Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Sønnanåneset-Hogganvik 0 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Sønnanåneset-Hogganvik, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. Bio- Fokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Vindafjord Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Sønnenåneset- Hogganvik ligger sør for Vikadal, i fjordmøtet mellom Sandeidfjorden og Vindafjorden i Vindafjord kommune. Undersøkelsesområdet består av noen nes og skogsmiljøene innenfor dem. Terrenget er litt skiftende med både berghamre, enkelte kløfter og små myrer og bergknauser, samt en blanding mellom kulturpåvirkede miljøer og litt mer intakt naturlandskap. Området ble undersøkt av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke. Det forelå på forhånd 3 naturtyperlokaliteter herfra, samt at Eydis Dalen (2010) i sin naturtypekartlegginger hadde omtalt to av lokalitetene. I tillegg kommer noe artsfunn. Området hører hjemme i klart oseanisk vegetasjonsseksjon og boreonemoral sone. Berggrunnen er fattig i ytre, vestre deler med hovedsakelig granitt, mens det er klart rikere i indre, østre deler med fyllitt og glimmerskifer. Kulturpåvirkningen varierer en god del. Det går veier gjennom området, det er noen hytter på sørsiden av Sønnanåneset, samt bolighus på Haugen og Lunden i sørøstre del. Der ligger også et parkpreget landskap med en del plantet bøk. Også deler av skogområdene er preget av inngrep i nyere tid, med en del granplantefelt, særlig på oversiden av vegen i midtre og østre deler, samt at det er hogd noe i nyere tid på indre deler av Sønnanåeset. I øst er det samtidig kulturmark som fortsatt holdes i hevd med beite. Det har blitt avgrenset i alt 7 kjerneområder her, der to er videreføring av Dalen (2010) sine undersøkelser, mens de fire andre er nye. Innenfor disse, primært de tre i sør, er det funnet litt rødlistearter. Det er derimot ikke funnet grunnlag for å avgrense noe forslag til forvaltningsområde her. Til det er intakte skogsområder for små og fragmenterte, samt i for liten grad inneholder verdien som forsvarer dette. Det kan riktignok ikke helt utelukkes at de tre kjerneområdene i nordøst kan tilhøre et større område av litt høyere verdi som da eventuelt strekker seg videre nordover i lia der. Og, det er klare verdier knyttet til de to kjerneområdene i sør og kanskje også nærmiljøene der, men da primært som kulturmarker og i liten grad som del av et verdifullt skogsområde. Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en litt kort feltdag i slutten av september Området var stort sett greit tilgjengelig, og det var mulig å gå rimelig systematisk gjennom det (men der en del granplantefelt og ungskog gjorde at deler kunne sjaltes ut nokså enkelt). Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og mye sol under arbeidet. Tidspunktet var velegnet for lav og moser og en del karplanter. Det burde også fungere for sopp, men praktisk talt ingen marklevende skogsopp ble funnet. Lite skogsopp skyldes nok delvis en dårlig soppsesong, men det så ikke ut til å være særlig potensial for krevende og interessante skoglevende arter her heller. Derimot ble det funnet en del sopp på beitemarkene i sørlige deler. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Grunnlaget for utvelgelse er ikke nærmere kjent, men Eydis Dalen (2010) kartla en naturtype ute på Sønnanånset og hele dette neset er registrert i Naturbase, samt at det også er registrert et par lokaliteter i sørlige deler av undersøkelsesområdet før. Samtidig har delar av området ut fra geologisk kart fyllitt og glimmerskifer, noe som kan peke i retning av verdifulle og interessante miljøer. Samlet areal var på 1175 dekar. Tidligere undersøkelser I Naturbase ligger tre lokaliteter innenfor undersøkelsesområdet. Den ene er Søndenånset (BN ), registrert som andre viktige forekomster og av lokal verdi (C). Det ligger ingen andre opplysninger inne i basen, og selv om Dalen (2010) har en bedre beskrivelse av området, så forsvarer heller ikke den avgrensning av en lokalitet med spesiell naturverdi her. Det ble heller ikke gjort registreringer under eget feltarbeid i 2015 som tilsier dette. Derimot er en liten lokalitet som ble påvist av Eydis Dalen (2010) ute på neset videreført som et kjerneområde her, da hun gjorde flere spesielle artsfunn der (men med endret naturtype). Naturbaselokalitet nummer to er Hogganvik (BN ), registrert som gammel fattig edellauvskog av verdi A, og med omtale av både kilder og artsmangfold, deriblant kantknollvrangmose (VU). Lokaliteten ble undersøkt i 2015 og er da ikke videreført som noe kjerneområde av særlig naturverdi. Hovedårsaken er at dette primært er en plantet parkskog helt dominert av en fremmed, innført art (bøk). Lokaliteten er også oppgitt som voksested for brunburkne (EN). Arten ble ikke

2 gjenfunnet under besøket i 2015, men hvis den fortsatt forekommer her, så er utvilsomt det et argument for å opprette en lokalitet for miljøet der den vokser. Funnet av kantknollvrangmose er for øvrig gjort i 1914 og av bruburkne i Faren for miljøendringer av voksestedene er derfor stor. Den tredje naturbaselokaliteten er Hedlå (BN ), registert som rikt strandberg av verdi viktig - B. Den er videreført av Eydis Dalen (2010), men da med redusert avgrensning og annen naturtype (primært naturbeitemark) og annet artsinventar. Sistnevnte sin beskrivelse er i stor grad videreført her, med supplement på artsmangfold og litt utvidet avgrensning (trolig primært som følge av bedre kartgrunnlag), se omtale av kjerneområdet. Antatt her fant for øvrig John Inge Johnsen steinstorkenebb (NT) For øvrig forekommer en del spredte artsfunn på Artskart (Artsdatabanken 2016) fra området, for det meste gjort av Eydis og/eller Lars Dalen. Av øvrige bidrag kan nevnes noen soppfunn fra høsten 2014 ute på Sønnanåneset av Helge og Gudrun Aksdal, for det meste vanlige, lite krevende arter, der blodrørsopp kanskje var mest uvanlige funn. I en rik edellauvskog på Holmen fant Lars Dalen arter som bergflette, kusymre, korsved, myske, skjellrot, hassel, alm, svartburkne og fingerstarr Denne lokaliteten er nå registrert som eget kjerneområde, se omtale av nr 6. Et interessant funn er av Arthonia elegans (VU - arten er for øvrig under revisjon i Norge, men det er uansett snakk om en sjelden art) gjort av John Inge Johnssen ved parkeringsplass for tursti på Hogganvik, men da helst rett på utsiden av undersøkelsesområdet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sønnanåneset-Hogganvik. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storåsen vest Naturtype: Store gamle trær - Eik Areal: 1daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Storåsen, en åskolle rett før for Sønnanå og litt vest for Hogganvik. Det er i praksis bare snakk om ei stor eik i ei liside. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det svak lågurtmark her. Bruk, tilstand og påvirkning: Eiketreet står i et granplantefelt. Artsmangfold: Vanlig rurlav ble funnet på det eine treet. Fremmede arter: Norsk gran er plantet tett her. Del av helhetlig landskap: Noen få spredte, gamle edellauvtrær finnes i lisidene her, men mange ser det ikke ut til å være. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten så vidt høy vekt på størrelse (vel 20 daa), middels vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter (på grensa mot middels vekt), trolig høy vekt på viktige delnaturtyper og middels vekt på habitatkvaliteter. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er nok å la lokaliteten få ligge i fred. Ekstensivt beite kan kanskje gå ann, men det virker litt tvilsomt om sauebeite (eller geitebeite), som nå benyttes litt lenger nord i lia, er særlig bra for de fleste artene her. En burde da kanskje heller hatt lette storfe. Skogsdrift er selvsagt negativt. 2 Storåsen nordvest Naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands- lauvskogsbekkekløft Areal: 4daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Storåsen, en åskolle rett før for Sønnanå og litt vest for Hogganvik. Det er i praksis bare snakk om et lite søkk ned mot veien. Berggrunnen består av glimmerskifer og fyllitt og er noe kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene er litt kalkrike og samtidig fuktige. Muligens er det noe svak høgstaudemark her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ganske ung til middelaldrende. Artsmangfold: På berghamre vokser bl.a. rødsildre, hinnebregne (regnskogsart), grønnburkne og spindelmose. På marka ble junkerbregne funnet. Fremmede arter: Både norsk gran og plantanlønn finnes i nærområdet, inkludert ei nokså stor platanlønn like ovenfor. Del av helhetlig landskap: Lignende elementer opptrer trolig hist og her i lisida, men dette er nok av de mest lokalklimatisk fuktige stedene. Verdivurdering: Det er snakk om en liten lokalitet med svake kvaliteter der valget av naturtype er diskutabelt (det er primært kvaliteter knyttet til kalkrike berg og regnskog her). Den oppnår uansett ikke mer enn verdi lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Flatehogst og treslagsskifte til bartrær vil lett ødelegge verdiene.

3 3 Storåsen nord Naturtype: Store gamle trær - Lind Areal: 2daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser her. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger oppe i lia rett sørøst for gården Sønnanå, litt nordvest for Hogganvik. Den omfatter et store lindetre og noen bergvegger (noe overhengende) og småskog inntil. Ut fra vegetasjonen er det litt kalkrik mark her (fyllitt/glimmerskifer). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er trolig noe svak høgstaudeskog her, samt litt kalkrike bergvegger. Bruk, tilstand og påvirkning: Lindetreet har gått overende, men lener seg mot berget og er fortsatt vitalt. Den kan ha vært styvet før. Rundt er det mer halvgammel skog. Litt hjortegnag på asketrær. Lindetreet vurderes å være ca cm i dbh. Artsmangfold: Foruten lindetreet, så ble det på marka her funnet bl.a. junkerbregne og myske. På lindetreet vokser galleteppemose, krusfellmose og kystnever. På berget ble hinnebregne funnet. Ellers litt mer småvokste trær av ask (VU), samt svartor og bl.a. furu. Fremmede arter: Både gran og platanlønn er i spredning i området. Del av helhetlig landskap: Noen spredte grove edellauvtrær forekommer i lisidene her, men det ser ikke ut til å være særlig mange. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (vel 250 cm i dbh), treegenskaper, rødlistearter samt muligens middels på landskapsøkologi. Ut fra dette får lokaliteten verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Blir ikke grana fjernet i løpet av noen år så dør treet. Det er allerede opplagt at det opprinnelige mangfoldet knyttet til det har blitt skadelidende. 4 Søndenånset Naturtype: - Areal: 1daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , delvis basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Artsutvalget er primært basert på Eydis Dalen (2010) sine registreringer, men oppdatert med vurderinger gjort i Den erstatter samtidig en gammel, dårlig dokumentert og grovt avgrenset lokalitet som alt ligger i Naturbase (ID BN ). Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nedsiden av skogvegen som går ut på Sønnannåneset, i kanten av et myrparti på ytre deler. Den grenser mot grøftet myr samt mot fastmarkskogsmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Marka virker forstyrret og dette oppfattes som sterkt endret mark, men da dels som nyetablert ferskvann. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ung skog rundt og som sagt grøftet myr mot sørvest. Historikk her er ikke sjekket opp, men jeg (Geir Gaarder) antar at det kan ha vært tatt ut noe masser her (kanskje ved vegbyggingen), som midlertidig har skapt et ferskvanns- og våtmarksområde, som nå er i ferd med å gro til igjen. Artsmangfold: Eydis Dalen (2010) registrerte et par regionalt sjeldne planter her - kjempepiggknopp og vassgro, i tillegg til mer utbredte arter som bl.a. sumpsivaks, bukkeblad, grønnstarr, gråstarr, krypsiv, ryllsiv, åkersnelle, elvesnelle og ørevier. Under feltarbeidet i 2015 ble ikke vassgro gjenfunnet (kan dermed være utgått), men kjempepiggknopp vokste her fortsatt, samt flere av de mer vanlige artene. Fremmede arter: Det er plantet gran i nærområdet. Historikken bak kjempepiggknoppen og vassgro er ukjent - om de har kommet hit naturlig eller om de har blitt innført på en eller annen måte, men forekomstene har vært påfallende isolerte (de opptrer litt mer regelmessig først ute på kysten noen mil lenger vest), særlig når en tar i betraktning at miljøet kan ha vært her bare ei kort tid. Del av helhetlig landskap: Sannsynligvis en avvikende og isolert lokalitet. Verdivurdering: Siden ingen rødlistearter er påvist gis lokaliteten verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Gjengroing er negativt. Skal en bevare verdiene burde en nok ha gravd litt opp igjen i kanter her og sannsynligvis også tilført noe næringsstoffer. 5 Holmen Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark- og ravine-almeskog Areal: 8daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Lars Dalen registrerte trolig et knippe karplanter her i Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på nedsiden av vegen som går i fjordlia her. Det er snakk om ei bratt li i ei sørvestvendt svakt formet gryte. Dels er det innslag av noe bergvegger, særlig i sørøst, og berget virker litt halvrikt. Lokaliteten grenser mot ei hyttetom i vest og kulturmark og mot veg i nordvest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det mest høgstaudepreget mark, men miljøet er såpass oppstykket at det ofte er litt vanskelig å vurdere (det kan nok også være noe lågurtmark her). Bruk, tilstand og påvirkning: Vegen har medført at øvre deler delvis har karakter som skogkledt fylling. Og det går en gangsti ned mot hytta gjennom lokaliteten, samt står en utedo oppført i kanten av den, Likevel et preg av til dels høyvokst og litt gammel skog, samt en og annen låg også. Ei kraftlinje har skåret gjennom lokaliteten i østre del. Artsmangfold: Lars Dalen fant sannsynligvis arter som bergflette, kusymre, korsved, myske, skjellrot, hassel, alm, svartburkne og fingerstarr her den Under feltarbeidet i 2015 ble det registrert at viktige treslag var ask (VU), men det finnes også alm (VU), eik, lind, bjørk, svartor og furu. Lengst i øst ble antatt villeple (VU) funnet i strandkanten (men krysning med hageeple kan ikke utelukkes). I feltsjiktet ble det også dette året funnet bl.a. myske, breiflangre og lundgrønnaks. I tillegg kan nevnes en steinblokk inntil utedoen med mye buktporelav og kystnever. Fremmede arter: Noen store grantrær står i vestre kant av lokaliteten, og det er en del gravmyrt i kantsoner mot hyttetomta.

4 Del av helhetlig landskap: Det finnes småflekker med rik edellauvskog hist og her innover denne fjordlia. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse, lav vekt på rødlistearter (når en unntar treslagene), lav vekt på kjennetegnende arter, høy vekt på viktige delnaturtyper og lav vekt på habitatkvalitet. Ut fra dette får lokaliteten bare verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er særlig viktig å unngå hogst av edellauvtrær, samt ytterligere fysiske inngrep og at det ikke dumpes avfall fra veien. 6 Haugen Naturtype: Naturbeitemark - Lågurtbeiteeng BMVERDI: A Areal: 17daa Innledning: Skildringa er i fyrste rekkje gjort med grunnlag i feltarbeid i samband med innsamling av data til ei mastergradsoppgåve om naturtypekartlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Dette feltarbeidet vart gjort av Eydis DAlen, Lars Dalen og John Bjarne Jordal, sjå Dalen (2010). Dette er no supplert av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, med grunnlag i eige feltarbeid Sistnevnte undersøking vart gjort på oppdrag frå Miljødirektoratet, som del av deira kalkskogsprosjekt. Ut over desse kjeldene så låg det også ein naturtypelokalitet her på førehand i Naturbase (Hedlå BN ), registrert som rike strandberg, med ein del artsfunn. Raudlistestatus for artar følgjer raudlista frå Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg om lag 5 km sør for Vikedal, rett nedanfor hovudvegen ved Helleneset. Berggrunnen består hovudsakleg av fyllitt og glimmerskifer, medan det hovudsakleg er bart fjell og berre eit tynt lausmassedekke (NGU 2010). Dalen (2010) plasserte vidare lokaliteten i klart oseanisk seksjon og sørboreal sone med grunnlag i Moen (1998), men dette høyrer nok betre heime i boreonemoral sone. Lokaliteten er for øvrig noko redusert i areal samanlikna med det som har vore inne i Naturbase, men derimot litt auka samanlikna med Dalen (2010), som følgje av artsfunn også i austre delar. Det er innslag av kalkrike, dels overhengande berghamre heilt ned mot sjøen her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er hovudsakleg naturbeitemark, med blanding av rike bergknausar i ei lite gjødsla eng. Kalkrike berg i naturbeitemarka, mosaikk av rike område og meir gjødsla område. Dekningsgrad: 30% kalkrike berg, 70% eng. Etter feltarbeidet i 2015 er det ikkje grunnlag for å endre Dalen (2010) si vurderinger her, men ein kan nok dele inn naturbeitemarka litt meir. Dels er det nok sterkt endra mark med preg av semi-naturleg eng (anslag 40%) og dels nokså kalkrik tørreng med klart hevdpreg og gjødselpåverknad. Små parti heilt i vest kan kanskje vere utan gjødselpåverknad. Det er overgangsmiljø mot ope, grunnlendt naturmark av rik type her. Bruk, tilstand og påvirkning: Mosaikk av rik berggrunn/knausar og litt gjødsla eng. Dei mest spennande artane finn ein på/ved desse rike knausane i enga. Knausane er små, men dei er til gjengjeld svært artsrike. Lokaliteten er sterkt beita av sau, noko som bør fortsetja for å unngå attgroing. I tillegg bør ein vera forsiktig med gjødsling, sidan det kan redusera mangfaldet av beitemarkssopp. Også i 2015 var lokaliteten godt nedbeita, nok helst av sau. Det er grunn til å framheva at all tilleggsgjødsling er klart negativt her, da det raskt kan øydeleggje verdiane. Artsmangfold: Sopp: krittvokssopp, kjeglevokssopp, honningvokssopp, skjør vokssopp, skjelljordunge, rødgul småkøllesopp, kvit køllesopp, rosa fagerhatt, mørkskjella vokssopp (VU), vanleg jordtunge, sleip jordtunge, limvokssopp, raud åmekubbe, vranglodnetunge (VU). Mose: kveilmose Karplanter/treslag: eføy, blankburkne, falkbregne, kusymre, liljekonvall, lind, sanikel,vårmarihand, steinstorkenebb (NT). Under feltarbeidet i 2015 vart m.a. steinstorkenebb attfunne, samt at også dvergsmyle vart registrert og smalkjempe var talrik. Murburkne i berg og nokre asketre (VU) står her. I tillegg vart minst 13 ulike artar beitemarksopp registrert. Dette inkluderer papillvokssopp (VU), samt litt meir vanlege artar som kjeglevoksopp, krittvokssopp, skjør vokssopp, skjelljordtunge (dvs alle fire var påvist før), samt gul vokssopp, kantarellvokssopp, grøn vokssopp, engvokssopp, liten vokssopp, beiteraudspore, silkeraudspore og elfenbenshette (desse 8 er nye). Fleire av artane vart funne spreidd. Fremmede arter: Ingen registrerte artar. Del av helhetlig landskap: Rike område i kulturlandskapet, lite gjødsla eng som vert beita. Verdivurdering: Dalen (2010): Lokaliteten får verdien B (viktig) fordi den inneheld sterkt truga artar. Lokaliteten er nokså liten, men likevel så rik på artar at den bør vera med i kategorien B. Kalkrike berg på beitemark utgjer ein spesiell naturtype som er særleg rik på artar, både vanlege og raudlisteartar. Med grunnlag i faktaark frå hausten 2014 får lokaliteten høg vekt på storleik (8 daa), middels vekt på kjenneteiknande artar, høg vekt på raudlisteartar, middels til høg vekt på tilstand og høg vekt på påverknad. Samla sett er det difor klart at verdien skal hevast til svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Ganske lite område som vert beita av sau. Lite areal totalt! Viktig å halda beite i hevd og ikkje gjødsla for mykje, attgroing vil vera negativt for artsrikdomen. 7 Haugen: Haugabakkane Naturtype: Naturbeitemark - Lågurtbeiteeng BMVERDI: B Areal: 11daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser her. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger inntil nedsiden av vegen rett vest for Hogganvik. Den omfatter noen mer eller mindre åpne engbakker ned mot sjøen, omgitt av skogsmark (bekk i øst) på begge kanter. Berggrunnen består av fyllitt og glimmerskifer og er nok litt kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Mye her er nok å betrakte som sterkt endret mark med engpreg, men partier (usikkert anslag; 25%) kan antagelig sees på som nokså kalkrik eng (dels tørreng) med klart hevdpreg og gjødselpåvirkning. Tresetting medfører at nedre halvdel bør betraktes som hagemark. Bruk, tilstand og påvirkning: Det har vært noe tettere tresetting i midtre og nedre deler tidligere, men det er hogd vekk en del trær og åpnet opp der for noen år siden. Det går inn en gammel ferdselsveg over bekken i øst og inn på enga. Det meste av enga er nok litt gjødslet tidligere, men med usikkert omfang i kantsoner og særlig i nedre deler (men der medfører på den andre siden tresettingen i at kontinuitet i åpen eng ikke er særlig god). Artsmangfold: Det står bl.a. spredte halvstore eiketrær her samt enkelte bjørker og furutrær. En del naturengplanter opptrer mer eller mindre tallrikt, som kornstarr, tiriltunge, knegras, finnskjegg, blåknapp (disse primært i nedre deler), smalkjempe, gulaks, kystgrisøre,

5 blåklokke, hårsveve, kystmaure og tepperot. I tillegg ble det i øvre deler funnet et knippe beitemarksopp, inkludert stanknarrevokssopp (VU) og gulfotvokssopp (NT). I tillegg grønn vokssopp, skjør vokssopp og gul småkøllesopp. Også rød åmeklubbe ble påvist. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med den ennå mer artsrike og verdifulle naturbeitemarka et par hundre meter lenger vest. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (11 daa, men knapt 2 daa regnes som naturbeitemark), lav vekt på artsmangfoldet, middels vekt på rødlistearter, høy vekt på påvirkning og lav vekt på tilstand (som følge av gjødsling). Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å opprettholde et godt, høyt beitetrykk, samt unngå ytterligere gjødsling for å bevare naturverdiene. Det er ikke lenger behov for å åpne opp særlig mye mer her med det første, men en må over tid passe på at enga holder seg helst minst like åpen som i dag. Tabell: Artsfunn i Sønnanåneset-Hogganvik. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Turdus viscivorus duetrost 1 1 Karplanter Aira praecox dvergsmyle 6 Alisma plantago-aquatica vassgro 4 Anthoxanthum odoratum gulaks 7 Asplenium adiantum-nigrum blankburkne 6 Asplenium ruta-muraria murburkne 6 Asplenium viride grønnburkne 2 Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks 5 6 Campanula rotundifolia blåklokke 7 Carex panicea kornstarr 7 Danthonia decumbens knegras 7 Epipactis helleborine breiflangre 5 Fraxinus excelsior ask VU Galium odoratum myske 3 5 Galium saxatile kystmaure 7 Geranium columbinum steinstorkenebb NT 6 Hedera helix bergflette 5 Hypochaeris radicata kystgrisøre 7 Lathraea squamaria skjellrot 5 Lotus corniculatus tiriltunge 7 Malus sylvestris villeple VU 5 Nardus stricta finnskjegg 7 Orchis mascula vårmarihand 6 Plantago lanceolata smalkjempe 6 7 Polystichum aculeatum falkbregne 6 Polystichum braunii junkerbregne 2 3 Potentilla erecta tepperot 7 Primula vulgaris kusymre 5 Saxifraga oppositifolia rødsildre 2 Sparganium erectum kjempepiggknopp 4 Succisa pratensis blåknapp 7 Tilia cordata lind 3 5 Ulmus glabra alm VU 5 Hymenophyllum peltatum hinnebregne 2 Pilosella officinarum hårsveve 7 Lav Lobaria virens kystnever 3 5 Sticta sylvatica buktporelav 5

6 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 1 Moser Cololejeunea calcarea spindelmose 2 Neckera crispa krusfellmose 3 Porella arboris-vitae galleteppemose 3 Pterogonium gracile kveilmose 6 Sopper Camarophyllopsis foetens stanknarrevokssopp VU Clavaria falcata hvit køllesopp 6 Clavulinopsis helvola gul småkøllesopp Clavulinopsis laeticolor rødgul småkøllesopp 6 Cordyceps militaris rød åmeklubbe Entoloma sericellum silkerødspore Entoloma sericeum beiterødspore Geoglossum fallax skjelljordtunge Geoglossum glutinosum sleip jordtunge 6 Hygrocybe cantharellus kantarellvokssopp Hygrocybe ceracea skjør vokssopp Hygrocybe chlorophana gul vokssopp Hygrocybe conica kjeglevokssopp Hygrocybe flavipes gulfotvokssopp NT Hygrocybe glutinipes limvokssopp 6 Hygrocybe insipida liten vokssopp Hygrocybe miniata liten mønjevokssopp 1 1 Hygrocybe pratensis engvokssopp Hygrocybe psittacina papegøyevokssopp Hygrocybe reidii honningvokssopp 6 Hygrocybe subpapillata papillvokssopp VU Hygrocybe virginea krittvokssopp Mycena flavoalba elfenbenshette Trichoglossum walteri vranglodnetunge VU 6 Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sønnanåneset-Hogganvik. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Storåsen vest Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Storåsen nordvest 3 Storåsen nord * ** *** * ** * * 4 Søndenånset 5 Holmen * * * *** ** ** *** * * 6 Haugen 7 Haugen: Haugabakkane Samlet vurdering * * ** ** ** ** * 0 0 0

7 Sønnanåneset-Hogganvik (Vindafjord, Rogaland). Areal 0 daa, poeng Håvika Sønnanåheia Eskedalen Brenneholmen Vollen 5 Smedsvik Haugen Hogganvik Vindholmen 6 R0 7 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) ± Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Helleneset mN mE mE

8 Bilder fra området Sønnanåneset-Hogganvik Grunnlendt, tørkeutsatt og helst lite gjødslet naturbeitemark på vestligste deler av lokaliteten på Haugen. Foto: Geir Gaarder Ordinær røsslyngfuruskog ute på Søndnåneset. Foto: Geir Gaarder Den plantede bøkeskogen ved Hogganvik - tidligere registrert som naturtypelokalitet. Foto: Geir Gaarder Den grove linda som lener seg inntil berghammeren. Foto: Geir Gaarder