Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Kl Merk tiden! Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: Samhandlingsreformen oppdatering v/kommunalsjef Marit S. Lorentsen Rådmann Varaordfører Ordfører Saksnr. Innhold 045/10 Endring av byggesak- og oppmålingsgebyr fra /10 Forskrift om adressering og skilting i Grue kommune 047/10 Elgjakt i GKS for perioden /10 Miljøfyrtårn 049/10 Plan for tilsyn av kommunale og private barnehager i Grue 050/10 Offentlige anskaffelser - ny finansiering av den interkommunale innkjøpsordningen. 051/10 Revidert finansforvaltningsreglement for Grue kommune 052/10 Interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensning region 2 - Vedtekter 053/10 Årsberetning og regnskap /10 Tertialrapport 1. tertial /10 Økonomiplan /10 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger 057/10 Stedsutvikling Kirkenær - fjerning av rumlefelt 058/10 Vedr. driftsbygning (stallen) - Kommunegården 059/10 Skatteinntektene for mai Kirkenær, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

2

3 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /293 Dag Haugen Endring av byggesak- og oppmålingsgebyr fra Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 045/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Nye gebyr for byggesak- og oppmålingstjenester godkjennes. Sakens dokumenter: Forslag til nytt oppmålingsgebyr Forslag til nytt byggesaksgebyr Formannskapssak 042/10 Herav som vedlegg: Forslag til nytt oppmålingsgebyr Forslag til nytt byggesaksgebyr Formannskapssak 042/10 Saksopplysninger: Ny plan- og bygningslov gjeldende fra krever nytt byggesaksgebyr fordi hjemmelen til det gamle er borte når den gamle loven trer ut av kraft. Nytt oppmålingsgebyr fra med hjemmel i ny matrikkellov av samme dato trenger noen små justeringer. Vedlagte forslag til forskrifter har vært ute til høring, ingen merknader er innkommet. Vurdering: Ingen endringer eller merknader siden forrige behandling.

4 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L32 08/52 Dag Haugen Forskrift om adressering og skilting i Grue kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 046/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Forskrift om adressering og skilting i Grue kommune godkjennes. Sakens dokumenter: Forslag til ny forskrift Formannskapssak nr 043/10 Herav som vedlegg: Forslag til ny forskrift Formannskapssak nr 043/10 Saksopplysninger: Grue kommune trenger en forskrift for å fastsette standarder og regler i forbindelse med innføring av gateadresser i hele kommunen. Vedlagte forslag til forskrift har vært på høring, og ingen merknader er innkommet. Vurdering: Ingen endringer eller merknader siden forrige behandling.

5 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-, GNR-47/5 10/196 Kristen Asbjørn Madshus Elgjakt i GKS for perioden Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 029/10 Formannskapet /10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Elgjakta i Grue kommuneskoger for perioden blir utlyst og vurdering av jaktlagene som søker blir foretatt i tråd med opplysningene i saksutredningen. Behandling i FORMANNSKAPET Ordføreren trakk saken. Vedtak i: FS-029/10 Saken ble trukket.. Sakens dokumenter: Vedlegg til møte ;: Grue kommuneskoger s styringslinjer Saksopplysninger: Avtaler om elgjakt i GKS Viser til saksnr. 09/075 og vedtak fattet av formannskapet den : Styringslinjene for Grue kommunskoger , kapitel utmark, endres ved at de ansatte (samt pensjonerte arbeidere) i kommuneskogen ikke lengre gis fortrinnsrett. Grue kommuneskoger har 2 egne elgjaktlag hvor det er jaktlaget som søker om jakta for en 4- års periode. Dette gjelder Grinderseter jaktlag og Berger- Forkerudseter jaktlag. Det skal nå

6 søkes om elgjakta for perioden Disse kriteriene vil bli lagt til grunn ved bestemmelse av hvilket jaktlag som får elgjakta: Ansatte i Grue kommune 2 vekttall Bosatte i Grue kommune 1 vekttall I tillegg har Grue kommuneskoger 3 plasser i Veltseterberget jaktlag og 1 plass i Opåsens jaktlag. Det vil etter søknad bli foretatt loddtrekning om hvem som får disse plassene Med utgangspunkt i vedlagte styringslinjer som er endret under kap. Utmark, vil rådmann rå formannskapet i møte til å fatte slikt v e d t a k: Grue kommuneskog s styringslinjer godkjennes.

7 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 10/404 Erik Otterdahl Møller Miljøfyrtårn Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 048/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Grue kommune deltar i Miljøfyrtårnprogrammet. 2. Grue kommune søker samarbeid med Kongsvinger kommune i en regionalordning. 3. Administrasjonen gis fullmakt til å inngå avtale med Kongsvinger kommune. 4. Prosessen i bedrifter som skal sertifiseres dekkes av virksomheten selv. 5. Kostnad til sertifikat, ferdig innrammet, settes til kr 3000 eks mva. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Grue kommune har mottatt en henvendelse fra Sparebanken Hedmark som i en prosess på vei mot å bli sertifisert som en Miljøfyrtårnbedrift. Sparebanken fremhever at de ønsker å gå foran som et godt eksempel ved å ta et viktig samfunnsansvar og håper at dette vil smitte over på andre i næringslivet i Solør. Flere av Sparebanken Hedmarks avdelinger er allerede godkjent som Miljøfyrtårnbedrifter. Sparebanken Hedmarks kontorer i Solør har den siste tiden gjennomført en miljøanalyse av virksomheten, og har iverksatt en del tiltak for å bli en "grønnere" bedrift. De tre kontorene i Solør er klare til å bli vurdert av en miljøsertifisør, og forhåpentligvis motta sertifikatet som Miljørfyrtårnbedrift.

8 Virksomheter som vil sertifisere seg er avhengig av at kommunene hvor de har sin virksomhet gjør et vedtak om å bli Miljøfyrtårn-kommuner. Våler har allerede gjort dette vedtaket, men Åsnes og Grue gjenstår. Miljøfyrtårnordningen en tilnæring til miljøarbeidet som mange kommuner benytter. Den følgende informasjonen er i sin helhet hentet fra Stiftelsen Miljøfyrtårn ble dannet 13. november Fra 1. januar 2004 overtok stiftelsen driften av, og det juridiske ansvaret for Miljøfyrtårn-ordningen. Stiftelsen Miljøfyrtårn med sin administrasjon i Kristiansand drifter sertifiseringsordningen. Miljøverndepartementet støttet Miljøfyrtårn økonomisk fra 2000 til Fra 2007 er ordningen selvfinansierende. Hovedvekten av inntektene kommer fra de sertifiserte virksomhetene. I Miljøfyrtårn sitt styre sitter representanter fra KS, Oslo kommune, Oppegård kommune, Bergen kommune, Handel- og Servicenæringenes hovedorganisasjon, NHO, Bedriftsforbundet og LO. På denne måten er Miljøfyrtårn forankret som et viktig nærings- og miljøpolitisk virkemiddel i de viktigste organisasjonene i privat og offentlig næringsliv. I rundt 150 norske kommuner finnes det virksomheter med Miljøfyrtårn-sertifikat og kommunene har her vedtatt politisk å bruke Miljøfyrtårn. I ytterligere 60 kommuner er det virksomheter som ønsker å sette i gang, og venter på politiske vedtak. Klimaendringer er vår tids største utfordring, og behovet for synlige virkemidler i klimapolitikken er voksende. Miljøfyrtårn er en konkret og relevant sertifiseringsordning for små og mellomstore virksomheter der formålet er å heve miljøprestasjonen så det monner. Gjennom de siste ti årene har Miljøfyrtårn utviklet seg fra å være et kommunalt program i Kristiansand til å bli en nasjonalt anerkjent ordning. Nå gjør Miljøfyrtårn seg gjeldende også på klima. Gjennom miljørapporteringen legger Miljøfyrtårn til rette for virksomheter som vil lage klimahandlingsplaner og klimaregnskap. Dermed gis kommune-norge et klart og tydelig verktøy i den lokale klimapolitikken. For å bli med i Miljøfyrtårn-nettverket må kommunen gjøre et vedtak om å bli Miljøfyrtårnkommune. Da får kommunen anledning til å nytte Miljøfyrtårn som miljø- og næringspolitisk virkemiddel og kan nytte de tjenester Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr: Tips om gode miljøtiltak som gjøres i Miljøfyrtårn-virksomheter. Mulighet for å feie for egen dør ved å Miljøfyrtårn-sertifisere egne kommunale virksomheter Mulighet for at private bedrifter i kommunen kan Miljøfyrtårn-sertifisere seg Tilrettelegging for klimaregnskap og klimahandlingsplaner for private og offentlige virksomheter Styring av Miljøfyrtårnarbeidet i kommunen via Miljøfyrtårnportalen. Rådgivning og kurs Nyhetsbrev Hvordan bli en Miljøfyrtårn-kommune? Hver kommune må fatte et politisk vedtak hvor de forplikter seg til å ha en Miljøfyrtårnansvarlig, ha tilstrekkelig sertifisørkapasitet og til å betale årlig kommunelisens. Kommunene danner enten lokalt Miljøfyrtårn-sekretariat, eller samarbeider med

9 omkringliggende kommuner om å organisere nødvendige funksjoner som sertifisering av virksomheter og markedsføring av ordningen. I kommuner med både næringsansvarlig og en miljøansvarlig er det naturlig at disse to personene samarbeider om markedsføring av Miljøfyrtårn. Kommunelisens Før bedrifter/virksomheter innenfor en kommune kan sertifiseres skal kommunen ha kjøpt lisens. En kommune som kjøper lisens forplikter seg til å legge til rette for Miljøfyrtårnsertifisering og oppfølging i sin kommune. Det skal foreligge et vedtak i hver enkeltkommune om Miljøfyrtårn. Dersom to eller flere kommuner inngår et formelt samarbeid om miljøfyrtårn løses en regionlisens. Det må foreligge en skriftlig avtale mellom disse kommunene om hvordan de skal organisere Miljøfyrtårnarbeidet, før regionlisens kan kjøpes. Kommunen er sertifiseringsmyndighet Stiftelsen Miljøfyrtårn har i prinsippet delegert sertifiseringsmyndigheten ned til den enkelte kommune. Det innebærer at den enkelte kommune påtar seg å utstede miljøsertifikater til andre kommuners virksomheter og private virksomheter. Sertifiseringsmyndigheten er: Myndighet til å sertifisere, og deretter å utstede sertifikat til virksomheter etter de, til en hver tid gjeldende retningslinjer slik disse er dokumentert på For å gjøre systemet anvendelig for kommunen, er det lagt opp til en så fleksibel ordning som mulig med tanke på valg av sertifisør. Den enkelte kommune kan nytte sertifisører fra andre organisasjoner enn egen kommune til å utføre enkeltsertifiseringer for seg (se punktlista nedenfor). Det eneste krav som stilles er at sertifisøren har tilbørlig miljøfaglig kompetanse og er godkjent Miljøfyrtårn-sertifisør (har gjennomført sertifisørkurs i regi av Miljøfyrtårn). Virksomheter som blir sertifisert kan oppnå en rekke fordeler. Blant andre: Spare penger på drift, kontinuerlig satsing på HMS og arbeidsmiljø, komme i posisjon ved privat og offentlige anbud, inneha dokumentasjon overfor alle kunder, og inneha dokumentasjon overfor Brønnøysundregistrene og krav i Miljøinformasjonsloven. Utsetting av arbeidet med Miljøfyrtårn-sertifisering/ resertifisering Enkeltkommuner eller kommuner i en region kan i enkelttilfeller eller på permanent basis, ønske å sette bort selve sertifiseringsarbeidet (sertifiseringsmyndigheten kan ikke settes ut). Dette kan gjøres ved kjøp av sertifiseringstjenester fra et firma eller fra en annen kommune/ fylkeskommune som da sertifiserer på vegne av kommunen. Slike tilfeller skal være dokumentert gjennom skriftlige avtaler. For kommunale virksomheter skal sertifiseringsmyndighet settes bort til annen kommune, en fylkeskommune eller til et annet kommunalt organ, et interkommunalt organ etablert for dette formål, et IKS, eller kommunalt eid AS, som det vil være naturlig å gi en slik oppgave til, for eksempel en kommunerevisjon. Slike tilfeller skal være dokumentert gjennom skriftlige avtaler. Stiftelsen Miljøfyrtårn skal godkjenne slike avtaler. En sak om Miljøfyrtårn må fremmes til minst ett politisk utvalg. Saken må klargjøre plan, rollefordeling, kostnader og mål for Miljøfyrtårn-arbeidet.

10 Naturlig rollefordeling er at næringsansvarlig bidrar til å rekruttere bedrifter, mens miljøansvarlig sertifiserer og resertifiserer bedriftene på vegne av kommunen. Men som nevnt over er det andre muligheter for kommuner som mangler miljøvernansvarlig og eller næringsansvarlig. Ordføreren deler ut sertifikat. Kommunens kostnader er knyttet til: selve sertifikatet løpende arbeid med sertifisering noe arbeid for å opprettholde en sekretariats-funksjon. evt. kommunal sponsing av bedrifter resertifisering kommunelisens (avhenger av innbyggertallet i kommunen, faktureres når første virksomhet får sertifikat) Kostnadene må reflekteres i den politiske saken om Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn - kommunelisens Før bedrifter/virksomheter innenfor en kommune kan sertifiseres skal kommunen ha kjøpt lisens. Kommunen blir fakturert en årlig lisens, denne faktureres første gang etter at første virksomhet i kommunen er sertifisert, deretter faktureres det årlig i januar/ februar. Fra gjelder følgende satser: Innbyggertall Pris (NOK) inntil over alle fylkeskommuner 5000 Miljøfyrtårn - regionlisens Dersom det i en region er inngått skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner, faktureres en samlet regionlisens tilsvarende 60% av summert kommunelisens. Etableringsgebyr Nye virksomheter faktureres et etableringsgebyr. Etableringsgebyret er et engangsgebyr som faktureres ved første gangs sertifisering. Fra gjelder følgende satser (alle priser er eksl.mva.): Kategori Pris (NOK) 1-9 årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk 8000

11 årsverk 9800 over 1000 årsverk Fakturering ved første gangs sertifisering: Etableringsgebyret vil bli fakturert direkte til den enkelte virksomhet dersom det ikke er avtalt noe annet med kommunen virksomheten ligger i. Kommunen faktureres for sertifikatet og diplomet + et ekspedisjonsgebyr. Se nedenfor. Dersom det ønskes annen fordeling av kostnadene, må dette oppgis til post@miljofyrtarn.no. Sertifikatkostnad Hvert sertifikat (med minisertifikat) koster kr. 500 eksl. mva. + kr. 300 eksl. mva. i ekspedisjonsgebyr. Det faktureres kun ett ekspedisjonsgebyr pr bestilling fra kommunen. Dermed blir det billigere for kommunene å bestille flere sertifikater på én gang i forhold til å bestille dem enkeltvis. Stiftelsen Miljøfyrtårn fakturerer ikke virksomheten for selve resertifiseringsbeviset. Medlemskontingent Sertifiserte virksomheter vil årlig bli fakturert en medlemskontingent. Dette faktureres første gang året etter at virksomheten ble sertifisert. Kategori Pris (NOK) 1-9 årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk 8200 over 1000 årsverk Kommunens kostnad for selve sertifiseringen/resertifiseringen Kommunene anbefales å bære kostnaden for selve sertifiseringen. I flere kommuner må imidlertid virksomhetene selv betale for sertifiseringen. Når det gjelder resertifiseringen, vil mange kommuner fakturere virksomhetene for dette arbeidet. Prisene på sertifisering fastsettes lokalt og vil variere fra kommune til kommune. Informasjon om kostnader for dette, må innhentes fra den enkelte kommune/sertifisør. En undersøkelse i 2008 gav informasjon om at prissettingen på sertifiseringer varierer mye: Gratis sertifisering og resertifisering Gratis sertifisering Fastpriser variert fra pr sertifisering, men med tillegg for kompliserte virksomheter eller virksomheter med flere bransjekrav Timepriser varierte fra 200 kr/time til 800 kr/time Ifølge undersøkelsen bruker sertifisørene mest tid i bransjene industri/verksted/entreprenør, og minst tid i bransjene butikk og frisør

12 Intensjonen til Miljøfyrtårn er å tilby en lavkost sertifiseringsordning. Kommuner og sertifisører forventes å følge dette opp. Våre erfaringer tilsier at en sertifisering/resertifisering som regel tar 5-9 timer inkludert for- og etterarbeider. Der forholdene ligger til rette for det bør sertifisørene gi pris på koordinerte sertifiseringsprosesser. Dette kan for eksempel være ved sertifisering av et kjøpesenter eller en gårdeier med flere leietakere som alle skal sertifiseres. Også i kjeder eller flere virksomheter i en region koordinerer forespørsel om sertifisering bør det være grunnlag for samlepris. Vurdering Fordeler for bedrifter og enheter Sertifiserte bedrifter sparer driftsutgifter ved miljøhandlinger Bedrifter og enheter får en betydelig miljøprofil som kan gi konkurransefortrinn, de ansatte får et bedre arbeidsmiljø og virksomhetene bidrar til mindre belastninger på omgivelsene. Omfang Grue kommune har i 2010 fått en forespørsel om sertifisering fra lokalbedrift. Dette tallet vil trolig øke når dette blir kjent. Kommune har pr. i dag ingen godkjente sertifisører. Regionalt samarbeid og organiserig Inntil videre søkes det å inngå en avtale med Kongsvinger kommune for gjennomføring av sertifisering m.v.. Bruk av tjenestene fra Kongsvinger faktureres avtalt timepris. Administrasjonen ser fordelene ved på sikt å ha eget personell med denne kompetansen og vil følge opp med nødvendig sertifisering. Rådmannen vil bestemme hvor ansvaret for ordningen legges administrativt. Økonomi Prosessen i bedrifter som skal sertifiseres dekkes av virksomheten selv. Kostnad til sertifikatet, ferdig innrammet, settes til kr 3000 eks mva.

13 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A10 09/396 Paul Inge Tønseth Plan for tilsyn av kommunale og private barnehager i Grue Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 049/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Plan for tilsyn av kommunale og privat barnehager i Grue kommune godkjennes. Sakens dokumenter: Plan for tilsyn av kommunale og privat barnehager Herav som vedlegg: Plan for tilsyn av kommunale og privat barnehager Saksopplysninger: Kommunestyret har det øverste tilsynsansvaret med den kommunale forvaltningen og bestemmer hvilket organ i kommunen tilsynet skal legges til, jf. kommuneloven 10, 12 og 23. Kommunestyret kan med hjemmel i kommuneloven 10, 12 og 23 nr. 4 ved delegering bestemme hvem som skal være tilsynsmyndighet i kommunen. Formannskapet behandlet saken Her ble den trukket av ordføreren som ønsket en videre redigering av planen. Planen legges nå fram i redigert form. Vurdering: Hensikten med kommunens tilsyn Tilsyn skal være et verktøy for å sikre barn gode oppvekstkår. Barnehagen drives i henhold til lover, forskrifter og kommunale vedtak. Eier av barnehagen er bevisst sitt ansvar for egen barnehages virksomhet i henhold til lov om barnehager med forskrifter

14 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /194 Turid J. Bjerkestrand Offentlige anskaffelser - ny finansiering av den interkommunale innkjøpsordningen. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 050/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Kommunene i Glåmdalsregionen viderefører den regionale innkjøpsordningen med basis i vedlagte forslag til regelverk, samarbeidsavtale om regional innkjøpsordning og den vedtatte Strategi for anskaffelser i Glåmdalsregionen. 2. Det etableres på sikt felles innkjøpsregler og rutiner for anskaffelsesvirksomheten slik at Glåmdalsregionen framstår som en enhetlig, profesjonell og stor markedsaktør. 3. Samtlige kommunale foretak og interkommunale selskaper knyttet til kommunene omfattes av ordningen og dette innarbeides i selskapsavtalene for de interkommunale selskapene. 4. Innkjøpsordningen skal i løpet av 3 år være selvfinansierende basert på en gradvis innføring av provisjoner/bonus/sekratariatsbidrag som beskrevet ovenfor. 5. Alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi kr ,- skal behandles i innkjøpsordningen. 6. Med dette som bakgrunn tas det sikte på at Regionalt innkjøp i Glåmdal innen 1/ skal kunne ha en bemanning på 2 personer. I den ene stillingen skal det stilles krav til kombinert offentlig innkjøpsfaglig og juridisk kompetanse. 7. Dagens organisering videreføres med Kongsvinger kommune som vertskommune, innkjøpsleder/sekretariat, innkjøpsråd med innkjøpsansvarlige fra deltagerkommunene og større interkommunale selskaper og bruker/produktansvarlige. 8. Vedlagte forslag til Samarbeidsavtale om felles regional innkjøpsordning vedtas med forbehold om mindre endringer i avtaleteksten. 9. Merutgiften for Grue kommune i 2011 ca. kr ,- - innarbeides i forbindelse med budsjettarbeidet for Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel

15 3 I Trond Sommer Ny finansiering av den interkommunale innkjøpsordningen Vedlegg: 1. Avtale om regionalt innkjøpssamarbeid i Glåmdal. 2. Reglement for interkommunalt innkjøpssamarbeid. Saksopplysninger: Bakgrunn og organisering Kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal har siden 2002 hatt et forpliktende samarbeid og Regional Innkjøpsordning I Glåmdal (RIIG). Ordningen har hatt Kongsvinger som vertskommune og en fast ansatt innkjøpsleder ansatt i Kongsvinger kommune med rådmannen i Kongsvinger som ansvarlig leder. Budsjettansvar for ordninger tilligger Kongsvinger kommune. Ordningen er finansiert med bidrag fra kommunene iht. kommunenes innbyggertall. Kongsvinger kommune fakturerer de øvrige kommuner á-konto pr. 31. mars hvert år med årsoppgjør pr. 31. desember iht. regnskap. 10 % av budsjett/regnskap unntas fra fordeling fordi innkjøpsleder også har arbeidsoppgaver som utelukkende gjelder Kongsvinger kommune. Kommunene, kommunale foretak og interkommunale selskaper i Glåmdalregionen omsetter varer, tjenester, bygg- og anlegg for over 800 mill. kr. i året inkl. (investeringer). I regionen er det ansatt én person med innkjøpsansvar i 90 % av sin stilling. Anskaffelsesomfanget og kompleksiteten knyttet til offentlige anskaffelser peker i retning av et behov for styrke bemanningen av innkjøpsordningen. Spesielt har behovet for juridisk kompetanse og ytterligere profesjonalisering knyttet til innkjøp blitt større. Vurdering: Finansiering Finansiering av flere stillinger knyttet til innkjøpsordningen har vist seg vanskelig i en situasjon med svak kommuneøkonomi. Det vil derfor være nødvendig å finne andre løsninger for finansiering av en utvidelse av antall stillinger. En mulig og mye anvendt løsning i dag er å finansiere felles innkjøpsordninger ved provisjoner/bonus/sekratariatsbidrag knyttet til avtaler som inngås gjennom innkjøpsordningen og knyttet til en prosentsats av den årlige omsetningen på inngåtte rammeavtaler og verdien av øvrige avtaler ordningen håndterer. Provisjonen betales direkte fra leverandørene til innkjøpsordningen et antall ganger pr. år. Dette knyttes til betingelser angitt i de avtaler som utlyses. En slik finansiering vil da ikke berøre eller framstå i kommunenes budsjetter på annen måte enn at leverandørene vil kunne innkalkulere dette i sine priser. Erfaringen fra andre innkjøpssamarbeid (f.eks Øvre Romerike) viser at leverandørene ikke nødvendigvis tar ut provisjonen i økte priser. Dette vil bl.a. være avhengig av de marginene levendoørene arbeider med. Eksempel på klausul i konkurransegrunnlag:

16 SEKRETARIATSBIDRAG (BONUS)TIL INTERKOMMUNALT INNKJØPSSAMARBEID ØVRE ROMERIKE OG INTERKOMMUNAL INNKJØPSORDNING NEDRE ROMERIKE. Interkommunalt Innkjøpssamarbeid Øvre Romerike og Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike skal finansieres gjennom sekretariatsbidrag (bonus) fra den enkelte avtale/leverandør. Dette bidraget er på 1,5 % av total omsetning eksklusiv merverdiavgift via avtalen. Leverandør skal utbetale beløpet halvårlig til Interkommunalt Innkjøpssamarbeid Øvre Romerike og Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike. Rutine for utbetaling følger med kontrakten. For RIIG ville dette bety at kommunenes avtaler innenfor området matvarer alene genererer ca. kr pr. år til finansiering av ordningen. Ved en samlet omsetning på 100 mill. kr. på avtaler håndtert gjennom innkjøpsordningen vil dette kunne gi grunnlag for økning av bemanning og bedring av kompetanse knyttet til innkjøpsordningen. Dette vil igjen komme kommunene til gode gjennom bedre profesjonalisering, service, rådgivning, bistand ved anskaffelser osv. Anslått budsjett for en innkjøpsordning bemannet med ytterligere en person vil fra 1/ være om lag 1,8 mill. kr. Dette dekker 2 faste stillinger, øvrige driftskostnader og noe avsetning til fond for uforutsette kostnader. Det vil også dekke kostnader ved økt aktivitet som kurs, anbudskonkurranser, utvikling osv. En slik provisjonsordning er ikke egnet for en del spesielle anskaffelser med stort volum i verdi som ville generert svært stor provisjoner. Det gjelder for eksempel låneopptak, større bygge- og anleggsprosjekter, pensjonsavtaler og lignende. Innfasing En slik finansieringsordning må innfases over tid. Det er ikke mulig å stille krav om provisjoner/bonus/sekratariatsbidrag i eksisterende avtaler. Det må gjøres i forbindelse med nyutlysinger av avtaler og nye avtaleområder. I tillegg bør det stilles krav om at anskaffelser over et visst nivå (for eksempel nasjonal terskelverdi ,-) alltid skal håndteres gjennom den regionale innkjøpsordningen. Provisjonsbidraget vil være mulig å avregne mot det bidrag kommunene går inn i ordningen med for gradvis å redusere dette. I tillegg til å sørge for finansiering av den daglige driften av innkjøpsordningen, bør det gjøres fondsavsetninger til å håndtere uforutsette kostnader (KOFA-saker, ekstern bistand, E- handelprosjekter, E-faktura-prosjekter osv.) Det må også sørges for at provisjonssatsen avpasses til å dekke behovene angitt ovenfor slik at den ikke genererer unødig store inntekter for innkjøpsordningen. Alternativt må det etableres ordninger for å tilbakeføre slike overskudd til deltagerkommunene. Det forutsettes at finansieringsordningen innarbeides i Samarbeidsavtalen om felles regional innkjøpsordning.

17 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /285 Turid J. Bjerkestrand Revidert finansforvaltningsreglement for Grue kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 051/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Utkast til nytt finansreglement for Grue kommune godkjennes. 2. Reglementet iverksettes fra 1. juli 2010 med hjemmel i finansforskriften gjeldende fra jfr. ny finansforskrift av Tidligere reglement vedtatt i kommunestyret utgår fra samme tidspunkt Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Malin Westby Skoglund Utkast til saksfremlegg 3 I PricewaterhouseCoopers AS Uavhengighetskontroll av kommunens finansforvaltning etter kommunelovens 52 nr Ny forskrift om finansforvaltning gjeldende fra Utkast til nytt finansreglement for Grue kommune 3. Kvalitetssikring av finansreglement fra PricewaterhouseCoopers AS av x Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte med hjemmel i kommunelovens 52 nr 2 ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften avløser tidligere forskrift av Den nye forskriften trer i kraft fra 1. juli Finansforskriften gjelder for kommunesektoren, herunder også for kommunale foretak og interkommunale virksomheter og samarbeidsordninger etter kommunelovens 11 og 27. Den såkalte Terra-saken var en vesentlig premiss for at departementet satte fokus på finansforvaltningen i kommunene og gjennomførte innskjerpinger gjennom ny forskrift. Ny forskrift setter mer fokus på følgende: Kommunestyret selv skal gi regler for finansforvaltningen i kommunen (og evt kommunale foretak), herunder at kommunestyret selv må ta stilling til hvordan

18 kommunens finansreglement skal utformes i tråd med bestemmelsene i kommuneloven og forskriften. Kommunestyret skal selv ta stilling til krav til avkastning og hvor stor risiko kommunen kan påta seg (innenfor kommunelovens rammer, jfr 52 nr 3). Kommunestyret skal fastsette et reglement med klare fullmakter til rådmannen, som innebefatter hvordan en skal håndtere avvik fra finansreglementet. Kommunestyret skal vedta finansreglementet minst en gang i hver kommunestyreperiode (forskriftens 2). Kommunestyre skal ha større vekt på rapportering, jfr forskriftens 6 og 7. Rådmannen skal minst rapportere 3 ganger i året (tertial og årsberetning) Finansreglementet skal også være gjenstand for kvalitetssikring av uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning (forskriftens 5 og 8). Kort oppsummert ligger endringene innenfor områdene kontroll, overvåkning, rapportering og oppfølging. Vurdering: Vedlagt følger utkast til nytt finansreglement. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile, og lave netto finansieringskostnader for kommunes aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter/kassekreditt) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvalting av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko, som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud. Reglementet baserer seg på: Bestemmelser som skal hindre at kommunen tar vesentlig finansiell risiko det vil si lav risiko og god risikospredning. Kommunens økonomiske evne til å bære risiko Konkretisering av rapportering ved hvert tertial se utkast til tertialrapport Hvordan avvik skal håndteres Rådmannen må etablere tilfredstillende rutiner iht det nye foreliggende finansreglementet, som må kvalitetssikres av en uavhengig instans. Reglementet er utarbeidet i samarbeid med 6 av Glåmdalskommunene. Det takkes for et godt samarbeid med kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes, Sør-Odal og Nord-Odal. Kommunen oppfordrer også IKS ene i Glåmdalsregionen til å benytte tilsvarende reglement.

19 Rådmannen anbefaler at finansreglementet godkjennes med de risikorammer som er foreslått. Økonomi Finansreglementets hensikt er å begrense finansiell risiko innenfor de rammer som er gitt av kommunestyret. Ut over dette har ikke reglementet i seg selv noen økonomisk konsekvens, men det må tas forbehold om at oppfølging og rapportering kan medføre kostnader som følge av krav til kvalitetssikring og tilrettelegging.

20 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-X20 08/49 Hans G. Kalleberg Interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensning region 2 - Vedtekter Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 052/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Vedtekter for interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing i region 2 vedtas. Sakens dokumenter: Vedtekter for interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensning region 2 Brev av og fra sekretariatet ved nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Beredskapsplan mot akutt forurensing Protokoll årsmøte Herav som vedlegg: Vedtekter for interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensning region 2 Saksopplysninger: Årsmøtet i interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing i region 2 (IUA region 2) vedtok å anbefale at IUA region 2 organiseres som et samarbeid 27 første ledd i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 25/9-92 nr Endringen av organisasjonsform gjøres etter anbefaling av samarbeidets revisor Nedre Romerike Distriktsrevisjon (NRD). På årsmøtet i IUA region 2 den ble følgende vedtatt i sak 5/09: 1. Årsmøtet anbefaler at det foreliggende forslag til vedtekter for interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing region 2 gjøres gjeldende fra og med Forslaget oversendes kommunene i IUA region for behandling.

21 3. Etter at de nye vedtektene er gjort gjeldende, revideres beredskapsplanen for IUA region 2. Vurdering: Interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing (IUA) region 2 består av Romerikskommunene samt Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Grue og Åsnes i Hedmark fylke. Det vil etter den foreslåtte vedtekten få et styre med 7 medlemmer hvorav 4 velges fra deltakerkommunene. Brannsjefen i Nedre Romerike Brann- Redningsvesen (NRBR) er fast medlem, i tillegg utpeker politiet 2 representanter til styret. I styret møter også Sivilforsvaret som har tale- og forslagsrett. Medlemskommunenes bidrag til beredskapsutvalget har de siste årene vært kr. 2,- pr. innbygger (budsjett ansvar 6410). IUA region 2 skal på vegne av deltakerkommunene ha ansvar for å ivareta kommunens beredskapsplikter mot akutt forurensing i henhold til Forurensingslovens 44, 2. ledd. Utvalget skal iverksette nødvendige tiltak når en beredskapssituasjon inntreffer. Utvalget skal planlegge og samordne beredskapsarbeidet, herunder foreta vurdering av behov for opplæring av personell, anskaffelse av utstyr, plnalegging av øvelser, evaluering av aksjoner av type 2 og 3 og lignende. NRD har påpekt at det var uklart hvilken bestemmelse i Kommuneloven virksomheten var organisert etter. Det er behov for å formalisere organiseringen. Av innkalling til årsmøte 20. mai 10 framgår at Grue er en av 5 kommuner de mangler vedtak fra. Saken som skulle ha vært behandlet i vinter, legges nå fram for behandling med anbefaling om at vedtektene vedtas. Kommunens kontaktperson i IUA er varabrannsjef Per Ivar Bekk.

22 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /397 Solveig Kristine Furuberg Årsberetning og regnskap 2009 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 053/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik I n n s t i l l i n g: 1. Grue kommunes regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes 2. Det ble et merforbruk i investeringsregnskapet på kr ,35, herav kr ,35 som udekket og kr. 100,- som udisponert. Beløpene dekkes inn/disponeres som følgende: - IKT investeringer kr ,61, nytt låneopptak i Vestgården hyttefelt kr ,40, ubundet kapitalfond - Omsorgssenter Lykketun kr ,01, nytt låneopptak i Veginvestering kr ,75, ubrukte lånemidler - Kjøp av biler og maskiner kr ,58, /08 ubrukte lånemidler - Branntiltak adm.bygg kr ,00, ubrukte lånemidler - Ombygging helsestasjon. kr ,00, nytt låneopptak i Rally invest kr ,00, ubundet kapitalfond Udisponert: - Salg av Refset gymsal kr. 100,00, settes av til kapitalfond Sakens dokumenter: Regnskap 2009 Årsberetning 2009 Kontrollutvalgets uttalelse Herav som vedlegg: Regnskap 2009 Årsberetning 2009 Kontrollutvalgets uttalelse Saksopplysninger:

23 Regnskap og årsberetning for 2009 for Grue kommune Rådmannens merknader: Kommuneregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til regnskapet, dette i henhold til forskrift for årsregnskap og årsberetning fastsatt av KRD med hjemmel i kommunelovens 48 nr. 6. Kommunestyret skal behandle regnskapet senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Regnskap og årsberetning gir en samlet beskrivelse av kommunens virksomhet for året som har gått. Her kombineres økonomiske resultater med en beskrivelse av aktiviteter. På denne måten får vi presentert mer enn en tallmessig beskrivelse av avvik mellom budsjett og regnskap. Driftsregnskapet: Netto driftsresultat for 2009 viser kr ,75 (dvs. driftsutgifter og driftsinntekter samt finansutgifter og finansinntekter). Dette er et resultat før avsetninger og bruk av fond. Etter avsetninger/bruk av fond ble det et resultat i balanse. Når de bundne midlene var avsatt eller brukt ble det et underskudd som førte til at deler av avsetningen for 2008 til disposisjonsfond måtte strykes. Det står pr kr ,31 på disposisjonsfondet (frie midler). Investeringsregnskapet: Investeringsregnskapet pr viser et underskudd på kr ,35, herav kr ,35 som udekket og kr. 100,- som udisponert.. Beløpet foreslås dekket inn/disponert som følgende: - IKT-investeringer kr ,61, nytt låneopptak i Vestgården hyttefelt kr ,40, ubundet kapitalfond - Omsorgssenter lykketun kr ,01, nytt låneopptak i Veginvestering kr ,75, ubrukte lånemidler - Kjøp av biler og maskiner kr ,58, /08 ubrukte lånemidler - Branntiltak adm.bygg kr ,00, ubrukte lånemidler - Ombygging helsest. kr ,00, nytt låneopptak i Rally invest kr ,00 ubundet kapitalfond Udisponert: - Salg av Refset gymsal kr. 100,00, settes av til kapitalfond I investeringsregnskapet skal det i utgangspunktet vises bevilgning (budsjett) på hvert prosjekt. Dersom det ikke er bevilgning vil det bli en udekket investering. Uventede salgsinntekter og/eller ubrukte bevilgninger kan føre til et udisponert resultat.

24 Prosjekter i investeringsregnskapet kan gå over flere år, dvs. tidligere budsjetterte beløp følger med videre, men vises ikke som en del av de neste års regnskapstall. Slike ubrukte budsjettmidler vises i note 10 som overført ubrukt.

25 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /331 Turid J. Bjerkestrand Tertialrapport 1. tertial 2010 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 054/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Tertialrapporten for 1. tertial 2010 tas til etterretning og godkjennes. 2. Låneporteføljen refinansieres slik at avdragsbelastningen blir i tråd med reglene om vekting av avdrag. 3. Underskudd brann finansieres innenfor budsjettjusteringene til strategisk område næring og utvikling. Sakens dokumenter: Tertialrapport 1. tertial Herav som vedlegg: 1. Tertialrapport 1. tertial Notat fra GBI IKS og utskrift av representantskapsmøte Budsjettjustering næring og utvikling. Saksopplysninger: Det vises til vedlagte rapport som beskriver status for hele virksomheten pr. 1. tertial. Vurdering: Underskudd GBI IKS: Det vises til representantskapsmøte Til sammen er det rest underskudd fra 2008 og underskudd 2009 samt underskudd feiing som ikke dekkes av selvkostfond på til sammen kr ,63. Grue skal dekke 23 % av dette og det utgjør kr ,75. Beløpet dekkes innenfor strategisk område næring og utvikling. Se vedlegg.

26

27 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /13 Turid J. Bjerkestrand Økonomiplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 055/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Økonomiplanen for slik den framgår av økonomiplandokumentet - godkjennes. Sakens dokumenter: Økonomiplan Herav som vedlegg: Økonomiplan Saksopplysninger: Krav om utarbeidelse av økonomiplan er hjemlet i kommunelovens bestemmelser i kapittel 8 og spesielt 44. Økonomiplanen skal omhandle de fire neste budsjettår. Økonomiplanen vedtas 1. halvår i henhold til økonomireglementet, og danner dermed grunnlaget for budsjettet det første året i økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtar i år økonomiplanen i sitt møte Budsjettet vedtas i november. Utkastet til økonomiplan baserer seg på: Rullert økonomiplan for perioden Kommunens faktiske økonomiske situasjon konsekvensjustert budsjett. Kommuneøkonomiproposisjonen Forslag og vurderinger gitt i felles dialogmøte med kommunestyret, tillitsvalgte, brukerråd og administrativ ledelse. Vurdering: Det vises til selve økonomiplandokumentet.

28 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-F3 09/667 Kjell Ivar Pettersson Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 056/10 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Grue kommune forbereder bosetting av 4-5 enslige mindreårige flyktninger. 2. Målet er at de skal være bosatt i løpet av Rådmannen gis myndighet til å iverksette tiltaket, inngå nødvendige avtaler med Bufetat/IMDi vedr. bosetting og finansiering, og tilrettelegge / anskaffe nødvendig bolig. Sakens dokumenter: Saksopplysninger: Bakgrunn De kommunene som har vedtatt å bosette flyktninger er anmodet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å gi bosetting av enslige mindreårige høy prioritet. Grue kommune har fått en anmodning fra IMDi om å prioritere bosetting av enslige mindreårige. I anmodningen blir ikke kommunen anmodet om å prioritere noen bestemt aldersgruppe. IMDi har informert om at de fleste enslige mindreårige er i alderen år. Vi skal innledningsvis redegjøre for hvordan eventuell bosetting av mindreårige flyktninger må følges opp i kommuner som beslutter å bosette denne gruppen. Saksframstillingen er basert på informasjon og vurderinger fra IMDi, og den presentres punktvis. Når det gjelder personellmessige og økonomiske vurderinger har administrasjonen fått hjelp av Ringsaker kommune som har erfaringer med å etablere og drivebofellesskap for enslige mindreårige. Enslige mindreårige definisjoner og ansvarsfordeling Norge har påtatt seg ansvar for asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge. Det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, herunder å bosette enslige mindreårige flyktninger. IMDi skal skaffe kommuneplasser for alle flyktninger. Enslige mindreårige flyktninger deles i to grupper. Det er enslige mindreårige under 15 år og enslige mindreårige over 15år. Ved fylte 18 år er de ikke lenger definert som

29 enslige mindreårige. Hvis de har ankommet Norge før fylte 18 år følger ekstra midler med bosetting i kommunene til og med det året de fyller 20. Enslige mindreårige under 15 er først i omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Omsorgssentrene drives av det statlige barnevernet Bufetat. Bufetat har ansvar for bosetting. Med bosetting menes at de som har fått oppholdstillatelse blir bosatt i en kommune etter avtale mellom staten (IMDi og Bufetat) og kommunen. De bosettes altså med hjelp fra det offentlige. Enslige mindreårige over 15 år er først i mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere som er drevet av Utlendingsdirektoratet (UDI). IMDi har ansvar for bosetting. Grunnlaget forbosetting av enslige mindreårige flyktninger Det må være en avtale mellom kommunen og IMDi. De avtalte kommuneplassene må være reelle. Med dette menes det at kommunen må ha plassene og andre nødvendige betingelser for bosetting på plass, eller kommunen må ha en beslutning som sikrer at dette kommer på plass til en bestemt tid. Hvis kommunen tar forbehold om at boliger blir ledige, anses dette ikke som reelle kommuneplasser. Kommunen må ha vedtaksplasser som passer for den eller de aldersgruppene som skal bosettes. Kommunen må ha løsninger for anskaffelse av bolig. Løsninger for bosetting av enslige mindreårige Bygging eller annen type anskaffelse av bolig. Igangsetting av bofellesskap med heldøgns bemanning. Igangsetting av bofellesskap/bokollektiv med oppfølging. Innhenting av opplysninger ved fosterhjemsplassering. Innhenting av muligheter for hybler med oppfølging. Muligheter for bruk av vertsfamilier. Statlige rammebetingelser Integreringstilskudd for barn i en 5-års periode. Til sammen kr for ett barn. Særskilt tilskudd for enslige mindreårige til og med det året de fyller 20 år. Dagens satser er kr pr år. Norsk og morsmålsopplæring i grunnskolen kr pr år i en 5-års periode. Tilskuddsordninger for barn med funksjonshemminger eller atferdsvansker. Bufetat refunderer utgifter etter lov om barnevern. I tillegg kommer Husbankens lån og tilskudd til anskaffelse av boliger. Avklaringer i kommunen Barneverntjenestens rolle. Hvilke tiltak skal gjøres av barnevernet og hva skal andre gjøre? Barnas omsorgsbehov. Skolegang og leksehjelp. Helse. Fritid. Vurdering Bosetting av enslige mindreårige flyktninger fremmes som sak til politisk behandling fordi det mest realistiske bosettingstiltaket er bofellesskap med heldøgns bemanning. Dette tiltaket forutsetter anskaffelse av egnet bolig og ansettelse av personale. Videre har bosetting av enslige mindreårige flyktninger organisasjonsmessige konsekvenser. Ulike oppgaver må

30 utføres av forskjellige tjenester. Kommunen må spesielt ta stilling til barneverntjenestens rolle, det vil si ombarneverntjenesten skal ha andre oppgaver enn det barneverntjenesteloven pålegger. Barneverntjenesten skal fatte nødvendige vedtak om hvilke omsorgstiltak de unge flyktningene skal ha, og den skal føre tilsyn med hvordan tiltakene fungerer. I enkelte kommuner er driften av bofellesskap også organisert under barneverntjenesten. Det anbefales at driftsoppgavene legges til en kommunal enhet. Etter dagens organisering legges oppgavene til Enhet for helse og familie. Det undersøkes om Bufetat er interessert i at kommunen bosetter ungdom som flytter ut av Kirkenær Omsorgssenter, og det vurderes, i dialog med Bufetat, om dette er en fornuftig bosettingspolitikk. Med hensyn til ansettelse av personale vil administrasjonen undersøke hvilke muligheter det er for rekruttering blant kommunalt ansatte før stillinger utlyses eksternt. Med hensyn til boliganskaffelse vil administrasjonen vurdere om Jernbanevegen 70 skal tas i bruk til dette formålet, likeså Snorres vei 19, før eventuell anskaffelse av annen bolig. Bokostnadene legges inn i driftsbudsjettet og dekkes av statlige refusjoner og tilskudd. I kommunens boligsosiale handlingsplan prioriteres bofellesskapet i Jernbanevegen 70 for innbyggere med rusproblemer og psykiske problemer. Rådmannen har avklart at dette ikke kan iverksettes i år. Derfor er det fornuftig at dette bofellesskapet anvendes til et annet formål etter at utflytting av den opprinnelige målgruppa er fullført. Kommunen har fått en forespørsel fra Bufetat, barnevernsenteret i kommunen, om å leie Jernbanevegen 70 når bofellesskapet er avviklet i sin nåværende form. Dette innebærer at bofellesskapet leies ut til statlig drift. Leieinntekter er anslått til kr pr år. Dette er informasjon om en mulig alternativ anvendelse av Jernbanevegen bofellesskap. Hvis kommunen beslutter å leie Jernbanevegen 70 ut, begrenser dette mulighetene til å finne en hensiktsmessig boligløsning for enslige mindreårige flyktninger innenfor kommunens egen boligmasse. Hvis kommunen bosetter enslige mindreårige bør behovet for hensiktsmessige boligløsninger for disse ved opphør av barneverntiltak vurderes ved rullering av kommunens boligsosiale handlingsplan. Økonomiske konsekvenser ved bosetting av fire barn: Grovt overslag basert på budsjett for bofellesskap fra Ringsaker kommune. Lønnsutgifter: Driftsutgifter Sum utgifter Inntektene består av refusjoner fra Bufetat, som dekker en betydelig andel av lønns- og øvrige driftsutgifter, og integreringstilskudd i fem år pluss et særskilt tilskudd som varer til og med det året det året personen fyller 20. Tilskuddene skal dekke blant annet kommunale egenandeler til omsorgstiltakene, helsetjenester, tolketjenester, overformynderi og annet. Foreløpig beregning av de økonomiske konsekvensene av å bosette enslige mindreårige flyktninger viser at kommunen vil ha høyere inntekter enn utgifter på årsbasis så lenge kommunen mottar tilskudd og refusjoner av barneverntiltak.

31

32 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR- 10/287 Johny Solvang Stedsutvikling Kirkenær - fjerning av rumlefelt Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 057/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Dagens felt med storgatestein fjernes og erstattes med asfalt. Kostnadene på kr ,50 inkl. mva ekkes med kr ,97 av rest bevilgning Stedsutvikling og kr ,53 av ubundet investering konto Sakens dokumenter: Stedsutvikling Kirkenær sentrum kostnader til gjenstående arbeider per Saksutredning og vedtak i Formannskapet den , saknr 062/08 Tilbud fra Mesta datert E-post av fra stabsleder Bjerkestrand til saksbehandler ang. finansiering. Herav som vedlegg: Stedsutvikling Kirkenær sentrum kostnader til gjenstående arbeider per Saksutredning og vedtak i Formannskapet den , saknr 062/08 Tilbud fra Mesta datert Saksopplysninger: Vedtak i formannskapet den i saknr FS-062/08 lyder; Dagens felt med storgatestein fjernes og erstattes med asfalt. Kostnadene kr ,- dekkes innenfor kostnadsrammen i Kostnader til gjenstående arbeider per pkt 7 omlegging av storgatestein i rumlefelt og pkt 12 - uforutsett. Statens vegvesen har bedt om tilbud på fjerning av storgatestein i Kirkenær sentrum fra 5 forskjellige firmaer. Til befaring møtte 2. Vi har nå mottatt ett tilbud. Dette tilbudet er på kr ,- eks. mva.

33 Vurdering: Tilbudet er betydelig over det formannskapet bevilget den i sak nr 062/08. Formannskapet kan vedta at vi ikke bevilger beløpet på kr ,50 inkl. mva.. Videre kan vi avvente å se ved en senere anledning kanskje flere vil komme med tilbud. Eller vi kan forandre på forutsetningene, f. eks. bare fjerne 4 av de 6 rumlefeltene. For det sistnevnte vil det si at rumlefeltet i Bruvegen og Stasjonsvegen (mot Rv20) blir liggende. Da må Mesta få anledning til å komme med nytt tilbud. Statens vegvesen sier at hvis ikke formannskapet vil bevilge det Mesta har tilbudt, kan en løsning bli å snakke med Mesta om de godtar en reduksjon i mengde med de priser de har inngitt. Hvis ikke vil en ny tilbudsrunde til minst 3 entreprenører være løsningen.