Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl OBS! Merk tiden. Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteplan: Kl Kl Kl Eiermøte Grue Service AS (egen innkalling/ saksliste blir sendt ut) Ordinært kommunestyremøte Servering Offentlig spørretid. Før kommunestyrets møte settes, er det satt av inntil 30 minutter til offentlig spørretid i h.h.t. reviderte retningslinjer vedtatt Eventuelt andre innledere: Grue eldreråd Rådet for likestilling av funksjonshemmede Barne- og ungdomsrådet (BUR) Saksnr. Innhold 028/10 Referatsaker 029/10 Årsberetning og regnskap /10 Tertialrapport 1. tertial /10 Strategisk plan for kulturskolen 032/10 Skolepolitisk plattform for Grue kommune 033/10 Nye vedtekter i Solørfondet 034/10 Framtiden skole og barnehagetilbud på Svullrya 035/10 Endring av byggesak- og oppmålingsgebyr fra /10 Forskrift om adressering og skilting i Grue kommune 037/10 Plan for tilsyn av kommunale og private barnehager i Grue 038/10 Offentlige anskaffelser - ny finansiering av den interkommunale innkjøpsordningen. 039/10 Revidert finansforvaltningsreglement for Grue kommune 040/10 Interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensning region 2 - Vedtekter

2 041/10 042/10 Bosetting av enslige mindreårige flyktninge Rally VM Invest ettergivelse av lånr Grue rådhus, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

3 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Referatsaker Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 028/10 Kommunestyret Fra Glåmdal sekretariat IKS er oversendt møtebok for følgende saker: Kontrollutvalgets møte : 17/10 Referater, orienteringer og diskusjoner 18/10 Samtale med ordføreren 19/10 Samtale med rådmannen 20/10 Årsregnskap og årsberetning 2009 for Grue kommune 21/10 Behandling av henvendelse til kontrollutvalget 22/10 Informasjon fra enhetene helse og familie 23/10 Oppfølging av selskapskontroll forvaltningsrevisjon GIVAS IKS 24/10 Oppfølging av selskapskontroll eierskapskontroll GIVAS IKS 25/10 Informasjon fra enhetene bosetting av flyktninger 26/10 Rapportering fra Glåmdal revisjon IKS 27/10 Gjensidig orientering fra kontrollutvalgsmedlemmene 28/10 Eventuelt Fra representantskapet i Glåmdal revisjon IKS : R-2010/02/03 Oppsigelse av stilling daglig leder/revisjonssjef

4 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /397 Solveig Kristine Furuberg Årsberetning og regnskap 2009 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 053/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik I n n s t i l l i n g: 1. Grue kommunes regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes 2. Det ble et merforbruk i investeringsregnskapet på kr ,35, herav kr ,35 som udekket og kr. 100,- som udisponert. Beløpene dekkes inn/disponeres som følgende: - IKT investeringer kr ,61, nytt låneopptak i Vestgården hyttefelt kr ,40, ubundet kapitalfond - Omsorgssenter Lykketun kr ,01, nytt låneopptak i Veginvestering kr ,75, ubrukte lånemidler - Kjøp av biler og maskiner kr ,58, /08 ubrukte lånemidler - Branntiltak adm.bygg kr ,00, ubrukte lånemidler - Ombygging helsestasjon. kr ,00, nytt låneopptak i Rally invest kr ,00, ubundet kapitalfond Udisponert: - Salg av Refset gymsal kr. 100,00, settes av til kapitalfond Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-053/10 1. Grue kommunes regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes 2. Det ble et merforbruk i investeringsregnskapet på kr ,35, herav kr ,35 som udekket og kr. 100,- som udisponert. Beløpene dekkes inn/disponeres som følgende: - IKT investeringer kr ,61, nytt låneopptak i Vestgården hyttefelt kr ,40, ubundet kapitalfond - Omsorgssenter Lykketun kr ,01, nytt låneopptak i Veginvestering kr ,75, ubrukte lånemidler

5 - Kjøp av biler og maskiner kr ,58, /08 ubrukte lånemidler - Branntiltak adm.bygg kr ,00, ubrukte lånemidler - Ombygging helsestasjon. kr ,00, nytt låneopptak i Rally invest kr ,00, ubundet kapitalfond Udisponert: - Salg av Refset gymsal kr. 100,00, settes av til kapitalfond Saksordfører: Ordfører. Sakens dokumenter: Regnskap 2009 Årsberetning 2009 Kontrollutvalgets uttalelse Herav som vedlegg: Regnskap 2009 Årsberetning 2009 Kontrollutvalgets uttalelse Saksopplysninger: Regnskap og årsberetning for 2009 for Grue kommune Rådmannens merknader: Kommuneregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til regnskapet, dette i henhold til forskrift for årsregnskap og årsberetning fastsatt av KRD med hjemmel i kommunelovens 48 nr. 6. Kommunestyret skal behandle regnskapet senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Regnskap og årsberetning gir en samlet beskrivelse av kommunens virksomhet for året som har gått. Her kombineres økonomiske resultater med en beskrivelse av aktiviteter. På denne måten får vi presentert mer enn en tallmessig beskrivelse av avvik mellom budsjett og regnskap. Driftsregnskapet: Netto driftsresultat for 2009 viser kr ,75 (dvs. driftsutgifter og driftsinntekter samt finansutgifter og finansinntekter). Dette er et resultat før avsetninger og bruk av fond.

6 Etter avsetninger/bruk av fond ble det et resultat i balanse. Når de bundne midlene var avsatt eller brukt ble det et underskudd som førte til at deler av avsetningen for 2008 til disposisjonsfond måtte strykes. Det står pr kr ,31 på disposisjonsfondet (frie midler). Investeringsregnskapet: Investeringsregnskapet pr viser et underskudd på kr ,35, herav kr ,35 som udekket og kr. 100,- som udisponert.. Beløpet foreslås dekket inn/disponert som følgende: - IKT-investeringer kr ,61, nytt låneopptak i Vestgården hyttefelt kr ,40, ubundet kapitalfond - Omsorgssenter lykketun kr ,01, nytt låneopptak i Veginvestering kr ,75, ubrukte lånemidler - Kjøp av biler og maskiner kr ,58, /08 ubrukte lånemidler - Branntiltak adm.bygg kr ,00, ubrukte lånemidler - Ombygging helsest. kr ,00, nytt låneopptak i Rally invest kr ,00 ubundet kapitalfond Udisponert: - Salg av Refset gymsal kr. 100,00, settes av til kapitalfond I investeringsregnskapet skal det i utgangspunktet vises bevilgning (budsjett) på hvert prosjekt. Dersom det ikke er bevilgning vil det bli en udekket investering. Uventede salgsinntekter og/eller ubrukte bevilgninger kan føre til et udisponert resultat. Prosjekter i investeringsregnskapet kan gå over flere år, dvs. tidligere budsjetterte beløp følger med videre, men vises ikke som en del av de neste års regnskapstall. Slike ubrukte budsjettmidler vises i note 10 som overført ubrukt.

7 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /331 Turid J. Bjerkestrand Tertialrapport 1. tertial 2010 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 054/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Tertialrapporten for 1. tertial 2010 tas til etterretning og godkjennes. 2. Låneporteføljen refinansieres slik at avdragsbelastningen blir i tråd med reglene om vekting av avdrag. 3. Underskudd brann finansieres innenfor budsjettjusteringene til strategisk område næring og utvikling. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-054/10 1. Tertialrapporten for 1. tertial 2010 tas til etterretning og godkjennes. 2. Låneporteføljen refinansieres slik at avdragsbelastningen blir i tråd med reglene om vekting av avdrag. 3. Underskudd brann finansieres innenfor budsjettjusteringene til strategisk område næring og utvikling. Saksordfører: Ordfører. Sakens dokumenter: Tertialrapport 1. tertial Herav som vedlegg: 1. Tertialrapport 1. tertial Notat fra GBI IKS og utskrift av representantskapsmøte Budsjettjustering næring og utvikling.

8 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte rapport som beskriver status for hele virksomheten pr. 1. tertial. Vurdering: Underskudd GBI IKS: Det vises til representantskapsmøte Til sammen er det rest underskudd fra 2008 og underskudd 2009 samt underskudd feiing som ikke dekkes av selvkostfond på til sammen kr ,63. Grue skal dekke 23 % av dette og det utgjør kr ,75. Beløpet dekkes innenfor strategisk område næring og utvikling. Se vedlegg.

9 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 10/222 Velaug Røe Strategisk plan for kulturskolen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 007/10 Komité for næring og oppvekst /10 Kommunestyret Saksordfører: Hanne Stangnæss Innstilling: Saken fremmes for komiteen uten innstilling. Behandling i KOMITÉ FOR NÆRING OG OPPVEKST Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Strategisk plan for kulturskolen legges uendret fram for kommunestyret med forslag om at planen vedtas. Ny saksordfører på kommunestyrets møte blir Roman Drazkowski. Vedtak i: K1-007/10 Strategisk plan for kulturskolen vedtas.. Sakens dokumenter: Strategiplan Herav som vedlegg: Strategiplan Saksopplysninger: På koordineringsutvalgets møte tok ordføreren opp forslag om en strategisk plan for kulturskolen. Saken ble lagt til komite for næring og oppvekst. I møte valgte komite for næring og oppvekst Hanne Stangnæss som saksordfører. Sammen skulle saksordfører og kulturskolerektor avklare den videre framdrift i saken. Saksordfører og kulturskolerektor hadde første møtet Strategiplangruppa har bestått av:

10 Hanne Stangnæss, saksordfører Paul Inge Tønseth, kommunalsjef oppvekst og kultur Guro Lingaas, lærer i kulturskolen Velaug Røe, enhetsleder kulturskolen Velaug Røe og Guro Lingaas har utarbeidet forslag til strategiplan som etter noen justeringer i gruppa oversendes til politisk behandling.. Vurdering: Planen har stor bredde der sentrale føringer er lagt til grunn Den framhever - kulturskolen som ressurssenter for lokalsamfunnet der kunstfag skal ha sterk basis i opplæringen - framhever viktigheten av høy og bred kunst- og kulturfaglig kompetanse og tilstrekkelige økonomiske ressurser for å kunne tilby kvalitativt gode tjenester - fleksibel organisering for å kunne møte de forskjellige brukerne av ressurssentret

11 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A 08/460 Paul Inge Tønseth Skolepolitisk plattform for Grue kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 004/10 Komité for næring og oppvekst /10 Kommunestyret /10 Komité for næring og oppvekst /10 Kommunestyret Saksordfører: Marina Seigerud Moe Innstilling: Saken legges fram for behandling i komite for næring og oppvekst. Behandling i KOMITÉ FOR NÆRING OG OPPVEKST Tidligere vedtak fra komitemøte innarbeides i den skolepolitiske plattformen ble vedtatt med 4 mot 1 stemme. Nye vedtak på bakgrunn av høringsuttalelsene innarbeides i den skolepolitiske plattformen ble vedtatt med 4 mot 1 stemme. Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Skolepolitisk plattform for Grue kommune vedtas. Vedtak i: K1-008/10 Skolepolitisk plattform for Grue kommune vedtas.. Behandling i KOMITE FOR NÆRING OG OPPVEKST Forslag til skolepolitisk plattform ble enstemmig vedtatt med følgende S 10 tilleggsforslag fra Ida Kristine:.for å veilede elevene til å gjøre riktige yrkesvalg. S 14 - tilleggsforslag fra Ida Kristine: Aktiv formidling av den lokal kulturarven for å sikre lokal identitet og motivasjon til læring. S 18 - tilleggsforslag fra Roman: urer, livssyn og legning.

12 S 19 - tilleggsforslag fra Roman: Skolen har utarbeidet gode rutiner for overgang mellom barnehage/skole og ungdomsskole/videregående skole. S 21 - tilleggsforslag fra Marina: De ansatte har ansvar for å formidle det flerkulturelle mangfoldet på sitt trinn. S 28 - stryking av Roman:..et utvalg av resultater... Vedtak i: K1-004/10: Forslag til skolepolitisk plattform godkjennes med endringsforslag som framkommer under behandlingen. Behandling i KOMMUNESTYRET Kaja Sillerud Haugen fremmet følgende utsettelsesforslag på vegne av AP/SV: Forslaget til skolepolitisk plattform sendes ut på høring til politiske partier og til barne- og ungdomsrådet Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: KS-016/10 Saken utsettes. Sakens dokumenter: Forslag til skolepolitisk plattform. Herav som vedlegg: Forslag til skolepolitisk plattform. Høringsuttalelser Ny dokumenter til komitebehandlign og kommunestyrets behandling : Ordførerens høringsbrev datert Høringsuttalelse fra Grue FrP av Høringsuttalelse fra Grue SP av Høringsuttalelse fra Grue Venstre av Høringsuttalelse fra Grue AP av Høringsuttalelse fra Grue barne- og ungdomsråd (vedlegg) (vedlegg) (vedlegg) (vedlegg) (vedlegg) Saksopplysninger:

13 Våren 2008 diskuterte kommunestyret behov, prosess og involvering i forhold til en skolepolitisk plattform. Kommunestyret ga en entydig tilbakemelding på at skolepolitisk platttform skulle utarbeides og innspill på innhold, involvering og prosess. Kommunestyret arbeid ble videre forankret med følgende vedtak i økonomiplan : Mål Samfunn: Videreutvikling av skolen. Det utarbeides en skolepolitisk plattform for skolen med fokus på kvalitet og læringsresultater. Plattformen må ha fokus på det unike ved Grue-skolen utover det pedagogiske innholdet f.eks. sterkt fokus på entreprenørskap og kulturhistorie (Finnskogen). Plattformen utarbeides i løpet av Mål tjenester: Skolen. Ny skole vil være ferdigstilt februar Det er utarbeidet en pedagogisk plattform for skolen. Det er et mål at denne videreutvikles og utvides til en skolepolitisk plattform med tilleggsfokus på kvalitetssikring og læringsresultater. Fokus skal være det unike ved Grueskolen. Videre fattet kommunestyret følgende vedtak i budsjett 2009: Videreutvikling av skolen. Ny skole er ferdig og i bruk i løpet av februar måned. Det utarbeides en skolepolitisk plattform for skolen med fokus på kvalitet og læringsresultater. Plattformen må ha fokus på det unike ved Grue-skolen utover det pedagogiske innholdet f.eks. sterkt fokus på entreprenørskap og kulturhistorie (Finnskogen). Utarbeides i løpet av 2009 og parallelt og i sammenheng med regional læringspolitisk plattform. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et forslag til skolepolitisk plattform. Arbeidsgruppa har bestått av representanter fra politisk nivå, brukerne, skolefaglig miljø og fra SFO, SLT og kulturskolen: Marina Seigerud saksordfører Liv Bekkesletten politiker. Knut Skaraberget - politiker Velaug Røe rektor Grue kulturskole. Beate Aurbekkholen SFO. Beate Gjedtjernet SLT/fritidsleder. Martine Broløkken FAU Erik Ødegården - FAU Camilla Woll hovedtillitsvalgt utdanningsforbundet.. Birgit Markusson rektor Grue barne- og ungdomsskole. Paul Inge Tønseth kommunalsjef oppvekst og kultur. Arbeidsgruppa har hatt flere møter fra og fram til i dag. For å sikre en god og kvalitativ prosess ble behandling av plattformen utsatt. Arbeidet er organisert slik at gruppa har bestemt plattformens innhold og profilering, mens utformingen av de enkelte avsnittene er fordelt mellom gruppens medlemmer. Den politiske plattformen har vært til høring i FAU og hos de ansatte i skolen. Vurdering:

14 Arbeidsgruppa legger fram sitt forslag til skolepolitisk plattform til Komité for næring og oppvekst. Endringsforslag som kommer etter høringsperioden legges fram på møtet. Komiteen legger fram sitt forslag med endringer til kommunestyret Ved høringsfristens utløp 30. april 10 forelå 5 høringsuttalelser som legges ved til den videre behandling. Saksbehandler legger fram et revidert utkast på møtet.

15 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /237 Torbjørn Øveråsen Nye vedtekter i Solørfondet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 037/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g : Vedtektene for Solørfondet godkjennes. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-037/10 Vedtektene for Solørfondet godkjennes.. Saksordfører: Per Ivar Bekk Sakens dokumenter: Forslag til nye vedtekter for Solørfondet Tidligere vedtekter Herav som vedlegg: Forslag til nye vedtekter for Solørfondet Saksopplysninger: I 1989 ble det for første gang bevilget penger på statsbudsjettet til kommunale næringsfond. Tilskuddene ble gitt til den enkelte kommune, men Grue, Åsnes og Våler kommune valgte å slå disse tilskuddene sammen til et felles fond Solørfondet. Vedtektene for Solørfondet ble vedtatt av kommunestyret i Grue 26. juni 1989 og er senere revidert en gang. Fondet drives i henhold til kommunelovens 27, interkommunalt samarbeid.

16 Etter hvert som både de ytre og de indre forutsetningene har endret seg er det blitt behov for å revidere vedtektene. Styret i Solørfondet har derfor lagt fram et forslag til nye vedtekter, som er tilpasset dagens virkelighet. Vurdering: De nye vedtektene er tilpasset dagens situasjon og gir klare og oversiktlige rammer for virksomheten.

17 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A20 08/546 Paul Inge Tønseth Framtiden skole og barnehagetilbud på Svullrya Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 038/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Fra skoleåret 2010/2011 utvides Finnskogen oppvekstsenter med skoletilbud 5 dager i uka fra 1. tom. 4. trinn. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vedtak i: FS-038/10 Fra skoleåret 2010/2011 utvides Finnskogen oppvekstsenter med skoletilbud 5 dager i uka fra 1. tom. 4. trinn.. Saksordfører: Roman Drazkowski Sakens dokumenter: Budsjett 2010 Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sitt budsjettvedtak for 2010 at skole og sfo på Finnskogen Oppvekstsenter skulle opprettholdes. Det er budsjettert med 1,59 mill. for budsjettåret 2010.

18 Kommunestyret vedtok videre den følgende: Skoletilbudet ved Svullrya videreføres med en delt samkjørt løsning med Grue barne- og ungdomsskole i samsvar med arbeidsgruppas utredning og konklusjon. I saksutredningen står følgende: Formannskapet nedsatte i møtet en arbeidsgruppe som skulle vurdere å fremme forslag til fremtidas skoletilbud på Svullrya. Forslaget skulle utarbeides innenfor en pedagogisk og økonomisk forsvarlig ramme. Frist for arbeidet var satt til Arbeidsgruppa har nå sluttfort sitt arbeid, og rapporten følger vedlagt. Utvalget konkluderer med at det opprettholdes en delt løsning med Kirkenær hvor elevene er 3 dager på Svullrya og to dager å Kirkenær. Begrunnelsen for forslaget er i hovedsak: Ønske om å opprettholde et oppveksttilbud på Finnskogen som et bidrag til å sikre bosetting og profilering av Finnskogen spesielt og Grue kommune generelt. Forsvarlig pedagogisk tilbud. Arbeidsgruppa går videre inn for at barnehage og skoletilbudet slås samlet til et oppvekstsenter Finnskogen oppvekstsenter og organisert under Grue barne- og ungdomsskole, og at tilbudet driftes fram til 01, Arbeidsgruppa hadde følgende konklusjon: Utvalget for å vurdere eventuelt videre skoledrift på Svullrya er bekymret for utfordringen knyttet til et manglende bredt og variert sosialt miljø. Utvalget ønsker imidlertid sterkt at det skal være et oppveksttilbud i bygda. Det er også ønskelig at elevgrunnlaget burde vært større før man tilrår full drift. Utvalget går derfor inn for at det skal tilbys en fortsatt delt løsning der elevene går tre dager på Svullrya og to dager på Kirkenær. Tilbudet driftes fram til En vil på det tidspunktet i noen grad kunne vurdere om de tiltak som er iverksatt kommer til å medføre tilflytting og økt aktivitet. Det knyttes en lærer til ordningen som har ansvaret for Svullryaelevene både når de er på Svullrya og på Kirkenær. Dette for å sikre kontinuitet og for at elevene skal ha et trygt samlingspunkt. Elevene tilbys SFO i barnehagen som nå. Oppvekstsenteret tilbyr plass til barn fra 0 år til og med 7. trinn. De elevene som i dag har fått innvilget søknad om å få gå på Kirkenær kan fortsette som der. Oppvekstsenteret organiseres som en avdeling av Grue barne- og ungdomsskole og profileres som Finnskogen oppvekstsenter. Situasjonen i dag. Den senere tida er det kommet signaler både fra faglig hold og fra foresatte at delt løsning er blitt mer og mer krevende både for ansatte og elever etter hvert som elevgrunnlaget er utvidet til å dekke flere alderstinn. Det er blitt mer krevende for læreren å holde seg orientert om elevenes faglige og sosiale relasjon til storklassen på Kirkenær. Enkelte av elevene føler det også sosialt krevende å skulle forholde seg til to sosiale miljøer. Dette gjelder spesielt på skolen på Kirkenær, der de får mange elever å forholde seg til. De rekker ikke å bli godt integrert i miljøet der på to dager i uka. Med bakgrunn i dette har FAU ved oppvekstsenteret sendt et brev til ordføreren der de ber om at det vurderes å utvide skoletilbudet på Svullrya til å gjelde fem dager i uka fra 1. til 7. trinn. Utvalget som utredet videre drift foreslo opprinnelig delt løsning 1. til 7. trinn. Saken er også behandlet i Samarbeidsutvalget ved FOS. Der ble det gjort følgende vedtak: Su ved FOS ønsker å følge foreldremøtets mening og går for en 1.-7 skole med full uke på FOS som den beste løsningen. SU ser nødvendigheten av en kontinuerlig vurderingsprosess

19 men ønsker også om mulig å kunne få fremstå som en levedyktig skole uten uro for nedleggelse foran hvert nytt skoleår. SU ved leder Martine Broløkken ønsker tilbakemelding når saken skal opp i Grue kommunestyre. Protokoll fra samarbeidsutvalgets møte er vedlagt saken. Oppvekstsenteret har i dag 5 ansatte. Senterets leder har barnehagefaglig kompetanse. Denne kompetansen medfører at oppvekstsenteret, som også inneholder en barnehage, kan driftes ut fra formelle kompetansekrav. En stilling er besatt av en lærer som har ansvar for all undervisning av skoleelevene. Pr. dag er det 6 elever ved senteret. Prognosene til høsten er 4 elever i 1. trinn, 3 elever i 2. trinn, 1 elev i 4. trinn og 2 elever i 5. trinn. Om en ser bort fra inn og utflytting kommer det de neste tre årene til å begynne 1 2 nye barn hvert år. Vurdering: Argumentene for en delt løsning har vært å skape bredde sosialt og faglig. Ved å gå to dager på Kirkenær vil elevene møte et større utvalg av elever i samme aldersgruppe. De vil også møte flere pedagoger med bred kompetanse og som i tillegg har spiskompetanse innenfor de enkelte skolefagene. I tillegg vil elevene få et skoletilbud i sitt nærmiljø som kunne tuftes på lokal kultur, ikke minst den skogfinnske minoritetskulturen. En løsning der elevene går 5 dager på oppvekstsenteret fra 1. til 7. trinn vil kunne gi elevene et trygt tilbud i nærmiljøet som kan gi dem en god formidling av lokal kultur og kompetanse. I og med at det blir få elever så kan mulighetene til å velge venner bli noe smalt. Fordelen med modellen vil gi stabile faglige og sosiale forhold. Elevene behøver ikke å tilpasse seg flere sosiale miljøer. Dette kan spesielt være en utfordring for de minste. Etter hvert vil elevenes sosiale behov i større grad være preget av ønsket om å knytte nye relasjoner. De eldste vil ha et større behov for å ha lærere med spisskompetanse innenfor de enkelte fagene. Denne utfordringen blir større jo eldre eleven er. Dette er en utfordring på et oppvekstsenter med bare en lærer. To lærere har selvfølgelig større mulighet til å dekke de faglige behovene, men selv ved en slik situasjon vil det kreve mye av pedagogen for å holde seg faglig à jour. En løsning der elevene går på oppvekstsenteret 5 dager i uka fra 1. til 4. trinn er en mellomløsning. De minste elevene har et større behov for faste og trygge sosiale omgivelser enn de eldste. Dette er selvfølgelig individuelt, men stort sett så øker behovet for å utvide sitt nettverk med alderen. De faglige utfordringene til pedagogen er mer av pedagogisk og metodisk karakter på de laveste trinnene. Her kan en nok også kunne si at det er behov for å utvide miljøet av og til for å kunne hente nye impulser, men de faglige utfordringene gjør seg mindre gjeldende her. Fagmiljø for ansatte var vurdert i arbeidsgruppa som utarbeidet den delte modellen. Da ble det konkludert med at en delt løsning ville skape et større fagmiljø. Fagmiljøet er en viktig arena for kompetanseutvikling. Derfor ble det vurdert som en forutsetning for at det rent faglig skulle være forsvarlig å beholde en relativt liten skole på Svullrya. De signalene som er kommet fra faglig hold og fra foresatte bør tas alvorlig. At noen av de minste elevene syns det er krevende å skifte sosialt miljø i løpet av uka. På den måten må de

20 skape seg to forskjellige sosiale nettverk. Det er også naturlig at de minste elevene blir usikre når de skal integreres i et relativt stort sosialt miljø som de bare skal være en del av to dager i uka. Når elevene etter hvert dekker mange trinn blir det også vanskelig for pedagogen å kunne følge opp den enkelte eleven mens de er på skolen på Kirkenær. På den annen side så blir det vanskelig å oppfylle de krav til faglig kompetanse hos pedagogen dersom løsningen skal bli 5 dager fra 1. til 7. trinn. En løsning der det skal knyttes flere lærere til senteret vil øke utgiftene. Økonomi En delt løsning slik som i dag vil ikke medføre økte utgifter. En løsning med 5 dager på oppvekstsener 1. tom 7. trinn vil medføre en merutgift. Et lærerårsverk er basert på 26 undervisningstimer. Pedagogen på senteret må ha 1 t/u nedsatt i og med at hun/han skal må ha kontaktlæreransvar. Elevene på 4. trinn har 25 undervisningstimer i uka, mens eleven på 5. trinn har 27 t/u. For å kunne få full læredekning da må det utvides med 20 % lærerstilling. Dette ugjøre m merutgift på ,-. Ved full drift med ca. 4 elever på hvert trinn vil det kreve to lærerstillinger for å kunne gi et likeverdig tilbud på oppvekstsenteret. En løsning med 5 dager i uka for trinn vil kunne driftes innenfor dagens ramme. Det er foretatt en faglig vurdering i forhold til at en pedagog kan gi et pedagogisk til bud til 8 elever fordelt på tre trinn, slik situasjonen blir fra høsten Denne løsning vil også kunne innebære en besparelse tilsvarende skoletransport for elevene to dager i uka. Denne utgiften utgjør kr ,- pr. elev pr. år. For skoleåret 2010/11 utgjør dette en besparelse på ,- Konklusjon Rådmannen vurderer det som faglig og økonomisk forsvarlig å opprettholde driften på Finnskogen Oppvekstsenter dersom videre drift baserer seg på en løsning med 5 dager på senteret fra 1. tom. 4. trinn. Argumentene for dette er at denne løsningen er pedagogisk forsvarlig i forhold til faglig nivå på opplæringen. Det er også forsvarlig ut i fra et økonomisk synspunkt i og med at det ikke medfører økte utgifter i forhold til vedtatte budsjett og økonomiplan. Dette vil skape en tryggere sosial situasjon for de minste, mens det samtidig vil gi et større sosialt miljø for de eldste. 5. tom. 7 trinn er avhengig av et bredere fagmiljø som kan innehold spisskompetanse hos lærerne i større grad enn oppvekstsenteret kan gi. I og med at det blir et lite fagmiljø for den læreren som har ansvaret for undervisningen blir det viktig at både barnehagen og skolen ved oppvekstsenteret jobber tett sammen. Det blir også viktig med et tett samarbeid med Grue barne- og ungdomsskole på Kirkenær.

21 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /293 Dag Haugen Endring av byggesak- og oppmålingsgebyr fra Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 045/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Nye gebyr for byggesak- og oppmålingstjenester godkjennes. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-045/10 Nye gebyr for byggesak- og oppmålingstjenester godkjennes.. Saksordfører: Roman Drazkowski Sakens dokumenter: Forslag til nytt oppmålingsgebyr Forslag til nytt byggesaksgebyr Formannskapssak 042/10 Herav som vedlegg: Forslag til nytt oppmålingsgebyr Forslag til nytt byggesaksgebyr Formannskapssak 042/10 Saksopplysninger:

22 Ny plan- og bygningslov gjeldende fra krever nytt byggesaksgebyr fordi hjemmelen til det gamle er borte når den gamle loven trer ut av kraft. Nytt oppmålingsgebyr fra med hjemmel i ny matrikkellov av samme dato trenger noen små justeringer. Vedlagte forslag til forskrifter har vært ute til høring, ingen merknader er innkommet. Vurdering: Ingen endringer eller merknader siden forrige behandling.

23 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L32 08/52 Dag Haugen Forskrift om adressering og skilting i Grue kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 046/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Forskrift om adressering og skilting i Grue kommune godkjennes. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-046/10 Forskrift om adressering og skilting i Grue kommune godkjennes.. Saksordfører: Ola Rostad Sakens dokumenter: Forslag til ny forskrift Formannskapssak nr 043/10 Herav som vedlegg: Forslag til ny forskrift Formannskapssak nr 043/10 Saksopplysninger:

24 Grue kommune trenger en forskrift for å fastsette standarder og regler i forbindelse med innføring av gateadresser i hele kommunen. Vedlagte forslag til forskrift har vært på høring, og ingen merknader er innkommet. Vurdering: Ingen endringer eller merknader siden forrige behandling.

25 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A10 09/396 Paul Inge Tønseth Plan for tilsyn av kommunale og private barnehager i Grue Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 049/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Plan for tilsyn av kommunale og privat barnehager i Grue kommune godkjennes. Behandling i FORMANNSKAPET Ordføreren fremmet følgende tilleggsforslag i punkt 2: En samlerapport sendes til politisk behandling en gang pr. år, jfr. kommunens årshjul. Vedtak i: FS-049/10 1. Plan for tilsyn av kommunale og privat barnehager i Grue kommune godkjennes. 2. En samlerapport sendes til politisk behandling en gang pr. år, jfr. kommunens årshjul. Saksordfører: Kaja Sillerud Haugen Sakens dokumenter: Plan for tilsyn av kommunale og privat barnehager Herav som vedlegg: Plan for tilsyn av kommunale og privat barnehager Saksopplysninger: Kommunestyret har det øverste tilsynsansvaret med den kommunale forvaltningen og bestemmer hvilket organ i kommunen tilsynet skal legges til, jf. kommuneloven 10, 12 og 23. Kommunestyret kan med hjemmel i kommuneloven 10, 12 og 23 nr. 4 ved delegering bestemme hvem som skal være tilsynsmyndighet i kommunen.

26 Formannskapet behandlet saken Her ble den trukket av ordføreren som ønsket en videre redigering av planen. Planen legges nå fram i redigert form. Vurdering: Hensikten med kommunens tilsyn Tilsyn skal være et verktøy for å sikre barn gode oppvekstkår. Barnehagen drives i henhold til lover, forskrifter og kommunale vedtak. Eier av barnehagen er bevisst sitt ansvar for egen barnehages virksomhet i henhold til lov om barnehager med forskrifter

27 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /194 Turid J. Bjerkestrand Offentlige anskaffelser - ny finansiering av den interkommunale innkjøpsordningen. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 050/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Kommunene i Glåmdalsregionen viderefører den regionale innkjøpsordningen med basis i vedlagte forslag til regelverk, samarbeidsavtale om regional innkjøpsordning og den vedtatte Strategi for anskaffelser i Glåmdalsregionen. 2. Det etableres på sikt felles innkjøpsregler og rutiner for anskaffelsesvirksomheten slik at Glåmdalsregionen framstår som en enhetlig, profesjonell og stor markedsaktør. 3. Samtlige kommunale foretak og interkommunale selskaper knyttet til kommunene omfattes av ordningen og dette innarbeides i selskapsavtalene for de interkommunale selskapene. 4. Innkjøpsordningen skal i løpet av 3 år være selvfinansierende basert på en gradvis innføring av provisjoner/bonus/sekratariatsbidrag som beskrevet ovenfor. 5. Alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi kr ,- skal behandles i innkjøpsordningen. 6. Med dette som bakgrunn tas det sikte på at Regionalt innkjøp i Glåmdal innen 1/ skal kunne ha en bemanning på 2 personer. I den ene stillingen skal det stilles krav til kombinert offentlig innkjøpsfaglig og juridisk kompetanse. 7. Dagens organisering videreføres med Kongsvinger kommune som vertskommune, innkjøpsleder/sekretariat, innkjøpsråd med innkjøpsansvarlige fra deltagerkommunene og større interkommunale selskaper og bruker/produktansvarlige. 8. Vedlagte forslag til Samarbeidsavtale om felles regional innkjøpsordning vedtas med forbehold om mindre endringer i avtaleteksten. 9. Merutgiften for Grue kommune i 2011 ca. kr ,- - innarbeides i forbindelse med budsjettarbeidet for Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstiling ble enstemmig vedtatt.

28 Vedtak i: FS-050/10 Rådmannens innstilling i 9 punkter ble vedtatt slik det framgår under innstillingen.. Saksordfører: Åse B. Lilleåsen Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 3 I Trond Sommer Ny finansiering av den interkommunale innkjøpsordningen Vedlegg: 1. Avtale om regionalt innkjøpssamarbeid i Glåmdal. 2. Reglement for interkommunalt innkjøpssamarbeid. Saksopplysninger: Bakgrunn og organisering Kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal har siden 2002 hatt et forpliktende samarbeid og Regional Innkjøpsordning I Glåmdal (RIIG). Ordningen har hatt Kongsvinger som vertskommune og en fast ansatt innkjøpsleder ansatt i Kongsvinger kommune med rådmannen i Kongsvinger som ansvarlig leder. Budsjettansvar for ordninger tilligger Kongsvinger kommune. Ordningen er finansiert med bidrag fra kommunene iht. kommunenes innbyggertall. Kongsvinger kommune fakturerer de øvrige kommuner á-konto pr. 31. mars hvert år med årsoppgjør pr. 31. desember iht. regnskap. 10 % av budsjett/regnskap unntas fra fordeling fordi innkjøpsleder også har arbeidsoppgaver som utelukkende gjelder Kongsvinger kommune. Kommunene, kommunale foretak og interkommunale selskaper i Glåmdalregionen omsetter varer, tjenester, bygg- og anlegg for over 800 mill. kr. i året inkl. (investeringer). I regionen er det ansatt én person med innkjøpsansvar i 90 % av sin stilling. Anskaffelsesomfanget og kompleksiteten knyttet til offentlige anskaffelser peker i retning av et behov for styrke bemanningen av innkjøpsordningen. Spesielt har behovet for juridisk kompetanse og ytterligere profesjonalisering knyttet til innkjøp blitt større. Vurdering: Finansiering Finansiering av flere stillinger knyttet til innkjøpsordningen har vist seg vanskelig i en situasjon med svak kommuneøkonomi. Det vil derfor være nødvendig å finne andre løsninger for finansiering av en utvidelse av antall stillinger.

29 En mulig og mye anvendt løsning i dag er å finansiere felles innkjøpsordninger ved provisjoner/bonus/sekratariatsbidrag knyttet til avtaler som inngås gjennom innkjøpsordningen og knyttet til en prosentsats av den årlige omsetningen på inngåtte rammeavtaler og verdien av øvrige avtaler ordningen håndterer. Provisjonen betales direkte fra leverandørene til innkjøpsordningen et antall ganger pr. år. Dette knyttes til betingelser angitt i de avtaler som utlyses. En slik finansiering vil da ikke berøre eller framstå i kommunenes budsjetter på annen måte enn at leverandørene vil kunne innkalkulere dette i sine priser. Erfaringen fra andre innkjøpssamarbeid (f.eks Øvre Romerike) viser at leverandørene ikke nødvendigvis tar ut provisjonen i økte priser. Dette vil bl.a. være avhengig av de marginene levendoørene arbeider med. Eksempel på klausul i konkurransegrunnlag: SEKRETARIATSBIDRAG (BONUS)TIL INTERKOMMUNALT INNKJØPSSAMARBEID ØVRE ROMERIKE OG INTERKOMMUNAL INNKJØPSORDNING NEDRE ROMERIKE. Interkommunalt Innkjøpssamarbeid Øvre Romerike og Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike skal finansieres gjennom sekretariatsbidrag (bonus) fra den enkelte avtale/leverandør. Dette bidraget er på 1,5 % av total omsetning eksklusiv merverdiavgift via avtalen. Leverandør skal utbetale beløpet halvårlig til Interkommunalt Innkjøpssamarbeid Øvre Romerike og Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike. Rutine for utbetaling følger med kontrakten. For RIIG ville dette bety at kommunenes avtaler innenfor området matvarer alene genererer ca. kr pr. år til finansiering av ordningen. Ved en samlet omsetning på 100 mill. kr. på avtaler håndtert gjennom innkjøpsordningen vil dette kunne gi grunnlag for økning av bemanning og bedring av kompetanse knyttet til innkjøpsordningen. Dette vil igjen komme kommunene til gode gjennom bedre profesjonalisering, service, rådgivning, bistand ved anskaffelser osv. Anslått budsjett for en innkjøpsordning bemannet med ytterligere en person vil fra 1/ være om lag 1,8 mill. kr. Dette dekker 2 faste stillinger, øvrige driftskostnader og noe avsetning til fond for uforutsette kostnader. Det vil også dekke kostnader ved økt aktivitet som kurs, anbudskonkurranser, utvikling osv. En slik provisjonsordning er ikke egnet for en del spesielle anskaffelser med stort volum i verdi som ville generert svært stor provisjoner. Det gjelder for eksempel låneopptak, større bygge- og anleggsprosjekter, pensjonsavtaler og lignende. Innfasing En slik finansieringsordning må innfases over tid. Det er ikke mulig å stille krav om provisjoner/bonus/sekratariatsbidrag i eksisterende avtaler. Det må gjøres i forbindelse med nyutlysinger av avtaler og nye avtaleområder. I tillegg bør det stilles krav om at anskaffelser over et visst nivå (for eksempel nasjonal terskelverdi ,-) alltid skal håndteres gjennom den regionale innkjøpsordningen. Provisjonsbidraget vil være mulig å avregne mot det bidrag kommunene går inn i ordningen med for gradvis å redusere dette.

30 I tillegg til å sørge for finansiering av den daglige driften av innkjøpsordningen, bør det gjøres fondsavsetninger til å håndtere uforutsette kostnader (KOFA-saker, ekstern bistand, E- handelprosjekter, E-faktura-prosjekter osv.) Det må også sørges for at provisjonssatsen avpasses til å dekke behovene angitt ovenfor slik at den ikke genererer unødig store inntekter for innkjøpsordningen. Alternativt må det etableres ordninger for å tilbakeføre slike overskudd til deltagerkommunene. Det forutsettes at finansieringsordningen innarbeides i Samarbeidsavtalen om felles regional innkjøpsordning.

31 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /285 Turid J. Bjerkestrand Revidert finansforvaltningsreglement for Grue kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 051/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Utkast til nytt finansreglement for Grue kommune godkjennes. 2. Reglementet iverksettes fra 1. juli 2010 med hjemmel i finansforskriften gjeldende fra jfr. ny finansforskrift av Tidligere reglement vedtatt i kommunestyret utgår fra samme tidspunkt Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-051/10 1. Utkast til nytt finansreglement for Grue kommune godkjennes. 2 Reglementet iverksettes fra 1. juli 2010 med hjemmel i finansforskriften gjeldende fra jfr. ny finansforskrift av Tidligere reglement vedtatt i kommunestyret utgår fra samme tidspunkt. Saksordfører: Liv Bekkesletten Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Malin Westby Skoglund Utkast til saksfremlegg 3 I PricewaterhouseCoopers AS Uavhengighetskontroll av kommunens finansforvaltning etter kommunelovens 52 nr. 2 Vedlegg: 1. Ny forskrift om finansforvaltning gjeldende fra

32 2. Utkast til nytt finansreglement for Grue kommune 3. Kvalitetssikring av finansreglement fra PricewaterhouseCoopers AS av x Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte med hjemmel i kommunelovens 52 nr 2 ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften avløser tidligere forskrift av Den nye forskriften trer i kraft fra 1. juli Finansforskriften gjelder for kommunesektoren, herunder også for kommunale foretak og interkommunale virksomheter og samarbeidsordninger etter kommunelovens 11 og 27. Den såkalte Terra-saken var en vesentlig premiss for at departementet satte fokus på finansforvaltningen i kommunene og gjennomførte innskjerpinger gjennom ny forskrift. Ny forskrift setter mer fokus på følgende: Kommunestyret selv skal gi regler for finansforvaltningen i kommunen (og evt kommunale foretak), herunder at kommunestyret selv må ta stilling til hvordan kommunens finansreglement skal utformes i tråd med bestemmelsene i kommuneloven og forskriften. Kommunestyret skal selv ta stilling til krav til avkastning og hvor stor risiko kommunen kan påta seg (innenfor kommunelovens rammer, jfr 52 nr 3). Kommunestyret skal fastsette et reglement med klare fullmakter til rådmannen, som innebefatter hvordan en skal håndtere avvik fra finansreglementet. Kommunestyret skal vedta finansreglementet minst en gang i hver kommunestyreperiode (forskriftens 2). Kommunestyre skal ha større vekt på rapportering, jfr forskriftens 6 og 7. Rådmannen skal minst rapportere 3 ganger i året (tertial og årsberetning) Finansreglementet skal også være gjenstand for kvalitetssikring av uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning (forskriftens 5 og 8). Kort oppsummert ligger endringene innenfor områdene kontroll, overvåkning, rapportering og oppfølging. Vurdering: Vedlagt følger utkast til nytt finansreglement. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile, og lave netto finansieringskostnader for kommunes aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter/kassekreditt) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvalting av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko, som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud.

33 Reglementet baserer seg på: Bestemmelser som skal hindre at kommunen tar vesentlig finansiell risiko det vil si lav risiko og god risikospredning. Kommunens økonomiske evne til å bære risiko Konkretisering av rapportering ved hvert tertial se utkast til tertialrapport Hvordan avvik skal håndteres Rådmannen må etablere tilfredstillende rutiner iht det nye foreliggende finansreglementet, som må kvalitetssikres av en uavhengig instans. Reglementet er utarbeidet i samarbeid med 6 av Glåmdalskommunene. Kommunen oppfordrer også IKS ene i Glåmdalsregionen til å benytte tilsvarende reglement. Rådmannen anbefaler at finansreglementet godkjennes med de risikorammer som er foreslått. Økonomi Finansreglementets hensikt er å begrense finansiell risiko innenfor de rammer som er gitt av kommunestyret. Ut over dette har ikke reglementet i seg selv noen økonomisk konsekvens, men det må tas forbehold om at oppfølging og rapportering kan medføre kostnader som følge av krav til kvalitetssikring og tilrettelegging.

34 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-X20 08/49 Hans G. Kalleberg Interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensning region 2 - Vedtekter Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 052/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Vedtekter for interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing i region 2 vedtas. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-052/10 Vedtekter for interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing i region 2 vedtas.. Saksordfører: Per Ivar Bekk Sakens dokumenter: Vedtekter for interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensning region 2 Brev av og fra sekretariatet ved nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Beredskapsplan mot akutt forurensing Protokoll årsmøte Herav som vedlegg: Vedtekter for interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensning region 2 Saksopplysninger:

35 Årsmøtet i interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing i region 2 (IUA region 2) vedtok å anbefale at IUA region 2 organiseres som et samarbeid etter 27 første ledd i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 25/9-92 nr Endringen av organisasjonsform gjøres etter anbefaling av samarbeidets revisor Nedre Romerike Distriktsrevisjon (NRD). På årsmøtet i IUA region 2 den ble følgende vedtatt i sak 5/09: 1. Årsmøtet anbefaler at det foreliggende forslag til vedtekter for interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing region 2 gjøres gjeldende fra og med Forslaget oversendes kommunene i IUA region for behandling. 3. Etter at de nye vedtektene er gjort gjeldende, revideres beredskapsplanen for IUA region 2. Vurdering: Interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing (IUA) region 2 består av Romerikskommunene samt Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Grue og Åsnes i Hedmark fylke. Det vil etter den foreslåtte vedtekten få et styre med 7 medlemmer hvorav 4 velges fra deltakerkommunene. Brannsjefen i Nedre Romerike Brann- Redningsvesen (NRBR) er fast medlem, i tillegg utpeker politiet 2 representanter til styret. I styret møter også Sivilforsvaret som har tale- og forslagsrett. Medlemskommunenes bidrag til beredskapsutvalget har de siste årene vært kr. 2,- pr. innbygger (budsjett ansvar 6410). IUA region 2 skal på vegne av deltakerkommunene ha ansvar for å ivareta kommunens beredskapsplikter mot akutt forurensing i henhold til Forurensingslovens 44, 2. ledd. Utvalget skal iverksette nødvendige tiltak når en beredskapssituasjon inntreffer. Utvalget skal planlegge og samordne beredskapsarbeidet, herunder foreta vurdering av behov for opplæring av personell, anskaffelse av utstyr, plnalegging av øvelser, evaluering av aksjoner av type 2 og 3 og lignende. NRD har påpekt at det var uklart hvilken bestemmelse i Kommuneloven virksomheten var organisert etter. Det er behov for å formalisere organiseringen. Av innkalling til årsmøte 20. mai 10 framgår at Grue er en av 5 kommuner de mangler vedtak fra. Saken som skulle ha vært behandlet i vinter, legges nå fram for behandling med anbefaling om at vedtektene vedtas. Kommunens kontaktperson i IUA er varabrannsjef Per Ivar Bekk.

36 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-F3 09/667 Kjell Ivar Pettersson Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 056/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Grue kommune forbereder bosetting av 4-5 enslige mindreårige flyktninger. 2. Målet er at de skal være bosatt i løpet av Rådmannen gis myndighet til å iverksette tiltaket, inngå nødvendige avtaler med Bufetat/IMDi vedr. bosetting og finansiering, og tilrettelegge / anskaffe nødvendig bolig. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-056/10 1. Grue kommune forbereder bosetting av 4-5 enslige mindreårige flyktninger. 2. Målet er at de skal være bosatt i løpet av Rådmannen gis myndighet til å iverksette tiltaket, inngå nødvendige avtaler med Bufetat/IMDi vedr. bosetting og finansiering, og tilrettelegge / anskaffe nødvendig bolig. Saksordfører: Roman Drazkowski. Sakens dokumenter: Saksopplysninger: Bakgrunn

37 De kommunene som har vedtatt å bosette flyktninger er anmodet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å gi bosetting av enslige mindreårige høy prioritet. Grue kommune har fått en anmodning fra IMDi om å prioritere bosetting av enslige mindreårige. I anmodningen blir ikke kommunen anmodet om å prioritere noen bestemt aldersgruppe. IMDi har informert om at de fleste enslige mindreårige er i alderen år. Vi skal innledningsvis redegjøre for hvordan eventuell bosetting av mindreårige flyktninger må følges opp i kommuner som beslutter å bosette denne gruppen. Saksframstillingen er basert på informasjon og vurderinger fra IMDi, og den presentres punktvis. Når det gjelder personellmessige og økonomiske vurderinger har administrasjonen fått hjelp av Ringsaker kommune som har erfaringer med å etablere og drivebofellesskap for enslige mindreårige. Enslige mindreårige definisjoner og ansvarsfordeling Norge har påtatt seg ansvar for asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge. Det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, herunder å bosette enslige mindreårige flyktninger. IMDi skal skaffe kommuneplasser for alle flyktninger. Enslige mindreårige flyktninger deles i to grupper. Det er enslige mindreårige under 15 år og enslige mindreårige over 15år. Ved fylte 18 år er de ikke lenger definert som enslige mindreårige. Hvis de har ankommet Norge før fylte 18 år følger ekstra midler med bosetting i kommunene til og med det året de fyller 20. Enslige mindreårige under 15 er først i omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Omsorgssentrene drives av det statlige barnevernet Bufetat. Bufetat har ansvar for bosetting. Med bosetting menes at de som har fått oppholdstillatelse blir bosatt i en kommune etter avtale mellom staten (IMDi og Bufetat) og kommunen. De bosettes altså med hjelp fra det offentlige. Enslige mindreårige over 15 år er først i mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere som er drevet av Utlendingsdirektoratet (UDI). IMDi har ansvar for bosetting. Grunnlaget forbosetting av enslige mindreårige flyktninger Det må være en avtale mellom kommunen og IMDi. De avtalte kommuneplassene må være reelle. Med dette menes det at kommunen må ha plassene og andre nødvendige betingelser for bosetting på plass, eller kommunen må ha en beslutning som sikrer at dette kommer på plass til en bestemt tid. Hvis kommunen tar forbehold om at boliger blir ledige, anses dette ikke som reelle kommuneplasser. Kommunen må ha vedtaksplasser som passer for den eller de aldersgruppene som skal bosettes. Kommunen må ha løsninger for anskaffelse av bolig. Løsninger for bosetting av enslige mindreårige Bygging eller annen type anskaffelse av bolig. Igangsetting av bofellesskap med heldøgns bemanning. Igangsetting av bofellesskap/bokollektiv med oppfølging. Innhenting av opplysninger ved fosterhjemsplassering. Innhenting av muligheter for hybler med oppfølging. Muligheter for bruk av vertsfamilier. Statlige rammebetingelser Integreringstilskudd for barn i en 5-års periode. Til sammen kr for ett barn.