eierskapskontroll Nora senteret IKS Sekretariatets forslag til vedtak: Kontrollutvalget oversender rapport fra eierskapskontroll i Norasenteret IKS til kommune styret med følgende anbefaling til vedtak: kommunen utarbeider eierskapsstrategier som et overordnet politisk styringsinstrument for virksomheter som er lagt til et annet rettssubjekt enn kommunen eieme, som en del av folkevalgtopplæringen, gjennomfører obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspekter knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet kommunestyret får seg forelagt årsberetning, årsregnskap og annen løpende informasjon om selskapet, etter gjennomføring av representantskapsmøte. Når det gjelder den økonomiske siden ber kontrollutvalget om at kommunestyret sørger for at Tana kommune overholder sine forpliktelser overfor NORA senteret og bevilger tilskudd i samsvar med selskapsavtalen. Som sekretariatets forslag Sak 12/11 Tana kommunes budsjett for Finnmark kommunerevisjon IKS Under sak 01/11 ble det vedtatt at saken utsettes og at revisjonssjefen innkalles til ekstraordinært møte i uke 13, fortrinnsvis den 31. mars 2011 for behandling av denne saken. Sak 13/11 Revidering av reglement for kontrollutvalget i Tana Side 4 kontrollutvalgan@ffk.no

7 Sekretariatets forsla til vedtak Kontrollutvalget oversender gjeldende Reglement for Tana kommunes kontrollutvalg til Tana kommunestyre for revidering slik at reglementet blir i samsvar med lover og forskrifter. Som sekretariatets forslag med følgende tillegg: Kontrollutvalget viser spesielt til reglementets 3 pkt. 7, som ikke er i samsvar med lov og forskrift. Sak 14/11 Eventuelt Ingen saker behandlet under eventuelt- Møte ble hevet kl Det ble bestemt at det avholdes et ekstraordinært møte uke 13, fortrinnsvis 31. mars 2011 på Tana rådhus for å behandle sak 12/11 og gjøre vedtak i sak 05/11. Revisjonssjef Arnt Bjarne Aronsen innkalles til dette møte. Alf Steinar Børresen leder Sissel Mietinen sekretariatet Side 5 kontrollutvalgan@ffk.no

8 Rapport for Gáisá Næringshage as, Ringveien 41, 9845 TANA

9 1 Oppstart Gáisá Næringshage (GN) kom med i Næringshageprogrammet i Etablering av Næringshage var og det hadde tegnet seg 17 eiere Aksjekapitalen er på Daglig leder startet arbeidet 15. oktober GN har pr i dag 38 mot 31 medlemmer, en økning på 7 medlemmer i år Nyskapingsaktivitet/prosjekter Kvinnovasjon Nord På bakgrunn av at det var vanskelig å få til en lokal finansiering på Kvinnovasjonsprosjektet vi hadde sammen med Kirkenes Næringshage (fra 2007), så valgte vi og ikke søke om å fortsette å være med i SIVAs satsning. Damene som var/er mobilisert syntes dette var trist de hadde fått masse individuell oppfølgning og coaching og var veldig motiverte for et felles prosjekt. Gáisá har brukt mye av egne midler og kan ikke lenger prioritere dette Kvinnovasjon Nord og Kvinnovasjon Barents i Murmansk regionen Høsten 2009 deltok vi på Innovasjon Norge sin Høstjakt-tur til Murmansk. Flere av de som er med i Kvinnovasjonsprosjektet deltok. I etterkant har de vist en stor interesse for bedriftssamarbeid/nettverk mot Murmansk-regionen. I etterkant er det kommet i gang et prosjekt i Sør-Varanger hvor GN deltar med coaching og prosess. Gáisá er sammen med Sivatech as i gang med utredning av en næringshage for kvinner i Terriberka. Til dette har Gáisá søkt om midler til en forstudie for å kartlegge ressurser og knytte kontakter i Terriberka. Her har vi fått midler fra Barentssekretariatet til forstudie Ressurssenter for utmarksnæring Sametingets utredning om behov for et utmarksressurssenter er ferdig og konkluderer med at det er behov for et slikt senter. Sametinget har enda ikke behandlet saken og har derfor ikke bestemt hvilken modell og lokalisering som børe velges. GN og Tana kommune jobber med å få til at et slikt senter lokaliseres til Tana. GN er nå i forhandlinger med NINA ( Nat) hovedkontor på Lillehammer om et tettere samarbeid og de ønsker også å ha kontor i tilknytning til GN. Dette er med på å styrke vår målsetting om å være et kompetansesenter for utmark Nå har et rovviltprosjekt for Troms og Finnmark blitt samlokalisert med GN, slik at en er i ferd med å bygge opp et fagmiljø på flere områder rundt utmark. 2

10 2.1.3 Ressurssenter for reindrift Reinbeitedistriktene i Tana (Reinbeitedistrikt 9 og 7/8) og Polmak flyttsamelag er samlokalisert med GN. De tok initiativ til å søke om midler til å opprette et ressurssenter for reindrift i Tana sammen med Gáisá. Søknadene ble avslått, men vi jobber nå videre med ulike prosjekter. De ser spesielt på den økende interessen for vindmøller som en trussel mot beitemark og ønsker å tilegne seg mer kompetanse på dette feltet. Disse prosjektene må ses i sammenheng med og Økonomiske konsekvenser av reindrifta i Tana kommune og i sommerbeitekommunene. Vi har her satt i gang et prosjekt som skal synliggjøre reindriftas bidrag til alle næringer i Tana og hvilken uttelling dette også har for deres sommerbeitekommuner. Vi planlegger å avslutte prosjektet med en konferanse i januar/februar Reindriftas tap av beitearealer Dette blir fase 2 i prosjektet, hvor vi vil få kartlagt og synliggjort hvilke arealtap næringen har hatt siden 1960-årene. Reindrifta har stadig måttet avgi areal til ulike utbygginger og føler sin næring truet Lokal forvaltning av Tana vassdraget Det er enda ikke avgjort hvor Lokalforvaltning av Tanavassdraget blir lokalisert, men det er stor mulighet for at den blir lokalisert i Tana. Dette vil gi et enda større fagmiljø rundt den Atlanterhavslaksen som er utrydningstruet. GN har et nært samarbeid og er også samlokalisert med nåværende Laksebreveiere i Tanavassdraget AL (LBT). Det er en viktig kompetanse å bruke i vårt arbeid med å videreutvikle Tanasamfunnet Samiske ord og uttrykk rundt laksefiske. GN og LBT søkte og fikk midler fra Tana kommune om å lage et hefte med ord og uttrykk fra laksefiske, spesielt i og rundt elva. Dette er viktig å ta vare på og videreføre til neste generasjon. Man ser også at disse ord og uttrykk er i mindre bruk og er fornorsket. GN ser det som viktig å være med på å ivareta det samiske språket som er det viktigste i den samiske kulturen. GN og LBT har overlevert prosjektet til SEG da de har laget et hefte om snøuttrykk, og vi ønsket at lakseheftet skulle lages over samme mal. De er godt i gang og har laget en ressursgruppe rundt tema Tana Laks og sjøfarm (TLS) TLS er et det eneste fiskemottak i Tana. Det har mottak for krabbe og fisk. Dette er et viktig bidrag til utviklingen av fiskerinæringen i Tana. Det er økning av medlemmer i fiskemanntallet, flere unge satser. 2 brødre, begge med maritim utdanning, har satset på å kjøpe nye båter i år. I tillegg har 2 stk gått sammen om båt, ingen av dem har noen erfaring fra fiske (flyttsame og lærer). Og vi har stadig besøk av både unge og voksne som vil satse på fiske. GN er i nær kontakt med TLS og de båtene som leverer hos dem for å videreutvikle sjøfiske som et tilbud til turister - da det er etterspørsel om fiske på fjord og sjø. De unge fiskerne ser 3

11 på dette som et viktig tilskudd til tilleggsnæring til fjordfisket de driver for det meste etter krabbe, torsk, rognkjeks og sei. Noen starter også med linefiske. 3 Reiseliv Reiseliv er blitt en av de viktigste satsningene i GN, så vi ønsker å ha et eget kapittel om dette 3.1 EU-Leader program for reiseliv Gáisá er PL for den norske delen av EU-Leader som på norsk side omfatter Tana og Karasjok og i tillegg er Utsjok og kommune i Estland med. Det jobbes for å få med Svensk Lappland, slik at man kan få definert et Samisk reiselivsprosjekt på Nordkalotten. Det er 6 bedrifter fra Tana (4 som er aktive) som deltar og 4 bedrifter fra Karasjok som deltar. En del har falt fra underveis, noe som er naturlig og det jobbes nå med å rekruttere inn nye. Gruppen har samlinger hvor de jobber med ulike prosesser og utfordringer og de er nå inne i en aktiv produktpakking. Noen har fått et godt samarbeid allerede og dette samarbeidet utvikles i hele gruppen. Gruppen har hatt pakker som er presentert på en Villmarksmesse og en Snescootermesse i Finland, og de har fått en del kunder på dette. Utfordringene for at arbeidet skal kunne resultere i økonomisk vekst er følgende: - Nettverksbygging - Kvalitetsikringsystemer - Produktutvikling - Marked og markedsførings kunnskap - Historie kunnskap - Infrastruktur - system for oppfølging av kunder og andre operatører - samarbeid - Sosiale medier - Salg/bookingkontor Gjennomførte tiltak år 1 av hovedprosjektet: Hva: Hvor: Når: Hvem: Søknad hovedprosjekt Finansiører Juli/aug PA, PL 09 Scootermessa Rovaniemi Rovaniemi Okt/nov Deltakere i prosjektet 2009 Prosjektsamling Polmak, Tana / Prosjekt deltakere i Norge og Finland Reiselivsmessa Lillestrøm /1 PA, PL og deltakere i prosjektet Reiselivsmessa Helsinki /1 PL Internasjonal Markedsføring, Tromsø /1 PL 1. samling Øst-Finnmark, prosjektmøte Tana 5/3- PL, PA 4

12 NTW-kurs Oslo /3 Internasjonal Markedsføring Bodø /3 2.samling Norwegian Travel Workshop Molde /4 Villmarksmessa Rovaniemi Rovaniemi /5 Kurs, Opplevelses produksjon Vadsø /5 Prosjektsamling Ravnastua /08 fjellstue, Karasjok Internasjonal Markedsføring Alta 1.-3./9 3.samling, Eksamen Studiereise m/sametinget Inare/Ivalo /9 Vertskapskurs Syltefjord /10 PL PL PL Bedrifter i prosjektet Bedrifter i prosjektet Prosjekt deltakere i Norge PL PL PL, Bedrifter i prosjektet Det er i tillegg til de nevnte aktiviteter har det vært flere møter med den finske delen av prosjektet. Disse møtene er gjennomført når det har vært behov for det Prosjekt innlandsfiske nettverk GN og NINA er prosjektledere for å utvikle et nettverk for innlandsfisketurisme. Her er 5 bedrifter fra Finnmark med. Disse bedriftene har allerede sendt kunder til hverandre og er i gang med å lage felles pakker for salg kaffekok - Lapland the land beyond De 7 Kaffekok kom i gang gjennom etter en lang prosess med Esther Utsi og Polmakmoen gjestegård. ble det samlet en rekke bedrifter fra regionen for å lage et felles produkt mot Hurtigruta. I den forbindelse ble Gaisa Næringshage (GN) forespurt om å overta ansvaret for fremdrift av prosjektet som en uavhengig part, som alle bedriftene hadde tiltro til. GN utformet søknader til Tana kommune, Sametinget og Innovasjon Norge. For salg og distribusjon av produktet mot Hurtigruta kom gruppa frem til at Lapland The land beyond var et best mulig navn for å beskrive regionen og innholdet til produktet. Eierskapet til navnet De 7 Kaffekok var heller ikke avklart da søknadene ble sendt slik at det har medført noe lang behandlingstid fra Innovasjon Norges side, samt at Sametinget avkortet sin andel betraktelig i forhold til omsøkte midler, Tana kommune har støttet utviklingsprogrammet fullt ut. En avklaring rundt valg av navn på prosjektet videre jobbes med, da det er stor enighet blant aktørene og fortsette samarbeidet med felles utvikling av produkter fra området. Prosjektet har avholdt i snitt 2 felles møter pr mnd, samt at det har vært mye kontakt med finansiører. GN har heletiden hatt stor tro på prosjektet og utviklingen. Det har av den grunn vært lagt ut ganske betydelig beløp for å hold prosjektet i gang da vi ikke har fått svar fra Innovasjon Norge. 5

13 Det er laget femdriftsplan for å nå målsettingen om kunne selge produktet til store aktører som Hurtigruta. Planen bygger på de tilbakemeldingene som er fremkommet gjennom sesongen. Vi hadde da brukt mye av egne midler og bestemte oss for å avslutte prosjektet i Reisebrosjyrer for Tana kommune Tana kommune Har tatt kontakt og ønsker at Gaisa Næringshage skal komme med tilbud på brosjyrer for kommunen. Det skulle være brosjyrer som omhandlet overnatting steder, serverings steder, samt om fiske og jaktregler for kommunen og opplevelsesmulighetene som tilbys her. Dette er et ønske som kommunen har i forbindelse med sesongen Det er på nåværende tidspunkt ikke utferdiget tilbud til kommunen på disse brosjyrene. Brosjyrene skal også fornyes hvert år der det bør fremkomme et beløp på slike oppdateringer før endelig tilbud sendes inn Opplæring gjennom IN sine seminarer Deltakerne i prosjektene vi kjører har fått tilbud om å delta på ulike opplæringsprogram som In har kjørt Markedsføring Pakking av opplevelser Vertskapsrollen 4.0 KURS/seminarer 4.1 Mikrokreditt Mikrokreditt i nordvest i Russland Sammen med Samisk nærings- og utredningssenter (SEG) har GN fått etablert 3 mikrokreditt grupper i Lovozero. Deltakerne er bare fra Lovozero da kommunikasjonen er dårlig og det blir vanskelig for deltakere fra de andre samiske samfunn å komme seg til opplæring i Lovozero. DL i Gáisá er innleid som rådgiver/prosessleder i prosjektet. Det er nå innvilget tre lån Grundergruppe i Nesseby DL har startet opp en ny mikrokredittgruppe i Nesseby. Det er 5 unge kvinner med ulike forretningsideer Grundergrupper i utmarksnæring og duoddje DL har sammen med SEG as tatt kontakt med Sametinget for å få starte opp med mikrokrditt/grundergrupper for utøvere av utmarksnæring og duoddje. 6

14 5.0 Etablererhjelp GN har en avtale med Tana kommune om å være deres 1.linjetjeneste for nyetablerere og andre som trenger veiledning, coaching og rådgivning. GN er også behjelpelig med klargjøring for utfyllelse av søknader. Den jevne strømmen med personer som ønsker veiledning på ulikt nivå i bedriftsetablering og utvikling har fortsatt med økt styrke. Bedriftene de ønsker å starte er ikke direkte innovative, men alle er viktige for Tana samfunnet. Det er mye fokus på reiseliv. Andelen etablerte bedrifter har økt jevnlig siden oppstart i 2007 GN har hatt stor økning i antall henvendelser siden oppstart i 2007 År Nyetablere Søknader Etablerte Andre Hva gjør GN Kommentar Informasjon om etablering eller næringsliv Henvendelser om nytt hotell(2), forelesning for HiF, fra skoler, Bedriftsforbundet Hjelp til søknader Noen trenger lite, andre opptil 1 uke Etablerte bedrifter Også fra andre kommuner Medlemmer Kompetansetiltak FRAM, HMS, Skattefunn, reiseliv Møter med finansiører Møter med kommunen Reiselivsnettverk Bedrifter nye og knoppskyting 6.1 Thai pub og Spisested Denne etableringen er en gjenganger, men den utvikles sakte ut fra eiernes økonomi. Det gis ikke tilskudd til etablering av spisested så begge to jobber, legger av penger og smått om senn vokser bedriften fram. De har et gatekjøkken som de leverer fra på ulike arrangement i løpet av året, de leverer ut mat som catering - og de får gode tilbakemeldinger. Det er beundringsverdig hvor mye de står på og vi håper at de lykkes. 6.2 Kjøp av båt og oppstart av sjøfisketurisme Han har drevet litt som turistguide, spesielt på innlandsfiske og jaktturer. Nå ønsker han også å utvide til å ta i bruk en innkjøpt sjark til sjøfiske for turister. Dette er det stor etterspørsel etter, særlig fra Finland. Han vil satse på fiskeyrket ved siden av turismen. 7

15 6.3 Oppstart av overnattingssted på nedlagt militærleir + sjøørretfiske/jakt Tana Musikk og Maskin as har kjøpt kaserna på det nedlagte Tanahus. Her har han laget et overnattingstilbud som mangler helt på vestsiden av elven i nedre Tana. Han har brukt en god del egne midler og har søkt og fått midler fra IN og Sametinget. I tillegg tar han turister med på sjøørretfiske i Tanaelv- munningen samt fiske i sjøen. Dette prosjektet har krevd mye ressurser da det er et stort prosjekt med mange grener. Utøveren deltar ivrig i reiselivsprosjektene som GN driver, han ønsker å lære denne nye næringen han nå vil bli en del av. 6.4 Gårdsturisme/utmarksnæring Han driver gårdsdrift og ønsker flere ben å stå på. Han vil starte med Inn på tunet, samt utmarksnæring som vedsalg, fiske, transport og utleie til turister. 6.5 Oppstart av rørleggerbedrift Med god støtte fra NAV kunne ha starte opp bedriften sakte og hadde derfor tid til å drive personlig markedsføring. Han har nå fått fast kontrakt med kommune og Tine meieri. 6.6 Hyttebygging med et samisk snitt Han har fått etablert bedriften og har satt opp prøvemodell samt fått 2 oppdrag som han starter på i løpet av vinteren. 6.7 Utmarksnæring Han starter helt på bar bakke, han er en tørrlagt alkoholiker med masse kunnskap om natur og utmarksressurser. Det er vanskelig for slike å få stipend og støtte for de trenger så mye investeringer. GN håper derfor å få til mikrokreditt hvor slike kan delta og alge arbeidsplass av kompetansen sin snekkerbedrifter Det har vært 4 ulike ungdommer som har fagbrev, 1 har mesterbrev som ønsker å starte egen virksomhet. Disse kan ikke få stipend, men trenger masse oppstartshjelp. De er et viktig bidrag til at unge familier finner et utkomme for seg, sin familie og kanskje og kan ansette en person til. 6.9 Fiskebil En har startet med fiskebil. Han trengte også mye oppstartshjelp. Han fikk ingen etablererstøtte fra kommunen, venter svar fra sametinget Turiststed ved sjøen/ Sjøsamisk senter Et lærerpar kjøpte et tidligere misjonsted med 2 hytter (8 overnattingsplasser i hver) samt et hus med kjøkken, stor sal og en del rom i kjelleren. De har arrangert Sjøsamiske dager i 3 år og skal ha det som en del av konseptet. De vil ha båtturer ut til kongekrabbeteiner, fiske på sjøen, ulike aktiviteter, utstillinger og konserter- fordelt på hele året Duoddjeverksteder, 2 stk Ei som holder på med master i duoddje skal nå ta spranget å etablere eget verksted hjemme. Hun har drevet litt på hobbybasis, men det ble så mange oppdrag at hun start egen bedrift. Ei russisk dame som er utdannet duojar på yrkesskolen i Lovozero. Hun lager en del produkter, men etterspørselen er så stor at hun nå ønsker å etablere bedrift. 8

16 6.12 Fiskebåt En flyttsamedreng og en lærer med fagbrev i duoddje har kjøpt fiskebåt, har fått seg en mentor og er i full drift Vaskeribedrift En tilflytter starter opp vaskeribedrift med spesialisering på rundvask av hus og fjøs. Han har drevet vakeribedrift i Vardø. 7.0 Fusjon Gáisá Næringshage- Indre Finnmark Utviklingsselskap (IFU) Det jobbes fremdeles med fusjon mellom IFU og Gáisá. Styret i Gáisá er positiv til dette. Det har vært avholdt møte (okt) mellom ny styreleder og ny daglig leder i IFU/IFI og SL og DL i GN. Det skal nå avholdes felles styremøte hvor nytt Næringshageprogram presenteres - og for å prøve å få en avklaring på hvordan dette skal jobbes med videre. 8.0 Fellesprosjekt 8.1 Innovasjonsteam Finnmark/Næringshagenettverk i Finnmark Gáisá NH er med her. IN har tatt dette initiativet for å få til samarbeid mellom de ulike reiselivsprosjektene i Øst Finnmark. Dette har resulter i felles deltakelse på 2 messer i Finland 8.2 Næringsforeninga i Tana GN og Næringsforeninga har et nært samarbeid. Vi jobber sammen om ulike prosjekt GN og Næringsforeninga bidratt til å starte LOSA (Lokal Opplæring Dette startet sist skoleår og har 25 deltakere. GN har 1 elev i praksis. Vi spanderer julelunsj på LOSA og Tana vg skole. Vi planlegger å utvikle dette samarbeidet til å lage en sammenkomst for ungdommen fra Tana som kommer hjem på jule/sommerferie la dem få møte næringslivet og se hva som finnes i Tana 8.3 Advokattjeneste GN har inngått avtale med advokatfirma Hegg as om å bruke våre lokaler gratis. De har nå kontordag her hver fredag og det er Anne Marit Pedersen (samisktalende) som for det meste betjener kontoret. Vi markedsfører dette til våre eiere og medlemmer. I tillegg er dette et tilbud til hele Tanas befolkning. 8.4 Bedriftsrådgivning/ økonomirådgivning Vi har og avtaler med Kjetil Langslet Bedriftsrådgivning, Tana Regnskapskontor as (TRK) og SEG as om bedriftsrådgivning. TRK har også en fadderordning for nystartede bedrifter, en ordning kommunen betaler. 9. Annet GN deltar mye sammen med Tana kommune på ulike oppdrag og deltar i samtaler. Dette bruker GN en del tid på men ser det som veldig viktig å ha tett dialog med kommunen. Vi deltar også på ulike arenaer og prøver hele tiden å utvikle nettverket for senere å dele det med medlemmene. 9