17/22 17/547 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /23 17/500 SØKNAD OM MOTORFERDSELTILLATELSE TIL SNØSCOOTERSHOW I HAGLEBU SKISENTER 2017

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/22 17/547 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /23 17/500 SØKNAD OM MOTORFERDSELTILLATELSE TIL SNØSCOOTERSHOW I HAGLEBU SKISENTER /24 17/290 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNENS AREALDELFOR BOLIG NR 2 I STUBBERUD GNR 103 BNR 2 17/25 16/1248 KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPESASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR TILTAK I MYRHAGEN GNR 12 BNR 3 17/26 17/435 OVERSIKT OVER LANDBRUKSEIENDOMMER MED BOPLIKT 17/27 17/449 SØKNAD OM KONSESJON PÅ GNR 62 BNR 3 17/28 17/457 SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET SKOGLI GNR 45 OG BNR 10 OG GNR 62 BNR 3 17/29 16/1172 GNR 146 BNR 86, FRITIDSBOLIG MED DISPENSASJON FORNYET SØKNAD 17/30 16/1091 GNR 127 BNR 1 - REGULERINGSPLAN DUKELI ØST

2 17/31 16/1963 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN SØLAND LANGSETERMARK 17/32 17/98 GNR 146 BNR 12 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN SOLBERGMARKA 17/33 17/236 GNR 141 BNR 1 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN DJUPSJØHAUGAN 17/34 16/1860 GNR 167 BNR 15 - REGULERINGSPLAN BERGHEIM HYTTETUN 17/35 17/547 DELEGERTE VEDTAK 17/36 17/547 REFERERTE SAKER Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 22/17 Arkivsaknr.: 17/547-3 Løpenr.: 1836/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/22 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll av godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll av SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 23/17 Arkivsaknr.: 17/500-2 Løpenr.: 1546/17 Arkivnr.: K01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/23 SØKNAD OM MOTORFERDSELTILLATELSE TIL SNØSCOOTERSHOW I HAGLEBU SKISENTER 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal Snøscooterklubb gis tillatelse til å gjennomføre et arrangement i Haglebu Skisenter 22. april 2017 som omsøkt. Det settes følgende vilkår for vedtaket: - Kjøringen skal skje i tidsrommet mellom kl og Arrangøren er selv ansvarlig for sikkerheten ved arrangementet. - Grunneiers tillatelse må innhentes før arrangementet starter. Tillatelsen er gitt etter 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av nr. 82. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: - Søknad om tillatelse til snøscootershow i Haglebu Skisenter 9. april. Saksutredning Konklusjon: Sigdal Snøscooterklubb kan gis tillatelse til å gjennomføre arrangementet som omsøkt. De må selv ta ansvar for sikkerheten ved arrangementet, og de må innhente grunneiers tillatelse før kjøringen starter. Bakgrunn: Sigdal Snøscooterklubb ved Emil Skare søker 21. februar om tillatelse til å arrangere snøscootershow i alpinbakken i Haglebu Skisenter lørdag 22. april kl SIDE: 1

5 Sak 23/17 Fjorårets arrangement var lagt opp etter følgende modell: Del 1: Transport av personer opp alpintraseen i sleder bak snøscooter. For så å ake ned igjen bakken. Det vil bli brukt 2 snøscootere med faste sjåfører til kjøringen. Alle som skal delta må skrive under på egenerklæringsskjema i forhold til ansvar. Del 2: Hinderløype med snøscooter for påmeldte snøscootere (kun registrerte snøscootere). I et avgrenset område på den slakeste delen av alpintraseen. Kjøring mellom porter og diverse hindre. Arrangementet er ment som underholdning og moro for de påmeldte. Egenerklæringsskjema for påmeldte, og førermøte med informasjon om regler, utstyr og sikkerhet før start. Del 3: Kjøring med barnescooter for barn med foreldrenes samtykke. Gratis tilbud fra Sigdal Rep Service hvor de holder snøscooter. Vil foregå etter behov i tidsrommet mellom kl Det opplyses at det vil være representanter fra Sigdal Snøscooterklubb som vil passe på alle aktiviteter. Arrangementet er et samarbeid mellom alle turistbedriftene på Haglebu. Vi antar at årets arrangement vil gjennomføre etter omtrent samme opplegg. Fjorårets arrangement var en suksess med mange frammøtte, og det ble ikke registrert klager på arrangementet. Søknaden skal behandles etter 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel i utmark. Vurdering: Søknaden gjelder fornøyelseskjøring med snøscooter i alpinbakken på Haglebu. Selv om alpinbakken er regulert til annet formål enn LNF (landbruks, natur og friluftsformål) sorterer området i alpinbakken under arealkategorien utmark. Dette er avklart blant annet i Høyesterettsdom HR A, hvor det er utgreiet forholdet til arealstatus for nedfarter i alpinanlegg. Konklusjonen i denne rettskraftige dommen er at alpinnedfarter som ikke er innmarksbeite, engslått eller fulldyrka jord er å betrakte som utmark. På Haglebu blir deler av alpinnedfartene beitet som utmarksbeite, men arealene er i kartverket klassifisert som skog og myr og dermed utmark. Når arealet er definert som utmark gjelder lov om motorferdsel i området. Motorferdsel som er nødvendig for ordinær drift av alpinanlegget er hjemlet i 3c i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel i utmark. Denne motorferdselen trenger derfor ikke særskilt løyve. Lov om motorferdsel i utmark 4-5, og nasjonal forskrift for motorferdsel i utmark 2-5 lister formål som enten er unntatt fra lovens forbud mot motorferdsel, eller hvor det kan gis tillatelser til kjøring. Disse paragrafene omhandler nyttekjøring. Ved endring av lov om motorferdsel i juni 2015 ble det også åpnet for at kommunestyrene i de enkelte kommunene kunne gi tillatelse til anleggelse av rekreasjonsløyper for kjøring med snøscooter. Sigdal Snøscooterklubb jobber med en konkret søknad om rekreasjonsløype i Sigdal kommune. Denne vil komme til politisk behandling på et senere tidspunkt. SIDE: 2

6 Sak 23/17 Det omsøkte arrangementet på Haglebu kommer ikke inn under de nevnte paragrafene og må følgelig behandles etter 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. For at tillatelse skal kunne gis etter 6 må det foreligge særlige grunner. Tillatelse kan gis for bestemte tilfeller og bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen. Søknaden gjelder et mindre arrangement begrenset til 6 timer på en lørdag. Alpinanlegget ligger i et område med mange fritidsboliger. Hyttebrukerundersøkelsen fra noen år tilbake viser at ro og stillhet er en av de faktorene som hyttefolket setter høyt som verdier når de er på hytta. De viktigste faktorene som må vurderes er om det er særlige grunner for kjøringen, og om støybelastningen på omgivelsene er akseptabel. Arrangementet er et underholdningsarrangement for å skape litt blest rundt sesongavslutningen i alpinanlegget på Haglebu. Erfaringsmessig er det ofte relativt lite bruk av hyttene i denne perioden. Det er en kort og avgrenset tidsramme for arrangementet. Noen av hyttegjestene vil kunne oppleve det negativt med støy fra kjøringen denne lørdagen. Andre vil se på det som et opplevelsestilbud denne dagen. Ut fra den begrensede tidsrammen, og lavsesongen på fjellet med færre hyttefolk, finner vi at støybelastningen fra arrangementet er akseptabel. Det er vanskelig å argumentere for at det er særlige grunner til at arrangementet må gjennomføres, og det er ikke nyttekjøring søknaden gjelder. På denne måten skiller denne søknaden seg fra for eksempel arrangementssøknaden fra Holmvassløpet som søkte om bruk av snøscootere til transport av proviant og utstyr til matstasjoner langs løypa. På den andre siden er plasseringen i alpinbakken enklere ved at dette er et sted det er trafikk med blant annet løypemaskiner og snøscootere også ved normal drift av anlegget. Forskjellen blir derfor ikke så stor på et slikt sted som ute i naturen for øvrig. Etter en totalvurdering vil vi anbefale at arrangementet får løyve for å gjennomføre arrangementet som omsøkt. Det forutsettes at arrangøren ivaretar sikkerhetsaspektene ved kjøringen, og at grunneiers tillatelse er innhentet på forhånd. Erfaringene fra dette arrangementet vil gi grunnlag for om det skal kunne gis tilsvarende tillatelser på et senere tidspunkt. SIDE: 3

7 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 24/17 Arkivsaknr.: 17/290-3 Løpenr.: 1594/17 Arkivnr.: GNR 106/2 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/24 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNENS AREALDELFOR BOLIG NR 2 I STUBBERUD GNR 103 BNR 2 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslova 19-2 innvilger Sigdal kommune Knut Harald Grøterud sin søknad om å benytte omsøkte areal til tomt for bolig nr to i Stubberud gnr. 103 bnr. 2. Dispensasjonen kan forsvares ut i fra at fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Plan- og bygningslovas vilkår for å kunne godkjenne dispensasjon er derfor oppfylt. Sigdal kommune innvilger også søknaden med hjemmel i jordlova 1 og 9. Tiltaket legger i liten grad beslag på viktige jordressurser, vil ikke splitte opp den dyrka marka og vurderes å ha begrensa drifts- og miljømessige ulemper. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg i saken: 1. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen av Søknad fra Knut Harald Grøterud av med vedlegg 3. Kart som viser omsøkte boligplassering 4. Flyfoto 5. Oversiktskart over driftsenheten Vedlegg i mappa: 1. Brev fra Sigdal kommune til høringsinstansene av Nabovarsel SIDE: 1

8 Sak 24/17 OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal Stubberud Parter: Eier: Knut Harald Grøterud, Stubberud, 3350 Prestfoss Erverver: Driftsenhetens arealer i henhold til Skog og landskap: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsla beite Skog H Skog M Skog L Anna areal Total areal Området bruket ligger i: LNF-område. Konklusjon: Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av bolig nr to i Stubberud gnr. 103 bnr. 2 med ei tomt på 0,8 dekar. Dispensasjonen forsvares ut fra at fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Det gis også tillatelse til omdisponering av 0,3 dekar dyrka mark. Tiltaket legger i liten grad beslag på viktige jordressurser, vil ikke splitte opp den dyrka marka og vurderes å ha begrensa drifts- og miljømessige ulemper. Bakgrunn: Søknaden gjelder dispensasjon for bygging av bolig i Stubberud gnr. 103 bnr. 2. Det er Knut Harald Grøterud som er søker og eier. Den omsøkte tomta er totalt på 0,8 dekar, derav 0,3 dekar er dyrka mark. Stubberud ligger langs sør-vestsida av Soneren, om lag 6 kilometer nord for Prestfoss. Grøterud ønsker å bygge bolig nr to på tomta. Planen er at hans foreldre i første omgang skal bo der, men på sikt skal søker flytte dit sjøl for å gi plass til neste generasjon i hovedhuset. Søker ønsker ikke å dele i fra tomta. I følge NIBIO sitt kart er eiendommen Stubberud gnr. 103 bnr. 2 på totalt dekar der 33 dekar er fulldyrka jord, dekar er produktiv skog og 117 dekar er registrert som anna areal. Eiendommen består av to teiger, der hovedteigen ligger ned mot Soneren og en mindre teig ligger inne ved Grytevatn. Den dyrka marka i Stubberud har de seinere åra vært ekstensivt drevet ved noe utleie til grasproduksjon, hest på beite og bruk av beitepusser. Eiendommen har en liten campingplass, vel 40 bygslehytter samt skogsdrift. Søker er entreprenør og sysselsetter seg bla ved å levere tjenester til camping- og hyttegjestene. SIDE: 2

9 Sak 24/17 Vurdering: Omsøkte tiltak, bygging av bolig i LNF- område og på dyrka mark, er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslova. Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, jf. Pbl I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til drifta av næringa er nødvendig å plassere på stedet. Videre krever søknaden behandling etter jordlova 9. Det skal også foretas vurderinger av om tiltaket strider med bestemmelser i naturmangfoldlova. Saka er derfor avhengig av og behandles etter tre lovverk. Sigdal kommune behandler slike søknader i en og samme sak. Vurdering etter plan- og bygningslova (pbl): I plan og bygningslovas 19-2 kreves det at hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke adgang til å gi dispensasjon. I motsatt tilfelle så må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra gjør seg gjeldene med styrke. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet lang sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. I medhold av pbl er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål. Bakgrunn for at søknaden behandles som en dispensasjonssak er at det skal være et reelt behov for oppføring av kårbolig for landbruksdrifta på eiendommen for at det er i henhold til LNFformålet. Det er i dag langt færre eiendommer som har behov for kårbolig enn tidligere. Samtykke til å oppføre kårbolig bør bare gis når det ikke er i tvil om at det er nødvendig av hensyn til drifta. De eiendommene som normalt har behov for kårbolig er der det er en form for intensiv drift, eks husdyrproduksjon av noe omfang. Primært skal disse eiendommene ha en driftsform som krever jamnlig tilsyn, og et behov for at to generasjoner er bosatt på eiendommen. Det er viktig at man i slike saker vurder behovet for kårbolig på samme måte, både ved søknad om å bygge kårbolig og når det søkes om å dele i fra. Tillater man bygging av kårbolig på eiendommer som ikke har behov for det, er det vanskelig å nekte fradeling ved et seinere tidspunkt. Boligen kan da ha en beliggenhet som egner seg dårlig for å være en sjølvstendig enhet. Stubberud er en eiendom som gir sysselsettingseffekt med campingen og bygslehyttene, men ikke med landbruksdrifta. Sigdal kommune har tradisjonelt vært liberale ved søknader om oppføring av kårbolig. Det er ryddig å behandle denne søknaden som en dispensasjonssak, da vi ikke vurderer boligen som nødvendig for drifta på eiendommen. SIDE: 3

10 Sak 24/17 Den omsøkte tomta ligger rett øst for tunet i Stubberud, på samme høyde som bolighuset. Boligen vil få samme adkomst som tunet i Stubberud, campingen og noen av hyttene. Avkjøring skjer fra fv 287. I kommuneplanen er det aktuelle arealet avsatt til LNF- sone 1. Område hvor spredt boligbygging er tillatt. I retningslinjene står det bla følgende: I disse områdene kan det gis tillatelse til spredt boligbygging og mindre ervervsbebyggelse om det ikke kommer i konflikt med viktige landbruk-, natur, vilt-, friluft- og kulturlandskapsinteresser og kulturminner. Spredt boligbygging eller ervervsbebyggelse må behandles etter dispensasjonsbestemmelsene i 7. Videre er det vedtatt en rekke lokaliseringskriterier som fradeling og bygging ikke skal komme i konflikt med. Tomtas omsøkte plassering kommer i konflikt med kommunens lokaliseringskriterier for spredt boligbygging jf plan- og bygningslova og jordlova mht jordverninteressene. Tomta ligger delvis på fulldyrka mark, med 0,3 dekar og 0,5 dekar på høgbonitet skog. Det er vurdert andre plasseringer, men siden boligen ønskes funksjon som kårbolig vurderer søker dette som den beste plasseringa. Boligen blir trukket vekk fra tunet, og ny bolig og tunet blir adskilt med veien. Søker ønsker ikke å legge boligen inne i det eksisterende hyttefeltet, og ei heller i tilknytning til campingplassen. Plasseringa er trukket så langt vekk fra den dyrka marka som mulig, da den gamle bygdeveien avgrenser tomta i syd. Befaring ble gjennomført på snødekt mark, men i følge eier mesteparten av tomtearealet en grusrygg med skrinn jord som gir liten avling. Det er ikke registrert kulturminner i området, og fylkeskommunen har ikke svart innen høringsfristen. Det er heller ikke mottatt noe svar fra Statens Vegvesen innen fristen. Fylkesmannen skriver bla i sitt svar: «Sigdal kommune har oversendt søknad om dispensasjon for oppføring av bolighus ved Stubberud. Hensikten med søknaden er å oppføre ett nytt bygg utenfor eksisterende tun bebyggelse på tomten. Fylkesmannen kan ikke anbefale søknaden ut fra landbrukshensyn og samordnet areal og transportplanlegging. Vi viser her til at området ikke ligger sentralt i kommunen og bygger ikke oppunder eksisterende tettsteder. Vi vil anbefale at alternative plasseringer vurderes. Vi gjør også oppmerksom på bekken som er avmerket i kart. Ved fysiske tiltak i vassdrag må dette søkes om i tråd med gjeldende lovverk.» Fylkesmannen kan ikke anbefale plasseringa pga landbrukshensyn og samordna transportplanlegging. Når det gjelder landbrukshensynet har kommunen forståelse for dette. Det er ikke ønskelig å bygge ned dyrka mark, og den politiske målsettinga om reduksjon i det årlige arealet som skal tillates nedbygd synliggjør dette. I dette tilfellet er det et mindre areal i utkanten av et jorde som tas i bruk som boligtomt. Sigdal kommune har målsetting om å øke folketallet i vår kommune, og det er ønskelig med flere nybygde boliger. Fylkesmannen skriver videre at «Tiltaket er videre ikke i tråd med vedtatte kommunplan der området er avsatt til LNF. Innenfor disse områdene tillates ikke ny boligbygging. Foreslåtte plassering bygger ikke opp under eksisterende grender i kommunen.» Området ligger, som SIDE: 4

11 Sak 24/17 tidligere nevnt, i LNF-sone 1 der spredt boligbygging er tillatt etter søknad. Boligen vil ligge i et område der det ligger både gårdsbruk og spredte boliger. Slik kommunen vurderer søknaden er den i henhold til LNF- formålet, men i strid med noen av lokaliseringskriteriene. Bekken som er inntegna på kartet, over omsøkte areal, har ikke årssikker vannføring lenger. Ved bygginga av skogsbilveien på eiendommen ble denne bekken leda inn i Hellebekken. Når det gjelder bygging av en evt bolig og avstand bekk som fylkesmannen har påpekt, må dette avklares konkret gjennom i byggesaken. Det skal normalt ikke gis dispensasjon når eks Fylkesmannen har uttalt seg negativt. I dette tilfellet har Fylkesmannen fraråda kommunen å innvilge søknaden, men har ikke varsla å påklage et eventuelt positivt vedtak. Tomteplasseringa gir ikke en optimal løsning, men fordelene ved å gi en tillatelse vurderes her som større enn ulempene. Vurdering etter jordlova: Jordlovas 9 sier følgende: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.» Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet, slik at matproduserende ressurser sikres for framtida. Jordvernet er også et politisk hovedsatsingsområde. Det skal særlige «høve» til for å gi samtykke til omdisponering. Tomta til den omsøkte boligen trekkes så langt vekk fra den dyrka marka som mulig, men på grunn av den gamle bygdeveien vil 0,3 dekar av tomta bli liggende på jordet. Søker skriver i søknaden sin at han vil utvide jordet tilsvarende rett sør for tomta. Det skal være strenge regler for å bruke dyrka mark til anna enn jordbruksdrift. I dette tilfellet er det et mindre areal i utkanten av jordet som går vekk. Tiltaket fører ikke til oppsplitting av den dyrka marka, og arealet er skrint. Boligen vil ligge i kort avstand fra tunet, men har gårdsveien som naturlig avgrensing. Stubberud er en eiendom som har små jordbruksressurser. Til tross for at beliggenheta ikke er optimal, vil tiltaket ha begrensa driftsmessige ulemper for landbrukseiendommen. Det er svært viktig for Sigdal kommune å øke folketallet gjennom økt boligbygging. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer på omsøkte boligtomt slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. SIDE: 5

12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 25/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 1101/17 Arkivnr.: GNR 12/3 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/25 KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPESASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR TILTAK I MYRHAGEN GNR 12 BNR 3 Hovedutvalget for næring og drifts vedtak: 1. Søknaden om dispensasjon fra arealformålet LNF i gjeldende kommuneplan innvilges i henhold til plan- og bygningsloven Tiltaket gjelder en begrenset del av eiendommen, og hvor det vil være en sambruk av oppstillingsplassen og driftsbygningen tilpasset det til enhver tid gjeldende behov for lagring av kjøretøy og materiell knyttet til henholdsvis landbruksdriften og tiltakshavers transportbedrift. Det omsøkte tiltaket anses følgelig ikke å vesentlig tilsidesette hensynene bak gjeldende arealformål. I vurderingen av fordeler og ulemper knyttet til tiltaket, legges det avgjørende vekt på at tiltaket anses å medføre en hensiktsmessig og fleksibel sambruk av eiendommens ressurser/areal som ikke fortrenger eller er til ulempe for landbruksdriften på eiendommen. Oppstillingsplassen er hensiktsmessig plassert nær driftsbygningen, og på et areal med lav jordkvalitet og grunt jordsmonn. Området er naturlig avgrenset med bratt terreng/skråning mot øst og nord, driftsbygning mot sør og adkomstvei mot sør og vest, og medfører ikke fragmentering av dyrket mark på eiendommen. For øvrig vises det til søknaden av og med utdypet begrunnelse for dispensasjon i brev av (bilag nr. 4 til saken). 2. Omdisponeringen godkjennes i henhold til jordloven 9. Det aktuelle arealet har i praksis ikke vært produktiv del av driften av betydning grunnet dårlig jordkvalitet og grunt jordsmonn. I avveiningen legges det avgjørende vekt på at omdisponeringen gir en hensiktsmessig og fleksibel sambruk av eiendommens ressurser/areal som bl.a. sikrer bosetting på gården og mulig kan bidra til økt sysselsetting, bosetting og næringsutvikling i kommunen. Videre legges det vekt på at tiltaket kan reversers og arealet tilrettelegges for jordbruksproduksjon dersom situasjonen endrer seg, og samfunnsinteresser tilsier dette. For øvrig vises det til søknaden av og med utdypet begrunnelse for omdisponeringen i brev av (bilag nr. 4 til saken). SIDE: 1

13 Sak 25/17 Saken avgjøres av: Om hovedutvalget for næring og drift opprettholder vedtaket fra møtet oversendes saken Fylkesmannen for videre ekspedisjon til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet vil oppnevne settefylkesmann for endelig klagebehandling. Vedlegg: 1. Klage på vedtak om dispensasjon fra Hans Roger Øverby av Brev fra Adv. Fulford Pettersen & co av Klage på vedtak om dispensasjon fra Fylkesmannen i Buskerud av Brev fra Fulford Pettersen & Co av Brev fra Fulford Pettersen & Co til FM og BFK av Supplerende søknad fra Plan og byggsikring AS av mottatt Søknad fra Plan- og byggsikring AS vedr. riving, erstatning for driftsbygning og terrenginngrep med vedlegg av Bilder fra terrenginngrepet 9. Kart over tunet 10. Kart over eiendommen 11. Oversiktskart over driftsenheten Vedlegg i saksmappa: 1. Merknad fra Hans Roger Øverby av Mail fra Sigdal kommune for utfyllende info til Hans Roger Øverby av Høringsuttale fra FM av Høringsbrev til FM og BFK fra Sigdal kommune av Foreløpig svar fra Sigdal kommune av Referat fra møte med eier og tiltakshaver Innkalling til møte vedr tiltak i Myrhagan gnr. 12 bnr Purring på manglende dokumentasjon i saken pr mail av , og OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn *Modum mfl Kollerud **Sigdal 12 3 mfl Myrhagan Parter: Eier: Harald Kollerud, Kollerudveien 40, 3340 Åmot Tiltakshaver: Roy Henning Kollerud, Øverbyveien, 3355 Solumsmoen SIDE: 2

14 Driftsenhetens arealer i henhold til Skog og landskap: Fulldyrka Overfl. Dyrka/gjødsla beite Skog H Skog M Skog L Sak 25/17 Anna areal Total areal * ** Området omsøkte tiltak ligger i: LNF-område. Saksutredning: Konklusjon: Momentene som har kommet fram i klagebehandlinga er i hovedsak de samme som var lagt til grunn ved første gangs behandling. Med bakgrunn i dette opprettholdes hovedutvalgets vedtak av Bakgrunn: Nabo Hans Roger Øverby i brev av og Fylkesmannen i brev av har begge klaga på hovedutvalgets vedtak av , der det gis dispensasjon jf. pbl 19-2 og omdisponering av dyrka mark jf. jordlovas 9 til bla oppstillingsplass for transportnæring på eiendommen Myrhagen gnr. 12 bnr. 3. Klagene er framsatt inna fristen i henhold til forvaltningslovas 29 og kan tas opp til realitetsbehandling. Tidligere behandling er tatt inn under i kursiv: Søknaden gjelder dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedr bygging av ny driftsbygning/garasje og omdisponering av 1-1,5 dekar dyrka mark i hovedsak som oppstillingsplass for transportvirksomhet på eiendommen Myrhagan gnr. 12 bnr. 3 i Sigdal kommune. Omsøkte tiltak ligger i LNF-område og anna bruk av arealene krever dispensasjon. Denne saken omhandler arealbruken, dvs hvor vidt søker kan ta i bruk deler av eiendommen til sin transportvirksomhet. Søknaden gjelder også omdisponering etter jordlova. Oppstillingsplassen med brønnhus ble gjennomført sommeren I tillegg søkes det om å sette opp en driftsbygning/garasje. Sjølve byggesaken vil bli behandla etter at dispensasjonssaken er avklart. Eiendommen Myrhagan gnr. 12 bnr. 3 er en del av driftsenheten Kollerud/Myrhagan. Kollerud gnr. 126 bnr. 12 ligger i Modum kommune og Myrhagan gnr. 12 gnr. 3 og teigen benevnt som Vestby gnr. 10 bnr. 8 ligger i Sigdal. Eiendommen i Sigdal ligger helt sør i kommunen, ikke langt fra delet til Modum. SIDE: 3

15 Sak 25/17 Driftsenheten er jf. NIBIO på 564 dekar der 150 dekar er fulldyrka jord, 6 dekar er definert som overflatedyrka, 4 dekar innmarksbeite og 364 dekar produktiv skog. Hovedbølet ligger i Modum der eier Harald Kollerud bor, og hans kone driver med mjølkeproduksjon. I Myrhagan bor sønnen Roy Henning Kollerud med familie. Det er denne eiendommen som er utgangspunktet for søknaden. Historikk: Kommunen ble seinsommeren 2015 gjort kjent med at 1-1,5 dekar av den dyrka marka i Myrhagan var tatt i bruk som oppstillingsplass for lastebiler, samt lagerplass for Kollerud sin transportvirksomhet. Kommunen tok kontakt med grunneier og det har vært gjennomført befaringer samt et møte vedr saken. Bakgrunn for at saken først blir behandla nå er at søker har omsøkt tiltaket i tråd med LNF-formålet. Søknaden har lagt vekt på at bruken av arealet, dvs både bygget og den oppfylte plassen i hovedsak skulle brukes til landbruksvirksomhet. Søknaden fra og vektlegger at omsøkte tiltak er innenfor «Landbruk Pluss». I LNF-områder er det kun tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har tilknytning til stedbunden næring. Det betyr bygg og anlegg som av hensyn til drifta er nødvendig å plassere på stedet. Veilederen «Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss» fra 2005 gir informasjon om hva som kan godkjennes innafor «Landbruk Pluss» begrepet. Dette er næringsvirksomhet som i hovedsak er relatert til landbruksnæringa, er knytta til produksjonen på gården og tilpassa gårdens eget ressursgrunnlag og produksjon. Med bakgrunn i dette fastholdt kommunen at den bruken vi var kjent med krevde dispensasjon fra kommuneplanen. Det ble derfor krevd at tiltaket skulle nabovarsles på nytt, noe som søker ikke mente var nødvendig. I tillegg har kommunen bedt om dokumentasjon til søknaden som ikke har blitt levert, til tross for flere purringer. Det ble avholdt møte med Roy Henning og Harald Kollerud I møte kommer det da fram at driftsbygning og opparbeida plass i hovedsak skal benyttes til transportvirksomheten, som ble opplyst å bestå av 8 lastebiler og 2 gravere. Dette stemmer også med kommunens befaring fra august Sigdal kommune ønska å få avklart arealbruken, og oversendte saken til Fylkesmannen (FM) og fylkeskommunen (BFK) for uttale. Kommunen har også sendt nabo Hans Roger Øverby dokumentene i saken, da han kun har mottatt nabovarsel vedr virksomhet som er tillatt innafor LNF-begrepet. Det ble riktignok søkt dispensasjon vedr oppfyllinga på dyrka mark, men dagens bruk av området er ikke beskrevet i varselet. Kollerud sin advokat skriver i brev av til FM at både den framtidige driftsbygningen og oppstillingsplassen skal brukes både til landbruksdriften og til transportbedriften. Videre står det: «Det er p.t. uavklart hvordan bruken av driftsbygningen og oppstillingsplassen blir over tid, og det er derfor søkt dispensasjon for det tilfellet at driftsbygningen og oppstillingsplassen i hovedsak vil benyttes til oppstilling/lagring av maskiner og kjøretøy knyttet til tiltakshavers transportbedrift.» SIDE: 4

16 Dette underbygger også at tiltaket må behandles etter Pbl Sak 25/17 (For mer utfyllende vedr sakens historikk se vedlegg 5, Høringsbrev til FM og BFK). Vedlegg 4 i mappa. Vurdering: Omsøkte tiltak, etablering av transportbedrift i LNF-område og på dyrka mark, er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslova (pbl) 20-1 første ledd bokstav d. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan, jf. Pbl annet ledd. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til drifta av næringa er nødvendig å plassere på stedet. Omsøkte tiltak krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, jf. Pbl Videre krever søknaden behandling etter jordlovas 9. Det skal også foretas vurderinger av om tiltaket strider med bestemmelser i naturmangfoldlova. Saka er derfor avhengig av og behandles etter tre lovverk. Sigdal kommune behandler slike søknader i en og samme sak. Kollerud sin advokat har stilt spørsmål om saksbehandler har delegert myndighet til å behandle saker etter pbl. I henhold til delegerings- og økonomireglementet for Sigdal kommune er myndighet etter plan- og bygningslova delegert til Hovedutvalget for næring og drift. Det finnes imidlertid noen unntak der administrasjonen har rett til å fatte vedtak. Reglementet sier noe om hvem som har delegert myndighet til å fatte avgjørelser, ikke hvem som skal utføre saksbehandlinga. Landbruksforvaltninga er en del av teknisk etat og i dispensasjonssaker i LNF- området, jf pbl 19-2, er det landbruksforvaltninga som normalt behandler saken. Vurdering etter plan- og bygningslova (pbl): I plan og bygningslovas 19-2 kreves det at hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke adgang til å gi dispensasjon. I motsatt tilfelle så må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra gjør seg gjeldene med styrke. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet lang sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. I medhold av pbl er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål. I dispensasjonssøknadene formidles det at det er noe usikkert hvordan fordelinga mellom landbruksvirksomheten og transportvirksomheten skal være. Den nye driftsbygningen vil få en utforming tilsvarende den gamle. Det er viktig for transportvirksomheten at eiendommen har en SIDE: 5

17 Sak 25/17 sentral beliggenhet i forhold til deres arbeidsområde. De mener at tiltaket ikke har noen negative innvirkninger og det er heller ikke kommet naboprotester. Den dyrka marka som er tatt i bruk som oppstillingsplass har lav jordkvalitet, grunt jordsmonn, har ligget brakk og ikke vært en del av landbruksdrifta på eiendommen. Fylkesmannen skriver i sin høringsuttale bla.: «Sigdal kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for omdisponering av dyrka mark for oppstilling av lastebiler. Fylkesmannen viser til at omdisponeringen vil medføre forringelse og fragmentering av dyrka marka på eiendommen. Slik parkeringsplassen er utformet så bidrar det også til å vanskeliggjøre drift på de eksisterende jordstykkene. Fylkesmannen anser ikke omdisponeringen til å være i tråd med den nasjonale landbrukspolitikk og vil vurdere å klage på et eventuelt positivt vedtak..» I merknaden fra Hans Roger Øverby står det bla: «Jeg kan bekrefte at den utfylte plassen er i daglig bruk som vaskeplass og at det er betydelig aktivitet i Myrhagan fra Kollerud Transport. Sen høst, vinter og vår da jorda ikke absorberer samme mengde vann renner overflatevannet fra vaskeplassen over veien og ut på dyrket mark (landbrukseiendommen Øverby Søndre 12/4 og 5). Knut Strand som jeg har skrevet utleiekontrakt med for dyrking av mark de neste 10 årene har muntlig klaget over dette. Det er også klaget over bruk av dyrket mark på samme eiendom som vei, dette som følge av at nåværende vei ikke er tilstrekkelig bred nok i krysset opp til Myrhagan for lastebilene til Kollerud Transport som skal parkere. Ser også av saken at det er lagt vekt på at det ikke er kommet noen klage på varslet som ble sendt ut; Vaskeplass er ikke nevnt i nabovarslet, kun brønn. Det er heller ikke beskrevet at denne bruksendringen vil omfatte betydelig økt trafikk fra tungtransport som følge av parkeringen Kollerud Transport vil benytte i Myrhagan.» Fylkeskommunen har ikke gitt uttale i saken, til tross for at den er etterspurt. I kommuneplanen er det aktuelle arealet avsatt til LNF-sone 1 der bygge- og anleggsvirksomhet direkte tilknytta landbruksnæringa er tillatt. I retningslinjene står det bla: I disse områdene kan det gis tillatelse til spredt boligbygging og mindre ervervsbebyggelse om det ikke kommer i konflikt med viktige landbruk,- natur, vilt-, friluft- og kulturlandskapsinteresser og kulturminner. Spredt boligbygging eller ervervsbebyggelse må behandles etter dispensasjonsbestemmelsene i 7. I tillegg er det vedtatt en rekke lokaliseringskriterier som tiltak i LNF-sona ikke skal komme i konflikt med. Et av de er at dyrka mark og dyrkbar mark ikke skal bygges ned, at tiltaket ikke skal føre til forurensing eller medføre fare for trafikksikkerhet. Arealet som er tatt i bruk som oppstillingsplass er definert som fulldyrka jord av god kvalitet jf NIBIO sine kart. Søker mener sjøl at jorda er grunnlendt og at den ikke har vært i bruk i landbruksdrifta. At arealet ikke har vært i bruk er ukjent for kommunen. I følge Modum kommune, som mottar Harald Kollerud sine søknader, er det søkt tilskudd på disse arealene også de siste to åra. SIDE: 6

18 Sak 25/17 Sigdal kommune ønsker å legge til rette for næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Det er derfor drøfta alternativ plasseringer av transportvirksomheten, eks på kommunale næringsarealer. Dette var ikke aktuelt for søkerne, da det er et ønske å ha virksomheten i tilknytning til bosted sør i bygda. Virksomheten Kollerud transport AS har jf proff.no 13 ansatte. Hvor stort del av virksomheten som holder til i Myrhagan er usikkert, men ut fra befaring er det en god del aktivitet der. Øverbyveien er i dag ingen optimal skolevei og økt lastebiltrafikk vil gi ungene en mer utrygg vei. Naboen har merknader i saken, der det pekes på at gjennomførte tiltak gir ulemper for naboeiendommen og at nabovarselet ikke stemmer med faktisk bruk. I merknaden fra naboen kommer det fram at oppstillingsplassen benyttes som vaskeplass for lastebiler. Dette var også tilfelle ved kommunens befaring. Denne type bruk av plassen er ikke tillatt jf forurensingslova og saken vil bli fulgt opp i egen sak fra kommunens side. Fylkesmannen har uttalt seg negativt til saken. Kommunen skal derfor ha svært gode grunner for å godkjenne en dispensasjon der statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden, jf pbl 19-2, 4.ledd. I denne saken varsler Fylkesmannen at de vil påklage vedtaket om kommunen gir dispensasjon. Sigdal kommune ønsker å legge til rette for næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Etablering av transportbedrifter med et slikt omfang som omsøkte i LNF- område er i strid med lovverket og nasjonale føringer. Ved å gi dispensasjon til dette tiltaket vil det skape presedens for seinere etableringer. Fylkesmannen har uttalt seg negativt til tiltaket og varsla at de vil påklage vedtaket. Denne type tiltak i LNF-området kommer i konflikt med kommuneplanens kriterier og vil slik sett svekke kommuneplanen som et viktig styringsverktøy. Hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra vil bli tilsidesatt. Ulempen ved å gi dispensasjon vil i dette tilfellet være større enn fordelene. Vurdering etter jordlova: Forbudet mot omdisponering er å verne de produktive arealene og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med jordvernet er å sikre matproduserende arealer for framtidige generasjoner. Dyrka og dyrkbar jord kan ikke benyttes til anna enn jordbruksproduksjon uten samtykke, og det kan heller ikke disponeres slik at det blir uegna til jordbruksproduksjon i framtida uten samtykke. Saken skal behandles etter jordlovas 9 som lyder som følger: 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast SIDE: 7

19 Sak 25/17 omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Jordvern er et politisk hovedsatsingsområde innen landbrukspolitikken. Stortinget vedtok at nedbygginga av dyrka mark skal kommer under dekar pr år, mot for målet på dekar slik det er i dag. Det er ikke noe absolutt forbud mot omdisponering, men det skal foreligge «særlige høve» for at samtykke kan gis. Meninga med formuleringa er at dyrka og dyrkbar mark skal ha et sterkt vern. I Myrhagan er det allerede fylt ut om lag 1,5 dekar. I søknaden kommer det fram at det er noe usikkert hvor stor andel av bruken som vil være landbruk og hvor mye som vil være transportvirksomhet. Det er en mulighet for at det i hovedsak vil være mest i bruk av transportvirksomheten. Arealet er pr i dag brukt som oppstillingsplass for anleggsvirksomheten til Kollerud Transport AS. Dette er i strid med arealformålet for eiendommen som er LNF. Utfyllinga på jordet reduserer også eiendommens fulldyrka arealer. I tillegg gir det driftsmessige ulemper med dårligere arrondering av arealene. Landskapsbildet og kulturlandskapet forringes også ved å etablere en parkeringsplass på dyrka mark. I henhold til jordlovas 19 er det kommune og fylkesmann som skal føre tilsyn med at bestemmelsene i jordlova blir overholdt. Kommunen kan etter jordlovas 9 siste ledd påby at ulovlige anlegg eller byggverk blir tatt bort. Fylkesmannen kan videre følge opp brudd på forbudet mot omdisponering ved å ilegge tvangsgebyr i medhold av jordlovas 20. Det er den som er ansvarlig, og som kan ilegges tvangsmulkt. Dette kan være både eier og leietaker. Forsettlig brudd på forbudet om omdisponering kan også straffes jf jordlovas 21. Oppstillingsplassen er ikke omsøkt i forkant av gjennomføring, og grunneier var kjent med at slike tiltak er i strid med LNF-formålet. Grunneier har hatt pålegg om å tilbakeføre et LNFområde i Modum til dyrka mark, som ble tatt i bruk som lagerplass for masser og maskinelt utstyr. Oppstillingsplassen reduserer det dyrka arealet på eiendommen og fører til driftsmessige ulemper. Sigdal kommune ønsker ikke nedbygging av dyrka mark til fordel for parkeringsplass for anleggsmaskiner. Det er videre også viktig at det skal være en likhet for de som søker i forkant, dvs om tillatelse, som med de som søker i etterkant, dvs om tilgivelse. Sigdal kommune pålegger derfor eier og tilbakeføre arealet til fulldyrka mark. Det settes frist for tilbakeføring innen SIDE: 8

20 Sak 25/17 Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer på det omsøkte arealet slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Konklusjon: Sigdal kommune ønsker å legge til rette for næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Etablering av transportbedrifter med et slikt omfang som omsøkte i LNF- område er i strid med lovverket og nasjonale føringer. Ved å gi dispensasjon til dette tiltaket vil det skape presedens for seinere etableringer. Fylkesmannen har uttalt seg negativt til tiltaket og varsla at de vil påklage vedtaket. Denne type tiltak i LNF-området kommer i konflikt med kommuneplanens kriterier og vil slik sett svekke kommuneplanen som et viktig styringsverktøy. Hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra vil bli tilsidesatt. Ulempen ved å gi dispensasjon vil i dette tilfellet være større enn fordelene. Omsøkte tiltak vil gi nedbygging av dyrka mark, virke negativt for kulturlandskapet og kunne føre til driftsmessige ulemper. Tiltaket er i strid med nasjonale jordvernmål. Oppstillingsplassen vurderes som et ulovlig tiltak og det gis derfor pålegg om å tilbakeføre arealet til fulldyrka mark. Klagebehandling: Fylkesmannen skriver bla i sin klage av : «I medhold av plan- og bygningsloven 1 9 påklager Fylkesmannen kommunes vedtak av 17. november 2016, sak 116/16, om dispensasjon for terrenginngrep og omdisponering av dyrka mark for opparbeiding av oppstillingsplass. Vi mener at det i saken ikke fremkommer relevante fordeler som veier klart tyngre enn de ulempene som en omdisponering av dyrka mark vil medføre. Kommunens begrunnelse for vedtaket anses ikke å være tilstrekkelig ut fra kravene i plan- og bygningsloven Vi ber om at vedtaket blir omgjort.» Videre skriver de: «Fylkesmannen viser til at vedtaket åpner for nedbygging av dyrka mark i strid med gjeldende kommuneplan og nasjonale føringer for jordvern. Vi kan ikke se at det foreligger fordeler i saken som gjør at hensynet til LNF-området og dyrka mark kan tilsidesettes. Videre skaper dispensasjonen en uheldig presedens. Fylkesmannen påklager vedtaket og ber om at vedtaket blir omgjort.» Fylkesmannen legger vekt på i sin argumentasjon at lovgiver har strammet inn dispensasjonsadgangen og at terskelen for å gi dispensasjon er høy. Fordelen med å gi dispensasjon skal primært knyttes til offentlige hensyn. Muligheten for å omdisponere dyrka mark er også mindre jf vedtaket om at det ikke skal omdisponeres er en 4000 dekar pr år. Norge har et landareal som består av 2,6 % dyrka mark i drift pr person mot for OECD-landa som har et gjennomsnitt på 35 %. SIDE: 9

21 Sak 25/17 Tiltaket er ikke i tråd med Landbruk pluss. Fylkesmannen etterlyser videre en vurdering vedr trafikkbelastningen på Tandbergveien, og at økt tungtransport kan bidra til uheldige hendelser og situasjoner for myke trafikanter. Hans Roger Øverby er nabo og eier eiendommen Øverby gnr. 12 bnr. 5. Øverby skriver bla i sin klage av : 1. Nabovarslet jeg mottok er delvis misvisende og svært mangelfullt. Utførte arbeider er langt mer omfattende med tanke på areal og bruksområde. Det er flere oppstillingsplasser enn anvist på tegninger, oppstillingsplassen bak låven blir også brukt som vaskeplass for Kollerud Transport. Det er knyttet forurensningsfare til denne aktiviteten da vaskevannet renner ut på dyrket mark. 2. Det er ikke tatt hensyn til de eventuelle trafikale problemene dette tiltaket medfører. 3. Ifølge vitner tilstede på møtet ble ikke saken belyst i sin helhet for de oppmøtte politikerne og tilhørere. Fylkesmannens uttalelser ble ikke lagt til grunn, heller ikke Rådmannens eller mine bemerkelser i saken 4. Omdisponeringen godkjennes på feil grunnlag da lav jordkvalitet og grunt jordsmonn er lagt til grunn. Dette stemmer ikke overens med NIBOS kart, og tidligere leietakers uttalelser; Ole H. Øverby. Han leide jorda av Knut Westby året før Harald Kollerud kjøpte Myrhagen. Kommunen vurderte også Kollerud sitt nabovarsel som mangelfullt og sendte derfor kopi av alle sakens papirer til Øverby i forkant av hovedutvalgets behandling. Med bakgrunn i dette sendte Øverby inn merknader til saken av De trafikale problemene er nevnt i kommunes vurdering, bla mht til at økt tungtransport kan føre til en mer utrygg skolevei. Statens vegvesen har fått kopi av saken, men det er ikke mottatt noe skriftlig tilbakemelding. Øverbyveien er kommunal, og kommunens veiansvarlig har ingen kommentarer til tiltaket. Kommunen vurderer saken som tilstrekkelig opplyst da Fylkesmannens uttalelse og Øverby sine merknader var kommentert i kommunens saksbehandling, samt at de lå med i sin helhet i saken. Kommunen har i sin saksvurdering vist til NIBIO sin klassifisering vedr kvaliteten på jorda for omsøkte areal. NIBIO sin klassifisering stemmer slik sett overens med Ole H. Øverby sin vurdering av arealet. Kollerud sin advokat har sendt en mail av der hun påpeker en del punkter. De fleste av disse punktene er kommentert i saksutredninga fra Noen av momentene bør likevel kommenteres. I tredje strekpunkt står det bla: «I forbindelse med tiltaket er opprinnelig beiteareal på eiendommen nå blitt tilrettelagt for fulldyrking». Det er da viktig å merke seg at evt fulldyrking av tidligere beiter er et søknadspliktig tiltak jf Jordlova 1 og 11, Naturmangfoldlovas 8-12, Forskrift om nydyrking og Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. SIDE: 10

22 Sak 25/17 Videre kom det ikke fram i forrige behandlingsrunde at den opparbeida parkeringsplassen ved avkjøringa til gården skal tilbakeføres. Dette bør i såfall integreres i vedtaket, for at det skal ha noen betydning. Momentene som har kommet fram i klagebehandlinga er i hovedsak de samme som ved første gangs behandling. Etablert forvaltningspraksis tilsier da at administrasjonen fremmer hovedutvalgets tidligere vedtak. Med bakgrunn i dette opprettholdes hovedutvalgets vedtak av , med unntak av at det tas inn at parkering ved innkjøringa til gården skal tilbakeføres. Dette er jf søkers eget ønske. SIDE: 11

23 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 26/17 Arkivsaknr.: 17/435-1 Løpenr.: 1382/17 Arkivnr.: V63 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/26 OVERSIKT OVER LANDBRUKSEIENDOMMER MED BOPLIKT Rådmannens forslag til vedtak: Lista tas til orientering og eiere av landbrukseiendom med tilflyttingsfrist som har gått ut eller vil gå ut i løpet av 2017 vil bli fulgt opp. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Bakgrunn: Hovedutvalget for næring og drift går årlig igjennom status over boplikt for landbrukseiendommer i kommunen. Vedlagte oversikt viser hvilke eiere av landbrukseiendommer i Sigdal kommune som pr i dag har pålagt boplikt. Etter lovendringene gjelder driveplikta for hele eiertida og er derfor ikke knytta opp mot den femårige boplikta. Kommunen har fortsatt et ansvar med å følge opp driveplikta. I henhold til 17 i konsesjonslova skal kommunen og fylkesmannen føre kontroll med boplikta. En ber om at hovedutvalgets medlemmer går nøye igjennom lista og merker seg eventuelle navn hvor dere er uenige i de oppførte opplysningene. BO- OG DRIVEPLIKT """"""""""""""""" Redigert pr Gunvor Green Jensrud Vang gbnr. 29/9,11 Vedtak av Fritak så Tinglyst Jan Ramstad Ramstad gbnr. 81/5 og 6 Tinglyst lenge mor bebor våningshuset. Vedtak av Fritak så lenge foreldrene bebor våningshuset. Har leid bort huset. Sendt brev av SIDE: 1

24 1998. Inger Kollerud Mellom Bye gbnr. 19/5 m.fl. Tinglyst Rolf Dannemark Green gbnr. 6/2 Tinglyst Guttorm Tovsrud Ramstad gbnr. 81/1 Tinglyst Hanne Kittilsen Eid gbnr. 45/7 Tinglyst Tore Grøgard Vad gbnr. 29/3 Tinglyst Helge Hoffart Vold gbnr. 29/8 Tinglyst Bjørg og Lars Busvold Krossgarden gbnr. 158/1,7 Rønningen gbnr. 158/2 Tinglyst Terje Haugen Leer By gbnr. 19/4 Tinglyst Odd Kåre Kjemperud Kjemperud/Langerudsmoen gbnr. 39/2,6 Tinglyst Sak 26/17 Vedtak av Fritak så lenge foreldre bebor våningshuset. Vedtak av Fritak så lenge foreldre bebor våningshuset. Utsettelse med boplikt så lenge tantene bor på eiendommen. Utsettelse med boplikt så lenge foreldrene bebor våningshuset. Sønnen Kjell-Tore bor på gården fra og overtar gården innen Vedtak av : Kan oppfylle boplikta med bortleie. Frist Ingen registrert bosatt der pt. Sendt Bor fra Vedtak av : Utsettelse med boplikt til Bor fra Gunhild Marie Aabye Albjerk 2006 Knut Harald Grøterud 2007 Harald Geir Aaby Vik gbnr. 83/1 Tinglyst Stubberud gbnr.103/2,11 Tinglyst Tukua gbnr.34/4 mfl. Tinglyst Utsettelse med boplikt så lenge tidligere eier bebor våningshuset. Bor fra Bor fra februar 2014 SIDE: 2