Lillehammer kommune Kommunestyret PROTOKOLL. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tid: 17:

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret PROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tid: 17: Innkallingsmåte: Skriftlig Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Espen Granberg Johnsen Medlem Pål Kr. Nordby Helle Medlem Irene Thorsplass Medlem Gro Vasbotten Medlem Arild Haugstad Medlem Kari Fjeset Aasen Medlem Anders Brabrand Medlem Rolf Kristiansen Medlem Svein Grandalen Medlem Øyunn Romtveit Medlem Einar Gunnar Aavik Medlem Monica Lunde FO Medlem Espen Granli Medlem Ingrid S. Bungum Medlem Lisbeth Bodin Medlem Hans Kr. Enge FO Medlem Kine Holmstrøm Medlem Lise J. Haugstad Medlem Knut Arne Vassdokken Medlem Gunnar Linderud Medlem Jens Chr. Bechensten Medlem Turid Thomassen Medlem Øyvin Aamodt Varaordfører Per Johannes Prestrud Medlem Ole Amund Hov Medlem Hilde Ekeberg Medlem Jytte Sonne Juliussen FO Medlem Terje Rønning Medlem Terje Kongsrud Medlem Bjørg S. Lien Medlem Sanna P. Sarromaa FO Medlem Per Andreas Mæhlum FO Medlem Eivind Falk Medlem Kjersti E Kumle Bjørstad FO Medlem Ole Rolstad FO Medlem Hans Olav Sundfør Medlem Trygve Belsvik FO

2 Medlem Christen B Bjørnsgaard FO Medlem Håkon Erdal Medlem Berit G. Denstad FO Medlem Kåre Martin Tøftum Medlem Anne-Grete Brath FO Medlem Tom Karlsen Medlem Astrid Gaassand FO Medlem Einar Brusveen Medlem Torbjørn Dahl Varamedlem Svein Erik Lund Hans Kr. Enge Varamedlem Trine Plassen Monica Lunde Varamedlem Anne Lise Embretsen Jytte Sonne Juliussen Varamedlem Arne Edsberg Sanna P. Sarromaa Varamedlem Knut Johnsen Kjersti E Kumle Bjørstad Varamedlem Kjetil Dahlen Ole Rolstad Varamedlem Allis J S Johannessen Trygve Belsvik Varamedlem Jan Magnus Jansen Christen B Bjørnsgaard Varamedlem Svein Morten Olsen Astrid Gaassand Andre Rådmann Christian Fotland, assisterende rådmann Tord Buer Olsen, sektorsjef Lars Rudi, økonomisjef Anne Hvattum, HR-sjef Sidsel Brath, Ragnhild Bakken. Møtesekretær: Kristen Rusaanes. Av 47 møtte 35 representanter og 9 vararepresentanter. Det var 41 stemmeberettigede ved møtets start. Under behandling av sakene 43/15-46/15 var det 43 stemmeberettigede til stede. I øvrige saker var det 44 stemmeberettigede til stede. Ved slutten av møtet takket ordføreren på vegne av kommunestyret rådmann Christian Fotland for innsatsen og samarbeidet i den perioden han har vært rådmann i Lillehammer kommune. Godkjenning av innkalling: Godkjenning av sakliste: Godkjenning av protokoll fra møte : Godkjent Godkjent Godkjent ORIENTERINGER Ungdoms-OL orientering ved Tomas Holmestad Rekruttering av rådmann. Notat fra ordføreren med orientering om prosessen var sendt ut til kommunestyret.

3 GRUNNGITTE SPØRSMÅL Grunngitt spørsmål fra Tom Karlsen (Frp) om BPA brukerstyrt personlig assistent

4

5 Svar fra ordføreren: Lillehammer kommune har i dag 25 brukere med vedtak om BPA, hvorav 7 får sine tjenester levert av ULOBA etter brukerens eget valg. Uloba er en ideell organisasjon etablert som et samvirke. Uloba arbeider for å sikre funksjonshemmede frihet og rett til samfunnsdeltagelse og er samtidig arbeidsgiver for nærmere 6000 assistenter som er ansatt hos medlemmer med assistansebehov. 18 brukere får sine tjenester organisert av Lillehammer kommune. Gjennomsnittlig vedtakstid er 17,5 timer pr uke. For de brukerne som har tjenester i regi av Lillehammer kommune ansettes assistentene i kommunen under arbeidsledelse av bruker. Når det er gjort vedtak om BPA, deltar bruker aktivt med i hele prosessen med å ansette de assistentene brukeren selv mener er den/de best kvalifiserte for å dekke sitt assistansebehov. En vesentlig del av BPA-ordningen er at brukeren selv er arbeidsleder. Dette er en krevende jobb, og forutsetter kompetanse på en rekke områder. Som arbeidsleder får brukeren opplæring i de viktigste lovverkene, for eksempel forvaltningsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, arbeidsmiljøloven og ferieloven. Videre veiledes det i hva det innebærer å være arbeidsleder, personaladministrasjon, planlegging/drift, rekruttering og ansettelse. Arbeidsleder får en arbeidslederperm hvor den viktigste kunnskapen er samlet. Assistentene som blir ansatt gjennomgår et kurs med fokus på rettigheter og plikter som ansatt i Lillehammer kommune. Det er arbeidslederens (brukerens) ansvar å gi opplæring i forhold til brukers behov. Fram til 1/8-12 ble det inngått avtaler med ULOBA om å gi BPA-tjenester der brukeren ønsket dette. Fra dette tidspunktet er det kun startet tilbud i regi av kommunen.

6 Kommunestyret har gitt administrasjonen i oppdrag å se på muligheten for å drive alle BPAtjenester i kommunal regi, alternativt legge tjenestene ut på anbud som tjenestekonsesjoner. Valg av modell for drift av kommunenes BPA-tjenester foregår nå i mange kommuner, hvor brukerens rett til valg er hovedfokus. Det er nå satt ned en egen arbeidsgruppe i Lillehammer kommune, for å vurdere framtidig drift av BPA-tjenestene. Arbeidsgruppa består i tillegg til administrasjonen av 2 brukerrepresentanter samt fagorganisasjonene. Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av 2015 og vil danne grunnlaget for en politisk sak. Avd. leder for BPA-tjenestene har oppfølging av brukere/arbeidsledere og assistenter. Hun bistår arbeidsledere i ansettelsesprosesser, oppfølging av personalet og andre administrative oppgaver for å sikre at arbeidslederne ivaretar ansvaret innen økonomi, personal og fag. Uloba har arbeidsgiveransvaret for sine arbeidsledere og følges opp i forhold til timeforbruk, arbeidsmiljø hos bruker og at tjenestene leveres i henhold til avtale. Lillehammer kommune har en positiv holdning til bruk av BPA som tjeneste, noe som også framkommer ved at det tildeles BPA til langt flere enn de som har rett til denne type tjeneste i henhold til til Helse- og omsorgstjenesteloven. Som tidligere nevnt er gjennomsnittlig ukentlig vedtakstid på 17,5 timer, noe som ligger betydelig lavere enn lovkravet som rettighetsfester denne tjenesten til brukere med minimum 25 timer pr uke. Slik sett vil det ikke være behov for endret praksis i Lillehammer kommune som resultat av de nye endringene i Pasient- og brukerrettighetsloven som kom i juni Det er flere brukere i Lillehammer med behov for tjenester over 25 timer pr uke som i dag ikke har valgt å motta sin tjeneste gjennom BPA. En har så langt ikke registrert at endringene i lovverket har medført endret ønske for organisering av tjenestene hos disse brukerne. I de tilfeller det gis avslag på søknad om BPA begrunnes det i hovedsak med brukerens manglende evne til å ivareta ansvaret som arbeidsleder eller at det totale tjenestetilbudet inneholder så stor andel helsetjenester at tjenesten ut fra hensiktsmessighet må organiseres samlet i hjemmesykepleien. Grunngitt spørsmål fra Hilde Ekeberg (KrF) om medarbeidersamtaler På kommunestyrets møte ble årsmeldingen for 2014 behandlet i kommunestyret. På side 4 i årsmeldingen står det at bare 73 % av medarbeiderne i Lillehammer kommune har gjennomført medarbeidersamtale med sin leder. Dette er langt unna ambisjonsnivået som er satt til 95 % KrF mener at det er viktig at kommunen viser at de ønsker medarbeidere som vet hva som forventes av dem, som stiller krav til sine ledere, som sier fra hvis de mener at noe bør endres og som skal ha anledning til planmessig faglig utvikling. Den enkleste måten å sikre dette på er å gjennomføre medarbeidersamtaler. KrF mener derfor at 73% gjennomførte samtaler er et uakseptabelt resultat. I årsmeldingen for 2014 kan det se ut som at tallet 73% gjelder KrF håper derfor på at dette ble tatt tak i og forbedret i Men i og med at det ikke fremkommer i årsmeldingen

7 kan vi ikke vite det. Samtidig ønsker vi å bemerke at det ikke på noen måte er heldig at man ikke kan få forelagt oppdaterte tall for foregående år, så sent som i mai året etter. På denne bakgrunnen ønsker jeg å stille følgende spørsmål til ordføreren: Har ordføreren på nåværende tidspunkt oppdaterte tall for andel som gjennomførte medarbeidersamtale i 2014? Er det en spesiell årsak til at oppdaterte tall ikke fremkom i årsmeldingen for 2014? Ser ordføreren noen grunn til å iverksette tiltak for å bedre situasjonen når det gjelder gjennomføring av medarbeidersamtaler? Svar fra ordføreren I årsmeldingen for 2014 er det resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i 2013 som står oppført. Det er i denne undersøkelsen andelen tilbudt medarbeidersamtale blir målt. Ambisjonsnivået på 95 % er vedtatt av kommunestyret, med virkning fra og med året Dette er grunnlaget for svarene på representanten Hilde Ekebergs grunngitt spørsmål: Har ordføreren på nåværende tidspunkt oppdaterte tall for andel som gjennomførte medarbeidersamtale i 2014? For 2014 er det ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse, og det er derfor ikke tall på hvor stor andelen gjennomført medarbeidersamtale er pr. i dag. Er det en spesiell årsak til at oppdaterte tall ikke fremkom i årsmeldingen for 2014? Som nevnt innledningsvis er det ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse med måling av andel medarbeidersamtaler i KS har siden 2014, sammen med flere fagmiljøer, jobbet fram en ny medarbeiderundersøkelse til bruk for kommunene. Denne er klar for bruk fra høsten Lillehammer kommune har avtale om bruk av den nye undersøkelsen fra og med høsten. Ser ordføreren noen grunn til å iverksette tiltak for å bedre situasjonen når det gjelder gjennomføring av medarbeidersamtaler? Ordføreren mener det er lagt ekstra vekt på viktigheten av dialog mellom ansatte og leder, gjennom vedtatt HMS/IA-avtale og handlingsplan. Handlingsplanen er vedtatt av Administrasjonsutvalget. Medarbeidersamtale og medvirkning er tiltak som er framhevet. Ordføreren er av den oppfatning at et ambisjonsnivå på 95 % gjennomførte medarbeiderundersøkelser kan være vanskelig å nå da medarbeiderundersøkelse går ut til svært mange med mindre stillinger og ansatte med arbeidsforhold av kortere varighet. Imidlertid er resultatene fra 2013 for svakt. Ordføreren vil derfor be rådmannen vektlegge dette i sin dialog med ledere i organisasjonen slik at flest mulig får gjennomført dette. Generelt er ordfører av den klare oppfatning at tett og god dialog mellom den ansatte og leder er viktig. Møtepunktene må både omfatte daglig og regelmessig dialog, i tillegg til en mer formalisert årlig medarbeidersamtale. SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr

8 Sakstittel 43/15 15/3489 INTERPELLASJON - FJERN TIDSTYVER I LILLEHAMMER KOMMUNE 44/15 15/3538 INTERPELLASJON - STATLIG FINANSIERING AV ELDREOMSORGEN 45/15 15/3384 ØKONOMIRAPPORTERING 1. TERTIAL /15 15/2661 VERTSKOMMUNEAVTALE FOR REGIONALT NÆRINGSSAMARBEID 47/15 12/2475 MODERNISERING / REHABILITERING AV DEN LILLE LYSGÅRDSBAKKEN LYSGÅRDSBAKKENE - HS LILLEHAMMER OLYMPIAPARK AS 48/15 15/2236 ANMODNING OM ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG /15 15/1353 POLITISK ORGANISERING /15 15/3178 HANDLINGSVEILEDER HATKRIMINALITET OG VOLDELIG EKSTREMISME 51/15 12/5053 RULLERT PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSOMSORG 52/15 13/5993 SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 11 53/15 14/5807 KOMMUNEREFORM - HØRING AV INNBYGGERNE 54/15 15/3602 OPPFØLGING AV VEDTAK FATTET I POLITISKE ORGANER PR /15 15/3442 KONSTITUERING AV RÅDMÅNN

9 Sak 43/15 INTERPELLASJON - FJERN TIDSTYVER I LILLEHAMMER KOMMUNE Eivind Falk (H) fremmet sin egen interpellasjon og følgende forslag til vedtak: 1. Rådmannen legger frem et forslag til prosjekt og tidsplan, der målet er å identifisere og fjerne tidstyver i Lillehammer kommune. 2. Forslaget til prosjekt og framdriftsplan legges fram for formannskapet innen Ordfører Espen Granberg Johnsen ga følgende svar: Kommunesektoren har som andre områder i samfunnet et ansvar for at offentlige midler nyttes på en mest mulig produktiv og effektiv måte. Fokus på effektivitet og det å få mest mulig ut av hver eneste krone har derfor et daglig fokus både for oss i kommunestyret og for rådmannen. Som rådmannen skrev i årsbudsjettet for 2015: «Vi må hele tiden snu og vende på hvordan vi bruker midlene». Fokus i interpellasjonen dreier seg om jakt på «tidstyver». Begrepet tidstyv defineres slik av Difi (direktoratet for forvaltning og IKT): Tidstyver i forvaltningen er aktiviteter som man bruker for mye tid på i forhold til hva som er hensiktsmessig for å nå målene for virksomheten. Det kan være unødig rapportering, dobbeltarbeid, uhensiktsmessige rutiner osv. Tidstyver kan være interne og eksterne. De interne kan man rå med innenfor egen organisasjon, de eksterne har gjerne sin opprinnelse i pålegg fra statlige eller regionale myndigheter. Forenkling har vært en ambisjon for skiftende regjeringer med ulik politisk farge. Likevel ser vi at særlig rapporteringsveldet fortsatt består. Staten krever omfattende rapportering fra kommunene, noe som generer mye arbeid som ikke er hensiktsmessig for kommunene. Mye av rapporteringen er selvsagt nødvending og riktig, men ikke alt. I sum er ordførerens oppfatning at rapportering til statlige myndigheter stjeler for mye av den tida som kunne vært brukt på mer brukerrettede tjenester. Mitt håp er derfor at regjeringen ikke stopper med det å identifisere tidstyvene, men faktisk gjør noe med dem. Interpellanten mener det vil være formålstjenlig å sette i gang en prosess der målet er at vi ser på mer hensiktsmessige måter å organisere Lillehammer kommunens virksomhet på. Ordføreren vil advare mot at kommunestyret skal ta initiativ til en altomfattende prosess med dette som tema nå. Små og store prosjekter med mål om effektivisering og kvalitetsforbedring, pågår kontinuerlig i ulike deler av kommunens virksomhet. De overordnede linjene har vi folkevalgte blitt involvert i, mens den underliggende organiseringen av dette etter mitt syn må være rådmannens ansvar. De senere årene har kommunestyret blant annet vært involvert i ny administrativ organisering og senest høsten 2014 i evaluering av denne organiseringen. Ordføreren vil derimot hevde at jakt på tidstyver må være en naturlig del av det ansvaret som er delegert til rådmannen.

10 Ifølge rådmannen pågår det store og små prosesser kontinuerlig i alle deler av virksomheten. Noen ganger er man ute etter å se om en tjeneste eller en aktivitet kan utføres mer effektivt for å frigjøre ressurser til andre oppgaver. Andre ganger kan hensikten være å gjøre forenklinger som kommer innbyggerne til gode. Selvbetjeningsløsninger vil være eksempler på noe som kan føre til forenkling både for innbyggerne og for administrasjonen. Noen løsninger kan være forholdsvis enkle og kan gjennomføres uten store kostnader. Andre løsninger, f.eks. innen IKT, kan kreve kostbare investeringer og lang implementeringstid før det gir effektiviseringsgevinster. Tjenesteområdet Byggesak kan være et eksempel her. Tjenesteområdet ble fullelektronisk høsten Fra høsten 2014 omfatter dette også elektronisk post. Mens det i 2012 og 2013 ble behandlet ca. 440 byggesøknader, ble det i 2014 behandlet over 550 søknader. Full effekt av dette får man ikke før aktørene fullt ut benytter seg av elektronisk utfylling og oversendelse av søknader i stedet for å bruke papir, slik mange fortsatt gjør. Andre eksempler på selbetjeningsløsninger som forenkler hverdagen både for innbyggere og kommunens administrasjon er rekrutteringssystemet WebCruiter og elektronisk vannmåleravlesning. Nylig fikk Lillehammer kommune tildelt midler fra Fylkesmannen for å utvikle flere selvbetjeningsløsninger. Dette er derfor et område som vil ha fokus også i tida framover. I 2013 var det en total oppgavegjennomgang på skolekontoret og barnehagekontoret der det ble sett på hele oppgaveflyten i sektoren. Flere av de ansatte på kontoret ble flyttet ut til skolene/barnehagene, mens bemanningen på selve skolekontoret ble redusert fra 12 til 4. For tiden er det ifølge rådmannen arbeidsgrupper i sving for å se på innhold og organisering i flere tjenesteområder/avdelinger som blant annet Bofellesskap, Sysselsetting, Rus og psykiatri, Eiendom og Byggservice. I hjemmetjenesten har det vært en stor omlegging, der de ansatte nå benytter håndholdte elektroniske verktøy til rapportering og rapportskriving. Det er en del av kommunens innovasjonsarbeid å se på hvordan andre kommuner som har gjort endringer, lykkes. Innovasjon handler ikke bare om å komme på nye, smarte løsninger, men like mye om å ta i bruk det andre har lykkes med. Interpellanten trekker fram Vestre Toten som eksempel, men Lillehammer kommune drar også nytte av hva mange andre kommuner har fått til på samme måte som andre kommuner kommer til oss her i Lillehammer for å se hvordan vi innretter våre tjenester på enkelte områder. Ordføreren legger til grunn at rådmannen kontinuerlig jobber med effektivisering, forenkling og kvalitetsforbedring og fremmer følgende forslag: 1. Kommunestyret ber rådmannen ta med seg innspillene fra interpellasjonsdebatten i kommunens kontinuerlige arbeid med effektivisering, forenkling og kvalitetsforbedring. Interpellantens forslag ble satt opp mot forslaget fra ordføreren. Forslaget fra ordføreren ble vedtatt mot 16 stemmer.

11 V E D T A K: Kommunestyret ber rådmannen ta med seg innspillene fra interpellasjonsdebatten i kommunens kontinuerlige arbeid med effektivisering, forenkling og kvalitetsforbedring. Sak 44/15 INTERPELLASJON - STATLIG FINANSIERING AV ELDREOMSORGEN Ordføreren leste opp Tom Karlsens (Frp) interpellasjon med følgende forslag til vedtak: Lillehammer kommune søker om å bli en av kommunene som deltar i forsøksprosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenestene som starter i Til dette hadde ordføreren følgende svar: Lillehammer kommune har en god eldreomsorg. En god eldreomsorg er viktig for oss som velferdssamfunn. I denne saken tar interpellanten opp om Lillehammer kommune vil melde seg på forsøk om alternativ statlig direktefinansering av eldreomsorgen. Forslaget er reist av Frp i Stortinget ved en rekke anledninger. Det har aldri fått politisk oppslutning. I regjeringsforhandlingene med Høyre fikk Frp gjennomslag for å prøve ut et forsøksprosjekt. I Lillehammer har vi bygd våre velferdstjenester på nærhet og kjennskap til den som mottar hjelp, og muligheten til å gi tilpasset hjelp etter den enkeltes behov avhengig av funksjonsnivå og helsetilstand. Ulike folk har ulike behov. Framtidas eldre blir flere, de lever lengre og de har behov for andre tjenester og tilbud enn dagens eldre. Det vil kreve tjenester som i langt større grad enn i dag er tilpasset og skreddersydd til den enkeltes ønsker og behov, og etter ordførerens mening vil ikke en statlig direktefinansiering være et godt virkemiddel for å få til dette. Som kommune bør vi ha større ambisjoner for innholdet og kvaliteten på eldreomsorgen enn det en statlig direktefinansiering vil gi oss. Regjeringa har foreslått å iverksette et forsøksprosjekt med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket vil tilbys 20 kommuner med søknadsfrist 1. desember 2015 og oppstart 1. mai Kriterier for og utlysning av prosjektet vil først foreligge høsten Det er i dag uklart hva forsøksprosjektet vil innebære utover en pilot fra regjeringspartiene om at eldreomsorgen skal finansieres fra staten. Ordføreren er av den oppfatning at en statlig detaljstyring ikke vil kunne svare opp de krav til tilpassede og skreddersydde tjenester som nå utvikles gjennom blant annet hverdagsrehabilitering. Det vil være et langt mer treffsikkert virkemiddel om regjeringa i

12 stedet gir kommunene betydelig økte rammeoverføringer. Det er i dag helt uklart og mye usikkerhet i forhold til hva forsøksprosjektet reelt inneholder. Kriterier for forsøksprosjektet vil ikke foreligge før høsten. Pr i dag vet vi ingen ting om omfanget av statlig styring eller økonomiske insitamenter. Det er lite å basere et ønske om å bli en av 20 kommuner i et forsøksprosjekt på, på nåværende tidspunkt. Ordføreren vil derfor ikke støtte Fremskrittspartiets forslag om å bli en av de 20 kommunene som deltar i forsøksprosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenestene som starter i 2016, og anbefaler kommunestyret å stemme imot forslag til vedtak fra interpellanten. Forslaget fra interpellanten fikk 10 stemmer og falt. V E D T A K: Det ble ikke fattet noe vedtak i saken. Sak 45/15 ØKONOMIRAPPORTERING 1. TERTIAL 2015 I N N S T I L L I N G: tertialrapport 2015 tas til etterretning. 2. Budsjett 2015 justeres ihht tabeller i denne sak. Dette gjelder: 1. Driftsbudsjett i. Ihht endringer i vedtatt statsbudsjett 2015 ii. Ihht forslag til endringer i revidert statsbudsjett 2015 iii. Budsjettendringer som følge av endrede forutsetninger i Lillehammer kommune iv. Rebudsjettering av ubrukte investeringsbevilgninger fra Investeringsprosjekt EPC ENØK reduseres i 2015 med 14 mill. kroner 4. Gravegebyr endres til kr. 5. Kommunestyret delegerer til rådmann å effektuere tiltakene. Per Prestrud (Sp) fremmet følgende forslag til nytt punkt 6: «Kommunenes skatteinntekter er avgjørende for det tjenestetilbudet som gis innbyggerne. I 2014 viste kommuneregnskapene en svikt på 2,7 milliarder kroner. Denne utviklingen fortsetter i 2015 og prognosene både fra KS og SSB har anslått at skattesvikten kan bli fra 2-3 milliarder kroner ved utgangen av året.

13 Om prognosene slår til kan det bli alvorlig for den velferden som gis innbyggerne. Derfor forutsetter Lillehammer kommunestyre at Regjering og Storting fullt ut kompenserer kommunesektoren for manglende inntekter. Når kommunene har basert sine budsjetter på anslag gitt av sentrale myndigheter, og de ikke slår til, bør de samme myndigheter rette opp ubalansen. Dette for å skape forutsigbarhet i kommunenes tjenesteomfang.» Det ble først votert over innstillingens punkt 1-5: Enstemmig vedtatt. Det ble så votert over forslaget fra Prestrud: Forslaget fikk 30 stemmer og ble vedtatt. V E D T A K: tertialrapport 2015 tas til etterretning. 2. Budsjett 2015 justeres ihht tabeller i denne sak. Dette gjelder: 1. Driftsbudsjett i. Ihht endringer i vedtatt statsbudsjett 2015 ii. Ihht forslag til endringer i revidert statsbudsjett 2015 iii. Budsjettendringer som følge av endrede forutsetninger i Lillehammer kommune iv. Rebudsjettering av ubrukte investeringsbevilgninger fra Investeringsprosjekt EPC ENØK reduseres i 2015 med 14 mill. kroner 4. Gravegebyr endres til kr. 5. Kommunestyret delegerer til rådmann å effektuere tiltakene. 6. Kommunenes skatteinntekter er avgjørende for det tjenestetilbudet som gis innbyggerne. I 2014 viste kommuneregnskapene en svikt på 2,7 milliarder kroner. Denne utviklingen fortsetter i 2015 og prognosene både fra KS og SSB har anslått at skattesvikten kan bli fra 2-3 milliarder kroner ved utgangen av året. Om prognosene slår til kan det bli alvorlig for den velferden som gis innbyggerne. Derfor forutsetter Lillehammer kommunestyre at Regjering og Storting fullt ut kompenserer kommunesektoren for manglende inntekter. Når kommunene har basert sine budsjetter på anslag gitt av sentrale myndigheter, og de ikke slår til, bør de samme myndigheter rette opp ubalansen. Dette for å skape forutsigbarhet i kommunenes tjenesteomfang Sak 46/15 VERTSKOMMUNEAVTALE FOR REGIONALT NÆRINGSSAMARBEID

14 I N N S T I L L I N G: 1) Kommunestyret godkjenner vertskommuneavtalen for regionalt næringssamarbeid. 2) Avtalen trer i kraft fra og med det tidspunkt den er signert av ordførerne i Gausdal kommune og Lillehammer kommune. 3) Rådmannen gis myndighet til å inkludere Øyer kommune i enheten med ellers samme vilkår som Gausdal og Lillehammer kommune. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1) Kommunestyret godkjenner vertskommuneavtalen for regionalt næringssamarbeid. 2) Avtalen trer i kraft fra og med det tidspunkt den er signert av ordførerne i Gausdal kommune og Lillehammer kommune. 3) Rådmannen gis myndighet til å inkludere Øyer kommune i enheten med ellers samme vilkår som Gausdal og Lillehammer kommune. Sak 47/15 MODERNISERING / REHABILITERING AV DEN LILLE LYSGÅRDSBAKKEN LYSGÅRDSBAKKENE - HS LILLEHAMMER OLYMPIAPARK AS I N N S T I L L I N G: 1. En modernisering av den lille Lysgårdsbakken med justering av bakkeprofil og ny plast gjennomføres innenfor en total kostnadsramme på kr. 16 mill.kr. Moderniseringen gjennomføres over to år, endring av bakkeprofil med klargjøring for plast gjennomføres i 2015, plast og sikkerhetsvant gjennomføres i Lillehammer kommune gir en maksimal lånegaranti på 16 mill. kroner til Lillehammer Olympiapark AS. Det innvilges følgende to garantier: a. garanti på maksimalt 12 mill.kroner i maksimalt 20 år b. garanti på maksimalt 4 mill. kroner i maksiamlt 5 år 3. Tildeling av spillemidler, tilskudd fra Oppland fylkeskommune og andre tilskudd skal gå til direkte nedbetaling av lån eller redusere behov for lånopptak. Kommunens årlige driftstilskudd til LOP reduseres tilsvarende den reduksjon i renter og avdrag redusert lånopptak tilsvarer

15 4. Det forutsettes at LOP igangsetter et arbeid for å øke andelen tilskudd fra private/næringslivet knyttet til finansiering av plastdekke i Fra og med behandling av sak 47/15 var det 44 stemmeberettigede til stede. Med bakgrunn i vedtak i fylkesutvalget, fremmet ordfører Espen Granberg Johnsen forslag om å endre innstillingens punkt 2 til å lyde (endringene er uthevet): 2. Lillehammer kommune gir en maksimal selvskyldner lånegaranti på 12,5 mill. kroner til Lillehammer Olympiapark AS. Det innvilges følgende to garantier: a. garanti på maksimalt 8,5 mill. kroner i maksimalt 20 år b. garanti på maksimalt 4 mill. kroner i maksimalt 5 år Det ble votert over innstillingens punkt 1, 3 og 4: Enstemmig vedtatt. Ordførers forslag til punkt 2, ble så satt opp mot innstillingens punkt 2: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. En modernisering av den lille Lysgårdsbakken med justering av bakkeprofil og ny plast gjennomføres innenfor en total kostnadsramme på kr. 16 mill.kr. Moderniseringen gjennomføres over to år, endring av bakkeprofil med klargjøring for plast gjennomføres i 2015, plast og sikkerhetsvant gjennomføres i Lillehammer kommune gir en maksimal selvskyldner lånegaranti på 12,5 mill. kroner til Lillehammer Olympiapark AS. Det innvilges følgende to garantier: a. garanti på maksimalt 8,5 mill. kroner i maksimalt 20 år b. garanti på maksimalt 4 mill. kroner i maksimalt 5 år 3. Tildeling av spillemidler, tilskudd fra Oppland fylkeskommune og andre tilskudd skal gå til direkte nedbetaling av lån eller redusere behov for lånopptak. Kommunens årlige driftstilskudd til LOP reduseres tilsvarende den reduksjon i renter og avdrag redusert lånopptak tilsvarer 4. Det forutsettes at LOP igangsetter et arbeid for å øke andelen tilskudd fra private/næringslivet knyttet til finansiering av plastdekke i 2016.

16 Sak 48/15 ANMODNING OM ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG I N N S T I L L I N G: 1. Kommunestyret i Lillehammer vedtar a øke antall bosette flyktninger fra 135 til 175 pluss familiegjenforeninger i perioden Ra dmannen vurderer bosettingens antall, familiestørrelse og opprinnelsesland ut i fra bolig og integreringssituasjonen i Lillehammer i perioden. Tom Karlsen (Frp) fremmet følgende forslag: Kommunestyret ønsker ikke å øke antall flyktninger fra 135 til 175 i perioden Torbjørn Dahl (MDG) fremmet forslag til nytt punkt 3: Rådmannen vurderer igangsettelse av en fadderordning for flyktninger i Lillehammer i samarbeid med flyktningeavdelingen og frivilligsentralen. Innstillingens punkt 1 og 2 ble først satt opp mot forslaget fra Tom Karlsen. Forslaget fra Karlsen fikk 3 stemmer og falt Det ble deretter votert forslaget fra Torbjørn Dahl (MDG): Forslaget ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Kommunestyret i Lillehammer vedtar a øke antall bosette flyktninger fra 135 til 175 pluss familiegjenforeninger i perioden Ra dmannen vurderer bosettingens antall, familiestørrelse og opprinnelsesland ut i fra bolig- og integreringssituasjonen i Lillehammer i perioden. 3. Rådmannen vurderer igangsettelse av en fadderordning for flyktninger i Lillehammer i samarbeid med flyktningeavdelingen og frivilligsentralen.

17 Sak 49/15 POLITISK ORGANISERING I N N S T I L L I N G : Fra og med valgperioden vedtar kommunestyret følgende endring i politisk organisering: 1. Det velges to fagutvalg, henholdsvis: a. Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur b. Fagutvalg for helse og omsorg 2. Formannskapet skal ha 13 medlemmer, hvert fagutvalg skal ha 9 medlemmer, planutvalget 11 medlemmer og kontrollutvalget 5 medlemmer. 3. Utvalgenes arbeidsområder skal være som vist i flertallets forslag til arbeidsdeling (se matrise i saksutredningen). 4. Planutvalget tillegges myndighet tilsvarende nåværende delegasjon inntil nytt kommunestyret har gjennomgått og vedtatt nytt delegasjonsreglement. 5. Sak om revidering av reglementer som regulerer de folkevalgtes rolle, samt politisk organisering og møtevirksomhet legges fram for kommunestyret i inneværende valgperiode. Terje Kongsrud (V) fremmet følgende forslag: 1: Det videreføres tre fagutvalg, henholdsvis: A. Fagutvalg for oppvekst og utdanning B. Fagutvalg for helse og omsorg C. Fagutvalg for kultur, idrett og næring 2: Formannskap skal ha 13 medlemmer, fagutvalgene 7, planutvalget 11 og kontrollutvalget 5 (2 fra kommunestyret og 3 rekruttert fra varaplass). 3: Planutvalget tilføres oppgaver som vist i flertallsforslaget. Fagutvalg C tilføres oppgaver knyttet til næringsutvikling, som i dag skulle vært ivaretatt av formannskapet. Øyvin Aamodt (Rødt) fremmet følgende forslag på vegne av partiene Rødt og MDG: Øke antallet i formannskapet til 15. Minst tre av medlemmene i kontrollutvalget må ha plass i kommunestyret. Terje Rønning (V) fremmet følgende forslag til nytt punkt 6: Planutvalget endrer navn til utvalg for plan og samfunnsutvikling.

18 Forslag1 fra Terje Kongsrud ble satt opp mot formannskapets innstilling punkt 1 : Forslaget fra Kongsrud fikk 8 stemmer og falt. Forslag 2 og 3 fra Kongsrud kom etter dette ikke til votering. Punkt 2 i formannskapets innstilling ble deretter satt opp mot forslaget fra Aamodt: Forslaget fra Aamodt fikk fire stemmer og falt. Punkt 3, 4 og 5 i innstillingen: Enstemmig vedtatt. Forslag fra Terje Rønning til nytt punkt 6: Enstemmig vedtatt. V E D T A K: Fra og med valgperioden vedtar kommunestyret følgende endring i politisk organisering: 1. Det velges to fagutvalg, henholdsvis: a. Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur b. Fagutvalg for helse og omsorg 2. Formannskapet skal ha 13 medlemmer, hvert fagutvalg skal ha 9 medlemmer, planutvalget 11 medlemmer og kontrollutvalget 5 medlemmer. 3. Utvalgenes arbeidsområder skal være som vist i flertallets forslag til arbeidsdeling (se matrise i saksutredningen). 4. Planutvalget tillegges myndighet tilsvarende nåværende delegasjon inntil nytt kommunestyret har gjennomgått og vedtatt nytt delegasjonsreglement. 5. Sak om revidering av reglementer som regulerer de folkevalgtes rolle, samt politisk organisering og møtevirksomhet legges fram for kommunestyret i inneværende valgperiode. 6. Planutvalget endrer navn til utvalg for plan og samfunnsutvikling. Sak 50/15 HANDLINGSVEILEDER HATKRIMINALITET OG VOLDELIG EKSTREMISME

19 I N N S T I L L I N G: Handlingsveileder «Forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme», tas til etterretning Torbjørn Dahl (MDG) fremmet følgende forslag: Rådmannen bes utrede muligheten for å styrke konfliktløsning og dialog inn i grunnskolen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Torbjørn Dahl fikk tre stemmer og falt. V E D T A K: Handlingsveileder «Forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme», tas til etterretning Sak 51/15 RULLERT PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSOMSORG I N N S T I L L I N G: 1. Kommunestyret vedtar rullert plan for psykisk helsearbeid og rusomsorg Planen skal revideres høsten Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

20 V E D T A K: 1. Kommunestyret vedtar rullert plan for psykisk helsearbeid og rusomsorg Planen skal revideres høsten Sak 52/15 SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 11 I N N S T I L L I N G: Reguleringsplan for kvartal 11 med plankart datert og planbestemmelser sist revidert godkjennes med følgende endringer for bestemmelse a): endres til «Boliger: 1 p-plass pr. boenhet. For ettroms leiligheter er kravet 0,3 p-plasser pr leilighet» Boliger: 1-roms: 0,3 p-plasser pr. boenhet 2-roms: 0,5 p-plasser pr. boenhet 3-roms og større: 1 p-plass pr. boenhet Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: Reguleringsplan for kvartal 11 med plankart datert og planbestemmelser sist revidert godkjennes med følgende endringer for bestemmelse a):

21 endres til «Boliger: 1 p-plass pr. boenhet. For ettroms leiligheter er kravet 0,3 p-plasser pr leilighet» Boliger: 1-roms: 0,3 p-plasser pr. boenhet 2-roms: 0,5 p-plasser pr. boenhet 3-roms og større: 1 p-plass pr. boenhet Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Sak 53/15 KOMMUNEREFORM - HØRING AV INNBYGGERNE I N N S T I L L I N G : 1. Det skal utarbeides en intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer 2. Intensjonsplanen skal legges ut til folkeavstemming i de berørte kommunene. Folkeavstemmingen skal skje på samme dag(er) og kriteriene for å stemme skal være de samme i alle kommunene. 3. Underveis i prosessen skal man søke kunnskap om bakgrunnen for og styrken av ulike synspunkt gjennom spørreundersøkelser, og legge til rette for strukturerte debatter basert på faktisk kunnskap, samt dialog mellom meningsmotstandere. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Det skal utarbeides en intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer 2. Intensjonsplanen skal legges ut til folkeavstemming i de berørte kommunene. Folkeavstemmingen skal skje på samme dag(er) og kriteriene for å stemme skal være de samme i alle kommunene.

22 3. Underveis i prosessen skal man søke kunnskap om bakgrunnen for og styrken av ulike synspunkt gjennom spørreundersøkelser, og legge til rette for strukturerte debatter basert på faktisk kunnskap, samt dialog mellom meningsmotstandere. Sak 54/15 OPPFØLGING AV VEDTAK FATTET I POLITISKE ORGANER PR I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar rådmannens rapport vedrørende Oppfølging av vedtak fattet i politiske organer - status ved utløp 1. tertial 2015 ( ) til orientering. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: Kommunestyret tar rådmannens rapport vedrørende Oppfølging av vedtak fattet i politiske organer - status ved utløp 1. tertial 2015 ( ) til orientering. Sak 55/15 KONSTITUERING AV RÅDMÅNN I N N S T I L L I N G: Assisterende rådmann Tord Buer Olsen konstitueres i stillingen som rådmann med virkning fra 15.august Konstitueringen gjelder fram til rekrutteringsprosess av rådmann er gjennomført og vedkommende som tilbys stillingen tiltrer. Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

23 V E D T A K: Assisterende rådmann Tord Buer Olsen konstitueres i stillingen som rådmann med virkning fra 15.august Konstitueringen gjelder fram til rekrutteringsprosess av rådmann er gjennomført og vedkommende som tilbys stillingen tiltrer. Til å signere protokollen ble valgt Espen Granberg Johnsen Ordfører Tonje Falk (H)