Møteinnkalling. Lyngen formannskap besluttet på møtet å innkalle til nytt møte mandag

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Mandag Tidspunkt: 10:00 Lyngen formannskap besluttet på møtet å innkalle til nytt møte mandag Ta med budsjett/økonomiplanen! Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret Lyngen kommune, den Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet).

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Administrasjonssjef, her. Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Rolf Magne Hansen, 9060 Lyngseidet Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Ola O. K. Giæver, 9060 Lyngseidet Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet: Kommunestyret: Marthe Karlsen, Stasjonsbakken 10, 9060 Lyngseidet og Marte Ludvigsen, 9068 Nord-Lenangen Formannskapet: Raade Willassen, Solheim fritidsgård, 9064 Svensby Levekår: Driftsutvalget: Hanne Rodahl Johansen, Hovedveien 26, 9062 Furuflaten Ann-Hilde Teigen, Lattervik, 9064 Svensby (Ikke saker unntatt off. til noen av disse) Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Gruppeleder for flertallsgrupperinga, Irene Sørensen (kun til formannskapet) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Distriktsrevisjonen v/rolf Kristoffersen, her. Kommunekassereren, her. NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4).

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 125/09 Reguleringsplan for Storgalten - ny behandling 2009/6438 PS 126/09 Årsbudsjett/økonomiplan for Lyngen kommune 2009/5660

4 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: L12 Saksbehandler: Steinar Høgtun Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 118/09 Lyngen formannskap /09 Lyngen formannskap /09 Lyngen formannskap Reguleringsplan for Storgalten - ny behandling Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Forslag fra Fred Skogeng: Søknaden imøtekommes. Forslag fra Hans Karlsen: Gjenopptar forslaget fra Lene Simonsen fremmet i formannskapsmøte : Søknaden imøtekommes ved: - Godkjenning av 4 tomter til salgstomter nedenfor atkomstvegen - Endring av størrelser på spikertelt (fra 9,0 m2 til 15,0 m2) Når det gjelder de 6 tomtene overfor veg må det tas opp i forbindelse med revisjon av arealplanen. Forslag fra Hans Karlsen: Saken utsettes. Det ble først votert over utsettelsesforslaget. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer utsettelsesforslaget fra Hans Karlsen. Vedtatt mot 3 stemmer. Vedtak: Saken utsettes.

5 Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Forslag fra Lene Simonsen: Søknaden imøtekommes ved: - Godkjenning av 4 tomter til salgstomter nedenfor atkomstvegen - Endring av størrelser på spikertelt (fra 9,0 m2 til 15,0 m2) Når det gjelder de 6 tomtene overfor veg må det tas opp i forbindelse med revisjon av arealplanen. Forslag fra Anette Holst: Saken utsettes. Det ble først votert over utsettelsesforslaget. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer utsettelsesforslaget fra Anette Holst. Vedtatt mot 2 stemmer. Vedtak: Saken utsettes. Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling 1. Søknad om dispensasjon avslås. 2. De foreslåtte endringer fremmes/drøftes med sektormyndighetene i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel i løpet av vinteren Saksopplysninger Verner Hansen søker i brev, datert om følgende endringer av reguleringsplanen for Storgalten ferie og fritidscamp: - Godkjenning av 4 tomter til salgstomter nedenfor atkomstvegen - Godkjenning av 6 nye tomter ovenfor øverste veg - Endring av størrelser på spikertelt (fra 9,0 m2 til 18,0 m2) Saken er til nå behandlet på følgende måte: : Reguleringsplanen for Storgalten ferie- og fritidssenter ble godkjent i Lyngen kommunestyret (planen var endret i forhold til opprinnelig utkast på bakgrunn av

6 merknader fra reindriftsforvaltningen og fylkesmannens miljøvernavdeling) : Verner Hansen aksepterer ikke planforslaget og mener de 4 tomtene nedenfor vegen bør opprettholdes som fritidsboliger - og ikke som utleiehytter. Han søker om følgende dispensasjon: 4 hyttetomter nedenfor vegen søkes omdisponert fra utleiehytter til fritidsbebyggelse. Atkomstvegen til planområdet starter ca. 80 m lengre mot sør. I etterkant av søknaden hevder Verner Hansen at saken er feilbehandlet av administrasjonen og at han ikke vil akseptere en høringsrunde og behandlingstiden dette medfører. Han viser til samtaler med fylkesmannen og ber ordføreren rydde opp i saken : Fylkesmannen oversender e-post til Werner Hansen/ordføreren og mener Lyngen kommune har hatt en grei og rydding behandling av saken. Endring av planen må skje enten ved dispensasjon eller ved reguleringsendring : Lyngen formannskapet behandler søknaden og gjør følgende vedtak: Dispensasjonssøknaden oversendes interessenter som tidligere har uttalt seg i saken, før den realitetsbehandles i Lyngen formannskap : Tom Jarle Hansen skriver i e-post at de ønsker at kommunestyrets godkjenning av Storgalten Ferie-Camp av blir stående, og at de trekker klagen datert : Nåværende søknad. Vurdering: Nåværende søknad må oppfattes som at tiltakshaver angrer at han trakk saken den Som ved forrige søknad ønskes det at utleiehyttene endres til fritidsboliger. I tillegg ønskes det at det kan bygges 6 nye hytter i øvre del av feltet og at det gjøres en del endringer i reguleringsbestemmelsene. Han søker imidlertid ikke om endring av atkomstvegen som ved forrige søknad. Reguleringsplanen for Storgalten ferie- og fritidscamp ble vedtatt så sent som i juni 2009, og administrasjonen registrerer at den avklaringen som ble gjort i reguleringsplanen ikke har ført til forutsigbarhet og en enklere forvaltning. Dette innebærer bruk av mye ressurser. Administrasjonen gjør oppmerksom på at reindriftsmyndighetene reiste innsigelse til hyttebygging i øvre del av feltet ved behandlingen av reguleringsplanen. Å få innvilget disse som dispensasjonssak synes vanskelig. Administrasjonen tilrår at de forholdsvis store endringene som ønskes helst bør gjøres ved å fremme forslag til reguleringsendring, ikke som dispensasjonssøknader. Størst mulighet for gjennomslag er sannsynligvis å få saken drøftet med sektormyndighetene i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel vinteren 2010.

7

8 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/09 Lyngen driftsutvalg /09 Lyngen levekårsutvalg /09 Lyngen arbeidsmiljøutvalg /09 Lyngen Råd for folkehelse /09 Lyngen eldreråd /09 Lyngen formannskap /09 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Årsbudsjett/økonomiplan for Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Årsbudsjett/økonomiplan Administrasjonssjefens saksframlegg 2 Budsjett for Budsjettrammer pr. ramme, ansvar og tjeneste Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Formannskapet startet behandlingen av årsbudsjettet/økonomiplan og skal fortsette mandag Det ble ikke fattet noen vedtak i saken. Vedtak: Saksprotokoll i Lyngen eldreråd

9 Behandling: Forslag fra Albrigt Albrigtsen: Eiendomsskatt er både en usosial og urettferdig form for skattlegging. Den rammer spesielt folk med lav inntekt og minstepensjonister. Som mange sikkert vet ligger dagens minstepensjon under det som OECD anser som fattingsdomsgrense. Eldrerådet vil derfor be Kommunestyret fjerne denne urettferdige skattleggingen. Forslag fra Irene Sørensen: Husleie kr til Dagsenteret Strandveien overføres til fast driftstilskudd til Link Lyngen. Forslag fra Irene Sørensen: Det må vurderes anskaffelse av el.biler. Når gjeldene leasingsavtale på biler utgår, må denne biltypen vurderes. Forslag fra Irene Sørensen: Investeringsbudsjettet Prosjektering av ny vei til Knøttelia barnehage i forbindelse med utbygging av ny avdeling, feks ved Rema 1000 og opp. Forslaget begrunnes med at kjøring til barnehagen skjer gjennom hele Sommerseth boligfelt (ca 200 hentinger/bringinger daglig). Det er daglig farlige trafikksituasjoner. Lyngen kommune må forbedre trafikkforholdene til barn og unge. I tillegg må det vurderes brei skulder på veg som kan brukes til sykkel/gangfelt! Det settes av kr på investeringsbudsjettet og vi ber Lyngen kommune få tiltaket inn på trafikksikkerhetsplanen og jobber mot fylket for å få økonomisk tilskudd. Forslag fra eldrerådet: Eldrerådet støtter levekårsutvalgets vedtak hva angår ny turnes på Lyngstunet. Forslag fra Albrigt Albrigtsen: Middag og dessert kr 60,-. Halvposjon utgår. Forslag fra Albrigt Albrigtsen: Eldrerådet har fått seg forelagt ovennevnte planforslag fra administrasjonssjefen. Planen/budsjettet er ikke endelig før kommunestyret har gjort sitt endelige vedtak. Eldrerådet tar derfor planforslaget til orientering. VEDTAK: Eldrerådet tiltrer forslaget fra Albrigt Albrigtsen hva angår eiendomsskatt. Vedtatt mot 1 stemme. Eldrerådet tiltrer forslaget fra Albrigt Albrigtsen hva angår pris på middag. Enst Eldrerådet tiltrer samtlige forslag framsatt av Irene Sørensen. Enst Eldrerådet tiltrer levekårsutvalgets vedtak hva angår utarbeiding av ny turnus på Lyngstunet. Enst Eldrerådet tiltrer forslaget fra Albrigt Albrigtsen om å ta planforslaget til orientering. Enst Vedtak: Eiendomsskatt er både en usosial og urettferdig form for skattlegging. Den rammer spesielt folk med lav inntekt og minstepensjonister. Som mange sikkert vet ligger dagens minstepensjon under det som OECD anser som fattingsdomsgrense.

10 Eldrerådet vil derfor be Kommunestyret fjerne denne urettferdige skattleggingen. Husleie kr til Dagsenteret Strandveien overføres til fast driftstilskudd til Link Lyngen. Det må vurderes anskaffelse av el.biler. Når gjeldene leasingsavtale på biler utgår, må denne biltypen vurderes. Eldrerådet støtter levekårsutvalgets vedtak hva angår ny turnes på Lyngstunet. Middag og dessert kr 60,-. Halvposjon utgår. Investeringsbudsjettet Prosjektering av ny vei til Knøttelia barnehage i forbindelse med utbygging av ny avdeling, feks ved Rema 1000 og opp. Forslaget begrunnes med at kjøring til barnehagen skjer gjennom hele Sommerseth boligfelt (ca 200 hentinger/bringinger daglig). Det er daglig farlige trafikksituasjoner. Lyngen kommune må forbedre trafikkforholdene til barn og unge. I tillegg må det vurderes brei skulder på veg som kan brukes til sykkel/gangfelt! Det settes av kr på investeringsbudsjettet og vi ber Lyngen kommune få tiltaket inn på trafikksikkerhetsplanen og jobber mot fylket for å få økonomisk tilskudd. Eldrerådet har fått seg forelagt ovennevnte planforslag fra administrasjonssjefen. Planen/budsjettet er ikke endelig før kommunestyret har gjort sitt endelige vedtak. Eldrerådet tar derfor planforslaget til orientering. Saksprotokoll i Lyngen Råd for folkehelse Behandling: Økonomikonsulent Tom-Jarle Isaksen orienterte om årsbudsjett/økonomiplan Da kun to av rådets medlemmer møtte, var rådet ikke beslutningsdyktig. De fremmøtte var med på orienteringen, men saken ble ikke behandlet. Vedtak: Da kun to av rådets medlemmer møtte, var rådet ikke beslutningsdyktig. De fremmøtte var med på orienteringen om budsjett/økonomiplan , men saken ble ikke behandlet. Saksprotokoll i Lyngen arbeidsmiljøutvalg Behandling: Forslag fra Liss Grønbakk:

11 1. AMU ber om at det avsettes kr til opplæring innen HMS-arbeid i 2010, jfr Arbeidsmiljølovens bestemmelser. 2. Det avsettes kr til innmelding i bedriftshelsetjenesten for nye grupper fra og med Dette i hht nye forskrifter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forslag fra Dan Håvard Johnsen: Som et personalpolitisk tiltak avsettes det kr til julemiddag for Lyngen kommunes ansatte fra og med VEDTAK: AMU tar administrasjonssjefens forslag til årsbudsjett for 2010 til orientering. Enst Forslagene fra Liss Grønbakk og Dan Håvard Johnsen enstemmig vedtatt. Vedtak: AMU tar administrasjonssjefens forslag til årsbudsjett for 2010 til orientering. AMU ber om at det avsetter kr til opplæring innen HMS-arbeid i 2010, jfr Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det avsettes kr til innmelding i bedriftshelsetjenesten for nye grupper fra og med Dette i hht nye forskrifter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Som et personalpolitisk tiltak avsettes det kr til julemiddag for Lyngen kommunes ansatte fra og med Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: Forslag fra Kretslista, Krf, Frp og Kystpartiet v/irene Sørensen: Det settes ned en gruppe med tillitsvalgte, ledelse og ansatte som skal legge fram for levekårsutvalget ny turnus hvor målet er hele stillinger i størst mulig grad. Det utarbeides turnus med økning inntil to stillinger hvor overtid skal unngås og innarbeides i turnus. Dette bør sees på i sammenheng ved at det åpnes evt ny avd. Frist 1. mars. Det skal legges fram besparelse og KLP besparelser på å få færre vikarer. Økonomisk gevinst! Gruppa skal videre arbeide med å få ned sykefraværet. Positive og endringstiltak skal vurderes og legges frem for levekårsutvalget. Det ble først votert over administrasjonssjefens innstilling til vedtak. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer administrasjonssjefens innstilling til vedtak. Enst Det ble deretter votert over forslaget fra Kretslista Krf, Frp og Kystpartiet v/irene Sørensen. VEDTAK:

12 Levekårsutvalget tiltrer forslaget fra Kretslista, Krf, Frp og Kystpartiet. Enst Vedtak: Levekårsutvalget tiltrer administrasjonssjefens innstilling til vedtak. Det settes ned en gruppe med tillitsvalgte, ledelse og ansatte som skal legge fram for levekårsutvalget ny turnus hvor målet er hele stillinger i størst mulig grad. Det utarbeides turnus med økning inntil to stillinger hvor overtid skal unngås og innarbeides i turnus. Dette bør sees på i sammenheng ved at det åpnes evt ny avd. Frist 1. mars. Det skal legges fram besparelse og KLP besparelser på å få færre vikarer. Økonomisk gevinst! Gruppa skal videre arbeide med å få ned sykefraværet. Positive og endringstiltak skal vurderes og legges frem for levekårsutvalget. Saksprotokoll i Lyngen driftsutvalg Behandling: Endringsforslag fra Stein Åge Midttun: Feiergebyret for 2010 fastsettes til kr 430,- + mva. Feierstillingen omgjøres til 75 %. 25 % overføres til teknisk drift Gebyret Dispensasjon fra areal- og reguleringsplan endres til kr pr. søknad Gebyret Behandling av søknad om byggetomt som er helt eller i samsvar med plan og/eller helt i samsvar med plan, men bebygd parsell endres til kr pr. sak. 2.1 Prosjekt Lastebil teknisk drift utsettes til Prosjekt Barnehager forskyves til Bevilgning til ombygging av Oksvik oppvekstsenter endres til 4 mill. Prosjekt Knøttelia utbedringer forskyves til 2011 med total bevilgning på 0,5 mill. Prosjekt Lyngen kirke 0,9 mill. Tas ut av investeringsbudsjettet for Kirka anmodes om selv å oppta lån til prosjektet og beregnede kapitalkostnader legges inn i rammebevilgningen til kirkelig fellesråd med kr i 2010 og kr årlig fra Beløpene overføres fra Ramme 9 til Ramme 1. Prosjekt Byggefelt endres til 1,2 mill. i 2010 og 0,8 mill. i Nytt prosjekt Mudring havner Ytre Lyngen 2,250 mill. i 2010 til kommunal egenandel.

13 Det ble votert over administrasjonssjefens innstilling til vedtak og administrasjonssjefens innstilling med endringsforslaget fra Stein Åge Midttun. VEDTAK: Driftsutvalget tiltrer administrasjonssjefens innstilling med endringsforslaget fra Stein Åge Midttun. Enst Vedtak: Driftsutvalget tiltrer administrasjonssjefens innstilling til vedtak med følgende endringer: Feiergebyret for 2010 fastsettes til kr 430,- + mva. Feierstillingen omgjøres til 75 %. 25 % overføres til teknisk drift Gebyret Dispensasjon fra areal- og reguleringsplan endres til kr pr. søknad Gebyret Behandling av søknad om byggetomt som er helt eller i samsvar med plan og/eller helt i samsvar med plan, men bebygd parsell endres til kr pr. sak. 2.1 Prosjekt Lastebil teknisk drift utsettes til Prosjekt Barnehager forskyves til Bevilgning til ombygging av Oksvik oppvekstsenter endres til 4 mill. Prosjekt Knøttelia utbedringer forskyves til 2011 med total bevilgning på 0,5 mill. Prosjekt Lyngen kirke 0,9 mill. Tas ut av investeringsbudsjettet for Kirka anmodes om selv å oppta lån til prosjektet og beregnede kapitalkostnader legges inn i rammebevilgningen til kirkelig fellesråd med kr i 2010 og kr årlig fra Beløpene overføres fra Ramme 9 til Ramme 1. Prosjekt Byggefelt endres til 1,2 mill. i 2010 og 0,8 mill. i Nytt prosjekt Mudring havner Ytre Lyngen 2,250 mill. i 2010 til kommunal egenandel. Administrasjonssjefens innstilling 1. Drift 1.1 Eiendomsskattesatsen for økonomiplanperioden utskrives slik: Årsbudsjett Økonomiplan (Tall i hele 1000 kr) Prom. Kroner Prom. Kroner Prom. Kroner Prom. Kroner Verker og bruk 4, , , , Annen fast eiendom 4, , , ,

14 Sum eiendomsskatt Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunestyret vedtar følgende handlingsmål: 1.4 Kommunestyret vedtar følgende endringer i driftstiltak: 1.5 Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende netto budsjettrammer drift: Årsbudsjett Økonomiplan (Tall i hele 1000 kr) RAMME 1 RAMME 2 RAMME 3 RAMME 4 RAMME 8 RAMME 9 SUM 1.6 Administrasjonssjefen gis fullmakt til å fordele avsetning til lønnsreserve fra ramme 8 til ramme 1-4 i hht. sentrale og lokale lønnsoppgjør. 1.7 Administrasjonssjefen gis fullmakt til å fordele avsatte midler til pensjonspremie fra ramme 8 til ramme Viderefordeling av driftsbudsjettet fra rammenivå delegeres til administrasjonssjefen. 1.9 Følgende tiltak vedtas for å få balanse mellom inntekter og utgifter: 1.10 Endringer i kommunale avgifter og gebyrer vedtas slik: Renovasjonsgebyret for 2010 vedtas i hht. vedtak i styret i Avfallsservice A/S: Type abonnement Eks. mva. Inkl. mva. Eks. mva. Inkl. mva. Standardabonnement Miniabonnement Miniabonnement kompost Storabonnement Fritidsabonnement Slam inntil 4 m3 0 - tømming hvert år tømming hvert 2. år Slam fritidsboliger 0 - tømming hvert 3. år tømming hvert 4. år Slam pr. m3 (> 4 m3) Ekstra tømming septik Ekstra tømming i per

15 Byttegebyr dunk Kjøp av dunk Feiergebyret for 2010 fastsettes til kr Husleiesatsene i kommunale utleie- og omsorgsboliger/leiligheter økes i hht. konsumprisindeksen fra Salg av middag til hjemmeboende økes fra kr 50 til kr 60 pr. middag for ½ porsjon Gebyrregulativet for plan- og delingssaker endres slik: Gebyr merket med rødt i tabellen nedenfor utgår, og erstattes med et felles gebyr: Dispensasjon fra areal- og reguleringsplan til kr pr. søknad. Gebyr Kommentar Forslag Dispensasjon fra areal- og reguleringsplan Pr. søknad Behandling av søknad om byggetomt i regulert område som samsvarer med arealbruken, men hvor tomtedeling, Pr. sak utnyttelsesgrad, atkomstløsning, m.m. som ikke er avklart i plan (F.eks. i fortettingssaker). Behandling av søknad om byggetomt i regulert område som samsvarer med arealbruken, men hvor tomtedeling, Pr. sak utnyttelsesgrad, atkomstløsning, m.m. som ikke er avklart i plan (F.eks. i fortettingssaker) men bebygd parsell. Behandling av søknad om byggetomt som krever dispensasjon og/eller full høringsrunde. Pr. sak Behandling av søknad om bebygd parsell som krever dispensasjon og/eller redusert høringsrunde. Pr. sak Behandling av søknad om areal med redusert høringsrunde som ikke krever dispensasjon Pr. sak Gebyr merket med rødt i tabellen nedenfor slås sammen til ett gebyr: Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan og/eller helt i samsvar med plan, men bebygd parsell til ny pris kr pr. sak. Gebyr Kommentar Forslag Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan eller søknad om byggetomt som er helt i Pr. sak samsvar med plan, men bebygd parsell. Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan. Pr. sak Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan, men bebygd parsell Pr. sak Godtgjørelsen for ordfører i 2010 settes tilsvarende lønn for administrasjonssjefen Godtgjørelsen til varaordfører i 2010 settes til 20 % av ordførerens godtgjøring, møtegodtgjørelser inkludert Lyngen kommunestyre vedtar å sette kommunal tjenestepensjon for fellesordningen og folkevalgte ut på anbud i Administrasjonssjefen får fullmakt til å eventuelt innhente ekstern kompetanse hvis det vurderes som nødvendig under forutsetning at det finnes budsjettmessig dekning. 2. Investeringer 2.1 Kommunestyret vedtar følgende investeringsbudsjett i økonomiplanperioden: Budsjett Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Prosjekt: EGENKAPITALINNSKUDD KLP Prosjekt: LASTEBIL TEKNISK DRIFT Prosjekt: BARNEHAGER Prosjekt: KNØTTELIA - UTBEDRINGER Prosjekt: KUNSTGRESS Prosjekt: LYNGEN KIRKE Prosjekt: PRESTSOMMARSETET - VVA-ANLEGG Prosjekt: BYGGEFELT SUM INVESTERINGER Investeringsbeløpene fremkommer som netto kommunal egenandel inkl. mva.

16 Prosjekt Prestsommarsete VVA-anlegg er ekskl. mva. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å justere investeringsbudsjettet i 2009 slik at det blir i hht. tilsagn om ekstern finansiering I tillegg godkjennes avdrag på innlån og mottatte avdrag på startlån innarbeidet i investeringsbudsjettet for de ulike år i hht. godkjente låneopptak av kommunestyret.

17 2.2 Investeringene vedtas finansiert slik: Budsjett Økonomiplan (Tall i 1000 kr) SALG AV TOMT OG GRUNN LÅNEMIDLER SUM FINANSIERING Detaljert låneopptak godkjennes slik: (Tall i 1000 kr) Budsjett Økonomiplan PR.NR. TILTAK LASTEBIL TEKNISK DRIFT BARNEHAGER KNØTTELIA - UTBEDRINGER KUNSTGRESS LYNGEN KIRKE PRESTSOMMARSETET - VVA-ANLEGG BYGGEFELT SUM LÅNEOPPTAK Kommunestyret forutsetter at låneopptak ikke gjøres før det er likviditetsmessig påkrevet Låneopptak til vann- og avløpsanlegg (selvkostområdet) gjøres særskilt Administrasjonssjefen gis fullmakt til å godkjenne lånegiver, fastsette opptakstidspunkt for lånene og godkjenne nedbetalingsvilkår innenfor planlagt avdragstid Ingen investeringer skal igangsettes før lånetilsagn og eventuelt tilsagn om investeringstilskudd foreligger. Saksopplysninger Saksframlegget er vedlagt i eget budsjettdokument. Vurdering Det vises til saksframlegget.

18 Lyngen kommune ÅRSBUDSJETT/ØKONOMIPLAN Administrasjonssjefens saksframlegg Dok.nr. 2009/

19 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD RAMMEBETINGELSER Befolkningsutvikling Forslag til statsbudsjett Eiendomsskatt Andre frie midler Brukerbetalinger, gebyrer og avgifter Lønnsbudsjett Pensjonskostnader Finansposter HELSE, MILJØ OG SIKKERHET TJENESTEPRODUKSJON STATUS OG UTFORDRINGER Servicekontoret Basisteam administrative tjenester Basisteam samfunn/utvikling Basisteam levekår Kirkelig fellesråd VEDTATTE STRATEGIER - HANDLINGSMÅL OG TILTAK Kommuneplanens strategidel Handlingsmål og tiltak DRIFTSENHETENES FORSLAG TIL NYE TILTAK Oversikt innkomne forslag til nye driftstiltak Oversikt innkomne forslag til nye investeringer ØKONOMISKE FORUTSETNINGER OG OVERSIKTER Politiske vedtak tidligere ikke innarbeidet Budsjettbalanse Hovedoversikt drift Netto budsjettrammer Hovedoversikt investeringer Investeringsbudsjett TILTAK FOR Å FÅ BALANSE MELLOM INNTEKTER OG UTGIFTER FORSLAG TIL INNSTILLING

20 1 FORORD Årsbudsjett/økonomiplan er utarbeidet etter en noe annen arbeidsform enn tidligere år. Basisteamene er trukket inn som viktige bidragsytere spesielt med tanke på å kunne definere gode handlingsmål og tiltak i forhold til Lyngen kommunes vedtatte satsingsområder. Saksframlegget er også lagt opp på en annen måte for å få fram budsjettprosessen tydeligere enn før. I hovedsak er saksframlegget bygd opp slik: Administrasjonssjefens vurderinger med diverse oversikter og forslag til innstilling Formannskapets innstilling Kommunestyrets vedtak Første del legges fram for politisk behandling i underliggende organer og formannskap. Når formannskapets innstilling foreligger legges denne inn i dokumentet som et eget punkt. Til slutt vil kommunestyrets vedtak bli tatt inn. På denne måten vil dokumentet vise den logiske oppbyggingen av budsjettprosessen og det vil være klart hvem som har vedtatt hva. Som nevnt innledningsvis er saksframlegget fokusert på følge opp vedtatte satsingsområder og strategier hvor basisteamene har bidratt veldig mye på å definere gode handlingsmål og tiltak. Dette er en oppfølging av formannskapets vedtak våren 2009 om at kommuneplan skal brukes som styringsverktøy. Handlingsmålene er forsøkt utformet som en utdyping av overordnede strategier, men på en slik måte at de kan være gode indikatorer for å iverksette riktige tiltak på tvers av fagområder. Kommunestyret inviteres derfor til å vedta handlingsmål og evt. finne midler til tiltak for å kunne nå disse målene. Forhåpentligvis skal en ved utgangen av 2010 kunne måle hvorvidt de vedtatte handlingsmål ble oppnådd. For å kunne måle hvorvidt de kommunale tjenester er riktige i forhold til hva befolkningen har behov for og ønsker, foreslår administrasjonssjefen at det innføres brukerundersøkelser. Dette tar tid å innføre, men vil kunne være et godt bidrag til å vurdere kvaliteten på tjenestene. Saksframlegget bygger på dagens vedtatte tjenesteomfang, i tillegg til politiske vedtak som ikke tidligere er innarbeidet i årsbudsjett/økonomiplan. Dette danner de økonomiske forutsetningene for konsekvensjustert årsbudsjett/økonomiplan som legges fram usaldert til politisk behandling. Det er derfor målet at dette er et saksframlegg som gjenspeiler de politiske prioriteringene i Lyngen kommune. Dette er også intensjonen etter Kommuneloven. Selv om rammevilkårene er blitt noe bedre ved innføring av småkommunetilskudd og økt sats på Nord-Norgetilskuddet, så viser saksframlegget at de økonomiske utfordringene i årene framover er meget store. Når utbyggingene av Solhov bo- og aktivitetssenter og Eidebakken skole er ferdig vil kapitalkostnadene være så store at renteutviklingen vil måtte styre mye av de kommunale prioriteringene framover. Et forventet økt rentenivå opp til 6,0 % i økonomiplanperioden er lagt inn i rentekostnadene. Uten enda bedre rammevilkår fra sentralt hold og rasjonalisering i drifta, vil det ikke være mulig å kunne presentere en økonomiplan i balanse. Dette er utførlig beskrevet i saksframlegget. Selv om det ikke er kommet offisiell melding fra fylkesmannen om innmelding i Robek, så må en regne med at dette vil skje i løpet av høsten. Realisme i økonomiplanen blir derfor et viktig punkt. 3

21 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Befolkningsutvikling Sammensetningen av befolkningen (demografi) og antall personer bosatt i kommunen er avgjørende for størrelsen på overføringene gjennom inntektssystemet. Nedenfor følger en oversikt over befolkningsutviklingen i Lyngen kommune fra 2000 til : Befolkningsutvikling siste 10 år (Rød linje i tabellen er grensen for småkommunetilskuddet) Folketallet sank jevnt fra 2001 til 2005 for deretter å stige raskt tom Fra til har folketallet sunket med 53 personer i Lyngen fra 3.208til I saksframlegget er dette folketallet brukt for hele økonomiplanperioden. Det synes derfor igjen som det er viktig å se på tiltak som kan snu befolkningsutviklingen Endring %-vis (Pr. 1.1.) år , år , år , år , år ,1 Over 90 år ,0 I alt ,2 Utviklingen i befolkningssammensetningen synes å være følgende: Sterk nedgang i antall barn i barnehagealder og yrkesaktiv alder for hele perioden. Antall barn i skolepliktig alder er økt i hele perioden, men gått ned siste to år. Antall eldre er økt totalt siste 10 år, men stabilt siste to år. 4

22 2.2 Forslag til statsbudsjett 2010 Skatt og rammetilskudd De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Forutsetningen for de frie inntektene i saksframlegget er basert på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 framlagt KS prognosemodell nr. 13/2009 er brukt som beregningsgrunnlag for skatt og rammetilskudd for årene Befolkningstallet for Lyngen kommune er satt til i hele økonomiplanperioden som er faktisk innbyggertall pr Landets innbyggertall er korrigert for Alternativ MMMM fra SSB framskriving av folkemengden Tabellen nedenfor viser forventet utvikling i de frie inntektene fra : (Tall i hele mill. kr) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsordninger Nord-Norge tilskudd Småkommunetilskudd Ordinært skjønnstilskudd Tiltakspakken RNB Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Kommuneopplegget for 2010 Regjeringen har lagt til grunn en kommunal deflator (lønns- og prisvekst) på 3,1 % for Prisveksten er anslått til 2,3 % (teller 1/3), mens lønnsveksten anslås til 3,5 % (teller 2/3). Kommunesektorens økte inntekter skal kunne legge til rette for at kommunene kan forbedre den økonomiske balanse og fortsette utbyggingen av kommunale tjenester bl.a. innen barnehage, barnevern, skole og pleie og omsorg. Det er lagt inn økninger i de frie inntektene fom som skal legge til rette for å øke undervisningstallet fra høsten 2010 med 1 timer pr. uke på 1. til 7. trinn for å sikre bedre læring og utvikle grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats vil regjeringen fra høsten 2010 innføre et tilbud om 8 timer gratis leksehjelp pr. uke fordelt på 1. til 4. trinn. Øremerket tilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet fra Det må da etableres en egen delkostnadsnøkkel for barnehager i den samla kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Samtidig med innlemmingen av barnehager i inntektssystemet skal også den eksisterende kostnadsnøkkelen revideres. Ny kostnadsnøkkel skal legges fram i kommuneproposisjonen for

23 Refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester endres med virkning i kommuneregnskapet allerede fra 2009 ved at kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet blir redusert fra 85 til 80 %. Innslagspunktet er foreslått oppjustert med 3,6 % til kr. Den største endringen for Lyngen kommune, som ikke er varslet tidligere, er økningen av satsen på Nord-Norge tilskuddet. Satsen for kommunene i Nord-Troms er fra 2010 satt til kr pr. innbygger mot kr for de andre kommunene i Troms. Økningen på 10 mill., for hele Nord- Troms, blir finansiert ved et trekk i skjønnsramma til kommunene i Troms og Finnmark med 5 mill. og en reduksjon i innbyggertilskuddet for alle landets kommuner på 5 mill. Småkommunetilskuddet var varslet allerede i 2008, men er prisjustert i forslaget slik at det nå utgjør 11,194 mill. Dette er allerede tatt hensyn til i vedtatt økonomiplan for Skjønnstilskuddet er omtrent uforandret fra 2009 til 2010, og utgjør nå 2,641 mill. Økningen i de frie inntektene i forslaget til statsbudsjett for 2010 og det som var lagt til grunn i Lyngen kommunes økonomiplan for 2010, vedtatt høsten 2009, er på ca. 6,8 mill. Dette er på langt nær nok til å finansiere økte netto utgifter i det vedtatte kommunale tjenestetilbudet. 2.3 Eiendomsskatt Kommunestyret har vedtatt at eiendomsskatten skal være 4 promille i 2010 og 6 promille fom Dette er lagt til grunn i administrasjonssjefens saksframlegg. 2.4 Andre frie midler Rentekompensasjon for investeringer i skolebygg som følge av reform -97 og ny kompensasjonsordning for de senere år er lagt inn i forhold til et forventet lavere rentenivå enn lagt til grunn i økonomiplan I tillegg er det lagt inn økt kompensasjon som følge av byggingen av Eidebakken skole. Gjenstående ramme i Husbanken er ca. 14,4 mill. og det er beregnet delvis kompensasjon for denne fom og full kompensasjon fra For 2010 utgjør dette ca. 0,3 mill. Rentekompensasjon for tidligere investeringer i omsorgssektoren er reberegnet i forhold til nytt forventet rentenivå. I tillegg er lagt inn et kompensasjonsgrunnlag på 6,8 mill. for investeringene ved Solhov bo- og aktivitetssenter i hht. vedtatt finansieringsplan i k-sak 21/09. For 2010 er dette beregnet til ca. 3 mill. Integreringstilskudd, inkludert skoletilskudd som er flyttet fra ramme 2, er beregnet til kr årlig. Gjelder skoletilskudd og mindreårige enslige flyktninger. Lyngen kommune mottar ikke lenger ordinært integreringstilskudd. Ressurskrevende tjenester er beregnet å gi en refusjon på 11,5 mill. årlig med dagens kjente brukere. Det er ikke kommet nye signaler om at denne ordningen skal utvides til å gjelde brukere over 67 år. Konsesjonskraft fra ny Rottenvik kraftstasjon er tidligere anslått til 0,3 mill. årlig. Utbyggingen er forsinket og derfor er dette tatt ut i 2010, men lagt inn årlig fra 2011 som tidligere vedtatt. 6

24 Mva-kompensasjon fra driftsregnskapet er lagt inn med 3,7 mill. årlig. Mva-kompensasjon fra investeringer, utenom de prosjekter som mva-kompensasjon er en del av finansieringen, er beregnet med lagt inn med en nedtrapping økonomiplanperioden. I 2010 skal minimum 20 % av mva-kompensasjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet, 40 % i 2011, 60 % i 2012 og 80 % i Fra 2014 skal all mva-kompensasjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet. 2.5 Brukerbetalinger, gebyrer og avgifter SFO-betaling Det har ikke vært endring av SFO-betalingen på flere år. Pga. stadig færre brukere av SFO som full plass, har det vist seg at inntektene har gått mye ned mens det likevel binder opp mesteparten av bemanningen. Inntektene er derfor fom redusert i forhold til dette. Betaling for kost viser seg i noen tilfeller å være mindre enn reelle utgifter, og dette har også sin årsak i mange deltidsplasser i SFO. Administrasjonssjefen ønsker derfor at betalingen i SFO blir gjennomgått nøye. Kapasitetsmangel i administrative tjenester har gjort at dette ikke lot seg gjøre i Det foreslås at SFO-betalingen utredes i løpet av våren 2010, med sikte på at evt. endringer gjøres gjeldende fra høsten Vanngebyret Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2008 at akkumulert underskudd på ca. 1,2 mill. for vannsektoren trekkes fra eventuelle overskudd i de neste 5 årene og tilbakeføres drift. Ved rullering av årsbudsjett/økonomiplan ble administrasjonssjefen bedt om å legge fram forslag til regulering av vanngebyret slik at tilbakeføringen kan gjennomføres. Selvkostbudsjettet for vannsektoren er gjennomgått, og ut i fra dagens rentenivå og investeringer vil det ikke være behov for å endre vanngebyret i Det kan synes som om det kan gi et overskudd i 2010 som er tilstrekkelig til at tilbakebetalingen til drift kan begynne. Dette hvis det ikke oppstår ekstraordinære store utgifter og rentenivået ikke stiger mer enn forventet. Det tilrådes derfor at vanngebyret ikke endres for 2010, men vurderes fortløpende hvert år ved rullering av årsbudsjett/økonomiplan. Feiegebyret Nåværende feiegebyr er på kr 325,- + mva og ble vedtatt i forbindelse med kommunestyrets behandling av årsbudsjett/økonomiplan i k-sak 52/07. Etter at Lyngen kommune nå kun har interkommunalt samarbeid om feiertjeneste i Nord-Troms med Kvænangen, må det tas stilling til hvorvidt feiergebyret skal økes eller om kommunal feier skal omdisponeres til andre formål. Eventuelt må feiertjenesten subsidieres av annen drift. Brannsjefen tilrår at behovet for kommunal feier løses med 100 % stilling for å kunne ivareta lovfestet inspeksjon. 7

25 Pr. dato er feiergebyret i Lyngen det laveste i Nord-Troms. Nordreisa og Kåfjord har 400, Storfjord 361 og Skjervøy 350 kr. Teknisk drift foreslår å øke feieravgifta til 400,- + mva som blir en økning på 75 kr + mva årlig. Dette vil kun dekke direkte kostnader. Administrasjonssjefen har beregnetat direkte og indirekte kostnader for full feierstilling utgjør ca. 0,6 mill. For å få dekket selvkost må feiergebyret økes til 482,- + mva. Hvis gebyret økes til kr 430,- + mva vil direkte kostnader og avskrivninger dekkes. Økning av feiergebyret er ikke lagt inn i administrasjonssjefens saksframlegg. Formannskapets innstilling vil derfor avgjøre om det vil bli økte inntekter, evt. om en ønsker et annet innhold i feierstillingen. Nedenfor følger en oversikt over økonomiske virkninger av de ulike alternativene: # Økt Økt Økning piper Pris Inntekt inntekt gebyr % Nåværende gebyr Selvkost eks. avskrivninger og interne overf ,00 23,08 Selvkost eks. interne overføringer ,00 32,31 Selvkost inkl. interne overføringer ,00 48,31 Husleieinntekter I administrasjonssjefens saksframlegg er det ikke lagt inn økninger i leiesatsene for Hvis satsene i kommunale utleie- og omsorgsboliger økes med ca. 2 %, gir det ca i økte inntekter. Det vil si omtrent på linje med økningen i konsumprisindeksen som er i hht. husleieloven. Gebyrregulativ for plan- og delingssaker Satsene ble sist endret i k-sak 52/06 i forbindelse med behandling av årsbudsjett/økonomiplan Senere ble deler av teksten endret i k-sak 6/07. Regulativet har fortsatt noen mangler i praktisk bruk. Administrasjonssjefen foreslår derfor at følgende deler av regulativet endres: Gebyr merket med rødt i tabellen nedenfor utgår, og erstattes med et felles gebyr: Dispensasjon fra areal- og reguleringsplan til kr pr. søknad. Gebyr Kommentar Forslag Dispensasjon fra areal- og reguleringsplan Pr. søknad Behandling av søknad om byggetomt i regulert område som samsvarer Pr. sak med arealbruken, men hvor tomtedeling, utnyttelsesgrad, atkomstløsning, m.m. som ikke er avklart i plan (F.eks. i fortettingssaker). Behandling av søknad om byggetomt i regulert område som samsvarer Pr. sak med arealbruken, men hvor tomtedeling, utnyttelsesgrad, atkomstløsning, m.m. som ikke er avklart i plan (F.eks. i fortettingssaker) men bebygd parsell. Behandling av søknad om byggetomt som krever dispensasjon og/eller full Pr. sak høringsrunde. Behandling av søknad om bebygd parsell som krever dispensasjon og/eller Pr. sak redusert høringsrunde. 8

26 Behandling av søknad om areal med redusert høringsrunde som ikke Pr. sak krever dispensasjon Gebyr merket med rødt i tabellen nedenfor slås sammen til ett gebyr: Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan og/eller helt i samsvar med plan, men bebygd parsell til ny pris kr pr. sak. Gebyr Kommentar Forslag Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan eller Pr. sak søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan, men bebygd parsell. Behandling av søknad om byggetomt som er helt samsvar med plan. Pr. sak Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan, men Pr. sak bebygd parsell Administrasjonssjefen ser behovet for å gjennomgå hele gebyrregulativet for byggesaker og plan- og delingssaker i 2010 bl.a. pga. endringer i ulike lover. I tillegg bør en se på om gebyrene er riktig priset. Mulig sak om dette kan forventes til kommunestyret første halvår Renovasjonsgebyr 2010 Fastsettes årlig av styret i Avfallsservice AS. Styret har på styremøte vedtatt satser for kommunal renovasjon for Renovasjonsgebyrene er økt med 4-5 %. Årsaken til dette er: Generell prisstigning Inndekning av tidligere underdekning (2008) Økte kostnader som følge av bortkjøring av avfall til forbrenning Vedtatte satser for renovasjonsgebyr til forbruker i 2010 er følgende: Type abonnement Eks. mva. Inkl. mva. Eks. mva. Inkl. mva. Standardabonnement Miniabonnement Miniabonnement kompost Storabonnement Fritidsabonnement Slam inntil 4 m3 0 tømming hvert år tømming hvert 2. år Slam fritidsboliger 0 tømming hvert 3. år tømming hvert 4. år Slam pr. m3 (> 4 m3) Ekstra tømming septik Ekstra tømming i per Byttegebyr dunk Kjøp av dunk

27 Lyngen kommunestyre tilrådes å vedta satsene. Matombringing til hjemmeboende Egenbetaling for middag som bringes ut til hjemmeboende foreslås økt fra 50,- til 60,- kr pr. 1/2 porsjon. Kostnadene til pakking, emballasje og utkjøring er like store som for 1/1 porsjon. 1/1 porsjon koster 70,- kr. 2.6 Lønnsbudsjett Fast lønn, tillegg, overtid, mv. Fastlønnsbudsjettet er justert i forhold til kjente lokale og sentrale tillegg pr. oktober Årsverk er justert i forhold til faktiske tilsettinger og arbeidsavtaler. Spesielt innenfor grunnskolen er det en del endringer spesielt pga. endrede behov for spesialundervisning. Faste tillegg er justert i forhold lønnsutvikling. Engasjement- og prosjektstillinger er justert i hht. faktisk behov. Overtidsbudsjettet i omsorg er justert opp ganske mye på Lyngstunet og Solhov bo- og aktivitetssenter. Ved beordring av fast ansatte til å ta ekstra vakter, som følge av stram bemanningsplan og lite vikarer, har spesielt overtidsutgiftene steget voldsomt i Dette er hensyntatt i økonomiplanen for Innenfor administrative tjenester er det fjernet netto 1,0 årsverk innenfor sekretær og saksbehandlingsnivået i hht. kommunestyrets vedtak om fjerning av 2 årsverk i administrasjon i k-sak 15/08. Dette gjelder 0,75 årsverk som sekretær og 0,5 årsverk som barnehagekonsulent. 0,5 årsverk er tilbakeført fra Nav til ivaretakelse av Husbankens boligstøtteordninger. Dette er 0,25 årsverk mer enn Nav hadde til disposisjon, men er i hht. tidligere bemanningsplan. Administrasjonssjefen har tolket k-sak 15/08 slik at 1 årsverk er tilbakeført administrative tjenester gjennom ny bevilgning til næringskonsulent i årsbudsjett/økonomiplan Denne stillingen er innbakt i fastlønnsbudsjettet. Sykelønnsbudsjettet for Lyngstunet er oppjustert med kr som følge av i hht. enhetens eget forslag. For andre driftsenheter er sykelønnsbudsjettene uforandret. For øvrig er lønnsbudsjettet konsekvensjustert for vikarutgifter til ferie og annet fravær. Likevel kan det nok være noen områder hvor spesielt vikarbudsjettene ikke er tilstrekkelig oppdatert i forhold til behovet. Dette har også sammenheng med lite kapasitet til å gå gjennom alle detaljer. Budsjett til frivillige brannmannskap er oppjustert med kr. Dette er basert på nivået. Lønnsreserve Det er lagt til grunn en årslønnsvekst i 2010 på ca. 3,5 %. Lønnsreserven i budsjettet utgjør 3,8 mill. kr. Lønnsoppgjøret til våren, som er et hovedoppgjør, vil avgjøre hva som er behovet. 10

28 2.7 Pensjonskostnader For de ulike pensjonsordningene er pensjonskostnadene for 2010 beregnet slik av selskapene: % sats Kostnad (mill kr) Vital Ordfører 52,15 Vital Fellesordningen og folkevalgte 18,85 10,113 KLP Sykepleiere 15,94 1,555 Statens Pensjonskasse Lærere 12,41 2,985 SUM PENSJONSKOSTNADER 14,653 Prosentsatsene er arbeidsgivers andel, fratrukket 2 % arbeidstakerandel. Pensjonskostnadene er økt med ca. 1,7 mill. i forhold til vedtatt økonomiplan fom Årsaken til dette er nye beregningsforutsetninger, endringer i medlemsbestanden og økt lønnsgrunnlag er fjerde året med Vital som leverandør av tjenestepensjon for fellesordningen og folkevalgte. Som prinsipp bør valg av leverandør vurderes med jevne mellomrom. Administrasjonssjefen anbefaler at dette gjøres hvert år. I forslag til innstilling tas det inn et punkt om at Lyngen kommune innhenter nytt anbud på tjenestepensjon i Finansposter Finanskostnader er i hovedsak renter og avdrag (kapitalkostnader) på opptatte og nye lån. Renteutgifter vedrørende Husbankens startlån føres i driftsregnskapet, mens avdragene føres i investeringsregnskapet. Renter og avdrag vedrørende lån opptatt til kommunale tjenesteproduksjon (egne formål) føres begge i driftsregnskapet. Startlån Ut i fra opplysninger fra innlånssystemet er det beregnet følgende rentekostnader og inntekter i økonomiplanperioden (driftsbudsjettet): Renteutgifter Renteinntekter av utlån Netto renteutgifter startlån Renteinntektene er justert fom da det forventes at større del av midlene er lånt ut. Avdragene i investeringsbudsjettet er beregnet slik: Avdragsutgifter Innbetalte avdrag fra utlån Netto avdrag startlån Innbetalte avdrag er justert fom i forhold til innlånssystemet pr. oktober Totalt er startlåneordningen beregnet å gi en underdekning i 2010 på 0,6 mill. Årsaken er at betydelige innlån ikke er lånt ut. Administrasjonssjefen anbefaler derfor at behovet for innlån vurderes nøye i framtiden. 11

29 Lån til egne formål Kapitalkostnadene til allerede opptatte lån, dvs. investeringer vedtatt tom. 2009, samt virkninger av lån til Eidebakken skole og Solhov bo- og aktivitetssenter er beregnet slik i økonomiplanperioden: Renter opptatte lån Avdrag opptatte lån Sum kapitalkostnader opptatte lån Kapitalkostnadene er beregnet med helårsvirkning fra 2011 for Solhov, og med halvårsvirkning fra 2012 for Eidebakken. Som forutsetning for disse lånene er lagt til grunn en forventet rente på 5,0 % i 2011, 5,5 % i 2012 og 6,0 % i Kapitalkostnadene kan bli mer enn fordoblet fra 2010 til 2013 på allerede opptatte og nye lån til Solhov og Eidebakken. For andre allerede opptatte lån er det lagt til grunn en rente i overkant av 3 %. Administrasjonssjefen tilrår at det legges regnes inn en forventet renteøkning i økonomiplanperioden. Rentenivå lagt til grunn ovenfor vil gi følgende utslag: 2010: 0,75 mill., 2011: 3,0 mill., 2012: 4,5 mill., 2013: 5,0 mill. I 2013 er det lagt til grunn mindre økning enn 6,0 % fordi det er knyttet så stor usikkerhet til renteutviklingen. Hvis rentenivået stiger opp mot 6 % i 2013, så vil det bety økning i renteutgiftene på ca. 7 mill. kr årlig. Utviklingen i rentemarkedet tyder på en svak oppgang utover i 2010, men er selvfølgelig meget usikker. Dette vises jo ved at bare for et år siden var rentenivået i overkant av 7 %. Styringsrenta fra Norges Bank ble i slutten av oktober hevet for første gang på meget lenge. Men slik situasjonen er nå, så er det grunn til å anta at rentenivået vil øke gradvis framover. For vedtatte nye investeringer for er det beregnet følgende kapitalkostnader for : Renter vedtatte låneopptak Avdrag vedtatte låneopptak Sum kapitalkostnader vedtatte nye låneopptak Forutsetningene for nye låneopptak i hht. investeringer vedtatt for er følgende renteutvikling: 2010: 4,0-2011: 5,0 2012: 5,5 2013: 6,0. Både renter og avdrag er beregnet med halvårsvirkning i Hvis det blir endringer i investeringene, og dermed forventet låneopptak de nærmeste årene, vil administrasjonssjefen minne politiske organer om å huske å legge inn forutsetninger om: Kapitalkostnader Endringer i driftskostnader Det skjer dessverre for ofte at vi glemmer at investeringer som oftest koster i form av nye driftskostnader. Det må derfor være obligatorisk at dette ikke blir glemt! 12

30 3 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Statusbeskrivelse Ordningen med Åpen sykemelding ser ut til å fungere ute organisasjonen. Administrasjonssjefen har sett resultat av enhetslederne sin sterke fokusering på ordningen. Fra 1. til 2. kvartal i 2009 gikk sykefraværet ned fra 12,3 til 9,4 %. 3. kvartal viser et samlet fravær på 7,8 %. I følge NAV er Lyngen en av de kommunene i Troms som har lavest sykefravær så langt i Den vedtatte seniorpolitiske plan har hittil ikke fått tilført nødvendige bevilgninger slik at den kan settes ut i livet i henhold til kommunestyrets vedtak fra desember For 2009 bevilget kommunestyret kr ,- for å stimulere arbeidstakere over 62 år til å stå lengre i jobb. Tiltaket ble tatt godt i mot som en midlertidig løsning. Organisasjonsstruktur og ledelsesutvikling Organisasjonsstrukturen er i liten grad endret i løpet av Bruk av medarbeidersamtaler er innført som en fast ordning fra og med Deler av driftsåret 2009 har kommunen vært sterkt nedbemannet i den sentrale ledelsen. Arbeidsmiljøtiltak Fysisk aktivitet gir overskudd og bedre helse. AMU har lagt opp til konkurranse mellom enhetene om mest mulig fysisk aktivitet og foretatt premiering i henhold til gjeldende retningslinjer. Dette tiltaket har ikke fungert i Administrasjonssjefen har ikke hatt bemanningsmessige ressurser til å etterleve vedtaket. Lyngen kommune via Folkehelsetjenesten deltar i et samarbeid med tanke på å etablere en Frisklivsentral. Arbeidsmiljø belastning og sykefravær Lyngen kommune sine arbeidstakere har høy gjennomsnittsalder. De flest av våre arbeidsplasser er innen helse- og omsorg. Å jobbe med eldre/syke brukere medfører både fysisk og psykisk belastning. Alt for mange av arbeidstakerne har muskel- og skjelettlidelser som følge av krevende og ensidig arbeidsbelastning. Etter hvert har mange arbeidstakere behov for tilrettlegging for å fungere i jobb, jfr. bestemmelser i Arbeidsmiljøloven. Belastningen for de friske arbeidstakerne har blitt større. Det har skapt store utfordringer på de aktuelle arbeidsplassene. Her har arbeidsgiver en utfordring som vi sammen med NAV må finne gode løsninger på, til beste for alle parter. Lyngen kommune som organisasjon samarbeider tett mot NAV. Mange sykemeldte arbeidstakere har fått tilbud om utprøving av arbeidsevne gjennom NAV sine ordninger og tilbud. Strammere økonomi har krevd innsparing på lønnsbudsjettet. Flere stillinger står vakant. Mindre vikarbruk enn tidligere er også et av virkemidlene for innsparing. Bemanningsbehov vurderes forløpende i alle avdelinger når det oppstår permisjoner og andre typer fravær. Ved ikke å ta inn vikarer, gir det mer belastning på resten av arbeidsstokken som innvirker på sykefraværet i kommunen. Det kan også nevnes at enhetslederne innen helse- og omsorg og undervisning sliter med å få tak i vikarer. Lav søkermasse til ledige stillinger i forhold til tidligere år. Fysisk arbeidsmiljø i Lyngen kommune Lyngen kommune har midlertidig godkjenning fra Arbeidstilsynet for bruk dagens kommunehus og 13

31 deler av Eidebakken skole. Ungdomsskolen er midlertidig overflyttet til tidligere Solhov folkehøyskole. Det samme gjelder Avlastningen ved Solhov bo- og aktivitetssenter som er midlertidig overflyttet til det gamle sykehjemmet. Midlertidigheta har varighet så lenge utbygging av nye lokaliteter pågår. Kommunehuset har et stort behov for utbedring dersom vi i fortsettelsen skal bruke huset til dette formålet. Den fysiske bygningsmassen er sterkt preget av feil og mangler uten midler til vedlikehold. Det samme gjelder Solhov barnehage. Lenangen omsorgssenter har behov for større areal. Psykosomatisk arbeidsmiljø Lyngen kommune har ikke rutiner for registrering av sykefravær som skyldes psykosomatiske lidelser. Situasjoner som relateres til psykosomatiske lidelser er ivaretatt ved at enhetsledere, verneombud og administrasjonssjefen har tatt nødvendige grep sammen med andre aktuell samarbeidsparter. Oppfølgings- og medarbeidersamtaler kan sette større fokus på det psykosomatiske arbeidsmiljø. Sykefraværsstatistikk kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Året ,5 10,8 7,4 11,4 9, ,0 9,8 8,4 11,6 10, ,3 9,4 7,8 Mål 2010 Redusere sykefraværet med 10% Samarbeide tett mot NAV-Lyngen og NAV-arbeidslivssenter til beste for arbeidstakerne og arbeidsgiver Sterkere fokus på HMS-arbeid skolere vernetjenesten. Da må midler avsettes på budsjettet. Bedriftshelsetjenesten delta på personalmøter på de aktuelle arbeidsplassene Motivere til større engasjement for fysisk aktivitet Komme i gang med seniorpolitiske tiltak iht vedtatt plan Vurdere muligheta av Frisklivssentral i Lyngen kommune Tiltak for å skape et godt arbeidsmiljø: Orientere om Bedriftshelsetjenesten sine tilbud og dens rolle i organisasjonen Ved bruk av medarbeidersamtaler kan arbeidsmiljøet ivaretas bedre Benytte oss av Vital sine HMS-midler til arbeidsmiljøtiltak Utvikle og opprette tiltak for fysisk aktivitet Mål Holde fokus på tiltak for å få nedgang i sykefraværet Utbedre fysiske arbeidsforhold for ansatte på kommunehuset, Solhov barnehage og Lenangen omsorgssenter. Sette fysisk aktivitet sterkere på dagsorden Egen HMS-sekretær 14

32 4 TJENESTEPRODUKSJON STATUS OG UTFORDRINGER Teamorganiseringen generelt Administrasjonssjefens stab ble i februar/mars 2009 organisert i team. Bakgrunnen var i erkjennelse av at de ansatte i denne delen av organisasjonen slet under stort arbeidspress, manglende kommunikasjon/informasjon om oppgaver og prioriteringer både internt i staben og i forhold til internbrukerne (enhetene m.v.), uklar arbeidsfordeling, liten "overlapping", dårlig koordinering/samordning, negativt omdømme og en leder med for mange å forholde seg direkte til. Man måtte ta inn over seg at staben består av en "eldre arbeidsstokk", at bemanningen var blitt redusert mens oppgavene hadde vokst og at to-nivåmodellen nok hadde vært med på å forsterke "individualismen" hos enkelte. Med bakgrunn i ønsket om å yte best mulige tjenester fra en god og attraktiv arbeidsplass ble det fokusert på å legge mer til rette for både individuell og organisatorisk vekst. Teamutvikling ble satt på dagsorden og det ble opprettet tre basisteam med utgangspunkt i tilgrensende arbeidsområder: basisteam for hhv. administrative tjenester, for plan-/utvikling og for levekår. Fra tidligere var servicekontoret etablert. Fagkommentarene med statusbeskrivelse og utfordringer i økonomiplanperioden er gruppert i forhold til hvilke basisteam de forskjellige tjenesteområdene tilhører. Ulike personer har bidratt til fagkommentarene, derfor kan de i variere i form. Det er likevel lagt vekt på å forsøke å samordne struktur så godt det lar seg gjøre. 4.1 Servicekontoret Statusbeskrivelse Lyngen kommune ønsker å gi best mulig service. Vi har i snitt 95 telefonhenvendelser pr. dag og har ca 15 henvendelser ved skranken daglig. Vi behandler i overkant av 40 journalposter daglig. For å yte enda bedre mulig service, har vi innført et nytt telefonsystem, Ventelo. Det er et internettbasert system som gir en god oversikt over hvem som er tilgjengelig og ikke. Vi har hatt en del startproblemer, men nå ser det ut til å fungere ganske godt. Vi arbeider også med muligheten for å lage enkle brosjyrer med informasjon om kommunen, muligens også på engelsk. Et annet tiltak for å høyne servicen som vurderes, er at enkelte ansatte tar språkkurs i engelsk, eventuelt et annet aktuelt språk. Dette vil medføre kostnader og må vurderes fortløpende. Utfordringer Den økonomiske situasjonen i kommunen medfører nedbemanning i administrasjonen. Det er en utfordring at dette ikke skal gå for mye ut over servicen til kommunens innbyggere og andre som henvender seg til Servicekontoret. Som ellers i kommune-norge er det stadig færre som skal utføre stadig flere oppgaver. Hovedmålet er å gi så god service som mulig innenfor den økonomiske rammen vi har. 15

33 4.2 Basisteam administrative tjenester Basisteam for administrative tjenester har disse hovedansvarsområdene: økonomiplanlegging, regnskap, innkreving, skatt, innfordring, personal, lønn, informasjon/ikt, innkjøp, eiendomsforvaltning (kjøp/salg av kommunal eiendom, låneopptak, finansieringstiltak), organisering/delegering/fordeling. I tillegg til ren publikumsbetjening (internt og eksternt) skal de ansatte innenfor sine ansvarsområder blant annet drive planlegging og iverksetting, gi opplæring, råd og veiledning, drive tjenesteutvikling, ta prosjekt- og igangsettingsinitiativ på vedtatte tiltak/prosjekter, saksbehandle, drive oppfølging, kontroll og rapportering. Tjenestenes brukere er i stor grad interne (kommunens egne ansatte, politikere, enhetene og andre deler av staben), men for noen få av tjenestene er det innbyggerne eller andre eksterne aktører som utgjør hovedgruppen av brukerne. Statusbeskrivelse Teamet består høsten 2009 av 8 ansatte. Den beskrivelsen som ble gitt staben som helhet da teamorganiseringen ble iverksatt, er stort sett også gjeldende for dette teamet. Det drives marginalt rent bemanningsmessig og de ansatte opplever at de har for lite tid til mer enn akutte gjøremål. Dette er beklagelig da teamets ansvarsområder egentlig betinger en mye mer proaktiv og strategisk jobbing. Tjenesteytingen overfor de andre kommunale organene er også svært omfattende. Særlig innenfor IT og personal har f.eks. utstyr som må driftes og antall ansatte som skal betjenes økt formidabelt (lærerne). Samtidig har bemanningen stått stille eller endatil blitt redusert. Den synes likevel å herske en større optimisme blant de ansatte etter at teamoppbyggingen kom i gang, men det tar selvfølgelig tid å utvikle velfungerende team. I det daglige arbeidet har teamets medlemmer stor nytte av mer informasjon og større delaktighet i det som rører seg i kommunen som f.eks. økonomiplanarbeidet. Teamet ser at det hadde bidratt til både effektivisering og bedre arbeidsmiljø dersom den fysiske tilretteleggingen av arbeidsplassen hadde vært bedre noe man ikke ser muligheter for så lenge man er i dagens kommunehus. Teamet har store forventninger til bedring i arbeidssituasjonen ved at det lyses ut ledig stilling medansvar for lederfunksjoner, personal- og budsjettansvar for administrative tjenester. I tillegg ansvar for økonomiforvaltning og økonomi- og planprosesser med oppfølging. At det også satses på interkommunalt samarbeid innenfor noen av de tjenestene teamet er ansvarlig for, ses på som positivt, men også helt nødvendig. På sikt vil det sannsynligvis være både ressursbesparende og bidra til en mer effektiv drift, samtidig som det gjør det mulig å bygge opp kompetente fagmiljøer. Dette bidrar til både å gjøre jobbene som skal gjøres mer interessante og at kompetansen blir i kommunene eller i distriktet. Utfordringer Teamet har ansvar for en stor del av det overordnede arbeidet og utviklingen innad i kommunen. Utfordringen vil være å ha tid og ressurser til det som anses som aller viktigst, nemlig bidra til å utvikle en velfungerende og velrenommert kommuneorganisasjon som effektivt yter de riktige tjenestene på best mulig måte og innenfor den kostnadsrammen man har til rådighet. Det er med bakgrunn i dette og relatert til kommuneplanens overordnede satsingsområder at temaet har satt opp sine handlingsmål. Teamet har satt opp tre mål som egentlig griper sterkt inn i hverandre og hvor flere av tiltakene vil kunne bidra til å oppfylle flere av målene samtidig. Bedre økonomistyring/tjenestestyring. 16

34 Det er viktig at kommunen settes i stand til å yte de riktige tjenestene i framtida. I en tid med knappe ressurser vil det være nødvendig å kunne fremskaffe informasjon som kan gi solid grunnlag for de beslutninger og prioriteringer som skal tas. Teamet mener kommunen i dag vet for lite om egne tjenester til at vi kan si at vi har et slikt fundament. Det bør derfor settes i verk et omfattende internt arbeid hvor økonomistyring og tjenestyring settes på dagsorden. Dette er det eneste som vil kunne gi et godt nok grunnlag for at vi skal kunne se hvor utfordringene ligger i framtida, både økonomisk og bemanningsmessig. I tillegg til at det i betinger bred kommunikasjon med brukerne, vil det også gi et langt bedre grunnlag for å kunne kommunisere og oppnå forståelse de beslutninger som tas. Bedre kommunens omdømme. Skal vi være attraktive for næringslivet, nye innbyggere, ivareta arbeidsmiljøet og kunne sikre en god bemanning for å møte framtidas tjenestebehov, må vi ha et omdømme som gjør dette mulig. Pr. i dag vet vi lite om hva folk "egentlig" mener om oss. Det er viktig å få kartlagt dette og så kunne sette inn tiltak der det viser seg at vi må bli bedre. Dette vil også være en viktig del av en tjenestestyringsdebatt. Det skal også nevnes at Nord-Troms regionråd i disse dager starter et prosjekt for omdømmebygging som også Lyngen kommune og næringslivet deltar i. Videre gjennomfører Kommunenes Sentralforbund prosjektet "Hvordan blir mer attraktive arbeidsgivere gjennom godt omdømmearbeid?" i 2010, et prosjekt vi har muligheten til å følge nært via en referansegruppe. Det gjelder her egentlig å "kjenne sin besøkelsestid". Videreutvikle IKT som verktøy for samhandling/kommunikasjon med brukerne/andre aktører. Dagens samfunn krever at det offentlige kommuniserer og samhandler med omgivelsene og at man både tilrettelegger for og tar i bruk de hjelpemidler som finnes. Gjennom flere Nord- Troms prosjekter som f.eks. sak-/arkiv-/portal, Notus turnusplanverktøy, felles økonomisystem og felles kartdatabase, har kommunen et godt utgangspunkt på IKT-siden. Det er imidlertid store utfordringer som venter, statlige krav bl.a. i forhold til grunnskolen, et godt utbygd bredbånd osv.. Samtidig skal vi være bevisst på at ikke all kommunikasjon kan skje via dataverdenen. For å nå ut til de ulike målgruppene må også andre kanaler tas i bruk, noen tradisjonelle andre nye. Hvordan vi skal kommunisere med omverdenen og hvilke hjelpemidler vi skal prioritere tatt i bruk (og drifte) har aldri vært satt helt inn i en sammenheng i Lyngen kommune. For å kunne møte de forventninger og utfordringer vi står overfor, er dette en debatt som tvinger seg fram og som det er på høy tid å få satt på dagsorden. 4.3 Basisteam samfunn/utvikling Planlegging Det foreligger store planleggingsoppgaver. Lyngen er med i et kommunesamarbeid med Storfjord og Kåfjord om utarbeidelse av kystsoneplan for vårt felles fjordbasseng. Revidering av kommuneplanens arealdel starter opp høsten Forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde er sendt til DN for vedtak. Arbeidet med sentrumsplan for Lyngseidet kommer snart i gang. I tillegg jobbes det stadig med små eller store reguleringsplaner. 17

35 Utfordring Ny plan og bygningslov trådte i kraft og denne krever en mye tyngre planprosess enn tidligere. Flere fagområder enn tidligere skal være med i prosessen, og det stilles større krav til medvirkning. Det stilles også krav om utarbeiding av planprogram samt KU-utredning. Dette gjør at planprosessen kan bli så omstendig at kommunen pga bemanningssituasjonen ikke har kapasitet til å ta disse oppgavene selv en må kjøpe tjenester. Få ansatte i kommunen gjør oss sårbare kan mer interkommunalt samarbeid være en løsning utveksling av kompetanse. Jordbruk Lyngen kommune har et meget oppegående jordbruk, og er kommunens største næring med over 100 årsverk. Jordbruksarealet utgjør omlag 1,8 % av kommunens totalareal. Tallet på driftsenheter har gått ned fra 330 i 1989 til 67 i 2009 færre og større bruk. Mange av våre bønder er blant landets fremste på avl og kvalitet. Det er mange yngre bønder, og det meste av arealet slås også mye nydyrking. Det er foretatt vegetasjonskartlegging for deler av kommunen dette gir en oversikt og kunnskap om beiteverdien noe som er viktig i plansammenheng. Det meste av utmarksgjerder er på plass. Utfordringer Endringer i Konsesjonsloven og Odelsloven gir hjemmel til å stramme inn konsesjonsvilkår. Utfordringer i følge opp vedtak sjekke at vilkår blir overholdt. Utfordring i det å øke den lokale verdiskapningen. Dette kan gjøres ved å få verdikjeden lokalt et foredlingsanlegg der ulike aktører kan kjøpe seg inn ville kanskje være en løsning. Sambruk i utmarka gir både utfordringer og muligheter Jordbruk turisme friluftsliv reindrift unngå konflikter heller dra nytte av hverandre og samarbeide. Skogbruk I Lyngen kommune er det ca 400 skogeiendommer og det totale skogarealet er ca daa, av dette er rundt daa produktivt. Av dette igjen er det ca daa som er drivbart og den årlige tilveksten er på ca 8000 fm3 pr år. Slik situasjonen er nå er det mange skogeiere på forholdsvis små eiendommer og eierne ser ikke verdien av å drive egen skog. Det er startet opp entrepenørfirma, og også opprettet gårdssagbruk. Det har vist seg vanskelig å få tak i virke. Utfordringer Det ligger mange muligheter i skogsdrift. Lyngen kommune setter opp flere nye store bygg disse burde basere sin oppvarming på biovarmeanlegg. Utfordring i å få tak i personell som kan jobbe fram dette. Opprette prosjektstilling for å få i gang biobrenselanlegg motivere grunniere til å ta i bruk ressursene de sitter på, uttak av skog. Det er gunstige tilskuddsordninger til dette pr dags dato i SLF vet ikke prioriteringer i framtida. Interkommunal skogbrukssjef for Nord-Troms har lang tradisjon. Det synes som om flere kommuner ønsker å trekke seg ut av dette samarbeidet. Hvis det blir tilfelle bør vi vurdere egne løsninger. Øvrig næringsliv Lyngen kommune har en sterk og allsidig industri med om lag 100 årsverk. Bedriftene i kommunen er relativt store i nordnorsk og norsk målestokk. Et stort antall bedrifter er eksportrettete. 18

36 Bedriftene er nyskapende og innehar en betydelig kompetanse. Den private sektor er stor i Lyngen kommune. Det er imidlertid ganske få årsverk knyttet til reiseliv, årsverk. Store muligheter på dette området Utfordringer Utfordring i det å få systematisert samarbeidet mellom kommunen og det private næringslivet. Pr dags dato er det ingen næringskonsulent som jobber for hele kommunen en får polarisering mellom Indre og Ytre Lyngen. Kommunen bør få en næringskonsulent som jobber for hele kommunen denne næringskonsulenten må være et bindeledd mellom det offentlige og det private. Stort potensial innen reiseliv. Få opprettet et prosjekt som skal jobbe videre med bla. Muligheter for dypvannskai, tunnel til Goalsevarre etc. utviklingsprosjekter innen reiseliv. Få turistinformasjon opp og gå. Tilrettelegge for turisthavn/besøkshavn småbåter, seilbåter m.m. Tilrettelegging for nye innbyggere Lyngen kommune er en attraktiv kommune å bo i, og har fått mange nye innbyggere de senere åra: God barnehagedekning God skoledekning Nærhet til Tromsø Rikt foreningsliv Gode idrettsanlegg Tilgang på tomter Tilgang til naturen fjord og fjell Ridning.etc. Utfordringer Kommunen må fortsette med å jobbe aktivt for å få folk til å ville flytte til kommunen. Kommunen har få sosiale arenaer utenom idrettsanlegg. Ingen uteplass i sentrum kafé, pub, diskotek. Nye innbyggere bør møtes av kommunen på en positiv måte Ordfører burde møte nye innbyggere og forære en perm med nødvendig informasjon. Denne permen bør inneholde: Hilsen fra Ordfører Generell informasjon om kommunen Aktivitetskalender hva skjer når og hvor. Liste over lag og foreninger etc. Eiendomsforvaltning Kommunen har mange bygg og anlegg som forfaller gammel bygningsmasse, ofte dårlig vedlikehold. Eks: Ungdomsklubben, kommunale boliger, Stigen. Leieinntekter fra kommunale bygg tilbakeføres ikke til bygg, men brukes til den daglige drift av kommunen. Utfordringer Kommunale bygg bør holdes ved like slik at de ikke taper verdi. 19

37 Samle offentlig forvaltning samles under ett tak det gamle sykehjemmet: Bedre tilbud til befolkning Verdige arbeidsforhold for kommunens ansatte Bedre ansikt utad Bortfall av leieutgifter 4.4 Basisteam levekår Grunnskolen I skolen må det være integrering mellom kommunens overordnede mål, framforhandlede utviklingsmål og gjeldende nasjonale og kommunale læreplaner, prioriteringer, satsingsområder og lovverk. Jfr. referanseliste nedenfor. Disse gir til sammen styringssignaler for grunnskolens virksomhet. Forslag til handlingsmål og tiltak fra basisteam levekår er resultat av et tverrfaglig administrativt og faglig arbeid med å sy sammen handlingsmål for hele levekårsområdet. Disse er tatt hensyn til i nedenfornevnte prioriteringer, men her tilpasset skolevirksomhet og innspill fra rektormøte Mål og tiltak knyttet til allerede vedtatte og igangsatte tiltak er nedtonet her, og andre mål, som nevnes nedenfor kan ikke tilsidesettes. Rektorenes høyest prioriterte handlingsmål for grunnskolen i tre punkter for 2010 er: Tilstrekkelig med oppdaterte læremidler, lærebøker, IKT-utstyr og inventar. 8 % av rammetimetallet avsettes til vikarressurs for å sikre nok bemanning. Kompetanseutvikling for skolens personell. Andre mål Fokus på tilpassa opplæring/spesialundervisning, psykisk og fysisk helse, elevvurdering. Fornying av inventar og fremming av entreprenørskap er også aktuelle handlingsmål. For å skape lokal identitet og tilhørighet kreves interaksjon mellom skolen og lokalsamfunnet. Uteområdet som arena for læring og gode opplevelser bidrar til det samme. Statusbeskrivelse ELEVTALL SKOLEÅRET 2009/ 2010 Lyngen kommune pr. oktober 2009 Skole / klasse: Sum Eidebakken skole Lenangen b/u skole Oksvik skole Lyngsdalen skole Sum kom. Skoler Straumen frittstående skole Sum elever i Lyngen

38 Elevtallet i den offentlige skolen har hatt en økning med om lag 40 elever sammenlignet med fire år tilbake, men med litt nedgang fra i fjor. Andre årstrinns elevtall ligger merkbart under de øvrige trinn i samlet elevtall. Svingninger i elevtallsutviklingen knytter seg til bosetting av flyktninger og fødselstall, fraflytting og tilflytting. Se for øvrig befolkningsstatistikk i andre av kommunens plandokumenter. Læremidler, inventar og utstyr i skolen De eksisterende læremidler, utstyr og inventar er jevnt over svært nedslitt og utdatert i skolene i Lyngen. Det meldes fra skolene om problemer med gjennomføring av nasjonale prøver på grunn av mangelfullt datautstyr og for få brukbare datamaskiner til elevbruk. Utbedring av eksisterende anlegg inne og ute Skoler melder om behov for utbedring av arbeidsplasser for lærere og elever, garderober, elevdusjer og uteområder. Fra 1. august 2009 har elevene på trinn rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Dette er hjemlet i Opplæringsloven og i ny forskrift til denne. Læreplanen forutsetter også uteaktivitet for elever. Dette stiller utvidete krav til skolens uteområde. Se skolenes egne innspill. Eidebakken nye skole Riving av gamle bygningsmasser og nybygging er igangsatt. Elever på årstrinn har midlertidig opphold på Solhov, og i den gamle Eidebakken barneskoles gjenværende bygninger undervises årstrinn. Lyngenhallen er i bruk for kroppsøving. Pågående større prosjekter Prosjektarbeid er en viktig del av skolens virksomhet. Kommunen har i 2009 disse prosjektene innen skolesektoren, og noen vil fortsette framover: Kompetanseutvikling grunnskolen, Videreutdanning naturfag, Etterutdanning lærere og rådgivere, Viderutdanning lærere og rådgivere, Videreutdanning fremmedspråk. Commenius - skoleutviklingsprosjekt - Lyngsdalen Entreprenørskap i skolen - Oksvik Matematikk i nord - Eidebakken RDA -midler Eidebakken skole Utv. kvenske og finske læremidler Et individuelt opplæringsløp Nord Troms MOT prosjekt Lenangen skole Det kreves egenfinansiering, kompetanse og personellressurser for å styre prosjektene. Noen av prosjektene gjennomføres i samarbeid med andre kommuner i Nord-Troms. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Statleg spesialpedagogisk støttesystem (Statped) og logopedtjeneste Lyngen, Storfjord, Balsfjord kommuner og Troms fylkeskommune har felles PPT, med kontor i Nordkjosbotn. Lyngen kommunes andel av PP-tjenesten anslås til over 1 mill. kr for Statped er et statlig og spesialpedagogisk støttesystem som Lyngen kommune bruker for elever med spesielle behov. Dette kostnadsberegnes etter behov hos aktuelle elever. Det er også etablert egen kommunal logopedtjeneste. Deler av logopedstillingen selges til Storfjord kommune. Videregående opplæring og utdanningsvalg Elever på ungdomstrinnet skal kunne ta fag på videregående nivå iflg. læreplan etter Kunnskapsløftet (K-06). Kommunen må tilrettelegge for det med nødvendig kompetanse, 21

39 lærerkrefter og utstyr. Kommunen har også forpliktelser overfor elever i deres valg av videre utdanningsvalg. Elever på ungdomstrinnet deltar i en årlig hospiteringsordning ved videregående skoler der kommunen bærer en del av utgiftene. Tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid om barn og unge Tverrsektorielt og tverrfaglig innsats overfor vanskeligstilte barn og unge bør økes, og noe kunne muligens finansieres ved en mer offensiv linje overfor utlyste prosjektmidler. Psykisk helse er et satsingsområde i skolen. Jægervatn leirskole Jægervatn leirskole kan drives for bruk og utleie. Inn på tunet tjenester Lyngen kommune har inngått avtale med en gård i indre Lyngen og en gård i ytre Lyngen til bruk for skolene. Det medfører utgifter til skyss m.v. Personell og kompetanse Skoleeier har plikt til å sørge for nødvendig kompetanse i skolen. Det vises til egen strategi- og kompetanseutviklingsplan for grunnskolens personell. Det er behov for å kartlegge framtidig behov for personell og kompetanse i skolen. Regionalt samarbeid om skoleutvikling Lyngen kommune har i mange år vært med i et velfungerende Nord-Tromssamarbeid for å utvikle grunnskole, barnehage, musikk- og kulturskole, voksenopplæring, videregående, opplæring av minoritetsspråklige og Pedagogisk Psykologisk tjeneste. Samarbeidet ledes av et regionalt kontor på Skjervøy. Lyngens andel av driftsutgiftene beregnes til å utgjøre vel kr i Statlig tilsyn og kommunal forvaltningsrevisjon Etter gjentatte tilsyn stilles det sterkere krav om å utforme og realisere System for kvalitetsutvikling etter Opplæringsloven og lukke avdekkete avvik. Etablering og administrering av kvalitetssikringssystemet øker behov for administrative ressurser. Gjennomført kommunal forvaltningsrevisjon er gjennomført i 2009 og munner ut i forslag til kostnadskrevende tiltak. Kommunen må satse mer på å ta i bruk nettportalen skoleporten.no og brukerundersøkelsene. Svømme- og livredningsopplæring Det finnes for tiden ingen svømmebasseng i indre Lyngen. Utfordringer Læremidler, utstyr og inventar Det må satses kraftig på fornying, opprustning og modernisering i årene framover etter krav i skolereformen Kunnskapsløftet, K-06. Det må påregnes kostnader til fornying og supplering av datamaskiner/ikt-utstyr for elever. Se eget avsnitt om behov for IKT-utstyr. Utbedring av eksisterende anlegg inne og ute Fra 1. august 2009 har elevene på trinn rett til 76 timer jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Dette er hjemlet i Opplæringsloven og i ny forskrift til denne. Læreplanen forutsetter også uteaktivitet for elever. Dette stiller utvidete krav til skolens uteområde. 22

40 Personell og kompetanse Skoleeier har plikt etter Opplæringsloven 10-8 til å sørge for nødvendig kompetanse i virksomheten. Det er nødvendig å analysere langsiktige behov for kompetanse og bemanning. Utvidelse av elevtimer i grunnskolen tilsier behov for mer personell. Øking av lærertettheten på småtrinnet er tiltak for å forebygge behov for spesialundervisning på høyere årstrinn. Elever har rett til å ta videregående skoles fag mens de er elever på ungdomstrinnet. Det er nødvendig å sikre kompetanse blant lærerne for å tilrettelegge dette for elevene. Skolene har i seinere år hatt økende problemer med å avhjelpe behov for vikarer. Mye tid og administrative ressurser går med til å skaffe vikarer. Det viser seg å være vanskelig å få tak i kvalifiserte vikarer. For å forhindre at ordinært vikarbehov skal medføre mangelfull opplæring for elevene, tilrådes det fra rektorene å innføre en fast vikarressurs på 8 % av rammetimetallet. Dette er i overensstemmelse med en av konklusjonene i rapport etter forvaltningsrevisjon om spesialundervisning som ble gjennomført av KomRev Nord i Lyngen kommune i Jfr. kap. 12 pkt. 4 i revisjonens anbefalinger. Det gis statlig tilskudd til etter- og videreutdanning. Kommunen har vikarutgifter, egenandeler og andre utgifter ved å gjennomføre tiltak. Gjennomsnittlig kostnad pr. dag pr. lærer stipuleres til kr. Anslag for gjennomføring av slike tiltak utgjør minst 1 mill kr i Dette finansieres delvis av tildelte prosjektmidler, som kan føres opp som inntekt. Andre utfordringer Elevenes rett til fysisk aktivitet i 76 timer for årstrinn. Statlig rammetilskudd. 8 uketimer rett til gratis leksehjelp for årstrinn. Statlig rammetilskudd Utvidelse av undervisningstimetallet med én time uken for årstrinn høst Statlig rammetilskudd. Ekstra utgifter til svømmeskyss i indre Lyngen. Gjenstående midler på 0,2 mill.fra Eidebakken svømmehall er overført til grunnskolen felles i sin helhet for 2010 og delvis for 2011 for å dekke andre alternativer. Oppsummering utfordringer budsjett 2010 Det er behov for egne midler på budsjettet til realisering av Kunnskapsløftet (K-06). Det omfatter: kompetanseutvikling og vikarutgifter i den forbindelse, læremidler, materiell, utstyr, lærebøker, anleggsutbedringer og andre skoleutviklingstiltak, ekstra skyss for svømmeopplæring, skyss ved bruk av Inn på tunet, fysisk aktivitet, gratis leksehjelp, utvidet timetall for elever på barnetrinnet, ved gjennomføring av Utdanningsvalg/hospitering ved videregående skoler, til finansiering av videregående skoles fag på ungdomstrinnet og til egenandeler ved ekstern finansiering av tiltak. Noe av dette omfatter også kommunens egenandel ved statlig og fylkeskommunalt finansierte prosjekter som allerede er igangsatt og ved nye søknader. Utfordringer Uprioritert opplisting: Sikre økonomisk grunnlag for å drive grunnopplæring etter gjeldende læreplan og Opplæringsloven. Sikre tilstrekkelig bemanning og riktig kompetanse i hele skolesektoren, på alle nivå og i alle faggrupper. Fortsette satsingen på kompetanseutvikling av lærere, rådgivere og skoleledere. Fremme god personal-/medarbeiderpolitikk som sikrer medinnflytelse 23

41 Sikre nødvendige og oppdaterte læremidler, lærebøker, utstyr og materiell i alle fag og på alle årstrinn Ha fokus på skolemiljøet, både det fysiske og psykososiale og sørge for elevenes og foresattes medvirkning. Forsterke sammenhengen i det 18-årige opplæringsløpet der barnehage og grunnskole knyttes nærmere hverandre. Overgangstiltak. Ferdigstillelse av Eidebakken skole Videreutvikle det interkommunale samarbeidet om grunnopplæringen Legge til rette for at grunnskoleelever skal kunne ta fag på videregående nivå Oppdatere og bestemme innholdet i delegeringsreglementet for grunnskolens område Videreutvikle System for kvalitetsutvikling etter Opplæringsloven Fokus på vurdering, læring, læringsutbytte og skolemiljø. Aktiv bruk av webområdet skoleporten.no. Utvikle bevisst forhold til kunnskaps- og læringssyn. Intensivere tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge og sørge for økonomi og personell for iverksetting Søke om midler til og administrere nye kommunale og interkommunale prosjekt Videreføre elevkurs/hospitering på vg.skole i forbindelse med faget Utdanningsvalg Referanser: - Kommuneplan Strategidel - Læreplan 2006 og Opplæringsloven med forskrifter - Kompetanse for kvalitet Kompetanseutviklingsplan for skolens personell Region Nord-Troms og Lyngen kommune - NOU 18:2009 Rett til læring (Midtlyngutvalgets innstilling) - Regjeringens strategi for forebygging. Dep Fellesskap trygghet utjevning - Barne- og likestillingsdep. Satsing på barn og ungdom. Samlet oversikt. Statsbudjettet (ikke klart pr. dato) - Referat fra rektormøte 6. okt om å utvide rammetimetallet med 8 % for grunnskolene for å dekke vikarbehovet drøfting av handlingsmål sak 48/09 - Veileder til Opplæringsloven om spesialundervisning U.dir. Sept Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir datert Rett til fysisk aktivitet - Forvaltningsrevisjon. Spesialundervisning i grunnskolen. Lyngen kommune. Rapport KomRev Nord IKS - Referat fra rektormøtet i Lyngen kommune sak 56/09 - Referat fra møte i Spesialpedagisk team (S-team) om behov for fast vikarressurs. - Entreprenørskap i utdanningen. Handlingsplan KD, KRD, NHD 24

42 Skolefritidsordninga (SFO) Statusbeskrivelse Det er et SFO tilbud ved alle grunnskolene i Lyngen kommune. Tilbudet er delt opp i og 100 % plass. SKOLE Antall Eidebakken 22 I tillegg 1 bruker hvor oppholdet inngår i samme kategori som opphold på avlastninga. Lenangen b/u skole 9 Oksvik 14 Lyngsdalen oppvekstsenter 12 Utfordringer Helårig SFO-tilbud Tilpasse foreldrebetaling og kostsatser slik at de dekker det meste av faktiske kostnader og om mulig likt mellom alle skolene Voksenopplæringa Statusbeskrivelse Høsten 2009 har VO flg. virksomhet: Grunnskoleopplæring av en voksen m. innvandrerbakgrunn Undervisningstilbud til 5 brukere v/ Bo- og aktivitetssenteret Oppdragsundervisning finansiert av NAV til en person Undervisningstilbud norsk m. samfunnskunnskap til 3 arbeidsinnvandrere (i oppstartsfasen) Dette utgjør p.t. 1.3 årsverk, inkludert leder, som også er tillagt andre arbeidsoppgaver. Sammenlignet med tidligere år, så er årets virksomhet svært lav. Vi har riktignok trappet opp vedr. tilbudet til de voksne psykisk utviklingshemmede, men norskopplæringen til flyktninger/innvandrere har falt bort. Dette har sammenheng med at de fleste av disse har brukt opp sine rettigheter, mens 2 er ute i fødselspermisjon. Det kan bli aktuelt med oppstart av et undervisningstilbud for disse i Så langt har økonomien i VO vært god. Dette p.g.a. at vi har fått et grunntilskudd fra staten til undervisning av de fremmedspråklige elevene. For 2009 utgjør dette kr. I tillegg får vi et pr.capita-tilskudd. Den gamle tilskuddsordningen ( Overgangsordningen ) faller bort 1.september 2010, og vi mottar pt. ikke overføringer gjennom denne ordningen. Utfordringer Det foreligger ikke planer om å motta flere flyktninger til kommunen. Det betyr at behovet for norskopplæring de nærmeste årene i hovedsak vil gjelde familiegjenforente og arbeidsinnvandrere. Sistnevnte må betale undervisningen selv, og det kan være problematisk å få til gode tilbud til disse. I forslaget til statsbudsjett for 2010 foreslår regjeringen å utbetale pr.capita-tilskuddet over 3 år (tidligere 5 år). Dette vil gjøre det mulig å kjøre mindre grupper og intensivere undervisningen. 25

43 Lyngen er en langstrakt kommune, og erfaringene har vist at det er vanskelig å få til gode tilbud til fremmedspråklige i ytre del av kommunen. For noen av disse har det vært aktuelt å kjøpe tjenester ved VO i Tromsø. Dette kan bli aktuelt også i fremtiden. VO foretok våren 2008 en behovsundersøkelse vedr. ønske/behov for grunnskoleopplæring for voksne. Tilbakemeldingen viste at svært få var interessert i dette. Siden dette er en lovpålagt oppgave for kommunene, bør det være et mål å øke tilbudet på dette området, ikke minst i forhold til voksne med innvandrerbakgrunn. Vi har til nå hatt 2 oppdrag som i sin helhet har vært finansiert gjennom NAV. Det bør i årene som kommer være et mål å utvide samarbeidet, ikke minst i forhold til kvalifiseringstiltak for personer som trenger dette i forhold til fremtidig arbeid. Barnehagene Statusbeskrivelse Lyngen kommune har 5 kommunale barnehager. Pr gis et tilbud til 138 barn. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har en lovfesta rett til å få plass. Lyngen kommune klarte å tilby samtlige søkere ved hovedopptaket plass fra barnehageåret 2009/2010. Ett nytt barn står på venteliste til en barnehage. Rødtoppen barnehage har i 2009 fått utvidet antall plasser fra 18 til 22. Utvidelse av Sør- Lenangen barnehage er vedtatt i årsbudsjettet/økonomiplanen , men er ikke gjennomført. Det er noe ledig kapasitet i begge barnehagene i Ytre Lyngen. Det er blitt utført noe utbedringsarbeid i Knøttelia barnehage. Kommunestyret har i sak 22/09 vedtatt bygging av 2 avdelings barnehage i tilknyting til Oksvik skole og utbygging av Knøttelia barnehage til full barnehagedekning i indre Lyngen. Den midlertidige avdelingen til Solhov barnehage på Furuflaten har noe ledig kapasitet. Utfordringer Spesialpedagogiske vedtak og tiltak i barnehagene har hatt en voldsom økning i 2009, og det må settes av ca. 1 mill. kr til å dekke nye tiltak i I saksframlegget er budsjettet økt i 2010 med 0,7 mill., men dette er ikke videreført til Saksområdet bør gjennomgås snarest av fagkompetanse. Et trekk er at det blir stadig flere små barn (under 3 år) i barnehagene. Dette er ei utfordring både i forhold til antall og kompetanse hos personalet samt at det krever gode og hensiktsmessige lokaler. Realisering av vedtaket i k-sak 22/09 må gjennomføres i planperioden. Den midlertidige avdelingen på Furuflaten må erstattes med faste plasser innen november Staten vil i nær fremtid komme med en veileder med ny norm for pedagogisk bemanning i barnehagen. 26

44 Etter mange år med fokus på full banehagedekning og utbygging av nok plasser, er det klare signaler fra staten at en nå må satse på kvalitet i barnehagen, jfr Stortingsmelding nr /2009: Kvalitet i barnehagen. Barnehagene må gis mulighet for gjennomføring av kompetanseplanen og til å drive kompetanseog utviklingsarbeid. Personalets kompetanse er en svært viktig faktor for å kunne gi et barnehagetilbud av høy kvalitet. IKT i skolen og barnehagen Statusbeskrivelse Siden investeringen av bærbare lærerpc er i 2006 fram til i dag har vi hatt en betydelig kompetanseheving blant det pedagogiske personalet i skolene. Dette ble svært merkbart etter at hver enkelt lærer ble tildelt sin egen personlige PC. Likevel har utviklingen på IKTfagområdet gått sin gang, og stadig gitt nye utfordringer til skolene. (Eksempelvis, nasjonale prøver er blitt elektronisk, krav til IKT-utstyr og elevkompetanse i forbindelse med eksamen for 10. klassene.) Elever ved 10. trinn har fått sine egne personlige PC er til disposisjon. Dette har i stor grad vært et svært vellykket trekk av skolene. Elevene passer på side egne maskiner, og får et slags eieforhold til utstyret som igjen skaper færre driftsutfordringer/behov. Skolene gir her positive tilbakemeldinger. Lenangen skole, Rødtoppen og Sør-Lenangen barnehage vil i løpet av året være tilknyttet det store kommunale nettverket i forbindelse med fiberkabelutbyggingen som pr. dato er i full gang. Dette gir større stabilitet og kvalitet i tjenestene som skal utføres over nettet. Knøttelia barnehage, olbakken bofelleskap samt nye Solhov bo- og aktivitetssenter knyttes sammen i fibernett til det kommunale nettverket. Utfordringer 2010 Kompetanseheving av lærere LMS ( Learning Management System ) ha sterk fokus på Fronter-bruk blant elevene. Fortsatt utvikling av dette på skolene. Dette er viktig slik at vi gjennom dette verktøyet sikrer at elevene våre når det IKT-kompetansenivået som kommunen mener de bør ha etter endt grunnskole. Hva med Fronter i barnehagene i Lyngen? I andre kommuner finnes utviklingsprosjekter med bruk av LMS i barnehagene. Styrke infrastrukturen på utstyrssiden for elevene og lærerne i skolen ved fornyelser. Barnehagen trenger mer utstyr og programvare enn det de har i dag. Styrke kompetanse- og ressursnivået for de IKT-ansvarlige i skoleverket, enten i form av etterutdanning eller videreutdanning. Skolene har for små IKT-drifts/veiledningsressurser i forhold til det IKT-fokuset det har blitt i skolen de siste årene. Drifts/veiledningsressursen har vært på samme nivå i flere år. Skolene sliter med å holde tritt med statlige krav. Her nevnes: Nasjonale Prøver, digital eksamen for avgangsklassene, elevinspektørene osv. Bedre utnytting at vi har ett felles kommunalt skolenettverk for elever og lærere. Bruke samarbeidsverktøy, (tekst, lyd, bilde og video) i en faglig pedagogisk sammenheng skolene i mellom. Dette vil også kunne gjelde barnehagene i kommunen. Kompetanseutvikling, større ressursutnytting over kommunegrensene. For eksempel mot Nord-Troms-skolene. Bibliotekets digitale senter har stor ubenyttet kapasitet i dag. Stimulere for nye gode IKT-utviklingsprosjekter i skole/barnehage i vår kommune.(viktig! Gi interesserte og inspirerte lærere og førskolelærere kursering og ressurser til å drive 27

45 utviklingsarbeidet som vil komme skolen, barnehagen og kommunen til nytte! Dette er en utfordring å takle for kommunen, men like mye for den enkelte skole/barnehage å prioritere. Utfordringer IKT-området er som før - hurtig og svært foranderlig. Derfor er det vanskelig å forutse utviklinga for fagområdet flere år fram i tid. Med dette som bakteppe, forsøker man å se for seg følgende viktige mål de kommende år: Kontinuerlig kompetanseheving av undervisningspersonalet. Erfaringer viser at hvis ikke undervisningspersonalet behersker IKT-verktøyet, så blir det heller ikke benyttet i tilstrekkelig grad i klasserommene. En elev en PC dit har flere skoler i kommune-norge kommet allerede. Det heter seg at PC ene skal være usynlig i skolen. Med det menes at eleven skal kunne ta maskinen akkurat når de har bruk for den. Hente ut den informasjonen de trenger, og utføre arbeidet uten å stå i kø slik som i dag, for å benytte utstyret. Styrke IKT-driften /veiledningen generelt. Økt utstyrsmengde utløser økt behov for bla. IKT-driftspersonale. Dette bli svært nødvendig de kommende år. Samme menneskelige driftsressurs har eksistert i snart 10 år, mens utstyrsmengden og kompleksiteten har blitt mangedoblet. Utstrakt Fronter-bruk i alle klasser. Her vil nok veien bli litt til mens vi går, men her er det store muligheter i større foreldre/foresatte-medvirking i skolen. Foresatte kan logge seg på nettet fra heimepc og være aktiv deltaker. Dette må vi kunne utnytte mer enn vi gjør i dag. Nettverksforbedringer på samtlige skoler. med dagens teknologi og med den gamle byggningsmassen spesielt på skolene i indre Lyngen kreves en større oppgradering av ledningsnettverket på spesielt Oksvik og Lenangen skoler i Lyngen. I tilknytning til dette må også det elektriske anlegget på skolene oppgraderes betydelig. Selv med kvalitetsutstyr for trådløst nettverk er dette fortsatt ikke stabilt nok i forhold til skolenes bruk og behov. Kulturskolen Statusbeskrivelse Kulturskolen har i dag om lag 90 elever. Ca 20 står på venteliste. Kulturskolen gir tilbud ved alle grunnskolene i Lyngen. Tilbudet omfatter i dag kun musikk. Fra mai 2010 vil man igjen kunne gi et tilbud innenfor drama/teater. Kulturskolen samarbeider i liten grad med andre naturlige samarbeidspartnere som Den kulturelle skolesekken, Ungdommens Kulturmønstring, barnehagene og grunnskolen. Elever i grunnskolen blir prioritert. Kulturskolen er en lovpålagt aktivitet. Utfordringer Kulturskolens største utfordring er at vi kun har 2,3 årsverk til disposisjon for undervisning. Det er ikke nok til å gi et godt tilbud til alle deler av kommunen. Kulturskolen er presset til å bruke av administrative ressurser for å kunne gi et noenlunde anstendig tilbud til elever i for eksempel ytre Lyngen. Det betyr at vi ikke kan forholde oss til Stortingsmelding nr. 8 som sier at Den Kulturelle skolesekken, Ungdommens Kulturmønstring og Kulturskolen i samarbeid skal styrke ungdomskulturen i kommunene. Et slikt samarbeid krever administrering/planlegging. Det har man ikke mulighet til med dagens bemanning. Det blir kun tid til brannslukking. Viser også til regjeringens nye kultursatsning hvor kulturskolene nevnes som helt sentrale innefor skolefritidsordningen. 28

46 Eksempler på tiltak: Igangsatte tiltak i forhold til Skapende Læring, en strategiplan fra Kultur og Undervisningsdepartementet. Intensjonen med planen er å integrere kunst og kultur i grunnopplæringen. Kulturskolen skal med sin spesialkompetanse være et kommunalt ressurssenter for barnehager, grunnskole og det frivillige kulturlivet. Gi ytre Lyngen et bedre Kulturskoletilbud. Knytte til seg flere medarbeidere for å kunne ivareta rollen som et ressurssenter, og samtidig være i stand til å drive med kjerneoppgavene. Kulturskolen gir i dag tilbud innefor musikk og teater. Målet er å kunne gi tilbud innenfor et 3. uttrykk, eksempelvis kan dette være dans, film, bilde, skriving. Kulturskolen inn i kommuneplanen som et Ressurssenter. Kulturskolen er og bør være helt sentral når man setter Barn og unge i sentrum. En sterk Kulturskole vil også være i stand til å samhandle med Ungdommens kulturmønstring og DKS. Hvis man ikke skal bruke ressurser på dette, og barn og unge er nevnt som satsningsområde i kommuneplanen, kan man lure på hvor det skal brukes midler. Kulturtilbud og bibliotek Ungdommens kulturmønstring er et riksdekkende ungdomstiltak. I 2009 var det 13. gang Lyngen deltok. Lyngen har vært representert på landsmønstringa med deltakere både i 2006 og Her er prosessen forut like viktig som selve mønstringa, det samme gjelder ringvirkningene. Interessen har vært laber de senere år. For å komme opp på samme nivå som de andre Nord- Tromskommunene bør UKM forankres mer i skolen. Dette kan en få til med å ha en koordinator som jobber aktivt ute i skolene og kulturskolen. Skyssutgifter, husleie og deltakerutgifter(ved fylkesmønstringa) beløper seg til ca kr. En mulighet kan være en kombinasjonsstilling med ungdomsarbeider ved ungdomsklubben i Lenangen/myldrehus for ungdom/ungdomsprosjektet i Nord-Troms. Dette vil også være en viktig stilling i forhold til det rusforebyggende arbeidet i kommunen. De fire siste årene har kulturmidlene blitt inndratt pga. sparetiltak(2006,2008 og 2009) og reparasjon av skitrekket(2007). Selv om kulturmidlene ikke er alfa og omega for det enkelte lags drift, er det likevel en påskjønning for den enorme dugnadsinnsatsen som legges ned. Disse midlene gjør det også mulig for kommunen å samarbeide med lag/foreninger i forbindelse med konserter, teaterforestillinger og lignende kulturvirksomhet. I dag reiser de fleste av slike kulturtilbud forbi Lyngen. Et samarbeid mellom foreningslivet og kommunen vil gi et bredere og rikere kulturtilbud. En del av kulturmidlene går til faste årlige tiltak som for eksempel Kulturminnedagen og TV-aksjonen. I tillegg dukker det årlig opp spesielle anledninger som skal markeres. Fysisk aktivitet er et av kommunens satsingsområder, og også her er det nødvendig å ha midler til stimuleringstiltak( i samarbeid med FYSAK) Etter initiativ fra foreldregruppa ved Lenangen barneskole ble det startet opp ungdomsklubb våren Det er klubb annenhver uke. Tilbudet er blitt godt mottatt. Kommunen har i 2009 gitt drøye kr til klargjøring/oppussing av lokalet samt utstyr. På sikt er det signalisert ønsker om kommunal klubbdrift, noe som synes som et rimelig krav ettersom ungdom fra denne del av kommunen ikke kan nyttiggjøre seg av ungdomsklubben på Lyngseidet på grunn av de lange avstandene. På nåværende tidspunkt er det noe usikkert hvor store kostnadene blir. 29

47 De senere år har det vært gitt kr i tilskudd pr. ballbinge. Lyngen kommune har også bidratt i stor grad til at kunstgressbaner, friidrettsanlegg, lysløyperehabilitering og innkjøp av tråkkemaskiner. En erfarer likevel at færre lag søker om spillemidler til anlegg fordi de bl.a. har problemer med å finansiere den 1/3 som kommunen før gikk inn med. Dette medfører at Lyngen får en mindre del av spillemiddelpotten, dårligere rehabilitering og vedlikehold av gamle anlegg, og færre nyanlegg. Lyngen idrettsråd har bedt kommunen gjeninnføre ordningen med kommunale anleggsmidler. Mange kommuner har sett viktigheten av å fortsatt ha slike tilskudd som en del av satsingen på barn og ungdom. Den kulturelle spaserstokken. Kultur for eldre i og utenfor institusjoner. Statlig satsing. Må ligge en kommunal andel i bunn for å kunne søke statsmidler. Lyngen kommune bevilger i hht. tidligere vedtak kr 60,- pr. innbygger til Nord-Troms Museum (totalt ca. kr ) Ny avtale er under utarbeiding og pr i dag kjenner en ikke de nøyaktige tall. I et tidligere utkast er det antydet kr 100 pr. innbygger, dvs totalt kr pr. år. Som en oppfølger av UNIT-prosjektet kom en i sommer i gang med ungdomsprosjektet i Nord- Troms. Hver kommune er med i et spleiselag til prosjektkoordinator (kr årlig). I tillegg bidrar hver kommune med kr til Prøv sjøl-midler. Både arbeidsgruppa og det regionale ungdomsrådet vil utløse midler i form av reiseutgifter ved møtene, busskyss til regionale arrangementer,osv. Det bør derfor settes av midler. Fotefar mot nord må totalopprustes. Helse, sosial og omsorg Mål De nasjonale mål for helse- og sosialtjenesten er definert i Nasjonal helseplan og i St. meld. Nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, som omhandler framtidas omsorgs-utfordringer, samt statlige rundskriv og handlingsplaner. Helse- sosial- og omsorgstjenestenes virksomhet reguleres av Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven med forskrifter. I 2009 kom st.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. Regjeringen vil gjennom denne reformen: Søke å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang til gode og likeverdige tjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. Gitt de utfordringer som helsetjenesten står ovenfor, vil det bli en viktigere del av helsepolitikken å legge til rette for det ansvar som befolkningenmå ta for egen helse. I følge helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er det viktigste budskapet i samhandlingsreformen: 30

48 Satse mer på forebygging for hindre og begrense sykdom hos de som er i risikogruppene. Bidra til at eldre mennesker holder seg friske så lenge som mulig. Det meste av arbeidet må skje i kommunen. Det er der folk lever og bor. En tilrettelegging av tjenestetilbudet som medfører at sykdomsutviklingen hindres, eller utsettes, er bra både for folks helse og for samfunnets økonomi. Samhandlingsreformen mener at behov bør identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig. Dette vil bidra til forhindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. Dette er også viktig for å redusere omfanget av personer som helt eller delvis mister kontakten med arbeidslivet på varig basis som følge av helsemessige problemer, jf, bl.a. målsettingene med NAV-reformen. De overordnede oppgavene er å: forebygge sykdom og skade legge til rette for å styrke befolkningens helse pleie og omsorg flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Dette stiller krav til mange samfunnsaktører. Statusbeskrivelse Lyngen kommune er på grunn av byggingen av Lenangen omsorgssenter og Lyngstunet helse- og omsorgssenter forberedt på å møte behovet for heldøgns omsorg frem til Det vil også være mulig å opprette sykestueplasser på kort varsel dersom det skulle bli behov for det. Kommunen har igangsatt bygging av boliger på Solhov til unge med funksjonshemming. Fortsatt mangler kommunen boliger til de alvorligst psykisk syke som trenger heldøgns omsorg. Det jobbes med å finne en løsning på dette. Det vises til Boligsosial handlingsplan , der behovet er beskrevet. Kommunen bør utnytte tiden frem til 2015 og legge til rette for at flere av de psykisk syke selv kan bygge ved hjelp av statlige tilskudd. Kommunen ser meget alvorlig på rekrutteringsutfordringene en står ovenfor også i Lyngen. Det er utarbeidet en rekrutterings- og kompetanseplan og denne ble vedtatt i mai Her legges frem konkrete forslag til tiltak som trengs for å styrke rekruttering og sikre kvalitet på tjenestene. Utfordringer Lyngen kommune har som resten av landet betydelige utfordringer i årene som kommer. Endret befolkningssammensetning med flere eldre, redusert befolkning i arbeidsfør alder, endret sykdomspanorama, utvikling av nye og kostbare behandlingsformer, effektivisering ved helseforetakene, økt poliklinisk behandling, kortere liggetid, nye behandlingsformer som kan utføres i hjemmene osv. medfører en overvelting av ansvar og oppgaver på kommunene uten at dette kompenseres for på inntektssiden. Samtidig som utgiftene presses opp av prisstiging og økte lønninger, øker kravet om effektivisering og høyere kvalitet på tjenestene. Forventningene øker til personell som skal yte helsetjenestene. En bekymringsfull utvikling i samfunnet er at stadig flere unge ikke klarer å ivareta omsorgen for seg selv. Det kan synes som om det oppstår en ny gruppe i befolkningen som trenger mer bistand enn hva som var tilfelle tidligere. De nye brukergruppene stiller krav til nye arbeidsformer og endret kompetanse. Veksten i tallet på eldre vil på lengre sikt kreve en betydelig utbygging av tjenestetilbudet. En annen utfordring i årene som kommer, er å rekruttere nok personell med kompetanse. Stadig færre skal ta seg av stadig flere. 31

49 Forebyggende arbeid/folkehelsearbeid Statusbeskrivelse Folkehelsearbeidet har fått en solid politisk forankring gjennom at helse er vedtatt som en av grunnpilarene i kommuneplanen. Hovedmål: God helse gjennom hele livet. Helseperspektivet skal ivaretas i all kommunal virksomhet på tvers av fagområder. Lyngen kommune er folkehelsekommune, og deltar i et interkommunalt folkehelsesamarbeid med kommunene, Troms fylkeskommune, høgskole og frivillige org. m.fl. Folkehelsekoordinator i 50 % stilling, (herav 20 % FYSAK koordinator). Råd for folkehelse, inklusiv råd for funksjonshemmede er etablert i Legene, fysioterapeutene, kommuneergoterapeut, helsesøster, NAV og folkehelsekoordinator samarbeider tett for å få en god struktur på frisklivsarbeidet. Kompetanseheving er en viktig del av endringsarbeidet som gjerne foregår i eller i tilknytning til en frisklivssentral. Det mangler lokaler for egentrening for mennesker som er under langvarig rehabilitering og mennesker som er under NAV tiltak og som med fordel kan drive egentrening som et av flere tiltak. Dagens treningslokaler til fysioterapeutene kan ikke benyttes. Antall besøkende til FYSAK -kassene er økende, og sommeren 2009 har det vært en økende interesse å besøke kasser rundt om i kommunen. Kart er under utarbeidelse, og brosjyrer skal trykkes opp når alle registreringene er ferdig. Flere områder er kartlagt og flere er aktuelle mht. universell utforming og tilrettelegging for alle. Det er et høyt aktivitetsnivå i lag og foreninger, noe den økende andel søknader til FYSAKmillionen viser. Utfordringer Det er et samfunnsansvar ansvar å legge til rette og skape forutsetninger slik at det blir lettere å velge en sunn livsstil. Kommunen skal medvirke til at prinsippet om universell utforming blir ivaretatt på alle områder innenfor kommunal forvaltning og ellers i samfunnet. Tiltak: Styrke tverrfaglig kompetanse på fysisk og psykisk helse; i helsestasjon, barnevern, barnehager og skoler. Særskilt fokus på psykisk helse. Etablere frisklivssentral, utarbeide retningslinjer og systematisere arbeidet slik at flere personer i målgruppene får mulighet til å delta på frisklivsresept. Få med flere frivillige org. i arbeidet med å etablere frisklivssentral. Støtte arbeid med å legge til rette for flere løyper og turstier både vanlige og universelt tilpasset. Satt av tid til å revidere plan for idrett og anlegg sammen med friluftsliv og folkehelse. Myldrehus rusforebyggende tiltak. Begynne prosess med å få tilsatt kommunepsykolog for å styrke fagmiljøet og de forebyggende tjenestene. I henhold til Samhandlingsreformen regjeringen.no., er det foreslått å styrke de forebyggende tjenestene i kommunene gjennom å øke de frie inntektene til kommunene. Målsettingen er å benytte vel dokumenterte tiltak som bidrar til å forebygge risiko for funksjonstap og som påvirker individets egenmestring og reduserer risiko for sykdomsutvikling. (Et eksempel på dette er Frisklivssentraler). 32

50 Midlene skal også nyttes til oppbygging av systemer i kommunen som gir oversikt over helsetilstanden og over hvilke faktorer som påvirker helsen. Det forutsettes at kommunene forankrer forebyggingsinnsatsen i kommunale planer. Rekruttering og kompetanseheving Statusbeskrivelse I omsorgssektoren i perioden fyller 38 personer i hel og deltidstillinger 65 år i omsorgssektoren. Disse må erstattes. I hht. tall fra Helsedirektoratet 2007, har Lyngen rekord i Troms fylke på å ha flest ansatte i omsorgssektoren i stillinger under 20 %. Og fjerde høyest på andel ufaglærte På området psykisk helsearbeid, mangler kommunen personell med videreutdanning, samtidig som kommunen har en stor andel mennesker med alvorlig sykdom som omsorgstjenesten skal ivareta. Kommunen har for få ansatte med kompetanse om demens, alderspsykiatri og geriatri. Rehabiliteringsavdelingen er vanskelig å få til å fungere grunnet kompetansemangel innenfor rehabilitering. Forebyggende helsetiltak for den eldre del av befolkningen er viktig for at de skal holde seg selvhjulpne hjemme lengst mulig. Her mangler kommunen både ressurser og kompetanse. Det vises til rekruttering og kompetanseplan for helse-, sosial og omsorgspersonell Utfordringer Demografiske utfordringer, endret sykdomsbilde, den teknologiske utviklingen, økte krav om kvalitet, samhandling, samordning og effektivisering med stadig knappere ressurser utgjør en stadig større utfordring. Helsetjenesten er en kunnskapsorganisasjon der de ansatte skal, mestre de ulike krav som stilles i stadig økende tempo. Følgende tiltak tilrådes for å styrke rekruttering og sikre kvalitet i tjenestene: Tilsette faste vikarer med helsefaglig eller barne- og ungdomsarbeid som kan arbeide fleksibelt og tverrfaglig både innenfor omsorg, men evt. også i barnehage og SFO. Tilby helsepersonell i deltid større stillinger. Viktig rekruttering å sikre seg unge som holder på med helsefaglig utdanning. Omgjøre flere stillinger til helsefagarbeider og høgskolestillinger for å gjøre enhetene mer robust og redusere sårbarhet mht. kompetanse, samt redusere andel ufaglærte. Opprette flere stillingshjemler for lærlinger. Vurdere å lønne lærlingene fullt ut under utdanning. Ansvar for opplæring sterkere fokus, samt mulighet til å sikre oss dyktig og stabil arbeidskraft. Videreutvikle og styrke samarbeid med Troms fylkeskommune og universitet/høgskole med å legge til rette for nettbasert undervisning både for grunn- og videreutdanning. Gjennomføre vedtatte kompetanseplaner gjennom å legge bedre til rette forat flere ansatte kan ta videreutdanning. 5 dager mer pr semester med lønn under utdanning. Budsjettere med kommunale egenandeler ved kompetanseutvikling kr Staten gir støtte til både grunnutdanning og annen videreutdanning, gjennom egne stimuleringsmidler som det søkes på årlig til rekruttering og kompetanseheving. Denne støtten er så lav at det er ønskelig at kommunen kan bidra med kommunale midler i tillegg. 33

51 Sosialtjenesten/NAV Statusbeskrivelse NAV står overfor store utfordringer personalmessig pr dato og inn i Dette fordi 2,5 personer av personalet går til stillinger i Lyngen kommune, en fyller 70 år i november 09 og en person er allerede sluttet. Samtidig flyttes oppgaver som rus/boligsosialt arbeid tilbake til kommunen. Det samme gjelder Husbanken og bostøtte. Utfordringen blir opplæring av nye personer, både faglig og datateknisk samt omorganiseringer. Bemanningen som er lagt til grunn er 3,5 årsverk. Dette er 1,1 årsverk mer enn før NAV-reformen eksklusiv flyktningekoordinator. Sosialhjelpsmottagerne utgjør 2,9% av befolkningen mellom 20 og 66 år. Dette er relativt stabilt sml med i fjor. Troms fylke har i gjennomsnitt 4%, slik at her ligger Lyngen under fylkesgjennomsnittet. Dette til tross for at vi har fått flere personer fra andre steder i landet som trenger sosialhjelp. At vi likevel ikke ligger høyere, har trolig sammenheng med at vi har fått en del personer over på andre, statlige stønader. Når det gjelder kvalifiseringsprogrammet, har vi 6 personer inne nå, dvs. vi er i mål i forhold til normen som er satt for Lyngen. Utover dette har Lyngen i dag 51 personer på rehabiliteringspenger, 48 på tidsbegrenset uførestønad og 75 personer i ulike attføringstiltak. Totalt utgjør dette 11,2% av befolkningen og er noe høyt. Sykefraværet er 7,4% og er gått noe ned. For Lyngen kommune som arbeidsgiver er legemeldt sykefravær 2. kvartal ,9%, altså en nedgang og dette er positivt. Vi jobber nå i samarbeid med Lyngen kommune og NAV arbeidslivssenter med å få dette ytterligere ned. Arbeidsledigheten i Lyngen er nå gått ned til 1,5% pr. utgangen av september 09, dvs. noe under Troms som helhet som har 2,4%. Flyktningetjenesten blir borte fra Vi har hatt noen få i introduksjonsprogrammet fram til Stillingen som flyktningekoordinator går ut av NAV pr og blir ikke erstattet. Utfordringer Målsettingen for sosialtjenesten generelt er å søke å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte og også forebygge sosiale problemer samt bidra til at den enkelte kan ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. NAVS hovedmål avviker ikke fra dette og er følgende: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Et velfungerende arbeidsmarked Rett tjeneste og stønad til rett tid. God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. En helhetlig og effektiv arbeids-og velferdsforvaltning. NAVs visjon er å gi mennesker mulighet til arbeid, meningsfull aktivitet og mulighet for inntektssikring i henhold til lovfestede rettigheter. I utgangspunktet kan vi ikke se at vi får utfordringer i forhold til økonomi framover. Vi får inn noen nye personer, men disse forutsettes å erstatte de som går ut av NAV og i andre stillinger. Sosialbudsjettet antas å bli noenlunde stabilt. Vi forventer at etter hvert vil dette kunne gå noe ned når vi får satt arbeidet med å få flere på aktive tiltak og andre stønader satt mer i system. 34

52 Samtidig ser vi økt behov for samhandling med øvrige enheter i kommunen, som rus/psykiatri, leger, IA samarbeid med mer. Utfordringer slik vi ser dem i dag: Øke den tverrfaglige jobbingen i NAV kontoret, med sikte på å finne ut av behovet til den enkelte bruker og derved også kunne satse på riktige tiltak. Alle som tar kontakt med NAV for å få hjelp, skal ha en behovsvurdering og veiledning. Intensivere arbeidet med å få flere personer i kvalifiseringsprogrammet og på aktive tiltak. Dette er langsiktig jobbing i forhold til å motivere den enkelte. Særlig rusbrukere er utfordring på dette området. Øke kompetansen slik at vi fra jobber helt tverrfaglig. Øke kvaliteten i arbeidet. Godt nivå på markedsarbeid. Sikre stabil bemanning og ta høyde for at flere av personalet nærmer seg 60 år. Bidra med NAVs virkemidler for å få ned sykefraværet. Implementere nye stønadsområder i NAV kontoret. (Arbeidsavklaringspenger fra og ny alderpensjon fra 2010). Øke bruken av individuelle planer. Bidra til godt og økt samarbeid med andre enheter i Lyngen kommune. Utvikle samarbeidet i tjenesteområdet (Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen) God ivaretagelse av partnerskapet og god økonomistyring. Fortsette HMS arbeidet med årlige medarbeidersamtaler og vernerunder. Barneverntjenesten Statusbeskrivelse Hittil i 2009 (19.10.) har barneverntjenesten mottatt 20 meldinger. Dette er en økning på 6 meldinger sammenlignet med samme tid i fjor. Barneverntjenesten har 21 barn i tiltak. Sammenlignet med i fjor er det økning på ett barn. Av de 21 barna som er i tiltak er 19 av disse i frivillige hjelpetiltak, en er under oppfølging utover fylte 18 år og en er plassert i institusjon. Lyngen kommune har 15 tilsynsbarn det vil si fosterbarn plassert i vår kommune fra andre kommuner. Sammenlignet med forrige år er antall barn i hjelpetiltak stabilt. Hjelpetiltakene i en del av sakene er omfattende både økonomisk og tiltaksmessig. De omfattende tiltakene kan begrunnes med økende grad av adferdsproblemer blant barn og unge, oppløsning av familier samt svekkelse av nettverk som gjør at barn og unge blir spesielt utsatt. Utfordringer Satse på forebyggende arbeid for barn og unge i kommunen herunder samarbeid med helsestasjon, lege, psykiatrisk sykepleier, skoler og barnehager Fortsette arbeidet med prosjekt Familiesenter som vil bidra til en samling av ulike deler av hjelpeapparatet rundt barn og unge Kartlegge mulighetene for en interkommunal barneverntjeneste med Storfjord og Balsfjord for å forhindre sårbarhet i en allerede liten tjeneste. En interkommunal barneverntjeneste 35

53 vil også føre til et større fagmiljø som igjen vil kunne føre til økt rekruttering og stabilitet i faggruppa. Lyngstunet med de ulike deltjenestene Statusbeskrivelse Lyngstunet helse- og omsorgssenter omfatter følgende tjenester: Helsestasjon/jordmor, legetjeneste, fysioterapi, ergoterapi, psykisk helsevern, kjøkken, langtidsplasser og hjemmetjeneste. 70 årsverk fordelt på 109 stillingshjemler. 24 langtidsplasser (sykehjem), 6 korttid/rehabiliteringsplasser og omsorgsboliger De fleste fagstillingene ved Lyngstunet er besatt av personell med kompetanse for stillingen. Der det er vanskeligst å få stabilitet er deltidsstillingene(helgestillingene med jobb hver 3.helg), som igjen fører til at det faste personell må bli beordret på jobb i helgene, noe som gir overtid. For året 2009 vil det bli brukt ca 1 mill i overtidsbetaling ved Lyngstunet. I de fire første måneder i år var det brukt kr i overtid, etter innføring av Notus (datasystem for timelister) i mai d.å., ble det i første måned etter innføringen utbetalt i overtid. Nå får de ansatte utbetalt den overtid som de rettsmessig har krav på. Det er arbeidsgiveren som må styre, slik at det ikke blir brukt overtid. Notus i seg selv er et meget godt redskap. Det gir besparelser i form av utregninger og ansatte får riktig lønn. En kan også hente ut dokumentasjon fra systemet. Sykefraværet ved Lyngstunet er for 1.halvår 2009 var på 14 %, hvor langtidsfravær er på 11%, sykefravær er også en av årsakene til bruk av overtid. Det er stabil legedekning, men det brukes vikar fra byrå pga rehabilitering etter sykdom. Det er kommet klager fra brukere av legetjenesten om dårlig logestikk. Dvs mye ventetid for å ta blodprøver og å få betalt for tjenestene. Helsestasjon prioriterer barn, men har høsten 2009 fått en ekstra oppgave i forbindelse med forebygging av pandemi (vaksinasjon med mer). De ansatte ved helsestasjon ønsker et bredere samarbeid med andre yrkesgrupper som jobber med barn og unge. Til nå har vi klart å tildele langtidsplasser innen rimelig tid, men også noen korttidsplasser blir brukt i påvente av langtidsplass. Der behovet er størst, er plass for mennesker med demens sykdom. Det gir følger for hjemmetjenesten når liggetiden ved sykehuset presses ned. Flere som ikke er ferdigbehandlet må få oppfølging i hjemmet. Å jobbe i hjemmesykepleien er attraktivt, men å få tak i personer som vil være hjemmehjelp er vanskelig. Innfor tjenester for personer med psykisk sykdom, har tidligere utredninger for et heldøgnstilbud blitt lagt fram. Fortsatt mangler tilbudet. I løpet av det siste året har det vært flere tilfeller hvor behovet har vært til stede, og en har løst problemet på andre måter som kanskje ikke har vært til det beste verken for brukeren eller personalet. Fra 1. sept har tjenesten fått en prosjektstilling knyttet opp mot rusproblematikk. Etter knapt 2 måneder, ser en at det er meget hensiktmessig, da personer med rusproblem ofte også har en psykisk sykdom. 36

54 Utfordringer Den største utfordringen samlet sett blir å ha en effektiv drift som gir et godt tilbud til brukerne og som er tilpasset budsjettet. Ledelsen må sammen med de tillitsvalgte jobbe med å få en struktur på Lyngstunet som er tilpasset budsjettet. Overtidsbruken må bli minimal. Sykefraværet må ned, men det er ansatte med kroniske lidelser som i perioder må være sykemeldt pga sin sykdom. Lyngen kommune er en IA bedrift, hvor vi skal legge forholdene til rette for at mennesker med kroniske lidelser skal kunne få tilrettelagt arbeid. Å gi større stillingsbrøker til de som jobber deltid er en utfordring. En mulig løsning kan være å se kommunen under ett, slik at f.eks assistenter i skole/barnehage i reduserte stillinger kunne fått økt sin stilling ved å ha en helgestilling på Lyngstunet. Skal deltidsstillingene som er pr i dag øke til minimum 50 %, er det behov for 7 8 nye årsverk. (Under forutsetning om jobb hver 3.helg). Lyngen kommune har fått tilskudd for å starte opp familiesenter. Det er nødvendig få igangsatt etablering, ikke minst for å få utvikling ved dagens helsestasjon gjennom å få nye arenaer for samarbeid. I en egen sak til levekår, er behovet for en avdeling for mennesker med nedsatt funksjonsevne utredet. Hvis saka går igjennom politisk, blir det en stor utfordring å få etablert en slik avdeling. Det vil også kreve en endring av struktur ved Lyngstunet. Det er rusproblemer både blant unge og voksne i vår kommune. Ved et evt familiesenter må det jobbes med forbygging av rusbruk blant barn og ungdom. Prosjektstillingen innfor rus er forbeholdt voksne, men gjennom samarbeid kan en utvikle nye modeller som ivaretar både barn og voksne. Pårørende til personer med demens sykdom har etterspurt et tilbud på dagtid. Det er et stort behov, og vil være med på å redusere/utsette behov for fast plass på Lyngstunet. Gjennom omstilling på Lyngstunet, vil det bli jobbet med å få frigjorte ressurser for å få i gang et slikt tilbud. Driftsutfordringene er mange. En sak som kanskje ikke alltid blir husket på, er at alle tjenester som bli gitt utenfor Lyngstunet krever transport. Det blir leaset inn 6 biler til Lyngstunet, 4 for hjemmetjenesten og 1 til legevakt, som brukes av helsestasjon, psykisk helse og andre på dagtid. Det blir også leaset 1 varebil for ambulerende vaktmester. For 2009 brukes det ca kr til leasing og driftutgifter. Fortsatt er det behov for flere biler, fordi få vil bruke egen bil når noen kan bruke kommunal bil. 37

55 Hjemmetjenesten Ytre Lyngen Statusbeskrivelse Ytre Lyngen hjemmetjeneste (med Lenangen omsorgssenter) har pr. i dag 69 registrerte brukere. Behovet for omsorgsplasser har vært proporsjonalt med tilbudet og vi har ikke hatt venteliste. I dag er det ingen ledige plasser bortsett fra avlastning. Det har tidvis vært vanskelig å rekruttere folk til tjenesten, hjemmehjelp har vært særlig problematisk å skaffe. Dette skyldes delvis sykdom, delvis permisjoner. Sykefraværet varierer i løpet av året. Vi har jobbet mye med å lære oss nye IKT-løsninger, noe er på plass. Plassmangelen inne på Omsorgssenteret er prekær. Fellesarealene er ikke dimensjonert for det økte antall beboere som utbygginga i 2003 ga rom for. Det bor ektepar i flere leiligheter. Det er søkt om midler til utvidelse av fellesareal. Det har de siste årene vært en vridning av tjenestebehovet, det er større behov for oppfølging av psykiatri og rusproblematikk, det blir flere og flere demente og sykehusene skriver pasienter tidligere ut. Dette er noe vi må jobbe mot å kvalifisere oss til de nye oppgavene. Utfordringer Øke kompetansen i avdelinga for å møte utfordringene i den nye samhandlingsreformen. Rekruttere kvalifiserte medarbeidere samt øke vikarpoolen. Arbeide for å bedre arbeidsmiljø og redusere sykefraværet. Møte behovet for bistand som tjenesteområdet krever: pleie, omsorg, pandemi m.m. Få bygd ut Omsorgssenteret. Gjennomføre nye reformer som innføres i perioden. Bygge opp kompetansen på de områder samhandlingsreformen har som satningsområde som diabetes, kols, depresjon. Grunn- og videreutdanne helsepersonell Solhov bo- og aktivitetssenter I påvente av innflytting i nytt bygg er det behov for å ha passiv nattevakt pga. nye behov hos brukere. Utgifter i forbindelse med innflytting i nytt bygg må beregnes spesielt, og er vanskelige å forutsi på det nåværende tidspunkt. Det er fra 2011 lagt inn en husleiesubsidiering på ca. 0,4 mill. årlig i forhold til forventede leieinntekter og utgifter. Dette må kvalitetssikres ved rullering av økonomiplan

56 4.5 Kirkelig fellesråd Rammeoverføringene fra Lyngen kommune til kirkelig fellesråd skal være med på å finansiere drifta av fellesrådet, kirker, kapeller og kirkegårder. Budsjettrammene er i gjeldende økonomiplan satt til 2,624 mill. årlig. Kirkelig fellesråd behandlet forslag til drifts- og investeringsbudsjett under sak F 40/09 og 41/09. Hvis kommunestyret skal etterkomme fellesrådets enstemmige vedtak, må rammeoverføringene økes til 2,971 mill. årlig. Dvs. at bevilgningen økes med ca årlig. Fra 2008 til 2009 ble rammene øket med kr , dvs. at i løpet av en toårsperiode vil da bevilgningene øke med 1 mill. årlig. I tillegg har Fellesrådet vedtatt å søke om at følgende poster gjøres opp: Uoppgjort underskudd til Lyngen kommune på kr fra mange år tilbake ettergis. Økte renteutgifter i 2005 og 2006 på kr dekkes av Lyngen kommune. Betalt faktura fra Lyngen kommune i 2007 for sommerhjelp på kirkegårdene tilbakebetales fellesrådet. Refusjon av kirkevergens bruk av arbeidstid til planlegging og prosjektering av ny veg til kirkegård i Nord-Lenangen og som anleggsleder under utbyggingen av infrastruktur i Tyttebærvika. Hvis alle kravene skal gjøres opp i 2010 vil det si at bevilgningene til kirkelig fellesråd må økes med minimum kr Administrasjonssjefen har forståelse for at økonomien til fellesrådet er anstrengt og at det er gjort gode forsøk på bringe den i balanse uten å lykkes. Det vil også påpekes at dialogen med kirka er konstruktiv angående økonomisituasjonen. Når det gjelder renteutgiftene så er det ikke uproblematisk at endringer i rentenivået skal føre til krav mot kommunen. Da bør rammene reduseres når renta synker. En slik situasjon bør en unngå fordi det skaper unødig byråkrati og uforutsigbarhet. I Lyngen kommunes vedtatte økonomiplan er det avsatt 0,9 mill. i investeringsbudsjett 2010 til Lyngen kirke. Dette er beregnet til reparasjon av taket på kirka pga. vannlekkasjer. Må ansees som etterslep på manglende vedlikehold, og skal derfor dekkes over driftsbudsjettet. Alternativt kan kirka selv ta opp lån til formålet og kommunen dekker kapitalutgiftene som et fast beløp som innberegnes i årlige overføringer. Fellesrådets vedtatte investeringsbudsjett inneholder mange prosjekter. Disse er en blanding av vedlikehold og investeringer etter kommunale regnskapsregler. De fleste er vedlikehold som evt. må dekkes over kommunens driftsbudsjett. Sannsynligvis vil det være umulig å innfri dette med dagens økonomiske rammer. Fellesrådets budsjettvedtak i sakene er vedlagt budsjettdokumentet. 39

57 5 VEDTATTE STRATEGIER - HANDLINGSMÅL OG TILTAK 5.1 Kommuneplanens strategidel Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel i juli 2005 og strategidelen i februar Hovedinnholdet i kommuneplanens strategidel med overordnede satsingsområder er: Visjon Lyngen kommune skal være et åpent og inkluderende samfunn for alle, uavhengig av religion, hudfarge, kjønn eller alder. Satsingsområder Næringsliv Målsetting: Hovedstrategier: Regionalt samarbeid Helse Lyngen skal bli den ledende næringslivskommunen i Troms med et innovativt, veletablert, variert og lønnsomt næringsliv. Styrke mangfoldet innen næringslivet, og bidra til å gjøre områder med sterke næringer sterkere. Bidra til at næringslivet i Lyngen samles som medlemmer i samme hovedorganisasjon. 40

58 Gjennom samarbeid og påvirkning utvide begrepet kvinnearbeidsplasser. Lyngen kommune og næringslivet skal ha et nært samarbeid. Barn og ungdom Målsetting: Hovedstrategier: Lyngen kommune og de frivillige organisasjonene skal gjennom dialog arbeide med å skape et trygt og godt oppvekstmiljø gjennom rusforebygging og tilrettelegging av varierte treffsteder. Lyngen kommune skal legge til rette for etablering av nye arbeidsplasser og bosted for ungdom. Lyngen kommune og næringslivet skal sammen jobbe med entreprenørskap og partnerskap for å stimulere unge grundere. Kvinner Kommunen og lokalsamfunnet skal sammen tilrettelegge for positive opplevelser og verdier slik at ungdom skal ønske å bosette seg her som voksne. Lyngen kommune og eksisterende næringsliv skal stimulere unge grundere slik at de får utvikle seg og kan skape sin egen arbeidsplass. Målsetting: Kommunen og lokalsamfunnet skal sammen bidra til økt fokus på kompetanse og livsstil slik at det er attraktivt for familier å etablere seg i kommunen. Kommunen ønsker å bidra til en holdningsendring i forhold til tradisjonelle kvinneyrker og ha større fokus på varierte, kjønnsnøytrale arbeidsplasser. Hovedstrategi: Lyngen kommune og lokalsamfunnet skal støtte opp om varierte arbeidsplasser og kompetansemiljø som kan være spennende for alle. Lyngen kommune og lokalsamfunnet skal være attraktive for nye innbyggere ved å tilby gode boligområder, barnehager, skoler og varierte fritidstilbud. Helse Målsetting: God helse gjennom hele livet. God helse defineres i denne sammenheng i vid betydning. På den ene siden tenkes det tradisjonelt på den fysiske helsen, blant annet gjennom påvirkning av levevaner og levekår. Men 41

59 det handler også om satsing på den psykiske helsen gjennom tilrettelegging for opplevelser av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. Hovedstrategier: Øke mosjon og fysisk aktivitet. Øke kunnskap og fokus på kosthold. Fokusere på skadevirkninger ved bruk av tobakk og rusmidler. Sette fokus på at hvert individ er unik og viktig. Regionalt samarbeid Målsetting. Lyngen kommune skal arbeid for å utvikle et sterkt, formalisert samarbeid i Tromsø- /Nord-Troms regionen. Lyngen kommune skal være åpen og offensiv til alle former for interkommunal samarbeid. Hovedstrategier. Etablere et formelt samarbeid med Tromsø kommune Etablere et regionsamarbeid bestående av Nord-Troms kommuner og Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Eksisterende samarbeid med Nord-Troms kommunene videreføres der dette er hensiktsmessig, men vurderes i sammenheng med et utvidet regionsamarbeid i hele Tromsø-regionen. Være åpne for samarbeid med alle kommuner vi grenser i mot, men også med andre kommuner der det synes hensiktsmessig. Det har ikke i særlig grad lyktes å legge til rette og følge opp vedtatte satsingsområder med konkrete handlingsmål og tiltak for å nå disse. Formannskapet vedtok i sak 50/09, møtedato , at kommuneplanen skal brukes som styringsverktøy i økonomiplanleggingen. På denne bakgrunn har administrasjonssjefen fulgt opp dette vedtaket med å involvere basisteamene samt servicekontoret i budsjettprosessen. I hovedsak er basisteamene blitt bedt om å komme med følgende innspill: Formulere forslag til handlingsmål med bakgrunn i satsingsområder vedtatt i kommuneplan, statlige pålegg og planer, lokalt vedtatte handlingsplaner og faglige innspill som er viktige for å yte et godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Følge opp forslag til handlingsmål med forslag til tiltak. Basisteamene har gjennom høsten arbeidet med å følge opp dette ved en bred involvering av mange fagområder. Dette er samordnet i saksframlegget, og legges fram som innspill til politisk behandling av årsbudsjett/økonomiplan. 42

60 Administrasjonssjefen inviterer på denne bakgrunn kommunestyret til å gjøre et vedtak som inneholder prioriterte handlingsmål og tiltak for økonomiplanperioden. Det er også et krav i forskrift om årsbudsjett og økonomiplan at når kommunene benytter rammebudsjettering skal det knyttes mål og premisser til bevilgningene. 5.2 Handlingsmål og tiltak Basisteamenes arbeid med forslag til handlingsmål og tiltak for årsbudsjett/økonomiplan er samordnet av teamlederne og administrasjonssjefen. Målet med dette har vært å få til gode handlingsmål som er forankret i vedtatte kommunale og sentrale satsingsområder. Se kommentarer fra basisteamene. På denne bakgrunn fremmes det følgende forslag til handlingsmål og tiltak i årsbudsjett/økonomiplan : SATSINGSOMRÅDER HANDLINGSMÅL NÆ BU KV HE RS SF 1 Sikre gode oppvekstvilkår og lokal tilhørighet for barn og unge x x 2 Styrke fysisk og psykisk folkehelsearbeid 3 Videreutvikle kommunens samarbeidsformer 4 Bedre tilrettelegging for turisme og friluftsliv 5 Bedre økonomistyring/tjenestestyring 6 Samordne og styrke næringslivet for hele kommunen x x 7 Forbedre kommunens omdømme 8 Videreutvikle IKT som verktøy for samhandling og kommunikasjon x x x x x NÆ=Næring BU=Barn/unge KV=Kvinner HE=Helse RS=Regionalt samarbeide SF=Stat/fylke 43

61 SATSINGSOMRÅDER HANDLINGSMÅL TILTAK (Tall i kr) NÆ BU KV HE RS SF Tilgang på boligtomter x x x x x x x 2 Kvalitet på skole og barnehage x x x x x x x x x 3 Trygg adkomst til aktivitetsområder x x x x x x x 4 Stedsutvikling/forskjønning x x x x 5 Leke- og friområder i nærmiljøet x x x x x x x 6 Etablere familiesenter x x x x x x x 7 Full barnehagedekning x x x x x 8 Helårig SFO-ordning x x x x x 9 Uteareal i skole og barnehage x x x 10 Opprette myldrehus x x x x x x 11 Etablere frisklivssentral x x x x x x x 12 Kommunepsykolog ny hjemmel x x x x x x x 13 Interkommunal brannberedskap x x x 14 Forvaltning verneområder x x x x x x x 15 Skredovervåking x x x x x x x x 16 Interkommunal barnevernstjeneste x x x x x x 17 Legevaktsamarbeid x x x x x x 18 Regionalt plansamarbeid x x x x 19 Målstyringspr. m. brukerundersøkelser x x x x x x x x x x x 20 Regionalt økonomisystem x x x x x x 44

62 SATSINGSOMRÅDER HANDLINGSMÅL TILTAK (Tall i kr) NÆ BU KV HE RS SF Felles økonomiforvaltning i N.T. x x x x x x 22 Kommunikasjonsplattform/- strategi x x x x x x x x x x 23 Felles innkjøpstjeneste i N.T x x x x x x x 24 Nord-Tromsprosjekt omdømmebygging x x x x x x 25 Organisering adm. tjenester x x x x x x 26 Lavere sykefravær x x x x x 27 Ikt-plan x x x x x x x x x 28 Nytt kommunehus x x x x x x x x x x x x x 29 Prioritere interkommunalt samarbeid x x x x x x x x x x x x x x 30 Ny flytebrygge Lyngseidet x x x 31 Turistinformasjon mars-sept x x x x x 32 Oppdatert info på hjemmesida x x x x x x x x x x 33 Kartlegging og info om friluftsområder x x x x x x x x x 34 Drift av sikra friluftsområder x x x x x x x x x 35 Sikre og tilrettelegge friluftsområder x x x x x x x x x 36 Sikre tilstr. bemanning og kompetanse x x x x x x x x x 37 Sikre gjennomføring av planarbeid x x x x x x x x x x x x x 38 Næringshage, foredlingsanlegg x x x x x x x x 39 Forvaltning kommunal eiendom x x x x x x 40 Klimaplan oppfølging x x x x x x x x x x 45

63 Mange av tiltakene har det ikke vært mulig å få tallfestet. Likevel kan dette være gode innspill som det kan arbeides videre med, kanskje med større muligheter for å få disse tallfestet på et senere tidspunkt. Kommunestyret oppfordres derfor til å vurdere de ulike innspillene. Kommentarer til noen av tiltakene: Nr. 6 - Etablere familiesenter Tverrfaglig samarbeidm/fokus på psykososiale probl. Igangsette tverrfaglige tiltak. Familiesenter er en tverrfaglig samarbeidsarena. Mål: Tidlig hjelp inn i familien. Er et lavterskeltilbud/ha en lavterskelprofil. Nr. 8 - Helårig SFO-ordning Tilrettelegge for barnefamilier. Utfordrende for foreldre når SFO følger skoleruta. Nr Opprette myldrehus Er et rusforebyggende tiltak. Et tilbud for de ungdommene som ikke driver med organisert aktivitet. Få disse bort fra sentrum. Viktig å tilrettelegge slik at ungdommen har et sted å være, og kan drive med sine interesser (verksted, sang, musikk, etc). Nr. 11 Etablere frisklivssentral Det som trengs er et lokale med plass til personer og tilhørende kontor (ca 4m2 for samtaler og nødvendig registrering etc), helst i nær tilknytning til Lyngenhallen og bassenget ved Eidebakken skole. Her skal helsepersonell, fortrinnsvis fysioterapeuter, eller personell med idrettsfaglig og pedagogisk bakgrunn kunne trene grupper av befolkningen. Fordelen med en slik plassering er at det kan trenes grupper både i hallen, bassenget, utendørs og i frisklivssentralen samtidig. Dette er ressursbesparende da en fagperson alene kan ved hjelp av likemannsarbeid ha flere grupper gående samtidig. Målgruppene er mennesker som står i fare for å utvikle livsstilssykdommer, har utviklet disse, eller personer som er i lengre rehabiliteringsfaser av ulike årsaker. Pensjonister kan og bli en viktig gruppe for å redusere trykket på omsorgstjenestene. Deltakerne som henvises dit av legen, NAV eller annet helsepersonell får en resept, og må gjennom en helsesjekk, samt en helsesamtale i forkant av deltakelsen. Det vil være en fordel om kommunen kan legge til rette for sambruk, slik at lokalene på frisklivssentralen også kan benyttes til trening av frivillige i grupper eller at idretten også benytter lokalene og utstyret, alternativt at idretten eier utstyret eller deler av dette. Nr Kommunepsykolog ny hjemmel Innarbeide stillingshjemmel for kommunepsykolog. Gjerne interkommunal. Nr Interkommunal barnevernstjeneste Kartlegge muligheten for dette. Barnevernstjeneste sammen med Storfjord og evt. Balsfjord. I Troms blir det flere interkommunale. Barnevernstjenesten hos fylkesmannen ser positivt på dette. Kommuneloven åpner for slik ordning. Nr Sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse Fast vikarressurs. I skolen, helse/omsorg og barnehager. Ha økonomi til kommunale egenandeler v/kompetanseutvikling. Gjennomføre vedtatte kompetanseplaner. Flere av de andre tiltakene er beskrevet under fagkommentarene og innspillene fra basisteamene og driftsenhetene.

64 6 DRIFTSENHETENES FORSLAG TIL NYE TILTAK Driftsenhetene er på samme måte som tidligere bedt om å komme med innspill til nye tiltak både til drift og investering. I tillegg er driftsenhetene pålagt å kvalitetssikre grunnlagene for lønnsbudsjett og inntekter. Det er noe varierende kvalitet på disse innspillene, og det kan forklares med manglende kapasitet for noen driftsenheters vedkommende. I noen tilfeller kan innspillene samsvare med innspillene fra basisteamene. 6.1 Oversikt innkomne forslag til nye driftstiltak POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER Skolering av verneombud og ledelse timers kurs i skolering av verneombud og ledelse. Ca. 40 deltakere RELIGIØSE FORMÅL Økt ramme kirkelig fellesråd Søknad om dekning av tidl. undersk. til kommunen Krav om dekn. av kapitalkostn. fra 2005 og Tilbakebetaling sommerhjelp kirkegårder Lynavleder Lyngen kirke Planl. ny veg kirkegård Lenangen - eget arbeid Tyttebærvika ref. for kirkeverge som anl.leder? Vedlikehold av Lyngen kirke innvendig Maling av Lenangsøyra kapell Ringeanlegg Lyngen kirke Se eget avsnitt om budsjettinnspill fra kirkelig fellesråd PROSJEKTER Egenandeler for å utløse prosjektmidler (anslag) Det er i gjeldende økonomiplan avsatt 0,1 mill. årlig til egenandel ved ulike driftsprosjekter. Ofte får kommunen tilbud om prosjektmidler der egenandelen er f.eks. 50%. Sannsynligvis vil det i framtiden være flere muligheter å få tilsagn på midler hvis vi har tilstrekkelig egenandel å stille opp med. For å utnytte denne muligheten bør det derfor søkes å øke budsjett til f.eks. 0,5 mill ADMINISTRATIVE TJENESTER Overtidsbudsjett Ekstrahjelp Vikarer ved sykdom Turistinformasjon - brosjyrer og kurs i engelsk Etter hvert som flere årsverk fjernes enten permanent eller at stillinger står vakant, er det mindre rom for fleksibilitet i arbeidsstokken. Dette fører igjen til økt behov for bruk av overtid, ekstrahjelp og vikarer ved sykdom GRUNNSKOLEN - FELLES Økte ressurser til spesialundervisning??? De frie midlene avsatt i økonomiplanperioden utgjør 0,750 mill. kr årlig, og det ser ut som om dette nå er for lite i forhold til økte behov for spesialundervisning både i de kommunale grunnskolene og Straumen skole. Det bør derfor vurderes om denne avsetningen bør økes allerede fra 2010, kanskje burde denne være ca. 1 mill LYNGSDALEN OPPVEKSTSENTER Tyskopplæring Interaktiv tavle med videokanon PC til elever med programvare, printer Lærebøker Utstyr gymsal ny brukergruppe

65 Pulter og stoler stillbare Utstyr heimkunnskap Utstyr uteområde Inventar/utstyr innedørs i barnehagen Datamaskin/prosjekter til barnehagen Uteutstyr i barnehagen I skolen er det behov for utstyr spesielt knyttet til Ikt, den femte basisferdighet. I tillegg er det behov for nye lærebøker (K06) i flere fag. Behov for ny stilling til tyskopplæring fra høsten Til barnehagen er det behov for å skifte ut gammelt og utslitt utstyr og inventar som ble overflyttet fra Furustua OKSVIK SKOLE Lærebøker rle, musikk, kunst & h., samisk Skyss svømmeopplæring til Lenangen Økte rammetimer deling Nestlederstilling Økte vikarutgifter Fast vikarressurs 6 % Datamaskiner Elevpulter og bord, arbeidsbord lærere Programlisenser Kroppsøvingsutstyr Opprusting utelekeområde Musikkinstrumenter, cd, sangbøker Oppvaskmaskin Elektrisk komfyr Garderobeskap Læremidler fysikk/naturfag Elektronisk biblioteksystem Elektronisk tavle Litteratur leseopplæringa Fysikkskap med avtrekk Avsug fra formavdeling Støydemping klasserom Keramikkovn Fangnett ballbinge Solavskjerming Påpeker manglende prisjustering av driftsrammene. Har stort behov for nye lærebøker, utskifting av gamle pulter, datamaskiner og utstyr i forskjellige fag. Også arbeidsmiljøtiltak med fysisk støydemping og solavskjerming påpekes. Utelekeområdet bør opprustes og kan finansieres ved nærmiljømidler og dugnad fra foreldrene, men da må de bevilges kommunal egenandel LENANGEN BARNE-OG UNGDOMSSKOLE Lærebøker RLE, læremateriell, mv Datautstyr DKS-koordinator Driften ved skolen holdes i dag på et minimum og en er spesielt plaget av manglende midler til inventar, læremidler og teknisk vedlikehold. Det er derfor behov for utskifting og tillegg av utstyr for å tilrettelegge for en funksjonell bruk av ikt. Lærebøker og utstyr til språklab og matterom er påkrevet EIDEBAKKEN SKOLE Læremidler Nye datamaskiner Kontormateriell Skyss svømming, friidrett, videreg. skole, ekskursjoner, Ny kopimaskin - serviceavtaler

66 Postforsendelser Annonsering Lisenser til programvare Mva av driftspostene Spesialundervisning og tilrettelagt undervisning har økt med 65 undervisningstimer fra i fjor. Rektor ønsker derfor at lærertettheten styrkes på småtrinnet (1-4). Antall lærertimer til ordinær undervisning harblitt redusert over flere år og det merkes ved vikarbehov, ressurser til samlingsstyrere, mm. Fortsatt er det en del innvandrerelever som krever betydelig med oppføling. Utskifting av læreverk (K06) har pågått i snart 3 år, men noe gjenstår. Videre er det et stort behov for fornying av ikt-utstyr, skolens meldte behov gir uttrykk for et minimum i påvente av ny skole SOLHOV BARNEHAGE Fast vikarstilling 56 % Lokalene har vært i drift i 18 år selv om de er svært lite egnet for barnehagedrift ved at de er tungdrevne med dårlig infrastruktur. Dette gjør arbeidet tungvint og medfører at personalet må slite unødig mye. Det bør derfor vurderes en gjennomgripende renovering både inne og ute. Dette er tatt med i budsjettinnspill fra teknisk drift. Barnehagen ønsker en fast vikarstilling for å dekke opp vikarbehov. I tillegg ønsker styrer at barnehagekonsulentstillingen besettes omgående KNØTTELIA BARNEHAGE Øke fast vikarstilling fra 50 til 100 % Ønsker at fast vikarstilling økes med 0,5 årsverk til hel stilling for å avlaste vikarbehovet ved sykdom og annet fravær. Skaper mye merarbeid med å skaffe tilfeldige vikarer, og kan være en lønnsom investering på sikt. Barnehagenser et behov for å vurdere å utsette investering på avsatt i økonomiplan i 2010 til personalrom og garderobe i påvente avklaring rundt evt. påbygg. Ber likevel om at bevilgningen ikke strykes før det foreligger en avklaring rundt byggingen av ny barnehage i Indre Lyngen. Ber om at ekstra utgifter som påføres barnehagen i forbindelse med manglende barnehagekonsulent avsettes f.eks. på barnehagen felles SØR-LENANGEN BARNEHAGE Nettverksskriver/kopimaskin Personalgarderobeskap Digitale verktøy Hyller, skap, bord m/ benk Kursavgift Bilgodtgjørelse Inventar ved utvidelse Opprgradering av lekeplassen Barnehagen vedtatt utvidet i 2009-budsjettet. Barnehagen har behov for ikt-utstyr, diverse inventar og utstyr og ikke minst til inventar ved utvidelsen. Mye av lekeutstyret ute ble kjøpt inn ved oppstart av barnehagen for 30 år siden da den hadde 8 plasser. Pr. i dag er det 23 plasser og skal utvides ytterligere. IKT I SKOLE OG BARNEHAGE Delvis utskifting av gamle lærerpc Nye elevpc Fastmonterte prosjektorer i klasserom Ledningsnettverk Oksvik og Lenangen skoler Økt ikt-ressurs i skolen Pedagogisk programvare Kommunal ikt-kompetansehevingsressurs - kurs Ikt-satsing i barnehagesektorene - pilotprosjekter Det vises til kommentarene under basisteam levekår KULTURSKOLEN Opprette ny stilling innenfor musikk Ny stilling kulturskolen 50 % Ytre Lyngen Fornyelse av kulturskolens utstyr

67 Medarbeider med spesialkompetanse Prosjektstøtte - egenandeler Det vises til kommentarene under basisteam levekår KULTURTILBUD UKM-koordinator/ungdomsarbeider Frie kulturmidler til lag og foreninger Ungdomsklubb Lenangen Kommunalt anleggstilskudd Den kulturelle spaserstokken Nord-Troms Museum Ungdomstiltak i Nord-Troms samarbeidsprosjekt Fotefar mot nord Det vises til kommentarene under basisteam levekår BIBLIOTEK Økt innkjøp av barnelitteratur Nye hyller Økte serviceavtaler Overgang fra Mikromarc2 til MM Behov for innkjøp av barnelitteratur pga. stor slitasje på barnebøker, plikt til å ha billed-og barnebøker på bokbussen slik at tilbudet til kommunens ytterkanter blir godt ivaretatt. Videre har biblioteket behov for nye hyller. Kommunal egenandel til studiebibliotek i Nord-Troms er økt til årlig i hht. vedtak i Nord-Troms Regionråd, og er lagt inn i saksframlegget. Beløpet skal dekke utstyr og kompetansesatsing i henhold til felles plan for utvikling av studiebibliotekene HJEMMETJENESTEN YTRE LYNGEN Økt kontorhjelp 15 % Det er behov for økt kontorhjelp for å løse alle administrative oppgaver. I dag er stillingen kun 0,2 årsverk og det ønskes en beskjeden oppgradering med 0,15 årsverk LYNGSTUNET HELSE- OG OMSORGSSENTER Nytt EKG-apparat til legekontoret Urininkubator/sterilt skap Audiometer til hørseltesting Emballasje til middag for utkjøring til hjemmeboende kjøleskap/2 oppvaskmaskiner til postkjøkken Ny oppvaskmaskin til 3. etg Nytt bestikk til 60 personer Diverse annet medisinsk/kirurgisk utstyr legekontoret Vedlikeholdsutgifter Det vises til kommentarene under basisteam levekår BYGG OG ANLEGG Kompensasjon for prisstigning Vedlikeholdsarbeider - ny stilling Kantklipping på kommunale veier Økt vedlikeholdsbudsjett kommunale bygg Vedlikehold kommunale boliger Veilys - nye armaturer og sikringsskap Ungdomsklubben - renovering av lokaler Lyngstunet - utvendig maling Solhov barnehage - diverse utbedringer Budsjettet er over år ikke justert for prisstigning, unntatt faste avtaler og kontrakter, og det gjør at budsjettet reelt sett blir mindre og mindre for hvert år. Teknisk drift har så mange oppgaver på vedlikeholdssiden, herunder prosjekter i egen regi, at det ansees som nødvendig å ansette ny vedlikeholdsarbeider. 50

68 Budsjettet må styrkes hvis det skal kunne gjennomføres kantklipping hvert annet år. Veilysene har flere gamle armaturer som må skiftes. I tillegg må det monteres en del nye sikringsskap med fotocelle, disse skapene har også plass til målere. Nye armaturer gir lavere strømforbruk. Utgifter til dette må tas over driftsbudsjettet. Vedlikehold på kommunale bygg og boliger er på et minimum, og skal dette holde et forsvarlig nivå må vedlikeholdsbudsjettet styrkes. I 2011 vil det være behov for maling av utvendig panel på Lyngstunet. Pr. i dag er det ikke avsatt midler til dette tiltaket. Solhov barnehage består av flere mindre utbygginger. Hvis bygging av ny barnehage fortsatt drar ut i tid, må det foretas en rekke tiltak for utbedring av lokalene. Ungdomsklubben på Lyngseidet må renoveres hvis klubben fortsatt skal ha tilhold i eksisterende lokaler. I stor grad er dette utgifter som må tas over driftsbudsjettet da det er snakk om etterslep på manglende vedlikehold. Administrasjonssjefen tilrår at det avklares hvor klubben skal holde til i framtida VANN OG AVLØP Drift kommunale slamavskillere Usikkert om dagens driftsbudsjett er tilstrekkelig FEIING OG BRANNBEREDSKAP Brannberedskap - opplæring nye deltidsmannskap Det er behov for opplæring av nye deltidsmannskap pga. store utskiftinger av mannskap. I hht. lovverket skal nye brannmenn ha opplæring. 12 personer trenger opplæring som bør kunne gjennomføres høsten 2010 og våren SUM INNMELDTE BEHOV DRIFT Oversikt innkomne forslag til nye investeringer RELIGIØSE FORMÅL Utvidelse Lenangsøyra kirkegård Ny varmestyring til ovner Lyngen kirke Utvidelse Eidebakken kirkegård Se eget avsnitt om budsjettinnspill fra kirkelig fellesråd LENANGEN BARNE-OG UNGDOMSSKOLE Oppgradering av uteanlegget Språkrom - lyd-bildestudio Uteanlegget ved skolen bør oppgraderes for å stimulere til fysisk aktivitet. Forslag til forbedringer er å iverksette tiltak ved paviljongen, kunstgressbane, orienteringskart og bro over elva HJEMMETJENESTEN YTRE LYNGEN Lenangen omsorgssenter - utvidelse Behov for å utvide fellesareal ved Lenangen omsorgssenter politisk behandles høsten 2009, og evt. vedtak om dette må søkes innarbeidet i økonomiplanen BYGG OG ANLEGG Asfaltering av grusveier Skogheimvegen, Kvalvik overtakelse Solvollveien, Furuflaten - forlengelse Det gjenstår fortsatt mange kommunale veier som ikke er asfaltert, og for å få dette gjennomført vil en måtte investere for ca. 3 mill. over to år. Beboerne langs Skogheimveien i Kvalvik ønsker at privat vei omklassifiseres til kommunal vei, og alle beboerne har avgitt grunneiererklæring om dette. For å få en god grusvei må det grøftes og påkjøres bærelag. Det er behov for å forlenge Solvollveien i Furuflaten frem til Hamnvik. I reguleringsplan for Furuflaten er det planlagt at Skoleveien ikke skal være adkomst til boligene på Hamnvik-eiendommen. 51

69 4710 VANN OG AVLØP Ny vannledning til Sandvika Hovedvannledning Eidebakken-Prestsommarsetet Avløpsledning Furuflaten - utskifting Kommunalt vannverk i Skinnelv - planlegging Naustnes - ny avløps- og overvannsledning Vannverkene - nye krav fra Mattilsynet Eksisterende vannledning i sjøen fra Pollen til Sandvika er av dårlig kvalitet, og må årlig repareres. Hovedvannledning fra vannbassenget på Eidebakken til Prestsommarsetet er av eldre dato og bør planlegges utskiftet i økonomiplanperioden. Det gjenstår å skifte ut ca. 70 m. avløpsledning over planlagt parkområde ved skolen på Furuflaten. Lyngen kommune har i mange år fått henvendelser fra beboere i Skinnelv om fremføring av kommunalt vannverk. Teknisk drift foreslår at det igangsettes planlegging på hvordan dette skal løses, forutsatt at det avsettes midler. Det ser ut som at det er tre alternativer: Egen ledning fra Årøybukt Sjøledning fra Årøybukt eller Rottenvik Eget vannverk Det er behov for ny avløps- og overvannsledning ved Naustnes boligfelt. Da boligfeltet ble etablert på 80- tallet ble ledningene lagt med et minimumsfall. Dette har skapt problemer på grunn av flere boliger og at de ligger lavt i terrenget. Kan løses ved at ledningene flyttes utenfor veibanen slik at de kan få bedre fall og større dimensjon. SUM INNMELDTE BEHOV INVESTERINGER

70 7 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER OG OVERSIKTER Generelle rammevilkår på både inntekts- og kostnadssiden er beskrevet tidligere i saksframlegget. Det økonomiske grunnlaget i administrasjonssjefens saksframlegg er dagens tjenesteproduksjon framskrevet i økonomiplanperioden i faste 2010-priser korrigert for: Inngåtte kjente lokale og sentrale lønnsavtaler Faste og variable lønnstillegg, engasjementstillinger, mv. i hht. faktisk behov Kjente faste avtaler, kontingenter Forventet endring i rentenivå i økonomiplanperioden Vedtak i årsbudsjett/økonomiplan Inntektsnivå i forhold til nye forutsetninger Uspesifiserte årlige rammekutt på ca. 6 mill. tatt ut Innlagt avsetning til disposisjonsfond tatt ut som følge av bortfall av rammekutt Politiske vedtak som tidligere ikke er innarbeidet 7.1 Politiske vedtak tidligere ikke innarbeidet For å oppfylle forutsetningene i Kommuneloven om at årsbudsjett/økonomiplan skal være et politisk dokument, er følgende politiske vedtak med økonomiske konsekvenser lagt inn i administrasjonssjefens saksframlegg: Seniorpolitiske retningslinjer - fullfinansiering K-sak 50/07 forutsatte en årlig bevilgning på ca. 1,1 mill. Manglende budsjett. Solhov barnehage - faste plasser i midl. lokaler ok ok ok ok Levekårssak 35/08. Lagt inn i budsjett til Solhov barnehage og teknisk drift. Lyngstunet ny avdeling Levekårssak 37/08. Ny sak til levekår i november 2009 ikke behandlet. 8,8 nye årsverk. Ny avdeling for mennesker med nedsatt funksjonsevne. De økonomiske konsekvensene er usikre. Nettotall. Den kulturelle skolesekken - 3-årig plan Levekårssak 41/08. Utgifter til administrasjon, skolekontakter, reiseutgifter, vikarer, mv. Folkehelsesamarbeidet i Troms - ny avtale K-sak 58/08. Tilskudd fra fylkeskommunen forutsetter årlig kommunal egenandel avsettes. Halti kvenkultursenter IKS - årlig tilskudd K-sak 61/08. Undertegnet selskapsavtale forutsetter årlig tilskudd. Felles kystsoneplan - økning av bevilgning F-sak 10/09. Avsatt allerede 0,5 mill. i Må økes til 0,6 mill. Litt usikkerhet om faktisk egenandel. Samarbeidsavtale om Årøyholmen???? K-sak 11/09. Kr avsatt til dekning av renovasjon, mm. Felles saksbehandlersystem i Nord-Troms Ephorte saksbehandlersystem for alle kommunene i Nord-Troms fra Budsjett oktober Nytt felles økonomisystem i Nord-Troms I hht. intensjonsavtale undertegnet av rådmennene i Nord-Troms mars Total investering på ca. 5 mill. totalt for alle kommunene som fordeles etter vanlig fordelingsnøkkel. Grunnlag for evt. felles økonomiforvaltning for alle kommunene. Tyttebærvika - avtale med Artic Pukk og Grus A/S???? 53

71 Tyttebærvika - avtale med Nord Vei & Anlegg???? F-sak 53/09 og 54/09. Innlagt som inntekt med kr i allerede vedtatt økonomiplan. Etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere Levekårssak 8/09. Strategisk plan for etter-og videreutdanning av lærere og skoleledere i grunnskolen Årlig kommunal egenandel i tre år for å kunne motta statlige midler. Link Lyngen - årlige driftsmidler Levekårssak 10/09. Årlig støtte til drift. SFO i skoleferier Levekårssak 11/09. Antatt budsjettbehov i forhold til tidligere søknad fra privat tilbyder. Omsorg - Rekruttering og kompetanseplan Levekårssak 15/ til psykiatri og til annen utdanning. Nord-Troms Studiesenter - økt avsetning ok ok ok ok NTR-sak 10/09. Lagt inn årlig økning på Nord-Troms Studiesenter - komm. utv.fond NTR-sak 10/09. Finansiering fra kommunalt utviklingsfond. Usikker om dette gjelder tilskudd fra fylkeskommunen da Lyngen kommune ikke har slikt fond finansiert av egne midler. Forholdet driftsnivå og økonomiske rammer K-sak 18/09. Pkt. 3 i vedtaket påpekte kommunestyret viktigheten mellom driftsnivå og økonomiske rammer. I dette inngår også avsetning til disposisjonsfond. Vurdert til å være minimum 2 mill. årlig. Gjennomgang av regnskap kirkelig fellesråd???? K-sak 18/09. Det vises til innspill fra Lyngen kirkelig fellesråd og det overlates til kommunestyret å foreta prioriteringene. Vanngebyret - tilbakeføring av underskudd ok ok ok ok K-sak 18/09. Det vises til vurderinger av vanngebyret i saksframlegget. Eidebakken skole - merutgifter drift i byggeperioden ok ok 0 0 K-sak 19/09. Merutgifter lagt inn for 2010 og halve Virkningene i 2001 bør kvalitetssikres ved rullering. Solhov bo- og akt. senter - merutgifter drift?? 0 0 K-sak 19/09. Virkningene av dette ikke kartlagt og derfor ikke lagt inn. Eidebakken skole - økt låneopptak ok ok ok ok K-sak 20/09. Låneopptak på 113 mill. innarbeidet i kapitalkostnadene fra 2011 (halvårsvirkning). Solhov bo- og aktivitetssenter økt låneopptak ok ok ok ok K-sak 21/09. Kapitalkostnader på låneopptak 47,8 mill. innarbeidet med virkning fra 2011 (helårsvirkning). Ny barnehage i Indre Lyngen ok ok ok ok K-sak 22/09. Det er lagt inn netto økte driftskostnader med 0,5 mill. i 2011 og 1 mill. årlig fra Forvaltningsrevisjon - spesialundervisning???? K-sak 23/09. Det vises til kommentarer fra basisteam levekår angående spesialundervisning og saksframleggets innspill om mulig behov for økte ressurser. Samarbeidsavtale Intek Lyngen AS K-sak 25/09. For 2009 betales et grunnbeløp på Av vedtaket fremgår det ikke helt klart om de økonomiske konsekvensene. Usikkert beløp. Leieavtale UNN - ambulansestasjoner ok ok ok ok F-sak 75/09. Tilbakebetalingstid på opptatt lån på i alt 7,5 mill. forlenges i 2009 for å unngå årlige utgifter i hht. ny inngått årlig leie på 0,6 mill. Innovasjon Ytre Lyngen - forlengelse av omst.prosj F-sak 83/09. Egenandel i forhold til nytt tilsagn til forlengelse av prosjektet. Felles innkjøpsordning i Nord-Troms I hht. oversikt fra Nord-Troms Innkjøpsforum angående oppretting av felles innkjøpssjef for Nord- Troms. Forventer innsparinger i innkjøpsordningene fra minimum 3. året og skal derfra være selvfinansierende. Utarbeidelse energi- og klimaplan i Lyngen kommune F-sak 100/09. Interkommunalt planprogram for Energi-og klimaplan for Nord-Troms. Egenandel for prosjektet. 54

72 STATLIGE PÅLEGG OG LOVER Plikt til utvidet bedriftshelsetjeneste fra Pålegg fra Arbeids-og inkluderingsdepartementet om utvidet bedriftshelsetjeneste til nye grupper fra Ny plan- og bygningslov - konsekvensanalyser???? Iverksatt fra hvor kommunene har det økonomiske ansvaret i større grad enn tidligere. SUM ØKONOMI POLITISKE VEDTAK, MV Alle tallene ovenfor er lagt innbakt i de økonomiske oversiktene for drift som framgår av administrasjonssjefens saksframlegg. 7.2 Budsjettbalanse Budsjettbalansen som følge av eksisterende drift med nye rammebetingelser fra 2010, vedtatte ikke innarbeide politiske vedtak og innspill fra driftsenhetene er som følger for : (Tall i 1000 kr) Dagens vedtatte driftsnivå Nye politiske vedtak Konsekvensjustert økonomiplan Forslag nye driftstiltak fra driftsenhetene Nye kapitalkostnader ikke beregnet???? Reell underbalanse Oversikten viser at konsekvensjustert økonomiplan for viser en ubalanse på ca. 10 mill. årlig i 2010 og Dette øker til mill. årlig fra 2012 når kapitalkostnadene øker som følge av at Eidebakken skole er tatt i bruk. Når en tar hensyn til nye innspill fra driftsenhetene hvor behovet varierer fra 12 mill. til 6 mill., så er altså ubalansen i økonomiplanperioden fra mill. årlig. Dette viser at de økonomiske utfordringene er formidable! Den politiske behandlingen blir derfor meget krevende selv med de bedrede rammevilkårene fra staten i forslag til statsbudsjett for Men når utgiftene til dagens drift stiger mye mer enn økte inntekter, så blir følgene at dette ikke går i balanse. I det videre arbeidet er administrasjonssjefen innstilt på å yte den bistand som er mulig for å kunne komme i balanse. Det er likevel liten grunn til å tro at en skal komme ut av denne situasjonen uten at tjenestetilbudet må legges om i løpet av kort tid. Hvis en klarer å stoppe en del av vedtatte tiltak i 2010 og 2011, og samtidig finner nye måter å organisere tjenestene på, så har en et par år på å finne de praktiske løsningene. Men da må en innse alvoret nå, og starte arbeidet med sikte på å finne varige innsparinger som kan gjøres gjeldende fra 2011 og

73 De økonomiske oversiktene for drift er satt opp med opprinnelig vedtatt årsbudsjett 2009, vedtatt økonomiplan 2010 (desember 2008) og konsekvensjustert årsbudsjett/økonomiplan for å kunne sammenligne den økonomiske utviklingen i budsjettene over tid. 7.3 Hovedoversikt drift Vedtatt Vedtatt Konsekv.j. Konsekvensjustert økonomiplan årsbudsj. øk.plan årsbudsj. (Tall i 1000 kr) Salgs- og leieinntekter Eiendomsgebyrer Eiendomsskatt Skatt og rammetilskudd Mva-kompensasjon Syke-/ og fødselspengerefusjoner Andre overføringer og tilskudd Sum driftsinntekter Fast lønn og tillegg Vikarlønn inkl. sykevikarer Annen lønn og godtgjørelse Pensjonskostnader, mv Driftsutgifter og overføringer Sum driftsutgifter Netto renter Netto avdrag Netto finansposter NETTO DRIFTSRESULTAT (I % av driftsinntekter) 1,2 % 4,7 % -2,5 % -3,3 % -6,9 % -7,6 % Avsetning og bruk av bundne fond Disposisjonsfond Dekning tidligere års underskudd BUDSJETTBALANSE (Oversikten er ekskl. avskrivninger og interne overføringer) Netto driftsresultat er negativt i hele økonomiplanperioden fra 5,6 mill. i 2010 til 17,3 mill. i Disse tallene gir sannsynligvis et riktig uttrykk for de vedtatte politiske ambisjonene i Lyngen kommune. Økonomisk sett går ikke dette i sammen, og derfor den politiske behandlingen fokusere sterkt på følgende vedtak fattet av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av årsregnskap for 2008 i punkt 3 i k-sak 18/09: 56

74 Kommunestyret har merket seg kontrollutvalgets uttalelse om at en sunn økonomi tilsier at netto driftsresultat bør være på ca. 3 % i pluss og at det er et misforhold i regnskapet mellom driftsnivå og økonomiske rammer. I forbindelse med rullering av årsbudsjett/økonomiplan bes disse forhold vies spesiell oppmerksomhet ved at kommunestyret vurderer strukturene i tjenestetilbudet i stedet for generell kutt som er vanskelig å gjennomføre. I denne krevende økonomiske situasjonen er det nødvendig å fokusere både på maksimalt potensiale på inntektssiden og muligheter for å slå sammen tjenester til større enheter. I påvente av tilsetting av ny administrativ ledelse, som kan ta en del tid å få besatt, bør det vurderes muligheter for å hente inn ekstern kompetanse som kan hjelpe Lyngen kommune å komme i gang med denne prosessen snarest mulig. Det er ingen tid å miste. Administrasjonssjefen vil også nevne at det har vært krevende å få på plass grunnlaget for økonomiplanen i og med at kapasiteten er kraftig svekket ved fratredelse av forhenværende administrasjonssjef. Ikke minst på tiltakssiden er organisasjonen kraftig svekket. Det vil derfor måtte tas en viss reservasjon om at ikke alle detaljer er godt nok kvalitetssikret i en meget hektisk innspurt av arbeidet. Innenfor administrative tjenester er det i dag manglende klargjort budsjettansvar, og dette vil neppe komme skikkelig på plass før ny kommunalsjef ansatt og har fått satt seg inn i saksområdet. Det er derfor en viss sannsynlighet for at ikke alle faste gebyrer, kontingenter og lisenser er oppjustert til riktig nivå. Det samme kan være tilfelle med driftsinntekter. For organisasjonen som helhet er det påkrevet at de forskjellige driftsenheter trekkes mer inn i budsjettarbeidet gjennom hele prosessen. Hvis vi skal få dette til må kapasiteten utvides i forhold til i dag. 7.4 Netto budsjettrammer Nedenfor viser utviklingen i netto budsjettrammer fra 2009 til Vedtatt Vedtatt Konsekv.j. Konsekvensjustert økonomiplan årsbudsj. øk.plan årsbudsj RAMME RAMME RAMME RAMME RAMME RAMME SUM

75 7.5 Hovedoversikt investeringer Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett (Tall i 1000 kr) Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

76 7.6 Investeringsbudsjett hht. til vedtatt økonomiplan for er følgende investeringer lagt inn i saksframlegget. I tillegg er forventet krav til egenkapitaltilskudd til KLP for sykepleierordningen videreført for Budsjett Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Prosjekt: EGENKAPITALINNSKUDD KLP Prosjekt: LASTEBIL TEKNISK DRIFT 800 Prosjekt: BARNEHAGER Prosjekt: KNØTTELIA - UTBEDRINGER Prosjekt: KUNSTGRESS Prosjekt: LYNGEN KIRKE 900 Prosjekt: PRESTSOMMARSETET - VVA-ANLEGG Prosjekt: BYGGEFELT SUM INVESTERINGER

77 8 TILTAK FOR Å FÅ BALANSE MELLOM INNTEKTER OG UTGIFTER Husleieøkning utleie- og omsorgsboliger Økt feiergebyr Vakanser administrative tjenester 365 Vakanse kommunalsjef Vakanse næringskonsulentstillinga Skogbrukssjefstillinga Vakanser biblioteket 70 Vakanser barnevern 73 Vakanser Sør-Lenangen barnehage 112 Følgende kortsiktige tiltak kan være aktuelle for å skape balanse mellom inntekter og utgifter: Husleieøkning på f.eks. 2 % gir en merinntekt på ca kr. Økt feiergebyr. Gir følgende økte inntekter (pris pr. pipe + mva): Kr 400 = Kr 430 = Kr 482 = Kjente vakanser i administrative tjenester utgjør pr. november 2009 ca. 1 årsverk netto. Dette utgjør ca kr. Vakanse inntil ny kommunalsjefstilling blir besatt kan vurderes, men må sees opp mot kostnader for kjøp av konsulenttjenester for ansettelsesprosessen. Videre kan det være aktuelt at ny rådmann tiltrer før , det medfører doble lønnsutgifter. Næringskonsulentstillinga er pr. dato ikke lyst ut. Skogbrukssjefstillinga kan være aktuelt å vurdere når skogbrukssjefen har sagt opp og fordi de andre kommunene i Nord-Troms har signalisert at de vurderer egne løsninger i stedet for interkommunalt samarbeid. Biblioteksjef står idag vakant med 0,2 årsverk, det samme gjelder i barnevernstjenesten. I Sør-Lenangen barnehage står 0,3 årsverk vakant inntil videre. Det understrekes at vakanser er midlertidige reduksjoner i stillinger som kan endre seg relativt raskt ved endret behov. Andre tiltak er ikke vurdert. 60

78 9 FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Drift 1.1 Eiendomsskattesatsen for økonomiplanperioden utskrives slik: Årsbudsjett Økonomiplan (Tall i hele 1000 kr) Prom. Kroner Prom. Kroner Prom. Kroner Prom. Kroner Verker og bruk 4, , , , Annen fast eiendom 4, , , , Sum eiendomsskatt Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunestyret vedtar følgende handlingsmål: 1.4 Kommunestyret vedtar følgende endringer i driftstiltak: 1.5 Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende netto budsjettrammer drift: Årsbudsjett Økonomiplan (Tall i hele 1000 kr) RAMME 1 RAMME 2 RAMME 3 RAMME 4 RAMME 8 RAMME 9 SUM 1.6 Administrasjonssjefen gis fullmakt til å fordele avsetning til lønnsreserve fra ramme 8 til ramme 1-4 i hht. sentrale og lokale lønnsoppgjør. 1.7 Administrasjonssjefen gis fullmakt til å fordele avsatte midler til pensjonspremie fra ramme 8 til ramme Viderefordeling av driftsbudsjettet fra rammenivå delegeres til administrasjonssjefen. 1.9 Følgende tiltak vedtas for å få balanse mellom inntekter og utgifter: 1.10 Endringer i kommunale avgifter og gebyrer vedtas slik: 61

79 Renovasjonsgebyret for 2010 vedtas i hht. vedtak i styret i Avfallsservice A/S: Eks. Inkl. Type abonnement mva. mva. Eks. mva. Inkl. mva. Standardabonnement Miniabonnement Miniabonnement kompost Storabonnement Fritidsabonnement Slam inntil 4 m3 0 tømming hvert år tømming hvert 2. år Slam fritidsboliger 0 tømming hvert 3. år tømming hvert 4. år Slam pr. m3 (> 4 m3) Ekstra tømming septik Ekstra tømming i per Byttegebyr dunk Kjøp av dunk Feiergebyret for 2010 fastsettes til kr Husleiesatsene i kommunale utleie- og omsorgsboliger/leiligheter økes i hht.konsumprisindeksenfra Salg av middag til hjemmeboende økes fra kr 50 til kr 60 pr. middag for ½ porsjon Gebyrregulativet for plan- og delingssaker endres slik: Gebyr merket med rødt i tabellen nedenfor utgår, og erstattes med et felles gebyr: Dispensasjon fra areal- og reguleringsplan til kr pr. søknad. Gebyr Kommentar Forslag Dispensasjon fra areal- og reguleringsplan Pr. søknad Behandling av søknad om byggetomt i regulert område som samsvarer med arealbruken, men hvor Pr. sak tomtedeling, utnyttelsesgrad, atkomstløsning, m.m. som ikke er avklart i plan (F.eks. i fortettingssaker). Behandling av søknad om byggetomt i regulert område som samsvarer med arealbruken, men hvor Pr. sak tomtedeling, utnyttelsesgrad, atkomstløsning, m.m. som ikke er avklart i plan (F.eks. i fortettingssaker) men bebygd parsell. Behandling av søknad om byggetomt som krever dispensasjon og/eller full høringsrunde. Pr. sak Behandling av søknad om bebygd parsell som krever dispensasjon og/eller redusert høringsrunde. Pr. sak Behandling av søknad om areal med redusert høringsrunde som ikke krever dispensasjon Pr. sak

80 Gebyr merket med rødt i tabellen nedenfor slås sammen til ett gebyr: Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan og/eller helt i samsvar med plan, men bebygd parsell til ny pris kr pr. sak. Gebyr Kommentar Forslag Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan eller søknad om byggetomt Pr. sak som er helt i samsvar med plan, men bebygd parsell. Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan. Pr. sak Behandling av søknad om byggetomt som er helt i samsvar med plan, men bebygd parsell Pr. sak Godtgjørelsen for ordfører i 2010 settes tilsvarende lønn for administrasjonssjefen Godtgjørelsen til varaordfører i 2010 settes til 20 % av ordførerens godtgjøring, møtegodtgjørelser inkludert Lyngen kommunestyre vedtar å sette kommunal tjenestepensjon for fellesordningen og folkevalgte ut på anbud i Administrasjonssjefen får fullmakt til å eventuelt innhente ekstern kompetanse hvis det vurderes som nødvendig under forutsetning at det finnes budsjettmessig dekning. 2. Investeringer 2.1 Kommunestyret vedtar følgende investeringsbudsjett i økonomiplanperioden: Budsjett Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Prosjekt: EGENKAPITALINNSKUDD KLP Prosjekt: LASTEBIL TEKNISK DRIFT Prosjekt: BARNEHAGER Prosjekt: KNØTTELIA - UTBEDRINGER Prosjekt: KUNSTGRESS Prosjekt: LYNGEN KIRKE Prosjekt: PRESTSOMMARSETET - VVA-ANLEGG Prosjekt: BYGGEFELT SUM INVESTERINGER Investeringsbeløpene fremkommer som netto kommunal egenandel inkl. mva. Prosjekt Prestsommarsete VVA-anlegg er ekskl. mva. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å justere investeringsbudsjettet i 2009 slik at det blir i hht. tilsagn om ekstern finansiering I tillegg godkjennes avdrag på innlån og mottatte avdrag på startlån innarbeidet i investeringsbudsjettet for de ulike år i hht. godkjente låneopptak av kommunestyret. 63

81 2.2 Investeringene vedtas finansiert slik: Budsjett Økonomiplan (Tall i 1000 kr) SALG AV TOMT OG GRUNN LÅNEMIDLER SUM FINANSIERING Detaljert låneopptak godkjennes slik: (Tall i 1000 kr) Budsjett Økonomiplan PR.NR. TILTAK LASTEBIL TEKNISK DRIFT BARNEHAGER KNØTTELIA - UTBEDRINGER KUNSTGRESS LYNGEN KIRKE PRESTSOMMARSETET - VVA-ANLEGG BYGGEFELT SUM LÅNEOPPTAK Kommunestyret forutsetter at låneopptak ikke gjøres før det er likviditetsmessig påkrevet Låneopptak til vann- og avløpsanlegg (selvkostområdet) gjøres særskilt Administrasjonssjefen gis fullmakt til å godkjenne lånegiver, fastsette opptakstidspunkt for lånene og godkjenne nedbetalingsvilkår innenfor planlagt avdragstid Ingen investeringer skal igangsettes før lånetilsagn og eventuelt tilsagn om investeringstilskudd foreligger. 64

82

83